3 Metode og gjennomføring 3.1 Undersøkelsens design og utforming 3.2 Undersøkelsesgruppe 3.3 Undersøkelsesgjennomføring 3.4 Dataregistrering og databehandling 3.5 Vurdering av undersøkelsens kvalitet 3.1 Undersøkelsens design og utforming Den foreliggende undersøkelse omfatter kartlegging av forhold som kan bidra til eller hindre en vellykket `implementering' av den nye læreplanen, samt prosesser som er iverksatt for å få til denne implementeringen. I denne forbindelse tillegges lærernes og rektorenes oppfatninger, vurderinger og holdninger stor betydning. Undersøkelsen beveger seg til en viss grad i ukjent terreng siden dens gjenstand, læreplanen, fortsatt befant seg i et «teoretisk stadium». Respondentene har dermed forholdt seg til en tekst (L97) som er vurdert ut fra deres aktuelle kontekst, som på dette tidspunktet kan sies å være en noe «spekulativ». Denne konteksten er betinget av mange ulike forhold som for eksempel individuell undervisningserfaring, utdanning, opplevd kompetanse i læreplanarbeid, måten den nye planen er presentert, opplevelse av relevans og kvalitet i det læreplanrelaterte etterutdanningstilbud mm. Derimot fantes det i respondentgruppen ingen konkrete erfaringer fra arbeidet med den nye læreplanen som naturlig er. Dermed kan det fastslås at den subjektiv oppfattede læreplan er gjenstand i denne studie (jfr. figur 1, s. 5). Siden lærere og rektorer er målgruppen siktes det på personforutsetninger (jfr. modellen for didaktisk reasjonstenking, figur 2, s. 5), og med utgangspunkt i en nivåtenkning omkring læreplaner kan det dermed sies at undersøkelsen ligger på det institusjonelle og det personlige nivået (jfr. figur 1, s. 5). Med tanke på modellen for læreplanevaluering (figur 3, s. 6) omfatter undersøkelsen først og fremst aspekter som kan tilordnes komponentene læreplan/produkt og implementering. Ellers har ressurssituasjon ikke tillatt å operere med et optimalt design. En har vært nødt til å velge en metodisk tilnærming som på den ene siden kunne gi et «størst mulig» utbytte i forhold til intensjonene, og som samtidig lot seg gjennomføre med de midler og muligheter som har stått til rådighet. I henhold til inndelingskriteriene foreslått av Almås (1990) kan designet til denne evalueringen karakteriseres som empirisk, kvantitativt og ikke-eksperimentelt. Siden evalueringsgjenstanden - L97 - enda ikke var iverksatt, var det ikke mulig å foreta en form for pre-/posttest undersøkelse. På den annen side vil denne undersøkelsen kunne ha en pretest-funksjon som senere prosess- og resultatdata kan relateres til i forbindelse med innføringen av den nye læreplanen. Det finnes heller ingen mulighet for dannelse av en hensiktsmessig kontroll- eller referansegruppe siden alle lærerne i grunnskolen i en eller annen form var informert om L97. Studiet ble lagt opp som tverrsnittsundersøkelse som skulle omfatte alle skoler i Vestfold, altså hele «fylkespopulasjonen». På denne måten kunne det også ytes en viss `informasjonsservice' til utdanningsdirektøren som har bidratt finansielt til undersøkelsen. En generalisering av undersøkelsesresultater for hele landet er på grunnlag av et slikt utvalg utelukket. Det ble i utgangspunkt vurdert ulike metodiske framgangsmåter for datainnsamling, særlig strukturerte eller halvstrukturerte intervjuer på individ- og gruppeplan i få utvalgte skoler. Etter en grundig vurdering av fordeler og ulemper med ulike metodiske tilnærminger ble det bestemt å gjennomføre datainnsamling ved hjelp av spørreskjema (se avsnitt 3.4). Hovedargumentene for dette valget var for det første at man med en større undersøkelsesgruppe vil få et bredere informasjonsgrunnlag og dermed bedre representativitet for hele populasjonen (Vestfold fylke). For det andre kunne en gjennom spørsmål med overveiende lukkete svaralternativer innhente mer spesifikke informasjoner med tanke på undersøkelsens målsetting. Med dette ble det samtidig akseptert at en ville miste noe av mangfoldet og dybden i respondentenes oppfatninger og holdninger. Valget av spørreskjema hadde ut over dette også en vesentlig undersøkelsesøkonomisk begrunnelse. Store informasjonsmengder er enklere å bearbeide når de foreligger som svar i strukturerte spørreskjema. Dette gjør databehandlingen mindre tidskrevende, et viktig moment i forhold til de begrensete ressursene. 