Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2004. 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste > 


    151. Presterød.

    Navnet uttales præ'sstere. Det skrives i 1593 og 1604: Presterød 1668 og 1723: Præsterøed. Det oprinnelige navn er Prestrud. Stedet er antagelig ryddet av eller har engang tilhørt en prest.
     Skylden var 1649/50: 71/2 bpd. smør og 1 fjerding malt, avkortet 1 fjerding malt. 1664: 6 pd. smør. 1667 og 1702: 6 bpd. smør. Fullgård.
    Leidang. 1624: 2 lispd.korn, 1/2 pd. smør, 3 skilling. 1724: 1 rdl. 12 skilling.
    Eiere. 1616/17 var Kronen eier av hele Presterød. 1/2 laup smør og 1 fjerding malt lå til Olavsklostret i Tønsberg og var siden 1532 kgl. forlening. I 1671 gav Kongen Peder Griffenfeld brev på Presterød, og senere tilhørte gården greven. Den blev solgt ved auksjonen i 1750 til sorenskriver Ulrik Fredrik Bøhme for 510 rdl. Han solgte halvparten i 1753 til Christopher Andersen Dreyer i Tønsberg. Efter Bøhmes død blev den annen halvpart av gården med påstående vånings- og uthusbygninger solgt ved auksjon 1755 til Dreyer for 460 rdl. Dreyer solgte gården 1764 til kommandørkaptein Samuel Akeleye for 2900 rdl. Fru Akeleye solgte gården 1798 til Frans Bull i Tønsberg for 7099 rdl. Bull solgte gården i 1840 til proprietær Godberg Paulsen fra Eiker for 11500 spd. Paulsen solgte igjen 1847 til kammerherre Nicolai Krog Oscar von Munthe av Morgenstierne for 13 500 spd. Morgenstierne solgte gården i 1878 til Svend A. Holtan for kr. 80 000. Gården gikk derefter i handel en tid, og opstykningen begynte. Se under brukere.

Husdyr.   Høiavling.   Utsæd.

  Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass Hvad de sådde.
1657/58: 4 7 4 8 2    
      -       *   2   2 1    
1667: 3 10 5 12   60 12 t. korn. Trede 5 t.
1723: 4 14 naut   12   48 2 skj. blandkorn, 11 t. havre, 2 skj. rug, 2 skj. hvete.
1835: 6 35 naut   10 4   1 1/2 t. rug, 3 1/2 t. bygg, 18 t. havre, 70 t. poteter.
1865: 12 35 naut   3 9   1 t. hvete, 2 1/2 t. rug, 3 t. bygg, 20 t. havre,
1/2 t. erter, 21 1/2 t. poteter.
   - 2 husmenn 1/4 t. bygg, 1/2 t. havre, 3 t. poteter.

* Søren Kjølssøn på Presterød eie.

    Andre oplysninger. 1667: Skog til noe lite hustømmer og smålast. Rydningsland noe til engens forbedring, som leilendingen er pålagt å oprydde. Så og pålagt å plante humlehage. 1723: Noenlunde skog til husfornødenhet, fehavn hjemme. Middelmådig jordart. 1 husmann sår 6 skjepper, føder 1 ku. 1803: Føder 3 hester og 10 fekreaturer. Sår 10 tønner. Ikke fullkommen skog til gjerdefang og brenne og skral havn. 1866: Tilstrekkelig gårdskog.

Brukere.

    På Presterød var det i 1664: 1 leilendingsbruk, 1723: 3 leilendingsbruk (+ 1 husmannsbruk), 1835: 1 selveierbruk, 1 leilendingsbruk og 2 husmannsbruk, 1866: 1 selveierbruk, 1905: 25 matrikulerte bruk.
     Bjerulv (Barruld, Biørrel, Biørull, Bjørulf, Brønnild), ca. 1593-1648, er den første bruker vi kjenner på Presterøl. Han solgte trelast 1610/12. 1623/24 blev en løskar ved navn Arne Knutssøn, som after leiarmål i ulovlig ledd (slektskap) med Ranild Bjerulvsdatter var flyktet og kommet tilbake, benådet mot å betale 60 rdl. til kgl. maj. 1624/25 eide Bjerulv 1 pd. smør i øde Ringshaug og 1/2 skpd. mel i Bjertnes i Sandsvær 1634/35 overlot han fjerdeparten av bruket til sønnen Dyre. I koppskattlisten fra 1645 er opført Biørull Presterøl, hans sønn, hans datter; 1 husmann og hans kvinne. Bjerulv var lagrettemann i 1628 og 1634. Han døde ca. 1648.
    Dyre Bjerulvssøn (Bjeruldssøn), 1634-ca. 1675, brukte som ovenfor nevnt først 1/4 av gården, men overtok ved farens død også de andre 3/4. Dyre eide 1648/49 15 m. smør i Solberg og på egne og medarvingers vegne 1 pd. smør i Øde Ringshaug. 1653/54 måtte han bøte 1 rdl. for ”rorferds oversiddelse mod lensherren”. 1654/55 er han nylig gift, for da måtte han bøte 2 rdl. 1 m. fordi hans kone kom (nedkom) for tidlig. I Dyras tid 1657/58 var der en husmann på Presterød eie ved navn Søren Kjølssøn. I 1664 var Dyre 50 ar. Han hadde da en tjenestedreng på 12 år, Børger Nilssøn.

Bruk 1.

     Nils Sørenssøn, ca. 1675-1716, skibsbyggmester. Han hadde tidligere bodd på Rød. D. 1716, 84 år; g. m. enken Marta Larsdatter, d. ca. 1702. Ett barn, Kristen, se bruk 2. - Ved skiftet after Marta i 1703 utgjorde formuen 561/2 rdl. Nils giftet sig igjen m. Marta Hansdatter og fikk med henne datteren Mari, f. 1716.

Bruk 2.

     Kristen Nilssen, ca. 1690-1714, skibsbygger. Han var lagrettemann flere ganger i tiden 1702-14. Sønn av Nils på bruk 1. G. m. Eli Eriksdatter, d. 1711, 531/2 år. Seks barn: 1. Søren. 2. Kristoffer, se nedenfor. 3. Kari (Karen). 4. Ingeborg. 5. Marta, f. 1702. - Ved skiftet after Eli i 1711 utgjorde formuen 71 rdl. Bruket blev i 1714 overtatt av sønnen Kristoffer. Kristen flyttet til Åsgårdstrand.

Fra 1717 var det en tid tre brukere på Presterød.

Bruk 1.

     Kristen Auensen (Ovensen), 1719-1741. Lagrettemann 1723. Han flyttet hit fra M. Rom (østre). D. 1741, 86 år. Gift: 1. m. Bente Jonsdatter. 2. m. Karen Olsdatter. Seks barn i første ekteskap: 1. Hans, f, ca. 1681, bodde på Presterød. 2. Auen, bodde på Kroks-Rom. 3. Gunbjørg, ektet 1717 Ole Larssen, Store Oseberg. 4. Anne (Anna), ektet 1717 Hans Olsen, Mellem Basberg. 5. Kari (Karen), ektet 1725 Ole Knutsen, Lille Basberg. 6. Mari (Maren), ektet 1725 Kristoffer Olsen Stuverød. - Ved skiftet efter Kristen i 1741 utgjorde formuen 97 rdl. Blandt løsøret nevnes 1/2 part i en gammel båt med seil, verd 1 rdl.

Bruk 2.

     Kristoffer Kristensen, 1714-ca. 1750. Han var lagrettemann i 1729. F. ca. 1693, ektet 1715 Kari (Karen) Gardsdatter, visstnok fra Søndre Ullevik. Tre barn: 1. Guri, f. 1716, ektet 1749 Erik Larssen Olsrød. 3. Eli, f. 1723.

Bruk 3.

