Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2004. 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste > 


    149. Olsrød.

    Navnet uttales o'lsre (med tykk 1). Det skrives i 1593: Vlsrød, 1604: Wledrødt, 1668 og 1723: Oelsrøed.
     Det oprinnelige navn er Olafrud; det er sammensatt av mannsnavnet Olafr med rud, rydning, ryddet sted.
     Skylden. 1649/50:3 bpd. smør. Avkortet 1 pd. smør. 1664 og 1723:2 bpd. smør. Ødegård (1/4) .     Leidang. 1624: 1/2 lispd. korn, 4 b.m. smør, 1/2 skilling. 1724: 36 skilling.
     Eiere. I 1607 tilhørte Olsrød fru Dorette Juel til Elline (Ellingård), enke efter Henrik Brockenhuus. Hun ønsket da å makeskifte denne og andre eiendommer med gods tilhørende Kronen. 1649/50 er Fredrikstad lagstol blitt eier av gården. Fredrikstad lagstol selger den i 1801 til kjøpmann Henrik Stoltenberg i Tønsberg for 1000 rdl. Gården var derefter byborgergods til i 1880-årene. Se under brukere.

Husdyr.   Høiavling.   Utsæd

  Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass Hvad de sådde
1657/58: 1 3 1 4 2    
1667: 1 5 2 5   20 5 t. korn. Trede 1 t.
1723: 1 5 naut   4   14 4 t. havre, 2 skj. rug.
1835: 1 4 naut   3 1  
1/8 t. hvete, 1/8 t. rug, 1 t. bygg 4 t. havre, 6 t. poteter.
1865: Olsrød for tiden ubebodd.Gav omlag 160 skpd. høi. 1 1/8 t. hvete, 1 1/8 t. rug, 1 3/4 t. bygg, 6 t. havre, 6 t. poteter.

.

    Andre oplysninger. 1667: Skog til noen smålast av gran. Rydningsland noe lite til å oprydde, som leilendingen er pålagt. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og noe ringe til smålast. Fehavn hjemme. Sandjord. 1803: Føder 1 hest og 4 fekreaturer. Sår 4 tønner. Har skog og havn til fornødenhet, men jordbunnen særdeles skarp og sandig.

Brukere.

    På Olsrød var det i 1664, 1723 og 1835: 1 leilendingsbruk; 1866: 2 og 1905:3 matrikulerte bruk.
     Nils het brukeren 1593-ca. 1627. Han solgte trelast 1610/12.
    Brønnild (Brynild), 1627-1633. 1628: ”Olsrød brukes under regimentet for
Soldater”. 1629: Brønnild Olsrød er soldat. Av sakfallslisten 1633/34: Brynild
Olsrød og Laurits Korterød for rettens oversittelse. De var stevnet av bondelens
mannen for de hadde skåret Jørgen bøkker i hans finger, og fikk 1/2 rdl. hver
i bot.
     Søren, ca. 1633-1657. I koppskattlisten 1645 er opført: Søren Ulsrød og hans
kvinne. 1648/49 nevnes enken. Kan vel være enke efter Brønnild, for Søren er
igjen bruker 1649/50; han var forarmet i 1650 og i 1661, men hadde da for flere
år siden overlatt bruket til
     Nils, 1657-1658,. Han døde antagelig i 1658, for enken er bruker 1659/60 og 1662. Hun var forarmet.
     Jan (Jon, Johan) Pederssøn (Perssøn), ca. 1664-1708. D. 1708, 104 år gammel,
står det i kirkeboken; g. m. Marte (Marta) Pedersdatter, d. 1711, 77 år. Tre barn:
1. Peder, d. ca. 1701, g. m. Kirsten Hallstensdatter (to barn: Gunhild og Kristoffer). 2. Halvor, se nedenfor. 3. Gunhild, g. m. Hans Anderssen, Innlaget under Østre Rom.- Jan eide i 1680-årene en part i Ås i Nykirke. Ved skiftet efter Marte i 1713 utgjorde arvesummen 32 rdl.
     Halvor Jansen, 1708-1720, sønn av foregående. D. 1739 på Sande, 70 år. Gift:
1. m. Anne (Anna) Olsdatter (Olufsd.), d. 1711, 43 år. 2. 1713 m. Mari Halvorsdatter, d. 1763, 87 år. Halvor og Mari var beslektet i 3. ledd og fikk kgl: bevilling til å ekte hinannen. Seks barn (3 og 3) : 1. Mari (Maren), f. ca. 1703, ektet 1732
Peder Jakobsen Bolsrød. 2. Kari (Karen), f. 1705, ektet 1730 Kristoffer Olsen,
Søndre Rom. 4. Anne (Anna), f. 1715, ektet 1739 Tor Olsen Langvall, bodde på
Sande. 6. Marte (Marta), f. 1722 på Sande, ektet 1751 Isak Helgesen Adal. Halvor hadde eid bygninger og brygge på Markebo, som han solgte til Erik Larssen. - Ved skiftet efter Anne Olsdatter i 1713 utgjorde formuen 160 rdl. Hennes bror var Rasmus Nes. Halvor flyttet med familien til Sande. Lars Kristoffersen, 1720-1743. Lagrettemann i 1726. Hans bror Nils bodde på Rakkås. D. 1743, 55 år. Gift: 1. 1712 m. Guri Børresdatter (Børgesd.), Østre Roberg, d. 1718 på Vestre Rom, 29 år. 2. 1718 m. Mari (Maren) Eriksdatter, d. 1763, 70 år. Ti barn (2 og 8) : 1. Kristoffer, f. 1713 på Roberg. 2. Anna, f. 1715 på Rom. 3. Erik, f. 1719 på Olsrød, se nedenfor. 7. Sønni, f. 1727. 8. Eli, f. 1729. 9. Guri, f. 1732. 10. Nils, f. 1735, ektet 1766 Else Tormodsdatter fra Åsgårdstrand, bodde samme sted.
     Erik Larssen, 1749-1751, sønn av foregående. D. 1751, ektet 1749 Guri Kristoffersdatter Presterød, f. 1716. Ett barn: Marte, f. 1749. - På den tid var det en husmannsplass på Olsrød som blev kalt Dammen. Erik brukte halve gården. Den annen bruker på Olsrød var
     Helge Sørensen, 1739-1760. Han flyttet hit fra Brattås. D. 1760, 67 år. Gift: 1. 1717 m. enken Anne Hansdatter Brattås, d. 1729, 43 år. 2. 1729 m. Gunhild Kristensdatter Bakkeskaug, f. ca. 1691, d. 1751. 3. 1751 m. Kirsti (Kirsten) Olsdatter, muligens fra Nordre Hassum, d. 1762, 38 år. Ti barn (3, 4 og 3)
1. Søren, f. 1725, d. for 1761. 5. Anne, f. 1734, d. 1763. 7. Karen, f. 1740. 9. Olea, f. 1755. 10. Jørgen, f. 1757. -Ved skiftet efter Helge i 1761 utgjorde formuen 331/2 rdl. Enken Kirsti giftet sig igjen 1761 med     Jens Olsen, 1761-1772. Gift: 1. 1754 m. Mari (Maren) Mathiasdatter, Mellem Rørås, d. 1761 på Åsen, 40 år. 2. 1761 m. enken Kirsti Olsdatter, se ovenfor, d. 1762. 3. 1762 m. Pernille Persdatter. Syv barn (3, 0 og 4) : 1. Olava, f. 1756 på Åsen. 4. Per, f. 1765. 7. Ole, f. 1772.
     I 1771 fikk kjøpmann Nicolai Holbech Thrane i Tønsberg bygselseddel på halve gården, og i 1772 fikk dr. Peder Lund bygselseddel på den annen halvdel, I 1774 fikk fru Akeleye på Presterød bygselseddel på en halvdel av gården. I de følgende henved hundre år bodde det husmenn på Olsrød. Det hadde også tidligere bodd husmenn her.
     I 1796 bygslet Henrik Stoltenberg i Tønsberg gården. Han kjøpte den i 1801 av Kongen for 1000 rdl. Herav blev 1/3 betalt straks, mens resten blev betalt senere
    Henrik Stoltenberg, 1796-1825. F. 1776 i Ås, d. 1831 på Bragernes (sønn av sogneprest Henrik Stoltenberg til Ås (f. 1724 i Tønsberg, d. 1801 i Ås) og hans første hustru Sara Marie Plade, f. 1741 i Tønsberg, d. 1789 (Tønsbergs Historie II, s. 343). Henrik Stoltenberg var først kjøpmann og stadskaptein i Tønsberg Han var en meget ansett og formuende mann, som i 1811 tegnet sig for 2000 rdl. til det norske universitet. (Tønsbergs Historie II, s. 496, 526, 618 flg.) - I 1812 blev han ridder av Danebrog. Under krigen mistet han hele sin formue, og blev senere tollbetjent i Drammen. - Gift 1799 m. Anna Margrethe Huitfeldt Harbou, f. 1776 i Skoger, d. 1830 på Bragernes (datter av generalmajor Nils Harbou (f. 1730 på Eiker, d. 1806 på Knive i Skoger) og hans annen hustru Henrica Margrethe Huitfeldt (f. 1746 i Frogn, d. 1815 i Larvik.) Fire barn: 1. Anne Nikoline Thrane, f. 1799 i Tønsberg, d. 1877 i Drammen; ektet 1830 skibsfører, senere kasserer og dispasjør i Drammen Christian Gjessing (f. ca. 1806 i Kristiansand, d. 1882). 4. Carl, f. 1812, d. ug.; han var ansatt ved Modum Blaafarveverk; gikk på krykker (Wilh. Lassens personalhistoriske samlinger i Riksarkivet, bind 54). - 1 1803 kjøpte Stoltenberg Presterødmyra av Frans Bull og Gregers Samsing for 399 rdl. Myren blev tillagt Olsrød.

Bruk 1, Sverre Anthonisen. G, nr. 149, hr. nr. 2.

I skjøtet beskrives den således: Et stykke jord eller myr, Presterød Myhr kallet, som på den søndre side gikk til den hovedgrøften som Stoltenberg hadde bekostet mellem Presterødmyren og den Presterød der tilstøtende eng. Myren strakte sig i det nordvestre hjørne til Olsrøds gjerde og var adskilt fra samme ved denne gårds utmarksgjerde. Ved den østre side grenset myren til Presterød-Hagen. Stoltenberg fikk i 1818 arvefesteskjøte på en part av Teglhagen under Jarlsberg. Han opgav sitt bo i 1826.
     I 1825 fikk skibsreder Hans Walløe auksjonsskjøte på gården for 1785 spd.
     Hans Walløe, 1825-1867, skibsreder. Personalia se Teigen på Bytangen. I 1849 solgte Walløe den søndre del med påstående bygninger til garvermester Z. Zachariassen for 2500 spd., se bruk 1. På den nordre del fikk firmaet Tho. Joh. Heftye & Søn i Kristiania auksjonsskjøte i 1867 for 1300 spd., se bruk 2.

Bruk 1.

    Z. Zachariassen, 1849-1856, garvermester i Tønsberg. I tiden 1847-54 eide han også Døsserød. I 1856 solgte han bruket på Olsrød for 3100 spd. til
    Christian Fredrik Madsen Røsch, 1856-1871, skibskaptein, senere kjøpmann F. i Kristiania, d. 1871, ektet 1838 Maren Olava Petersen i Tønsberg. I slutten av 1865 brente uthusbygningen. Nytt hus blev opført igjen. Arvingene efter Røsch og hustru solgte bruket i 1881 til deres medarving, skibsreder Georg Knap i Tønsberg for kr. 16 000. Knap solgte bruket igjen i 1886 for kr. 13 000 til
     Oluf Herman Anthonisen, 1886-1927. F. 1856 på Rød i Undrumsdal, d. 1929; ektet 1889 Julie Henrikka Johansdatter Myhre, f. 1861 på Myre i Sem, d. 1937. Seks barn: 1. Ada Othilde, f. 1890. 3. Nelly Justine, f. 1893. 4. Sverre, f. 1895, se nedenfor. 5. Gudrun Rebekka, f. 1898, kontordame i Tønsberg. 6. Johan Oldemar, f. 1901, banksjef i Sems Sparebank; ektet 1928 Gudrun Svanhild Vold, Presterød, datter av fhv. lektor Johan Vold ved Tønsberg høiere almenskole, og hustru Kari Olga, f. Askim, bor i villa Glitre på Presterød. - Anthonisen var sjømann i sine yngre år, derav 5 år styrmann. Han var en meget benyttet mann innen kommunen. Vi nevner noen av hans mange tillitshverv: Medlem av herredstyre og formannskap, skolestyre, ligningsnevnd, prestens medhjelper fra 1896. Fra s. å. forstander og fra 1907 direktør i Sems Sparebank. (Sem Jacobsen, Gamle Slegter i Vestfold, s. 96). - I 1905 kjøpte Anthonisen en part av bruk 2, bruksnr. 4, av Ulrich Disch. I 1927 blev gården overtatt av sønnen Sverre Anthonisen. Fru Julie Anthonisen lot i 1930 opføre en villa (Vestheim) tett ved gårdens hage, for sig og sine døtre.
    Sverre Anthonisen, 1927-. Ektet 1931 Maia Austeen, f. 1900 på Fossnes i Arendal sogn, datter av tidligere bestyrer ved Fossnes landbruksskole Johan Austeen og hustru Ragnhild, f. Støkken. Tre barn: 1. Anne Marie, f. 1932. 2. Sverre, f. 1934. 3. Arne, f. 1940. -Anthonisen er medlem av fattigstyret, alderstrygdnevnden, branntakstutvalget, tilsynet for pleiehjemmet, forstanderskapet i Sems Sparebank m. m.
     Bruket utgjør ca. 150 mål dyrket mark og 70 mål skog. Teignavn: Myra. En del av skogen kalles Olsrødmyra.
     Hovedbygningen synes å være opført i tre avdelinger. Den nordre del er eldst, den midtre del er visstnok tilbygd i 1817. Den søndre del er tilbygd senere. Den uthusbygning som blev opført efter branden i 1865, brente våren 1941 sammen med bryggerhuset. Ny moderne uthusbygning og nytt bryggerhus blev opført igjen s. å.

Bruk 2.

    I 1867 fikk firmaet Tho. Joh. Heftye & Søn i Kristiania auksjonsskjøte på Hans Walløes gjenværende del av gården for 1300 spd. Firmaet solgte bruket igjen i 1869 sammen med Teigen på Bytangen for 7000 spd. Til
     Marcus Wild jr., 1869-1883, grosserer (se også Teigen på Bytangen). I 1875 solgte Wild fra en part, bruksnr. 3, til Peter Svendsen Gauterød for 400 spd. Resten av bruket solgte Wild i 1883 for kr. 10 000 til
     Ulrich Disch, 1883-1905. Han lånte kjøpesummen av selgeren. F.1839 i kanton Graubunden i Sveits, d. 1917. Han kom fra Sveits til Ellingård i Onsøy, hvor han en tid var forpakter. Omlag 1783 flyttet han til Olsrød og forpaktet bruket en tid før han kjøpte det. G. m. Hedda Andersen fra Onsøy, f. 1848, d. 1932, 83 år. Seks barn: 1. Marie, f. 1869 på Ellingård, ektet 1891 kjøpmann Harald Olafsen, Skien. 2. Mathilde, f. 1871, ektet 1898 arbeidsformann i Brooklyn Anders Nilsen fra Nøtterøy. 3. Anna Kathrine, f. 1873, bor på Olsrød. 4. Hilda, f. 1875, ektet 1896 vognfabrikant Nils Wenstøp fra Siljan, bosatt i Skien. 6. Laura, f. 1883, bor på Olsrød. - Disch solgte bruket i 1903 til Nils Christoffersen, men kjøpte det tilbake igjen i 1904. 1 1905 blev bruket opstykket og solgt i større parter: Bruksnr. 4 solgte Disch til O. H. Anthonisen på bruk 1. Bruksnr. 5, Gullhaug, kjøpte O. Rich Rønning på Døsserød. Denne part fulgte derefter Døsserød til i 1927. Eieren, Vestfold fylke, solgte da Døsserød, men beholdt Gullhaug, se nedenfor. Fra Gullhaug blev bruksnr. 9, Sole, utskilt og solgt i 1920 av L. Bærland til landbrukssekretær A. Monrad Rom. Bruksnr. 6, Olsrødskogen, blev solgt i 1905 til J. Haagenrud og L. Bjerkeskaug på Presterød. Denne skogpart har senere fulgt bruk 3 på Presterød. Av det oprinnelige bruk 2 var det ved disse salg kun tilbake et hus med hage.
     Vestfold fylke, 1923-. I 1923 kjøpte Vestfold fylke Døsserød med parten Gullhaug, som i 1905 var blitt frasolgt bruk 2 på Olsrød I 1927 solgte fylket Døsserød, men beholdt Gullhaug, hvor Vestfold husmorskole blev anlagt i 1935. Nye tidsmessige bygninger blev opført i 1934-35.
     Bruket utgjør nu ca. 49 mål dyrket mark, 11 mål havn og 30 mål skog.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >