Evalueringsrapport : Maritim høgskoleutdanning
Opp Neste

Sammendrag

Utvalget for evaluering av maritim høgskoleutdanning har vært et partssammensatt utvalg med representanter for høgskoler, næringen, myndighetene og studentene, for å evaluere maritim høgskoleutdanning som i dag foregår etter to rammeplaner.

KAPITTEL 1 er en innledning som tar for seg arbeidet som er gjort. Utvalget presenterer en tolkning av mandatet og utvalget redegjør for sin oppnevning, metodikk og arbeidsform.

KAPITTEL 2 gir en kort historikk omkring maritim høgskoleutdanning fra 1977 og frem til i dag, samt at utvalget presenterer de rammer som fra forskjellige hold er premissgivende for maritim høgskoleutdanning, og som utvalget har måttet ha i bakhodet gjennom hele arbeidet.

KAPITTEL 3 en presentasjon av maritim høgskoleutdanning i dag, der utvalget tar for seg hvordan utdanningen faktisk foregår ved de fire høgskolene i dag. Utvalget har spesielt merket seg at maritim høgskoleutdanning i realiteten er mer enn det som står i rammeplanene for utdanningen, og behandler dette spesielt. Et spesielt forhold for maritim høgskoleutdanning er at den foregår etter to rammeplaner, som er benevnt høgskolekandidatmodell og høgskoleingeniørmodell. Hver av dem har to studieretninger: marinteknisk drift og nautikk. Utvalget har sett på forskjeller og likheter mellom de to modellene. Utvalget har gått igjennom målformuleringene og laget en presentasjon av fagene som undervises i de ulike fagblokkene ved høgskolene. Utvalget har også sett på struktur og organisering av maritim høgskoleutdanning ved de fire høgskolene.

KAPITTEL 4 gir en kortfattet oversikt over søking, opptak og kandidatproduksjon, som man er spesifikt bedt om i mandatet. Utvalget har vurdert disse i forhold til kvalitet og kvantitet, men flere forskjellige forhold gjør det vanskelig med en utdypende vurdering av opptakstall for maritim høgskoleutdanning ut over at det er lav søking og at det eksisterer et stort rekrutteringsproblem til maritime yrker og den maritime næringen vidt forstått.

KAPITTEL 5 har tatt utgangspunkt i begrepet kvalitet, og ulike forhold som er avgjørende for kvaliteten i maritim høgskoleutdanning.

KAPITTEL 6 er utvalgets vurdering av de forhold som utvalget er bedt om å vurdere og som utvalget har funnet som de viktigste.

All maritim utdanning er avhengig av en sterkere innsats innenfor rekruttering, og her må flere parter spille på lag. Lykkes man ikke med rekruttering, vil det ha alvorlige konsekvenser for norsk maritimt miljø.

Det er en hovedutfordring for maritim høgskoleutdanning at det eksisterer et gap mellom inntakskrav til maritim høgskoleutdanning, og det som ifølge rammeplanene er startnivå i utdanningen, samt at sertifikatkravene skal oppfylles. Dette medfører problemer i tilrettelegging av studiet fordi studentene har ulikt startnivå. Studentene som ikke har nødvendige kunnskaper ved studiestart, må tilegne seg dette gjennom såkalte nullkurs (ikke vekttallsgivende kurs). Det medfører ekstra arbeidsbelastning for studentene og økonomisk byrde for høgskolene.

Strukturen på utdanningen er ikke tilfredsstillende, maritim høgskoleutdanning sett under ett. Utvalget har sett på forhold som sluttnivået, plassering av sertifikatfag i studiet, utnyttelse av det tredje året og verkstedteknisk opplæring og praksis. Utvalget har valgt å se utdanningen som en teknologisk utdanning som krever realfagskompetanse og mener at sluttnivået er avhengig av inntaksnivå i realfag. Utvalget har vurdert hva som kan gjøres for å profilere utdanningen og utnytte det tredje året, også sett i forhold til ordningen slik den praktiseres med å ta ut sertifikater etter to år i den ene høgskolemodellen. Spesielt viktig er plasseringen av formelt ansvar for den verkstedtekniske opplæringen for maskinistutdanningen. Utvalget har vurdert mangelen på ansvar for denne opplæringen. Utvalget har også sett på problematikken omkring praksis, og sett på ulike tiltak for å lette presset på praksisplasser i sommerhalvåret.

Modellvalget: Flere aktører ser det som en sentral utfordring for utvalget å avklare valg mellom høgskolekandidatmodell og høgskoleingeniørmodell. Utvalgets erfaring er at det er høgskolene og arbeidstakerorganisasjonene som er opptatt av denne avklaringen. Rederiene som rekrutterer, er mindre interessert i modell når de først har bestemt seg for at de vil rekruttere fra høgskole. Utvalget har i sin vurdering av modeller satt problematikken opp mot andre forhold som berører maritim høgskoleutdanning, og har gått kritisk igjennom argumentene mot to modeller.

Parallelle utdanningsløp: Samtidig som arbeidet med evaluering av rammeplaner for maritim høgskoleutdanning pågår, er maritim opplæring i teknisk fagskole under utvikling. Utvalget mener at de to utdanningsløpene til høyeste sertifikater må ses samlet med tanke både på overlapping, arbeidsdeling og overgangsmuligheter.

KAPITTEL 7 er utvalgets konklusjoner, utvalget har gjort noen enstemmige anbefalinger for tiltak og videre arbeid innefor de områdene som er vurdert i kapittel 6.

Rekruttering til maritim høgskoleutdanning henger nøye sammen med både inntakskvalitet, næringens "image" og den dokumenterte lave interessen for realfag i videregående skole. Alle aktører må samle seg om et krafttak slik at ikke næringen "lider skibbrudd" mht. å få de ønskede skipsoffiserer til såvel yrker til sjøs som i landbasert virksomhet.

Gap: Den reelle studietiden er i dag 4 år på studieretning nautikk og 4½ år på marinteknisk drift. Det som det i dag ikke formelt er plassert et ansvar for (nullkurs), må inn i høgskoleutdanningen, og utdanningens lengde må være lik reell studietid. En unngår derved at det oppstår noe gap mellom studentenes nivå ved opptak og de kravene som rammeplanen forutsetter.

Struktur: Utvalget mener at det tredje året i kandidatmodellen, slik den er nå, må forbedres og profileres tydeligere. Maritim høgskoleutdanning skal være en helhetlig utdanning med høgskolekvalitet. Sertifikatfagene må integreres i studiet, slik at studenter som skal ha fullført teori til høyeste sertifikat, må gjennomføre alle studieårene. Den verkstedtekniske opplæringen må få en tjenlig plass i studieløpet. Ansvar for verkstedteknisk opplæring må plasseres i høgskolene.

Det er fastslått i universitets- og høgskoleloven at utdanningen i høgskolene skal være forskningsbasert. Dette fordrer at høgskolene må arbeide for at maritimt undervisningspersonell må få høyere kompetanse enn de har i dag, noe som igjen vil gi ytterligere kompetanseutvikling og kvalitetsheving i den maritime høgskoleutdanningen.

Utvalget anbefaler å videreføre de to høgskolemodellene, inntil man har mer erfaring med modellene, flere studenter har gjennomført, og man har fått bedre mulighet til å utvikle studiene (især siste år).

Utvalget anbefaler departementets UH-avdeling å ta initiativ til en bedre koordinering mellom høgskole og fagopplæring/teknisk fagskole innenfor maritim utdanning og å videreutvikle høgre utdanning i maritim sektor.


Opp Neste