Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002. 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste > 
 
 
 

HESBY

     Navnet uttales: hæ`ssby. Skrives i Rødeboken 1398: j Hestby j synsta gardenom. I 1593 skrives det Hessby, 1604: Hesssby. Senere i det 17. århundre: Hæssbye mellem, nordre og nedre. I 1723: Hestbye mellem, nordre og nedre. Det oprinnelige navn er Hestbyr, som betyr hestgården. Hesby synes alt i det 14. århundre å ha vært delt i 3 gårder. I 1668 og senere har gårdene betegnelsen Mellem, Nordre og Nedre Hesby. 
 

38. Mellem Hesby.

     Skylden var 1649/50: 3 lispd. malt og 6 huder. I 1664: 4 huder. Dertil kom 1 rdl. til Sem kirke. (Presten tilføier i sin manntallsliste ang. Mellem og Søndre (Nedre) Hesby: videre kunnskap om landskylden kunde jeg ei bekomme, vel mulig finnes i fogdens manntall fullkommeligere om disse tvende gårder.) 
I 1667 er den gamle skyld opført med 6 huder og 3 lispd. tunge. Herav er de 3 lispd. tunge kronens. Den nye skyld blev satt til 2 skpd. tunge. 1702: 2 skpd. tunge. Fullgård. 
     Leidang. 1624: 1 lispd. korn, 6 m. smør, 1 skilling. 1724: 1 rdl. 12 skilling. 
 

Eiere. 

     Av Rødeboken ser vi at Svein Ivarsson gav et halvt markebol i sønste Hesby til Sems kirke i 1398. Margareta på Hesby fikk samme år 1 halvt markebol i Hesby og laups land i Lensberg i bytte for halv 3 laups bol i Sjuestok i Stokke av samme kirke. Roar på Hesby nevnes også, han forærte til kirken 2 lauper land i Gravdal i Andebu, dessuten gav han kirken laups land i Holte i Andebu og fikk igjen 3 lauper land, 1 markebol i Skjærpe, Nøtterøy. Bortsett fra sønste Hesby, som må være den senere Nedre Hesby, er det ikke mulig å henføre de andre til noen spesiell av de 2 eller 3 Hesbygårder. 
     1 1616/17 eide kronen 3 lispd. malt i Mellem Hesby; likeledes i 1632/33. I 1649/50 er gården for det meste adelsgods, idet Preben von Ahnen er eier av 6 huder. Sems kirke eide 1 rdl. i gården i 1664. Preben von Ahnen, som også eide Nedre Hesby, lot en adelsjomfru, Sophia Winstermann, sitte på sine Hesby-gårder på livstid. Efter Preben von Ahnens død ser det ut som om Mellem Hesby for en kortere tid går over på svigersønnen Johan Richard von Buchwaldts hender. Senere erhverver stiftamtmann de Tonsberg den. Den største part av gården, 1 skippund 17 lpd. tunge, tilhørte således i 1700 stiftamtmann de Tonsberg. Han solgte dette gods i 1703 i to like store parter til opsitteren Nils Olsen og major Johan Christopher Schilling på Nedre Hesby.  I 1735 lyste Niels Wogn pengemangel til innløsning av gården på egne og søskens vegne, da de hadde odelsrett til den efter sine foreldre. Den minste part, 3 lpd. tunge, tilhørte greven i 1700. Ved auksjonen i 1750 blev denne lille part i Mellem Hesby solgt til Susanna Elisabeth Schilling for 16 rdl. Susanna Schillings part av gården og farens halvpart forblev i familiens eie  til 1785. Den blev da solgt ved auksjon til Andreas og Anders Olssønner for 830 rdl. Senere bondegods. 
 
 Husdyr. Høiavling. Utsæd 
 
 

Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass Hvad de sådde
1657/58* 7 18 6 18 8

1667 2 9 4 6
46 15 t. Trede 6 t.
1723 2 12 naut
8
40 4 skj. blandkorn, 15 t. havre, 2 skj. hvete
1835 3 12
8 1
1/2 t. hvete, 1 t. bygg, 12  t. havre, 
4 t. poteter.
1865 5 16
13 1
1 ½ t. hvete, 3/4 t. rug, 3 t. 
bygg, 18 t. havre, 10 t. poteter.
*Dette år er det gitt felles opgave for de Hesbygårder (Mellem og Nedre), som jomfru Winstermann brukte, derfor så høie tall. 

     Andre oplysninger. 1667: Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til gjerdefang og noe til brenne. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart. 1835: Føder 3 hester og 12 fekreaturer. Sår 12 tønner (havre). Har ikke fullkommen skog til gjerdefang og brenne, men havn for kreaturene. 
 

Brukere.

    På Mellem Hesby var det i 1667: 1 leilendingsbruk. 1723: 2 og 1835: 4 selveierbruk. 1866: 3 og 1905: 7 matrikulerte bruk. 
    Oluf var bruker her i 1593/95. 
    I 1611 nevnes Kristoffer som bruker. 
    Peder Hansson Hesby, omkr. 1620-omkr. 1656. Han var lagrettemann i 1627. I 1629/30 bøtet han 1 1/2 rdl. for han slo Tor Panne 2 slag og kastet en øks efter ham. 1643/44 nevnes Peder skomaker på Hesby. I koppskattlisten av 1645 nevnes Peder og Hans Hesby og deres kvinner, 1 dreng og 2 kvinnfolk. Denne Hans er kanskje en sønn av Peder, og han hjelper vel til med gårdsbruket. 1656/57 nevnes Peder for siste gang. 
     Adelsdamen jomfru Sophia Winstermann blev derpå bruker på Mellem Hesby, hun hadde fått denne og Nedre Hesby til bruk for sin livstid av eieren Preben von Ahnen, fordi det var gått ut med hennes familie. Jomfru Winstermann var fremdeles bruker i 1664. Nevnes ikke senere. 
     Ole (Oluf) Nilsson, ca. 1667-1691. Han var lagrettemann flere ganger i 1690-årene. D. ca. 1705, g. m. Maren Gulliksdatter, d. før 1705. Fire barn: 1. Nils, se nedenfor. 2. Johannes, f. ca. 1667, bodde på Tveitan. 3. Live, f. ca. 1669, g. m. Tjøstel Askehaug. 4. Siri, g. m. Jakob Skatvet i Andebu.  Det blev holdt skifte efter Ole og Maren i 1705 på Tveitan. Arvesummen blev 63 rdl. Blandt løsøret nevnes endel smieverktøi. 
     Gården blev delt ca. 1690. I 1691 nevnes to brukere på Mellem Hesby, nemlig Ole og Håvard. 
     Efter salget i 1703 (se under Eiere) nevnes følgende opsittere på Mellem Hesby: 

 

Første halvdel efter 1691.

