Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste >
 


20. Søndre Fresti.

     Navnet uttales: fræ'ssti. Skrives i Rødeboken 1398: aa Fr øystæighi. 1593: Fristad. 1604 og 1624: Fredstad. 1668: Fredste. Senere Fridstedt, Frædsted og 1723: Fredssted. Det oprinnelige navn er Frøysteigr. lste ledd av navnet må være gen. av gudenavnet Frøyr, og den rimeligste forklaring på dette er at gården oprinnelig har vært et jordstykke (teigr) som har tilhørt et tempel for guden Frøy. Teigr betyr avdelt, avgrenset stykke jord eller skog. Gården har oprinnelig hørt sammen med Nordre Fresti, som ligger i Ramnes. 
     Skylden var 1649/50 3 pd. 4 1/2 m. smør, 5 lispd. mel. Avkortet 19 m. smør, 1 1/2 lispd. tunge og 9 m. mel. 1664: 3 pd. smør, 1 fjerding havremel. 1 1667 var den gamle skyld 3 pd. 4 1/2 m. smør og 1 fjerding tunge, den reviderte skyld blev 3 pd. smør. 1702: 3 bpd. smør. Halvgård (1/2) 
     Leidang. 1624: 1 lispd. korn, 6 m. smør, 1/2 skilling. 1724: 47 skilling. 
     

Eiere.
     I første halvdel av det 17. århundre hadde Fresti flere eiere, deriblandt Lucie Hansdatter i Tønsberg som i 1624/25 eide 1 bpd. 5 1/2 m. smør; dette var pantegods; Klemit Holtung i Raabygde (Fon) eide 2 1/2 lispd. tunge, og Oluf Hals i Våle 1 1/2 pd. smør. 1634/35 har Lucie Hansdatter øket sin part. 1649/50 er hun eier av størsteparten av gården, nemlig 2 bpd. smør, 2 1/2 pd. mel; Preben von Ahnen eide nu 1 bpd. smør, mens Peder Holtung og Else Hals hadde mindre parter. I 1681 er Mach Coldevey og hans medarvinger blitt eiere av alt undtagen 1 bpd. smør. 1700 tilhørte den største part av gården, 2 bpd. og 6 merker smør, Frantz Nilssen Buntzow i Tønsberg. Han hadde pantsatt jordegodset i 1699 til sin avdøde svoger Erik Lauritzen Thues dødsbo, i anledning av sin hustrus død og jordferd. Buntzow solgte sin part i gården i 1708 til opsitteren Halvor Halvorsen. 
     En mindre part, 18 merker smør, tilhørte madame Tollers arvinger. Denne part og annet jordegods tilfalt senere hennes svigersønn, generalmajor Hans Ernst Tritschler. Efter hans død tilfalt godset svigersønnen, etatsråd Frederik von Gabel, ved auksjonsskjøte av 1719. Parten i Søndre Fresti blev solgt ved auksjon i 1721 til birkeskriver Gustav Wilhelm Mandal for 20 rdl. Han solgte parten igjen i 1722 til opsitteren Halvor Halvorsen for samme beløp. Senere bondegods. 

Husdyr. Høiavling. Utsæd


Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass Hvad de sådde
1657/58 2 4 2 3 1

1667 2 5 1 5
24 9 t. korn. Trede 4 t.
1723 1 1/2 6 naut
4
20 2 skj. blandkorn, 8 t. havre,  2 skj. hvete.
1835 2 8 naut
6 1
1/4 t. rug, 1 1/2 t. bygg,  6 t. havre, 
1/24 t. erter, 2 t. poteter
1865 3 10 naut
7

7/8 t. hvete, 1 1/8 t. rug, 2 1/8 t. bygg 
7 1/2 t. havre, 9 . 1/2  t. poteter.
     Andre oplysninger. 1667: Ingen skog, heller ikke utmark eller rydningsland. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog neppe til gjerdefang og brenne. Fehavn hjemme. Måtelig jordart, tildels våtlendt og mislig til korn. 
Brukere.
     1667 var det 1 leilendingsbruk på Søndre Fresti. 1723 var her 1 og 1835: 3 selveierbruk. 1866: 4, 1905: 10 matrikulerte bruk, hvorav de 3 tilhørte Tønsberg Eidsfossbanen. 
     I 1398 nevnes en Halvard på Fresti. Han gav 2 ørtugsbol i Nedre Lensberg til Sem kirke. 
     1593-1633 var Engelbret bruker her. 
     Bent Jonssøn, 1633- omkr. 1670. I koppskattlisten av 1645 er opført: Bent Fredsted, hans qvinde og datter. 1649/50 er Bent forarmet, han skylder 1 rdl. i skatt i 1650. I 1657 blev Peder Bentssøn utskrevet i kongens tjeneste. 1659 skulde Bent Fresti frakte 2 tønner brød fra Grindholmsund til Halden. Ved folketellingen i 1664 var Bent Jonssøn 65 år og hans sønn Peder, som var landrytter, 23 år gammel. 
Tord var bruker 1679 og 1689. 
     I 1690-årene var det 2 brukere på Fresti. Den ene het Anders og den annen Lars. Anders bodde måskje på Domseng, for i 1697 restet Anders Domseng 2 m. og 20 sk. i landskyld av Fresti til madame Toller. 
     Enken Brynhild Jensdatter var bruker her i slutten av 1690-årene og en tid efter 1700, tildels sammen med sønnen Halvor Halvorsen. Brynhild var først gift med en mann ved navn Halvor og senere med Kristen, og hadde med dem fire barn (2 og 2) : 1. Jens, g. m. Dorte Andersdatter (d. 1729, 54 år), bodde på Vermeli. 2. Halvor, se nedenfor. 3. Gro (to av hennes barn bodde i 1747 i Trondheim). 4. Sissel, ektet 1711 Jan Pedersen, bodde senere på Hogsnes. - Brynhild døde 1717, 80 år. 
     Halvor Halvorsen, 1697-1740, sønn av foregående. Han fikk bygselseddel på gården i 1702. Lagrettemann i 1721. D. 1740, 70 år. Gift: 1. ukjent. 2. 1703 m. Eli Olsdatter, d. 1704, 37 år. 3. 1705 m. Birgitte (Berte) Pedersdatter, d. efter 1740. Syv barn (1, 1 og 5) : 1. Kristen, f. ca. 1698, nevnes 1723. 3. Anne (Anna), f. 1706, ektet 1729 sersjant Rasmus Henriksen, Søndre Borge i Skjee. 4. Peder,  f. 1709, se nedenfor. 6. Elen (Eli), f. 1714, var sykelig. 7. Mari (Maren), f. 1719, d. ca. 1745. - Halvor kjøpte i 1708 Frantz Nilssen Buntzows part i gården, og lånte da 104 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1722 kjøpte Halvor resten av bruket av birkeskriver Gustav Wilhelm Mandal for 20 rdl. 1 1736 solgte han halvparten av gården til sønnen Peder for 62 rdl. Ved skifte efter Halvor i 1740 utgjorde formuen 56 rdl. Enken frafalt krav på arv på grunn av sin høie alder, mot at barna påtok sig å forsørge henne.
     Peder Halvorsen, 1736-1749. Han lånte 52 rdl. i 1736 av Nils Nilssen,  Nordre Undrum. I 1741 innløste han søsteren Annes arvepart med 9 rdl. I 1746 innløste Peder de øvrige arveparter med tilsammen 14 rdl., og blev derved eier av hele gården. D. 1749; ektet 1734 Anne Helgesdatter, Nedre Grette, d. 1765, 54 år. Åtte barn: 1. Lars, f. 1734, se nedenfor. 2. Ole, f. 1736, bodde på Brekke i Stokke. 6. Anne, f. 1744, ektet 1769 Gunder Sørensen, Rønningen u. Jarlsberg. 7. Anders, f. 1746, bodde på Nordre Ås. 8. Margrete, f. 1749.  Ved skifte efter Peder i 1749 utgjorde formuen 50 rdl. Gården blev taksert for 124 rdl. Som verge for barna blev opnevnt deres fars søskenbarn, Jørgen Jakobsen Tom. Enken giftet sig igjen 1752 med
     Lars Larssen, 1752-1766. D. 1784 på Mellem Fadum. Gift: 1. 1752 m. enken Anne Helgesdatter, d. 1765. 2. 1765 m. Gjertrud Olsdatter Domsengen, f. 1735, d. 1782 på Fadum. 3. 1782 m. Olea Torsdatter Rastad, f. 1748, d. 1799. Seks barn (1, 5 og 0) : 2.Anne, f. 1766. 4. Kristine, f. 1772. 5. Grete, f. 1775. Ved åseteskontrakt av 1758 mellem Lars Larssen og stedsønnen Lars Pedersen blev det bestemt at Lars Larssen og hustru Anne Helgesdatter skulde få smite uhindret på gården så lenge de levde. Herfor mottok Lars Pedersen en godtgjørelse på 20 rdl. Lars Pedersen overtok fra samme tid bruken av halve gården. Den annen halvdel overtok han i 1766 for 140 rdl. Lars Larssen flyttet til Mellem Fadum.
     Lars Pedersen, 1758-1798. Han lånte 120 rdl. i 1765 av Jakob Kristoffersen, Mellem Undrum. D. 1798, ektet 1757 Mari (Maren) Jonsdatter fra Vestre Klopp i Ramnes, f. 1735 på Jonstang, d. 1819, 84 år. Fire barn: 1. Peder, f. 1758, se bruk 1. 2. Edel, f. 1761, ektet 1780 enkemann Lars Halvorsen, Holmen u. Jarlsberg. 3. Andreas, f. 1769, se bruk 1. 4. Anne, f. 1774, ektet 1812  Andreas Jakobsen Velle, se bruk 1. - Lars solgte halvparten av gården i 1776 til Hans Kristensen for 279 rdl., se bruk 2. I 1779 solgte Lars 1/4 part av gården med andel i brukets bygninger til sønnen Peder for 180, rdl., se bruk 1. Lars Pedersen solgte 1/8 part i 1785 til Anders Kristensen Freste i Tønsberg for 98 rdl. Han solgte denne part igjen i 1788 til Peder Larssen for samme beløp. Peder solgte parten i 1800 til Hans Hanssen Låne for 290 rdl., se bruk 3. - Ved skifte efter Lars Pedersen i 1798 blev det intet å arve. Den gjenværende 1/8 part av gården blev taksert for 130 rdl. og overtatt av sønnen Peder for takstbeløpet og ophold til moren. På denne siste 1/8 part av gården fikk Mikkel Torsen Gihle i Tønsberg auksjonsskjøte i 1804 for 299 rdl., se bruk 3.
  Bruk 1. 
 Oprinnelig 1/4 part av gården.
     Lars Pedersen solgte 1/4 part av gården i 1779 til sønnen Peder for 180 rdl. 
    Peder Larssen, 1779-1785. Med denne part fulgte andel i gårdens bygninger.  Peder lånte 140 rdl. i 1779 av Johan Christian Rohde på Teie (jfr. Tønsbergs Historie II, s. 591). D. 1808, ektet 1789 Helene Olsdatter, Nordre Skjeggestad i Ramnes, f. ca. 1763. Åtte barn: 2. Ole f. 1790, ektet 1822 Olia Olsdatter Ås. 4. Elen Maria, f. 1793, ektet 1822 Morten Jonsen, Søndre Eikeberg. 5. Elisabet, f. 1795, ektet 1819 Knut Helgesen Faarum, Bergan på Nøtterøy. 6. Lars, f. ca. 1799. 7. Andreas, f. 1801.  Peder solgte bruket i 1785 til Abraham Olsen på bruk 2 for 206 rdl. Han solgte bruk 1 igjen i 1793 for samme beløp til
      Andreas Larssen, 1793-1808. Han lånte 180 rdl. av Ole Jørgensen Fresje da han kjøpte bruket. F. 1769, se foran, d. 1808. I mars 1808 måtte Andreas avmarsjere i krigstjeneste som landverge. Han fikk ikke tid til å oprette noe skriftlig testament, men det var hans ønske at søsteren Anne skulde arve ham. Dette muntlige testament fikk kgl. konfirmasjon i august s. å. Andreas var da død i krigen. Ved skiftet efter ham i 1809 blev arvesummen 405 rdl. Bruket blev taksert til 550 rdl. Anne giftet sig i 1812 med
     Andreas Jakobsen, 1812-1844. F. 1785 på Nordre Velle, d. 1865, 80 år. Anne var f. 1774, d. 1853. Ett barn døde. Andreas solgte bruket i 1844 til Kristen Olsen for 200 spd. og ophold. Noe løsøre solgte han til Kristen for 20 spd.
     Kristen Olsen, 1844-1874. Han lånte 100 spd. i 1845 av Andreas Hanssen, Lofs-Eik. F. 1813 i Slagen, d. 1899 på Askehaug, 86 år; ektet 1844 Elen Maria Hansdatter Domsengen, f. 1815. Seks barn: 1. Olaus, f. 1845. 2. Hans, f. 1847. 3. Jakob, f. 1849. 4. Martina, f. 1852. 5. Inger Maria, f. 1854, ektet 1890 Johan Jakobsen Husøy, f. 1857 i Sverige. 6. Andrine, f. 1857, ektet 1887 jernbaneformann Gustav Lundgreen. Kristen flyttet til Jareteigen.
     I 1874 fikk Kristian Nilsen auksjonsskjøte på bruket for 1300 spd.
     Kristian Nilssen, 1874-1895. Han lånte 500 Spd. av kjøpmann M. Hesselberg da han kjøpte bruket. G. m. Olea (Olia) Abrahamsdatter. To barn født på Fresti: 1. Henrik Marinius, 1. 1876. 2. Ole Kristian, f. 1881. - I 1882 blev bruksnr. 2 utskilt herfra og overtatt av Hans Kr. Tidemansen. Kristian skjøtet i 1895 bruket og den i 1882 utskilte part til Johan Andersen Bjune for kr. 6400. Kristian flyttet med sin familie til Horten. Johan Bjune solgte bruket igjen i 1899 til sønnen Lars for kr. 4500 med forbehold av bruksrett.
     Lars Johansen, 1899-1913. I 1900 blev bruksnr. 9 utskilt herfra. F. 1871 i Ramnes, ektet 1903 Helga Halvorsen Domsengen, f. 1878. - Johansen solgte bruket i 1913 til nuværende eier Jørgen Mathiassen Bjune.
     Jørgen Mathiassen Bjune, 1913-, sjømann i yngre år. F. 1870 på Bjune i Ramnes, g. m. Hilda Mathilde, f. 1880 1 Lardal. Ingen barn.
     Bruket, som består av bruksnr. 1 og 2 av Søndre Fresti, utgjør ca. 50 mål dyrket mark og 30 mål skog. Teignavn: Tomta.


Bruk 1, Jørgen Mathiassen Bjune. G. nr. 20, br. nr. 1 og 2.
 


 Bruk 2.
 Oprinnelig 1/4part av gården. 

      I 1776 solgte Lars Pedersen halve gården til Hans Kristensen Lensberg for 279 rdl. Hans bygde nye bygninger på bruket og forbedret de gamle. Han solgte bruket igjen i 1779 til Lars Halvorsen for 335 rdl. og flyttet til Tollerød. Lars solgte bruket med tilhørende framhus og halvparten av et uthus i 1781 til Anders Kristensen, Mellem Fadum, for 385 rdl. Han solgte igjen i 1783 til Abraham Olsen fra Søndre Tori i Skjee for 395 rdl. Abraham kjøpte i 1785 også bruk 1. Bruk 2 solgte han i 1793 til Kristen Andreassen Kapellbakken og Peder Larssen for tilsammen 396 rdl., og bodde senere på Stein i Skjee. Kristen og Peder solgte bruket igjen i 1796 for 696 rdl. til
    Ole Olsen, 1796-1828. F. 1755 på Mellem Hesby, d. 1828; ektet 1780 Mari Andreasdatter Kapellbakken, f. 1755 på Kjærnes, d. 1833. Ingen barn. Det blev oprettet testament i 1810 mellem ektefellene til fordel for lengstlevende. Det blev videre bestemt at bruket efter deres død skulde tilfalle Oles halvsøster Anne Oline Olsdatter, mot å betale 10 rdl. til sognets fattigkasse. Anne Oline (Olea) var f. 1779 på Mellem Hesby. Hun ektet 1817
     Tor Anderssen, 1833-1843. Han hadde bodd på bruket siden 1817. F. 1783 på Rastad, d. 1870, 87 år. Anne Oline døde 1849. Fire barn: 1. Birte Maria, f. 1814. 2. Ole, f. 1817, se nedenfor. 3. Mathias, f. 1819, d. 1855, ektet 1853 Andrea Andersdatter Ås, se nedenfor. 4. Andreas, f. 1823, d. 1907 på Rastad; g. m. Elen Maria Halvorsdatter; bodde som husmann på Fresti.  I 1843 solgte Tor bruket til sønnene Ole og Mathias for 940 spd. og ophold hver for det halve. Mathias solgte halvdelen av sin part i 1853 til broren Ole for 100 spd. og overtagelse av hans part av opholdet til faren. Mathias solgte resten av sin halvpart s. å. til broren Andreas for 100 spd. Fra Andreas' part blev  bruksnr. 7 utskilt 1860 og s. å. solgt til Hans Kristian Larssen Domsengen for 50 spd. Andreas solgte resten av sin part i 1861 til broren Ole for 250 spd.
     Ole Torsen, 1843-1880. Han lånte 150 spd. i 1854. D. 1880. Gift: 1. 1857 m. Karen Maria Gjerulsdatter fra Snekkestad i Våle, d. 1864. 2. 1865 m. Grete Sofie Knutsdatter fra Jonsrud i Botne, f. 1834. Fire barn (1 og 3) : 2. Karoline Amalie, f. 1865, d. ug. 1901 på Fresti i Ramnes. 3. Martine, f. 1866. 4. Torvald, f. 1868, sjømann, ektet 1895 Olufine Sofie Gundersen fra Nøtterøy. - Ved skiftet efter Ole i 1880 utgjorde formuen kr. 2561. Bruket blev s. å. solgt ved auksjon til Andreas Nilsen Heian for kr. 8840. Han solgte det igjen 1885 til Nikolai Olsen Domsengen for kr. 9700. Olsen solgte bruket i 1895 for kr. 10 600 til
     Olaus Jørgensen, 1895-1916. I 1900 blev bruksnr. 8 utskilt herfra. F. 1866 på Huflåtten i Arendal sogn, g. m. Karen Lovise Andersdatter, f. 1865 på Kjønnerød i Ramnes, d. 1930 på Tolsrød i Slagen. Fire barn: 1. Olufine Lovise, f. 1891, g. m. gårdbruker Kristian Johansen, bor på Nøtterøy. 3. Emilie Marie, f. 1898, g. m. vaktmester Asbjørn Pedersen, Oslo. 4. Kristian Adolf, f. 1902, d. 1941; g. m. Margrethe Johansen Grønvold fra Hadeland, bor på Gårdbo i Slagen. - Olaus solgte bruket i 1916 til Paul Paulsen Løyning fra Ryfylke og flyttet til Ringshaug  i Slagen. Løyning solgte bruket igjen i 1918  til nuværende eier
     Lauritz Larsen. 1918-. I 1921 solgte Larsen fra en part med bygninger til Hans A. Paulsen, se bruk 4. F. 1876 på Fresti i Ramnes, g. m. Ida Karoline Berven fra Lynne i Gran på Hadeland, f. 1889. Fire barn: 1. Lars, f. 1915. 2. Tron, f. 1916. 3. Sverre, f. 1921.
     Bruket består av bruksnr. 6 av Søndre Fresti i Sem og gårdsnr. 18, Nordre Fresti, bruksnr. 1, 2 og 7 i Ramnes. Den part herav som ligger i Sem, utgjorde oprinnelig ca. 80 mål dyrket mark og 100 mål skog. Senere er bruk 4 frasolgt.

Bruk 3.

Bruk 3, Jørgen Lørge. G. nr. 20, br. nr. 3.



      Lars Pedersen solgte i 1785 1/8 part av gården til Anders Kristensen Freste i Tønsberg for 98 rdl. Han solgte parten igjen i 1788 til Peder Larssen Fresti for samme beløp. Peder solgte parten i 1800 til Hans Hanssen Låne for 290 rdl. Han solgte parten i 1803 til Arne Evensen i Tønsberg for 350 rdl. Arne solgte i 1807 til Peder Larssen Frestis sønn Ole Pedersen for 290 rdl. Ole solgte parten i 1810 til Halvor Jørgensen Foden for 600 rdl. Halvor solgte parten i 1812 for 1000 rdl. til
     Ole Hanssen, 1812-1846. Ole hadde i 1810 kjøpt den 1/8 part av gården, som ved skifte efter Lars Pedersen i 1798 blev overtatt av sønnen Peder. I mellemtiden hadde parten skiftet eier mange ganger: Mikkel Torsen Gihle i Tønsberg fikk auksjonsskjøte på den i 1803 for 273 rdl. Han solgte året efter til Nils Pedersen, Mellem Smidsrød på Nøtterøy, for 299 rdl. Nils solgte i 1810 til Nils Jespersen og Abraham Larssen for 555 rdl. De solgte igjen s. å. til Ole Hanssen for samme beløp. Ole flyttet visstnok hit fra Gorte i Våle. D. 1852, 90 år. Gift: 1. m. Elisabet Olsdatter, d. 1821, 62 år. 2. 1821 m. Ingeborg Maria Andersdatter .fra Vadum i Stokke, f. 1786, d. 1876; 90 år. Fire barn i annet ekteskap: 1. Lovise Marie, f. 1822, ektet 1848 Mathias Gulbrandsen, Heggerstad i Fon. 2. Andreas, f. 1824, se nedenfor. 4. Elen Johanne, f. 1829, d. 1852.  I 1846 solgte Ole bruket til sønnen Andreas for 200 spd. og ophold.
     Andreas Olsen, 1846-1887. Ektet 1862 Andrine Fredrikke Guttormsdatter Hesby, f. 1843. Fjorten barn: 3. Ole Hartvig, f. 1866. 4. Inga Gustava, f. 1868. 5. Elen Johanne, f. 1870. 6. Amalie Mathilde, f. 1872, d. 1885. 9. Laurits, f. 1878 (tvilling). 10. Johan, f. 1878 (tvilling). 12. Helga Annette, f. 1884. Fire av barna døde av den trondhjemske halsesyke i desember 1885.  I 1882 solgte Andreas fra en part, bruksnr. 4, til Nikolai Olsen Domsengen for kr. 700. I 1882 blev også bruksnr. 5 utskilt og solgt til Hans Kristian Tidemansen for kr. 128. I 1887 fikk Hans Kristian Gulliksen auksjonsskjøte på bruket og bruksnr. 5 for kr. 3800. Andreas Olsen flyttet visstnok med sin familie til Tjøme.
     Hans Kristian Gulliksen, 1887-98. F. 1830 på Årholt i Arendal sogn, d. 1898; ektet 1880 Karen Martine Kristensdatter Vermeli, f. 1847. - I 1899 blev bruket solgt  for kr. 4100 til
     Johan Kristian Olsen, 1899-1917. I 1900 blev bruksnr. 10 utskilt herfra. Olsen solgte bruket i 1917 til
     Anton Abrahamsen, 1917-1928. F. 1853 på Sti i Borre, d. 1933; g. m. Hulda Henriksen, f. 1867 på Viulsrød i Borre. Fire barn: 1. Helene, g. m. Jørgen Lørge, se nedenfor. 2. Ingeborg, f. 1895, g. m. Kristian Søbakken, bor i Nordre Høland. 3. Agnes, f. 1902, g. m. sjømann Olaf Henriksen, Horten. 4. Ragnhild, f. 1906, g. m. kirketjener Bjarne Berntsen, Råde.  Abrahamsen solgte bruket i 1928 til svigersønnen, nuværende eier Jørgen Lørge, og flyttet til Undrumsdal.
     Jørgen Lørge, 1928-. F. i Borre, g. m. Helene Abrahamsen, f. på Sti i Borre, se ovenfor. Tre barn: Håkon, Arne og Sverre.
     Bruket utgjør ca. 40 mål dyrket mark, 13 mål havn og 20 mål skog. Teignavn: Nordmyra.

Bruk 4. Bergskog.

     I 1921 solgte Lauritz Larsen på bruk 2 fra en part med bygninger til Hans A. Paulsen fra Fjukstad i Borre, som solgte igjen i 1922 til Chr. Møller Hansen og flyttet til Nøtterøy.
    Christian Møller Hansen, 1922-1930. F. 1856 på Selnes i Stjørna, Trøndelag, d. 1933; g. m. Anna Dorthea Kristiansen, f. 1867 på Tøndervikstrand, Stjørna, d. 1942. Seks barn: 1. Konrad Angen, f. 1893 i Stjørna, se nedenfor. 2. Bertha Eline, f. 1896 i Melhus, bor på Stuverød i Slagen. 3. Anna Marie, f. 1897 i Melhus, bor på Stuverød. 4. Andine Olise, f. 1898 i Melhus, g. m. Ø. Braa, Sandefjord. 5. Valborg Charlotte, f. 1899 i Melhus. 6. Hans Kristian, f. 1908 i Melhus, snekker, bor på Stuverød. I 1922 kjøpte Møller Hansen også en eiendom på Stuverød. Han solgte Bergskog i 1930 til sønnen, nuværende eier
     Konrad Angell Møller, 1930-. G. m. Martha Larsdatter Bøe fra Voss, f. 1891. Ingen barn.
     På bruket drives nu hønseri og pelsdyravl. Det utgjør ca. 10 mål dyrket mark og 30 mål fjellrabber.
     På en ås som ligger sydøst for framhuset antas det i gammel tid å ha vært en bygdeborg.
 

Bruk 4, Konrad Angell Møller. G. nr. 20, br. nr. 11.


 




Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrigeneste >