Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrige |  neste >
 


22. Vermeli

     Navnet uttales: væ'rmeli. Skrives i Rødeboken 1398: Værmuliid. 1593 skrives det Wermelij. 1604 og 1668: Wermelj og i 1723 Wærmelie. Det oprinnelige navn er Vermulid. En nu forsvunnen gård i Egge har hatt samme navn. Navnet antas å være sammensatt av elvenavnet Verma og lid (li). Verma er liksom Varma avledet av adj. varmr, varm, og begge sikter vel til at vannet holder sig mere frost og isfritt enn almindelig. Gården ligger ved Aulielvens nordre hovedarm. I sammensetning med lid kunde første ledd måskje være det av Ross fra flere steder i landet anførte fellesord verma, i betydningen kilde, opkomme som ikke fryser til om vinteren. 
     Skylden var 1649/50: 3 bpd. smør, 1/2 skpd. malt. 1664: 3 pd. smør og 1 skpd. havremalt; dette er også opført som gammel skyld i 1667, mens den reviderte skyld dette år er satt til 3 pd. smør, 3 fjerdinger tunge. 1702: fremdeles 3 bpd. smør og 15 lispd. tunge. Fullgård. 
     Leidang. 1624: 2 lispd.korn, 1/2 pd. smør, 2 skilling. 1724: 1 rdl. 22 skilling. 
     

Eiere. 
     Vermeli var i det 14. århundre klostergods og tilhørte St. Olavs kloster i Tønsberg. Kronen pantsatte i 1646 gården til Ambjørn Lauritssøn (se Tønsbergs Historie II, s. 99 flg). I 1681 er Isach Coldevin i Tønsberg og hans medarvinger blitt eiere av gården. I 1697 solgte Isach Coldevin gården til opsitteren Kristen Larssen. Senere bondegods. 

Husdyr. Høiavling. Utsæd.


Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass Havad de sådde
1657/58 4 12 8 8 3

1667 3 10 4 10
50 14 t. korn. Trede 4 t.
1723 2 1/2 15 naut
6
50 3 skj. blandkorn, 13 t. havre,  2 skj. hvete.
1835 3 8
6 2
1/4 t. hvete, 1/4t. rug, 1 t. bygg, 
10 t. havre, 3 t.  poteter.
1865 6 19
13 2
2 1/2 t. hvete, 1 t. rug, 4 t. bygg, 14 1/2 t. havre, 20 t. poteter.
     
     Andre oplysninger. 1667: Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang. Intet tjenlig rydningsland. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og noen liten smålast. Fehavn hjemme. Jordarten temmelig god. 1 husmann, sår 1 t. havre og føder 1 ko. 1803: Føder 3 hester og 10-12 fekreaturer. Sår 10 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne, men meget skral havn. Utsatt for overvann. 

Brukere.

     På Vermeli var det i 1667 2 leilendingsbruk. 1723: l og 1835: 3 selveierbruk; 1866 
og 1905:6 matrikulerte bruk. 
     I 1398 bodde ifølge Rødeboken en mann ved navn Andres på Vermeli: Han gav noe jordegods til Sem kirke for å få gravplass til sig og kona. Antagelig var Andres bruker av gården. 
     Amund (Amon) bruker hele gården i 1593. I 1614/15 betaler han tredjeårstage av 1/2 løp smør og 1 fjerding malt, resten av gården bygsler nu sønnen Oluf Amundssøn. Far og sønn sitter sammen som brukere inntil 1624. Efter denne tid nevnes ikke Amund, han er antagelig død dette år. Oluf er i 1624 eier av 6 m. smør i Holt i Arendal sogn, 6 m. smør i Øvre Lensberg, 4 lispd. tunge i Midt Langved i Vivestad og 1 1/2 lispd. tunge i Nordre Langved smst. Efter 1624 bruker Oluf i en årrekke gården alene. Han var lagrettemann i 1628. 1637 oplater han en tredjepart til Oluf Kristenssøn, som muligens sitter her i 3 år, men hverken Oluf Amundssøn eller den nye bruker nevnes mere. 
     Nils har overtatt gården i 1639. Han nevnes siste gang som bruker 1649/50. Er antagelig død i begynnelsen av 1650-årene. I 1640 blev båtsmann Laurits Nilssøn Vermeli utskrevet og sendt ned til Bremerholm. 
     Laurits (Lars) Nilssøn Vermeli, tydeligvis den omtalte båtsmann og sønn av Nils, bygsler 1/3 part av Vermeli i 1640/41. I koppskattlisten av 1645 er opført Nils og Laurits Vermeli, deres kvinner og 2 døtre. I sakfallslisten av 1669 ser vi at Lars (Laurits) Vermeli bøter 1 m. Sølv 1/2 rdl. for ikke å ha møtt Hans Gran i retten efter hjemstevne. Laurits var lagrettemann i 1680. Muligens gift mett Birte Nilsdatter, som døde på Vermeli 1703, noen og sytti år gammel. Deres barn var antagelig: 1. Abraham, f. ca. 1649. 2. Kristen, se nedenfor. 3. Sara, g. m. Lars Jørgenssøn, Østre Eikeberg. 
     Paul (Povel) Mikkelssøn betaler likesom Laurits kvegskatt i 1657/58. I folketellingen av 1664 er opført: Laurits Nilssøn, 51 år, med sønn: Abraham Lauritssøn, 15 år, og tjenestedreng Kristen Nilssøn, 51 år;    Povel (Paul) Mikkelssøn, 38 år. Hver bruker sin halve gårdpart. 1689 nevnes Lars og Paul for siste gang. De stiller til tjeneste soldat Kristen Larssen Vermeli. 
     Kristen Larssen, 1687-1723, visstnok sønn av foregående bruker Lars. Han var lagrettemann i 1697, 98 og 1707.I 1698 kalles han korporal. D. 1723, 65 år; g. m. Sissel Larsdatter, visstnok fra Rygg, d. 1741, 81 år. Fem barn: 1. Lars, se nedenfor. 2. Margrete, ektet 1714 Kristen Syversen (Sitrinsen); hun bodde som enke på Vermeli. 3. Isak, d. 1715, 18 år. 4. Ingeborg, ektet 1713 Paul Pedersen Bekkevar. 5. Anne, f. 1702, ektet 1730 Lars Helgesen, Nedre Grette; bodde en tid på Vermeli. - Kristen kjøpte gården i 1697 av Isach Coldevin i Tønsberg. I 1698 lånte han 97 rdl. av søsteren Sara Larsdatter, Østre Eikeberg. Kristen innløste i 1721 den forrige eiers sønn Morten Coldevins odelsrett til gården. I en opgave fra 1723 heter det at Vermeli var en god gård. Ved skifte efter Kristen i 1725 utgjorde formuen 298 rdl. Efter den tids forhold var dette et betydelig beløp. Gården ble taksert for 250 rdl. En arvepart i Rygg taksertes for 21 rdl. Det sies i skiftet at Kristen også hadde vært eier av Bekkevar til han ved skjøte av 1722 solgte denne gård til svigersønnen Paul Pedersen. Efter Sissel blev arvesummen i 1742 261 rdl. Gården blev da taksert for 400 rdl. 
     Lars Kristensen, 1723-1762, sønn av foregående. I 1742 innløste han sine medarvingers parter i gården med tilsammen 204 rdl., og blev derved eier av hele gården. Han lånte s. å. 198 rdl. D. 1762, 65 år; ektet 1722 Idde Kristoffersdatter fra Stokke, d. 1771, 77 år. Syv barn: 2. Kristen, f. 1724, se første halvdel, 3. Kristoffer, f. 1728, d. 1763. 5. Lars, f. 1733, se annen halvdel. 7. Abraham, f. 1741, d. 1772.  I 1758 solgte Lars halve gården til sønnen Lars for 280 rdl. og halvt ophold. Resten av gården solgte Lars kort tid for sin død i 1762 til sønnen Kristen for 250 rdl. og halvt ophold. Ved skifte efter Lars i 1762 blev arvesummen 436 1/2 rdl. 



Første halvdel.

