21. Vestre Kjær.

     Navnet uttales: kjær, med lang æ; det skrives i Rødeboken 1399: J Kiærre sydræ og Kiær. I D.N. II, 119, 1320 (efter avskrift fra 1409) : i Kerre. 1593, 1604 og 1668 skrives det Kier. 1723: Kier vestre. Kommer av Kjarr n., som betyr kratt, samling av busker, især slike som står på myret, fuktig grunn.
     Skylden var 1649/50: 4 bpd. smør, 1/2 skpd. malt. 1664: 4 bpd. smør, 1 skpd. havremalt. I 1667 kom hertil 1 daler i fornødspenger. I 1702 var skylden 4 bpd. smør og 10 lispd. mel. Fullgård.
     Leidang. 1624:2 lispd. tunge, 1/2 pd. smør, 2 skilling. 1724: 1 rdl. 3 skilling.

Eiere.

Allerede før 1300 hadde St. Stephans hospital i Tønsberg av kongen fått gavebrev på 6 øresbol i Kjær. Dette blev stadfestet av kong Magnus i 1320. I slutten av det 14. århundre og fremover var Vestre Kjær for størsteparten klostergods og tilhørte St. Olavs kloster i Tønsberg. 1616-1617 eide klosteret (nu krongods) 1 løp smør, 1/2 pd. malt i gården. Kronen er 1649/50 fremdeles eier av denne part og har bygselen over hele gården. Oslo hospital eier resten: 1 bpd. smør (i 1556 var parten på 1/2 daler). I 1671 får Peder Schumacher brev på kronens part og i 1702 er herskapet på Jarlsberg blitt eier av den. Oslo hospital eide fremdeles resten. 1736 blev det holdt auksjon over hospitalets jordegods. Parten i Vestre Kjær blev da solgt til greve Frederik Anton Wedel Jarlsberg for 20 rdl. Ved auksjonen i 1750 over en del av grevens jordegods blev Vestre Kjær solgt til opsitteren Svend Svendsen for 401 rdl. Senere bondegods.

Husdyr. Høiavling. Utsæd

	Hester	Kuer	Ungfe	Sauer	Griser	Høilass	Hvad de sådde
1657/58	4	10	6	10	6
1667	3	10	4	8		50	14 t. korn. Trede 4 t.
1723	3	14 naut		8		46	5 skj. blandkorn, 4 t. havre, 2 skj. hvete.
1835	3	8		6	1		1/4 t. rug, 1 t.bygg, 9 t. havre, 3 t. poteter.
1865	4	13		10			1 3/4 t. hvete, 1 3/8 t. rug, 2 3/4 t. bygg, 14 1/2 t. havre, 11 t. poteter.

Andre oplysninger. 1667: Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang. Intet tjenlig
rydningsland. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn i hjemmerasten. Jordarten middelmådig, tar undertiden skade på høiberging av elveflom. 1803: Føder 2 hester og 12 fekreaturer. Sår 12 tønner. Har ikke fullkommen skog til gjerdefang og brenne og skral havn.

Brukere.

     På Vestre Kjær var det i 1667: 2 leilendingsbruk. Likeledes i 1723. 1835: 5 selveier
bruk, i 1866 og 1905: 4 matrikulerte bruk.
     Gullik er den første bruker vi kjenner her, han satt på Vestre Kjær i 1556. Svend er bruker i 1593 og Knut i 1595.
     1604 heter brukeren igjen Svend, muligens er dette den samme Svend som satt her i 1593. Antagelig blir han sittende til ca. 1610.
     Even er blitt bruker i 1611. Han sitter her til ca. 1630 (nevnes siste gang 1626/27), men bruker efter 1614 bare halvparten av gården. 1624 eide han 1/2 pd. smør i Hontvet i Skjee.
Oluf (Ole) Evenssøn bygslet 1614/15 den halvpart som hans far oplot.
1617/18 er Siver (Sifuer) opført som tredjeårsleier sammen med Oluf, men nevnes ikke mer. Even og Oluf er i 1621 fremdeles brukere sammen.
     Ole Kjær eide 1648/49 14 m. smør i Skollerød; han var lagrettemann 1649; døde antagelig i begynnelsen av 1650-årene, og enken overtok bygselen av hans halvpart for en tid.
     Gundbjørg, antagelig enke efter Even, står som bruker av halve gården i 1635/36.
     Hans Evenssøn overtar hennes part, han er antagelig bror av Oluf. Hans og Oluf er brukere i 1643/44. I koppskattlisten av 1645 er opført: Oluf og Hans Kjær, deres kvinner, tvende døtre og 2 tjenestedrenger.1 1648/49 eide Hans Kjær 8 m. smør i Skollerød. Han døde før 1670. Enken Gunhild nevnes 1670 som eier av en liten part i Skollerød.
     En kan nu følge de to bruk hver for sig.

Første halvdel.

Ole (Oluf) Hanssen, ca. 1675-1707, sønn av foregående. D. 1714, 80 år. Hans kone, hvis navn vi ikke kjenner, døde 1708, 70 år. To barn nevnes: 1. Hans, bodde på Nordre Ås. 2. Anne, ektet 1707 Håvald Siversen, se nedenfor.
Håvald (Hovel, Håvard) Siversen (Syversen), 1707-1742, svigersønn av foregående. Han var lagrettemann i 1716. D. 1742, 68 år. Gift: 1. 1707 m. Anne Olsdatter, se ovenfor, d. 1719, 39 år. 2. 1719 m. Marte (Marta) Olsdatter. Tolv barn (7 og 5) : 1. Ingebret, f. 1706, var i 1747 sersjant ved livkompaniet. 2. Kristen, f. 1708. 5. Ole, f. 1714, bodde på Panne. 7. Anne, f. 1719, ektet 1747 Peder Olsen, Søndre Ås. 8. Andreas, f. 1720, d. 1747. 11. Mari (Maren), f. 1726, d. 1747. 12. Ole, f. 1729. -Ved skifte etter Håvald i 1742 utgjorde formuen 63 rdl. Hans bror Ole bodde på annen halvdel.

Annen halvdel.

     Peder Reiersen, 1655-ca. 1690. Tre barn nevnes: 1. Reier, se nedenfor. 2. En datter, g. m. Simen Simensen som bodde en tid på Bjelland. 3. En datter, g. m. Ole Nikolaussen, Venås i Ramnes.
Reier Pedersen, ca. 1690-1700, sønn av foregående. Han var lagrettemann i 1697 og 98. D. ca. 1700; g. m. Gunhild Torgersdatter, d. 1706. Tre barn: 1. Mari, f. ca. 1692. 2. Torger, f. ca. 1694. 3. Reier, f. ca. 1699.
     Enken Gunhild giftet sig igjen med
     Ole Siversen (Syversen), 1700-1732. Lagrettemann i 1704 og 1718. Han fikk bygselseddel på bruket i 1700. D. 1732, 64 år. Gift: 1. m. enken Gunhild Torgersdatter, se ovenfor, d. 1706. 2. 1706 m. Kirsten Halvorsdatter, d. ca. 1727. Åtte barn (2 og 6): 1. Siver (Syver), f. ca. 1701. 3. Rønnaug, f. 1707, d. før 1732. 4. Gunhild, f. 1708. 6. Halvor, f. 1712, d. 1737 på Sande. 7. Kari (Karen), f. 1714. - Ved skifte efter Gunhild i 1706 utgjorde formuen 55 1/2 rdl. Som verge for hennes eldste sønn blev opnevnt hans fasters mann, Ole Nikolaussen, Venås i Ramnes. For de yngre barn av Gunhilds første ekteskap blev vergene: Simen Simensen Bjelland og Anders Pedersen, Mellem Låne (g. m. en halvsøster av Gunhild). I 1720 solgte Ole og hans søsken: Håvald (på første halvdel), Maren (g. m. Lars Olsen, Jare i Ramnes) og Maren d. y. (g. m. Oluf Larssen, Solberg i Borre), en part som de eide sammen i Vestre Berg i Ramnes til søskenbarnet Peder Hovaldsen. Ved skifte efter Ole i 1733 blev det intet å arve. Bygningene på bruket var brøstfeldige, og det blev derfor holdt åbotstakst. Denne blev satt til 49 rdl., men p. g. a. boets slette tilstand blev det bare 15 1/2 rdl. til åbotens reparasjon. Boet restet også 18 skilling for 1732 til Auli bros' reparasjon.
     Svend Svendsen, 1734-1759. Han var først bruker av annen halvdel, men overtok senere også bruken av første halvdel. Ved auksjonen 1750 blev Vestre Kjerr solgt til Svend for 401 rdl. Han lånte 267 rdl. av Oslo hospital. D. 1759, 73 år; g. m. Kari (Karen) Andersdatter, d. 1780, 90 år. Tre barn: 1. Svend, f, ca. 1722, se annen halvdel. 2. Kari (Karen), ektet 1753 enkemann Tomas Torsen, Vestre Hole i Ramnes. 3. Halvor, f. 1735 på Kjær, se første halvdel. - I 1759 solgte Svend halve gården til sønnen Svend, se annen halvdel. Ved skifte efter Svend i 1759 blev hans gjenværende halvpart av gården taksert for 212 1/2 rdl. Arvesummen blev 139 rdl. Sønnen Halvor overtok farens halvpart i 1760 for 274 rdl. Delebrev blev oprettet mellem de to bruk i 1772.

Første halvdel.

Halvor Svendsen, 1760-1791, sønn av foregående. Han lånte 200 rdl. i 1760 av Hans Strands enke (se Tønsbergs Historie II, s. 344). I 1766 innløste han grevens og hans sønns odelsrett til bruket og lånte da ytterligere 60 rdl. av madame Strand. I 1769 lånte han dessuten 96 rdl. av samme. D. 1791, ektet 1761 Margrete (Grete) Kristensdatter, Øvre Grette, f. 1730, d. 1810, 80 år. Fem barn: 1. Elen (Eli), f. 1761, ektet 1788 Ole Larssen, se nedenfor. 2. Sofie, f. 1764, d. før 1792. 3. Kristine Sofie, f. 1766 (tvilling), ektet 1795 Ole Sørensen, Mellem Hesby. 5. Sibylle, f. 1769, d. 1795. - Halvor solgte halvparten av bruket i 1791 til svigersønnen Ole Larssen for 340 rdl. Ved skiftet efter Halvor i 1792 utgjorde formuen 176 1/2 rdl. Blandt løsøret nevnes: 1 treklokke i stuen, verd 3 ort, 1 speil i brun ramme, 12 sk., 1 blåmalt kirkeslede, 3 rdl., og 1 gammel mannssal, 12 sk. Som verge for de to yngste barn blev opnevnt Ole Tommessen, Heian i Ramnes. Grete Kristensdatter hadde en sønn utenfor ekteskapet: Anders Evensen, se bruk 3. Hans far var Even Svendsen Hesby. Den gjenværende halvpart av bruket solgte enken Grete i 1795 til svigersønnen Ole Larssen for 400 rdl. og ophold.
Ole Larssen, 1791-1809, svigersønn av foregående. F. 1765 på Kjærnes, d. 1828. Gift: 1. 1788 m. Elen (Eli) Halvorsdatter, f. 1761, d. 1798. 2. 1800 m. enken Anne Halvorsdatter, Sperre i Undrumsdal (de blev skilt igjen s.å.). Fem barn i første ekteskap: 1. Svend, f. 1788, se nedenfor. 2. Hans, f. 1789 på Fiskerplassen u. Jarlsberg. 3. Halvor, f. 1792. 5. Anders, f. 1797. I 1804 fikk Ole en sønn, Ole, med Kristine Eriksdatter. - Ved skifte efter Elen i 1799 utgjorde formuen 122 1/2 rdl. Bruket blev taksert for 950 rdl. Da Ole blev skilt fra Anne Halvorsdatter Sperre blev de forlikt om at Anne skulde få tilbake alt hvad hun hadde bragt med sig i ekteskapet, både av innbo, løsøre og en part i Sperre, mot at Anne betalte Ole 40 rdl. som vederlag for bryllupsomkostninger og andre utgifter ved giftermålet. - I 1804 solgte Ole halvparten av bruket til Simon Kristensen for 899 rdl., se bruk 1 B. Resten av bruket solgte Ole i 1809 til sønnen Svend for 800 rdl., se bruk 1 A.

Annen halvdel.

Svend Svendsen, 1759-1791, sønn av foregående. Han lånte 96 rdl. i 1764 av sogneprest Ole Mandal i Ramnes. I 1766 innløste han grevens og hans sønns odelsrett og lånte da 200 rdl. av svogeren Ole Olsen Reine på vegne av sine myndlinger, Peder Olsen Klopps barn. D. 1802, 81 år. Gift: 1.1754 m. Elen (Eli) Olsdatter, d. 1759, 38 år. 2. 1760 m. Maren Larsdatter fra Søndre Kverne i Arendal sogn, f. 1716, d. 1773. 3. 1776 m. enken Helvig Nilsdatter fra Panne, d. 1819, 78 år. Syv barn (2, 0 og 5) : 1. Olea, f. 1755, ektet 1802 saltkoker Kristoffer Jonsen, Lasken i Slagen. 2. Johan Henrik, f. 1758, se bruk 2. 6. Svend, f. 1785. 7. Kristoffer, f. 1790, ektet 1827 Pernille Zakariasdatter, bodde på Mellem Hesby. - Ved skifte efter Elen Olsdatter i 1759 blev bruket taksert for 203 1/2 rdl. Arvesummen blev 68 rdl. Elens bror Ole Olsen bodde på Nordre Reine i Ramnes. Elen hadde også en uekte sønn, Mathias Kristoffersen. Han var f. ca. 1741 og bodde i 1759 på Eikeberg. I 1778 solgte Svend halvparten av bruket til Halvor Kristensen Nøklegård for 470 rdl. Sin gjenværende halvpart av bruket pantsatte han s. å. til Kristen Kristensen Nøklegård for 150. rdl. Kristen hadde bodd på Innlaget u. Østre Rom til 1778. Svend solgte 1/4 part av bruket i 1789 til Anders Evensen for 204 rdl. Anders og Svend solgte sine parter av bruket i 1791 til Svends sønn Johan Henrik Svendsen for tilsammen 300 rdl., se bruk 2. - Ved skifte etter Svend i 1802 blev det intet å arve. Blandt inntektene opføres 9 rdl. som rest på Svends pensjon hos greve Gyldenfeldt. Det oplyses dog intet om hvorfor Svend fikk denne pensjon.

Bruk 1 A.

Oprinnelig 1/4 part av gården.

     Svend Olsen, 1809-1841. Han lånte 650 rdl. i 1809 av Lars Olsen Låne. D. 1841; ektet 1813 Elen Maria Olsdatter, Mellem Reine i Ramnes, f. 1776, d. 1833. Tre barn: 2. Grete Sofie, f. 1815, ektet 1847 Johan Olsen, Solli i Borre. 3. Ole, f. 1818, se nedenfor. - Ved skifte etter Elen Maria i 1834 utgjorde formuen 436 1/2 spd. Bruket blev taksert for 600 spd. og utlagt til enkemannen og barna. I 1841 solgte Svend sin part av bruket til sønnen Ole for 190 spd. og ophold. Ved skifte efter Svend i 1841 blev arvesummen 81 spd, som blev delt likt mellem de to barn efter Svends siste ønske. Ole fikk auksjonsskjøte på bruket i 1843 for 360 spd.
     Ole Svendsen, 1841-1866. D. 1898 på Askehaug, 80 år; ektet 1840 Johanne Maria Arvesdatter, Mellem Hesby, f. 1816, d, før 1898. Ingen barn.
     I 1866 solgte Ole bruket til Lars Olsen på bruk 1 B for 1050 spd.

Bruk 1 B.

Oprinnelig 1/4 part av gården.

     Simon Kristensen, 1804-1823. Han lånte 500 rdl. i 1805 av Jakob Hanssen Gjellesåsen. F. 1767 på Vermeli, d. ug. 1823. Simon hadde bestemt som sin siste vilje at hans søster Helene skulde arve hans etterlatenskaper, mot å betale hver av sine søsken 50 spd. Denne sum blev dog ved skifte efter Simon i 1824 nedsatt til 47 spd. til hver. Formuen utgjorde 1000 spd. Bruket blev taksert for 900 spd. Helene Kristensdatter giftet sig i 1824 med
     Mathias Olsen, 1824-1859. Han var fra Klopp i Ramnes. Helene var f. 1777 på Vermeli, d. ca. 1853. Ingen barn. Mathias fikk auksjonsskjøte på bruket i 1853 for 1895 spd. S. å. solgte han fra et skogstykke (bruksnr. 4) til Mikkel og Søren Larssønner Låne for 550 spd. Denne skogpart har senere tilhørt eiere av Vestre Laane. Resten av bruket solgte Mathias i 1859 til Lars Olsen Auli for 1800 spd. Mathias flyttet til Brunstad i Stokke.
     Lars Olsen Auli, 1859-1873. Han bodde på Nordre Lasken 1825-36 og på Auli fra 1836 til han flyttet hit til Kjær. F. 1799 på Fadum, d. 1884, 85 år; ektet 1823 Helvig Marie Larsdatter Tem, f. 1802, d. 1892, 90 år. Seks barn (de fire eldste f. på Lasken u. Jarlsberg, de to yngste på Auli): 1. Olise Andrine, f. 1823, ektet 1848 Hans Kristoffersen Kjærnes, bodde senere på Nordre Velle. 2. Lars, f. 1825, se nedenfor. 3. Berte Johanne, f. 1827, gift: 1. 1857 m. Nils Winge, Smedsrød. 2. 1874 m. Kristen Kristensen Vermeli. 4. Hans, f. 1830, bodde en tid på Skollerød. 5. Guttorm, f. 1834, bodde på Vestre Låne. 6. Grete Sofie, f. 1839, ektet 1862 Johan Jonsen, Nordre Undrum. - I 1866 kjøpte Lars også bruk 1 A. I 1873 solgte han begge bruk til sønnen Lars for 1800 spd. og ophold. Ved skifte efter Lars i 1884 blev arvesummen kr. 2230.
     Lars Larssen, 1873-1886. F. 1825 på Lasken, d. 1886; g. m. Åse Marie Evensdatter fra Nedre Kjæran i Nykirke, f. 1839, d. 1913. Tre barn: 1. Lina, f. 1865 i Tønsberg, ektet 1889 Hans Kristian Hanssen fra bruk 2, se nedenfor. 2. Emilie, f. 1868, ektet 1896 Samuel Hanssen Kjær, bodde på Vermeli. 3. Hedvig, f. 1872, ektet 1893 Johan Hanssen Kjær fra bruk 2, bodde på Fresti i Ramnes. - I 1913 fikk svigersønnen Hans Kristian Hanssen skjøte på bruket. Han padde vært bruker her fra omlag 1894.
     Hans Kristian Hanssen, 1894-1924. F. 1862 på bruk 2, d. 1936; ektet 1889 Lina Larsdatter, f. 1865 i Tønsberg, se ovenfor. Syv barn: 1. Hilda Lovise, f. 1889, g. m. politibetjent Oskar Pedersen, Oslo. 2. Anna Marie, f. 1891, g. m, gårdbruker Ole H. Bekkevar, Nøtterøy (d. 1940). 3. Harald, f. 1894, se nedenfor. 4. Linda Margrete, f. 1896, ektet 1918 Hans Anton Hotvedt, Domsengen 5. Magda Sofie, f. 1899, g. m. Mathias Hansen Vermelid. 6. Einar, f. 1903, se nedenfor. 7. Asta Konstanse, f. 1905. Hanssen var sjømann i sine yngre år.
     I 1924 blev bruket overtatt av sønnene, nuværende eiere
     Harald og Einar Kjær, 1924-. Harald Kjær har fart til sjøs og på hvalfangst. Bruket utgjør ca. 120 mål dyrket mark og 200 mål skog.

Annen halvdel efter 1778.

Svend Svendsen solgte halvparten av bruket sitt i 1778 til Halvor Kristensen Nøklegård for 470 rdl., se bruk 3. I 1791 blev den annen halvpart av bruket overtatt av sønnen Johan Henrik for 300 rdl. og ophold til faren.

Bruk 2.

Opprinnelig 1/4 part av gården.

     Johan Henrik Svendsen, 1791-1809. F. 1758, se foran, d. før 1853; ektet 1794 Sigrid (Siri) Gundersdatter Panne, d. på Panne 1853, 78 år. Tre barn: 1. Elen Maria, f. 1796. 2. Erik, f. 1800, bodde på Panne. 3. Grete Sofie, f. 1804, g. m. Hans Hanssen Panne. - I 1800 solgte Svendsen halvparten av bruket til Hans Kristensen på bruk 3 for 400 rdl. For denne part måtte Hans dessuten betale 20 rdl. i 1803 til Johan Svendsen for hans datter Elen Marias odelsrett. Resten av bruket solgte Svendsen i 1809 til Hans Kristensen for 440 rdl. og overtagelse av opholdet til enken Helvig Nilsdatter. Bruket blev derefter drevet sammen med bruk 3 til 1821. Bruk 2 blev da overtatt av stedsønnen
     Halvor Anderssen, 1821-1831. F. 1792 på bruk 3, d. 1831; ektet 1822 Karen Anne Svendsdatter , f. 1790 på Hesby, d. 1877, 87 år. To barn: 1. Anders, f. 1823, d. 1844. 2. Maren Sofie, f. 1827, ektet 1845 Hans Nilssen, se nedenfor. - Ved samfrendeskifte efter Halvor i 1834 utgjorde formuen 809 1/2 spd. Bruket blev taksert for 800 spd. Enken giftet sig igjen 1834 med
Ole Kristoffersen, 1834-1841. F. 1805 på Nedre Grette, d. 1841. Ingen barn. Bruket blev ved skifte efter Halvor Anderssen i 1834 utlagt sønnen Anders. Han døde ug. 1844. Bruket tilfalt da søsteren Maren Sofie. Hun ektet 1845 Hans Nilssen. Moren fikk ophold ved kontrakt av 1847.
     Hans Nilssen, 1845-1902. Han lånte 200 spd. i Hypotekbanken i 1853. F. 1821 på Ton i Ramnes, d. 1902 på Barkåker; ektet 1845 Maren Sofie Halvorsdatter, f. 1827, se ovenfor, d. 1882. Åtte barn: 1. Nikoline Andrine, f. 1845, d. 1921 (?). 2. Karen Olise, f. 1849, d. ug. 1888. 5. Nils Hedvard ( ! ) , f. 1855, ektet 1886 Inga Karine Olsdatter Rastad (f. 1866 på Tjøme), de bodde en tid på Barkåker, senere i Tønsberg. 6. Samuel, f. 1858, bodde på Vermeli. 7. Hans Kristian, f. 1862, bodde på bruk 1. 8. Johan, f. 1866, d. 1940; g. m. Hedvig Larsdatter fra bruk 1, bodde på Fresti i Ramnes. - I 1852 kjøpte Hans også bruk 3. Brukene blev sammenføiet i 1871. Bruket blev ved århundreskiftet overtatt av sønnen Samuel som solgte det i 1902 til O. Aarvold og M. Johansen Trudvang. De solgte i 1903 til Anton Fjære. Han gikk konkurs. I 1908 blev bruket solgt til Otto Chr. Skaar fra Kongsberg, som solgte i 1913 til nuværende eier O. Eriksen og flyttet til Tofstad ved Skollenborg.
     Ole Eriksen, 1913-. F. 1877 på Stavnum i Stokke, g. m. Anna Kar ense Antonsen, f. 1884 på Sulutvet i Fon. Fire barn: 1. Eivind, f. 1907, sagbruksarbeider, g. m. Magnhild Sofie Hansen, f. i Larvik, bor på Tem. 2. Gudrun, f. 1912, g. m. smed Arthur Hansen, f. i Arendal sogn, bor i villa ”Granheim” ved Sem. 3. Harald, f. 1914, bygningssnekker. 4. Aslaug, f. 1922, hushjelp.
     Bruket utgjør ca. 160 mål dyrket mark og 400 mål skog. Hovedbygningen antas å være flere hundre år gammel.

Bruk 3.

Oprinnelig 1/4 part av gården.

     Halvor Kristensen Nøklegård var fra Nykirke. Han solgte bruket igjen i 1780 for 440 rdl. til Hans Anderssen fra Søndre Hem i Undrumsdal, som solgte i 1784 til Johan Henrik Svendsen Kjær for 390 rdl. Svendsen solgte i 1787 for 395 rdl. til
     Anders Evensen, 1787-1795, smed. Anders var kirkeverge. (Hans mor var Grete Kristensdatter på første halvdel.) D. 1795, 42 år; ektet 1787 Maria Larsdatter fra Haug i Ramnes, f. 1762, d. 1821. Fire barn: 1. Lars, f. 1788, se nedenfor. 2. Karen Sofie, f. 1790, ektet 1815 Erik Guttormsen Hesby. 3. Halvor, f. 1792, se bruk 2. 4. Maren Olea, f. 1794, ektet 1823 Lars Gulbrandsen, Napperød i Sandar. -Ved skifte efter Anders i 1795 utgjorde formuen 1093 rdl. Bruket blev taksert for 600 rdl. og løsøret for vel 300 rdl. Blandt løsøret nevnes: 4 sølv spiseskjeer, verd 5 rdl.; 1 par sølv skospenner og 1 par sølv knespenner, forskjellig gangtøi med sølvknapper, 1 treklokke, 1 1/2 rdl., 1 mannssal, 3 rdl. 1 ort, 1 kirkeslede med baksele, 6 rdl., 1 rødt klædes slededekken med hynne og underfeld, 3 rdl. Enken Maria giftet seg igjen 1796 med
     Hans Kristensen, 1796-1821. Han var fra Vermeli og bror til Simon på bruk 1 B. F. 1761. Gift: 1. 1796 m. enken Maria Larsdatter, se ovenfor, d. 1821. 2. 1823 m. enken Gunhild Pedersdatter, Søndre Eik. Ingen barn. Hans kjøpte i 1800 og 1809 bruk 2. I 1809 solgte Hans 1/8 part av gården til stedsønnen Lars Anderssen for 300 rdl. med forbehold av bruksrett i seks år. - Ved skifte efter Maria Larsdatter i 1821 utgjorde formuen 1187 spd. Bruket, som da bestod av 3/8 parter av gården, blev taksert for 1000 spd. Sønnen Lars overtok 1/8 part, se nedenfor. Resten av bruket blev overtatt av sønnen Halvor Anderssen, se bruk 2. Hans Kristensen flyttet i 1823 til Søndre Eik, hvor han døde 1850, 89 år gammel.
     Lars Anderssen, 1809-1830. D. 1830, ektet 1815 Elen Maria Hansdatter, Nedre Lensberg, f. 1787, d. 1862. Fem barn: 1. Andrea, f. 1816, ektet 1845 Hans Nilssen Kjærnes. 2. Hans, f. 1819, se nedenfor. 3. Maren Sofie, f. 1821. 4. Anne Sofie, f. 1825, ektet 1848 Olaus Hanssen Berg. 5. Martine, f. 1829. Ved skifte efter Lars i 1835 utgjorde formuen 313 spd. Bruket blev taksert for 750 spd. og utlagt til innløsning av sønnen Hans. Halvparten blev s. å. solgt til Elling Hanssen for 375 spd. Han solgte denne part i 1838 til Hans Larssen for 420 spd. I 1840 fikk hans mor ophold.
     Hans Larssen, 1835-1842. Ektet 1850 Maren Lovise Ivarsdatter, Stangeby på Nøtterøy, f. 1811; de bodde på Gurerød på Nøtterøy fra ca. 1850. Den halvpart av bruket som Hans hadde vært eier av fra 1835, solgte han i 1841 til Johan Hanssen Lensberg får 400 spd. og overtagelse av opholdet til Elen Maria Hansdatter. Johan Lensberg solgte parten i 1851 til Jens Nilssen for 600 spd. og ophold. Jens solgte året etter til Hans Nilssen på bruk 2 for 600 spd.. Den annen part av bruket, som Hans Larssen hadde kjøpt i 1838, solgte han i 1842 til Kristen Larssen Heian for 530 spd. Denne part blev i 1852 solgt til Hans Nilssen på bruk 2 for 700 spd.. Se herefter bruk 2, hvortil disse parter blev sammenføid i 1871.
     Det blev holdt utskiftning på Vestre Kjær i 1933.