4 Resultater og drøftinger (forts.)
- 4.3 Arbeidsmåter og metoder i L97
- 4.3.1 Presentasjon av resultatene knyttet til læreplanens generelle del
- 4.3.2 Oppsummering og drøfting av resultatene knyttet til læreplanens generelle del
- 4.3.3 Presentasjon av resultatene knyttet læreplanens kroppsøvingsdel
- 4.3.4 Oppsummering og drøfting av resultatene knyttet til læreplanens kroppsøvingsdel
4.3 Arbeidsmåter og metoder i L97
4.3.1 Presentasjon av resultatene knyttet til læreplanens generelle del
Figur 43. Svarfordeling på utsagn: "I forhold til M87 vil L97 gi elevene bedre mulighet til å utforske, oppdage og eksperimentere i sin læring".
Figur 44. Svarfordeling på utsagn: "Jeg oppfatter det slik at L97 gjenreiser arbeidsskoleprinsippet".
Figur 45. Svarfordeling på utsagn: "L97 gjør `pugging' til en viktig arbeidsmåte i skolen".
Figur 46. Svarfordeling på utsagnet: "Prosjektarbeidet gir stort sett bedre resultat enn «pugging»".
Figur 47. Svarfordeling på utsagnet: "Jeg mener at L97 vil føre til at det lekes mer i grunnskolen".
Figur 48. Svarfordeling på utsagnet: "Leken får for stor plass i den nye fagplanen".
Figur 49. Svarfordeling på utsagnet: "Leken får for lite plass i L97".
Figur 50. Svarfordeling på utsagnet: "Jeg har god erfaring med prosjektarbeid i undervisningen".
Figur 51. Svarfordeling på utsagnet: "Prosjektarbeid er en altfor tidkrevende arbeidsmåte i forhold til elevenes læringsutbytte".
Figur 52. Svarfordeling på utsagnet: "Jeg oppfatter teamarbeid som en meget positiv del av lærerrollen".
Figur 53. Svarfordeling på utsagnet: "Jeg mener at teamarbeid ofte krever for mye tid i forhold til utbyttet".
4.3.2 Oppsummering og drøfting av resultatene knyttet til læreplanens generelle del
Et overveldende flertall av respondentene (89% av lærerne og 98% av rektorene) mener at L97 vil gi elevene bedre muligheter til å utforske, oppdage og eksperimentere i sin læring enn M87 (Figur 43). Av totalgruppen er 50% helt enige og 40% litt enige om dette, mens 3% er uenige og 6 % usikre. Blant de to siste responsgruppene er lærerne sterkest representert. Ellers er det kun små forskjell mellom lærer- og rektorgruppen. Dette tyder på en megt positiv holdning til bruken av eksplorerende læringsmetoder.
På et beslektet utsagn, som tar sikte på at L97 gjenreiser arbeidsskoleprinsippet (Figur 44) det likevel store ulikheter mellom lærer- og rektorreaksjon. Rektorene responderer mye mer bekreftende (85%) enn lærerne (41%). Mens 24% av lærerene er uenige i utsagnet er det tilsvarende tallet for rektorene kun 6%, og i vet ikke kategorien henholdsvis 34% for lærerne og 10% for rektorene. Ulikheter mellom de to gruppene kan skyldes ulike forhold, feks. en forskjell i vurdering av planens intensjoner eller undervisningens rammebetingelser, eller det kan være uttrykk for forskjeller i kunnskap. Lærerne som gruppe vet kanskje i mindre grad hva arbeidsskoleprinsippet innebærer enn rektorene. Mulige årsaker til dette kan ligge i alders- og utdanningsforskjellen mellom gruppene (jfr. tabell 1, S. 11).
I samsvar med de svar som hittil er referert, blir utsagnet "L97 gjør `pugging' til en viktig arbeidsmåte i skolen" (Figur 45) tilbakevist av 80% av respondentene (75% av lærerne og 84% av rektorene). Flest fra rektorgruppen tar helt klar avstand fra utsagnet (63%) mot 42% av lærerne. Blant lærerne finner en forholdsvis stor gruppe (16%) som gir uttrykk for usikkerhet, mens ingen av rektorene var representert i denne kategorien.
Når det gjelder prosjektarbeid som arbeidsmetode mener omtrent to tredjedeler (69%) av respondentene (65% av lærerne og 78% av rektorene) at en slik metode stort sett gir bedre resultat enn «pugging» (Figur 46). Også her virker rektorene mer overbevist en lærerne. Blant de 16% som er uenige i dette, er det 17% av lærergruppen og 12% av rektorgruppen. Også i den usikre gruppen er lærerandelen større (18%) enn rektorandelen (10%). Lærerene synes altså å være noe mindre overbevist når det gjelder læringsutbyttet av prosjektarbeid. At det finnes forskjeller i vurderingen av `pugging' som arbeidsmåte mellom de to gruppene kan muligens skyldes at lærerene vurderer mengden og vektleggingen av felles obligatorisk fagstoff på en annen måte enn rektorene.
Det er 51% av alle respondentene (48% av lærerne og og 62% av rektorene) som rapporterer om gode erfaringer med prosjektarbeid i undervisningen (Figur 50). En forholdsvis stor gruppe (40%) synes derimot å ha gjort mer eller mindre dårlige erfaringer med prosjektarbeid (42% av lærerne og 32% av rektorene). Totalt 8% er usikre med tanke på om de har gode eller dårlige erfaringer med en slik arbeidsform. Igjen er det en tendens til at rektorene vurderer erfaringene fra prosjektarbeid mer positivt enn lærerene.
Svarene på utsagnet "Prosjektarbeid er en altfor tidkrevende arbeidsmåte i forhold til elevenes læringsutbytte" (Figur 51) står i samsvar med det forrige. Totalt er 34% enige i utsagnet, 40% av lærerne og 16% av rektorene. Uenige med utsagnet var 50% av lærerene mot 78% av rektorene. Hver av de to gruppene mener altså at tidskravene i forbindelse med prosjektarbeid står i et godt forhold til læringsutbytte.
Når det gjelder personalets egne samarbeidsformer, så oppfatter 91 % av totalgruppen at teamarbeid utgjør en meget positiv del av lærerarbeidet, uten at det framkommer grundleggende forskjeller mellom lærer- og rektorgruppen (Figur 52). Rektorene kan likevel sies å være helt enige (90%) i større grad enn lærerne (58%).
Ser man på utbytten av teamarbeid i forhold til tiden det krever (Figur 53), er hele 40% av lærerne mot bare 15% av rektorene enige i at denne arbeidsformen ofte krever for mye tid. Hovedtyngden av responsen ligger her i kategorien litt enig (32% lærere og 14% rektorer). Av alle respondentene er 61% uenige i at teamarbeid ofte er for tidskrevede (54% lærere og 83% rektorer). I svarkategorien helt uenig finner en 63% fra rektorgruppen mot 37% fra lærergruppen, mens responsen i litt uenig er jevn fordelt (19% lærere og 18% rektorer).
Blant lærerene finner en dermed en betydlig større tendens til å betrakte tid som en begrensende faktor i forbindelse med teamarbeid. De fleste respondentene ser likevel positivt på teamarbeid som en del av virksomheten knyttet til lærerrollen. Rektorene er imidlertid mer optimistiske enn lærerne med tanke på metodens effektivitet i tid.
Når det gjelder gjennomføring av nye metoder som prosjektarbeid og teamarbeid, er rektorgruppen gjennomgående noe mest positive. Det gjelder i synet på metodene generelt og i synet på deres mulige utbytte. Det kan totalt sett synes som om lærerene har et mer reservert og kanskje realistisk forhold til hva det vil si å gjennomføre prosjektarbeid og teamarbeide i praksis.
Et siste moment i forbindelse med arbeidsmetodene gjelder leikens plass i skolehverdagen. Det er 80% av totalgruppen som er enig i at L97 vil føre til mer leik i grunnskolen (Figur 47), og det finnes bare små forskjeller mellom lærere og rektorer i dette synet. Mens det blant lærerne kun finnes en liten gruppe (10%) som er litt uenige i dette, er andelen av usikre i begge grupper omtrent like stor (henholdsvis 11% og 10%). Det kommer tydelig frem at rektorene og lærerene både har forståelse for den økte vektleggingen av leik i den nye læreplanen, og at de ut over dette også mener at dette vil føre til endringer i praksis.
For å få en mer nøyaktig informasjon om respondentenes syn på leikens plass i skolen ble respondentene spurt om den har fått for stor eller for lite plass i L97 (Figur 48,Figur 49). Av totalgruppen er 60% uenige i at leiken har fått for stor plass (48% blant lærerne og 66% blant rektorene;Figur 48), mens 25% er enige. I denne gruppen finnes en noe større andel lærer (27%) enn rektorer (20%). Det er dermed litt flere lærere enn rektorer som synes å være heller negative til den store vektleggingen av leiken i L97.
17% av lærerne og 14% av rektorene mener at leiken får for lite plass i L97, mens totalt sett 65% er uenige i dette (64% av lærerne og 68% av rektorene) (Figur 49). Den usikre gruppen utgjør 19%. Det er mindre forskjell mellom gruppene hvis man ser de to positive og negative kategoriene under ett. Dermed kan det sies at samtidig som flertallet av respondentene ikke synes leiken får for stor plass, synes de heller ikke at den får for liten plass. Det tyder på at respondentene i overveiende grad ser positiv på den plass leiken har fått i den nye læreplanen.
Som en sammenfatning kan det sies at både lærerne og rektorene finner nye momenter i L97 med hensyn til arbeidsmetoder. Det gjelder en sterkere vektlegging av elevenes mulighet for utforsking og eksperimentering i sin læring, en revitalisering av arbeidsskoleprinsippet og en sterkere fokusering på leiken som aktivitetsform og metode. Når det gjelder troen på utbyttet av å ta i bruk nye metoder som prosjektarbeid og nye organisasjonsformer som teamarbeid, er rektorene stort sett mer positive enn lærerne.
4.3.3 Presentasjon av resultatene knyttet læreplanens kroppsøvingsdel
Figur 54. Svarfordeling på utsagnet: "Kroppsøvingsfaget egner seg dårlig til prosjektarbeid".
Figur 55. Svarfordeling på utsagnet:
"Jeg mener at kroppsøvingsfaget i småskolen i stor grad
skal preges av lek som arbeidsmåte".
Figur 56. Svarfordeling på utsagnet: "Den sterke fokuseringen på lek i L97 har i lang tid vært en realitet i kroppsøvingsfaget".
Figur 57. Svarfordeling på utsagnet: "Kroppsøvingsfaget er godt egnet til å inngå i tverrfaglig arbeid".
4.3.4 Oppsummering og drøfting av resultatene knyttet til læreplanens kroppsøvingsdel
Når det gjelder kroppsøvingsfagets egnethet for prosjektarbeid (Figur 54), stiller 28% av respondentene (27% lærere og 31% rektorer) seg heller kritiske. Langt over halvparten (59% av lærerne og 51% av rektorene) er derimot uenig i at kroppsøving egner seg dårlig til prosjektarbeid, mens 18% av rektorene og 12% av lærerne er usikre. Det er ellers liten forskjell mellom rektorgruppen og lærergruppen. Spredningen i responsen tyder på en viss usikkerhet som kan være betinget av kroppsøvingsfagets egenart.
Når det gjelder kroppsøvingsfagets egnethet til å inngå i tverrfaglig samarbeid (Figur 57), responderer 75% av totalgruppen (74% lærere og 80% rektorer) positiv. Det er 17% som er uenige i at faget er godt egnet for et slikt samarbeid, og 8% er usikre. Det er liten forskjell mellom lærere og rektorer i denne vurderingen.
Flertallet av respondentene stiller seg altså positive til både prosjektarbeid og tverrfaglig samarbeid. Tilslutningen til kroppsøvingsfagets muligheter i et tverrfaglig perspektiv synes likevel å være noe større enn til prosjektarbeid. Det kan ha sitt årsak i at det finnes mer erfaring og tradisjon knyttet til tverrfaglig samarbeid enn til prosjektarbeid som i større grad kan sies å representere noe nytt.
De to andre utsagnene i dette avsnittet gjelder leiken som metode i kroppsøvingsundervisning. Det er 85% av alle respondentene som er enige i at kroppsøvingsfaget i småskolen i stor grad skal preges av leik som arbeidsmåte (Figur 55). Kun 7% er uenige og 8% usikre. Det er liten forskjell mellom respondentgruppene. Et stort flertall av lærere og rektorer mener altså at faget bør preges av leik som arbeidsmåte
En bør imidlertid merke seg at den sterke fokuseringen på leik i L97 ikke oppfattes som noe nytt. Det er 70% av lærerene og 50% av rektorene (65% av totalgruppen) som mener at denne fokuseringen i lang tid har vært en realitet i kroppsøvingsfaget (Figur 56). Uenig i dette synet er 20% av totalgruppen (17% lærere og 30% rektorer). Lærergruppen skiller seg altså her nokså klart fra rektorgruppen, noe som trolig kan ha sin bakgrunn i ulik undervisningserfaring i kroppsøving.
At en så stor del av lærerene mener at den sterke fokuseringen på leik allerede i lang tid har vært en realitet i kroppsøvingsfaget, tyder på at denne gruppen arbeider mye med leik. Videre kan en gå ut fra at det i denne gruppen allerede finnes en del kompetanse knyttet til leik. Rektorgruppens respons på dette utsagnet kan sies å være mer forsiktig. Det kan her ikke avgjøres hvilken oppfatning som beskriver vikeligheten best. Ulik leikforståelse og ulike tolkninger av hva de praktiske undervisningsaktivitetene står for, kan være en årsak til ulikhetene i vurderingene.
Copyright
©
1999
forfatterne
Høgskolen i Vestfold