|
Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002. Gå til: | Forside | Innhold |< forrige | neste >
22. Vermeli Navnet uttales: væ'rmeli. Skrives
i Rødeboken 1398: Værmuliid. 1593 skrives det Wermelij. 1604
og 1668: Wermelj og i 1723 Wærmelie. Det oprinnelige navn er Vermulid.
En nu forsvunnen gård i Egge har hatt samme navn. Navnet antas å
være sammensatt av elvenavnet Verma og lid (li). Verma er liksom
Varma avledet av adj. varmr, varm, og begge sikter vel til at vannet
holder sig mere frost og isfritt enn almindelig. Gården ligger ved
Aulielvens nordre hovedarm. I sammensetning med lid kunde første
ledd måskje være det av Ross fra flere steder i landet anførte
fellesord verma, i betydningen kilde, opkomme som ikke fryser
til om vinteren. Husdyr. Høiavling. Utsæd.
Andre oplysninger. 1667: Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang. Intet tjenlig rydningsland. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og noen liten smålast. Fehavn hjemme. Jordarten temmelig god. 1 husmann, sår 1 t. havre og føder 1 ko. 1803: Føder 3 hester og 10-12 fekreaturer. Sår 10 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne, men meget skral havn. Utsatt for overvann. Brukere. og 1905:6 matrikulerte bruk. I 1398 bodde ifølge Rødeboken en mann ved navn Andres på Vermeli: Han gav noe jordegods til Sem kirke for å få gravplass til sig og kona. Antagelig var Andres bruker av gården. Amund (Amon) bruker hele gården i 1593. I 1614/15 betaler han tredjeårstage av 1/2 løp smør og 1 fjerding malt, resten av gården bygsler nu sønnen Oluf Amundssøn. Far og sønn sitter sammen som brukere inntil 1624. Efter denne tid nevnes ikke Amund, han er antagelig død dette år. Oluf er i 1624 eier av 6 m. smør i Holt i Arendal sogn, 6 m. smør i Øvre Lensberg, 4 lispd. tunge i Midt Langved i Vivestad og 1 1/2 lispd. tunge i Nordre Langved smst. Efter 1624 bruker Oluf i en årrekke gården alene. Han var lagrettemann i 1628. 1637 oplater han en tredjepart til Oluf Kristenssøn, som muligens sitter her i 3 år, men hverken Oluf Amundssøn eller den nye bruker nevnes mere. Nils har overtatt gården i 1639. Han nevnes siste gang som bruker 1649/50. Er antagelig død i begynnelsen av 1650-årene. I 1640 blev båtsmann Laurits Nilssøn Vermeli utskrevet og sendt ned til Bremerholm. Laurits (Lars) Nilssøn Vermeli, tydeligvis den omtalte båtsmann og sønn av Nils, bygsler 1/3 part av Vermeli i 1640/41. I koppskattlisten av 1645 er opført Nils og Laurits Vermeli, deres kvinner og 2 døtre. I sakfallslisten av 1669 ser vi at Lars (Laurits) Vermeli bøter 1 m. Sølv 1/2 rdl. for ikke å ha møtt Hans Gran i retten efter hjemstevne. Laurits var lagrettemann i 1680. Muligens gift mett Birte Nilsdatter, som døde på Vermeli 1703, noen og sytti år gammel. Deres barn var antagelig: 1. Abraham, f. ca. 1649. 2. Kristen, se nedenfor. 3. Sara, g. m. Lars Jørgenssøn, Østre Eikeberg. Paul (Povel) Mikkelssøn betaler likesom Laurits kvegskatt i 1657/58. I folketellingen av 1664 er opført: Laurits Nilssøn, 51 år, med sønn: Abraham Lauritssøn, 15 år, og tjenestedreng Kristen Nilssøn, 51 år; Povel (Paul) Mikkelssøn, 38 år. Hver bruker sin halve gårdpart. 1689 nevnes Lars og Paul for siste gang. De stiller til tjeneste soldat Kristen Larssen Vermeli. Kristen Larssen, 1687-1723, visstnok sønn av foregående bruker Lars. Han var lagrettemann i 1697, 98 og 1707.I 1698 kalles han korporal. D. 1723, 65 år; g. m. Sissel Larsdatter, visstnok fra Rygg, d. 1741, 81 år. Fem barn: 1. Lars, se nedenfor. 2. Margrete, ektet 1714 Kristen Syversen (Sitrinsen); hun bodde som enke på Vermeli. 3. Isak, d. 1715, 18 år. 4. Ingeborg, ektet 1713 Paul Pedersen Bekkevar. 5. Anne, f. 1702, ektet 1730 Lars Helgesen, Nedre Grette; bodde en tid på Vermeli. - Kristen kjøpte gården i 1697 av Isach Coldevin i Tønsberg. I 1698 lånte han 97 rdl. av søsteren Sara Larsdatter, Østre Eikeberg. Kristen innløste i 1721 den forrige eiers sønn Morten Coldevins odelsrett til gården. I en opgave fra 1723 heter det at Vermeli var en god gård. Ved skifte efter Kristen i 1725 utgjorde formuen 298 rdl. Efter den tids forhold var dette et betydelig beløp. Gården ble taksert for 250 rdl. En arvepart i Rygg taksertes for 21 rdl. Det sies i skiftet at Kristen også hadde vært eier av Bekkevar til han ved skjøte av 1722 solgte denne gård til svigersønnen Paul Pedersen. Efter Sissel blev arvesummen i 1742 261 rdl. Gården blev da taksert for 400 rdl. Lars Kristensen, 1723-1762, sønn av foregående. I 1742 innløste han sine medarvingers parter i gården med tilsammen 204 rdl., og blev derved eier av hele gården. Han lånte s. å. 198 rdl. D. 1762, 65 år; ektet 1722 Idde Kristoffersdatter fra Stokke, d. 1771, 77 år. Syv barn: 2. Kristen, f. 1724, se første halvdel, 3. Kristoffer, f. 1728, d. 1763. 5. Lars, f. 1733, se annen halvdel. 7. Abraham, f. 1741, d. 1772. I 1758 solgte Lars halve gården til sønnen Lars for 280 rdl. og halvt ophold. Resten av gården solgte Lars kort tid for sin død i 1762 til sønnen Kristen for 250 rdl. og halvt ophold. Ved skifte efter Lars i 1762 blev arvesummen 436 1/2 rdl.
Første halvdel. Lars Kristensen, 1788-1833. D. 1850, 90 år; ektet 1798 Ingeborg Kristensdatter, d. 1846, 76 år. Fire barn: 1. Kristen, f. 1800, se nedenfor. 2. Maren Sofie; f. 1803, ektet 1828 Hans Larssen, Grøstad i Undrumsdal. 3. Lars, f. 1806, ektet 1832 Maren Olea Halvorsdatter, Nedre Lensberg. 4. Elen Maria, f. 1812, ektet 1833 Søren Svendsen, Nordre Hesby. Lars Kristensens svigermor, Else Kristoffersdatter, bodde i mange år hos ham. Hun døde 1826, 98 år gammel, efter i mange år å ha holdt sengen. Else var g. m. Kristen Larssen (d. 1813, 80 år). I 1833 delte Lars bruket mellem sønnene Kristen og Lars, som betalte 600 spd. for hver sin part og ophold til foreldrene. Lars solgte sin halvpart i 18.34 til Kristen for 700 spd. Kristen Larssen, 1833-1867. Han lånte 400 spd. i 1834 av overbirkedommer Nilsen. D. 1881, 81 år. Gift: 1. 1826 m. Karen Maria Kristensdatter fra Fresti i Ramnes, f. 1798, d. 1844. 2. 1846 m. Karen Mathea Andersdatter fra Reine i Ramnes, f. 1822, d. 1882. Tretten barn (5 og 8) : 1. Lars Kristian, f. 1825. 2. Ingeborg Marie, f. 1826, ektet 1850 Ole Kristian Mathiassen, se bruk 5. 3. Elen Lovise, f. 1830, ektet 1854 Ole Svendsen, Søndre Eikeberg. 4. Mathias, f. 1833, se bruk 2. 5. Kristen, f. 1836, se bruk 3. 6. Karen Martine, f. 1847, d. 1939; ektet 1880 Hans Kristian Gulliksen Hesby. 7. Inger Maria, f. 1849, d. 1926 i Drøbak; ektet 1871 sjømann Ivar Kristiansen Lensberg. 8. Elise Maria, f. 1850, ektet 1876 Severin Svendsen, Tønsberg. 9. Hanna, f. 1852, d. 1887; ektet 1877 Gullik Kristiansen (f. 1850 i Stokke, d. 1883) . 10. Hans Kristian, f. 1854, se bruk 1. 12. Laurits, f. 1862, d. 1938; g. m. Andrine Johansen fra Ås i Ramnes (d. 1933), bodde på Reine. 13. Andrine, f. 1864, d. 1894; ektet 1885 sjømann Hans Jørgen Kristensen Langerød. - Ved skifte efter Karen Maria i 1845 utgjorde formuen 821 spd. Bruket blev taksert for 1800 spd. I 1852 solgte Kristen halvparten av bruket til sønnen Mathias for 400 spd., se bruk 2. I 1861 solgte Kristen en mindre part til sønnen Kristen for 300 spd., se bruk 3. Resten av bruket solgte Kristen Larssen i 1867 til sønnene Hans Kristian og Laurits for 800 spd., med forbehold av bruksrett for livstid. Laurits solgte sin part til broren Hans Kristian i 1892 for kr. 1500, se bruk 1. Annen halvdel. Hans Larssen, 1800-1818. Han lånte 276 rdl. av sine søsken i 1800. Før han overtok bruket hadde han bodd på Linnestad i Ramnes i noen år. D. 1818, ektet 1790 enken Marte Andersdatter, Nordre Linnestad, d. 1830, 76 år. Tre barn født i Ramnes: 1. Elisabet, f. 1790, ektet 1812 Kristoffer Eriksen,' Tangen i Våle, se bruk 5. 2. Helene, f. 1793, ektet 1820 Ole Hanssen, se bruk 4. 3. Lovise Andrea, f. 1796, ektet 1821 svogeren, enkemann Kristoffer Eriksen Tangen. I 1822 blev bruket delt i to like store parter og overtatt av svigersønnene Ole Hanssen og Kristoffer Eriksen. De betalte 400 spd. for hver sin part og mot ophold til svigermoren, se bruk 4 og 5. Første halvdel efter 1852
Bruk 1. Kristian Markus Kristensen Vermelid, 1919-. G. m. Anna Johansen, f. 1903 på Tilleskjør i Eidsberg. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1925. 3. Ester Birgitte, f. 1933. 4. Erling Sverre, f. 1933. 5. Elna Maien, f. 1939. I 1920 kjøpte Vermelid også bruk 2, som senere er drevet sammen med bruk 1. Bruket utgjør ca. 115 mål dyrket mark og 200 mål skog. En del av hovedbygningen er meget gammel, muligens 150 - 200 år. Hans Jenssen, 1862-1871. Han lånte 550 spd. av selgeren. Hans var fra Østfold, f. ca. 1837, ektet 1861 Maren Olea (Olia) Andreasdatter, Nedre Grette, f. 1830 To barn født på Vermeli: 1. Stine Andrine, f. 1863. 2. Julius Anton, f. 1867. I 1871 fikk Ivar Kristiansen auksjonsskjøte på bruket for 750 spd. Han solgte igjen i 1874 for 850 spd. til Samuel Andreas Anderssen, 1874-1877. Han hadde tidligere bodd en kort tid på Hesby. F. 1845, d. 1877; ektet 1873 Hella Olava Olsdatter Hesby. Et barn døde. I 1877 blev det oprettet testament mellem ektefellene til fordel for lengstlevende. Enken Hella Olava Olsdatter solgte bruket i 1878 (skjøte1879) for kr. 4000 til Mathias Anderssen, 1878-1913, byggmester og møbelsnekker. Han lånte kr. 800 av selgeren. Mathias hadde tidligere bodd på et bruk i Skjee, som blev kalt Bukkerota. F. 1850 på Balsrød i Skjee, d. 1913; g. m. Jensine Johansdatter fra Åserød i Nykirke, f. 1847, d. 1918. Ni barn: 1. Gina Marie, f. ca. 1874, g. m. juveler og urmaker Sebe Malmberg, Wisconsin, U. S. A. 2. Abraham, f. ca. 1876, d. i Amerika; g. m. Amunda Kristoffersen Ouff. 3. Karoline Marianne, f. ca. 1878, reiste til Amerika; har intet hørt fra henne siden 1916. 4. Inga Bernharda, f. 1880. 5. Martine Josefine, f. 1882, g. m. skredder Andersen, Tønsberg. 8. Kristian, f. 1886, g. m. Ragna Hovland. 9. Johan Aaserød, f. 1892, d. 1915. I 1918 blev bruket overtatt av sønnen Kristian Mathisen Vermeli. Han solgte igjen s. å. til Kristian Kristensen Vermelid på bruk 1 og flyttet til Sjølyst på Nøtterøy. Efter sin kones død solgte han Sjølyst i 1926, og bor nu i Afrika. Bygningene på bruket blev revet ned. Se herefter bruk 1. Bruk 3. Kristen Kristensen, 1861-1904. F. 1836,
se ovenfor, d. 1906 på Lasken; ektet 1874 enken Berte Johanne Larsdatter,
Vestre Kjær, f. 1827 på Lasken, d. 1903. Ingen barn. Berte
Johanne hadde tidligere vært g. m. Nils Winge, Smedsrød, og
hadde med ham to barn: 1. Alette Johanne, f. 1858, ektet 1879 Anders Hanssen,
Bjelland. 2. Laura Martine, f. 1862. Ved skifte efter Berte Johanne i 1904
blev arvesummen kr. 4662. Bruket blev solgt til Johannes Christoffersen
Bø, som solgte i 1916 til nuværende eier
Annen halvdel efter 1822.
Bruk 4, Mathias Hansen Vermelid. G. nr. 22, br. nr. 6. Ole Hanssen, 1822-1839. Han lånte 200 spd.
i 1822 av Anders Hanssen Linnestad. Ole flyttet hit fra Lensberg. D. 1875
på Li i Slagen, 82 år; ektet l820 Helene Andersdatter, f. 1793
på Linnestad i Ramnes, se ovenfor. Fem barn: 1. Helene (Hella) Andrea,
f. 1820, d. ug. 1903 på Rørås. 2. Hans, f. 1822.
3. Mathias, f. 1825. 4. Andreas, f. 1828. 5. Lisa, f. 1834.
I 1837 solgte Ole et jordstykke til Mathias Kristoffersen på bruk 5
for 40 spd. Resten av bruket solgte Ole i 1839 til Anders Kristensen Li for
1150 spd. og flyttet til Li i Slagen. Bruk 5. Kristoffer Eriksen, 1822-1830. Han lånte
200 spd. i 1822 av Lars Hanssen, Søndre Bjune i Ramnes. Kristoffer
hadde bodd på Tangen i Våle. F. ca. 1789. Gift: 1. 1812 m.
Elisabet Hansdatter Vermeli, f. 1790, se foran. 2. 1821 m. søsteren
Lovise Andrea Hansdatter, f. 1796. Kristoffer solgte bruket i 1830
for 780 spd. til
Bruk 6. I 1845 blev halvparten av bruk 5 frasolgt
for 530 spd. til |