Evalueringsrapport : Maritim høgskoleutdanning
Forrige Opp

7 Utvalgets konklusjoner og anbefalinger

Etter å ha presentert og vurdert maritim høgskoleutdanning i henhold til mandatet, er utvalget enstemmig kommet til konklusjoner og anbefalinger som gjelder følgende forhold:

7.1 Konklusjoner

7.2 Anbefalinger

7.2.1 Rekruttering

Rekruttering er et av utdanningens største problemer, jf. kapittel 6.1. Utvalget mener at rekrutteringsproblemene henger nøye sammen med de andre forholdene som utvalget har valgt å vektlegge. Lykkes man i å få bedre struktur på utdanningen og å rydde opp i gapproblematikken, kan det styrke rekrutteringen. I motsatt fall kan hele utdanningen "lide skibbrudd". Utvalget har også drøftet rekruttering med hensyn til opptakskrav og inntakskvalitet.

Anbefaling:
Utvalget anbefaler å beholde opptakskravene slik de fremkommer i rundskriv F-113-96 for de to høgskoleutdanningene, dvs. generell studiekompetanse med tillegg av 2MX og 2FY (kandidatmodell) og 3MX og 2FY (ingeniørmodell) eller i form av opptak fra teknisk fagskole eller fra forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning.

Begrunnelse:
Utvalget har vurdert å senke opptakskravet til høgskolekandidatstudiet til generell studiekompetanse for å øke rekrutteringen. Det er mange faktorer som innvirker på ungdommens valg av utdanning. Faktorene virker ofte inn på hverandre. Å endre opptakskrav gir signaler til ungdommen. Signaler kan gi utslag som ikke er ønsket. Blant annen kan effekten blir forskjellig for nautikk og marinteknisk drift. Utvalget mener imidlertid at å senke kravene vil gå på bekostning av kvaliteten i utdanningen, og at utgangskompetansen vil være svekket i fag som krever realfagskompetanse. Utvalget viser til undersøkelse i regi av Ingeniørutdanningsrådet mht. effekten av senkede krav i forhold til økt rekruttering. Kandidatenes faglige standard skal være en strategisk konkurransefaktor.

Anbefaling:
Utvalget anbefaler departementet å fremme og støtte tiltak som kan styrke realfagskompetansen hos potensielle søkere og etablere gode overgangsordninger fra videregående opplæring til høgre utdanning.

Begrunnelse:
Høgskolene bør ha et bredest mulig rekrutteringsgrunnlag uten å senke inntakskrav og sluttnivået på utdanningen.

Anbefaling:
Utvalget anbefaler hele spekteret innen maritime næringer å samarbeide om markedsføring av yrker der maritim høgskoleutdanning gir en nødvendig og ønskelig faglig basis. Næringslivet må fremstå som attraktive og troverdige arbeidsgivere. Fremtidsutsiktene for maritime høgskolekandidater og høgskoleingeniører må markedsføres med troverdighet.

Begrunnelse:
Høgskolenes markedsføring av utdanningen vil avhenge av at det eksisterer et troverdig og attraktivt arbeidsliv med gode jobbmuligheter. Ungdom velger utdanning også ut fra hva som vil gi dem interessante og sikre yrkesvalg i et spekter av yrker.

Anbefaling:
Utvalget anbefaler næringen og høgskolene å samarbeide om praksisplasser for studenter i studietiden.

Begrunnelse:
Med praksis kan studentene erfare og prøve ut hva yrker til sjøs er, og hvordan de takler det. Praksis kan også være et godt markedsføringstiltak, foruten at det viser en utdanning som har alternativer til bare "klasseromsundervisning", gir muligheter til kontakt med fremtidige arbeidsgivere, og gir arbeidsgiverne kontakt med mulige arbeidstakere.

Anbefaling:
Utvalget anbefaler høgskolene å samarbeide om best mulig informasjon til studentene og tilrettelegging av studiene.

Begrunnelse:
Utvalget har erfart at hverken informasjonen om eller tilretteleggingen av studiet/studierelevante ordninger var like god eller god nok ved alle høgskolene. Studentene er høgskolenes viktigste annonsører. Derfor bør høgskolene ha et bevisst forhold til sitt informasjonsmateriell og sine rutiner generelt og til studiemiljøet spesielt og bruke studentene aktivt i sin markedsføring.

7.2.2 Gap

Utvalget legger til grunn at eksamen fra allmennfaglig studieretning i videregående skole er hovedrekrutteringsvei til maritim høgskoleutdanning. En eventuell ny ordning må imøtekomme og løse problemene vi har i dag med manglende samsvar mellom opptakskravene til høgskoleutdanningene og rammeplanens krav til startnivå i sjøfartsfag. Nyordninger må etablere nasjonale løsninger for studenter som ikke har allmennfaglig studieretning.

Utvalget mener at ansvaret for å dekke gapet mellom inntakskrav og rammeplanens startpunkt må formaliseres og plasseres i høgskoleutdanningen.

Utvalget mener at studentenes arbeidsbelastning må honoreres med vekttall, og studiets reelle innhold må inn i rammeplanen. Utvalget mener at høgskolenes arbeidsoppgaver må synliggjøres i rammeplanen og i budsjettsammenheng. Praksis bør vurderes tilrettelagt som styrt praksis.

Anbefaling:
Utvalget anbefaler at maritim høgskoleutdanning organiseres som en helhetlig profesjonsutdanning over 4 år (nautikk) eller 4½ år (marinteknisk drift), og at utdanningen tar opp i seg de nødvendige elementer som nå ligger i aspirantkurs, nullkurs og verkstedteknisk opplæring.

Begrunnelse:
Ovennevnte tiltak vil ikke bety at utdanningen endres reelt, men at det ryddes opp i opplæring m.m. i og utenfor høgskolene. Diverse ordninger for å gi studentene nødvendige kunnskaper og ferdigheter vil bli formalisert til et bedre og mer oversiktlig studieopplegg med ansvarsplassering i høgskoleutdanningen, fordi dette er en utdanning som bygger på videregående opplæring.

Anbefaling:
Utvalget anbefaler en rammeplanrevisjon som imøtekommer de ovennevnte anbefalingene i dette avsnittet.

7.2.3 Struktur

Kapittel 4 viser noen av konsekvensene ved muligheten til avbrekk fra studiet, konsekvenser som også er drøftet i kapittel 6.

Anbefaling:
Maritim høgskoleutdanning skal være en helhetlig, integrert, flerårig profesjonsutdanning. Hovedregelen må derfor være at studentene får høyeste sertifikat og vitnemål først etter fullført høgskoleutdanning.

Begrunnelse:
For at maritim høgskoleutdanning skal utvikles som en helhetlig høgskoleutdanning er det vesentlig at studiet bygges opp fra en faglig basis og med både progresjon og sammenheng. Dette fordrer tid til modning og fordypning. Høgskoleutdanningens fortrinn med selvstendige arbeidsformer, forskningsbasert undervisning og større faglighet (bredde og/eller fordypning), kan vanskelig ivaretas med en fragmentert utdanning.

Anbefaling:
Utvalget anbefaler at nåværende ordning med mulighet for konsentrert undervisning i sertifikatrettede emner i begynnelsen av studiet og anledning til/anbefalt avbrekk i studiet ikke blir videreført.

Begrunnelser:

Anbefaling:
Utvalget anbefaler å fastholde sluttkompetansen for utdanningen.

Begrunnelse:
Høgskolene er uenige om behov for spesialkrav i realfag. Utvalget har vurdert det slik at det er nødvendig å opprettholde nivået i de realfaglige grunnlagsfagene.

Anbefaling:
Utvalget anbefaler at verkstedteknisk opplæring i studieretningen marinteknisk drift må sikres. Opplæringen bør enten legges inn som inntakskrav eller innlemmes i utdanningen. For å løse gapproblematikken mener utvalget at den verkstedtekniske opplæringen bør innlemmes i høgskoleutdanningen. Det bør vurderes å organisere slike deler av utdanningen med et nærmere samarbeid innenfor det totale universitets- og høgskolesystemet ved å utnytte de ressursene som finnes av verkstedtekniske laboratorier og forskningsfartøy.

Begrunnelse:
Det er utilfredsstillende at studenter som skal ha verkstedteknisk opplæring i forbindelse med høgskoleutdanning, må tilbake på videregående skole for å få opplæringen. Studenter som tar denne utdanningen, må få en behandling som er tilnærmet likeverdig det andre studiesøkende tilbys. De krav som stilles til utdanningen, må kunne innfris gjennom det utdanningstilbudet som gis i høgskolen, og ikke være avhengig av utenforliggende faktorer. Utdanningsinstitusjonen bør også ha tilført ansvar og budsjett for denne delen av utdanningen.

7.2.4 Modellvalg

Utvalget har vurdert de to modellene i maritim høgskoleutdanning i forhold til hverandre.

Anbefaling:
Utvalget anbefaler at departementet viderefører ordningen med to modeller

Begrunnelser:

7.2.5 Kompetanse og FoU

Utvalget har i kapittel 5 behandlet kompetanse og FoU som parametre for kvalitet.

Anbefaling:
Utvalget anbefaler høgskolene å utarbeide en plan for å heve kompetansen til fagpersonalet i maritim høgskoleutdanning og sørge for tilhørende FoU-aktivitet ( og å gjennomføre planen.

Begrunnelser:

7.2.6 Utfordringer i forbindelse med videregående opplæring etter Reform 94

Utvalget er spesielt bedt om å vurdere endringer i rammeplanen i forbindelse med Reform 94.

Utvalget har gjort rede for at det er problematisk at utviklingsarbeidet i KUF, Avdeling for videregående opplæring og evalueringsarbeidet i KUF, Universitets- og høgskoleavdelingen foregår parallelt uten synlig kobling.

Utvalget har erfart at høgskolene til nå har hatt ulike hovedrekrutteringsveier og ulike ordninger for opptak. Etterhvert som reformelevene kommer i større antall, vil det bli nødvendig å avklare mer permanente og gode overgangsordninger fra yrkesfaglig studieretning til høgskole. Dette gjelder spesielt søkere som ikke ønsker teknisk fagskole, linje for maritime fag, men (sertifikater via) høgskoleutdanning.

Anbefaling:
Utvalget anbefaler at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ved Universitets- og høgskoleavdelingen tar initiativ til at det i samarbeid med Avdeling for videregående opplæring nedsettes en arbeidsgruppe som kan arbeide med de utfordringene i maritim utdanning (høgskole såvel som videregående opplæring) som er reist i denne rapporten. Her har utvalget tatt opp de mest presserende utfordringene, men det fremgår at maritim utdanning står overfor store utfordringer ut over dem som er behandlet her.

Begrunnelse:


Forrige Opp