     Gjert Hanssen, 1717-1741. Han flyttet hit fra Rød. D. 1746, 76 år; ektet 1713 Anniken Ransdatter, d. 1741, 68 år. Tre barn: 1. Berte (Birte), f. 1713, ektet 1740 Kristoffer Torgersen, se nedenfor. 2. Kirsti, f. 1716.
     Kristoffer Torgersen, 1741-ca. 1750, svigersønn av foregående, skoleholder. Lagrettemann i 1744.
Han var fra Nordre Teigen. D. 1763 på plassen Dammen u. Olsrød, 60 år;
ektet 1740 Berte (Birte) Gjertsdatter, f. 1713 på Rød, se ovenfor. Fem barn født på Presterød: 1. Anne, f. 1741. 5. Mari (Maren), f. 1749. - Ved skiftet efter Kristoffer i 1764 utgjorde formuen 181/2 rdl.
     I 1750 blev det holdt auksjon over en del av det jordegods som hadde tilhørt greven. Presterød blev da solgt til sorenskriver Ulrik Fredrik Bøhme (g. m. Johanne Bøckman fra Larvik, f. 1709, d. 1752) for 510 rdl. Han lånte 500 rdl. av justisråd Anthon Schøyendahl. Bøhme omkom 7/2 1755. Han kjørte gjennem isen ved Eikenes, Nøtterøy, kl. 7 om kvelden og druknet, 48 år gl. 1 1753 hadde han solgt halvparten av Presterød til Christopher Andersen Dreyer i Tønsberg. Efter Bøhmes død blev den annen halvpart med påstående fremhus og uthusbygninger solgt ved auksjon i 1755 til Dreyer for 460 rdl. S. å. pantsatte Dreyer gården til madame Anne Seeberg i Tønsberg for 500 rdl. Drejer solgte gården i 1764 for 2900 rdl. til
    Samuel Akeleye, 1764-1771, kommandørkaptein i sjøetaten og overlos sønnenfjells. Han lånte 1499 rdl. av selgeren. F. 1721 i Gjerpen, d. 1771. Han var sønn av major Sigvard Jørgen Akeleye til Kambo (f. 1672, d. 1733) og hustru Anna Dorothea Koefoed (f. 1696, d. 1754). Gift: 1. 1744 i København m. Maria Brandenburg, f. 1708, d. 1761 i København. 2. 1763 m. Maren Omsted, f. 1746, d. 1806 (datter av kjøpmann på Bragernes Niels Omsted, d. 1778 på Presterød, 72 år, og hustru Bodil Marie von Cappelen, d. på Presterød 1775, 58 år). Syv
barn (2 og 5) : 4. Niels, f. 1765, d. 1805 i Bengalen, kaptein i sjøetaten; ektet 1803 laren von Koss, f. 1784 i Tønsberg, d. 1870 i Kjøbenhavn. 5. Bodil Marie, f. 1766, . 1835 i Gluckstadt; gift: 1. 1783 m. kammerråd, tolder og postmester Christian Frederik von Koss i Tønsberg, f. 1736, d. 1796. 2. 1798 i Holmens kirke i Kjøbenhavn m. kaptein i sjøetaten Lauritz Jensen Grove, f. 1768 i København, d. 1820. f. Sigvard Jørgen, f. 1768, d. 1822 på Bragernes, kaptein i sjøetaten, deltok 1801 slaget på Københavns red som sjef for stykkprammen «Kjæmpen», var senere innrulleringssjef og overlos i Drammen; gift 1794 i Bergen m. Christine Meyer, døpt 1766 i Holmens kirke. 7. Hans Peter, f. 1770, fenrik. (Danmarks Adels Aarbog 1884 og 1938.)
     I en pantobligasjon fra 1771 omtales en murmester Johannes Jansen som de i Akeleyes leiehus på presterøds grunn, beliggende ved Ollen. Jansen lånte 37 rdl. av fru Akeleye. Fra omlag 1714 nevnes plassen Lunden under Presterød. Kilen nevnes fra 1760-årene og Rønningen fra omlag 1800.
    Fru Akeleye bygslet i 1774 halvparten av Olsrød.
     I 1775 bestemte Kongen at kgl. embedsmenn i Akershus stift skulde tildeles premier av ham for forbedringer av jordbruket. 1 1779 nevnes fru Akeleye på Presterød for sin nyrydning og grøftning, og dessuten satt gården med frukt- og urtehage, fiskedammer og bygninger i ypperlig stand (Sigv. Kjos, Vestfold Landbruksselskap 1830-1930, s. 43). - Fru Akeleye solgte gården i 1798 til den mindreårige Frans Bull i Tønsberg for 7099 rdl. Barna fraskrev sig odelsretten til gården s. å.
     Frans Bull, 1798-1840, kjøpmann i Tønsberg. F. 1784 i Tønsberg, d. 1861 på Rendalens prestegård Han var sønn av kjøpmann Martinius Bull (f. 1744, d. 1799) og hustru Helene Sophie Krefting (f. 1749, d. 1818). Se også Sande, som tilhørte M. Bull en tid. Ektet 1806 Catharina Magdalena Foyn, f. 1788 i Tønsberg, d. 1834; datter av kjøpmann og skibsreder Mathias Samuelsen Foyn (f. 1756, d. 1820) og hustru Catharina Elisabeth Omsted (f. 1768, d. 1824). Tre barn: 1. Helene Sophie Bull, f. 1806, d. 1879 i Kristiania; gift i Tønsberg 1827 m. skibs kaptein Friederich Gruner Schrøder, f. 1796 på Teigen i Sande, omkom ved skibet ”Amatus”s forlis i 1829. 3. Mathias Bull, f. 1815, d. 1876 i Botne; fra 1851 sogneprest til Rendalen og fra 1869 sogneprest til Botne; gift i Tønsberg 1850 m. Henriette Margrethe Breda, f. 1817 i Tønsberg, d. 1885.
     Frans Bull overtok i 1805 morens og svogeren, Gregers Samsing's forretning, under firma «Bull & Samsing». I 1821 var Bull stortingsrepresentant for Tønsberg og Holmestrand, og i 1833 var han stortingsrepresentant for Tønsberg. Han blev i 1813 ridder av Danebrog (M. Bull, østlandsslekten Bull, s. 85-88).
     I krigsårene 1808-14 overlot Bull bygninger på Presterød til et provisorisk militærhospital for sjøetaten. Som inspektør ved dette hospital blev i 1812 utnevnt månedsløitnant Paul Martin Johansen, svigersønn til bokholder Johan Christian Hvoslef på Valløy. Johansen hadde tidligere vært nestkommanderende på det ved Vallø saltverk opkastede landbatteri. I tiden 1808-14 døde det 40 personer på hospitalet fra forskjellige kanter av landet. I november 1812 døde det også 17 russiske matroser her. De var fra orlogsskibet ”Sevolad”, ført av kaptein Jersokov, ridder av St. Georg.
     I 1803 solgte Bull halvparten av gården til svogeren, skibskaptein og kjøpmann Gregers Samsing for 2999 rdl. S. å. solgte Bull og Samsing Presterødmyra til Henrik Stoltenberg for 399 rdl. Presterødmyra blev tillagt Olsrød, som tilhørte Stoltenberg. Samsing solgte sin part av gården tilbake til Bull i 1808 for 4000 rdl. Efter 1814 drev Bull gården, hvor han også anla teglverk og brennevinsbrenneri. -Bull solgte gården i 1840 til proprietær Godberg Paulsen fra Ullern på Eiker for 11500 spd., men holdt tilbake en mindre part; denne blev tillagt Døsserød, som Bull eide til 1847. - Ved skiftet efter fru Bull i 1843 utgjorde formuen 4972 spd. Foruten Døsserød eide Bull en gård i Tønsberg med tobakkspinneri. Den blev solgt til handelsbetjent Andreas Christian Scheen for 1900 spd. En sjøbu i Tønsberg blev solgt ved auksjon for 590 spd. Bull eide også 8 aksjer i Kanalen Stenen, pålydende 500 spd., samt 1/21 del i «Klubgården» i Tønsberg. Løsøret på Døsserød blev taksert til 567 spd.
     Godberg Paulsen solgte Presterød igjen 1847 for 13 500 spd. Til
     Nicolai Krog Oscar von Munthe av Morgenstierne, 1847-1878, kammerherre. Han lånte 4900 spd. i 1847-48. F. 1822 i Porsgrunn, d. 1908 i Tønsberg; sønn av kanselliråd, høiesterettsadvokat og fra 1820 sorenskriver i Bamble, Bredo Henrik von Munthe av Morgenstierne (f. 1790 på Bækkeskov, d. 1835 i Kristiania) og hustru Cathrine Elisabeth Christiansdatter Friis (f. 1781 på Præstø, Danmark, d. 1840 i Kristiania). Morgenstierne var kammerherre hos kronprins Carl 1857 -62, officer ved krigsskolen og landkadettkorpset, 1857 kaptein, 1867 major, kabinettskammerherre hos kong Carl XV, 1868 oberstløitnant, 1881 tollkasserer i Arendal, 1884 i Tønsberg, avskjed 1904, ordfører i Sem 1854-58. Gift: 1. 1844 m. prinsesse Alexandra Alexievna av Lobanov Rostovski, f. 1823 i Tambov, Russland,
d. 1858 i Kristiania. 2. 1878 m. Severine Petrine Bye, f. 1839 i Trondheim, d. 1915 i Kristiania; hun hadde vært sanglærerinne i Kristiania, og var enke efter pianist og komponist Thomas Tellefsen (f. 1823, d. 1874). Fem barn (4 og 1) : 1. Alexis, f. 1845 i Kristiania, d. s.st. 1904, kammerherre og oberst; gift 1878 i Kristiania med sitt søskenbarn Augusta Fredrikke Stang, f. 1847. 2. Bredo Henrik, f. 1846 på Søndre Berg i Sem, kjøpmann i Frankrike, senere proprietær i Haynsville i Louisiana, Amerika. 3. Alexandra, f. 1848 på Presterød, d. 1893 i Strassburg, hoffrøken; g. 1878 i Sem m. generalløitnant Richard Jacob Ludvig Josef Fritsch, f. 1844, bodde i Karlsruhe. 4. Cathrine Elisabeth, f. 1850 på Presterød,ektet 1883 generalmajor, kammerherre og hoffmarskalk Friedrich Gustav Adolph von der Luhe, f. 1846 i Schwerin. 5. Johanne, f. 1879 på Søndre Berg, ektet 1902 pastor Jørgen Wilhelm Strand (f. 1869), personellkapellan til Sem 1903-11, senere tredjeprest på Strømsø. (Danmarks Adels Aarbog 1915 og 1923.) Morgenstierne solgte gården i 1878 til Svend A. Holtan for kr. 80 000, men holdt tilbake en liten part, bruksnr. 13, skyldsatt s. å. Morgenstierne solgte denne part i 1891 til den daværende eier av hovedbølet, Chr. F. Ellefsen, for kr. 600.
     Svend Andersen Holtan, 1878-ca. 1897. Han lånte kr. 58 400 da han kjøpte gården. Holtan stykket op gården og solgte de utskilte parter etter hvert. Ved skyldsetning i 1882 fikk hovedbølet bruksnr. 2. Følgende parter blev frasolgt av Holtan:
     Bruksnr. 14, Rønningen, utskilt 1878, solgt 1879 til Mathias Hansen Døsserød for kr. 10 500. Denne                          part fulgte derefter Døsserød til 1923. I dette år blev bruksnr. 38, Døsserød skog, utskilt                          fra bruksnr. 14. Vestfold fylke fikk s. å. auksjonsskjøte på bruksnr. 38. På det som var                          igjen av bruksnr. 14 fikk skibsreder Johs. Kroger, Bogen, skjøte i 1924.
     Bruksnr. 3,   Nordre Presterød, utskilt 1879, solgt 1880 til Karl Kr. Hanssen for kr. 10 000, se                          bruk 3.
     Bruksnr. 4,   Enigheten, utskilt 1879, fulgte hovedbølet til B. M. Kirsebom solgte parten i 1921 til Emil                          Pettersen.
     Bruksnr. 6,   Østby, utskilt 1879, solgt 1880 til Hans C. Hanssen Hundestuen for kr. 400. Fra denne                          part blev bruksnr.7,   Vestby, og bruksnr.8, Østby, utskilt og solgt henholdsvis 1887 og                         1880.
     Bruksnr. 17, Fyllpå, utskilt 1879, solgt 1880 til garvermester Lars Hanssen for kr. 500. Fra denne part                          blev bruksnr. 5, Nyland, utskilt 1888.
     Bruksnr. 9,   Rønningen, utskilt 1881, solgt s. å. til Anders Hanssen for kr. 1650.
     Bruksnr. 10, Nordby, utskilt 1881, solgt 1884 til Petter Eliassen for kr. 200.
     Bruksnr. 11, Hagen, utskilt 1881, solgt 1883 til Mikael Tallaksen for kr. 200.
     Bruksnr. 12, Flateby, utskilt 1881, solgt 1882 til Petter Eliassen for kr. 200.
     Bruksnr. 15, Nygård, utskilt 1886, solgt 1888 til Andreas Petersen for kr. 380. Fra denne part blev                          bruksnr. 22, Lund, frasolgt i 1890.
     Bruksnr. 16, Sundby, utskilt 1887, solgt 1889 til Andreas Petersen for kr. 1480. Fra denne part blev                          bruksnr. 21, Lund, frasolgt i 1890.
     Bruksnr. 18, Bjerke, utskilt 1890, solgt s. å. til Mathias Hansen Døsserød for kr. 1250. Parten fulgte                          Døsserød til den i 1923 blev solgt til skibsreder Johs. Kroger, Bogen (skjøte 1924).
     Bruksnr. 19, Myrheim., utskilt 1890, solgt s. å. til Lars Justsen Hole for kr. 1200.
     Bruksnr. 20, Nordby, utskilt 1890, solgt s. å. til Andreas Petersen for kr. 1100.
     Bruksnr. 23, Skoglund, utskilt 1891, solgt s. å. til Aron Svendsen Rød for kr. 900.
    I 1882 makeskiftet Holtan bruksnr. 2 og 4 (hovedbølet) og noe løsøre, alt verdsatt til kr. 72 600, til H. C. Hagen og fikk igjen endel tomter i Sverres gate i Kristiania og kr. 40 600 i mellemlegg. Resten av gården (bruksnr. 1) , hvorfra Holtan senere solgte flere parseller, se ovenfor, blev solgt ved auksjon ca. 1897 til K. Ording for kr. 9000, se bruk 2.

Bruk 1.

     H. C. Hagen solgte hovedbølet og noe løsøre igjen 1882 til A. Kristiansen for kr. 52 600. Han solgte i 1889 til Chr. F. Ellefsen for kr. 42 000.
    Christian Fredrik Ellefsen, 1889-1898, buntmaker i Tønsberg. Ellefsen var sterkt interessert i gårdsdriften. Han forsøkte også å utvide det dyrkede areal ved å tørrlegge den strekning nederst på Kilen, som nu benyttes til havn.

Bruk 1, Jan Jørg Kirsebom. G. nr. 151, br. nr. 2.

Det blev bygget en demning nederst mot vannet. Det vann som ved høivann og flom i Slagenelven, kom innenfor demningen, blev tappet ut igjen med en pumpe som blev drevet med en vindmølle. Det viste sig imidlertid vanskelig å holde vann og fuktighet borte. Dyrkningen av det areal som blev forsøkt tørrlagt, blev derfor opgitt. - Ved skiftet efter Ellefsen i 1899 blev det fremholdt, at vindmøllen da ikke kunde settes til noen synderlig verdi, neppe til mer enn omlag kr. 100.
    Efter Ellefsens død i 1898 blev bruket s. å. solgt til amtsagronom J. Haagenrud for kr. 40 000, hvorav for løsøre kr. 12 381.
     Jørgen Haagenrud, 1898-1914, amtsagronom i Jarlsberg og Larviks amt 1892 -98. Han var ordfører i bygden i 1908-10. Haagenrud hadde tidligere vært forvalter på Gjemsø kloster ved Skien. F. 1863, g. m. Marie Olsen, f. 1860, d. 1914 i Tønsberg. En sønn født på Presterøl, Trygve Njaal Joachim, f. 1900. - I 1905 solgte Haagenrud bruksnr. 13 til skibsfører Nils Christoffersen (d. 1936). Bruksnr. 27 og 28, Furu, blev utskilt henholdsvis 1906 og 1911 og s. å. solgt til skibsfører S. Andersen, se Furu. I 1911 blev også bruksnr. 29, Presterødåsen, utskilt og solgt til direktør E. Fagelund Gjersøe i Tønsberg. Han solgte åsen til S. Andersen, Furu, i 1916. Resten av bruket solgte Haagenrud i 1914 til Skjelve. Han solgte igjen s.å til
    Birger Marthin Kirsebom, 1914-1925. F. 1863 i Sokndal, Rogaland, d. 1938; sønn av gårdbruker Gabriel Kirsebom, Sokndal, og hustru Jacobine Heimine f. Tvedt. Gift m. Hanna Lie Heidenreich, f. 1869 på Stord, d. 1923; datter av sorenskriver Fr. Heidenreich og hustru Ida, f. Lie. Åtte barn: 1. Gabriel, f. 1896, salgssjef i Oslo; g. m. Ester Smith. 2. Øyvind, f. 1897, d. 1929, distriktslæge g. m. Aase Lieblein, d. 1933. 3. Ida Helmine, f. 1899, g. m. fylkesagronom Arne Landmark, Stavanger. 4. Jan Jørg, f. 1900, se nedenfor. 5. Elisabeth Jacobine, f. 1902, bor hos sin bror Sverre i England. 6. Birger Lie, f. 1905, avdelingssjef; g. m. Ella Mathisen, bor på Blommenholm. 7. Sverre Heidenreich, f. 1907, sjømannsprest i Swansea, England; g. m. Bergljot Havsberg. 8. Fredrik Johan Heidenreich, f. 1909, disponent; g. m. Else Høvik, bor i Slagen.
     Kirsebom solgte bruksnr. 4, Enigheten, i 1921 til Emil Pettersen. Bruksnr. 30, Fagerlund, blev utskilt i 1915 og solgt til Johan Andersen. Han solgte parten i 1917 til Sem kommune.
     I 1925 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier
     Jan Jørg Kirsebom, 1925-. F. 1900 i Sokndal, g. m. Johanne Nitten f. 1904 i Gjøvik, datter av prost Petter Lorentz de Ferry Nitter, Vestre Bærum (d. 1946) og hustru Emilie (Milli), f. Matheson. Barn: Jacob, Petter Lorentz, Hanna Emilie, Jan Jørg, Øyvind og Martin.

Bruk 2, Astrid Rom. G. nr. 151, br. nr. 1.

    Siden 1915 er en større del av eiendommen utparsellert til villatomter. Bruket utgjør nu ca. 150 mål dyrket mark og 30 mål havn og kulturbeite. Hovedbygningen er antagelig opført i de første år efter 1750. I en stor sal i denne bygning er åtte veggfelter malt av maleren Peder P. Balke. Det gamle bryggerhus brente ned vinteren 1936-37.
     Sorenskriveren i Sør-Jarlsberg bodde til leie på Prestenød, visstnok fra 1890 årene til sorenskriverkontoret i 1915 blev flyttet til Tønsberg.

Bruk 2.

     Omlag 1897 blev Svend A. Holtans gjenværende part av Prestenød solgt ved auksjon til agronom Karl Ording for kr. 9000 (auksjonsskjøte 1898). Ording var da forpakter på Nordre Nes; bor nu på Østre Haneval i Skoger. I 1897 blev bruksnr. 24, Sorgenfri, utskilt og i 1898 av Ording skjøtet til postkjører Johan Edvard Andersen (d. 1924) for kr. 2300. (Denne part og bruksnr. 9, 19 og 24 blev i 1919 solgt til Alfred Skontorp. I 1926 kjøpte Johs. Krøger, Bogen, bruksnr. 19, 24 og 36.) Ording solgte resten av bruket i 1898 for kr. 8000 til
     Lars C. Bjerkeskaug, 1898-1906. Han flyttet hit fra Nedre Råel. På Øvre Råel eide han også en part i tiden 1895-1905. Bjerkeskaug opførte bygninger på bruket og anla den store frukthage. F. 1869 i Våle, d. 1941 på Nøtterøy; ektet 1892 Hilda Nikoline Jakobsdatter, f. 1871 på Råel. Barn: 1. James Kristoffer, f. 1893 på Råel. 2. Anna Margrete, f. 1904 på Prestenød. 4. Gunvor Bergljot, f. 1911 på Nes. - Fra bruk 2 på Olsrød blev det i 1905 frasolgt en skogteig, bruksnr. 6, Olsrødskogen, til J. Haagenrud og Lars C. Bjerkeskaug på Prestenød. Denne skogteig har senere fulgt dette bruk. Bjerkeskaug solgte bruket i 1906 sammen med en part av øvre Råel, bruksnr. 39, Bakken, til Magnus Freberg, og bodde fra 1908 noen år på Nordre Nes. I 1911 blev bruket solgt til
     L. Bjerke, som eide det et par år. Den neste eier var Nils Botnen fra Telemark. I 1913 kjøpte han også bruksnr. 23, Skoglund. Denne part fulgte derefter bruk 2 til den i 1918 blev kjøpt av skibsreder Johs. Krøger, Bogen. I 1916 blev bruket solgt til Johan og Henrik Bærland. I 1918 kjøpte Nils Hvattum bruket. Han solgte igjen s. å. til Ole Berntsen, som solgte i 1919 til
    Johan Syversen, 1919-1927. Han flyttet hit fra Kristiania, hvor han hadde vært kjøpmann. F, 1872 på Rakkestad i Søndre Høland, d. 1927; g. m. Bertha Christine Borghild Andersen, f. 1880 i Kristiania, d. 1937. Ett barn, Astrid, f. 1903 i Kristiania. -Efter fru Syversens død i 1937 blev bruket overtatt av datteren, nuværende eier fru Astrid Rom, 1937-.Ektet 1930 diplomingeniør Hans Jakob Rom, f. 1900 i Åsgårdstrand, sønn av landbrukssekretær A. Monrad Rom, villa Sole, Olsrød, og hustru, Ingeborg Helene, f. Næss Jensen, Saltkopp. Barn: Inger Johanne, Berit, Mette. - Familien bor nu i Eydehavn, hvor ingeniør Rom er ansatt ved Arendal Smelteverk.
    Bruket, som nu er forpaktet bort til Johan Lofstad, utgjør ca. 120 mål dyrket mark, 15 mål myr og 150 mål skog.

Bruk 3, Thv. Aasberg og H. P. Wold. G. nr. 151, br. nr. 3.

Bruk 3. Nordre Presterød.

    I 1880 solgte Svend A. Holtan en part av Presterød, bruksnr. 3, til Karl Kristian Hanssen Sollerød for kr. 10 000. Nye bygninger blev opført her. Hanssen solgte bruket i 1893 til Krogh-Hanssen for kr. 20 000. I 1895 blev bruket solgt ved auksjon til Lars Hanssen Velle for kr. 17 000 (auksjonsskjøte 1898).
    Lars Hanssen Velle, 1895-1909. Han flyttet hit fra Nordre Velle, hvor personalia er opført. Lars solgte bruket i 1909 til brødrene
     Ole og Hans Cato Halvorsen, 1909-1932. De flyttet hit fra Tveitdalen i Brunlanes sammen med broren Elias Marinius, som var skredder, og søsteren Laura, som stod for husholdningen; alle ugifte. Elias døde 1928, 72 år. Ole døde i Helgeroa 1933, 80 år. Hans døde s.st. 1934. - Brødrene Halvorsen solgte bruket i 1932 til nuværende eiere Aasberg og Wold og flyttet tilbake til Brunlanes.
     Thv. Aasberg og H. P. Wold, 1932-. Rasberg er f. 1876 i Tønsberg, ugift. Wold er f. 1867 i Hof, ugift. Eierne driver brenselsforretning i Tønsberg under firmanavn Rasberg & Co. Firmaet drev tidligere også omsetning av trelast og bygningsartikler.
     Bruket utgjør ca. 97 mål dyrket mark, 40 mål havn og 60 mål skog. Hovedbygningen er opført omlag 1880. Nytt moderne uthus blev opført i 1932. Teignavn: Kilen.

Furu.

     I 1906 og 1911 blev bruksnr. 27 og 28, Furu, utskilt fra bruk 1 og i de nevnte år solgt til
     Søren Andersen, 1906-1924, skibsfører. I 1916 kjøpte han bruksnr. 29, Presterødåsen, av direktør E. Fagelund Gjersøe. Denne part blev utskilt fra bruk 1 i 1911. I 1914 hadde Andersen kjøpt en skogteig på Haug-Basberg, bruksnr. 9, Granskog. - F. 1862 på Lofs-Eik, d. 1924; g. 1887 m. Ingeborg Louise Rye fra Nyrerød i Undrumsdal, f. 1863, d. 1945, 82 år. Fem barn: 1. Karen, f. 1888, g. m. bakermester Lauritz Clausen, København. 2. Signe, f. 1892, g. m. Alf Andre Berntzen (d. 1929). 3. Astrid, f. 1896, g. m. kontorist Erling Henriksen, Lofs-Eik. 4. Ida Pauline, f. 1896, d. 1918. 5. Olav Anker Rye, f. 1906 på Granheim i Sem, gift og bor på Furu. - Andersen lot opføre en stor villabygning på Furu og anla en stor hage, som oprinnelig var på 10 mål.
     Furu med skogteiger tilhører nu fru Ingeborg Louise Andersens arvinger.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >