39. Nordre Hesby.

Skylden var 1649/50 7 1/2 bpd. smør. 1664 var den 3 pd. 9 m. smør. I 1667 er opført som gammel skyld 7 1/2 pd. 9 m. smør. Den nye blev satt til 6 pd. smør. 1702: fremdeles 6 pd. smør. Fullgård.
Leidang. 1624: 1 lispd. 6 m. smør, 1 skilling. 1724: 1 rdl. 39 skilling.

Eiere:

Nordre Hesby var antagelig for en stor del krongods allerede ved reformasjonen. I 1620 eide brukeren lensmann Hofuer Hesby 1 skpd. tunge i gården; likeledes i 1624. Oluf Taranrød var dette år eier av en mindre part på 15 1/2 m. smør. Kronen eide 1632/33 1 løp smør; Hofuer selv hadde da en lignende part. Halvor Rygg var hovedeier i 1643/44 med 3 pd. smør. I 1648/49 tilhørte 2 pd. smør brukeren Jens Hesby, mens Halvor Rygg nu har øket sin part til 4 pd. 10 m. Peder Grette har samtidig en liten part på 4 m. smør. Senere øker brukeren sin part, og fra 1649/50 er gården selveiergods. Jens Lauritssøn Hesby eier alt, 7 1/2 bpd. smør. Kort tid før 1700 kjøpte borgermester Peder Klausen Nørholm i Tønsberg 4 bpd. 21 m. smør i Nordre Hesby. Han solgte parten i 1708 til Svend Anderssen. I 1700 tilhørte 1 lpd. 3 m. smør i gården barna til Andor Rise i Skjee.
I 1711 lånte Tjøstel Anderssen, Kleppan i Undrumsdal, 20 rdl. av sitt søskenbarn Ole Olsen, Lofstad i Undrumsdal, mot pant i 1/2 bpd. smør i Nordre Hesby, som han, hans søsken, morbror og søskenbarn hadde arvet ved skifte i 1692 efter besteforeldrene Jens Larssøn og Anne Halvorsdatter, på vegne av Tjøstels mor Gundor (Gunvor) Jensdatter. Brorlodden var arv efter Anders Jenssen og Gunhild Jensdatter Borges barn, som var døde uten livsarvinger. De lånte 20 rdl. skulde brukes til å bestride utgifter ved en prosess mot Peder Klausen Nørholm, fordi denne hadde solgt gården til Svend Anderssen, uten først å tilby gården til de nærmeste odelsberettigede. Nørholm døde i 1712, og Tjøstel maktet ikke å føre saken videre. Tjøstel Kleppan og Ole Lofstad solgte 1712 sin part på ca. 12 m. smør med odels-, åsetes- og innløsningsrett til Hans Nielsen Wogn på Fossnes (jfr. Berg, Stokke, s. 523 flg.). Wogn makeskiftet parten i 1713 til Svend Anderssen og fikk igjen hans arveparter i Årholt i Arendal sogn. Senere bondegods.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

	Hester	Kuer	Ungfe	Sauer	Griser	Høilass	Hvad de sådde
1657/58	5	10	4	8	4
1667	3	10	5	8		46	16 t. Trede 6 t.
1723	2	12 naut		8		40	4 skj. blandkorn, 16 t. havre, 4 skj. hvete
1835	3	12		8	1		1/2 t. hvete, 1 t. bygg, 12 t. havre, 4 t. poteter.
1865*	6	21		4	1		3 t. hvete, 1 1/4 t. rug, 4 3/4 t. bygg, 22 1/2 t. havre, 17 t. poteter.

*I folketellingen 1865 er opført 3 bruk ved navn Nordre Hesby og 3 ved navn Hesby; husdyr og avling på disse tilsammen er opført i 1865.

Andre oplysninger. 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Intet tjenlig rydningsland. Har humlehage. 1723: Skog til gjerdefang og noe til brenne. Fehavn hjemme. Jordarten temmelig god. 1803: Føder 3 hester og 12 fekreaturer. Sår 12 tønner. Har havn til kreaturene. Knapp skog til gjerdefang og brenne.

Brukere.

     På Nordre Hesby var det i 1667 og 1723: 1 selveierbruk. 1835: 4 selveierbruk. 1866: 7 og 1905: 12 matrikulerte bruk.
     Mikkel var bruker på Nordre Hesby 1593/95.
     Hofuer (Håvard) satt her i 1605. Han var lensmann i tiden 1613-1622. Fra 1616 brukte han også halvparten av Rygg, som han bygslet av Sem kirke. I sakfallslisten 1616/17 leser vi: «Gunne Askehaug for han hugg Hofuer Hesby 2 hugg med en sabel der han var på kgl. maj.s bestilling, gav efter sin yderste formue 30 rdl.». Hofuer Hesby blev i sin lensmannstid en holden mann. I 1618/19 eide han 4 1/2 m. smør i Rørås. I 1620 eide han en rekke gårdparter, utenom den part på 1 skpd. tunge som han eide i sin påboende gård. Partene var: 2 pd. smør i Rygg, 2 pd. smør i Lensberg, 1 1/2 pd. smør i Holt i Arendal sogn, 1 1/2 m. smør i Askjerød sammesteds, 1 pd. smør i Stang og 9 m. smør i Høkli i Slagen. I 1624 har han av disse bare igjen partene i Holt og Askjerød samt den i Høkli, som nu er gått ned til 6 m. smør. Hofuer var lagrettemann i 1628 og 1643. 1632/33 eier han 1 løp smør i Nordre Hesby, resten bygslet han av Kronen, og betalte tredjeårstage dette år. Straks efter overlater han Hesby til svigersønnen Jens Lauritssøn og bruker derefter bare Rygg. Han har forlengst overtatt også den annen halvpart av bygselen av denne gård. En sønn av Hofuer heter Halvor, han var på denne tid blitt bruker av gården Myre.
     Jens Lauritssøn Hesby giftet sig med Anna Hoffuelsdatter (Hafuersdatter) og blev bruker av Nordre Hesby i 1634. Han var visstnok skredder( En Jens skredder på Hesby nevnes 1633), og var bosatt på Hesby alt i 1633, muligens før. I koppskattlisten av 1645 er opført Jens og Anders Hesby og deres kvinner. 1648/49 måtte Simen Grøum i Undrumsdal bote 2 rdl. for han slo Jens Hesby med en staur. I 1649/50 er Jens blitt eier av hele Nordre Hesby. Han var lagrettemann i 1643/44, 1654, 1656, 1661 og 1676. 1 1664 var han 64 år gl. og hadde 2 hjemmeværende sønner over 12 år, Mikkel Jenssøn, 23 år, og Rasmus Jenssøn, 18 år. Jens døde i 1679. I skiftet efter ham nevnes 6 sønner og 2 døtre, nemlig Anders, Oluf, Tarald, Mikkel, Laurits, Hovel, Ide og Gundoe. Av disse var Anders, Oluf og Ide døde før faren. De fire gjenlevende brødre fikk hver 22 skilling 3 album. De avdøde barn, som alle var gifte, efterlot sig hver 2 barn. Anders' barn het Mikkel og Jens, Olufs: Oluf og Ragnil, og Ides: Maren og Else. Jens's enke Anna Hovelsdatter, blev sittende med gården til sin død.
     Lars nevnes i 1691. Det år restet Lars og Håvard (Hofvard) på Nordre Hesby kirkeskatt.
     Peder Klausen Nørholm, borgermester i Tønsberg, var eier og bruker av gården fra en tid før 1700 til 1708. Han eide også en liten part i Nedre Lensberg. 1 1699 pantsatte han denne til sogneprest Lars Bagge til Våle for 200 rdl. Nørholm solgte Nordre Hesby i 1708 til Svend Anderssen, som lånte 134 rdl. av selgeren.
     Svend Anderssen, 1708-1741. Han lånte 100 rdl. i 1713 av major Schilling på Nedre Hesby. Var lagrettemann i 1716. Han kunde lese og skrive. D. 1741, 61 år; g. m. Marte Ellefsdatter fra Årholt, d. 1763, 80 år (hennes bror Mathias bodde på Søndre Stavnum i Stokke). Åtte barn: 1. Ellef, f. 1710, bodde på Nordre Bø i Slagen. 2. Mari (Maren), f. 1713, ektet 1759 Ingebret Gulliksen, Sondre Ommundrød i Tjølling. 3. Anne (Anna), f. 1715, ektet 1748 Søren Jørgensen Tollerød. 4. Ole, f. 1718, d. 1743. 5. Anders (tvilling), f. 1721, bodde en kort tid på Tollerød, senere på Grorød i Ramnes. 7. Guttorm, f. 1724, se første halvdel. 8. Even, f. 1726. Svends mor, Mari Pedersdatter, døde på Hesby 1731, 80 år gammel. Svend satt i gode kår. Han eide foruten gården, halvparten av Nordre Bergan med Tangsrød i Borre. Denne part solgte han i 1733 til Nils Hanssen, Skotvet i Fon, for 200 rdl. I 1736 kjøpte Svend et bruk på Nordre Bø i Slagen. Dette bruk overdrog han i 1740 til sønnen Ellef. Ved skifte efter Svend i 1741 utgjorde formuen 715 1/2 rdl. Gården blev taksert for 600 rdl. Blandt løsøret nevnes 1 beger av sølv, verd 3 rdl., 3 sølvskjeer a 1 rdl. Svends bror Jakob bodde på Skatvet i Andebu og broren Anders på Gravdal i Arendal sogn. I 1760 solgte enken og barna en part av gården til sønnen Guttorm for 291 1/2 rdl. Med sin egen arvepart blev han derved eier av halve gården (første halvdel). Efter Marte blev arvesummen i 1764 480 rdl. Sønnene Anders og Even hadde drevet gården for moren siden 1741, og de bad om i stedet for arbeidslønn for disse år å få innløse den gjenværende halvdel av gården for 300 rdl. Dette nektet sønnesønnen Kristoffer Ellefsen Bø å gå med på da han som odelsberettiget selv vilde innløse godset. Anders og Even krevde derfor og fikk utbetalt 8 års lønn a 6 rdl. pr. år. Kristoffer Bø innløste annen halvdel av gården for 500 rdl. og solgte den i 1765 til farbroren Anders Svendsen for 610 rdl. Anders makeskiftet parten igjen s. å. til svogeren Lars Hanssen Tollerød og fikk igjen Tollerød og 200 rdl. i mellemlag.
     I 1719 blev skogen til Hesbygårdene delt. Se om dette under Mellem Hesby.

Første halvdel efter 1760.

Guttorm Svendsen, 1760-1805, sønn av foregående. Han var prestens medhjelper. F. 1724, se ovenfor, d. 1805, 81 år; ektet 1772 Kari (Karen) Eriksdatter, d. 1789, 45 år. Seks barn: 1. Svend, f. 1773, se bruk 1 A. 2. Erik, f. 1777, se bruk 2. 6. Marte Maria, f. 1787, ektet 1812 Hans Asbjørnsen, Eftedal i Hedrum. Guttorm kjøpte i 1772 også annen halvdel. Han lånte da 240 rdl. av Anne Strand i Tønsberg. Annen halvdel solgte Guttorm igjen i 1788. Ved skifte efter Guttorm og Kari i 1806 blev arvesummen 2468 rdl. Bruket, som blev taksert for 2200 rdl., blev delt mellem sønnene Svend og Erik, bruk 1 A og 2.

Bruk 1 A.

Oprinnelig 1/4 part av gården.      Svend Guttormsen, 1806-1829. F. 1773, se ovenfor, d. 1845; ektet 1807 Else Hansdatter Tollerød, f. 1787, d. 1850. Ti barn: 2. Guttorm, f. 1808, d. 1870 i Tønsberg, smed; ektet 1843 Helene Andrea Hansdatter Tem, bodde på Hesby. 3. Karen Kristine, f. 1811. 4. Hans, f. 1814, d. 1842. 5. Anders, f. 1816. 6. Mathias, f. 1819, d. 1881, smed; ektet 1853 Agnete Kristensdatter, Søndre Eik, d. 1875, bodde på Hesby. 8. Maren Olea (Olia), f. 1823. 9. Ole, f. 1826, sjømann; ektet 1855 Helene Jørgensdatter Eik, bodde på Lofs-Eik. 10. Lars, f. 1829. Svend solgte bruket i 1829 til Bærulf Knutsen Aker for 800 spd. Bærulf solgte et jordstykke (bruksnr. 2) til Svend i 1839 for 15 spd. S. å. kjøpte Svend også et jordstykke av broren Erik på bruk 2 for samme beløp. Ved skifte efter Svend i 1846 blev arvesummen 65 spd. De to jordstykker blev i 1850 solgt til Anders Kristoffersen Hesby for 150 spd. Han solgte igjen i 1851 til Mathias Svendsen for 200 spd.
     Bærulf (Bæruld) Knutsen, 1829-1839. Han lånte 170 spd. i 1829 av Hans Hermansen Hesby. Bærulf flyttet hit fra Aker. F. 1791 på Heldal i Drangedal, d. 1861. Gift: 1. 1817 m. Taran Halvorsdatter, f. 1790 på Heldal, d. 1836. 2. 1843 m. enken Pernille Zakariasdatter Hesby, f. 1805 på Kaken u. Jarlsberg. (Hun var enke efter skredder Kristoffer Svendsen Hesby, f. på Vestre Kjær, druknet i Aulielven i januar 1835.) Ti barn (7 og 3) : 1. Knut, f. 1818 på Heldal, ektet 1850 Inger Kirstine Abrahamsdatter Hesby. 2. Halvor, f. 1820, d. 1847. 3. Ole, f. 1822. 5. Hans Kristian, f. 1826 på Aker. 6. Elen Johanne, f. 1828 på Aker, ektet 1849 Lars Larssen Manum. 7. Bærulf, f. 1830, skomaker; ektet 1856 Kirsten Dorthea Kristoffersdatter fra Korsbrekke u. Fossnes, bodde på Lofterød på Nøtterøy. 8. Tor Edvard, f. 1844, ektet 1865 Helene Hansdatter, Søndre Borge i Skjee, bodde på Bjuerød i Anebu. 9. Elen Marie, f. 1847, ektet 1868 møllermester Ole Larssen Hesby. I 1835 solgte Bærulf halvparten av bruket til Nils Hermansen for 360 spd., se bruk 1 B. Ved skifte efter Taran Halvorsdatter i 1836 utgjorde formuen 216 spd. Blandt løsøret nevnes 2 sølvskjeer og et ”Slavandshus” av sølv. Bærulf solgte resten av bruket i 1839 til Hans Kr. Gulliksen Døvle for 500 spd. Gulliksen solgte igjen s. å. for 600 spd. til Anders Anderssen Firing, som solgte s. å. for samme beløp til
     Anders Larssen, 1839-1852, glassmester. Han flyttet hit fra Søndre Hegg i Hildestad. D. 1852, 55 år; g. m. Karen Andrine (Anne) Kristensdatter. Ett barn, født på Hesby, døde som liten. Enken Karen Kristensdatter solgte bruket i 1853 til Lars Abrahamsen Torød fra Skjee for 900 spd. Lars makeskiftet bruket s. å, med Abraham Abrahamsen Torød og fikk igjen en part av Søndre Tori i Skjee mot 250 spd. i mellemlag. Abraham solgte bruket igjen s. å. for 975 spd. til
     Mathias Nilssen, 1853-1885. I 1870 overtok Mathias også bruk 1 B efter faren. F. 1822 på Mellem Hesby, d. ug. 1885. Efter hans død tilfalt bruket ifølge testament av 1874 Kristoffer Hanssen Tem, som solgte det i 1886 for kr. 5600 til Lars Olsen, 1886-1897. F. 1858, g. m. Hanna Olava Nilsdatter, f. 1857. Fire barn født på Hesby: 1. Ole, f. 1888. 2. Nikoline Marie, f. 1890. 3. Gunda Sofie, f. 1893. 4. Nils, f. 1896. I 1895 blev bruksnr. 11, Hesby øvre, fraskilt bruksnr. 1. Fra bruksnr. 3 blev samtidig bruksnr. 12, Hesby øvre, fraskilt. Lars Olsen skjøtet disse to parter i 1901 til Ole Nilsen, Mellem Hesby, for kr. 400. Resten av bruket solgte Lars i 1897 til byggmester Nils M. Vennerød (d. 1941 i Tønsberg, 85 år) for kr. 7000. Han solgte i 1898 for kr. 6500 til Kristian Nilsen Vennerød, som solgte i 1911 til Christoffer Larsen Oprann. Han solgte i 1920 til Anders Vaule og flyttet til Rød i Undrumsdal. Vaule solgte i 1921 til Peder Hegg, som solgte i 1922 til Jakob J. Auglend fra Sandnes og flyttet til Lofs-Eik. I 1924 blev bruket solgt til nuværende eier
     Karl Andersen, 1924-. Han flyttet hit fra Tanstad på, Nøtterøy. F. 1875 i Tønsberg, g. m. Helga Matson, f. 1877 i Bohuslen. Fire barn: 1. Astrid Marie, gift og bosatt i Sverige. 2. Gunnar, f. 1906, hvalfanger. 3. William, kontrollassistent. 4. Ester, g. m. Arne Steine, Sem. - Andersen har vært en tid på hvalfangst. Han er også eier av to hus på Tanstad, Nøtterøy.
     Bruket utgjør ca. 115 mål dyrket mark og noe skog.

.

Bruk 1, A. Karl Andersen. G. nr. 39, b., nr. 1.

Bruk 1 B.

I 1835 solgte Bærulf Knutsen halvparten av bruk 1 A for 360 spd. til
Nils Hermansen, 1835-1869. Han bodde på Mellem Hesby og hadde denne part som underbruk. Efter hans død i 1869 blev bruk 1 B (bruksnr. 3) og bruk 1 på Mellem Hesby overtatt i 1870 av sønnen Mathias Nilssen på bruk 1 A for 270 spd. Se herefter bruk 1 A

Bruk 2.

Oprinnelig 1/4 part av gården.      Erik Guttormsen, 1806-1841. F. 1777, se ovenfor, d. 1841; ektet 1815 Karen Sofie Andersdatter, Vestre Kjær, f. 1790, d. 1847. Fem barn: 1. Guttorm, f. 1816, se nedenfor. 2. Anders, f. 1819, se bruk 3. 3. Mathias, f. 1822, d. 1842. 4. Karen Martine, f. 1825, ektet 1850 Andreas Jørgensen Hesby, bodde senere på Søndre Eikeberg. 5. Hans, f. 1831; bodde en tid på Søndre Fresje. I 1839 solgte Erik jordstykket Haugen (bruksnr. 9) til broren Svend på bruk 1 A for 15 spd. Ved skiftet efter Erik i 1842 utgjorde formuen 348 1/2 spd. Bruket blev taksert for 900 spd. Efter Karen Sofie blev arvesummen i 1847 203 spd. Parten i gården blev taksert for 600 spd. og overtatt av sønnen.
     Guttorm Eriksen, 1842-1895.I 1852 solgte Guttorm halvdelen av bruket til broren Anders for 750 spd., se bruk 3. D. 1895. Gift: 1. 1840 m. Sofie Hansdatter fra Nøtterøy, d. 1860, 40 år. 2. 1866 m. Inger Andrea Jonsdatter, Nordre Undrum, f. 1834. Fire barn (3 og 1): 2. Hans Edvard, f. 1844, bodde på Nordre Undrum. 3. Stine Mathilde, f. 1857, ektet 1879 Olaus Olsen Aker. 4. Inga Sofie, f. 1868, ektet 1890 Kristian Knutsen fra Ramnes, bodde noen år på Hesby. Ved skifte efter Sofie Hansdatter i 1866 utgjorde formuen 587 spd.
     Enken Inger Andrea Jonsdatter solgte bruket i 1898 til Lorents Pedersen for kr. 4600. Han solgte i 1900 til forpakter Kristian Knutsen for kr. 4000. Knutsen solgte i 1902 til byggmester Nils M. Vennerød, som kort tid senere solgte til
     Hans Hansen, skibstømmermann. Han flyttet hit fra Klopp i Ramnes, men hadde tidligere bodd på Lierenga og Hole. F. 1859 på Jare i Ramnes, forsvant med seilskibet Altona på reise fra Glasgow til Kapstaden, samme høst som han kjøpte bruket (skjøte ikke tinglyst). G. m. Martine Susanna Prebensen, f. 1859 på Huflåtten i Arendal sogn. Ett barn: Harald, f. 1894 på Hole, skibstømmermann, bor på Fyllpå i Slagen. Enken Martine Hansen solgte bruket i 1931 tilbake til Nils Vennerød og flyttet til Fyllpå i Slagen. Vennerød solgte i 1934 til nuværende eier
     Søren Sørensen, 1934-. F. 1902 på Bossum i Onsøy, g. m. Bergit Midtgaard, f. 1900 i Nore i Numedal. Barn: Thorleiv og Arne.
     Bruket utgjør ca. 50 mål dyrket mark og 50 mål skog.

Bruk 2, Søren Sørensen. G. nr. 39, br. nr. 8.

Bruk 3.

     I 1852 solgte Guttorm Eriksen på bruk 2 halvparten av dette bruk for 750 spd. til broren
     Anders Eriksen, 1852-1900. Han lånte 350 spd. da han kjøpte parten. F. 1819 på bruk 2, d. 1900, 81 år; ektet 1853 Karen Olea (Olia) Olsdatter, Søndre Fresje, f. 1816, d. 1899, 83 år. Tre barn: 1. Anton Edvard (tvilling), f. 1852, d. ug. 1936. 2. Karl Johan, f. 1852, d. ug. 1925. 3. Olufine Mathea, f. 1854, d. ug. 1936. I 1900 blev bruket overtatt av barna, som bodde her til sin død.
     I 1937 blev bruket solgt til nuværende eier
     Mathias Nilsen, 1937-. F. 1889 på Mellem Hesby. Ugift.
     Bruket utgjør ca. 45 mål dyrket mark og 25 mål skog

Bruk 3, Mathias Nilsen. G. nr. 39, br. nr. 10.

Annen halvdel efter 1765.

Lars Hanssen Tollerød, 1765-1772, svigersønn av Svend Anderssen Hesby. Han lånte 80 rdl, i 1765 og 80 rdl. i 1767. Ektet 1761 enken Anne Svendsdatter, Nordre Hesby, f. 1715, d. 1769. Anne hadde tidligere vært g. m. Søren Jørgensen Tollerød og hadde med ham fem barn, hvorav sønnene Ole og Svend kom til Nordre Hesby, se nedenfor. I 1772 blev bruket solgt til Guttorm Svendsen på første halvdel for 610 rdl. Han solgte annen halvdel i 1788 til Lars Hanssens stedsønner Ole og Svend Sørenssønner, som betalte 325 rdl. for hver sin halvpart.

Bruk 4.

Oprinnelig 1/4 part av gården.

Bruk 4, Fritjof Aasgård Løke. G. nr. 39, br. nr. 4.       Ole Sørensen, 1788-1803. Han lånte 250 rdl. i 1789 av Hans Hanssen Hesby og 49 rdl. i 1793 av den samme. F. 1753 på Tollerød, d. 1803; ektet 1795 Kristine Sofie Halvorsdatter, Vestre Kjær, f. 1766. To barn: 2. Anne Sofie, f. 1799, ektet 1821 Andreas Larssen, Nedre Grette, se nedenfor. (I 1793 fikk Ole sønnen Ole med Johanne Pedersdatter. Kristine Sofie fikk en datter Kari i 1788 med Lars Larssen Vermeli.) Ved skifte efter Ole i 1803 utgjorde formuen 405 rdl. Bruket blev taksert for 650 rdl. Blandt løsøret nevnes 1 kirkeslede, verd 10 rdl., 1 mannssal, 1 1/2 rdl.
     Enken giftet sig igjen 1806 med
     Tor Olsen, 1806-1809. Han var fra Klepperød i Ramnes. D. 1809, 26 år To barn død små.
     Andreas Larssen, 1821-1822. Han flyttet hit fra Nedre Grette. F. 1787 på Vermeli, omkom i mars 1822 med hest og kjerre i Hesbyelven. Gift: 1. 1810 m. enken Anne Henriksdatter, Nedre Grette, d. 1819. 2. 1821 m. Anne Sofie Olsdatter f. 1799, se ovenfor, d. 1872. To barn (1 og 1): 2. Andreas, f. 1822, ektet 1849 Birte Johanne Larsdatter Manum, bodde på Søndre Kverne i Arendal sogn. Ved skifte efter Andreas i 1822 utgjorde formuen 471 spd. Enken Anne Sofie fikk skjøte på bruket i 1823 av sin mor for 670 spd. og ophold. Hun giftet sig igjen 1828 med
     Mikkel Kristoffersen, 1828-1845. Han var fra Hogsnes. F. 1802, d. 1845. Fire barn: 1. Maren Andrea, f. 1829, ektet 1851 Lars Hanssen Tem. 2. Karen Olia, f. 1832, ektet 1859 Johan Kristensen, Taranrød i Andebu, bodde i Tønsberg. 3. Anne Martine, f. 1835, ektet 1862 Hans Rasmussen, Vestre Borge i Skjee. 4. Trine Andrine, f. 1839, ektet 1859 Even Olsen, se nedenfor. Ved skifte efter Mikkel i 1864 utgjorde formuen 2247 spd. Bruket blev solgt ved auksjon til svigersønnen Even Olsen for 1700 spd. Efter Anne Sofie blev arvesummen i 1872 1117 spd.
     Even Olsen, 1865-1875, snekker. Bruksnr. 5 og 6 blev utskilt herfra i 1865 og 1869. Even solgte bruksnr. 5 i 1866 til Arne Kristiansen for 290 spd. se bruk 6. Bruksnr. 6 solgte han i 1869 til Sem kommune for 115 spd., se nedenfor om Grette skole. Even flyttet hit fra Holmen under Søndre Holt i Arendal sogn. F. 1837, d. 1877 på Vik; ektet 1859 Trine Andrine Mikkelsdatter, f. 1839, se ovenfor, d. 1874. Fem barn: 1. Milla Augusta, f. 1859, g. m, skibsfører Hans Laurits Larssen Aulerød. 2. Inger Otilie, f. ca. 1863. 3. Ole, f. 1866. 4. Karen, f. 1869. Even solgte bruket i 1875 til Mathias Kristensen Brua for 1900 spd. og flyttet til Vik. Ved skifte efter Even og Trine Andrine i 1877 blev arvesummen kr. 7560. Evens bror, Lorents Olsen, bodde på Teigen i Skjee.
     Mathias Kristensen, 1875-1891. Han flyttet hit fra Østre Brua u. Jarlsberg. F. 1807 på Brua, d. 1891, 84 år; ektet 1838 Maren Kristensdatter Auli, f. 1814 på Fiskerplassen u. Jarlsberg, d. 1878. Tolv barn: 2. Andreas, f. 1841, bodde på Brua. 3. Kristen, f. 1843, bodde på Søndre Ås. 4. Kristian, f. 1844, d. 1916; g. m. Emilie Martine Dahl, bodde på Dal i Ramnes. 5. Laurits, f. 1846, bodde på Rastad. 6. Gunhild Marie, f. 1848, ektet 1870 Hans Larssen Vermeli. 7. Maren Olea, f. 1849, ektet 1871 Mathias Halvorsen fra Undrumsdal. 8. Lisa Martina; f. 1852, d. ug. 1908 på Vik. 9. Stine, f. 1854, d. ug. 1916. 10. Mathias, f. 1858, bor på Mellem Hesby. Arvingene solgte bruket i 1892 for kr. 6000 til
     Kristian Sigbrit Kristensen Langerød, 1892-1916. Han flyttet hit fra Langerød u. Jarlsberg. F. 1860 på Holtan i Stokke, ektet 1893 Hella Elise Andersdatter, f. 1868 på Skjeau i Høyjord. Seks barn: 1. Sofie Susanna, f. 1894, g. m. Kristoffer A. Kristiansen fra Nedre Hesby, bor på Nøtterøy. 2. Karl, f. 1896, kjøpmann; g. m. Astrid Hansen, bor på Konnerud ved Drammen. 5. Asbjørn, f. 1900, gårdbruker på Brensrød i Skjee; g. m. Alma Aamli. 6. Konstanse Elise, f. 1902, g. m. kjøpmann Kristian Østreborge, Gauterød i Slagen. Langerød solgte bruket i 1916 til Peder Svendsen Tjessem fra Stavanger, og flyttet til Brensrød i Skjee. Tjessem solgte igjen s. å. til Oluf Hammer, som solgte i 1917 til Nils Botnen. I 1918 kjøpte Karl Gustav Jonassen Bodin bruket, men solgte det igjen s. å. til Martin Friestad og John E. Sola fra Jæren. Sola solgte sin part til Friestad i 1919.
     Martin Friestad, 1918-1939. F. 1884 i Sandnes på Jæren, g. m. Ella Friestad. f. 1895 i Klepp. Ingen barn. Friestad solgte bruket i 1939 til nuværende eier F. Aa. Løke og flyttet til Solbakken på Nøtterøy.
     Fritjof Aagård Løke, 1939-. F. 1909 på Løken i Skjee, g. m. Ingjerd Trevland, f. 1918 i Kodal. Barn: 1. Gunnar, f. 1940.
     Bruket utgjør ca. 90 mål dyrket mark og 150 mål skog. Teignavn: Bikjebeite.

Bruk 5.

Oprinnelig 1/4 part av gården.

Bruk 5, Thorvald Bergan. G. nr. 39, br. nr. 7.      Svend Sørensen, 1788-1829. Han lånte 200 rdl. i 1788 av Knut Pedersen Bø. F. 1755 på Tollerød, d. 1837, 82 år; ektet 1786 Mari Olsdatter Rygg, f. 1762, d. 1835. Fem barn: 2. Karen Anne, f. 1790, ektet 1822 Halvor Andreassen, Vestre Kjær. 3. Søren, f. 1793, se nedenfor. 4. Anne Helene, f. 1797, ektet 1825 Andreas Kristensen, Nedre Grette. 5. Oline (Olene) Maria, f. 1801, d. 1829. I 1809 solgte Svend halvparten av bruket til sønnen Søren for 600 rdl. Resten av bruket solgte Svend til Søren i 1829 for 200 spd. og ophold.
     Søren Svendsen, 1809-1862. D. 1862, ektet 1833 Elen Maria Larsdatter Vermeli, f. 1812, d. 1885 på Deie-Borge i Skjee. Åtte barn: 1. Svend, f. 1834, druknet 1839 i en dam. 2. Lars, f. 1837, se nedenfor. 3. Sofie Martine, f. 1840. 5. Mathias, f. 1845, landhandler; ektet 1885 Olefine Jørgensen Husvik, bodde på Nes. 6. Jørgen Anton, f. 1848. 8. Samuel Hartvig, f. 1853, d. 1928.
     Lars Sørensen, 1885-1909, sønn av foregående. D. 1909, ektet 1877 Marte Helene Hansdatter, Deie-Borge i Skjee, f. 1842, d. 1882. Ingen barn. Arvingene solgte bruket i 1909 til byggmester Nils Mathiassen Vennerød og kjøpmann H. M. Nilsen. I 1910 solgte de fra en part, bruksnr. 13, Solberg, til Alette Karlsen. Nilsen solgte sin part til Vennerød i 1912. Han solgte bruket i 1917 til restauratør Hans M. Hansen, Sem, som solgte i 1923 til nuværende eier
     Thorvald Bergan, 1923-. F. 1895 i Hedrum, g. m. Olga Volland, f. 1890 i Spind ved Farsund. Åtte barn: Sigurd, Arthur, Karsten, Willy, Sverre, Thorvald, Oddvar og Ingrid.
     Bruket utgjør ca. 80 mål dyrket mark og 125 mål skog.

Bruk 6.

     Even Olsen på bruk 4 solgte i 1866 en liten part av bruket sitt til Arne Kristiansen for 290 spd. Parten var blitt skyldsatt i 1865. Arne solgte den i 1874 til skomaker Teodor Baltsersen for 500 spd. Han solgte i 1876 for 567 1/2 spd. til
     Arnt Gustav Gulliksen, 1876-1894, sjømann. F. 1842 på Rubberød på Nøtterøy, d. 1894; g. m. Mathilde Andersdatter fra Sparrønningen på Nøtterøy, d. 1909, 71 år. To barn: 1. Anders, f. 1875 på Nøtterøy, d. 1896. 2. Anna Mathilde f. 1877, ektet 1897 Karl Anton Sørensen, se nedenfor. I 1901 blev bruket overtatt av svigersønnen, nuværende eier
     Karl Anton Sørensen, 1901-, sjømann i yngre år. F. 1875 på Huflåtten i Arendal sogn, ektet 1897 Anna Mathilde Gulliksen, f. 1877, se ovenfor, d. 1926. Syv barn: 1. Alf Konrad, f. 1898, bygningssnekker; g. m. Ester Thorsen fra Stokke, bor på Eik i Slagen. 2. Valborg Otilie, f. 1901, g. m. stuert Sofus Samuelsen, Sem. 3. Erling, f. 1903, hvalfanger; g. m. Jenny Pedersen fra Stange på Hedmark, bor på Sem. 4. Astrid Mathilde, f. 1905, g. m. Ludvig Earlaus fra Snåsa i Trøndelag, bor på Nøtterøy 5. Trygve, f. 1908, elektriker, d. 1936. 6. Sigurd, f. 1911, elektriker; g. m. Birgit Liverød fra Undrumsdal, bor på Eik. 7. Kolbjørn, f. 1915, hvalfanger.
     Bruket utgjør ca. 12 mål innmark og 12 mål utmark.

Bruk 7. Grette skole.

Bruk 7. Josefine Thorvaldsen. G.nr. 39, br. nr. 6      I midten av 1860-årene blev det bestemt at det skulde bygges skolehus for Grette skolekrets, som tidligere hadde leid skolestue på Grette. I 1869 kjøpte Sem kommune bruksnr. 6 av Nordre Hesby av Even Olsen på bruk 4 for 115 spd. S. å. kjøpte kommunen også bruksnr. 2 av Mellem Hesby av Hans Kristian Jørgensen for 45 spd. På disse to parter, som utgjorde ca. 10 mål jord, blev det bygget skolehus med lærerbolig og det blev også noe til lærerjord Efter flytningen av skolen til Hesby beholdt skolen i daglig tale navnet Grette skole efter kretsens navn. Den første lærer her var Anders Hvidsten, som senere kom til Nauen. Den siste lærer her var Eirik Hille, som virket her fra 1898 til 1913.
     Efter 1900 blev det også innkjøpt en liten part, bruksnr. 4, av Nedre Hesby. Sem kommune solgte eiendommen i 1913 til Johannes Hansen Bjune fra Ramnes. Han døde ugift 1929, 84 år gammel. Arvingene solgte eiendommen s. å. til Bjunes søsterdatter, nuværende eier
     Josefine Thorvaldsen, 1929-. F. 1877 på Hagen u. Jarlsberg. Ugift.
     Bruket utgjør ca. 10 mål dyrket mark.

Borgeråsen.

Skogstykket Borgeråsen hørte til Nordre Hesby. I 1845 solgte eierne av Nordre Hesby dette skogstykke i to like store parter til Hans Larssen (senere Mathias Larssen) og Hans Arvesen, Mellem Hesby, som betalte 100 spd. for hver sin halvpart. Borgeråsen har senere vært tillagt bruk 3 og 4 på Mellem Hesby.

Stebergstuen og Tronka.

     Fra omlag 1800 blev en stue på bruk 5 på Nordre Hesby kalt Stebergstuen noen år fremover. Dette navn hadde stuen fått efter skoleholder i Slagen Johannes Nilssen Steeberg, som bodde her i 1790-årene. Han døde 1810 på Lasken i Sem, 84 år; ektet 1791 Ingeborg Torstensdatter, d. 1809, 64 år. Tre barn: 1. Gunder Johan, f. 1787 på Vik. 2. Anne Karine, f. 1791 på Vik.
     Tronka nevnes som en plass under Nordre Hesby i midten av det forrige århundre.

     Det blev holdt utskiftning i 1896 på Mellem og Nordre Hesby.