Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2004. 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste > 


    148. Sande med Døsserød, Klosterteigen og Gårdbo.

    Navnet uttales sa'nni. Det skrives i R.B. 1399: J Sandroe øystræ, væstræ, 1470: a Sandinne, 1593: Sanden, 1604: Sanden, 1605, 1668 og 1723: Sande. Det oprinnelige navn er Sandin, en sammensetning av sandr m., sand, med vin f., eng, havnegang. Ved 1400 var Sande delt i 2 gårder, østre og vestre Sande. Fra senere tid kjennes bare en Sande-gård.
     Skylden var 1649/50: 41/2 bpd. smør og 15 lispd. tunge. Derpå avkortet 1/2 bpd. smør og 1 fj. tunge. 1664:3 bpd. smør og 10 lispd. malt av havre. 1667 og 1702:4 bpd. smør og 10 lispd. tunge. Fullgård.     Leidang. 1624: 3 lispd. korn, 18 m. smør, 3 skilling. 1724: 1 rdl. 32 skilling.
     Eiere. Sande er gammelt klostergods. I 1399 eide St. Olavs kloster i Tønsberg 5 lauper og et halvt pund malt i østre, og 10 lauper og et halvt pund malt i Vestre Sande. 1616/17 var klostret (nu Kronens eiendom) i besiddelse av hele Sande (nu en gård): 11/2 lauper smør og 15 lispd. malt. 1632/33 kom hertil 1/2 rdl, fornødspenger. I 1671 blev Sande med annet krongods overdratt til Peder Griffenfeld. I 1700 tilhørte gården greven. I 1750 blev den ved auksjon solgt til skipper Lorentz Eriksen Haukerød i Tønsberg. Han solgte halvparten i 1755 til Abraham Anderssen og resten i 1770 til den samme. 1786 kjøpte kjøpmann Martinius Bull i Tønsberg en større part av gården. Hans svigersønn, Gregers Samsing, kjøpte en annen part i 1799. Det meste av gården var derefter byborgergods til i 1830-årene.
     Døsserød (se der), som var blitt frasolgt Nedre Råel, var byborgergods fra 1761 til 1875.

Husdyr.   Høiavling.   Utsæd.

  Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass   Hva de sådde.
1657/58: 3 8 4 12 2    
1667: 3 10 5 10   56 12 t. korn. Trede 5 t.
1723: 4 14 naut   10   46 3 skj. blandkorn, 12 t. havre,6 skj. rug, 1 skj. hvete.
1835: 2 16 naut   8 2   1/4 t. hvete, 1/2 t. rug, 2 t. bygg,12 t. havre, 1/4 t. erter, 40 t. poteter.
1865: 9 30 naut   7 2   4 t. hvete, 4 t. rug, 3 13/16 t. bygg, 1/2 t. blandkorn, 22 1/4 t. havre,1/4 t. erter, 30 7/8 t. poteter.

 

    Andre oplysninger. 1667: Skog til smålast. Rydningsland intet annet enn engen å oprydde, som er igjengrodd, hvilket besidderen er pålagt. Pålagt å plante humlehage. 1723: Sande dragonkvarter. Skog til husfornødenhet og noe til bjelker og smålast. Fehavn i sameie i hjemmerasten. Middelmådig jordart, ligger mot sjøkanten (Kilen). 1 husmann sår intet, men føder 1 ku. 1803: Føder 3 hester og 12 fekreaturer. Sår 12 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne, og fornøden havn; - men Jørgen Abrahamsens part er, i forhold til de øvrige eieres parter, ikke av så god beskaffenhet som disses, og derfor er taksten på hans (eiendom) mindre. 1866: Døsserød for tiden ubebodd.

Brukere.

    På Sande var det i 1664 og 1723: 1 leilendingsbruk; 1835: 2 selveierbruk; 1866: 101 og 1905: 161 matrikulerte bruk.
     Mogens Sanden nevnes i en sakfallsliste 1560/61. Han bodde sikkert på Sande og var vel bruker her.     Nils var bruker 1593-1618. Han solgte trelast 1610/12. 1615/16 bøtte Nils Sanden 2 rdl. for ”et litet blodvide han gjorde Reier Unneberg”. Det samme år overtok sønnen Giert bygselen av en tredjepart av gården. Nils er antagelig død omlag 1618.
     Gjert (Giert) Nilssøn, 1615-ca. 1626, brukte som ovenfor nevnt først en tredjedel av gården. 1618 brukte han gården sammen med Anders Erikssøn. 1624 er også Anders Mikkelssøn med om bruket. Fra 1626/27 bygslet Gjert Åsmundrød og flyttet dit.
     Anders Erikssøn og Anders Mikkelssøn sitter nu som brukere sammen inntil ca. 1636, da
     Torbjørn Anderssøn, 1636-1649, blev bruker av alt. Torbjørn var muligens sønn av Anders Mikkelssøn. I koppskattlisten 1645 er opført Torbjørn Sande, hans kvinne, 1 tjenestepike, 1 husmann og hans kvinne. Torbjørn døde ca. 1649 og enken overtok bruket. 1651/52 bygsler hennes sønn Erik Andersson en tredjedel av bruket. Ved morens død ca. 1653 overtok han alt.
    Erik Anderssøn, 1651-1688, sønn av Anders Erikssøn, se ovenfor. I 1664 opgis Eriks alder til 36 år. (Hans bror var visstnok Nils Anderssøn Ringshaug, for deres barn kalles søskenbarn.) Fem barn nevnes: 1. Anders, bodde på Nordre Ullevik. 2. Paul, d, ug. 1713, 58 år, se nedenfor. 3. Jakob, se nedenfor. 4. Eli, g. m. Kristen. 5. Kari, g. m. Ole. Nærmere oplysninger savnes.
    Jakob Eriksen, 1688-1739, sønn av foregående. Han var bruker av Sande sammen med broren Paul Eriksen til dennes død i 1713.
     1 Heri medregnet Døsserød.
Til 1721 brukte han gården alene. Jakob var lagrettemann en rekke ganger i tiden 1702-18. D. 1739, 78 år. Gift: 1. m. Kari (Karen) Kristensdatter, Søndre Ullevik, d. 1729, 76 år. 2. 1728 m. Gunhild Larsdatter. To barn i annet ekteskap: 1. Marte (Marta), tvilling, f. 1730.- Ved skiftet efter Jakob i 1739 utgjorde formuen 55 rdl.
    I 1721 blev gården delt i to bruk.