3.2 Undersøkelsesgruppe Informasjonskilder i undersøkelsen var altså lærere og rektorer i Vestfolds grunnskoler. Man var interessert i lærere som hovedsakelig underviste på 1., 2., 5. og 8. klassetrinn i skoleåret 1997/98. Disse lærerne skulle undervise etter den nye planen. Forøvrig gir følgende tabell en beskrivelse av noen kjennetegn ved undersøkelsesgruppen: Tabell 1. Beskrivelse av undersøkelsesgruppen (totalgruppe og ulike delgrupper). (x = middelverdi; s = standardavvik). *) For syv av respondentene foreligger det ingen persondata, likevel hadde de fylt ut hele spørreskjema. Disse syv personene er ikke med i denne tabellen, deres besvarelse er derimot tatt hensyn til i resultatframstillingen. **) En av respondentene (rektorer) har ikke besvart spørsmålet om kjønn, derfor er det her etter oppsummering kun 201 i stede for 202 personer.   3.3 Undersøkelsesgjennomføring I april 1997 ble det foretatt en henvendelse til alle grunnskoler i Vestfold (se vedlegg 1) med spørsmål om deltakelse i undersøkelsen. Listen over aktuelle skoler ble stilt til disposisjon fra undervisningsdirektørens kontor. Av 130 aktuelle grunnskoler reserverte seg 20 av ulike grunner mot å delta. De resterende 110 reagerte ikke på brevet og fikk dermed tilsendt spørreskjemaene i mai 1997. Rektorene ved disse skolene mottok både et rektorskjema og tre lærerskjemaer, og de ble bedt om å sende lærerskjemaene videre til de medarbeiderne som skulle undervise etter den nye planen i neste skoleår og som, etter rektorens vurdering, hadde kompetanse og tok ansvar for kroppsøvingsfaget i skolen. Rektor ble oppfordret til å be om å få tilsendt flere skjemaer eller å trykke dem opp selv om det var behov for det. Det var altså skolens rektor som valgte ut lærere som skulle svare på lærerskjemaet, og det var rektor som tok i mot de utfylte skjemaene, men uten å kunne lese lærernes svar. Til hvert lærerskjema fulgte det således en egen konvolutt. Skjemaene ble deretter sendt samlet fra hver skole5. Etter at svarfristen hadde gått ut og 2 purringer var gjennomført, forelå august 1997 svar fra 52 rektorer og 157 lærere. For rektorgruppen tilsvarer dette en svarprosent på 48,1%. For lærergruppen kan det på grunn av en ikke konkret definert utgangspopulasjon ikke fastslås noen svarprosent. 3.4 Dataregistrering og databehandling Dataregistreringen foregikk ved hjelp av et selvinstruerende spørreskjema (se vedlegg 2). Skjemaene bygger innholdsmessig på modellen for didaktisk relasjonstenkning og ble utviklet av medlemmene i prosjektgruppen. Etter flere omganger med kollegial kritikk innenfor prosjektgruppen og tilbakemeldinger fra utvalgte kollegaer ved høgskolen ble skjemaet utprøvd hos 4 representanter for målgruppen. Tilbakemeldinger og kritikk fra disse ble i overveiende grad tatt hensyn til i den endelige versjon av skjemaet. Surveyen inneholdt i alt 100 spørsmål. Av disse dreide det seg om 91 med bundene svaralternativer (5 kategorier: helt enig, litt enig, litt uenig, helt uenig, vet ikke) og 9 med åpne svarmuligheter. Spørsmålene dekket 8 dimensjoner, og fem av disse ble delt i to deldimensjoner. Disse deldimensjonene gjaldt henholdsvis læreplanens generelle del og kroppsøvingsfaget. Dimensjonene 2-7 er ment å dekke de vesentlige aspektene i den presenterte didaktiske modellen (jfr. figur 2, s. 5). Informasjoner om respondenten (10 spørsmål) Intensjonene med L97 (generell del: 8 spørsmål; faget kroppsøving: 12 spørsmål) Forutsetninger for og holdninger til L97 (generell del: 10 spørsmål; faget kroppsøving: 11 spørsmål) Arbeidsmåter/Metoder i L97 (generell del: 11 spørsmål; faget kroppsøving: 4 spørsmål) Innhold/Lærestoff i L97 (generell del: 9 spørsmål; faget kroppsøving: 10 spørsmål) Rammefaktorer i forhold til L97 (kun faget kroppsøving: 11 spørsmål) Planlagte og igangsatte tiltak for iverksetting av L97 (7 spørsmål) Vurdering av spørreskjema (7 spørsmål) Svarene på spørreskjemaene ble analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS PC+ for Windows. 3.5 Vurdering av undersøkelsens kvalitet Undersøkelsen må kunne sies å ha noen alvorlige metodiske svakheter. Det gjelder i første rekke undersøkelsens representativitet (for Vestfold). Siden denne er mangelfull, er resultatene ikke å oppfatte som `generaliserbare sannheter'. De bør isteden tolkes med stor forsiktighet. Det første problemet utgjøres av en relativ beskjeden svarprosent. Med svar fra bare 52 av ialt 110 rektorer (48,1%) kan en ikke utelukke at dette utvalget vil skille seg ut på en måte som har betydning for undersøkelsesresultatene. Om svarprosenten fra lærerne kan det ikke gjøres noe anslag siden det er ukjent hvor mange som fikk utdelt skjemaet på hver av skolene. Rent statistisk dreier det seg om 3 lærer pr. rektor, men det kan ikke utelukkes at det f.eks. har kommet inn svar fra lærere i skoler hvor rektor ikke har svart. En har ikke kontroll på disse forholdene, fordi tilbakesendingsrutinene ikke ble overholdt av alle respondentene. Mange spørreskjemaer ble sendt direkte fra respondenten (læreren) til høgskolen og ikke samlet med rektorskjemaet som var merket med en skolekode. Dermed var det ikke mulig å identifisere hvilken skole disse lærerskjemaene kom fra. En annen begrensning av representativiteten ligger i at respondentene blant lærerne ble valgt ut av skolens rektor. Det kan ikke kontrolleres om anmodningen ble fulgt, og om disse lærerne har hatt befatning med og innsikt i kroppsøvingsplanen. En viss informasjon om dette aspektet og om gruppen generelt får man likevel fra spørsmål og svar knyttet til den enkelte respondent. Imidlertid har en ingen opplysninger om skolen har flere eller andre, i utgangspunkt bedre kvalifiserte undersøkelsesdeltakere. Videre foreligger det ingen informasjon om andre utvalgskriterier som evt. er blitt brukt i forbindelse med rektorenes utlevering av spørreskjemaene. Dette kunne feks. være lærere som rektor ventet minst motstand for å fylle ut skjemaet. Hvis anmodningen om å velge ut lærere som har befatning med og innsikt i kroppsøving ble fulgt, fører dette også til en `naturlig' skeivhet i respondentgruppen. Disse lærerne har sannsynligvis en positiv holdning til kroppsøvingsfaget. Derfor må det antas at svarene som angår betydningen av kroppsøvingsfaget kan være tendensiøse i positiv retning. Ytterlig et forskningsmetodisk problem oppstod i forbindelse med de syv åpne spørsmål som gjaldt planlagte og igangsatte tiltak for iverksetting av L97. Disse spørsmålene kom sist i et langt skjema og en utfyllende besvarelse forutsatte en god del hukommelsesarbeid. I forbindelse med denne delen av undersøkelse kune vi observere en relativ stor andel som ikke svarte eller som kun svarte meget kort. Det er derfor tvilsom om denne delen av undersøkelsen i tilstrekkelig gard er valid. Vår tolkning av dette fenomenet er at respondentene på dette tidspunkt i bearbeidelsen av spørreskjemaet hadde oppnådd en viss metningspunkt og at de ikke ville bruke den nødvendige tiden for å svare utførlig. Med bakgrunn i de nevnte momentene kan resultatene ikke uten videre generaliseres for hele lærerstanden i Vestfold. Siden dette spørreskjemaet gjelder subjektive vurderinger og oppfatninger blant lærerne og rektorene, er kvaliteten av svarene blant annet også avhengig av hvordan respondentene vurderer selve undersøkelsen. Dette gjelder på den ene siden deres generelle holdninger til spørreskjemaer, deres vurdering av nytten av å bruke tid på å fylle det ut og ikke minst deres konkrete inntrykk av det foreliggende skjemaet. Vår antakelse er at, hvis lærere og rektorer anser undersøkelsesinstrumentet som seriøst, praksisrelevant og i noen grad som nyttig, så vil også deres motivasjon og konsentrasjon øke. Dermed kan en forvente en bedre `svarkvalitet'. Respondentenes vurdering av selve spørreskjemaet er vist i følgende tabell: Tabell 2. Oversikt over vurderingen av spørreskjema gjennom respondentene (framstilt for totalgruppen, lærer- og rektorgruppen).   Respondentenes vurdering av spørreskjemaet tilsier at kvaliteten på de registrerte dataene kan forventes å være bra. Kun 23,2% av totalgruppen er ikke enig i at det dreier seg om et godt spørreskjema, mens hele 59,4% mener det motsatte. Det er 75,7% som mener at skjemaet tar opp aspekter ved L97 som de synes er viktige. Nesten like mange (73,7%) mener likevel at spørreskjemaet er for langt. Det er 60,3% som sier seg ikke enige i at skjemaet er overfladisk, mens 33,7% er uenige i at alle vesentlige momenter i forbindelse med iverksetting av L97 er dekket. Ingen av forskjellene mellom lærer- og rektorgruppen viste seg å være signifikante (Mann - Whitney U-test). Mellom menn og kvinner finnes det heller ingen signifikante forskjeller. Med tanke på undersøkelsens ytre validitet bør en etter dette kunne regne med at spørreskjemaet omhandler i hvert fall noen av de aspektene som lærerne selv synes er vesentlig i forhold til den nye læreplanen. 5 På problemer som oppstod på grunnlag av at respondentene ikke fulgte den foreslåtte tilbakesendingsrutinen henvises det på slutten av metodekapittelet (4.4). Moser et al.: L97 og kroppsøvingsfaget : fra blå praktbok til grå hverdag? Delrapport 2 Copyright © 1999 forfatterne Høgskolen i Vestfold