Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002. 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste > 
 
 

 37. Tveitan.

     Navnet uttales: tvei'tann. Skrives i Rødeboken 1398: j queitum. i 1593: Thueden, 1604: Thuedenn, 1668: Tvetten og 1723: Tvetten. Det oprinnelige navn er antagelig qveitar, flt. av qveit, og betyr rydning, slåtteng i skogen, tveit. Gården kan også være en utskilt part, og navnet kan da naturlig utledes av det gamle, i angelsaksisk bevarte verbum qvitan, avskjære. (Jfr. s. 44.) 
     Skylden var i 1664: 3 pd. smør, 1 skpd. malt. 1667 var den gamle skyld 3 pd. smør, 1 skpd. tunge, som fulgte Kronen med bygsel, samt 1 daler fornødspenger. Den nye blev satt til 3 pd. smør, 3 lispd. tunge. 1702: likeledes 3 bpd. smør, 3 lispd. tunge. Halvgård (1/2) . 
     Leidang. 1624: 1 lispd. korn, 6 m. smør, 1 skilling. 1724: 88 skilling. 
 

Eiere. 

     I 1399 var St. Olavs kloster i Tønsberg eier av Tveitan. Ved reformasjonen gikk gården over til Kronen, som i 1671 overdrog den til Peder Schumacher. I 1700 tilhører gården greven av Jarlsberg. Den blev i 1723 betegnet som en meget god gård. Ved auksjonen i 1750 blev Tveitan solgt til opsitteren Iver Johannessen for 430 rdl. Senere bondegods. 
 

 Husdyr. Høiavling. Utsæd.

 

Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass Hvad de sådde
1657/58 2 5 4 3 5

1667 2 6 4
7 30 9 t. Trede 3 t.
1723 2 10

7 36 4 skj. blandkorn, 9 t. havre,  2 skj. hvete.
1835 1 7
1 5
1/4 t. hvete, 1/4 t. rug, 1/2 t. bygg, 
7 t. havre, 3 t. poteter.
1865 2 9

8
1/2 t. hvete, 2 t. bygg, 10 t. havre, 
4 t. poteter.
     Andre oplysninger. 1667: Skog ei videre enn til gjerdefang. Intet rydningsland. Har humlehage. 1723: Skog til gjerdefang og brenneved og veksterlig skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme og noe rydningsland. Jordarten temmelig .god og viss til korn. 1803: Føder 1 hest og 6 fekreaturer. Sår 6 tønner. Har skog til brenne og gjerdefang men skral havn. Kvernbruket nedlagt. 1835: 1 husmann på Tveitan 
 

Brukere.

     I 1664, 1723, 1835 og 1866 var det på Tveitan 1 leilendingsbruk. 1905: 2 matrikulerte bruk.
     Hans var bruker her i 1593 og 1595. 
     I 1605 het brukeren Leulf. Muligens er dette feilskrift for Levor . (Hvis døpenavnet var Leulfr, kan en utvikling: Leulfr - Lefuer - (Lifuor) Levor, tenkes mulig.) I 1611 var nemlig Levor (Lefuer, Lifuor) Hanssøn bruker; han satt her til sin død omkr. 1623. Levor var gift og enken gav straks bruket fra sig. 
     Arne Olufssøn bygslet Tveitan som enken oplot i 1623/24. I koppskattlisten av 1645 er opført Arne Thueden, hans kvinne, 1 dreng og 1 tjenestepike. Antagelig blev han sittende som bruker til sin død. 
     Lars (Laurits) Pederssøn betalte kvegskatt her 1657/58. Han var skriver i Arendal skibrede. I folketellingen av 1664 står opført: ”Tvetene skrivergård, Laurits Pederssøn, skriver. En tjenestedreng”. I 1685 er Baltzer Barth sorenskriver i Arendal skibrede og treffes som sådan på Tveitan (R. Tank: Jarlsberg hovedgård, s. 80) , men Laurits bor her fremdeles. I 1687 kalles han ”forrige sorenskriver”, og gården er bevilget ham fri for soldathold. 
     Baltzer Barth rester skatt av gården i 1691. Antagelig sitter han her som sorenskriver til 1698. 
     Johannes Olsen, 1698-1741. Han fikk bygselseddel på gården i 1698. Johannes var fra Mellem Hesby. F. ca. 1667, d. 1741. Gift: 1. m. Else Iversdatter, d. 1719, 43 år. 2. 1723 m. Mari (Maren) Nilsdatter Røsland, d. 1732, 35 år. Fjorten barn (9 og 5) : 1. Tor, f. ca. 1702, bodde en tid på Mellem Låne. 4. Idde, f. ca. 1709, d. 1761 på Emmerød; g. 1. m. Kristen Østre Sande i Borre. 2. 1748 m. Paul Evensen, Østre Eikeberg. 6. Iver, f. 1712, se nedenfor. 8. Mari (Maren), f. 1716, ektet 1739 Kristen Nilssen Emmerød. 10. Ole, f. 1723, bodde en tid på Bruserød i Slagen, senere på Bjune i Ramnes. 11. Halvor, f. 1725, bodde en tid på Stuverød i Slagen, senere på Kruke. 12. Hans, f. 1726. 13. Eilert, f. 1729, d. før 1761. 14. Mathias (ved en feilskrift kalt Nils hvor hans dåp er innført i kirkeboken), f. 1732, bodde på Unneberg i Slagen.  I 1719 brente gårdens bygninger og endel løsøre. I 1732 oplyses det at nye bygninger var opført igjen og vel forsynt med tak og tekke. Ved skifte efter Else Iversdatter i 1725 blev arvesummen 87 riksdaler. 60 rdl. i rede penger blev holdt utenom skifteforretningen, da de av Else, med sin manns samtykke, var skjenket til barna. Blandt løsøret nevnes 1 lite sølvbeger, verd 3 rdl. 2 ort, 2 sølvskjeer, 2 rdl. 12 sk. Efter Mari Nilsdatter blev arvesummen i 1732 88 rdl., og efter Johannes blev den i 1742 781/2 rdl. 
     Efter Johannes Olsens død blev gården bygslet bort til skogridder Jens Nielsen, som også var bruker av Søndre Berg. Han måtte dog straks efter avstå bygselen av Tveitan til Johannes Olsens sønn 
     Iver (Ivar) Johannessen, 1742-1778. Ved auksjon i 1750 over endel av grevens jordegods blev Tveitan solgt til Iver for 430 rdl. Han lånte da 370 rdl, av kommandørkaptein Christian Friderich Mohrson. I 1766 innløste Iver grevens og sønns odelsrett til gården med 220 rdl. D. 1778. Gift: 1. 1741 m. Anne Larsdatter fra Søndre Kverne i Arendal sogn, d. 1747, 34 år. 2. 1748 m. Maren Olsdatter, Bals-Borge i Skjee, f. 1714, d. i barselseng 1751. 3. 1751 m. enken Marte Andersdatter Rastad, f. 1723. Fjorten barn (4, 3 og 7) : 1. Johannes, f. 1741, d. 1773. 3. Maren, f. 1745, d. før 1778. 4. Helvig, f. 1746, opholdt sig i 1778 hos Hans Olsen på Ramsum i Skjee. 5. Marte (tvilling), f. 1750, d. før 1778. 8. Anne Maria, f. 1752. 9. Kristine, f. 1754, ektet 1780 Ole Larssen, Østre Roberg. 11. Else, f. 1760, d. 1777. 13. Anders, f. 1765, se bruk 1. 14. Ragnhild, f. 1767, ektet 1787 Johannes Hanssen, Nordre Rørås.  Ved skifte efter Anne Larsdatter i 1747 utgjorde formuen 88 rdl. Blandt løsøret nevnes 2 sølvskjeer, verd 2 rdl., 1 kirkeslede, 2 rdl. 2. ort, 1 mannssal, 1 rdl., 1 kvinnesal med bissel, 2 rdl. Iver solgte halve gården i 1777 til ”svogeren” (svigersønnen) Andreas Nilssen for 400 rdl., se bruk 2. Ved skifte efter Iver i 1778 utgjorde formuen 335 rdl. Enken Marte Andersdatter og medarvinger solgte den gjenværende halvdel av gården i 1788 til sønnen Anders Iversen for 400 rdl. og ophold, se bruk 1. Delebrev blev oprettet mellem de to bruk i 1794. 
 
Tveitan, 1 bruk, Kristoffer Eugen Jonsrud. G. nr. 37, br. nr. 1.
 

Bruk 1.

     Anders Iversen, 1788-1794. Han lånte 320 rdl. av Hans Arnesen, Nedre Åmot i Skjee, i 1788. F. 1765, se ovenfor; ektet 1785 Ingeborg Olsdatter. Tre barn født på Tveitan: 1. Else, f. 1785. 2. Olene, f. 1789. 3. Iver, f. 1792. Anders solgte bruket i 1794 til Peder Olsen for 870 rdl. og bodde senere en kort tid på Søndre Rakkås. 
     Peder Olsen, 1794-1808. Han flyttet hit fra Fadum, men hadde tidligere bodd på Holmen u. Jarlsberg. Peder innløste i 1797 Anders Iversens odelsrett til bruket med 238 rdl. D. 1808, 57 år; ektet 1778 Kari Pedersdatter, d. 1822, 75 år. Tre barn: 2. Søren, f. 1780 på Holmen, se nedenfor. - I 1801 kjøpte Peder også bruk 2. Efter hans død i 1808 blev gården overtatt av sønnen Søren. 
     Søren Pedersen, 1808-1836. F. 1780, se ovenfor, d. 1836; ektet 1817 Marte Andreasdatter, f. 1790, se bruk 2. Åtte barn: 2. Peder, f. 1820, se nedenfor. 3. Karen Anne, f. 1821, ektet 1846 sjømann Torger Torkelsen, Kalvetangen u. Bjørnebu på Nøtterøy. 6. Maren Andrea, f. 1826, ektet 1848 Hans Hanssen. 7. Andreas, f. 1829. 8. Nils, f. 1833, skomaker; ektet 1859 Amalia Oktavia Hansdatter, Åmot i Skjee. - Ved skifte efter Søren i 1838 utgjorde formuen 1285 spd. Gården blev taksert for 1800 spd. og overtatt av sønnen Peder. Blandt løsøret nevnes 2 par sølvspenner, 1 åttedagers stueur, verd 2 spd. Enken Marte giftet sig igjen 1838 med Jeremias Hanssen, Lofs-Eik (f. på Myre i Undrumsdal). 
     Peder Sørensen, 1838-1871, lærer. Han lånte 400 spd. i 1841 av Søren Svendsen. Nordre Hesby, d. 1900 på Skåum i Arendal sogn; ektet 1849 Lovise Kirstine Hansdatter, f. 1820 på Haslestad i Våle, d. på Skåum. Syv barn: 2. Andreas, f. 1852, styrmann, senere gårdbruker; ektet 1879 Elise Andrine Hansdatter, Mellem Hesby, bodde på Skåum. 4. Søren, f. 1857, sjømann, d. ug. utenlands. 5. Hans Kristian, f. 1860, sjømann, senere gårdbruker; g. m. Ellevine Eliassen Skåum, bor på Lerstang i Ramnes. 6. Mathias, f. 1864, sjømann; d. ug. i Santos i Brasil 1889. - Peder Sørensen var ordfører i Sem 1860-62. 
     I 1871 solgte Sørensen gården til Mathias Rikard Rasmussen, Øvre Grette, for 3900 spd. og flyttet til Skåum i Arendal sogn. Rasmussen solgte gården igjen i 1873 til faren Rasmus Kristoffersen Grette for 2200 spd. Hans arvinger solgte Tveitan i 1884 for kr. 18 000 til 
     Johan Martin Helgesen Skjelland, 1884-1899. Han lånte kr. 11000 i Hypotekbanken da han kjøpte gården. Han flyttet hit fra Andebu. F. 1837 på Rise i Skjee, d. 1911 på Haugan i Andebu. Gift: 1. 1864 m. Inger Andrea Abrahamsdatter Skjelland, f. 1846 i Andebu, d. 1882. 2. 1885 m. Karen Olava Mathiasdatter, f. 1861 på Møyland i Andebu. Ni barn (6 og 3) : 1. Anton, f. 1865, se under Huseklepp. 2. Abraham, f. 1868, d. 1882. 3. Bredine, f. 1871, lærerinne; ektet 1896 lærer Nils Nilsen Møyland, ansatt ved Follum skole i Norderhov. 4. Karen, f. 1874, lærerinne i Sandar. 5. Hanna, f. 1877, lærerinne; g. m. kirkesanger Olaus Hole i Tjølling. 6. Annette, f. 1881, lærerinne i Andebu, d. ung. 7. Inger Andrea. i. 1886 pa Tveitan, husholderske i Nord-Odal. 8. Helge, f. 1888, gårdbruker på Haugan i Andebu; g. m. Inga Marie Halvorsen Stålerød. 9. Mathias, f. 1890, reiste i 1908 til Amerika. - Med sin første kone arvet Skjelland bruk 2 på Lofs-Eik i Slagen, som han solgte i 1883. I tiden 1865-1882 eide han et bruk på Rise i Skjee. 
     I 1899 blev bruksnr. 2, Solberg, frasolgt til Karl Andersen for kr. 250. S. å. solgte Skjelland resten av gården med noe løsøre til Erik Trondsen fra Gjerpen for kr. 25000 og flyttet tilbake til Andebu, hvor han kjøpte et bruk på Stulen. 
     Erik Trondsen, 1899-1908. D. 1911 på Sem, 42 år. I 1900 leide han bort grunn til skytterbane for Sems skytterlag for 10  år mot en årlig avgift av kr. 80. Han solgte gården i 1908 til Tellef Tellefsen Landsverk fra Setesdal. I 1917 blev den solgt til Ingvald Hallenstvedt fra Andebu, som solgte i 1921 til Anton Kjæraas fra Andebu. Han solgte gården igjen s. å. til 
     Lauritz Jonsrud, 1921-1931. F. 1860 i Våle, d. 1937; g. m. Jakobine Marie Svinsland, f. 1859 i Botne, d. 1940, 81 år. Fire barn: 1. Kristoffer Eugen, f. 1893 på Svinsland, se nedenfor. 2. Arne Karinius, sjømann, omkom ved forlis i 1929; g. m. Ingeborg Tangen fra Våle, bodde på Hvitsten i Fon. 
     I 1931 blev gården overtatt av sønnen, nuværende eier 
     Kristoffer Eugen Jonsrud, 1931-. Ugift. Han har i yngre år vært til sjøs og på hvalfangst. 
    Gården utgjør ca. 235 mål dyrket mark og 400 mål skog. I januar 1924 brente hovedbygning og drengestue. Nye bygninger blev straks opført igjen. 
 
 
 

Bruk 2.

     Andreas Nilssen, 1777-1796, tambur. Han lånte 100 rdl. i 1779 av Kristoffer Nilssen, Rød i Andebu. Andreas (Anders) var fra Døvle i Arendal sogn. F. 1748, d. 1796; ektet 1771 Anne Kristensdatter Tveitan (muligens en datter av Iver Johannessens 3. kone), d. 1832, 80 1/2 år. Åtte barn: 1. Kristen, f. ca. 1776. 3. Gunhild, f. 1779. 4. Anne Marie, f. 1780. 5. Nils, f. 1783, bodde en tid på Øvre Sem på Nøtterøy. 6. Iver, f. 1785, bodde på Bjørnebu, Nøtterøy. 7. Tor, f. 1788. 8. Marte (Maria), f. 1790, ektet 1817 Søren Pedersen, se nedenfor.  Ved skifte efter Andreas i 1796 utgjorde formuen 256 rdl. Bruket blev taksert for 700 rdl. 
     I 1800 fikk Jakob Kristoffersen Lerstang auksjonsskjøte på bruket for 896  1/2 rdl. og ophold til enken Anne Kristensdatter. Jakob solgte bruket igjen i 1801 til Peder Olsen på bruk 1 for 904 rdl. Peder innløste i 1805 Nils Andreassens odelsrett til bruket med 750 rdl. 
 
 
 
 
 

 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold< forrigeneste >