     Kristen Larssen, 1762-1788. D. 1810, 86 år; ektet 1759 Mari (Maren) Paulsdatter fra Døvle i Arendal sogn, f. 1736, d. 1801. Ti barn: 1. Lars, f. 1760, se nedenfor. 2. Hans, f. 1761, bodde på Vestre Kjær. 3. Anne Marie, f. 1762, ektet 1787 Ingebret Larssen, Mellem Undrum, se Nordre Undrum. 4. Paul, f. 1765, skomaker; d. ug. 1809. 5. Simon, f. 1767, bodde på Vestre Kjær. 6. Elisabet Maria, f. 1768, ektet 1797 Kristen Larssen, Vestre Eikeberg. 7. Andreas, f. 1770, bodde på Nedre Grette. 8. Mari (Maren), f. 1773, ektet 1820 Halvor Hanssen, Nedre Lensberg. 9. Helene, f. 1777, ektet 1824 Mathias Olsen fra Klopp i Ramnes, bodde på Vestre Kjær. I 1788 solgte Kristen bruket til sønnen Lars for 750 rdl. og ophold. Han lånte beløpet av faren. Ved skifte efter Mari i 1801 blev arvesummen 434 rdl. Blandt løsøret nevnes 3 par gardiner, verd 1 ort og 12 sk., 1 stueklokke, 13 rdl., 1 kirkeslede, 1 kvinnesal, 1 ølkrus med sølvlåkk, 8 rdl. 
     Lars Kristensen, 1788-1833. D. 1850, 90 år; ektet 1798 Ingeborg Kristensdatter, d. 1846, 76 år. Fire barn: 1. Kristen, f. 1800, se nedenfor. 2. Maren Sofie; f. 1803, ektet 1828 Hans Larssen, Grøstad i Undrumsdal. 3. Lars, f. 1806, ektet 1832 Maren Olea Halvorsdatter, Nedre Lensberg. 4. Elen Maria, f. 1812, ektet 1833 Søren Svendsen, Nordre Hesby. Lars Kristensens svigermor, Else Kristoffersdatter, bodde i mange år hos ham. Hun døde 1826, 98 år gammel, efter i mange år å ha holdt sengen. Else var g. m. Kristen Larssen (d. 1813, 80 år). I 1833 delte Lars bruket mellem sønnene Kristen og Lars, som betalte 600 spd. for hver sin part og ophold til foreldrene. Lars solgte sin halvpart i 18.34 til Kristen for 700 spd. 
     Kristen Larssen, 1833-1867. Han lånte 400 spd. i 1834 av overbirkedommer Nilsen. D. 1881, 81 år. Gift: 1. 1826 m. Karen Maria Kristensdatter fra Fresti i Ramnes, f. 1798, d. 1844. 2. 1846 m. Karen Mathea Andersdatter fra Reine i Ramnes, f. 1822, d. 1882. Tretten barn (5 og 8) : 1. Lars Kristian, f. 1825. 2. Ingeborg Marie, f. 1826, ektet 1850 Ole Kristian Mathiassen, se bruk 5. 3. Elen Lovise, f. 1830, ektet 1854 Ole Svendsen, Søndre Eikeberg. 4. Mathias, f. 1833, se bruk 2. 5. Kristen, f. 1836, se bruk 3. 6. Karen Martine, f. 1847, d. 1939; ektet 1880 Hans Kristian Gulliksen Hesby. 7. Inger Maria, f. 1849, d. 1926 i  Drøbak; ektet 1871 sjømann Ivar Kristiansen Lensberg. 8. Elise Maria, f. 1850, ektet 1876 Severin Svendsen, Tønsberg. 9. Hanna, f. 1852, d. 1887; ektet 1877 Gullik Kristiansen (f. 1850 i Stokke, d. 1883) . 10. Hans Kristian, f. 1854, se bruk 1. 12. Laurits, f. 1862, d. 1938; g. m. Andrine Johansen fra Ås i Ramnes (d. 1933), bodde på Reine. 13. Andrine, f. 1864, d. 1894; ektet 1885 sjømann Hans Jørgen Kristensen Langerød. - Ved skifte efter Karen Maria i 1845 utgjorde formuen 821 spd. Bruket blev taksert for 1800 spd. 
     I 1852 solgte Kristen halvparten av bruket til sønnen Mathias for 400 spd., se bruk 2. I 1861 solgte Kristen en mindre part til sønnen Kristen for 300 spd., se bruk 3. Resten av bruket solgte Kristen Larssen i 1867 til sønnene Hans Kristian og Laurits for 800 spd., med forbehold av bruksrett for livstid. Laurits solgte sin part til broren Hans Kristian i 1892 for kr. 1500, se bruk 1. 