     Nils Olsen, 1691-1741, sønn av foregående. I 1719 blev skogen til Hesbygårdene delt i tre like parter: Nordre, søndre og mellemste part. Den nordre part blev tillagt Nedre Hesby, den søndre blev lagt til Mellem Hesby og den mellemste part til Nordre Hesby. Derefter blev den søndre skogpart delt mellem Nils Olsen og Schilling. Havnen i denne part skulde som før være felles for de to parter av Mellem Hesby. 
     Nils Olsen var lagrettemann i 1697, 1713 og 1720. D. 1741, 77 år; g. m. Anne Kristensdatter, Nordre Berg, d. 1741, 71 år. Seks barn: 1. Maren d. e., g. 1. 1727 m. Kristen Olsen i Åsgårdstrand. 2. m. Peder Jakobsen, Åsgårdstrand. 2. Anne, f. 1703, ektet 1724 Peder Nilssen, Nedre Lensberg. 3. Gese, d. 1732, 26 år. 4. Maren d. y., f. 1708, ektet 1742 Hans Helgesen, Nedre Grette. 5. Helvig, f. 1711, d. 1737; trolovet 1737 m. Hans Tjøstelsen Rise, men døde før vielsen. 6. Ole, f. 1714, se nedenfor.  -Ved skifte efter Nils og Anne i 1741 utgjorde formuen 351 rdl. Bruket blev taksert for 250 rdl. 
     Ole Nilssen, 1741-1780, sønn av foregående. Han innløste i 1742 sine medarvingers parter i bruket med tilsammen 120 rdl. og lånte da 80 rdl. av Anund Ditmansen, Nordre Kverne i Arendal sogn. D. 1782. Gift: 1. 1741 m. Anne Oline (Olene) Andersdatter, Nedre Åmot i Arendal sogn, d. 1773, 53 år. 2. 1777 m. Berte Larsdatter. Seksten barn (13 og 3): 1. Nils, f. 1741, d. ug. i Frankrike på en sjøreise (skifte efter ham og broren Ditman blev holdt i 1788). 3. Andreas, f. 1744, se bruk 2. 7. Ditman, f. 1750, tjente som tambur ved den kgl. livgarde tilfots i Kjøbenhavn, hvor han døde ugift i 1780-årene. 9. Ole, f. 1755, se bruk 1. 10. Anders, f. 1758, bodde på Søndre Ås. 13. Henrik, f. 1765. 15. Anne Oline (Olea, Olia), f. 1779, ektet 1817 Tor Anderssen Rastad, bodde på Søndre Fresti. 16. Oline (Olene), f. 1782. -I 1771 solgte Ole halvparten av bruket til sønnen Andreas for 320 rdl. Resten av bruket solgte Ole i 1780 til sønnen Ole for 250 rdl., se bruk 1 og 2. Ole satt i trange kår. Ved skifte efter ham i 1782 blev det intet å arve. 
 
 

 

Bruk 1.

Oprinnelig 1/4 part av gården.
     Ole Olsen, 1780-1794. I 1776 hadde Ole kjøpt sin eldre bror Nils Olsens odelsrett til bruket for 160 rdl. og lånte da 120 rdl. av Anne Strand i Tønsberg, og 200 rdl. i 1780 av Isak Anderssen Borgen. I 1782 fikk Oles stedmor, Berte Larsdatter, fritt husvær hos ham. Hun skulde også få bruke plassen Rønningen. I 1789 fikk Ole skjøte på en part av bruket fra endel utleggshavere for 100 rdl. Ole  solgte bruket i 1794 til Herman Nilssen for 995 rdl. og flyttet til Søndre Fresti. 
     Herman Nilssen, 1794-1812. I 1798 innløste han Anders Olsens odelsrett til bruket med 149 1/2 rdl. Herman var fra Lund i Skjee, men flyttet hit fra Brensrød. F. 1767, d. 1828 (han frøs ihjel på marken natten til 7. mars i sterk kulde). Presten har ved dette dødsfall tilføid i kirkeboken: ”-Var en hederlig og brav Mand, som begrædes af 4 Børn, Hustru, samt 4 Børnebørn. Fred med Dig”. Ektet 1790 Helvig Hansdatter Brensrød i Skjee, d. 1849, 82 år. Fire barn: 1. Gunhild Marie, f. 1791, ektet 1813 Kristoffer Larssen Eldre. 2. Nils, f. 1793, se nedenfor. 3. Hans, f. 1797, bodde en tid på Smedsrød, senere på Nedre Grette. 4. Anne Maria, f. 1804, ektet 1831 Jørgen Hanssen på bruk 2. -I 1812 solgte Herman bruket til sønnen Nils for 1000 rdl. og ophold. 
     Nils Hermansen, 1812-1869. Nils hadde forpaktet et bruk på Nordre Undrum i 1811. D. 1869, ektet 1818 Karen Maria Larsdatter, Søndre Kverne i Arendal sogn, f. 1793, d. 1869 (de døde med 9 dagers mellemrum). Seks barn: 1. Hans Kristian, f. 1820, bodde på Østre Eikeberg. 2. Mathias, f. 1822, se nedenfor. 3. Helene (Hella) Martine, f. 1826, ektet 1850 Kristian Abrahamsen, Omdal i Skjee. 4. Maren Lovise, f. 1828, ektet 1852 Hans Jakobsen Vik. 6. Elen Andrea, f. 1834, ektet 1860 Hans Kristoffersen Tem.  I tiden 1835-69 eide Nils også bruk 1 B på Nordre Hesby. I 1870 blev begge bruk av arvingene skjøtet for 2700 spd. til 
     Mathias Nilssen, 1870-1885, sønn av foregående. D. ug. 1885 på Tem. Bruket tilfalt ved hans død  ”stedsønnen” Kristoffer Hanssen Tem ifølge testament av 1874. Han solgte bruket i 1886 for kr. 8000 til nuværende eier 
     Ole Nilsen, 1886-. F. 1860 på Langebrekke i Andebu. Gift: 1. m. Gina Andrine Kristiansdatter, f. 1863 på Haugan i Andebu, d. 1896. 2. 1899 m. Gina Martine Larsen fra bruk 3, f. 1876. Fem barn (4 og 1) : 1. Nils Kristian, f. 1886, d. 1910 i Amerika. 2. Mathias, f. 1889, bor på Nordre Hesby. 3. Hans, f. 1894, hvalfanger; g. m. Gudrun Haugen, bor på Hesby. 4. Gina Olette, f. 1895, g. m. Karl Hynne, Trolldalen i Andebu. 5. Ingrid Nilsine, f. 1913. I 1901 kjøpte Nilsen bruksnr. 11 og 12 av Nordre Hesby av Lars Olsen for kr. 400. Disse to parter var blitt skyldsatt i 1895. 
     Bruket utgjør ca. 124 mål dyrket mark og 60 mål skog. 

 

Bruk 1, Ole Nilsen. G. nr. 38, br. nr. 5.
 

Bruk 2.

Oprinnelig 1/4 part av gården.
     Andreas Olsen, 1771-1808. Han fikk ingen andel i brukets bygninger, men måtte selv bygge nye bygninger. I 1772 lånte han 180 rdl. av Samuel Føyen i Tønsberg. (Tønsbergs Historie II, s. 446.) Andreas solgte bruket omlag 1774 til Hans Olsen Panne, som i 1774 lånte 295 rdl. av Andreas Jacob Fleischer, og 210 rdl. i 1776 av Anne Strand i Tønsberg. Hans solgte bruket i 1782 til brødrene Ole og Anders Olsen for tilsammen 500 rdl. De solgte i 1783 til Jørgen Torgersen for henholdsvis 300 og 330 rdl. Jørgen solgte i 1786 for 600 rdl. til Hans Zakariassen fra Brekke i Arendal sogn. Han døde 1787, 50 år gammel; ektet 1765 Ingeborg Hansdatter Ramsø. Enken giftet sig igjen 1788 med Andreas Olsen Hesby, som i mellemtiden hadde bodd noen år på Vestre Kverne i Arendal sogn. Andreas fikk skjøte på bruket i 1793 for 425 rdl. Han lånte 350 rdl. i 1794 av Lars Gulliksen Tem. Andreas var f. 1744, se ovenfor, d. 1824, 80 år. Gift: 1. 1775 m. enken Marte Nilsdatter, Vestre Kverne, f. 1745, d. 1783. 2. 1788 m. enken Ingeborg Hansdatter, d. 1824, 85 år. Ingen barn. I 1808 solgte Andreas bruket til Jørgen Hanssen Stålerød for 2200 rdl. og ophold. Jørgen lånte 1000 rdl av selgeren. 
     Jørgen Hanssen. 1808-1858. F. ca. 1779 i Andebu, d. 1862, 83 år; ektet, 1831 som enkemann Anne Maria Hermansdatter fra bruk 1, f. 1804, d. 1882 To barn i annet ekteskap: 1. Karen Johanne, f. 1832, ektet 1854 Kristen Johansen, Nedre Grette. 2. Hans Kristian, f. 1835, se nedenfor. -I 1858 solgte Jørgen bruket med løsøre og besetning til sønnen Hans Kristian for 600 spd. og ophold. Han lånte da 500 spd. av svogeren Kristen Grette. 
     Hans Kristian Jørgensen, 1858-1901.  I 1869 blev bruksnr. 2 utskilt herfra og solgt til Sem kommune for 45 spd.,  se Grette skole u. Nordre Hesby. Jørgensen kjøpte i 1879 en part av Skollerød, som han drev sammen med bruket på Hesby til sin død i 1901. Ektet 1853 Elen Martina Olsdatter, Søndre Eikeberg, f. 1832, d. 1910. Åtte barn: 1. Elise Andrine, f. 1853, ektet 1879 styrmann Andreas Pedersen fra Tveitan, bodde på Skåum i Arendal sogn. 2. Inga Olava, f. 1856, d. 1902; ektet 1881 Ole Abrahamsen fra Vestre Låne, bodde i Sandefjord, hvor Ole drev vognmannsforretning. 3. Elen Andrea, f. 1858, ektet 1889 Johannes Hansen Klokkeråsen. 4. Stina Emilie, f. 1860, d. ug. i Tønsberg 1940. 5. Jørgen f. 1863, se nedenfor. 6. Ellevine Mathea, f. 1865, d. 1900; ektet 1891 hvalskytter Anton Andersen fra Gryte i Skjee, bodde på Steinsholt, senere i Tønsberg. 7. Hella, f. 1868, g. m. vognmann Hans Hansen Grønlund fra Vestby, bodde i Oslo. 8. Gina, f. 1871, d. ug. i Tønsberg 1929.  I 1901 blev bruket med noe løsøre overtatt av sønnen Jørgen for kr. 7000 og ophold. Parten av Skollerød blev solgt til Kristian Karlsen, Ødegården av Nedre Hesby, for kr. 4500. Fra bruket på Hesby blev bruksnr. 7, Sletteng, frasolgt i 1900 til Karl Pedersen. 
     Jørgen Hansen, 1901-1913. Han var ugift og bodde sammen med sine søstre Stina Emilie og Gina. I 1913 solgte han bruket til nuværende eier Gustav L. Gundersen og bodde til 1928 på Klosterteigen u. Sande i Slagen. Derfra flyttet Jørgen til Tønsberg, hvor han døde i 1929. 
     Gustav Laurits Gundersen, 1913-. F. 1887 på Kjærnes (hans far eide senere et bruk på Rastad), ektet 1912 Martha Grinaker, f. 1885 i Brandbu Hadeland. Syv barn: 1. Gunvor, f. 1912, g. m. Emanuel Østby, bor på ”Høgenhallen”, Sem. 2. Helga, f 1914, g. m. møllermester Andreas Hegg, bor på Tem. 3. Alf, f. 1916, bor på Gulli. 4. Gudmund, f. 1918. 5. Magnhild, f. 1920. 6. Ruth, f. 1923. 7. Gerd, f. 1928. 
     Bruket utgjør ca. 128 mål dyrket mark og 50 mål skog. Teignavn: Kjerringhåvet. 
     Hovedbygningen er muligens gammel, men er ombygd. Tidligere skal den ha vært i to etasjer, mens den nu kun har en etasje med kvist. 

 

 
Bruk 2, Gustav Laurits Gundersen. G. nr. 38, br. nr. 1. 
 

 Annen halvdel efter 1691.

     Som meddelt under Eiere solgte stiftamtmann Mathias de Tonsberg i 1703 halvparten av gården til kaptein 
     Johan Christopher Schilling, 1691-1739. Han bodde på Nedre Hesby og hadde vært bruker av denne part av Mellem Hesby fra 1691. Datteren kjøpte i 1750 grevens part på 3 lpd. tunge, se under Eiere. 
     Andreas og Anders Olssønner fra første halvdel fikk auksjonsskjøte på bruket i 1785 for 830 rdl. De lånte da 598 rdl. av Nils Jonsen Agerup. Anders solgte sin part i 1788 til Lars Olsen Skjeggestad for 550 rdl. Andreas og Lars solgte bruket i 1790 for 1180 rdl. til 
     Hans Arvesen, 1790-1808. Han lånte 575 rdl. i 1790 av Christopher Seeberg i Tønsberg. I 1792 solgte han fra et jordstykke til Anders Olsen Hesby for 170 rdl. (Dette jordstykke blev kalt plassen Hagen. Anders solgte plassen tilbake til Hans Arvesen i 1799 for 422 rdl. Han solgte den i 1801 til Lars Kristensen for 399 rdl. Lars solgte i 1808 til klokker Hans Aasen i Tønsberg for 600 rdl. Klokker Aasen solgte plassen i 1809 til Lars og Arve Hanssønner for 600 rdl. Plassen blev derefter tillagt bruk 3 og 4.) I 1795 innløste Hans skipper Mads Bruuns odelsrett til bruket med 760 rdl. Hans flyttet hit fra Ra u. Jarlsberg. F. 1755 på Aulerød, d. 1822; ektet 1776 Johanne Katrine Larsdatter Tom, d. 1833, 78 år. Seks barn: 2. Lars, f. 1783 på Ra, se bruk 3. 3. Anne Margrete, f. 1785 på Ra, ektet 1823 Kristen Abrahamsen, Møyland i Andebu. 4. Maren Katrine, f. 1789 på Ra, d. 1844. 5. Arve, f. 1792, se bruk 4. 6. Anne Sofie, f. 1796, ektet 1823 Ole Kristoffersen, Søndre Fresje. -I 1808 delte Hans bruket mellem sønnene Lars og Arve, som betalte 400 rdl. for hver sin halvpart, og mot ophold til foreldrene Ved skifte efter Hans i 1822 blev arvesummen 110 spd. 
 
 

Bruk 3. 

Oprinnelig 1/4 part av gården.
 
Bruk 3, Lars Mathiassen. G.nr. 38, br. nr. 3

     Lars Hanssen, 1808-1844. F. 1783 på Ra, se ovenfor, d. 1844; ektet 1823 Grete Sofie Jakobsdatter, Nordre Ås, f. 1798, d. 1874. Syv barn: 1. Hans, f. 1823, d. ug. 1875. 2. Laurentius, f. 1825, d. ug. 1865. 6. Karen Maria, f. 1835, d. 1857. 7. Mathias, f. 1838, se nedenfor. Sønnen Hans Larssen kjøpte i 1845 halvparten av Borgeråsen u. Nordre Hesby for 100 spd. Denne skogpant  blev senere tillagt dette bruk. Broren Mathias fikk skjøte på bruket og skogparten i 1874 for 2500 spd., og lånte da 1500 spd. av broren Hans. 
     Mathias Larssen, 1874-1899. D. 1899, ektet 1868 Julie Marie Jørgensdatter, Nordre Ødegården u. Gulli, f. 1845, d. 1925, 80 år. Fem barn: 1. Inga Lovise, f. 1868, d. 1911 i Holmestrand; g. m. møllermester Svend Petter Svendsen, f. 1853 i Dalsland, Sverige, d. 1940; bodde på Åmot på Modum, senere i Holmestrand. 2. Karen Marie, f. 1870, g. m. Anders Sørensen fra Hem i Undrumsdal, bor på Bjelland. 3. Lars, f 1872, se nedenfor. 4. Gina Martine, f. 1876, ektet 1899 Ole Nilsen på bruk 1. 5. Hanna Mathilde, f. 1882, ektet 1904 Hans Ingvald Kristiansen fra Bø i Ramnes, bor på Nordre Berg i Sem. 
     I 1901 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier 
     Lars Mathiassen, 1901-. F. 1872, ektet 1906 Elise Martine Antonsen, f. 1882 på Flåtten i Andebu. Fire barn: 1. Astrid Julie, f. 1906. 2. Mathias Hesby, f. 1908, gårdbruker; ektet 1933 Anna Marie Klevjer i Sande, bor på Klevjer. 3. Aage, f. 1910. 4. Ester Lovise, f. 1913, ektet 1934 lensmannsfullmektig Trygve Bakkeland i Andebu, bor på Lerskall s.st. 
     I 1917 blev bruksnr. 8, Havnen, utskilt herfra og solgt til direktør A. K. Sem, Nedre Hesby. 
     Bruket utgjør ca. 120 mål dyrket mark og 40 mål skog. 
 
 

Bruk 4.

Oprinnelig 1/4 part av gården.
 
Bruk 4, Mathias Mathiassen. G. nr. 38, br. nr. 4
 

     Arve Hanssen, 1808-1848. F. 1792, se ovenfor, d. 1855; ektet 1816 Anne Dortea Jakobsdatter, Nordre Ås, f. 1796, d. 1865. Syv barn: 1. Johanne Maria, f. 1816, ektet 1840 Ole Svendsen, Vestre Kjær. 2. Anne Helene, f. 1821; d. 1844. 3. Hans, f. 1823, se nedenfor. - I 1848 solgte Arve bruket til sønnen Hans for 700 spd. og ophold og med forbehold av bruksrett. 
     Hans Arvesen, 1848-1891. D. 1891, ektet 1855 Maren Olea (Olia) Kristensdatter, f. 1828 på Taranrød i Andebu, d. 1904. To barn: 1. Andrine Regine, f. 1857, ektet 1879 Mathias Mathiassen Brua, se nedenfor. 2. Anton Kristian, f. 1865, d. 1918; gårdbruker på Tjøme, g. m. Anna Guttormsen, Tjøme. I 1845 kjøpte Hans halvparten av Borgeråsen u. Nordre Hesby for 100 spd. Denne skogpart blev senere tillagt dette bruk. I 1891 blev bruket for kr. 8000 overtatt av svigersønnen, nuværende eier 
     Mathias Mathiassen, 1891-. F. 1858 på Brua u. Jarlsberg (se Nordre Hesby), ektet 1879 Andrine Regine Hansdatter, f. 1857, se ovenfor, d. 1916. Ni barn: 2. Martine, f. 1881, d. ug. 1939. 3. Henrikke, f. 1884, husbestyrerinne for sin far. 4. Hans, f. 1886, d. 1938; forretningsfører, g. m. Ebba Hansen fra Borre, bodde på Teiehøgda, Nøtterøy. 5. Kristian, f. 1890, d. 1935, byggmester; ektet 1914 Magda Austad fra Stokke. 6. Maren, f. 1892, d. ug. 1919. 7. Anders, f. 1896, byggmester; ektet 1915 Mathilde Mathisen Hogsnes, bor på Hesby. 9. Lars, f. 1900, hvalfanger, ektet 1928 Elfrida Karlson fra Bohuslen, bor på Sem. 
     I 1898 blev bruksnr. 6, Hesby mølle, utskilt herfra og i 1899 skjøtet til Johan Bjerknes for kr. 600. Denne part tilhører nu brukseier Marcus Hauge Bjerknes. 
     Mathiassen har vært ligningsmann og skjønnsmann. 
     Bruket utgjør ca. 125 mål dyrket mark og 70 mål skog. En del av skogen kalles Borgeråsen («Borgern») og Myrskogen. På Borgeråsen har det antagelig vært en bygdeborg i gammel tid. 
     Det blev holdt utskiftning i 1896 på Mellem og Nordre Hesby. 


 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrigeneste >