Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2004. 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste > 

150. Narverød med Skjerpe.

    Navnet uttales næ'rvere. Det skrives i 1593 og 1604: Narffuerød. 1668: Narffuerød med Schierpe. 1723: Narverøed med Schierpe. Det oprinnelige navn er Narfarud, sammensatt av mannsnavnet Narve med rud, rydning. Skjerpe skrives i R.B. 1399: J Skærpo, i D.N. XI, nr. 9, 1318 (efter avskrift fra 1441) : j Skæirpu. Det oprinnelige navn er tydeligvis Skerpa f. og kommer av adjektivet skarpr., skarp. Det sikter antagelig til en tørr, mager jordbunn.
    Skylden var 1649/50: 21/2 bpd. 10 m. smør. 1664:4 pd. smør. Kleppen (Skjerpe?) Ødegård derunder medregnet. 1667: Før: 3 pd. 6 m. smør og 1 tylft huggenbord. Nu: 21/2 pd. smør. Skjerpe engstykke derunder: 2 lispd. tunge. 1702: 21/2 bpd. smør. Skjerpe derunder: 6 m. smør. Halvgård (1/2) .
    Leidang. 1624: 1 lispd. korn, 6 m. smør, 1 skilling. Av en engødegård Skjærpe: 1/2 lispd. korn, 3 m. smør, 1/2 skilling: 1724: 55 skilling.
    Eiere. I 1357 blev det utstedt kjøpebrev på tredjeparten i Narverød til Carl Bendixsen (Kole Bundsen). 1377/78 blev den østre gård på Narverød solgt til samme mann. I 1381-87 fikk han dertil skjøte på et markebol i «Øster gaarden Narffuerud». I 1441 fikk Hovedø kloster gavebrev på 12 Øresbol i Narverød. Klostret makeskiftet dette med Halvor Ambjørnsen i 1485 mot 6 Øresbol i Strøm sogn i Vestfold og en «bygt jodt» (bygget jagt) kalt Bergen. I 1620 eide Oluf Hassum 2 pd. 3 m. smør i Narverød. 1624/25 har også Oluf Trondssøn, Stener Olssøns fostersønn i Tønsberg, Hans Friis (byborger) og Halvor Gauterød parter i gården. 10 år senere er Rifuel Åsnes i Sande eier av 2 bpd. 4 m. smør, mens Hans Friis har 11/2 pd. og 41/2 bm. smør i Narverød. I 1681 og fremdeles i 1700 tilhørte Narverød Mogens Henrichsens enke Magnhild i Tønsberg. I 1714 blev Narverød solgt av Henrich Mogensens enke Anne til Jørgen Michelsen Bornholm på Strømsø for 300 rdl. Gården var derefter skibsreder- og proprietærgods til omlag 1900, og eierne bodde på gården.
    Mariakirken i Tønsberg eide i 1318 2 øresbol i Skjerpe. I 1399 hadde Lavranskirkens prestebol i Tønsberg 2 øresbol her. 1574/77 er Vår Frue kirkes (Mariakirkens) part 1/2 tylt huggenbord. 1634/35 eide bondelensmannen Ellef Rønneberg i Hof 11/2 m. penger i Skjerpe Ødegård. Ellef Rønneberg slo ihjel en mann 1639/40, og hans halve bo tilfalt kgl. maj., deriblandt 1 lispd. 1 remål i Skjerpe, som blev innløst av odelsmannen Ellef Narverød for 6 rdl. En liten part i Skjerpe (også kalt Bobakken), 2 lispd. tunge, tilhørte omlag 1700 fremdeles Vår Frue kirkes prestebol. Denne part blev solgt av Kongen i 1848 til den daværende eier av Narverød, skibsreder Jens Walløe, for 30 spd., og i årlig jordavgift: 5 skjepper 32/3 fjerding bygg.

Husdyr.   Høiavling.   Utsted.

  Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass  Hvad de sådde
1657/58: 2 5 4 6 1    
1667: 2 5 3 6   26 6 t. korn. Trede 2 t.
1723: 2 8   naut   4   30 2 skj. blandkorn, 6 t. havre,1 skj. rug.
1835: 4 20 naut   10 12   5/8 t. rug, 3 t. bygg, 16 t. havre, 40 t. poteter.
1865: 3 12 naut   6 1   1/2 t. hvete, 1 t. rug, 2 t. bygg, 10 t. havre, 20 1/4 t. poteter.

 

    Andre oplysninger. 1667: Skog til noe smålast. Rydningsland intet som tjenlig er til å innhegne. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Jordarten sandig og skarplendt. 1803: Føder 2 hester og 6 fekreaturer. Sår 6 tønner. Har skog og havn til fornødenhet.

Brukere.

    På Narverød var det i 1664: 1 leilendingsbruk, 1723 og 1835: 1 selveierbruk, 1866: 3 og 1905: 10 matrikulerte bruk.
    Aslag var bruker her 1593/95. 1610/12 solgte han trelast.
    Ellef (Oluf, Ole, Ellof, Eillof, Eloff), ca. 1618-ca. 1650. Han betalte 1 rdl. i sakfall 1635/36 for 2 skrammer han hadde rispet Laurits Korterød med en kniv. 1636/37 fikk Aslak Narverød 12 rdl. i bot for leiermål. I koppskattlisten 1645 er opført Eloff Narverød, hans kvinne og 1 pike. 1639/40 innløste Ellef om odelsmann en del av Skjerpe for 6 rdl. 10 år senere var han eier av 1 bpd. smør i Søndre Fadum. Han døde antagelig omlag 1650.
    Nils Ellefssøn, ca. 1651-ca. 1706, sønn av foregående. D. 1714, 96 år; g. m. Anne Gulliksdatter, d. ca. 1706. To barn: 1. Gunhild, ektet 1707 Kristen Anderssen, se nedenfor. 2. Randi, f. ca. 1686. - Ved skiftet efter Anne i 1706 utgjorde formuen 28 rdl.
    I tiden 1707-14 var det to brukere på Narverød:
    Halvor Nilssen, 1707-1714. D. 1739, 89 år. Hans kone var visstnok den Maren Jørgensdatter som døde her som enke 1743, 90 år. En datter, Maren, nevnes i 1711. Halvor var husmann på Narverød efter 1714.
    Kristen Anderssen, 1707-1714. Han var fra østre Roberg. Ektet 1707 Gunhild Nilsdatter, se ovenfor, d. 1717 på Velle, 30 år. (Gunhild var enke, men hennes første manns navn er ikke opgitt.) Fire barn: 1. Paul, f. 1707. 2. Kirsten, f. 1710. 3. Birte, f. 1713. 6. Nils, f. 1717. - Familien flyttet til Nordre Velle og bodde der noen år.
    I 1714 solgte Henrich Mogensens enke Anne gården for 300 rdl. til
    Jørgen Michelsen [Bornholm], 1714-1759, fyrforvalter. I 1720 tilbød Michelsen sig å opføre og vedlikeholde fyr på Lindesnes og Markøy, mot en avgift av 2 skilling pr. lest av alle forbipasserende skib. Av denne avgiften var han villig til å innbetale en fjerdepart til den kongelige kasse og 50 rdl. til Kongsberg kirke. Privilegiet er datert 5. november 1723 og skulde gjelde i 20 år. Det blev forlenget i 1742 for nye 20 år. (C. F. Rode, Norges Fyrvesen gjennom 250 år, Oslo 1941, s. 18.) Michelsen flyttet hit fra Strømsø (Drammen). F. 1690 i Larvik, sønn av kjøpmann og trelasthandler Michel Anderssen Bornholm og hustru Barbara Iversdatter Lyche (S. H. Finne-Grønn, Arendals Geistlighed, Kr.a 1897, s. 8). Michelsen oprettet 1714 et saltbrenneri i Ulleviksbogen, skaffet sig en saltpanne fra England og kokte dels av sjøvann og dels av engelsk stensalt, inntil det privilegium han søkte, blev nektet ham. - I 1717 fikk Michelsen bygselseddel for livstid på skogstykket Bobakken (Skjerpe), som tilhørte Vår Frue kirkes prestebol i Tønsberg, mot å betale alle kgl. og grevelige skatter og avgifter og holde plassen i god hevd. Bygselseddelen blev lagt frem til publikasjon av Tomas Larssen fra saltverket i Ulleviksbogen. I 1722 lånte Michelsen 2000 rdl. av tolder Amund Soelberg mot pant i Narverød med Skjerpe (Bobakken) og det straks ved på Mads Gregersens grunn [Søndre Ullevik] beliggende saltbrenneri med tilbehør og inventar samt Michelsens hus og gård med sjøbod og innhegnet tomt på Strømø.
    Saltkokeriet i Ulleviksbogen gav anledning til, at det her i årene 1734-38 blev satt i gang et større anlegg for kgl. regning. Dette verk blev nedlagt 1738 og bygningene overført til Val1øy, hvor Vallø saltverk blev anlagt i 1739. (Tønsbergs Historie II, s. 508-09.) I anledning av ekstraskatten i 1743 gav Michelsen følgende opgave over sin formue m. v.: Formue med fradrag av gjeld 4587 rdl., inntekt for 1743 1200 rdl. For å utføre de nødvendige reiser i embeds medbør hadde han 1 karjol og 1 reisebåt. I sin tjeneste hadde han: 1 skriverkarl, 1 tjenestedreng, 1 husholderske og 2 tjenestepiker. - Michelsen døde ugift 1759, 68 år. Gården blev solgt ved auksjon 1759 for 2095 rdl. til Johan Frimann, som var g. m. en brordatter av Michelsen.
    Johan Frimann, 1759-1760, kjøpmann og konsumpsjonsskriver i Tønsberg. F. 1700, d. 1760; sønn av sogneprest til Selje Claus Frimann (1666-1715) og hustru Anne Harboe (1673-1769). G. m. Georgina Jansdatter Bornholm. To barn: 1. Jan Jørgen, f. ca. 1750, d. ung. 2. Anne Harboe, d. ug. i Tønsberg 1829, 77 år. - Ved skiftet efter Frimann i 1764 utgjorde formuen 1814 rdl. Enken giftet sig igjen i 1765 med
    Christian Qvernheim, 1765-1781, skipper og reder. Han flyttet hit fra Åsgårdstrand og kaltes borger til Tønsberg. Gift: 1. m. Elisabeth Tideman, d. ca. 1763 i Åsgårdstrand. 2. m. enken Georgina Jansdatter Bornholm, d. i Tønsberg 1795, 71 år. Ni barn i første ekteskap: 1. Fredrik, ektet 1782 Elen Halvorsdatter, bodde noen år på Søndre Røre i Borre. 2. Maren, g.: 1. m. skipper Fridrich Wulff. 2. 1778 m. kgl. visitør og kontrollør Sivert Dahl i Åsgårdstrand. 3. Anne Catharine, g. m. opseer Christian Friis på Kongsberg. 6. Helena Fridrica, f. 1756, d. 1773. 8. Elisabeth, f. 1759, d. 1785; ektet 1783 feldbereder Nils Hansen Friis i Tønsberg. 9. Susanna, f. 1763. - Ved skiftet efter Qvernheim i 1782 utgjorde formuen 2385 rdl. Foruten gården eide Qvernheim skibet «Elisabeth», bygget i Arendal. Dette skib var forlist ved stranding ved Fladstrand (Frederikshavn), Danmark, kort tid før Qvernheims død. Skibet, som var på 621/2 kom.lester, var assurert i Det kgl. octroyerede Assurance Comp. med en halvpart for 1000 rdl. Den endelige dispasje utbragte 1830 rdl. som kom dette bo til gode. Løsøret blev solgt for 1288 rdl. En husmann, Lars Bergman, hadde vært i Qvernheims tjeneste, og bodde da på plassen Klopp. Avgiften av plassen blev av skifteretten satt til 5 rdl. pr. år. Blandt kreditorene var sognepresten i Tønsberg, som krevde resterende landskyld for 8 år av skogstykket Skjerpe eller Bobakken. Kontrollør Dahl i Åsgårdstrand la frem regning for ophold for de to yngste døtre. Denne regning blev godkjent av enken, «endskjønt disse unge Pigebørn, paa en alt for u-anstændig Maade, bortløb af hendes Huus». Skoleholderen Jens Lange hadde til gode 2 ort og 16 sk. i skolelønn. Verge for enken var krigsråd og krigskommissær Weyer. Hun fikk auksjonsskjøte på gården i 1782 for 1450 rdl. og lånte da 1420 rdl. av datteren Anne Harboe Frimann.
    I 1789 solgte Georgina Qvernheim gården med besetning m. m. til datteren Anne Harboe Frimann for 1490 rdl. I 1790 fikk hun bygselseddel på skogstykket Bobakken. Hun solgte gården igjen 1793 til kammerjunker Jacob Carl Kaalund for 3800 rdl. Han lånte 2000 rdl. av selgeren. I 1797 lånte han 1500 rdl. av Laurentius Foyn mot 2. prioritets pant i gården. Kaalund var i disse år sjef for det Østre jarlsbergske kompani og bodde på sjefsgården Søndre Rørås. Kaalund solgte gården med besetning i 1798 til justisråd Jan Blom for 8000 rdl. Han lånte beløpet av kammerherre Anker. I 1802 solgte Blom gården for 5700 rdl. til
    Frederik Torgersen Hauff, j, 1802-1803, skibsreder. Han flyttet hit fra Nedre
Haug på Tjøme. F. 1752 på Lindholmen, Nøtterøy, d. 1816 på Narverød. Gift:
1. 1775 m. Idde Anunsdatter, enke efter Hans Jakobsen, Nedre Haug på Tjøme,
f. 1734 på Hønsøy, Tjøme, d. 1796. 2. 1797 m. Nicoline Lindahl, f. 1775 i Tønsberg, d. i barselseng 1802 (datter av parykkmaker Jens Lindahl i Tønsberg og
hustru Gjertrud Nielsdatter Mørch). 3. 1803 m. Susanne Hvidt (datter av kjøpmann Wilhelm Hvidt i Sandefjord og enke efter skipper Nils Fredrik Hjort i Larvik), f. 1765, d. 1849 på Pukkestad ved Sandefjord. Seks barn (0, 5 og 1): 1. Ide Sophie, f. 1797 på Tjøme; gift: 1. 1816 m. skibsfører Andreas Walløe fra Borre. 2. 1826 m. svogeren skipsfører Nicolay Lindahl Walløe, bodde på Nedre Råel. 2. Gjertine Hendricha, f. 1798; gift: 1. 1815 m. skipsfører Jens Riddervold på Saltkopp. 2. 1822 m. skibsfører Jens Walløe, se nedenfor. 3. Torger, f. 1799, se nedenfor. 4. Inger Helene, f. 1800, ektet 1817 skipsfører Hans Walløe fra Borre, bodde på Teigen på Bytangen. 5. Frederika Nicoline, f. 1802, d. 1809, ”efter iglers påsetning på luftrøret”. 6. Niels Frederik, f. 1803; han var i en årrekke kjøpmann og skibsreder i Sandefjord, flyttet senere til Kristiania og døde i Skien 1887; ektet 1826 Marie Petrine Hedvig Petersen, f. 1801 i Fredrikshald, d. 1884 i Kristiania. Fra dette sistnevnte ektepar nedstammer alle yngre medlemmer av denne slekt Hauff. - Frederik Hauff begynte visstnok med to tomme hender og arbeidet sig op til å bli en av Vestfolds rikeste menn. Ved samfrendeskifte efter hans annen hustru, Nicoline Lindahl, utgjorde boets formue 100 000 rdl., fordelt således: Gården Narverød, verdsatt til 6000 rdl., i rede kontante penger og i utestående kapital 44 000 rdl., skib og løsøre blev verdsatt til 50 000 rdl. Narverød blev utlagt til sønnen Torger F. Hauff. (L. Berg, Nøtterø, s. 122, Tjøme, s. 370-71 og Sandeherred, s. 384. Joh. K. Bergwitz, Slægten Hauff 1648-1908).
     I 1804 var Frederik Hauff eier av følgende fartøier (se Tønsbergs Historie II, s. 498-99 og s. 516) : Skib ”Haufflin”, 109 kom.lester, bygget 1798, fører Jørgen S. Aarøe, Tjøme, 11 mann. Skib Søstrene, 82 kom.lester, bygget 1788, forer Hans Thorbjørnsen, Nøtterøy, 11 mann. Skib «Fridr. Greve af Ahlefeldt», 991/2 kom.lester. bygget 1800, fører Hans O. Bjønnes, Nøtterøy, 11 mann. Skib «Spes Fortuna», 75 kom.lester, bygget 1799, forer And. Lindahl, Tønsberg, 9 mann. Brigg «Providencia», 76 kom.lester, bygget 1793, fører Lars Andersen, Nøtterøy, 9 mann. Brigg «Haabet», 43 kom.lester, bygget 1786, forer Even Giertsen, Nøtterøy, 9 mann. Brigg « Emanuel», 281/2 kom.lester, bygget 1773, forer Ole Torgersen, Nøtterøy, 6 mann.
     Torger F. Hauff, 1803-1822, skipsfører. F. 1799, omkom ved forlis under en sterk storm i januar 1822 mellem Saltkopp og Åsgårdstrand sammen med sin svoger Jens Riddervold, Saltkopp. T. F. Hauff var forlovet med sin kusine, sin mors brordatter, Thorine Christine Lindahl, som senere (1830) ektet skipper Frederik Schierven Lorentzen i Tønsberg. Torger Hauff forpaktet bort gården i 1818 for 4 år til løytnant H. H. Fleischer mot 60 spd. i årlig avgift. Fleischer flyttet senere til Kongsberg. Efter Hauffs død i 1822 blev gården s. å. overtatt av søsteren Gjertine Hendricha, enke efter skipsfører Jens Riddervold. Hun giftet sig igjen s. å. med Jens Walløe. Han fikk skjøte på gården i 1823 av skifteforvalteren i dødsboet for 5500 spd. og lånte da 2000 spd.
    Jens Walløe, 1822-1860, skibsreder. F. 1787 i Tønsberg, sønn av skibsreder Anders Hansen Walløe (1749-1808), som fra ca. 1802 bodde på Fjukstad i Borre, og hans annen hustru Ingeborg Lindahl (1766-1837). Av Jens Walløes brødre bodde Hans Walløe på Teigen på Bytangen, Andreas Walløe og Nicolay Lindahl Walløe på Nedre Råel. De fire brødre blev gift med tre kusiner, døtre av Frederik Hauff (se ovenfor). Broren Christian Frederik Walløe bodde på Nordre Nes. Jens Walløe døde 1863, ektet 1822 sin kusine Gjertine Hendricha Hauff, f. 1798 på Tjøme, se ovenfor, d. 1868 på Yttersø ved Larvik. (Hun var enke efter skibsfører Jens Riddervold på Saltkopp.) Fem barn: 1. Ingeborg Helene, f. 1823, ektet 1842 skibsfører Nils August Walløe på Husvik. 2. Jens Riddervold Walløe,

Bruk 1, Peter Jakob Dingstad. G. nr 150, br. nr. 1.

f. 1825, se bruk 2. 3. Gjertine Hendricha, f. 1827, d. 1892; ektet 1849 sin fetter Johannes Michael Klem, sogneprest til Dypvåg (f. 1816 i Skiptvet, d. 1885 i Kristiania). 4. Anders Valeur Walløe, f. 1830, bodde en tid på Husvik. 5. Fredrikke; Emilie, f. 1832, d. 1894 på Yttersø; ektet 1865 agronom og forvalter Ole Semb fra Husvik. - I tiden 1835-57 eide Walløe også Ringshaugholmen. Walløe fikk kgl. skjøte på Skjerpe eller Bobakken i 1848 for 30 spd. og i årlig jordavgift: 5 skjepper 32/3 fjerding bygg. I 1857 solgte han fra en part av gården til sønnen Jens Riddervold Walløe for 3500 spd., se bruk 2, Frydenlund. Resten av gården solgte Walløe i 1860 til Thor Ellingsen for 9500 spd. Walløe og hustru leide 2. etasje i hovedbygningen mot en årlig leie av 60 spd. Jens Walløe var meget velstående. Ved skiftet efter ham i 1864 utgjorde formuen 33 782 spd. Skibet «Freia» blev solgt ved auksjon for 5500 spd.

Bruk 1.

     Thor Ellingsen, 1860-1887, proprietær. Han lånte 7500 spd. av Jens Walløe. F. 1817 i Brunlanes, d. 1887, g. m. Ingeborg Sofie Larsen, f. 1834 i Stavern. Ti barn: 1. Jens Thorvald, f. 1859 i Horten, d. i januar 1875 av den trondhjemske halsesyke, sammen med tre av sine yngre søsken. 2. Aslaug Elise, f. 1862. 3. Elen, f. 1864, bestyrerinne ved Kristiania komm. arbeidskontor, d. ug. 1909. 7. Olga, f. 1873, falt utfor bryggen og druknet 1875. 9. Jens Thorvald, f. 1877. 10. Thor, f. 1879.
     Efter Ellingsens død gikk bruket i handel til efter århundreskiftet. I 1890 var restauratør G. Pedersen eier av bruket. I 1892 fikk Kristoffer Paus auksjonsskjøte på bruket for kr. 33 500. I 1899 blev bruksnr. 8 frasolgt til arkitekt Foseid, som representerte ”Norsk Forening for Lystseilas”. Med denne part fulgte gårdens store hovedbygning. Omlag 1904 blev bruket kjøpt av Bernt Styren. Han fikk skjøte i 1908 på bruksnr. 1, 8 og 14.
     Bernt Kristian Styren, 1904-1920. Han hadde bestyrt og forpaktet bruket noen år før han kjøpte det. F. 1865 i Eidsvoll, d. 1929, ektet 1904 Agathe Hansen, Narverød, f. 1878, datter av skibsreder Karl Hansen, Narverød, og hustru Kirstine, f. Lindholm. En sønn, Karl, f. 1914, cand. jur., ligningssjef i Sem; g. m. Emma Berntsen fra Husvik, bor på Narverød. - I 1906 blev bruksnr. 12 utskilt fra bruksnr. 8, og i 1915 blev bruksnr. 22, Klopp, utskilt fra bruksnr. 1. Den sistnevnte part solgte Styren i 1916 til A/S Jarlsø Verft.
     Styren solgte bruket i 1920 til Firma Hansen & Bergh A/S i Kristiania, som solgte igjen 1924 til N. M. Kjos-Hansen og Jens Dingstad. Den første solgte sin halvpart året efter til Jens Dingstad. I 1930 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier
     Peter Jakob Dingstad, 1930-. F. 1902 i Eidsberg, g. m. Betty Gunvor Berntsen, f. 1907 på Fagersand, Husvik. Barn: Bernt, Beth og Anne Helene.
     Bruket utgjør ca. 240 mål dyrket mark og 220 mål skog. På stedet er der siden Styrens tid drevet sommerpensjonat.
     På Narverød har det før i tiden også vært skibsbyggeri og brennevinsbrenneri.

Bruk 2. Frydenlund.

     I 1857 solgte Jens Walløe omtrent 1/3 part av gården for 3500 spd. til sønnen
    Jens Riddervold Walløe, 1857-1859, skibsfører og reder. Han lånte kjøpesummen av faren. I 1858 blev bruksnr. 5 frasolgt til Ole Andreassen Bobakken for 300 spd. F. 1825 på Narverød, d. 1859; ektet 1847 sin kusine Helene Wilhelmine Walløe, f. 1824 på Teigen på Bytangen, d. 1886 i Tønsberg. Fem barn: 1. Jens Henry, f. 1849, skipsfører og reder i Tønsberg; ektet 1874 Aagot Andersen (f. 1850 i Tønsberg). 2. Hans Waldemar, f. 1850, skipsfører og reder i Tønsberg; ektet 1893 enken Pauline Kristine Eriksen, f. Waalman, Tønsberg. 3. Nils August, f. 1852, skibsfører og reder; g. m. sin kusine Lorentze Bjerche fra Buer på Nøtterøy; de bodde en rekke år i Tønsberg, flyttet siden til Havre og derefter til Cardiff. 4. Gjertine Hendricha, f. 1854, d. 1915 i Kristiania; ektet 1885 sogneprest til Lesja John Bergqvist (f. 1839, d. 1909). 5. Ingvald Hilmar, f. 1857, d. 1929 på Bygdøy; ektet 1878 Mathilde Othilie Dahl (f. 1858 på Dal i Ramnes, d. 1924 på Bygdøy) ; Ingvald H. Riddervold var først kjøpmann og gårdeier i Tønsberg, fra 1890 til 1898 eide han gården Fossan i Våle og var senere gårdeier i Kristiania og på Bygdøy (oplysninger om familien Walløe er meddelt av dennes sønn, ingeniør Lars Dahl Riddervold, Oslo). Nr. 1, 3 og 5 av barna til Jens Riddervold Walløe benyttet Riddervold som slektsnavn. - Ved skiftet efter Walløe i 1860 var boet fallitt. Bruket blev solgt ved auksjon til panthaveren kommandør H. Smith for 4500 spd. En bygning på Husvik blev solgt for 400 spd. Smith solgte bruket i 1870 til Fr. Hauff Walløe for 3000 spd. Han solgte igjen i 1874 til Jacob A. Christoffersen for 4000 spd.
     Jacob Anton Christoffersen, 1874-1904, skibsreder. Han flyttet hit fra Tønsberg, hvor han hadde vært bakermester. F. 1833 på Husvik, d. 1907 i Kristiania. Gift: 1. 1860 m. Elen Andrea Olsen, f. 1837, d. 1862 i Tønsberg. 2. 1865 m. Maren Olava Fadum, f. 1838 på Fyllpå i Sem, d. 1926, 88 år. Ni barn (1 og 8): 1. Christoffer Semb, f. 1861 i Tønsberg, kontormann, omkom ved kullseiling ved Teinebåen i juli 1884 sammen med 5 andre unge mennesker. 2. Hans, f. 1866, d. 1884. 4. Elias, f. 1870, skipsfører; ektet 1898 Margrethe Elise Herstad Hansen, f. 1868 på Narverød. 5. Johannes Emil, f. 1872, se nedenfor. 6. Ole Apeness, f. 1875, drept ved jernbaneoverkjørsel i Asker 1922; ektet 1901 Anne Hansen, f. 1870 på Narverød. 8. Edvard, f. 1881, forretningsmann i Haugesund, d. 1937. (Sem Jacobsen, Gamle Slegter i Vestfold, s. 66-68). - I 1880 blev bruksnr. 3, Frydenlund, frasolgt til styrmann Adolf Bang for kr. 500 (skjøte 1879). I 1882 blev bruksnr. 4, Frydenlund, solgt til skipsfører Carsten Bruun for kr. 500. Bruksnr. 6, Frydenlund lille, blev solgt i 1892 til Anders Evensen for kr. 100 (skjøte 1894). I 1892 blev også bruksnr. 7, Fredbo, frasolgt til Kristian Eriksen for kr. 130 (skjøte 1894). Christoffersen var medlem av herredstyret og fra 1879 til sin død medlem av forstanderskapet, en tid også medlem av direksjonen i Sems Sparebank.
     I 1904 blev bruket overtatt av sønnen
     Johannes Emil Christoffersen, 1904-1938. D. 1938, ektet 1902 Julie Emilie Semb, Husvik, f. 1877, d. 1923. To barn: 1. Reidar Semb, f. 1903, se nedenfor. 2.

Bruk 2, Reidar Semb Christophersen. G. nr. 150, br. nr. 2.

Finn Semb, f. 1911, gårdbruker på Husvik. - I 1915 blev bruksnr. 21, Frydenlund II, utskilt herfra. I 1919 blev bruksnr. 29, Husvik skoletomt, frasolgt til Sem kommune. - Johannes Christoffersen var i 18 år medlem av herredstyret og var også en tid medlem av forstanderskapet i Sems Sparebank. - I 1938 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier
     Reidar Semb Christophersen, 1938-. I tiden 1933-38 eide han Mellem Rom (østre). Ektet 1929 Bertha Helene Bærland, f. 1903 på Falkenstein i Borre. Barn: Kåre, Bjørg Emilie.
     Bruket utgjør ca. 100 mål dyrket mark og 170 mål skog. Til bruket hører sag.

Skjerpe.

    Den part av Narverød, som fra gammel tid har vært kalt Skjerpe, ligger vest mot grensen til Øvre Råels skog. Fra begynnelsen av det 18. århundre blev parten også kalt, Bobakken.
     I 1858 blev Skjerpe (bruksnr. 5) frasolgt bruk 2. Ole Andreassen kjøpte parten av skibsreder Jens Riddervold Walløe for 300 spd.
    Ole Andreassen, 1858-1886, skibstømmermann. F. 1821 i Båhuslen, d. 1886; ektet 1858 Karen Ingebretsdatter, visstnok fra Hallingdal, d. 1872, 38 år gammel. Syv barn: 1. Arnt Hjalmar, f. 1859, byggmester i New York. 2. Ingebret, f. 1862 i Nes i Ådal, d. 1882 av tyfus i Honfleur i Frankrike. 3. Anton Laurits, f. 1865, d. 1910, byggmester og entreprenør i New York; enken Sophie M. Olsen lever fremdeles i New York. 4. Olavy Karoline, f. 1867, utvandret i 1885 til Amerika. 5. Ole Herman, f. 1868, d. 1940 i New York, byggmester og entreprenør; g. i New York 1897 m. Inga Marie Pedersen fra Røren; f. 1876, d. 1935. 6. Annette, f. 1870, d. 1888 i New York. 7. Karen Laurine, f. 1872. -Efter Karens død i 1872 overtok Oles søster Oline Andreasdatter husholdningen og blev som en mor for de små barn. Hun var f. 1823 og døde ug. 1901. - I 1892 fikk sønnen Anton Olsen skjøte på parten for kr. 700. Han overdrog den i 1906 til broren Herman Olsen. for kr. 1000. Herman Olsen var hjemme med sin familie i 1906-10 og bygde da om bygningene og kjøpte til både jord og skog. I 1907 kjøpte han bruksnr. 13 av Christoffersen på Frydenlund, og bruksnr. 14 av Styren på bruk 1. Av Anders Karlsen, Øvre Råel (bruk 2), kjøpte han i 1909 gårdsnr. 153, bruksnr. 41. Skjerpe, som også populært er blitt kalt Snippen, utgjorde efter disse kjøp ca. 11 mål dyrket mark og 16 mål skog. - Herman Olsen og hans to brødre vil bli nærmere omtalt i bind II i et avsnitt om de utvandrede. - Herman Olsen lot eiendommen selge i 1936 til nuværende eier
    Knut Kirkeberg, 1936-. Han har tidligere vært gårdbruker på Bø i Ramnes. F. 1877 i Bagn i Valdres, ektet 1905 Theodora Olsen, f. 1881 på Søvoll i Bagn. Ni barn: 1. Kristoffer, f. 1906, gårdbruker i Våle; g. m. Gudrun Torsrud fra Nøtterøy. 2. Magna, f. 1907, g. m. Knut Pedersen fra Tønsberg, bor på Narverød. 3. Eirik, f. 1910, maskinist; g. m. Kristine Fredriksen, bosatt i Brooklyn, hvor Kirkeberg har eget verksted. 4. Kari, f. 1912, g. m. Håkon Hegland fra Tvedestrand, bor i Stokke. 5. Leif, f. 1914, formann; g. m. Annie Pettersen, bor på Narverød. 6. Bertha, f. 1916, g. m. Kjell Olafsen fra Horten, bor i Åsgårdstrand. 7. Trygve, f. 1918, maskinist. 8. Kjell, f. 1922, stud. real., døde i Sveits 1946. hvor han studerte ved høiskolen i Zurich. 9. Oddgeir f. 1924, maskinist.
     Fra omlag 1850 har bebyggelsen på Narverød Øket sterkt. Det er efter hvert blitt opført mange hus, især på leiet grunn. I 1865 bodde det 31 mennesker her. 1 1910 var antallet 115, i 1920 144 og i 1930 126.

 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >