LENSBERG

Navnet uttales: læ`nnsbærr. Skrives i Rødeboken 1398: j Læænsberghi, -bærghi, j næddra gardenom, j øfra gardenom, 1699: j Lænsbergi vestræ, sydræ, I DN. XI, s. 111, ca. 1410 skrives: i Lensbergi. Senere skrives det Lennßberrigh, Lenßbierg, og i 1604: Lensberg. 1668 og 1723: Lensberg øvre og nedre. Navnets eldre form og forklaring er ikke sikker. Formene i Rødeboken kan forståes både som Lénsberg og som Lænsberg. Hvis Lènsberg er det rette, er første ledd len n., som betyr lèn, forlening. Dette ord fortrengte i senmiddelalderen det gamle norske ord làn. S. Bugge antar, at Lænsberg er den rette form, og at dette er sammendratt av Lænisberg, og sammensatt av gen. av et intetkjønnsord Læni (Hlæni), avledet av det under g.nr. 24 formodede Làn (Hlàn) med omtrent samme betydning (mild), og berg. Det skulde i så tilfelle sikte til værlaget på stedet.
Alt på 1300-tallet var Lensberg delt i 2 gårder, Øvre og Nedre Lensberg.

29. Øvre Lensberg.

Skylden var 1649/50: 7 bpd. 1 1/2 m. smør, 1 hud og 3 skinn. 1664: 6 pd, smør og 3 skinn. 1667: Gl. skyld: 4 1/2 pd. 5 m. smør, 1 hud og 1 skinn, hvorav kronen eier 1 pd. smør uten bygsel, som nu er satt for 16 m. smør. Ny skyld: 4 1/2 pd. smør. 1702: 4 bpd. 12 m. smør. Tredingsgård (2/3).
Leidang. 1624: 2 lispd.korn, 1/2 pd. smør og 2 skilling. 1724: 81 skilling.

Eiere.

     Lensberg-gårdene synes i slutten av det 14- århundre overveiende å ha vært kirke- og klostergods. Sem kirke eide 2 lauper land i Øvre Lensberg i 1398. St. Olavs kloster var 1399 eier av 7 lauper land i Vestre Lensberg og et halvt markebol eller 5 lauper land i Søndre Lensberg. På samme tid eide Lavranskirken i Tønsberg 6 lauper land i Lensberg. I 1575 var Vår Frue kirke eier av 1 hud og Sem kirke av 3 skinn i Lensberg, tydeligvis Øvre. St. Olavs-klostret (nu krongods) eide 1616/17 1/2 1øp smør i Østre (Øvre) Lensberg. I 1625 tilhørte 3 pd. smør i Øvre Lensberg Klaus Brockenhuus. Noen bønder hadde mindre parter i øvre Lensberg, deriblandt Odgrim Hundsrød (Råbygge), Oluf Vermeli (Sem) og Peder Gjennestad (Skjee ), hans kones og stedsønns gods. I 1634/35 var byborger Jens Ingvardssøn, Tønsberg, blitt eier av en større part i gården, nemlig 4 1/2 pd. 7 1/2 m. smør. Senere (1649/50) var adelsmannen Preben von Ahnen (se om ham L. Berg: Andebu, s. 311 flg.) blitt eier av 5 bpd. 4 1/2 m. smør, bonden selv hadde en liten part på 9 m. smør. Kronen, Vår Frue kirke og Sem kirke hadde fremdeles resten. En part på 16 m. smør blir senere erhvervet av Knut Allevssøn i Sandefjord, som er eier av den i 1670 og 1681. Simen Kristenssøn, Sandefjord, har arvet en lignende part i Lensberg, antagelig den samme, efter sin far, og selger den i 1689 til Nils Evenssøn Skarsholt, som tinglyser kjøpebrev på den dette år. I 1700 ser eiendomsforholdet på Øvre Lensberg slik ut: Vår Frue kirke i Tønsberg eide 1 1/2 bpd. smør. Sem kirke eide 3 merker smør. Disse to parter kan ikke sees å være blitt innløst. Greven eide 1 1/4 bpd. smør. Denne part blev solgt ved auksjonen i 1750 til Jakob Olsen Aker for 99 rdl. Madame Tollers arvinger eide 1 bpd. 15 merker smør. Denne part og annet jordegods tilfalt kort tid senere hennes svigersønn, generalmajor Hans Ernst Tritschler. Efter hans død i 1718 blev jordegodset ved auksjonsskjøte av 1719 overtatt av hans svigersønn, etatsråd Frederik Wilhelm van Gabel. Parten i Øvre Lensberg blev kort tid senere solgt til Jakob Olsen Vik (Aker), som i 1723 eide 1 bpd. 15 merker smør med bygsel i Øvre Lensberg. I 1735 lyste Niels Wogn på egne og søskens vegne pengemangel til innløsning av denne part, som de hadde adelsrett til etter sine foreldre, jfr. L. Berg: Stokke, s. 523.
     Jakob Olsen Viks sønn, løitnant Svend von Ager, overtok Øvre Lensberg med kvernbruk, I 1761 og 1764 innløste han sine søskens og medarvingens parter i gården med tilsammen 319 rdl. Etter Svend v. Agers død i 1800 tilfalt gården datteren Bente Marie Ager, som var g. m. skibskaptein og reder Laurentius Foyn i Tønsberg. Sag- og kvernbruket tilfalt sønnen, løitnant Jakob Holst von Ager. Gården med sag- og kvernbruk blev solgt i 1803 til opsitteren Tolf Jakobsen for tilsammen 5399 rdl. I 1810 blev gården og sag- og kvernbruket solgt til kjøpmann Hans Zachariassen i Tønsberg, i 1834 til kjøpmann Christopher Seeberg i Tønsberg og i 1846 til proprietær Johan Ludvig Thams.
     Senere bondegods.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

	Hester	Kuer	Ungfe	Sauer	Griser	Høilass	Hvad de sådde
1657/58	2	6	3	5	3
1667	2	7	3	6		34	10 t. korn. Trede 4 t.
1723	2	9 naut		6		32	4 skj. blandkorn, 10 t. havre, 2 skj. hvete.
1835	2	9			1		1/2 t. rug, 1 t. bygg, 8 t. havre, 2 t. poteter.
1865	6	10			5		1/2 t. hvete, 1 3/4 t. rug, 2 t. bygg, 4 1/2 t. havre, 20 t. poteter.

Andre oplysninger. 1667: Skog neppe til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage. 1723: Noe skog til gjerdefang og brenneved i sameie, Fehavn sammesteds. Middelmådig jordart. 1803: Føder 2 hester og 8 fekreaturer. Sår 8 tønner. Ikke fullkommen skog og skral havn. Dette er for Tolfs del. Den øvrige del består i 1 kvernbruk og 1 sagbruk tilhørende løitnant Ager. 1866: Vannfall (taksert til 1000 spd).

Brukere.

     På Øvre Lensberg var det i 1667 og 1723: 1 leilendingsbruk; 1835, 1866 og 1905 likeledes 1 bruk, men nu selveierbruk.
     En Gunleik på Lensberg nevnes ca. 1410. Han hadde da tilgode ei ku av Nikles Ambjørnsen.
     Oluf var bruker her i 1593/95.
     Gullik hadde overtatt efter ham i 1611. Fra 1613 brukte Gullik halvparten av gården, mens Peder Iversøn brukte den annen halvpart.
     Tarald nevnes fra 1618. Han bruker antagelig halve gården, for 1624 nevnes også Hofuer og i 1627 Tord. Dette år var Hofuer Lensberg lagrettemann. Tarald nevnes igjen i 1630. I koppskattlisten av 1645 er opført: Tarald Lensberg, hans kvinne, 1 sønn, 3 døtre. Tarald dør i slutten av 1640-årene.
Enken Lensberg er blitt bruker i 1649/50. Hun oplater gården til sønnen Brand et par år efter.
Brand Taraldssøn, ca. 1651-ca. 1690. Nevnes som bruker av Østre Lensberg i 1669, 1680 og 1689. 1654/55 er Ellef Lensberg bruker sammen med Brand.
     Peder var bruker 1657/58.
     Klaus Jørgensøn er bruker fra ca. 1659. Han var forarmet 1659/60 og 1662. 1664 var Klaus 50 år og hadde en sønn på 14 år, som var syk av ”lemster”. Klaus nevnes siste gang i 1667, men blir nok sittende her til sin død, antagelig en gang i 1670-årene.
      Oluf Brandssøn Lensberg, sønn av Brand, restet skatt i 1691. Av tingbok nr. 2, 1691, 24/11, sees at Oluf Brandssøn Lensberg fikk følgende dom på sig: For å ha latt sin tjenestedreng ta en hest ut av Guttorm Tems stall skulde han bøte for halvt hærverks brøde med 60 lodd sølv, svarende til 30 rdl., og dette måtte være betalt eller stillet sikkerhet for innen 6 ukers forløp, hvis han ikke efter loven vilde miste sin frihet inntil han rettet for sig.
     Omkring århundreskiftet var det to bruk på Øvre Lensberg.

