4 Resultater og drøftinger (forts.)
- 4.2 Innhold og lærestoff i L97
- 4.2.1 Presentasjon av resultatene knyttet til læreplanens generelle del
- 4.2.2 Oppsummering og drøftinger av resultatene knyttet til læreplanens generelle del
- 4.2.3 Presentasjon av resultatene knyttet til læreplanens kroppsøvingsdel
- 4.2.4 Oppsummering og drøfting av resultatene knyttet til læreplanens kroppsøvingsdel
4.2 Innhold og lærestoff i L97
4.2.1 Presentasjon av resultatene knyttet til læreplanens generelle del
Figur 24. Svarfordelingen på utsagn: "L97 medfører klare forbedringer i forhold til M87".
Figur 25. Svarfordeling på utsagn: "Det er riktig å redusere det lokale lærestoff til fordel for mer felles nasjonalt lærestoff".
Figur 26. Svarfordeling på utsagn: "Det er positivt for både lærere og elever at L97 anfører felles lærestoff i alle fag på alle trinn".
Figur 27. Svarfordeling på utsagn: "I L97 blir for mye av lærestoffet obligatorisk".
Figur 28. Svarfordeling på utsagn: "Det flerkulturelle aspekt får for stor vekt i L97".
Figur 29. Svarfordeling på utsagn: "L97 legger for stor vekt på at elevene skal tilegne seg teoretisk kunnskap".
Figur 30. Svarfordeling på utsagn: "Det er tatt inn alt for mye lærestoff i de enkelte fag".
Figur 31. Svarfordeling på utsagn: "Det tas opp for mye nytt stoff i lærerplanene uten at det tas bort "foreldet" lærestoff".
Figur 32. Svarfordeling på utsagn: "Jeg synes det er positivt at elevene skal være med på å bestemme hvilket lærestoff det skal undervises i".
4.2.2 Oppsummering og drøftinger av resultatene knyttet til læreplanens generelle del
Utsagnet om at "L97 medfører klare forbedringer i forhold til M87" (Figur 24) får tilslutning fra 70% av respondentene (86% av rektorene og 67% av lærerne). Nesten dobbelt så mange lærere (15%) som rektorer (8%) er uenig i utsagnet, mens henholdsvis 20% og 6% ikke vet om L97 medfører forbedringer.
Det virker således som om det er større tro på forbedringer i rektorgruppen enn i lærer-gruppen. Det er riktignok et flertall også blant lærerne som mener at planen medfører forbedringer. En mulig tolkning av forskjellene mellom rektorene og lærerne kan være at lærerne ikke kjenner innhold/lærestoff i L97 så godt som rektorene, og/eller at de har et annet syn med tanke på de reelle forhold i undervisningspraksisen. Begge forhold vil kunne forårsake usikkerhet blant lærere.
Med tanke på innholdet i L97 er forholdet mellom felles lærestoff og lokale valgmuligheter et sentralt moment. De fleste respondentene (86%) er enige i utsagnet om at felles lærestoff er positivt for både for elver og lærere i alle fag og på alle trinn (Figur 26). De resterende 14% er enten litt uenig (7%) eller usikre (7%). Dette kan i utgangspunkt forstås som en klar positiv holdning til felles lærestoff blant skolefolk. Med tanke på det obligatoriske lærestoffet i L97 (Figur 27) finner en to omtrent like store grupper, hvorav den ene synes at det er for mye obligatorisk lærestoff (45%) mens den andre ikke er av denne oppfatningen (47%).
Det er 60% av respondentene (65% av rektorene og 58% av lærerne) som er enig i at det er riktig å redusere det lokale lærestoffet til fordel for det nasjonale (Figur 25). 32% av lærerne og 28% av rektorene er uenige i dette. Diskrepansen mellom svarene på dette og det foregående spørsmål kan tyde på at det er flere som synes at reduksjonen er på sin plass prinsipielt sett, men at L97 har gått for langt.
I sum (figurer 21, 22, 23, 24) tyder disse funnene på at personalgruppen i skolen ønsker å ta vare på det lokale lærestoff samtidig som den signaliserer en positiv holdning til en styrking av det obligatorisk lærestoffet i den retning som L97 legger opp til. M-87 har lagt stor vekt på lokale læreplaner som det er brukt mye tid og krefter på å lage, og det kan se ut som det er ønskelig å beholde det lokale lærestoffet i samme mengde som til nå. Mer obligatorisk lærestoff vil likevel gjøre planene på de forskjellige skolene mer like. Det er således en klar positiv holdning til både lokalt lærestoff og obligatorisk lærestoff.
Et annet interessant aspekt ved den innholdsmessige dimensjonen er personalgruppens generelle vurdering av lærestoffmengden. Omtrent to tredjedeler av totalgruppen (64% av lærerne og 69% av rektorene) mener at det er tatt inn alt for mye lærestoff i de enkelte fag (Figur 30) Tilsammen er 23% uenige eller litt uenige i utsagnet. Resten (12%) er usikre. Et tydelig flertall blant lærerne og rektorene synes altså før innføring av L97 at lærestoffmengden i de enkelte fag er for stor.
Omtrent halvparten av respondentene slutter seg dessuten til oppfatning at det tas inn for mye nytt stoff uten at det tas bort foreldet stoff (Figur 31). Noe overraskende får dette utsagnet større oppslutning blant rektorene (65%) enn blant lærerne (47%). I forbindelse med dette resultatet bør det henvises til at det finnes en tydelig større usikkerhet blant lærerne (33%) enn blant rektorene (8%).
Når det gjelder elevenes medbestemmelse ved valg av lærestoff (Figur 32), er et stort flertall blant respondentene (72%) positiv til dette, men med relativt store forskjeller mellom lærerne (67%) og rektorene (88%). Det er 16% av lærerne og 10% av rektorene som er uenige i dette, mens 7% av lærerne (2% av rektorene) er usikre. Svarene tyder på at både lærerene og rektorene finner det viktig å få med elevene i beslutninger om lærestoffet. Lærerne virker imidlertid noe mer tilbakeholdende i dette spørsmålet enn rektorene.
Til utsagnet om at det flerkulturelle aspekt blir vektlagt for mye i L97 (Figur 28) sier 58% av respondentene seg uenige, 5% er helt enige, 17% litt enige og hele 20% er usikre. Kun i kategoriene helt enig og litt uenig er det en noe større forskjell mellom lærere og rektorer slik at rektorene totalt sett framstår som enda mer positiv til det flerkulturelle aspektet enn lærerne. At så mange som 20% av respondentene svarer "vet ikke" kan bunne i at både rektorer og lærere vet for lite om hvordan det flerkulturele aspektet best kan ivaretas i praksis, og kanskje også at dette aspektet ikke er like relevant for alle. Svarene sett under ett indikerer at viljen til å gjøre noe på dette feltet er til stede.
Noe over halvparten av respondentene (57%) er uenig i utsagnet om at L97 legger for stor vekt på at elevene skal tilegne seg teoretisk kunnskap (Figur 29). Over en tredjedel (36%) synes derimot at utsagnet medfører en viss riktighet. Det finnes her ingen nevneverdige forskjeller mellom lærere og rektorer.
Resultatene synes å vise at rektorene i noe større grad enn lærerne har tro på at den nye planen vil medføre forbedringer med hensyn til innhold og lærestoff. At lærergruppen virker noe reservert kan kanskje sees i sammenheng med deres subjektive opplevelse av kompetanse, som, i forhold til forventede krav og utfordringer i L97, danner et viktig grunnlag for vurdering av innhold og lærestoff. En kan også spekulere på hvor vidt de i utgangspunkt kan ha `mer tro' på det lærestoff som de allerede er fortrolig med enn på stoff som er nytt og ukjent. Det vil være rimelig å forvente at etterutdanningstilbudene kan gi lærerne anledning til å forandre sine holdninger på dette punkt.
4.2.3 Presentasjon av resultatene knyttet til læreplanens kroppsøvingsdel
Figur 33. Svarfordeling på utsagn: "Lærestoffet i faget kroppsøving er alt for omfattende i forhold til fagets timetall".
Figur 34. Svarfordeling på utsagn: "Lærestoffmengden i faget kroppsøving er realistisk i forhold til fagets timetall".
Figur 35. Svarfordeling på utsagn: "Jeg er enig i at elevene også i kroppsøvingsfaget skal arbeide med teoretiske emner".
Figur 36. Svarfordeling på utsagn: "Det bør være et samarbeid mellom skole og skolefritidsordning med tanke på valg av fysiske aktivitetsformer".
Figur 37: Svarfordeling på utsagn: "Dans er gitt for stor plass i L97".
Figur 38. Svarfordeling på utsagn: "Jeg er enig i at sansemotorikk skal bli en vesentlig del av undervisningen på småskoletrinnet".
Figur 39: Svarfordeling på utsagn: "Undervisningen i friluftsliv vil bli vanskelig å gjennomføre på min skole".
Figur 40. Svarfordeling på utsagn: "Det er positivt at L97, i forhold til M87, legger opp til at det skal undervises i et mindre antall idretter".
Figur 41. Svarfordeling på utsagn: "Det bør ikke være karakter i faget kroppsøving på ungdomstrinnet".
Figur 42. Svarfordeling på utsagn: "Friluftsliv (natur-miljø) har blitt et for omfattende emne i L97".
4.2.4 Oppsummering og drøfting av resultatene knyttet til læreplanens kroppsøvingsdel
Lærestoffet i faget kroppsøving blir av 74% av respondentene vurdert som alt for omfattende i forhold til fagets timetall (Figur 33). I sum er det kun 13% som er uenige i dette, mens 12% er usikre (10% lærere og 18% rektorer). Formulerer en utsagnet litt anerledes og spørr om realismen i lærestoffmengden i forhold til timetallet (Figur 34), er responsen i overens-stemmelse med det forrige utsagnet. Det er således 71% som ikke er enige, mens 15% bifaller utsagnet. Også den usikre gruppen er omtrent like stor (13%).
Lærestoffet i kroppsøvingsfaget blir altså opplevd som for omfattende i forhold til timetallet. Spennende spørsmål kan dermed være i hvilken grad eller på hvilken måte en oppfattet mangel på realisme kan innvirke på undervisningspraksis. Kan en slik oppfatning blant lærerne bidra til at de oppretholder sitt vante tilbud til elevene og kun forandrer, for legitimeringens skyld, begrunnelsen for sine valg?
At elevene i kroppsøving også bør arbeide med teori mener 58% av respondeneten (57% lærer og 65% rektorer), mens 40% ikke er enig i dette (Figur 35). Reaksjonene kan tolkes som et markert sprik i oppfatningen om hva undervisning i kroppsøving egentlig skal stå for. Uenigheten vil kunne bunne i en mangel på presisering om hvilket klassetrinn man sikter til, teori blir kanskje betraktet som lite aktuelt på de lavere klassetrinn, men ses som en god mulighet på ungdomstrinnet.
Et samarbeid mellom skole og skolefritidsordning med tanke på valg av fysiske aktivitetsformer blir etterlyst av 68% av respondentene (72% av rektorene og 66% av lærerne;Figur 36). Dette kan tyde på en positiv holdning til et slikt samarbeid, noe som burde åpne for muligheter til å se barns fysiske oppvekstmiljø i skole og fritid mer under ett. Også utforming av det fysiske miljøet og bruk av felles arealer kan være viktige momenter i denne forbindelse. Den positive holdningen til rektorene må ansees som gledelig, i og med at rektor er leder for både skolen og skolefritidsordningen.
I undersøkelsen blir det fokusert på 3 emner eller områder i kroppsøvingsfaget som i vesentlig grad kan sies å ha fått styrket sin posisjon i L97. Disse er dans, sansemotorikk og friluftsliv. Dette går til dels på bekostning av fagets idrettslige orientering, og disse endringene bør også være gjenstand for evaluering.
Responsen på utsagnet om at dans er gitt for stor plass i L97 (Figur 37), spriker sterk. 43% av respondentene er enige og 41% er uenige, mens 16 % er usikre. Innenfor denne spredningen er det en tydelig forskjell mellom rektorer (22% enige og 57% uenige) og lærere (50% enige og 35% uenige). Det ser ut til at rektorene har en mer positiv holdning til dans, selv om en forholdsvis stor del av dem svarer vet ikke. At lærerne synes å være noe mer skeptiske til emnet, kan bl.a. være betinget av en opplevd mangel på kompetanse. Når 70% av dem gir uttrykk for at kompetansen ikke er tilstrekkelig, støttes denne antakelsen (jfr. avsnitt 5.4.3).
Mye mer entydig er reaksjonene i forbindelse med utsagnet `jeg er enig i at sansemotorikk skal bli en vesentlig del av undervisningen på småskoletrinnet' (Figur 38). Således er 60% helt og 27% litt enige. Blant lærerne finnes en liten tendens til å være enda mer positive enn rektorene. Den usikre gruppen inneholder en større andel rektorer (16%) enn lærere (5%). Det synes dermed å være stor enighet om at dette emnet bør utgjøre en vesentlig del av undervisningen på småskoletrinnet. I forhold til dette emnet synes lærerne å være noe tryggere enn rektorene.
Med tanke på friluftsliv mener to tredjedel av respondentene (75% av rektorene og 63% av lærerne) at undervisningen ikke vil bli vanskelig å gjennomføre på deres skole (Figur 39). En tredjedel (32%) er derimot enig i at det blir vanskelig å gjennomføre friluftsliv, og det er flere lærere (34%) enn rektorer (24%) som mener dette. Resultatet støttes i en viss grad av responsen på utsagnet om at friluftsliv har blitt et for omfattende emne i L97 (Figur 42). Det er 28% (31% lærere og 18% rektorer) som sier seg enig i dette utsagnet, 57% (53% lærere og 68% rektorer) som er uenige og 15% som er usikre. Dermed kan en komme til den noe overraskende konklusjon at et markert flertall blant respondentene ser små vanskeligheter knyttet til gjennomføring av friluftsliv, og at det også støtter den styrkede posisjon emnet har fått i L97.
Den positive responsen på friluftslivsemnet må kunne sies å harmonere godt med norsk kulturtradisjon og identitetsoppfatning. På bakgrunn av en del negative reaksjoner på nettopp friluftslivsdelen ved introduksjon av L97 kan denne responsen virke noe overraskende. Eventuelle skeivheter i utvalget av lærerne vil her kunne kommer til uttrykk. Mot en slik tolkning kan det innvendes at rektosvarene er stort sett like positive. I relasjon til den sterke vektlegging av undervisning i friluftsliv, natur og miljølære i L97, synes det positivt at så mange lærere ikke ser særlige hindringer i forbindelse med friluftslivsdelen.
Når det gjelder posisjonen til de tradisjonelle idrettslige aktivitetene i kroppsøvingsundervis-ningen, ser 50% av den totale respondentgruppen det som positivt at L97 legger opp til undervisning i et mindre antall idretter sammenlignet med til M87 (Figur 40). 29% er uenige og 19% usikre. Til tross for en relativ stor spredning kan disse funnene tolkes dithen at en stor del av respondentene har sympati for undervisning i et mindre antall idretter, og at andre aktiviteter enn de rent idrettslige prioriteres. Kanskje er dette et uttrykk for en pågående forandring i kroppsøvingsfaget i skolen, fra mer konkurransepregede aktiviteter, mot vektlegging av leik, helse og trivsel.
Etter dette kan en slå fast at dans og idrett er emner i L97 som respondentene gir uttrykk for en viss reserverthet i forhold til. Reaksjonene i forhold til emnene friluftsliv og sansemotorikk er derimot overveiende positive.
Karakterproblematikken er et velkjent tema i forbindelse med kroppsøvingsfaget og i tråd med de faktiske forhold er spørsmålet relatert til ungdomstrinnet. En forholdsvis stor gruppe er helt uenig (38%) i at det ikke bør være karakter på ungdomstrinnet. På den andre siden finner en den nest største responsen (28%) i svarkategorien helt enig. I sum er således to tredjedeler av alle respondentene enten helt enig eller helt uenig i utsagnet. Karakterspørsmålet synes således å være preget av motsatte oppfatninger fortsatt. Kun 12% (13% lærere og 8% rektorer) er usikre. Ellers er det kun mindre forekjell mellom lærer og rektorgruppen.
Copyright
©
1999
forfatterne
Høgskolen i Vestfold