 Annen halvdel.

     Lars Larssen, 1758-1796. D. 1796, ektet 1761 Åse Hansdatter fra Bratte-Kverne i Arendal sogn, f. 1740 på Vik i Sem, d. 1803. Ni barn: 1. Hans, f. 1763, se nedenfor. 2. Lars, f. 1765, d. 1788, 5. Halvor, f. 1775, bodde i 1809 på Søndre Jare i Ramnes. 6. Mathis (Mathias), f. 1777, d. 1809. 7. Marte Margrete, f. 1780, ektet 1802 Guttorm Anderssen Åleborgen. 8. Idde (Ida) Maria, f. 1783, ektet 1819 Halvor Svendsen Bekkevar. 9. Andreas, f. 1787, bodde på Nedre Grette.  Ved skifte efter Lars i 1796 utgjorde formuen 1192 rdl. Bruket blev taksert for 1000 rdl. Blandt løsøret nevnes 1 treklokke i kasse, verd 2 rdl., 1 speil med ramme, 1 ort og 8 sk., 1 gevær, 1 rdl., 1 blåmalt kirkeslede med dekken og hynne, 12 rdl., 1 gammel manssal, 2 rdl., 1 putesal, 1 rdl. 1 ort. I 1800 blev halvparten av bruket solgt til sønnen Hans for 600 rdl. Efter morens død overtok Hans også den annen halvpart av bruket og betalte for denne 718 rdl. Efter Åse blev arvesummen 698 rdl. 
     Hans Larssen, 1800-1818. Han lånte 276 rdl. av sine søsken i 1800. Før han overtok bruket hadde han bodd på Linnestad i Ramnes i noen år. D. 1818, ektet 1790 enken Marte Andersdatter, Nordre Linnestad, d. 1830, 76 år. Tre barn født i Ramnes: 1. Elisabet, f. 1790, ektet 1812 Kristoffer Eriksen,' Tangen i Våle, se bruk 5. 2. Helene, f. 1793, ektet 1820 Ole Hanssen, se bruk 4. 3. Lovise Andrea, f. 1796, ektet 1821 svogeren, enkemann Kristoffer Eriksen Tangen.  I 1822 blev bruket delt i to like store parter og overtatt av svigersønnene Ole Hanssen og Kristoffer Eriksen. De betalte 400 spd. for hver sin part og mot ophold til svigermoren, se bruk 4 og 5. 

Første halvdel efter 1852


Bruk 1, Kristian Markus Kristensen
Vermelid. G. nr. 22, br. nr. 1.

Bruk 1.

     Hans Kristian Kristensen, 1867-1908. Hans Kristian og Laurits lånte 300 spd. i 1870 i Hypotekbanken. F. 1854, se ovenfor,  d. 1908; ektet 1896 Hanna Andersdatter, f. 1868 på Lunnteigen (Nunneteigen) i Ramnes, d. 1919. Tre barn: 1. Kristian Markus, f. 1896, se nedenfor. 3. Ludvig Adolf, f. 1901, d. 1918. I 1919 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier 
     Kristian Markus Kristensen Vermelid, 1919-. G. m. Anna Johansen, f. 1903 på Tilleskjør i Eidsberg. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1925. 3. Ester Birgitte, f. 1933. 4. Erling Sverre, f. 1933. 5. Elna Maien, f. 1939. I 1920 kjøpte Vermelid også bruk 2, som senere er drevet sammen med bruk 1. 
      Bruket utgjør ca. 115 mål dyrket mark og 200 mål skog. En del av hovedbygningen er meget gammel, muligens 150 - 200 år. 
Bruk 2.
     Mathias Kristensen, 1852 -1862. F. 1833, se ovenfor, d. i Tønsberg 1906/07; g. m. Andrine Kristensen, d. 1940 på Fresti, 90 år. Mathias solgte bruket i 1862 for 1350 spd. til 
Hans Jenssen, 1862-1871. Han lånte 550 spd. av selgeren. Hans var fra Østfold, f. ca. 1837, ektet 1861 Maren Olea (Olia) Andreasdatter, Nedre Grette, f. 1830 To barn født på Vermeli: 1. Stine Andrine, f. 1863. 2. Julius Anton, f. 1867. 
     I 1871 fikk Ivar Kristiansen auksjonsskjøte på bruket for 750 spd. Han solgte igjen i 1874 for 850 spd. til 
     Samuel Andreas Anderssen, 1874-1877. Han hadde tidligere bodd en kort tid på Hesby. F. 1845, d. 1877; ektet 1873 Hella Olava Olsdatter Hesby. Et barn døde. I 1877 blev det oprettet testament mellem ektefellene til fordel for lengstlevende. Enken Hella Olava Olsdatter solgte bruket i 1878 (skjøte1879) for kr. 4000 til 
     Mathias Anderssen, 1878-1913, byggmester og møbelsnekker. Han lånte kr. 800 av selgeren. Mathias hadde tidligere bodd på et bruk i Skjee, som blev kalt Bukkerota. F. 1850 på Balsrød i Skjee, d. 1913; g. m. Jensine Johansdatter fra Åserød i Nykirke, f. 1847, d. 1918. Ni barn: 1. Gina Marie, f. ca. 1874, g. m. juveler og urmaker Sebe Malmberg, Wisconsin, U. S. A. 2. Abraham, f. ca. 1876, d. i Amerika; g. m. Amunda Kristoffersen Ouff. 3. Karoline Marianne, f. ca. 1878, reiste til Amerika; har intet hørt fra henne siden 1916. 4. Inga Bernharda, f. 1880. 5. Martine Josefine, f. 1882, g. m. skredder Andersen, Tønsberg. 8. Kristian, f. 1886, g. m. Ragna Hovland. 9. Johan Aaserød, f. 1892, d. 1915. I 1918 blev bruket overtatt av sønnen Kristian Mathisen Vermeli. Han solgte igjen s. å. til Kristian Kristensen Vermelid på bruk 1 og flyttet til Sjølyst på Nøtterøy. Efter sin kones død solgte han Sjølyst i 1926, og bor nu i Afrika.  Bygningene på bruket blev revet ned. Se herefter bruk 1. 

Bruk 3.

Bruk 3, A. Rosenvold. G. nr. 22, br. nr. 2.

     Kristen Kristensen, 1861-1904. F. 1836, se ovenfor, d. 1906 på Lasken; ektet 1874 enken Berte Johanne Larsdatter, Vestre Kjær, f. 1827 på Lasken, d. 1903. Ingen barn. Berte Johanne hadde tidligere vært g. m. Nils Winge, Smedsrød, og hadde med ham to barn: 1. Alette Johanne, f. 1858, ektet 1879 Anders Hanssen, Bjelland. 2. Laura Martine, f. 1862. Ved skifte efter Berte Johanne i 1904 blev arvesummen kr. 4662. Bruket blev solgt til Johannes Christoffersen Bø, som solgte i 1916 til nuværende eier 
     A. Rosenvold, 1916-. F. 1864 i Biri. 
     Bruket utgjør ca. 7 mål dyrket mark og 50 mål skog. Bruket var tidligere noe større, men i 1916 solgte Rosenvold fra en part, bruksnr. 7, Nordeng, til Kristian Hansen Vermelid på bruk 6. 


Annen halvdel efter 1822.

     I 1822 blev annen halvdel delt mellem Ole Hanssen og Kristoffer Eriksen, som overtok hver sin 1/4 part av gården. 
Bruk 4. 

Bruk 4, Mathias Hansen Vermelid.
G. nr. 22, br. nr. 6.

    Ole Hanssen, 1822-1839. Han lånte 200 spd. i 1822 av Anders Hanssen Linnestad. Ole flyttet hit fra Lensberg. D. 1875 på Li i Slagen, 82 år; ektet l820 Helene Andersdatter, f. 1793 på Linnestad i Ramnes, se ovenfor. Fem barn: 1. Helene (Hella) Andrea, f. 1820, d. ug. 1903 på Rørås. 2. Hans, f. 1822.  3. Mathias, f. 1825. 4. Andreas, f. 1828. 5.  Lisa, f. 1834.  I 1837 solgte Ole et jordstykke til Mathias Kristoffersen på bruk 5 for 40 spd. Resten av bruket solgte Ole i 1839 til Anders Kristensen Li for 1150 spd. og flyttet til Li i Slagen. 
     Anders Kristensen, 1839-1865. Han flyttet hit fra Li i Slagen. F. 1796 på Smaleng u. Jarlsberg, d. 1870; ektet 1826 Inger Maria Hansdatter Hasle, f. 1799, d. 1873. Fem barn: 3. Hans Kristian, f. 1833, se nedenfor. 4. Elen Andrea, f. 1837, d. 1887; ektet 1866 Arne Kristiansen Grette (f. 1837, d. 1885). 5. Barbro, f. 1845, ektet 1870 Hans Nilssen, Tønsberg. Anders Kristensens mor, Anne Larsdatter, fikk ophold på bruket fra 1839. Hun døde 1848, 83 år gammel. Anders solgte bruket i 1865 til sønnen Hans Kristian for 800 spd. og ophold. 
     Hans Kristian Anderssen, 1865-1884. D. 1884; ektet 1870 Berte Sofie Jakobsdatter Grette. Tre barn: 1. Andrine, f. 1871, ektet 1901 bøkker Hans Henrik Larsen, Aulerød (f. 1876 i Stokke). 2. Anders, f. 1874. Ved skifte efter Hans Kristian i 1884 utgjorde formuen kr. 3005. Bruket blev solgt ved auksjon for kr. 7050 til 
     Jens Andreassen, Søndre Ås, 1884-1904. Jens solgte bruket i 1904 til 
     Samuel Hansen Kjær, 1904-1933. F. 1858 på Vestre Kjær, ektet 1896 Emilie Larsdatter, Vestre Kjær, f.1868, d.1928. Ett barn: Hans, f. 1907, gårdeier på Sem.  Kjær solgte bruket og en i 1920 utskilt part, bruksnr. 8, Solli, til nuværende eier 
     Mathias Hansen Vermelid, 1933-. F. 1888 på bruk 6, ektet 1922 Magda Sofie Kjær, f. 1899 på Vestre Kjær. To barn: 1. Kåre, f. 1923. 3. Reidun Synnøve, f. 1932. Vermelid har vært hvalfanger i en årrekke. 
     Bruket utgjør ca. 75 mål dyrket mark og 100 mål skog. 

Bruk 5.

Bruk 5, Ingvald Olsen. G. nr. 22, br. nr. 4

     Kristoffer Eriksen, 1822-1830. Han lånte 200 spd. i 1822 av Lars Hanssen, Søndre Bjune i Ramnes. Kristoffer hadde bodd på Tangen i Våle. F. ca. 1789. Gift: 1. 1812 m. Elisabet Hansdatter Vermeli, f. 1790, se foran. 2. 1821 m. søsteren Lovise Andrea Hansdatter, f. 1796.  Kristoffer solgte bruket i 1830 for 780 spd. til 
     Mathias Kristoffersen, 1830-1842. Han lånte 100 spd. i 1830 av Norges Bank. F. 1799 på Gjerpen i Undrumsdal, d. 1842; ektet 1826 Ingeborg Maria Kristensdatter, Døvik i Undrumsdal, f. 1800, d. 1852. Fem barn: 1. Ole Kristian, f. 1828 på Døvik i Undrumsdal, se nedenfor.  I 1837 kjøpte Mathias et jordstykke av Ole Hanssen på bruk 4 for 40 spd. Ved skifte efter Mathias i 1843 utgjorde formuen 854 spd. Bruket blev taksert for 930 spd. og løsøret blev solgt for 285 spd. Blandt løsøret nevnes 6 sølvskjeer, åttedagers stueur i kasse, paraplyer. Skifteregistreringen efter Mathias blev utsatt en tid p. g. a. at en meget smittsom og ondartet nervesykdom hadde grassert i huset. Alle husets folk blev smittet. Foruten Mathias døde også to av hans barn s. å. Enken giftet sig igjen i 1844 m. Jens Nilssen, Ton i Ramnes. I 1845 blev bruket delt i to like store parter. Den ene part blev overtatt av Mathias Kristoffersens sønn Ole Kristian, se nedenfor. Den annen part blev solgt til Lars Hanssen Aslaksrød for 530 spd., se bruk 6. 
     Ole Kristian Mathiassen, 1845-1882. F. 1828, se ovenfor, d. 1888 på Langklepp i Undrumsdal; ektet 1850 Ingeborg Marie Kristensdatter Vermeli, f. 1826, se første halvdel, d. 1917 i Tønsberg, 91 år. Seks barn: 1. Mathias, f. 1851, baker; d. på Kongsvinger. 2. Johan Kristian, f. 1853, gårdbruker og skredder. 3. Karen Bredine, f. 1856, g. m. sjømann Torvald Hansen Hundestuen; bodde en tid på Mellem Undrum, senere i Tønsberg. 5. Kristen, f. 1862, bor i Fredrikstad. 6. Ingvald, f. i 1865, se nedenfor.  Mathiassen blev umyndiggjort i 1860. 
     I 1882 fikk Arne Kristiansen Hesby auksjonsskjøte på bruket for kr. 4000. Hans sønn, Kristian Arnesen, solgte  bruket i 1895 til nuværende eier Ingvald Olsen for kr. 5200 og bodde senere  i Sandefjord. 
     Ingvald Olsen, 1895-. F. 1865, se ovenfor. Ugift. 
     Bruket utgjør ca. 60 mål dyrket mark og 200 mål skog. I november 1902 brente hovedbygningen. Ny bygning blev straks opført igjen. 
 
 


Bruk 6, Kristian Hansen Vermelid.
G. nr. 22. br. nr. 5.

Bruk 6.

     I 1845 blev halvparten av bruk 5 frasolgt for 530 spd. til 
Lars Hanssen, 1845-1863. Han flyttet hit fra Aslaksrød i Ramnes. F. 1805, d. 1883; ektet 1830 Maren Kirstine Larsdatter fra Oserød i Ramnes, f. ca. 1807, d. 1859. Ni barn: 1. Helene,  f. 1880 på Oserød, ektet 1860 Hans Hanssen Fadum. 3. Hams, f. 1834, se nedenfor. 4. Lars, f. 1836, d. 1870; ektet 1867 Elen Andrine Hansdatter, Vestre Låne. 6. Anne Karine, f. ca. 1842, ektet 1871 Kristian Jenssen, Nordre Ås, bodde i Tønsberg. 8. Lise Martine, f. 1847, ektet 1876 Anton Mathias Kristensen, Nordre Undrum. 9. Mina Olava, f. 1850, ektet 1873 baker Johan Anton Olsen i Tønsberg.  I 1863 solgte Lars bruket til sønnen Hans for 700 spd. og ophold. 
     Hans Larssen, 1863-1912. F. 1834 på Aslaksrød i Ramnes, se ovenfor, d. 1923, 89 år; ektet 1870 Gunhild Marie Mathiasdatter, Brua u. Jarlsberg, f. 1848, d. 1932, 84 år. Seks barn: 1. Martine, f. 1872, d. 1895; ektet 1894 sjømann Kristian Arnesen på bruk 5. 2. Hans, f. 1881, kjøpmann i Nykirke; ektet 1916 Helga Hansen. 3. Ludvig, f. 1884, byggmester, ektet 1910 Helga Rustan, bor ved Sem st. 4. Maren, f. 1885, ektet 1916 styrmann Thomas Andersen, bor på Nesbryggen, Nøtterøy. 5. Mathias, f. 1888, bor på bruk 4. 6. Kristian, f. 1891, se nedenfor.  I 1912 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier 
     Kristian Hansen Vermelid, 1912-. F. 1891, g. m. Ruth Holm, f. 1897 på Stange i Ramnes. Fire barn: 2. Else, f. 1919, ektet 1942 Jan Kielland Sømme. 3. Ragnar, f. 1923. 4. Kjell, f. 1929.  Vermelid driver også som slakter. Han har deltatt meget i det kommunale liv. Vi nevner noen av hans tillitshverv: Medlem av herredstyret i en årrekke, i tiden 1935-37 også medlem av formannskapet og viseordfører, medlem av ligningsnevnden, derav ett år som formann, medlem av menighetsrådet og skolestyret, takstmann for Norges Brannkasse m. v. 
    I 1916 kjøpte Vermelid en part av bruk 3, bruksnr. 7, Nordeng. Denne part blev tillagt bruk 6, som nu utgjør ca. 86 mål dyrket mark, 6 mål kulturbeite og 80 mål skog. 
 
 
 
 
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige |  neste >