Bruk 1.

Peder Svendsen, ca. 1690-1707. Han nevnes som vidne i 1691 og 97. I 1691 restet han skatt til Sem kirke. Peders bror var Hans Svendsen Hesby. Peder døde 1707, 46 år gammel. Vi vet ikke om han var gift.
Efter Peders død var det bare ett bruk på Øvre Lensberg.

Bruk 2.

     Guttorm var bruker ca. 1691-ca 1697. Var lagrettemann 1691, 1692 og 1696.
     Kristen nevnes også som bruker her en kort tid i 1690-årene.
     Hans Iversen, 1698-1710. Lagrettemann i 1701 og 02. D. 1710, 53 år; g. m. Gunhild Larsdatter, d. 1729, 70 år. Tre barn: 1. Kristen, f. ca. 1684, se nedenfor. 2. Lars, d. 1718, 27 år. 3. Mari (Maren), f. ca. 1697, ektet 1724 Peder Nilssen, Nedre Lensberg. Ved skifte efter Hans i 1711 utgjorde formuen 28 rdl. Fra 1710 til 1729 var enken bruker av hele gården.
     Kristen Hanssen, 1724-81, sønn av foregående. Han var lagrettemann i 1731. F. ca. 1684, d. 1781 (det står i kirkeboken at han blev 101 år gammel, men dette stemmer ikke med en opgave fra 1723). Ektet 1729 Else Helgesdatter, Nedre Grette, f. 1706, d. 1750. Ni barn: 1. Hans, f. 1730, bodde på Tollerød. 2. Lars, f. 1732, d. 1786 på Lasken u. Jarlsberg; ektet 1781 enken Tora, Kristensdatter Lasken. 4. Mari (Maren), f. 1736, var ugift i 1791 og bodde da på Eik. 5. Margrete, f. 1739, ektet 1767 Jens Jonsen, Ormestad i Våle. 6. Katrine f. 1741, d. 1791 på Tollerød. 9. Helge, f. 1747, ektet 1780 Berte Larsdatter Rygg, bodde på Buar i Arendal sogn. - Ved skiftet efter Else Helgesdatter i 1750 utgjorde formuen 82 rdl. Efter Kristen blev arvesummen 54 rdl. i 1781. Av barna forlangte Lars, Helge, Mari og Katrine å få godtgjort 70 rdl. som lønn for tjeneste hos faren i 14 år.
     Tolf (Tolv) Jakobsen, 1781-1805. Han flyttet hit fra Rømminga i Skjee. F. 1752, d. 1805. (Presten har notert i kirkeboken ved dette dødsfall: «Denne brave Mand døde paa sin Fødselsdag d. 13. Januar».) Ektet 1781 Margrete Pedersdatter, Søndre Fresti, f. 1749, d. 1806. Seks barn: 6. Andreas; f. 1791. -I 1803 kjøpte Tolf gården av Laurentius Foyn i Tønsberg for 2400 rdl. Sag og kvernbruket kjøpte han s. å. av løitnant Jacob Holst von Ager for 2999 rdl. Enken solgte gården med sag og kvern i 1806 til Ole Anderssen Myhre for 5800 rdl. Ved skiftet efter Margrete i 1806 blev arvesummen 4479 rdl. Som verge for sønnen Andreas blev opnevnt Andreas Pedersen Ås.
     Ole Anderssen innløste i 1809 løitnant Hans Glad von Agers odelsrett til gården med 600 rdl. Samtidig frafalt løitnant Jacob Holst von Ager sin odelsrett til gården. I 1810 solgte Ole gården for 7200 rdl. til
     Hans Zachariassen, 1810-32, kjøpmann og reder i Tønsberg. F. 1756 på Buer på Nøtterøy, d. 1832. Han flyttet fra Buer til Tønsberg omlag 1800. Gift: 1. 1778 m. Elen Halvorsdatter Stangeby, f. 1757, d. 1778. 2. 1784 m. Karen Olsdatter, Nordre Holmen, f. 1762, d. 1789. 3. 1791 m. Berthe Andrea Ottersdatter Bache fra Nordre Årøy f. 1764. Tretten barn (1, 4 og 8), hvorav åtte levet op; to fra annet og seks fra tredje ekteskap: 1. Zacharias, f. 1784, skipper; ektet 1813 Nicolea Christiane Henne, bodde i Tønsberg. 2. Lars, f. 1789, skipper; ektet 1816 Fredrikke Christiane Sødring, bodde i Tønsberg. 3. Otto Bache Zachariassen, f. 1791, kjøpmann i Tønsberg; ektet 1829 Elisabeth Faye Bull, Sandar. 4. Anne Bache, f. 1794, ektet 1818 skipper Samuel Harris, Tønsberg. 5. Andrea, f. 1797. 6. Hans, f. 1798, d. 1849. 7. Maren Sophie, f. 1801, ektet 1824 kjøpmann Anders Bull, Tønsberg (se Gulli). 8. Chatharina Dorthea, f. 1807 (L. Berg, Nøtterø, s. 464-65).
      Zachariassens svigermor, enkefru Bache, fikk ophold i 1813, og til sikkerhet for dette stillet Zachariassen gården Øvre Lensberg. Zachariassen eide også bruk 1 på Lofs-Eik og en part av Søndre Eik.
     I 1834 fikk Christopher Seeberg auksjonsskjøte på gården for 3233 spd.
     Christopher Seeberg, 1834-46, kjøpmann i Tønsberg. F. 1795, d. 1846 (sønn av kjøpmann Hans Andersen Seeberg i Tønsberg, f. 1754, d. 1837, og hustru Barbara (Barbro) Johanne Scheen, f. ca. 1752, d. 1829) . Ektet 1823 Anne Marie Magdalene Aagaard, d. i Tønsberg 1877, 83 år. Fire barn: 1. Jeanette Louise Ulrikke Laurentze, f. 1825. 2. Hans, f. 1827, skibsreder i Tønsberg, g. m. Elise Olympia Segelcke. 3. Barbro Johanne, f. 1828. 4. Marie Hansine Margrethe Christophine, f. 1830. - Seeberg solgte gården i 1846 for 6500 spd. til
     Johan Ludvig Thams, 1846-80, proprietær. Han lånte kjøpesummen av Seeberg. F. 1824 i Drammen, d. 1887 som assuranseinspektør (sønn av kjøpmann i Drammen Johan Peter Thams, f. 1788 i Lier, d. 1840 i Drammen, og han, første hustru Gjertrud Magdalene Christensen, f. 1800, d. 1828). Ektet 1841 Fredrikke Taraldsen, f. 1827 i Ramnes, d: 1903 (datter av sogneprest til Ramnes, seinere Stokke, Tønnes Taraldsen, f. 1786, d. 1840, og hustru Else Helene Myhre, f. 1805, d. 1867). Seks barn: 1. Tønnes Anton, f. 1848, d. 1912, læge; utvandret i 1884 til Amerika (gift to ganger: 1. 1875 m. Augusta Marie Justsen). 2. Gjertrud Nikoline Magdalene, f. 1850, ektet 1875 læge Johan Werner Krohn Holm. 3. Johan Peter, f. 1852. 4. Gunvor Elise, f. 1856, g. m. agent Lars Harald Christensen. 5. Morten Album, f. 1863. 6. Else Helene Fredrikke, f. 1865, d. 1894. (Otto Gr. Lundh, Ætten Thams, Kr.a 1860, s. 5 og 7) Thams var ordfører i Sem 1868-70.
     I 1880 fikk proprietær Eivind Elstrand auksjonsskjøte på gården for kr. 33 210. Han solgte igjen i 1884 for kr. 54 000 til
     Johan Marenius Bjerknes, 1884-1916, brukseier. I 1897 kjøpte han også Hesby bruk (se u. Nedre Hesby). F. 1847 på Storemoen i Strømsgodset, d. 1924. Gift: 1. 1879 m. Johanne Marie Hafsrød, f. 1853 i Hof, d. 1880. 2. 1884 m. Hanna Karoline Fosby, f. 1853, d. 1929. Ni barn (1 og 8): 1. Johanne Marie, f. 1880, ektet 1904 gårdbruker Hans Richard Hansen, Nedre Lensberg, bor på Granheim i Våle. 2. Ingvald Marinius, f. 1885, se nedenfor. 3. Hans Oskar, f. 1886, utdannet som ingeniør i Mittweida i Tyskland; ektet 1919 Sara Andersen fra Bekkelaget. 4. Kristian Nikolai, f. 1888, utdannet ved Ås landbrukshøiskole og videre i Darmstadt og Trondheim, ansatt som mølleingeniør i Statens Kornforretning, Oslo. 5. Marcus Hauge Bjerknes, f. 18'90, brukseier, se Hesby bruk. 6. Alf Bernhard, f. 1892, tok ingeniøreksamen i 1916 i Darmstadt, ektet 1918 Ingeborg Marie Bjerknes, f. 1891 på Stovemoen, bosatt i Oslo. 7. Ruth Dagny, f. 1894, musikklærerinne, bor på Presterød, hvor hun også driver et barnehjem. 8. Signe Esther, f. 1896, forstanderinne ved Fylkessykehuset i Tønsberg. 9. Anna Olaug, f. 1897, ektet 1922 direktør Hans Graessner, Magdeburg (d. 1930) (T. O. Gran, Sandsværfamilien Bjerknes, Kr.a 1923, s. 39-40). Bjerknes var medlem av skolestyret, medlem av Fossnes landbruksskoles overstyre, overformynder og valgmann m. m.
     I 1916 solgte Bjerknes gården med møllebruk for kr. 105 000 til sønnen, nuværende eier
      Ingvald Marinius Bjerknes, 1916-. F. 1885, ektet 1917 Sigrid Stokke, f. 1889 i Hof (datter av gårdbruker Jakob Stokke og hustru Mathilde, f. Sukke). Fem barn: 1. Bodil Margrethe, f. 1918. 2. Ragnhild, f. 1920. 3. Johan, f. 1925. 4. Tordis, f. 1927. 5. Øistein, f. 1930.
    Bjerknes har vært medlem av herredstyret i 6 år og av ligningsnevnden 3 år, derav 1 år som formann; medlem av skolestyret, menighetsrådet og prestens medhjelper. Han er også medlem av Sems Sparebanks styre. Hustruen har vært medlem av styret for Granli tuberkulosehjem.
     Gården utgjør ca. 200 mål dyrket mark, 50 mål havn og 100 mål skog. Hovedbygningen er over 100 år gammel, men påbygget og modernisert flere ganger. Det gamle uthus, som var opført i 1890, brente i juli 1930. Nytt hus blev opført igjen s. å. Til gården hører mølle og eget elektrisitetsverk (se nedenfor). Teignavn: Engen.

Kvernbruk og sag på Øvre Lensberg.

     I 1728 kjøpte Jakob Olsen Vik et lite stykke jord på Mellem Låne for å legge damstokk på til et kvernbruk han hadde bygget på Lensberg. I 1770 oplyses det at kvernen hadde tre sammalingskverner og en siktmølle. Bruket fikk vann fra samme elv som Hesby-bruket, og kunde ikke betraktes som et lite flombruk. Det burde derfor ha samme skyld som Hesby-bruket, nemlig 10 lpd. tunge. For å fastsette skylden blev det i 1772 holdt en skyldsetning over kvernbruket. Det beskrives som i 1770. Videre heter det at Lensbergbruket ligger nedenfor Hesby-bruket og har et langt mindre vannfall enn dette. Det hendte at elven skjøt op under Lensberg-bruket og stanset det. På grunn av Hesby-brukets nærliggenhet kunde man ikke holde på vannet da opdemningen hindret dets drift. Veien til Lensberg-bruket var også besværlig for dem som vilde søke dit i den tid maling kunde skje. Som følge av disse mangler fant lagrettemennene at skylden for Lensberg-bruket ikke kunde settes høiere enn til 5 lpd. tunge.
     Løitnant Svend von Ager fikk i 1772 kongelig bevilgning til å ha en bygdesag på Lensberg. Sagen blev nedlagt i 1900.
     Efter v. Agers død i 1800 tilfalt sag- og kvernbruket på Lensberg sønnen løitnant Jacob Holst von Ager, som fikk utlagt bruket ved samfrendeskifte efter faren i 1802, efter en verdi av 2000 rdl. Jacob Ager solgte bruket i 1803 til Tolf Jakobsen, Øvre Lensberg, for 2999 rdl.
     I 1847 forpaktet Johan L. Thams bort møllen for ett år til møller Anders Larssen, mot en avgift av 300 spd.
     Det blev i 1851 oprettet en kontrakt mellem Thams og direksjonen for ”Aktieselskabet til Auli Bielvs Flødbargjørelse” om fløtning i elven.
     Johan M. Bjerknes bygde eget elektrisitetsverk ved møllen i 1905. Dette verk gav lys og kraft til møllen og til gården.
     I mars 1942 brente tørkebygningen, visstnok som følge av selvantendelse i et frølager.

Bruk 1, Ingvald Marinius Bjerknes. G. nr. 29, br. nr. 1.