4 Resultater og drøftinger (forts.)
- 4.4 Forutsetninger for og holdninger til L97
- 4.4.1 Presentasjon av resultatene knyttet til læreplanens generell del
- 4.4.2 Oppsummering og drøfting av resultatene knyttet til læreplanens generell del
- 4.4.3 Presentasjon av resultatene knyttet til læreplanens kroppsøvingsdel
- 4.4.4 Oppsummering og drøfting av resultatene knyttet til læreplanens kroppsøvingsdel
4.4 Forutsetninger for og holdninger til L97
4.4.1 Presentasjon av resultatene knyttet til læreplanens generell del
Figur 58. Svarfordeling på utsagn: "Min utdanning gjør meg tilfredsstillende kvalifisert til å arbeide innenfor rammene av L97".
Figur 59. Svarfordeling på utsagn: "Jeg trenger en mer omfattende etterutdanning for å bli godt kvalifisert til å iverksette L97".
Figur 60. Svarfordeling på utsagn: "Jeg er meget motivert for å arbeide med L97".
Figur 61. Svarfordeling på utsagn: "Mange av mine kolleger er lite interesserte i å forberede seg til å ta L97 i bruk".
Figur 62. Svarfordeling på utsagn: "Jeg trives med nye utfordringer i arbeidet mitt i skolen".
Figur 63. Svarfordeling på utsagn: "L97 vil ikke føre til store forandringer i skolens faglige innhold".
Figur 64. Svarfordeling på utsagn: "Skolereformer som L97 er først og fremst "et spill for galleriet" uten stor betydning for undervisningspraksisen".
Figur 65. Svarfordeling på utsagn: "Skal L97 lykkes, må det tilføres betydelig mer midler til skoleverket".
Figur 66. Svarfordeling på utsagn: "Det stilles altfor store kunnskapskrav til elevene i L97".
Figur 67. Svarfordeling på utsagn: "I dag er mange elever lite motivert for læring".
4.4.2 Oppsummering og drøfting av resultatene knyttet til læreplanens generell del
Det er kun 12% av lærerne og 18% av rektorene som føler seg fullt ut tilfredsstillende kvalifisert til å arbeide innenfor rammene av L97, mens henholdsvis 39% og 42% sier seg kvalifisert i noen grad (Figur 58). Mens totalt 53% mener at egen utdanning gjør dem tilfredsstillende kvalifisert, er hele 46% litt eller helt uenig. Figuren viser også en svak tendens til at rektorgruppen er mer tilfreds med sine kvalifikasjoner enn lærergruppen.
Resultatene må sies å indikere en relativ stor usikkerhet blant respondentene til egen skolering i forhold til. den nye læreplanen. Når funnene i denne undersøkelsen viser at opp til halvparten av lærergruppen ikke føler seg tilfredsstillende kvalifisert, understreker dette betydningen for etterutdanning.
Usikkerhet i forhold til egen kompetanse gjenspeiler seg også i utsagnet om etterutdannings-behov (Figur 59). Totalt sett er 83% av respondentene enig i at de trenger en omfattende etterutdanning, og langt flere lærere (43%) enn rektorer (24%) er helt enige i dette. Det er likevel 24% av rektorene og 14% av lærerne som er uenige. Etterutdanningen før implementeringen av L97 synes dermed å ha vært utilstrekkelig så langt, og det synes å være et stort markedspotensiale for gode etterutdanningstilbud.
Lærerne er hovedaktører i reformprosessen og en vesentlig forutsetning for implementering av den nye læreplanen er derfor at disse er motivert for den krevende prosessen. Totalt gir 78% av respondentene uttrykk for å være meget motivert for å arbeide med L97, og rektorene synes å være noe mer motivert enn lærergruppen. Ellers er det bortimot halvparten av de spurte som sier at de er meget motiverte, mens det store flertallet sier seg noenlunde motivert. Dette bør kunne tolkes som en relativ positiv forutsetning for implementeringen av den nye læreplanen.
I forbindelse med motivasjon er er det også nyttig å få vite hvordan lærerne oppfatter stemningen i eget kollegium ved å ta stilling til utsagnet `Mange av mine kolleger er lite interesserte i å forberede seg til å ta L97 i bruk' (Figur 61). Det er naturligvis vanskelig å uttale seg generelt om interessen hos andre, og spredningen i responsene kan være en indikator for dette. Det er således 32% av de spurte som er uenig i utsagnet, mens 56% er enig og 13% usikre. Rektorene synes å ha bedre "tro" på lærernes interesse for reformen enn lærerne selv har om sin egen gruppe. Dette blir tydelig i kategorien helt uenig, der 39% av rektorene mot 26% av lærerne har avgitt si svar.
Tallene kan tyde på at informasjon om og drøfting av L97 i større grad skulle ha vært tatt opp på lærerværelse, og at det ville ha vært viktig med en positiv og motiverende omtale. Det sosiale miljøet (lærerkollegiet) må betraktes som en viktig rammebetingelse for implementering når omstillingsprosesser ventelig kommer til å medføre store merbelastninger.
Så å si hele respondentgruppen (94%) gir uttrykk for at de trives med nye utfordringer i arbeidet på skolen (Figur 62). Også her viser rektorene en noemer positiv tendens i svarene enn lærerne. Det aktuelle utsagn kan ellers oppfattes ulikt av de spurte, og det må ikke bare relateres til L97.
De antesiperte følgene av den nye læreplanen vil påvirke lærerens engasjement i implementeringen. Når 38% av totalgruppen (37% lærer og 39% rektorer) er helt eller litt enig i at L97 ikke vil føre til store forandringer i skolens faglige innhold (Figur 63), synes det å være en overraskende stor andel. Videre er det 37% som kun er litt uenig i utsagn, og disse forventer kanskje noen, men ikke alt for store forandringer. Det er 22% som er helt uenig, og synes dermed å forvente store forandringer i skolens faglige innhold.
Denne responsen synes ikke å være helt i tråd med de store ord om "århundrets skolereform". I denne sammenheng bør en derfor ikke overse at formuleringen `skolens faglige innhold' kan være en årsak til resultatene. Respondentene kan være av den oppfatning at skolen som organisasjon og skolehverdagen (feks. arbeidsmåter) vil komme til å forandre seg sterk, men at skolens faglige innhold vil forbli noenlunde som før. Dette synes å være en legitim tolkning av utsagnet, selv om vi med uttrykket "det faglige innholdet" mente bådet stoffet og metode. Gruppen påtar seg derfor ansvaret for å ha valgt en noe uheldig formulering.
I svaret på utsagnet om at `Skolereformer som L97 er først og fremst "et spill for galleriet" uten stor betydning for undervisningspraksisen' (Figur 64) synes også respondentenes generelle holdning til store reformprosjekter å komme til uttrykk. Her finnes det store forskjell mellom respondentgruppene, og rektorene er mest positive i den forstand at 90% er uenige i utsagnet (mot 70% av lærerne). Derimot er det bare 8% av rektorene som sier seg litt og ingen som sier seg helt enig. De tilsvarende tall for lærerne er henholdsvis 24% og 10%. For en tredjedel av lærerne kan det dermed antas at disse stiller seg tvilende til den praktiske relevans av reformen.
I spørsmålet om grunnskolereformen vil bli en suksess, er det interessant å registrere de involvertes vurdering av forholdet mellom læreplanens krav og disponible ressurser. Knyttet til utsagnet `Skal L97 lykkes, må det tilføres betydelig mer midler til skoleverket' (Figur 65) finner vi at lærergruppen og rektorgruppen splittes. Hele 81% av lærerne mener det trengs betydelig mer midler, mens kun 49% av rektorene mener det samme. Litt enige i utsagnet er henholdsvis 16% av lærerne og 43% av rektorene. Totalt sett synes det altså ikke å herske tvil blant respondentene om at ressursene i grunnskolene ikke strekker til for å oppfylle kravene i forbindelse med L97.
Lærernes og rektorenes holdning til betydningen av kunnskap i dagens grunnskole skal komme til uttrykk i en vurdering av de opplevde kunnskapskrav i L97 (Figur 66). Nesten halvparten (45%) av totalgruppen (47% lærere og 39% rektorer) er enige i at L97 stiller altfor store kunnskapskrav til elevene, mens 48% (45% lærere og 61% rektorer) mener det motsatte. Det er 9% av lærerne og ingen av rektorene som er usikre. Rektorene er igjen mer positive til planen. Ellers synes det noe overraskende at den usikre gruppen ikke er større på et tidspunkt da planen enda ikke er iverksatt. En kan derfor stille spørsmål om ikke fordommer har spilt en viktig rolle i denne sammenheng, og om respondentene har gitt uttrykk for tro og ikke det de har oppfattet av planen.
Respondentenes generelle syn på elevene læringsmotivasjon kommer til utrykk i svaret på utsagnet om at `I dag er mange elever lite motivert for læring' (Figur 67). Resultatene her viser ingen store forskjell mellom respondentgruppene. Totalt er to tredjedeler enige i utsagnet (21% helt og 45% litt enig), en tredjedel er uenig (23% litt og 10% helt uenig). Under 2% er usikre.
Uavhengig av om denne observasjonen av skolens personal er korrekt, eller om den mer er uttrykk for en holdning, er resultatet alarmerende. Dersom to tredjedeler av lærerne og rektorene har heller negative forventninger til elevenes læringsmotivasjon, bør dette aspektet få stor oppmerksomhet i etterutdanningsvirksomheten i alle fag.
4.4.3 Presentasjon av resultatene knyttet til læreplanens kroppsøvingsdel
Figur 68. Svarfordeling på utsagn: "Den nye planen i faget kroppsøving er urealistisk i forhold til elevforutsetninger".
Figur 69. Svarfordeling på utsagn: "I dag har mange barn og unge et dårlig motorisk funksjonsnivå".
På grunn av en bedre oversiktlighet og sammenlignbarhet framstilles de resterende 9 utsagn i form av to tabeller. I forhold til disse kroppsøvingsrelaterte utsagn valgte flesteparten av rektorene, av forståelige grunner, ikke å svare. Derfor er det kun lærerresponsen som blir presentert (med unntak av et utsagn).
De to tabellene gjelder for det første en vurdering av egen undervisningskompetanse i forhold til fire prioriterete fagområder; dans, sansemotorikk, leik og friluftsliv (tabell 3). Videre gis det en oversikt over ulike forhold i forbindelse med opplevd egen kompetanse knyttet til undervisning i kroppsøvingsfaget (Tabell 4).
Tabell 3. Lærernes (n=157) syn på egen undervisningskompetanse i forhold til dans, sansemotorikk, lek og friluftsliv.
HELT ENIG |
LITT ENIG |
LITT UENIG |
HELT UENIG |
VET IKKE | |
Jeg føler meg kompetent til å undervise i dans |
12% |
15% |
21% |
49% |
2% |
Jeg føler meg kompetent til å undervise i sansemotorikk |
23% |
34% |
20% |
22% |
2% |
Jeg føler meg kompetent til å tilrettelegge for lekaktiviteter |
39% |
41% |
15% |
4% |
1% |
Jeg føler meg kompetent til å undervise i friluftsliv |
43% |
37% |
13% |
7% |
1% |
Tabell 4. Lærernes (n=157) syn på ulike forhold i forbindelse med egen undervisnings-kompetanse i kroppsøvingsfaget (responsfordeling i prosent).
HELT ENIG |
LITT ENIG |
LITT UENIG |
HELT UENIG |
VET IKKE | |
Jeg synes kroppsøving er et vanskelig fag å undervise |
5% |
27% |
31% |
36% |
1% |
Til nå har jeg vært godt fornøyd med min undervisning i kroppsøving |
34% |
51% |
13% |
1% |
1% |
Min fagkompetanse er tilfredsstillende i forhold til det å arbeide med faget kroppsøving i L97 |
17% |
35% |
29% |
18% |
2% |
Når det gjelder kroppsøvingsfaget, trenger jeg mye etterutdanning for å kunne gjennomføre undervisning etter planen |
30% |
38% |
21% |
8% |
3% |
Jeg kan få god hjelp av mine kolleger til å arbeide med L97 i kroppsøvingsfaget*) |
23% (31%) |
32% (55%) |
16% (4%) |
14% (0%) |
15% (10%) |
*) Tallene i parantes er resultatene for rektorgruppen (n=52)
4.4.4 Oppsummering og drøfting av resultatene knyttet til læreplanens kroppsøvingsdel
Når det gjelder kroppsøvingsplanen, er 32% enig og 53% uenig i utsagnet om at planen er urealistisk i forhold til elevforutsetningene (Figur 68), mens 16% er usikre. Tendensen til å være enig i utsagnet er noe større blant lærerne (34%) enn blant rektorene (24%). Noe over halvparten av respondentene mener likevel at kroppsøvingsplanen ikke er preget av mangel på realisme. I likhet med andre nevnte forhold i personalgruppen vil dette kunne betraktes som en viktig forutsetning for en vellykket implementering av kroppsøvingplanen i L97.
Respondentenes vurdering av barns motoriske funksjonsnivå (Figur 69) ga et overveldende entydig resultat. Således mener 86% av totalgruppen og noen flere rektorer (90%) enn lærere (85%) at dette er dårlig. Sammen med den betydning som motorikken får tilskrevet av respondentene (jfr. s. ), bør dette resultatet kunne oppfattes som en garanti for at man vil arbeide seriøst med bevegelse i grunnskolen.
Når det gjelder lærenes opplevde undervisningskompetanse på fire omtalte emneområder (tabell 3), skiller emnet dans seg spesielt ut. Kun 27% av lærerne føler seg kompetente til å undervise på dette området, mens 70% føler at de ikke er kompetente i tilstrekkelig grad. Overraskende er det ellers at over halvparten av lærerne (53%) føler seg kompetente på det relativt nye området som sansemotorikk representerer. Når det gjelder leikaktiviteter og friluftsliv er 80% litt eller helt enig i at de har undervisningskompetanse.
Med unntak for dans kan det således konkluderes med at lærerne har god tro på sin egen undervisningskompetanse. Det er dermed ikke sagt at lærerne ikke opplever et betydelig etterutdanningsbehov, enten på grunn av ønsket om å bli enda mer kompetent på de omtalte områder eller på grunn av manglende kompetanse på andre områder. Mye taller likevel for at dansen bør være et høyt prioritert område i forbindelse med etterutdanning i kroppsøving.
I Tabell 4 gir lærerne uttrykk for erfaringer med og vurderinger av egen kroppsøvings-undervisning og kompetanse. Kun 5% av lærerne er helt enig i at det er vanskelig å undervise i faget, mens 27% er litt enig i dette. Det er 31% som er heller negative til utsagnet, mens 36% er helt uenig. Bortimot en tredjedel av lærerne synes altså det er vanskelig å undervise i faget - dette til tross for at undersøkelsen bør ha rekruttert personer med utdanning og et visst engasjement i faget. Heller ikke i et slikt utvalg skal en således se bort fra at mange kan oppleve undervisningen som en ikke helt enkel oppgave.
På den annen side er det 85% av lærerne som sier seg godt fornøyd med egen undervisning i kroppsøving. Kun 13% er litt uenige og 1% henholdsvis helt uenig eller usikre. Et slikt resultat kan kanskje tolkes dithen at lærerne kommer ut i positiv balanse selv om undervisningen ikke alltid oppleves som en helt enkel sak.
Det er 52% av respondentene som opplever egen fagkompetanse som tilfredsstillende for arbeid med faget kroppsøving etter L97, mens 47% er av motsatt oppfatning. At de to responskategoriene er litt enige (35%) eller litt uenige (29%) - samt at 18% er helt uenig - indikerer stor beredskap for mottak av etterutdanningstilbud. Denne antakelsen blir til en viss grad bekreftet gjennom responsen på neste utsagn (Tabell 4) Således er 30% er helt og 38% litt enige i at de trenger mye etterutdanning for å kunne gjennomføre undervisning etter planen.
Sett under ett bekrefter disse funnene antakelsen om at det også blant formalkvalifiserte og faginteresserte lærere finnes et stort etterutdanningsbehov. Dette synes å være tilfelle selv om de i prinsippet sier seg fornøyd med egen undervisning og opplever seg selv som kompetente på flere sentrale emneområder i kroppsøvingsplanen.
Siste utsagn i tabellen tar sikte på å kartlegge mulighetene for kollegial etterutdanning og kompetanseheving. Det er 55% som er helt (23%) eller litt (32%) enig i at de kan få god hjelp av kolleger til å arbeide med L97 i kroppsøvingsfaget. På den annen side er 30% litt (16%) eller helt (14%) uenig i dette, og en forholdsvis stor gruppe er usikker (16%). Rektorgruppen er ellers mye mer positiv til spørsmålet enn lærergruppen.
Utsagnet kan nok tolkes på ulike måter. Hjelp kan feks relateres til utvikling av felles undervisningsplaner, og det kan forstås som mulighet til å lære av hverandre og med hverandre. Det kan ikke sies med sikkerhet hvilken tolkning som ligger til grunn for den nevnte responsfordeling. I forbindelse med etterutdanningstilbudene bør en i alle tilfelle trekke inn den kompetansen som lærerne selv besitter.
Copyright
©
1999
forfatterne
Høgskolen i Vestfold