Evalueringsrapport : Maritim høgskoleutdanning
Forrige Opp Neste

5 Kvalitet i maritim høgskoleutdanning

I foregående kapittel er utdanningene presentert gjennom tallmateriale som gir et bilde av utdanningen mht. kvantitet. Utvalget er også bedt om å vurdere kandidatproduksjonen mht. kvalitet. Kvalitet er blitt et mye benyttet begrep i 90-årene, uten at det hersker noen stor enighet om hva begrepet egentlig innebærer. Også dette utvalget har fra medlemmenes ulike posisjoner drøftet kvalitet, arbeidslivets krav, sertifiserende myndigheters krav og akademiske krav.

Hvilke parametre skulle utvalget velge for å kunne si noe om kvaliteten i produksjonen? Kvaliteten på kandidatene kunne måles gjennom karakterene ved inntak og på vitnemålene ved avsluttet studium. Det har ikke utvalget vurdert som sakssvarende. Dersom en skulle valgt karakterer som vurderingskriterium, er det dessuten for få utstedte vitnemål til å kunne bruke denne metoden. Gjennomstrømning kunne vært et annet kriterium. Med de åpninger som ligger i utdanningen mht. å få stilling om bord i skip med dokumentert teori til høyeste sertifikat, men uten vitnemål for bestått høgskoleutdanning, og derved avbrudd i studiet, så er ikke gjennomstrømning et fullgodt kriterium. At det i studieordningen legges til rette for veksling mellom teori og praksis, kan jo ses som en styrking av utdanningen – forutsatt at utdanningen fullføres. Utvalget har en prinsipiell holdning til om den eksisterende ordningen vurderes som en kvalitativt god ordning. Det vil utvalget komme tilbake til i kapittel 6.

Endelig ville en sammenligning av kandidatproduksjonen ved de høgskoler som følger samme rammeplan, kunne gi en pekepinn om viktigheten av kvalitet og profil i tredje studieåret, men også dette kan være et usikkert kriterium.

Det er høgskolekandidatmodellen som gir mulighet til avbrudd i studiet, men også med ingeniørmodellen er det mulig å få stilling om bord uten fullført eksamen, men med innfridde teorikrav til sertifikatene. Det viser seg dessuten at høgskolene har noe ulike rekrutteringskilder, og en sammenligning kan vise seg å si mer om rekrutteringsveien enn om modellen. Utvalget velger derfor å vurdere kvaliteten i utdanningen ut fra andre og mer sammensatte kriterier i et eget kapittel 5.

5.1 Kvalitet – en avgrensning

Utvalget benytter flere av kriteriene nedenfor i sin vurdering av kvalitet. I dette kapitlet gir utvalget en beskrivelse av høgskolenes forhold når det gjelder kriterier nevnt nedenfor.

5.1.1 Metoder for å avgrense kvalitet

I en pilotstudie utarbeidet av Bjørn Stensaker for utvalget (NIFU skriftserie nr. 10/97) "Evaluering av maritim høgskoleutdanning" er det skissert fem ulike måter å se kvalitet på.

"(1) For noen er kvalitet knyttet til det unike og det fremragende. På samme måte som god vin identifiseres kvaliteten her ved hjelp av kjennere, dvs. personer som har kunnskap eller status til å hevde at noe har kvalitet. Kvalitetsstempelet blir her tildelt når kjenneren har gått god for produktet. Nobelpriser og publiserte artikler i vitenskapelige artikler er eksempler på denne måten å tenke kvalitet på. Innen forskningsmiljøer er dette en svært vanlig måte å vurdere kvalitet på der etablerte professorer fungerer som kjennere og dommere.

(2)For andre kan kvalitet knyttes til bestemte standarder som bør overholdes for at noe regnes som kvalitet. Som regel vil dette være minimumskrav. At studenter skal ha et visst karaktergjennomsnitt, eller på andre måter dokumentere visse ferdigheter eller forkunnskaper for å bli tatt opp på et gitt studium er et uttrykk for denne tankegangen.

(3)En tredje måte man kan tenke kvalitet på er i forhold til relevans. Et eksempel her kan være en utdanning hvis målsetting er å utdanne kandidater for industrien. Hvis det utdannes skoleflinke kandidater som ikke får seg arbeid i industrien vil enkelte hevde at kvaliteten på den gitte utdanningen likevel ikke er god nok ut fra et syn om at utdanningen også skal bidra til samfunnsmessig verdiskapning.

Relevansbegrepet er i en slik kontekst oftest knyttet til den kortsiktige og instrumentelle nytten av utdanning, og i mindre grad knyttet til den mer langsiktige sosiale og kulturelle verdiskapningen utdanning også bidrar til.

(4)En fjerde måte å tenke kvalitet på er i forhold til økonomi. Kvalitet vil her være knyttet til effektiviteten i organisasjonen og vil være et kjennetegn på produkter og prosesser som sett i forhold til de ressurser som brukes på disse gir mest mulig igjen for pengene. At en utdanning klarer å uteksaminere flere kandidater, uten at disse stryker, og uten at man har fått ekstra ressurser, vil ifølge et slikt syn være et kjennetegn på kvalitet. Et annet eksempel er at et gitt studium har høy gjennomstrømning av kandidater.

(5)En femte måte som kvalitet kan defineres på, er i forhold til endring og utvikling. Et eksempel på en slik tankegang er når et institutt eller en avdeling klarer å tilpasse seg nye rammebetingelser, f.eks i form av endrede krav til selve studiet. Et annet eksempel er hvis det utvikles nye undervisningsmetoder eller nye studieopplegg. Det å være "endringsvillig" eller "utviklingsorientert" vil ifølge en slik tankegang i seg selv være et viktig kvalitetskjennetegn.

At det ikke finnes en enkel og overordnet definisjon på kvalitet bør likevel ikke hindre oss i å arbeide med å høyne kvaliteten. Er begrepet kvalitet relativt, må løsningen også avspeile dette. Denne konklusjonen har to konsekvenser: Skal begrepet være meningsfullt må kvaliteten for det første relateres til spesifikke målsettinger (Karlsen og Stensaker 1996). De fem måtene å definere kvalitet på kan her være gode utgangspunkt. Samtidig er det særdeles vanskelig å argumentere for at en bestemt måte å vurdere kvalitet på er viktigere eller overordnet de andre. Å kun måle kvalitet i forhold til resultater vil f.eks kun være å studere en del av et større hele. De fem måtene å vurdere kvalitet på kan heller sees på som komplementære. En annen konsekvens er derfor at de likestilles som målsettinger kvaliteten vurderes mot."

5.1.2 Kvalitetskriteriene anvendt på maritim høgskoleutdanning

Bjørn Stensaker skriver videre i nevnte utredning:

"Studerer man målene for maritim utdanning, ser man nettopp at de kan relateres iallfall til fire av de fem måtene å definere kvalitet på: At utdanningen skal være profesjonsrettet går på relevans, at utdanningen skal være forskningsbasert går på det unike, at utdanningen skal inneholde visse grunnleggende matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske emner går på bestemte standarder, at utdanningene skal gi innsikt i og kunnskap om maritim virksomhet i et lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv går på endring og utvikling." Bruk av noen av de nevnte kvalitetskriterier på evaluering av maritim høgskoleutdanning:

Det unikeUtdanningen skal være forskningsbasert. Utvalget har søkt å få et bilde av forskningsinnsatsen i maritim høgskoleutdanning. Det kan måles ved å kartlegge forskerkompetanse og FoU-aktivitet blant undervisningspersonell og studenter.
Endring og utviklingDette kan ses i lys av høgskolenes innsikt i næringen, og hvordan de er i takt med utviklingen både i grunnutdanning og etterutdanning, og hvordan de er i stand til å betjene næringen ved oppdragsvirksomhet.
Utdanning for en næring som er preget av stadig teknologisk og organisatorisk utvikling og skjerpede krav for miljø og sikkerhet, krever at utstyr og kompetanse som benyttes i utdanningen, må være oppdatert.
Det er også viktig at høgskolene er i stand til å justere utdanningen når det skjer endringer i STCW-konvensjonen og dens forskrifter.

Når det gjelder punktene 2 og 3 av de fem måtene å se kvalitet på (ovenfor), er de gjennomgått under beskrivelsen av rammeplanene og hvordan utdanningene faktisk foregår, i kapittel 3. Den eneste målsettingen som dermed "mangler", er at maritim utdanning skal være kostnadseffektiv. At målene for maritim utdanning er forskjellige, er uttrykk for det spenningsfeltet enhver utdanning befinner seg i. Samtidig er det svært vanskelig å peke ut et enkeltmål som det "egentlige" formålet med utdanningen. En konsekvens av slike diffuse mål er at evalueringsutvalget også må operere med ulike begreper for hva kvalitet er, men en slik løsning innebærer likevel en stor fordel: Ulike aspekter ved maritim utdanning bringes på denne måten frem i lyset. Når maritim utdanning skal ivareta mange oppgaver, må evalueringen ses i forhold til disse formålene, og utvalget må foreta en vurdering av dem.

For å foreta selvstendige vurderinger som Stensaker anbefaler, har utvalget hatt møter med undervisningspersonell, studenter og ledelse ved høgskolene, samt representanter fra næringen. Utvalget har også hatt møter og innhentet informasjon fra arbeidsgivere og arbeidstakere, og utvalget har innhentet faktaopplysninger fra høgskolene om søking til studiet, opptak og kandidatproduksjon.

5.2 Kvalitet ved høgskolene

Utvalget har sett på hvordan utdanningen faktisk foregår ved de enkelte høgskolene. Emner som lærerkompetanse og FoU, utstyr ved høgskolene samt endring og utvikling blir presentert uten at utvalget nødvendigvis konkluderer eller setter høgskolene opp mot hverandre. Høgskolene er forskjellig organisert med avdelingsinndeling, og en sammenligning kan derfor bli vanskelig.

5.2.1 Kompetanse og FoU

I følge St.meld. 40 (1990-91) er det en målsetting at undervisningspersonell i høgskolene skal ha forskerkompetanse. Ifølge loven skal undervisningen være forskningsbasert. Det fordrer også at personalet har kompetanse som forskere eller utvikler slik kompetanse. Maritim utdanning, som enkelte andre profesjonsutdanninger, har hatt relativt lav kompetanse når en ser høgskolene under ett. Det tar lang tid å kvalifisere undervisningspersonell fra lærer til høgskolelektor og videre til førstekompetanse (førstelektor og førsteamanuensis) og professorkompetanse. Gjennom flere år har det vært lagt til rette for at undervisningspersonell skal kunne få utdanne seg videre og få høyere kompetanse. Utvalget mener derfor det er viktig å få oversikt over den formelle kompetansen i nåsituasjonen, hvilke ambisjoner høgskolen har i form av personell i kvalifiseringsprogram (til lektor/dr.grad), samt høgskolens FoU-profil på maritim sektor og fagområder med relevans for maritim utdanning.

5.2.1.1 Studenter og FoU

Studentene sier de ser lite til FoU i praksis. Det er i utgangspunktet åpent for at studenters hovedoppgave kan inngå som del av høgskolenes FoU-arbeid, men det gjøres i liten grad. Dette skyldes at ikke alle studenter fullfører en treårig utdanning, og at undervisningspersonell har for liten tid og/eller for lite ressurser og, i følge studenter, at enkelte av veilederne har for lav kompetanse i forhold til hva som kreves for å veilede et forskningsbasert hovedprosjekt. Det er svært få tilfeller der studentene har eksterne hovedprosjekt i tilknytning til næringen/ forskningsinstitusjoner.

5.2.1.2 FoU ved Høgskolene

Høgskolen i Tromsø er den eneste høgskolen av de fire som gir maritim utdanning, som ligger i en universitetsby. I følge høgskolen gir dette flere muligheter enn ulemper, og høgskolen mener at de i liten grad konkurrerer med universitetet. Høgskolen har flere muligheter for forskningsaktiviteter for/i samarbeid med universitetet, men føler at de ikke utnytter mulighetene for samarbeid godt nok.

Høgskolen i Vestfold har godt utstyr for forskning, laboratorier så vel som bibliotek. Mange ansatte har forskerkompetanse. Til tross for at 1,7 årsverk benyttes til 0-kurs og betydelige ressurser settes inn på de primære undervisningsoppgavene, allokerer maritim avdeling ca. 25 % ressurs til FoU. Avdelingen har i flere år satset planmessig på faglig oppgradering av personalet: Flere sertifiserte høgskolelærere har oppnådd lektorkompetanse. Personalet har en godkjent voldgiftsmann for drift og operasjon av skip, har produsert 12 lærebøker for det maritime skoleverk de siste 3 år, artikler i nasjonale og internasjonale fagtidsskrifter og deltar aktivt i internasjonale faglige og vitenskapelige fora som: IMO, IMLA, MARPOL, INTERTANKO, COMADEM, NORSIM, Bulk Liquid Group og Institute of Petroleum Consultants. Ved avdelingens moderne simulatorcluster (bro, maskin og dynamisk posisjonering) utføres omfattende forskning og utvikling i samarbeid med og til beste for studenter, ansatte og næring. Avdelingen har i dag fem dr.gradsstipendiater: KUF finansierer en, maritim næring og oljeindustri tre og den siste er kinesisk utvekslingsstipendiat. Høgskolen satser stort ved maritim avdeling: har investert 1,8 mill. i forskningslaboratorium og utstyr, ansatt en 1.amanuensis og en prof. II og driver banebrytende grunn- og oppdragsforskning i samarbeid med norske og utenlandske universiteter, internasjonale oljeselskaper, motorbyggere og rederier.

Høgskolen i Ålesund har nært samarbeid med Møreforskning og en ansatt ved høgskolen har tatt doktorgraden i miljøteknologi på maritim sektor. Møreforskning/Høgskolen i Ålesund er en av initiativtakerne til det europeiske nettverket ENFRISHIP (Environmentally Friendly Ships). Marinteknisk drift ved høgskolen er deltager i dette nettverket som hadde arbeidsmøte i Lisboa 24.-26. august 1997 vedrørende miljørelaterte prosjektområder for maritim sektor.

Høgskolen har som siktemål å øke FoU-aktiviteten til minst 25 %, men det er en realitet at størstedelen av ressursene benyttes til undervisningsoppgaver. To av det vitenskapelige personalet ved marinteknisk drift fikk sin lektorkompetanse gjennom kompetansegivende videreutdanning (EEU-kurs) og hovedoppgave ved NTNU. Avdelingen har 1.lektor innenfor nautikk som har deltatt i en rekke FoU-prosjekter innenfor nautiske problemstillinger på de fire hovedområdene operasjon og drift av skip i arktiske strøk, hydroakustikk og undervannsinstrumentering, navigasjonsinstrumentering og oppbygging av simulatorsenter ved HIÅ. Det er gitt ut flere publikasjoner innenfor de nevnte hovedområdene. Fra 1.9.97 har høgskolen ansatt professor II ved avdelingen. Høgskolen samarbeider med regionens maritime virksomheter med sikte på forskning og utvikling og har representant og vararepresentant i styret for stiftelsen Maritime Norvest.

Høgskolen Stord/Haugesund har til nå for liten studentmasse (måltall 15) til at de kan ha tilstrekkelig maritimt fagpersonell. De har ansatt én fagperson, og leier resten av undervisningskompetansen fra den lokale videregående skolen. For å få flere vitenskapelige stillinger er det nødvendig å doble måltallet for nautikkstudenter. Høgskolen Stord/Haugesund har et aktivt samarbeid med lokalt/regionalt næringsliv, og høgskolen ønsker å bli en faglig ressurs i sitt maritime miljø. Høgskolen har fått øket måltallet for 1997 fra 15 til 30.

5.2.1.3 Stillinger, kompetanse og sertifikater

Undervisningspersonell i maritim høgskoleutdanning kan være både professor, professor II, 1.amanuensis, 1.lektor, høgskolelektor og høgskolelærer. I tillegg kan stipendiater og avdelingsingeniører delta i undervisning og veiledning. Det er vanskelig å presentere en entydig oversikt over undervisningspersonell, da personellet ofte underviser ved flere avdelinger og i flere fag enn for de maritime studentene. Høgskolene har også forskjellig avdelingsstruktur. Høgskolen i Vestfold er den eneste med egen maritim avdeling, men avdelingen samarbeider like fullt med ingeniøravdelingen. Høgskolen i Tromsø har maritim utdanning som en del av ingeniørutdanningen som er organisert under Avdeling for ingeniør- og økonomifag. Høgskolen Stord/Haugesund har organisert sin nautikkutdanning under Avdeling for helse- og samfunnsfag. Høgskolen i Ålesund har felles avdeling for ingeniør- og maritime fag.

Sjøfartsdirektoratet stiller også krav til spesiell kompetanse for dem som skal undervise i maritim utdanning. Denne kompetansen kan dokumenteres ved at undervisningspersonalet selv innehar sertifikat. Høyeste sertifikat kvalifiserer til høgskolelærer.

Tabell 0:1 Antall undervisningspersonell med sertifikat i høgskolene
StillingskategoriHVEHITØHSHHIÅ
Professor
Professor II
1.amanuensis11
1. lektor11
Høgskolelektor125
Stipendiat3
Høgskolelærer5512
(Avd.) ingeniør24

Tabellen omfatter undervisningspersonell som arbeider opp mot maritim utdanning ved høgskolene

5.2.2 Teknisk utstyr ved høgskolene

Simulatorer og laboratorieutstyr og har i en årrekke vært det fremste pedagogiske verktøy i utdanningen av skipsoffiserer. De senere års forandring i rekrutteringsmønsteret til maritim høgskoleutdanning har styrket behovet for at høgskolene har slikt utstyr som også er nødvendig for å tilfredsstille kravene til "Metods for demonstrating competence" i henhold til STCW-konvensjonen. Det er imidlertid et problem ved den enkelte høgskole å få frigjort tilstrekkelig ressurser til å holde utstyret på tunglaboratoriene i drift for å gjøre relevante laboratorieøvelser.

Høgskolen i Tromsø har fullt utstyrt navigasjonslaboratorium med radar, gyro og posisjoneringsutstyr, ferskvannsgenerator, samt et godt utstyrt radiolaboratorium. Høgskolen har også evaporator og separator med simulator, kjelelaboratorium, kjølesimulator, hydrodynamisk motstandslaboratorium og utstyr for vibrasjonsmåling. Et styremaskinanlegg er under oppbygging.

Høgskolen i Vestfold har siden 1992 hatt en av verdens mest avanserte optiske brosimulatorer produsert av Norcontrol Systems i Horten. Simulatoren består av en visuell brosimulator i full skala og fire separate radarsimulatorer. I tilknytning til optisk brosimulator har en fire egne "broer" for radarnavigering. Høgskolen har en komplett operasjonell maskinromssimulator som langt på vei er identisk med et kontrollrom ombord på skip, samt en siste oppgradert versjon av maskinromsprosessimulator. En lastbehandlingssimulator er stilt tilgjengelig og plassert ut i avdelingens simulatorpark.

Høgskolen har velutstyrt laboratorium med navigasjonsinstrumenter som inneholder to stk. dybde-ekkolodd, Differensial Global Positionering System (DGPS), Decca-mottaker, Decca-radar, værfaks, elektroniske kart og Loran C-utstyr.

Avdelingen ved høgskolen har maskinrom for skipsmaskineri med bl.a. to separatorer, pumpesystemer, kjeleanlegg og hjelpemotorer. Elektrisk hovedtavle er under oppbygging. Et forskningslaboratorium inneholder kromatografiutstyr for måling av bestanddeler i råolje, utstyr for måling av gasstrykk, viskositet, densitet og vanninnhold. Utstyret er tilknyttet utstyr for databehandling. Høgskolen har et komplett dynamisk posisjoneringssystem som er det mest moderne i sitt slag og et datalaboratorium for kurs i Bridge Resource Management og General Maritime Distress and Safety System (GMDSS). Begge kursene baserer seg på databasert opplæring, er kompetansegivende kurs og er tilpasset STCW-95.

Maritim utdanning ved HVE benytter også laboratorium innen pneumatikk og hydraulikk, energiteknikk, sterkstrøm og svakstrøm, høgspent og elektronikk.

Høgskolen i Ålesund har den siste og mest avanserte utgaven av skipsmanøversimulatorer som er produsert av Norcontrol. Simulatoren består av en visuell brosimulator i full skala og tre separate skipsbroer for radarnavigering. Radiolaboratoriet har Loran C, elektroniske kart og værfaks, og moderne utstyr for GOC- (General Operator Certificate) og GMDSS-trening. En topp moderne simulator for dynamisk posisjonering er under oppførelse ved høgskolen.

Maskinromsprosessimulatoren er oppgradert til siste versjon og benyttes også på nautikkstudiet i forbindelse med lastbehandling. Høgskolen har utstyr for vibrasjonsmåling i forbindelse med tilstandskontroll av skipsmaskineri. Frem til høsten 1999 er marinteknisk drift og nautikk ved høgskolen i Ålesund samlokalisert med Ålesund maritime skole (ÅMS) og benytter tunglaboratoriet ved ÅMS, som blant annet består av en stor fjernstyrt dieselmotor med vannbrems, noen mindre dieselmotorer, automatisk separator og oljeanalyselaboratorium. En benytter også skipstavle i full skala for laborasjoner og synkronisert drift av to skipsgeneratorer, samt en tre etasjers rigg for simulering av dampanlegg ombord på skip. Høgskolen har en moderne modell for laborasjoner i kjøle-/fryseteknikk.

Høgskolen benytter ÅMS sine laboratorier for sterkstrømsteknikk, elektronikk og styrings-/ reguleringsteknikk (pneumatikk- og hydraulikk), men har eget PC-laboratorium for databasert opplæring. I tillegg har studentene tilgang til laboratoriene i Fogd Greves vei 6 der ingeniørutdanningen holder til.
Etter 1999 vil Høgskolen i Ålesund flytte inn i nytt bygg og dele tunglaboratoriet og øvrige laboratorier med ingeniørutdanningen.

Høgskolen Stord/Haugesund har en simulator (CEGELEC 902 DP) for kurs i dynamisk posisjonering av offshore-skip og plattformer. Videre har høgskolen en maskinromsprosessimulator som i tillegg har program for ballatering og lasting av plattform (kontrollromsoperasjoner). Sammen med Haugesund maritime tekniske videregående skole (HMTVS) har høgskolen den siste og mest avanserte skipsmanøversimulator fra Norcontrol. Den er tilknyttet en bro i full skala med visuelt anlegg (NORVIEW 2200). Høgskolen har også utstyr til å lage visuelle databaser til denne. Sammen med HMTVS har høgskolen også radarnavigasjonssimulator med 3 skipsbroer (type NAV-sim.). Høgskolen har adgang til følgende utstyr ved HMTVS: Radiolaboratorium med moderne utstyr for GOC- og GMDSS-trening, laboratorium med forskjellige navigasjonsinstrumenter, og endelig ECDIS (Electronic Chart Display and Information system) tilknyttet skipsbroen.

5.2.3 Endring og utvikling

Den maritime næringen er i stadig endring og utvikling. Skal utdanningen til enhver tid være relevant for de yrker den utdanner til, må utdanningen også utvikle og fornye seg.

For det første er den akselererende teknologiske utviklingen et faktum som maritim utdanning, som all annen utdanning, må ta hensyn til. Dette stiller krav til høy kompetanse, som igjen krever høyt nivå innen høgskoleutdanning.

Skipsføreren har et stort ledelsesansvar for personell med høg kompetanse. Det kreves innsikt i flerkulturelle og mellommenneskelige forhold som er unikt for en arbeidsplass der man både arbeider og bor på samme sted i lange perioder ad gangen. Dette stiller meget høye krav til kompetanse i organisasjon, administrasjon, kommunikasjon og ledelse. Skipsfører har totalansvaret for virksomheten ombord.

Nyere tid har gitt stadig økende krav til helse, miljø og sikkerhet. Skipsfart er en virksomhet som kan representere stor risiko, blant annet med utslipp til luft og vann. Skipsfarten er derfor underlagt strenge krav til helse, miljø og sikkerhet. Det innebærer krav om at utdanningen skal inneholde emner om helse, miljø og sikkerhet.

Skipsfarten som næring har lange tradisjoner for internasjonalt samarbeid. I det ligger at også internasjonale bestemmelser gir føringer for nivå og innhold i utdanningen. Rammeplanene ivaretar dette ved at de krever at utdanningen til enhver tid oppfyller kravene som stilles fra Sjøfartsdirektoratet.

Som del av det norske høgskolesystemet må også maritim utdanning være med i de omstillingsprosessene som med ulike mellomrom gjennomføres i norsk utdanning. Et eksempel på dette er tilpassing til den omfattende høgskolereformen i 1994 og at man arbeider ut fra målsettingen om forskning og forskerkompetanse i høgskolene.

5.3 Oppsummering

Utvalget har beskrevet kvalitetskriteriene både prinsipielt og ut fra realiteter ved høgskolene, men ikke vurdert alle forholdene i detalj.

Utdanningen sett under ett har relativt svak forskerkompetanse (jf. NIFUskriftserie nr. 11/97). Uten at utvalget har foretatt en fullstendig kartlegging, synes det å være ulikt nivå og ulikt omfang av forskningsaktiviteten ved høgskolene. Utstyrsparken er også noe forskjellig. Det er også forskjellig omfang og nivå på høgskolenes kontakt med næringen.

Enten utdanningen er integrert i andre avdelinger eller ligger i egen avdeling, ser utvalget at det ligger et potensiale for å øke forskningsaktiviteten – både i dybde og bredde, jf. også anbefalinger under kapittel 7.

Utvalget vil også bemerke at samfunnsmessige endringer kan utfordre til rammeplansendringer.


Forrige Opp Neste