Anbefaling:
Utvalget anbefaler å beholde opptakskravene slik de fremkommer i rundskriv F-113-96 for de to høgskoleutdanningene, dvs. generell studiekompetanse med tillegg av 2MX og 2FY (kandidatmodell) og 3MX og 2FY (ingeniørmodell) eller i form av opptak fra teknisk fagskole eller fra forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning.
Begrunnelse:
Utvalget har vurdert å senke opptakskravet til høgskolekandidatstudiet til generell studiekompetanse for å øke rekrutteringen. Det er mange faktorer som innvirker på ungdommens valg av utdanning. Faktorene virker ofte inn på hverandre. Å endre opptakskrav gir signaler til ungdommen. Signaler kan gi utslag som ikke er ønsket. Blant annen kan effekten blir forskjellig for nautikk og marinteknisk drift. Utvalget mener imidlertid at å senke kravene vil gå på bekostning av kvaliteten i utdanningen, og at utgangskompetansen vil være svekket i fag som krever realfagskompetanse. Utvalget viser til undersøkelse i regi av Ingeniørutdanningsrådet mht. effekten av senkede krav i forhold til økt rekruttering. Kandidatenes faglige standard skal være en strategisk konkurransefaktor.
Anbefaling:
Utvalget anbefaler departementet å fremme og støtte tiltak som kan styrke realfagskompetansen hos potensielle søkere og etablere gode overgangsordninger fra videregående opplæring til høgre utdanning.
Begrunnelse:
Høgskolene bør ha et bredest mulig rekrutteringsgrunnlag uten å senke inntakskrav og sluttnivået på utdanningen.
Anbefaling:
Utvalget anbefaler hele spekteret innen maritime næringer å samarbeide om markedsføring av yrker der maritim høgskoleutdanning gir en nødvendig og ønskelig faglig basis. Næringslivet må fremstå som attraktive og troverdige arbeidsgivere. Fremtidsutsiktene for maritime høgskolekandidater og høgskoleingeniører må markedsføres med troverdighet.
Begrunnelse:
Høgskolenes markedsføring av utdanningen vil avhenge av at det eksisterer et troverdig og attraktivt arbeidsliv med gode jobbmuligheter. Ungdom velger utdanning også ut fra hva som vil gi dem interessante og sikre yrkesvalg i et spekter av yrker.
Anbefaling:
Utvalget anbefaler næringen og høgskolene å samarbeide om praksisplasser for studenter i studietiden.
Begrunnelse:
Med praksis kan studentene erfare og prøve ut hva yrker til sjøs er, og hvordan de takler det. Praksis kan også være et godt markedsføringstiltak, foruten at det viser en utdanning som har alternativer til bare "klasseromsundervisning", gir muligheter til kontakt med fremtidige arbeidsgivere, og gir arbeidsgiverne kontakt med mulige arbeidstakere.
Anbefaling:
Utvalget anbefaler høgskolene å samarbeide om best mulig informasjon til studentene og tilrettelegging av studiene.
Begrunnelse:
Utvalget har erfart at hverken informasjonen om eller tilretteleggingen av studiet/studierelevante ordninger var like god eller god nok ved alle høgskolene. Studentene er høgskolenes viktigste annonsører. Derfor bør høgskolene ha et bevisst forhold til sitt informasjonsmateriell og sine rutiner generelt og til studiemiljøet spesielt og bruke studentene aktivt i sin markedsføring.
Utvalget mener at ansvaret for å dekke gapet mellom inntakskrav og rammeplanens startpunkt må formaliseres og plasseres i høgskoleutdanningen.
Utvalget mener at studentenes arbeidsbelastning må honoreres med vekttall, og studiets reelle innhold må inn i rammeplanen. Utvalget mener at høgskolenes arbeidsoppgaver må synliggjøres i rammeplanen og i budsjettsammenheng. Praksis bør vurderes tilrettelagt som styrt praksis.
Anbefaling:
Utvalget anbefaler at maritim høgskoleutdanning organiseres som en helhetlig profesjonsutdanning over 4 år (nautikk) eller 4½ år (marinteknisk drift), og at utdanningen tar opp i seg de nødvendige elementer som nå ligger i aspirantkurs, nullkurs og verkstedteknisk opplæring.
Begrunnelse:
Ovennevnte tiltak vil ikke bety at utdanningen endres reelt, men at det ryddes opp i opplæring m.m. i og utenfor høgskolene. Diverse ordninger for å gi studentene nødvendige kunnskaper og ferdigheter vil bli formalisert til et bedre og mer oversiktlig studieopplegg med ansvarsplassering i høgskoleutdanningen, fordi dette er en utdanning som bygger på videregående opplæring.
Anbefaling:
Utvalget anbefaler en rammeplanrevisjon som imøtekommer de ovennevnte anbefalingene i dette avsnittet.
Anbefaling:
Maritim høgskoleutdanning skal være en helhetlig, integrert, flerårig profesjonsutdanning. Hovedregelen må derfor være at studentene får høyeste sertifikat og vitnemål først etter fullført høgskoleutdanning.
Begrunnelse:
For at maritim høgskoleutdanning skal utvikles som en helhetlig høgskoleutdanning er det vesentlig at studiet bygges opp fra en faglig basis og med både progresjon og sammenheng. Dette fordrer tid til modning og fordypning. Høgskoleutdanningens fortrinn med selvstendige arbeidsformer, forskningsbasert undervisning og større faglighet (bredde og/eller fordypning), kan vanskelig ivaretas med en fragmentert utdanning.
Anbefaling:
Utvalget anbefaler at nåværende ordning med mulighet for konsentrert undervisning i sertifikatrettede emner i begynnelsen av studiet og anledning til/anbefalt avbrekk i studiet ikke blir videreført.
Begrunnelser:
- Grunnutdanning skal gi grunnlag for ytterligere studier ved universitet eller vitenskapelig høgskole. Det kreves derfor fullstendige vitnemål.
- Næringen synes i stigende grad å kreve vitnemål fra fullført utdanning og ikke kun sertifikater ved nyansettelser.
- Kvalitet og faglig tyngde skal bl.a. være høgskoleutdanningens kjennetegn og høgskolekandidatens fortrinn og skal styrke konkurranseevnen.
Anbefaling:
Utvalget anbefaler å fastholde sluttkompetansen for utdanningen.
Begrunnelse:
Høgskolene er uenige om behov for spesialkrav i realfag. Utvalget har vurdert det slik at det er nødvendig å opprettholde nivået i de realfaglige grunnlagsfagene.
Anbefaling:
Utvalget anbefaler at verkstedteknisk opplæring i studieretningen marinteknisk drift må sikres. Opplæringen bør enten legges inn som inntakskrav eller innlemmes i utdanningen. For å løse gapproblematikken mener utvalget at den verkstedtekniske opplæringen bør innlemmes i høgskoleutdanningen. Det bør vurderes å organisere slike deler av utdanningen med et nærmere samarbeid innenfor det totale universitets- og høgskolesystemet ved å utnytte de ressursene som finnes av verkstedtekniske laboratorier og forskningsfartøy.
Begrunnelse:
Det er utilfredsstillende at studenter som skal ha verkstedteknisk opplæring i forbindelse med høgskoleutdanning, må tilbake på videregående skole for å få opplæringen. Studenter som tar denne utdanningen, må få en behandling som er tilnærmet likeverdig det andre studiesøkende tilbys. De krav som stilles til utdanningen, må kunne innfris gjennom det utdanningstilbudet som gis i høgskolen, og ikke være avhengig av utenforliggende faktorer. Utdanningsinstitusjonen bør også ha tilført ansvar og budsjett for denne delen av utdanningen.
Anbefaling:
Utvalget anbefaler at departementet viderefører ordningen med to modeller
Begrunnelser:
- Utvalget mener det er for tidlig å sette de to modellene opp mot hverandre. Høgskolene har ikke fått tid nok til å utvikle og prøve modellene fullt ut
- Det er uteksaminert for få kandidater til å gi et godt nok grunnlag til å vurdere modellene opp mot hverandre
- Utvalget har i sitt arbeid ikke funnet dokumentasjon som viser at det krever ekstra ressurser å ha to modeller av maritim høgskoleutdanning
- Utvalget mener at å prioritere en modell fremfor en annen på det nåværende tidspunkt, vil svekke den allerede svake rekrutteringen.
Anbefaling:
Utvalget anbefaler høgskolene å utarbeide en plan for å heve kompetansen til fagpersonalet i maritim høgskoleutdanning og sørge for tilhørende FoU-aktivitet ( og å gjennomføre planen.
Begrunnelser:
- Maritim høgskoleutdanning er underlagt de samme krav som all annen høgskoleutdanning, jf. universitets- og høgskoleloven. Det faglige personalet har, landet sett under ett, ikke tilstrekkelig forskerkompetanse til å drive frem utdanningen som en høgskoleutdanning.
- Høyere kompetanse/forskerkompetanse vil generere mer FoU-aktivitet, som vil bidra til en total kompetanseheving i den maritime klyngen. Kompetanse er en viktig konkurransefaktor og kan være avgjørende for norsk skipsfartsnæring i nær og uoverskuelig fremtid
- Undervisningspersonell med forskerkompetanse vil kunne gi studentene en kvalitativt bedre undervisning, som vil gi bedre studenter og som kan bidra til økt rekruttering.
Utvalget har gjort rede for at det er problematisk at utviklingsarbeidet i KUF, Avdeling for videregående opplæring og evalueringsarbeidet i KUF, Universitets- og høgskoleavdelingen foregår parallelt uten synlig kobling.
Utvalget har erfart at høgskolene til nå har hatt ulike hovedrekrutteringsveier og ulike ordninger for opptak. Etterhvert som reformelevene kommer i større antall, vil det bli nødvendig å avklare mer permanente og gode overgangsordninger fra yrkesfaglig studieretning til høgskole. Dette gjelder spesielt søkere som ikke ønsker teknisk fagskole, linje for maritime fag, men (sertifikater via) høgskoleutdanning.
Anbefaling:
Utvalget anbefaler at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ved Universitets- og høgskoleavdelingen tar initiativ til at det i samarbeid med Avdeling for videregående opplæring nedsettes en arbeidsgruppe som kan arbeide med de utfordringene i maritim utdanning (høgskole såvel som videregående opplæring) som er reist i denne rapporten. Her har utvalget tatt opp de mest presserende utfordringene, men det fremgår at maritim utdanning står overfor store utfordringer ut over dem som er behandlet her.
Begrunnelse:
- Maritim utdanning og opplæring henger sammen. Begge deler skal dekke behov hos den samme næringen. Elever som har begynt på maritim fagutdanning på teknisk fagskole, linje for maritime fag, men som ønsker å utvikle sin kompetanse, bør ha muligheter for overgang til høgskole uten for store overgangsproblemer og for mye ekstra tid på å nå det tilsvarende nivå som de som kommer fra allmennfaglig studieretning.
- Det er erkjent at maritim høgskoleutdanning på langt nær dekker behovet for å utdanne maritimt personell, og selv ikke de to utdanningsveiene tilsammen kan dekke næringens behov. Utvalget har ikke hatt anledning til å gå mer detaljert og dypere inn i disse utfordringene, som er felles for utdanningssektoren sett under ett og næringslivet som tar imot de ferdig utdannede skips- og maskinoffiserene.
Forrige Opp