Første halvdel.

    Jakob Eriksen brukte denne del til sin død i 1739. Enken Gunhild Larsdatter giftet sig igjen i 1740 med     Tjøstel Iversen, 1740-1743. F. 1710 på Ås i Sem, d. 1743. Ingen barn. Ved skiftet efter ham i 1744 utgjorde formuen 22 rdl. Blandt løsøret nevnes et sølv signet, verd 1 ort og 8 sk. På gården, som var dragonkvarter, stod det en dragonhest, som blev eftersett, da den ikke var blitt godkjent. Dens verdi var 25 rdl.
    Tor Olsen, ca. 1743-1770. Han flyttet hit fra Langvall. Gift: 1. 1739 m. Anne Halvorsdatter Sande, f. 1715 på Olsrød, d. 1765. 2. 1767 m. enken Maren Larsdatter. Fire barn i første ekteskap: 1. Halvor, f. 1740 på Langvall, bodde på Tverved. 2. Karen, f. 1742 på Sande, d. 1764. 3. Oline, f. 1746. 4. Anders, f. 1752.
    I 1750 blev det holdt auksjon over en del av det jordegods som tilhørte greven. Sande blev da solgt til skipper Lorentz Eriksen Haukerød i Tønsberg for 502 rdl.
Han solgte den ene halvdel i 1755 til Abraham Anderssen for 450 rdl. I 1766 innløste de grevens og hans sønns odelsrett. Eriksens halvpart kom ham med odelsløsningen på 450 rdl. Anderssen betalte 160 rdl. i odelsløsning for sin halvpart. I 1757 bygslet de bort et stykke øde mark og skog, Strandskogen, til Nils Akselsen, se Gårdbo. S. å. blev Klosterteigen frasolgt til Tore Kristensen for 25 rdl., se Klosterteigen.
     Lorentz Eriksen, 1750-1770, skipper og borger til Tønsberg. Han lånte penger av sin svigerinne Anne, enke efter Hans Strand i Tønsberg. I 1767 lånte han 1490 rdl. av sin reder, Johannes Berg i Fredrikshald, som fikk pant i skibet «Emanuel» (90 lester), som Eriksen førte og hvori han eide 1/3, i hans gård i Tønsberg og i halvparten av Sande, alt med 2. prioritets sikkerhet. Eriksen var g. m. Barbra Andersdatter. Et barn født på Sande: Anne Marie, f. 1755. - I 1770 solgte Eriksen den annen halvdel av gården til Abraham Anderssen for 1000 rdl., men holdt tilbake en løkke, se Gjersøes løkke. Delebrev blev s. å. oprettet mellem Anderssen og Eriksen.
     Abraham Anderssen, 1755-1782. Han lånte 1000 rdl. av Anne Strand i 1771. D. 1782, 79 år, g. m. Elen (Eli) Kristensdatter, d. 1798, 80 år. Fire barn: 1. Anders, se Mellem Eik. 2. Kristen, se bruk 1 B. 3. Maren, d. 1771, 28 år. 4. Jørgen, f. 1760, se bruk 2. - I 1776 solgte Abraham 1/3 av gården til sønnen Kristen for 400 rdl., se bruk 1 B. 1 1777 solgte Abraham og Kristen et jord- og skogstykke, Strand skogen, til Jakob Nilssen Gårdbo for 180 rdl., se Gårdbo. I 1782 solgte Abraham 1/3 part til sønnen Jørgen for 400 rdl., se bruk 2. I 1780 blev Abraham gitt utlegg i jordstykket ”Døse” under Sande for 218 røl. Han fikk auksjonsskjøte på dette jordstykke med påstående bygninger i 1782, se Døsserød. - Ved skiftet efter Abraham i 1784 utgjorde formuen 602 rdl. Enken Elen overtok den siste 1/3 part av gården, men hun solgte parten igjen i 1786 til kjøpmann Martinius Bull i Tønsberg for 950 rdl. og ophold. Bull lånte 400 rdl. av selgeren. S. å. kjøpte han også bruk 1 B for 990 rdl. Døsserød kjøpte han i 1789 for 200 rdl.

Annen halvdel.

     Anders Halvorsen, 1721-1741. Lagrettemann i 1724. D. 1741, 58 år; ektet 1721 Mari (Maren) Hansdatter, Søndre Rom, d. 1741, 55 år. Fem barn: 1. Berte (Birte), f. 1723, ektet 1742 Kristoffer Iversen, se nedenfor. 3. Kari (Karen), f. 1726. 4. Hans, f. 1728. 5. Halvor, f. 1732, bodde på Søndre Rom. - Ved skiftet efter Anders og Mari i 1742 utgjorde arvesummen 142 rdl.
     Kristoffer Iversen, 1742-1755, svigersønn av foregående. Ektet 1742 Berte (Birte) Andersdatter, f. 1723, se ovenfor, d. på Søndre Eik 1813, 90 år. Fem barn: 1. Anders, f. 1743, bodde på Søndre Eik. 3. Iver, f. 1748, bodde på Søndre Eik. 4. Ole, f. 1750. 5. Hans, bodde på Søndre Eik.

Bruk 1 A.

     Martinius Bull, 1786-1799, kjøpmann i Tønsberg. F. 1744 i Tønsberg, d. s.st. 1799; ektet 1773 Helene Sophie Krefting, f. 1749 i Tønsberg, d. s.st. 1818. Fire barn: 2. Anne Petronelle, f. 1777, ektet 1794 skibskaptein og kjøpmann i Tønsberg Gregers Samsing, se Sandekilen. 4. Frans, f. 1784, personalia se under Presterød. (M. Bull, Østlandsslekten Bull, s. 85-86.) - I 1789 solgte Bull te) skogstykker, hvorav det ene kaltes Strandskogen, til Jørgen Abrahamsen for 100 rdl., se Gårdbo. 1 1796 solgte Bull en tomt eller jordstykke til Kristoffer Anderssen Oseberg for 10 rdl. Bulls enke, Helene Sophie Bull, solgte den østre halvdel av bruket (1/3 part av hele gården) i 1800 til kjøpmann Carl Stoltenberg i Tønsberg for 1864 rdl. Han lånte beløpet av selgeren. Denne part bestod av jordstykkene: Det store Traet, Hesteløkka og Døset med påstående ladebygning, samt skogstykket på østsiden av kjøreveien til [Tønsberg] og ladebygningen til denne gårdpart og den gamle framhusbygning med tilhørende hage. Den annen halvpart av bruket, den vestre del, solgte fru Bull s. å. til svigersønnen Gregers Samsing for 1636 rdt. Se Sandekilen.
     Carl Peter Stoltenberg, 1800-1830, kjøpmann og skibsreder i Tønsberg; eidsvollsmann. F. 1770 i Våle, d. 1830; ektet 1797 Karen Mathea Bull, f. 1775 på Botne prestegård, d. 1859 på Rollag prestegård hos sønnen sogneprest Christian Bull Stoltenberg. Ni barn: 1. Mathias, f. 1799, portrettmaler; d. ug. 1871 i Vang på Hedmark. 2. Christian Bull, f. 1801, d. 1875, sogneprest til Rollag; ektet 1827 Margrethe Sophie Lerche, f. 1811 på Val1øy, d. 1888. 5. Karen Henriette, f. 1806, d. 1884 i Eidanger; ektet 1826 sin fetter kjøpmann James Dallas Bull, f. 1798 på Vang, d. 1873 i Eidanger. 6. Nicolai Thrane, f. 1810. 8. Vincent, f. 1814, d. 1899 i Kristiania, overlærer; gift: 1. 1845 i Porsgrunn m. Benedikte f. Arnesen (enke efter forvalter Christian Holst ved Vold jernverk), f. 1806 i Porsgrunn, d. 1863 i Skien. 2. 1864 i Drammen m. Hanna Laurine Bertholine, Nilson, f. 1836 i Skien, d. 1901. 9. Engel Catharina, f. 1815, d. 1897, musikklærerinne. (W. Lassens personalhistoriske samlinger.) - I 1803 makeskiftet Stoltenberg jordstykket Hesteløkka til Abraham Jørgensen og fikk igjen jordstykke Nordre Kilen. 1 1805 kjøpte han halvparten av Hans Karlsen Nes` part i Mellem Kilen og Hesteløkka for 260 rdl. (se bruk 2). I 1809 fikk Stoltenberg auksjonsskjøte på en part av Sande, som tidligere hadde tilhørt Jakob Abrahamsen, for 502 røl. (se bruk 2). Fra 1819 eide Stoltenberg den største part i Vallø saltverk. Bekkekjønnmyra eide han også en kortere tid. I 1831 solgte skifteforvalteren i Stoltenbergs dødsbo bruket for 2200 spd. til
    Ole Helgesen, 1831-1872, kalles snekkermester i 1831, senere skibsreder. Han lånte 1800 spd. da han kjøpte bruket. F. 1801 på Haug-Basberg, d. 1872; ektet 1831 Wilhelmine Willumsen (Wilhelmsen), f. 1812 på Val1øy, d. 1879 i Kristiania, begravet ved Slagen kirke. (Se bruk 1 på Adamsrød, som hennes far garver mester Christian Willumsen eide fra 1838.) Elleve barn: 2. Mathilde Olava, f. 1834, ektet 1858 Nils Jørgensen, Søndre Basberg. 4. Hans August, f. 1837, skipper; var gift og bosatt i Newcastle. 5. Wilhelm Christian, f. 1839, skipper; ektet 1871 Marianne Dorthea Paulsen, Presterød, bodde i Amerika. 6. Olufine Wilhelmine, f. 1841, ektet 1867 styrmann, senere kjøpmann på Valtøy, Jacob Hersleb Knoff (d. 1876, 36 år): 7. Caroline Annette, f. 1844, d. 1923 på Lillehammer; ektet 1861 sogneprest til Dovre og øvre Foldal, senere til Flesberg, Hans Cornelius Klingberg Matzau (f. 1825 i Bergen, d. 1899 i Kristiania), han hadde en tid vært bestyrer av lærerskolen på Basberg. 8. Harald, f. 1846, d. 1897 i Kristiania; fra 1881 tysk, engelsk, fransk og spansk translatør i Kristiania; g. m. Wilhelmine Behrens. 9. Thora Wilhelmine, f. 1847, d. ug. i Brooklyn. 10. Anna Christine, f. 1852, ektet 1877 lærer Knud Thorbjørnsen Kyvig fra Stord (f. 1839, d. 1911), en kort tid lærer ved Tverved skole, senere i mange år ved folkeskolen i Tønsberg. - Helgesen var en dyktig og driftig mann, som arbeidet sig op til å bli en velstandskar. Han har opført den nuværende hodbygning. Tidligere blev det nuværende bryggerhus benyttet til hovedbygning. Helgesen opførte også det nuværende uthus, men dette er senere blitt endel ombygget og forbedret. På Sande blev det drevet nær sagt alle former av hjemmeindustri og husflid. Her blev det også dyrket lin. Der blev spunnet, vevd, sydd og strikket alt hvad gårdens beboere hadde behov for av gangklær, sengklær og dekketøi. Helgesen var en flink snekker. Han drev også brennevinsbrenneri på gården. Han var ordfører i 1850-52.
     Til Helgesens båre skrev Carl Henrich Mørch (fra Klokkeråsen) følgende dikt (Digte og Viser, s. 95-96):

Her i dette lyse Hjem,
rigt paa Arbeid og paa Hygge,
Minder nu sig trænge frem
under Savnets tunge Skygge,
Minder om hvad her han var,
han som nu paa Baaren blunder
sandhedskjærlig, virksom, klar,
til hans sidste Sol gik under.


Endt er her en mandig Færd,
der sprang ud fra Hjertegrunden;
han et Hædersnavn var værd,
værd et Kvad i Afskedsstunden.
Ei han drog paa tornet Sti,
hvor for alment Vel man bløder;
men mer ærlig, kjæk og fri
sjelden man en Nordmand møder.

Og den gik saa vakkert ned
over Dødens stille Leie;
Viv og Børn i Kjærlighed
stod omkring med Trøst og Pleie.
Og i Hjertet var den Ro,
som kan Dødens Kvaler lindre;
thi han saa i Kristi Tro
Frelsens Stjerner hisset tindre.

Lad da Mindet i sin Glands
speile sig i Vemodstaaren!
Lad det lyse som en Krands,
der saa venligt pryder Baaren!
Tungt vel falder Herrens Haand
her paa dine dyrebare;
men de ved, at nu din Aand
jubler med Guds Engleskare.

 

    Efter Helgesens død satte enken arbeide i gang med å tørrlegge Sandemyra. Det blev gravd store dype grøfter så vannet også fikk avløp nordover. Tidligere hadde myra kun avløp mot syd. Myra blev dog ikke skikket til dyrkning. Enken solgte gården i 1876 for kr. 34 000 til
     Hans Christian Christophersen Aschjem, 1876-1912. F. 1837 på Askjem i Andebu, d. 1928 på Vattøy, 90 år; ektet 1864 Else Marie Hansdatter, f. 1835 på Rygg i Sem, d. på Valtøy 1921, 86 år. Syv barn: 2. Elise Marthine, f. 1867 i Andebu, ektet 1897 kjøpmann Ingvald Hagbart Nilsen på Valløy, f. 1871 i Vivestad. 3. Karoline, f. 1869, ug., bor på Valtøy. 4. Hanna, f. 1872, d. 1915 på Valløy. 5. Helene, f. 1874, ug., bor på Valløy. 6. Matbilde, f. 1876 på Sande, d. 1938. 7. Thora, f. 1879, d. 1936. - Aschjems foreldre bodde på Sande. Faren, Kristoffer Henriksen Aschjem, f. 1814 i Andebu, døde i 1897. Moren, Else Eriksdatter, f. 1815 på Hasås i Kodal, d. også i 1897. -Aschjem solgte gården i 1912 til Kristian Fidje og flyttet med familien til Valløy.
    Kristian Fidje, 1912-1926. Fidje og frue flyttet hit fra øvre Eiker, hvor de i mange år bestyrte Buskerud. fylkes husmorskole. Han var f. 1864 i Sogndal, Dalane, d. 1926; g. m. Martha Fidje, f. 1866 i Nedstrand, Ryfylke. Ingen barn. Fidjes mor, Ingeborg Kristine Fidje, d. på Sande i 1925, 85 år. - I 1912 kjøpte Filje bruk 2 a, som blev lagt. til bruk 1. I 1917 kjøpte han bruk 3 på Gauterød, som bestod av en liten part av Gauterød og en liten part av Sande (bruk 2 b). Parten av Gauterød blev solgt i 1930 til lærer Peter Bergersen. Fru Martha Fidje solgte gården i 1940 til Henrik-Johan Bull, og flyttet til Nøtterøy.
    Henrik-Johan Bull, 1940-47. F. 1915 i Albany, West Australien, sønn av skibsreder og hvalfangstbestyrer Gustav Bruun Bull (f. 1882 i Tønsberg, d. 1938) og hustru Elna Thurmann-Nielsen, Åsgårdstrand (f. 1885 i Tønsberg). (M. Bull, Østlandsslekten Bull, s. 53.) - I 1947 solgte Bull bruket til sin gårdsbestyrer
    Per Tuft, 1947-. F. 1914 på Åsmundrød, g. m. Ranveig Skarre fra Sandefjord. Barn: 1. Marianne, f. 1944. 2. Guri, f. 1946. 3. Heidi, f. 1947.
    Bruket utgjør ca. 335 mål dyrket mark, 250 mål skog og 50 mål torvmyr. Hovedbygning og uthus blev opført av Ole Helgesen. Bryggerhuset antas å være 300 år gammelt. I 1942-44 blev bygningene restaurert og noen mindre hus opført.

Bruk 1 B.

     Kristen Abrahamsen, 1776-1786. Han kjøpte 1/3 part av gården i 1776 av faren for 400 rdl. Med i handelen fulgte halvdelen av de på den norde side stående frem- og uthusbygninger. I 1779 kjøpte Kristen den annen halvdel av fremhuset av faren for 10 rdl. Kristen lånte 400 rdl. av Anne Strand i Tønsberg da han kjøpte bruket. D. under epidemien i 1809, 58 år. Gift: 1. 1777 m. Margrete Ditmansdatter, d. før 1801. (Hun var enke efter Ole Anderssen (Amundsen) i Tønsberg (d. ca. 1776) og hadde med ham en sønn, som døde liten. En søster var g. m. Peder Børgersen, Jare i Ramnes.) 2. 1801 m. Ingeborg Bjørnsdatter. Seks barn (5 og 1) : 3. Ole, f. 1781, se bruk 2 a. 6. Margrete, f. 1801. - I 1786 solgte Kristen bruket til kjøpmann Martinius Bull for 990 rdl., se bruk 1 A. Kristen bodde senere på en liten part sem blev frasolgt bruk 2 i 1789.

Bruk 2.

    Jørgen Abrahamsen, 1782-1786. Han kjøpte i 1782 1/3 part av faren for 400 rdl., og lånte beløpet av Johan Christian Rohde på Teie. D. 1807, 46 1/2 år; ektet 1782 Marte Kirstine Henriksdatter, d. 1809, 54 år. Ni barn: 1. Abraham, f. ca. 1780, se nedenfor. 6. Mari (Maren), f. 1790, d. 1809. 9. Hans, f. 1795.
- I 1785 solgte Jørgen en part av bruket til Ole Larsen Stangebye for 296 rdl. I 1786 solgte han en lignende part med andel i brukets bygninger til Henrik Berntsen i Tønsberg for samme beløp. Stangebye solgte sin part av bruket i 1787 til Berntsen for 490 rdl. Berntsen solgte i 1789 en liten part til Kristen Abrahamsen (se bruk 1 B) for 60 rdl. I 1794 solgte Berntsens enke, Dorthea Ransdatter, bruket til Jørgen Abraramsens sønn Abraham for 532 rdl.
    Abraham Jørgensen, 1794-1804. Han lånte 760 rdl. av greven da han kjøpte bruket. S. å. pantsatte han en part av bruket til Martinius Bull for 200 rdl., som fikk parten til brukelig pant. I 1799 solgte Abraham engstykket Kilen til Gregers Samsing for 600 rdl. I 1802 makeskiftet Abraham jordstykket Mellem Kilen til Samsing og fikk igjen Nordre Kilen. 1 1803 makeskiftet Abraham Nordre Kilen til Carl Stoltenberg og fikk igjen Hesteløkka. Foruten denne siste løkke eide Abraham fremdeles en part av Mellem Kilen. Han solgte disse parter i 1803 til Hans Karlsen Nes (Lasken) for 400 rdl. S. å. solgte Abraham Hesteløkka til faren Jørgen Abrahamsen for 240 rdl. Denne part overtok panthaveren Carl Stoltenberg i 1809 for 502 rdl. Karlsen solgte halvparten av sin part i Mellem Kilen og Hesteløkka i 1805 til Stoltenberg for 260 rdl. Den annen halvpart solgte Karlsen s. å. til Gregers Samsing for samme beløp. Abraham solgte resten av sin part i bruket i 1804 til Nils Alfsen i Tønsberg for 1000 rdl. Alfsen solgte halvparten i 1806 til Jakob Kristensen for 660 rdl., og den annen halvpart s. å. til Lars Kristoffersen for 700 rdl. Delebrev blev oprettet i 1807 mellem de to sistnevnte parter og den part som Jørgen Abrahamsen kjøpte i 1803, Se bruk 1, 2 a og 2 b.- Abraham Jørgenson bodde fra 1828 på Tverved, hvor personalia er opført.

Bruk 2 a.

     Jakob Kristensen, 1806-1809. Han flyttet hit fra Tverdal i Botne, hvor han hadde bodd en kort tid. D. under epidemien i 1809, g. m. Marte Hansdatter, d. 1809, 59 år. To barn: 1. Kristoffer. 2. Helene, g. m. Ole Kristensen fra bruk 1 B, se nedenfor. Sønnen Kristoffer gav avkall på arv efter foreldrene. Bruket tilfalt derfor i 1809 datteren Helene. Hun var g. m.
     Ole Kristensen. F. 1781 på bruk 1 B, d. 1809 under krigstjeneste i Fredrikstad. Ett barn døde som litet. Enken giftet sig igjen 1809 m.
     Kristen Kristoffersen, 1809 -1827. F. 1761 på Ullevik vokste op på Store Oseberg, d. 1828 på Skallevoll, efter 16 års sykeleie. Seks barn: 1. Helene. 2. Ole, f. 1811. 3. Kristen, f. 1813, bodde en kort tid på Skallevoll. 4. Elen Marie, f. 1815. 6. Andrea, f. 1819, ektet 1846 Nils Kristian Nilssen Bjørnebu, Nøtterøy. - Kristen flyttet i 1827 til Skallevoll. Enken Helene Jakobsdatter giftet sig igjen i 1832 med Ole Paulsen fra Anholt i Skjee.
     I 1822 hadde Kristen solgt fra en part til Hans Anderssen Teien for 160 spd., se bruk 3. Resten av bruket solgte Kristen i 1827 til Elias Kristoffersen for 390 spd. Han solgte bruket igjen i 1831 til Ole Iversen Røren for 200 spd. og bodde senere på Gårdbo under Sande. Ole Røren kjøpte i 1836 bruk 2 c for 100 spd. Bruk 2 a var derefter underbruk til bruk 7 på Røren til 1885. Brukets ,våningshus blev leid bort. Peder Olsen Røren solgte fra to små parter: I 1877 solgte han bruksnr. 10 til smed Erik Magnus Nilssen for kr. 128. I 1879 blev bruksnr. 11, Åsen, solgt til Anders Larssen på bruk 3 for kr. 1120. Efter Peder Rørens død blev dette bruk i 1887 utlagt til svigersønnen, stasjonsmester Thomas P. Woldøen for kr. 3200. Han lot opføre nytt uthus på bruket, som han forpaktet bort. I midten av 1890-årene solgte han bruket til
     Mathias Arnt Kristensen, ca. 1895-1912, sjømann og tømmermann. F. 1850 på Nordre Ilebrekke, d. 1942, 92 år; ektet 1881 Karoline Annette Nilsdatter, f.
1857 på Sande, d. 1932. Fire barn: 1. Marie Kathrine, f. 1883, ektet 1908 maskinassistent Jens Oskar Johannessen, Fyllpå. 2. Martha Amalie, f. 1887, ektet 1907 salmaker Haakon Johannessen, Stokke. 4. Kristian (Kristen) Neumann, f. 1899, mekaniker; g. m. Elise Augusta Mathisen fra Stokke, bor på Sande. - Kristensen solgte bruket i 1912 til Kristoffer Fidje på bruk 1, og bodde senere på Søndre Sande.

Bruk 2 b.

     Lars Kristoffersen, 1806-1809. F. 1764 på Nordvestre Rom, d. 1809 under krigstjeneste i Fredrikstad; ektet 1806 Berte Maria Svendsdatter fra Moss. To barn: 1. Elen Karine, f. 1806. 2. Lene Kristine, f. 1808. - Enken flyttet til Eikskogen. I 1809 fikk panthaverne Ole Kristoffersen Råel og Lars Larssen Rom auksjonsskjøte på bruket for 450 rdl. (bruk 2 b og c).
     Ole Kristoffersen, 1809-1811. Han bodde på Øvre Råel. Ved skifte efter hans kone Tore Oladatter i 1811 blev denne part utlagt til datteren Gunhild Olsdatter. Hun ektet 1812 Martinius Kristensen Gauterød. Parten fulgte derefter bruk 4 på Gauterød til den i 1882 blev solgt til Edvard Nilssen Gauterød. Parten fulgte så bruk 3 på Gauterød til den i 1917 blev solgt til Kristian Fidje på bruk 1.

Bruk 2 c.

     Lars Larssen Rom, 1809- 1823. I 1818 solgte Lars et hus til Ole Kristensen for
100 spd. Ole solgte huset i 1834 til Mathias Larssen Gårdbo for 50 spd. Lars Rom
solgte denne part og bruk 3 på Vestre Rom i 1823 til sønnene Hans og Anders Lars
sen for 600 spd. Anders solgte sin part i 1829 til svogeren Kristian Kristensen,
Vestre Rom, for 200 spd. Bruk 2 c på Sande solgte Hans og Kristian i 1832 til
Nils Kristoffersen for 100 spd. Nils solgte parten igjen i 1836 til Ole Iversen Røren
for 100 spd. Se herefter bruk 2 a, som Ole Røren hadde kjøpt i 1831.

Bruk 3. Sandeåsen.

     I 1822 solgte Kristen Kristoffersen på bruk 2 a en part av bruket sitt for 160 spd. til
     Hans Anderssen Teien, 1822-1843, saltkoker. D. 1843, 60 år; ektet 1815 Ingeborg Marie Larsdatter fra Åsgårdstrand, d. 1843, 52 år. (Hans og Ingeborg døde med en ukes mellemrum og blev begravet samme dag.) åtte barn: 2. Lars, f. 1818 i Åsgårdstrand, se nedenfor. 5. Mathias, f. 1825. 6. Martin, f. 1828, bodde på Lasken. 7. Søren, f. 1831. 8. Hans Jørgen, f. 1834. -Ved skiftet efter Hans og Ingeborg i 1844 blev bruket utlagt til sønnen Lars for 140 spd.
     Lars Hanssen, 1844-1870, sjømann. D. 1896 på Gårdbo, g. m. Lene Kathrine Andersdatter fra Ramnes, d. 1866, 49 år. Fem barn: 1. Hans Anton, f. 1846. 2. Anders, f. 1849, se nedenfor. 3. Andrine Marie, f. 1850. 4. Inga Mathea, f. 1853. 5. Matbilde Laurine, f. 1857, ektet 1878 styrmann Svend Fogn Jespersen. - I 1870 solgte Lars bruket til sønnen Anders for 250 spd. med forbehold av fritt husvær.
    Anders Larssen, 1870-1894, sjømann. Ektet 1874 Karen Marie Nilsdatter Sande, f. 1844. Seks barn: 1. Lena Kathrine, f. 1874, g. m. Hans Bruu fra Tjølling, bodde på Bjørndal, Nøtterøy. 2. Louise. f. 1877, ug., bor på Strengsdal, Nøtterøy. 4. Harald Adolf. f. 1882, gårdbruker, var gift og bodde på Nøtterøy. 5. Konrad, f. 1884, sjømann, død til sjøs i ung alder. 6. Aksel Severin, f. 1886, tømmermann. - I 1879 kjøpte Anders en part av bruk 2 a, bruksnr. 11, Åsen, for kr. 1120. Han solgte bruket 1894 til Nils Jakobsen fra Nordre Ilebrekke for kr. 3200. S. å. solgte Nils fra en part, bruksnr. 16, til Mathias Arnt Kristensen for kr. 40. (Mathias solgte denne lille part i 1896 til svigerinnen Anne Sofie Nilsdatter for kr. 1500) Nils solgte bruket i 1902 til Ole Kristian Hansen og flyttet til Tønsberg. Hansen solgte i 1908 til styrmann Henrik Andreassen, som solgte i 1913 til Magnus Aronsen. Han solgte i 1917 til Aksel Wilhelmsen, som solgte igjen året efter til nuværende eier
    Anders Skjold, 1918-, gartner. F. 1887 i Fana ved Bergen, g. m. Bertha Røkholdt, f. 1892 i Eidsvoll. Fem barn: Trygve, Eva., Gunnar, Eivind og Solveig.
    Bruket drives som gartneri. Det utgjør ca. 23 mål dyrket mark og 2 mal torvmyr.

Gjersøes løkke.

     Da Lorentz Eriksen i 1770 solgte den annen halvdel av Sande til Abraham Anderssen, holdt han tilbake en løkke, som efter 1823 blev kalt Gjersøes løkke. Delebrev blev oprettet i 1770. Eriksen forbeholdt sig også tømmer fra Sandes skog til å opføre et uthus til å. berge avlingen i. Men senere skulde ingen eier av løkken ha rett til å ta tømmer i Sandes skog. Til skattehjelp for eierne av Sande skulde det betales 1 rdl. årlig. Løkken lå på nordsiden av Sandekilen og grenset mot vest til Slagenelven.
     Eriksen solgte løkken i 1784 til sønnen Anders Lorentzen for 300 rdl. I 1823 fikk Jens Gjersøe auksjonsskjøte på løkken for 402 spd. I 1872 fikk skibsreder Edvard Stribolt auksjonsskjøte på løkken for 352 spd. Hans kone, Elisabeth Stribolt, solgte denne løkken og Trettepletten under Søndre Velle året efter til Hans Kristian Iversen Gravdal for 600 spd. Gravdal solgte begge parter i 1887 til kjøpmann Anton Aschjem, i Tønsberg for kr. 3500, hvorav kr. 2000 for Gjersøes løkke. Aschjem solgte denne løkke i 1904 til Anton Ødegaard på Røren, og løkken har senere fulgt bruk 1 på Røren.

Sandekilen.

    I 1799 solgte Abraham Jørgensen på bruk 2 engstykket Kilen for 600 rdl. til Gregers Samsing. I 1802 makeskiftet Samsing dette engstykke til Abraham Jørgensen og fikk igjen jordstykket Mellem Kilen. I 1800 hadde hans svigermor, fru Helene Sophie Bull, skjøtet halvparten av bruk 1, den vestre del, til Samsing for 1636 rdl. Denne del bestod av jordstykkene Nordre og Mellem Kilen, Hesteenga, skogstykket vestenfor kjøreveien [til Tønsberg] og den nye våningsbygning med inventar, samt hage og gårdsrum. I 1805 kjøpte Samsing for 260 rdl. halvparten av den part av bruk 2 som Hans Karlsen Nes hadde kjøpt i 1803.

Bruk 4. Ellen Lovise Hansen. G. nr. 148, br. nr. 1.

    Gregers Andersen Samsing, 1799-1815, skibskaptein, senere kjøpmann i Tønsberg, svigersønn av Martinius Bull, som eide bruk 1. F. 1763 i Tønsberg, d. 1815; ektet 1794 Anne Petronelle Bull, f. 1777 i Tønsberg, d. s.st. 1836. Fire barn: 1. Andrea Johanne, f. 1796, g. 1822 m. kanal- og havneinspektør, major Frederich Christopher Gedde, Tønsberg. 2. Martinius, f. 1797. 3. Clements Thue, f. 1798, skibskaptein; ektet 1830 Andrea Isabella Samsing, Tønsb., f. 1794, d. 1830. 4. Død liten. (M. Bull, østlandsslekten Bull, s. 86.) - I 1836 solgte fru Samsing og hennes barn Sandekilen i to like store parter til brødrene Hans og Halvor Hanssen, Søndre Velle, som betalte 900 spd. for hver sin part. De lånte hver 500 spd. av selgerne. Skyldsetning blev holdt i 1837. På den søndre part stod det både fremog uthus og på den nordre kun en gammel ladebygning. Disse bygninger på de to parter var imidlertid så dårlige at de nye eiere blev enige om å opføre nye bygninger på hvert sitt bruk med hinannens hjelp (bruk 4 og 5).

Bruk 4.

     Hans Hanssen, 1836-1879. F. 1805 på Søndre Hasle, d. 1885, 80 år; ektet 1820 Anne Pernille Borgersdatter, f. 1805 på S. Ås, d. 1892, 87 år. Syv barn: 1. Hans, f. 1829, d. ug. 1917, 88 år. 4. Borger, f. 1838, d. 1867. 6. Elen Andrea, f. 1845, ektet 1872 Christoffer Hanssen, Nordre Velle. 7. Ole, f. 1847, se nedenfor. - I 1879 blev bruket og noe løsøre overtatt av sønnene Hans og Ole for kr. 9000 og ophold til foreldrene. Hans solgte sin part til broren Ole i 1904.
     Ole Hansen, 1879-1929. D. 1929, 82 år. Gift: 1. 1878 m. Annette Josefine Andersdatter, Haug-Basberg, f. 1846, d. 1891. 2. 1908 m. Ellen Lovise Mikkelsen, Søndre Basberg, f. 1878 på Ilebrekke. Ni barn (4 og 5) : 1. Hans Adolf, f. 1880, forretningsmann, gift og bosatt i Oslo. 2. Bernhard, f. 1882, gift og bosatt i Amerika. 3. Anders, f. 1884, d. ug. 1920 i Kristiania, hvor han drev en tobakksforretning. 4. Anna, f. 1887, d. 1906. 5. Olinda Lovise, f. 1909, husbestyrerinne i Oslo. 6. Richard, f. 1910. 7. Harald, f. 1913, sjømann, 8. Anna, f. 1916. 9. Ole, f. 1919. Bruket, som nu tilhører fru Ellen Lovise Hansen, utgjør ca. 75 mål dyrket mark og 60 mål skog. Bygningene er opført omlag 1837.

Bruk 5.

    Halvor Hanssen, 1836-1847. Han bodde på Søndre Velle. Personalia er opført der. I 1847 blev bruket overtatt av sønnen Olaus for 662 spd. Han lånte da 180 spd.
    Olaus Halvorsen, 1847-1907. F. 1836 på Søndre Velle, d. 1908; ektet 1859 Karen Sofie Andersdatter, Haug-Basberg, f. 1833 på Oseberg, d. 1923, 90 år. Syv barn: 1. Karoline, f. 1859, ektet 1884 Samuel Hansen Røren, bodde på Nordre Ilebrekke. 2. Hans, f. 1861, bodde på Søndre Hassum. 3. Anne (Anna) Sofie, f. 1863, ektet 1891 styrmann Kristian Johansen, østre Roberg, reiste til Amerika. 4. Amalie, f. 1864, ektet 1907 Lars Hansen Brekke, se nedenfor. 7. Karl, f. 1870, reiste til Amerika. - I 1907 blev bruket overtatt av svigersønnen
     Lars Hansen, 1907-1916, sjømann i yngre år. F. 1869 på Brekke under Søndre Hassum, ektet 1907 Amalie Olaus datter, f. 1864, se ovenfor, d. 1923. Ingen barn. - I 1916 solgte Lars bruket
til Lars Larsen Saue og flyttet til Tønsberg. Saue solgte i 1918 til Henrik Bærland, som solgte igjen året efter til gartner Oddmund Paulsen, Heimdal. Han solgte i 1922 til Erling Berger, som solgte i 1924 til Hans Halvorsen Kjær. Kjær solgte igjen s. å. til nuværende eier
     Thor Olaf Bjerke, 1924-. F. 1890 i Kristiania, g. m. Kate Solie, f. 1891 i Rygge. Ett barn: Johan Theodor Solie Bjerke. Bruket utgjør ca. 77 mål dyrket mark og 31 mål skog. Våningshuset er opført omlag 1837. Det gamle uthus brente ned våren 1928. Nytt uthus blev straks opført igjen.

Bruk 5, Thor Olaf Bjerke. G, nr. 148, br. nr. 2,

Døsserød.

     Navnet uttales dø'ssere. O. Rygg, Norske Gaardnavne, antar at Døsserød må betegne en rydning som er utgått fra en gammel gård som nevnes i R.B., s. 191: J Dysenom, og s. 202: J Dysine; han antar videre at dette er dat. flt. og ent, av Dysin, og dette igjen bestemt form av dys f., som bruktes i gl.n. om stenhop el. især om gravrøis (fra hedensk tid). Det eneste vi vet om denne gård i middelalderen er det R.B. forteller oss, nemlig at Lavranskirken eide en laup land her i 1399 og Mariakirken samtidig et øresbol i samme gård.
     Da Døsserød i nyere kilder kalles f. eks. Dyssrød, Dysse (1774), Døse og Døsserød, ser det ut til at Døsserød er et senere navn på «Dysin, og at disse navn en tid er brukt om hverandre. Annet ledd rud, rydning, ryddet sted, kan muligens ha opstått ved at jordbruket har vært misligholdt og den dyrkede mark grodd igjen med skog, så gården så å si har måttet ryddes påny. Det eldste navn Dysin betyr altså røisen, mens det nyere blir omtrent røisrydningen eller røisenrydningen.
    Det nuværende Døsserød består av parter av Nedre Råel og Presterød, men blev ved skyldsetning i 1841 lagt under Sande, muligens fordi det daværende Døsserød i lang tid hadde tilhørt eiere av Sande.
     I 1761 solgte Jon Olsen og Hans Kristoffersen, Nedre Råel, jordstykket Dysserød til Lars Anderssen Hontvedt i Tønsberg for 99 rdl., og 32 sk. i årlig skattehjelp til eierne av Nedre Råel.
32 II - Sem og Slagen.
I 1766 fikk Ole Pahl auksjonsskjøte på Dysserød for 221 rdl. Han lånte i 1774 599 rdl. av Niels Grøn i Larvik, som fikk pant i jordstykket Dysse. Noen år senere blev det prosess om jordstykket mellem Abraham Anderssen Sande og Niels Grøn. Abraham vant saken, og blev i 1780 gitt utlegg i jordstykket Døse med påstående husbygninger og iværende kakkelovn for 218 rdl. Dommen blev appellert, men Abraham vant både ved overbirkeretten og ved høiesterett (1784) . - Ved skiftet efter Abraham i 1784 blev Døsserød taksert til 300 rdl. og utlagt til enken Elen Kristensdatter. Hun solgte Døsserød i 1785 til kjøpmann Nicolai Holbech Thrane i Tønsberg for 250 rdl. Hans enke, Anne, solgte igjen i 1787 til justisråd og sorenskriver Jan Blom for samme beløp. Han solgte i 1789 til kjøpmann Martinius Bull for 200 rdl. Døsserød fulgte derefter bruk 1 på Sande til 1833. Ole Helgesen solgte da Døsserød til kjøpmann Frans Bull i Tønsberg for 600 spd. Han lånte 500 spd. av selgeren. Frans Bull eide Presterød fra 1798 til 1840. Da han solgte denne gård holdt han tilbake en part som i 1841, ved skyldsetning, blev forenet med parten av Nedre Råel. Bull solgte Døsserød i 1847 til garvermester Z. Zachariassen i Tønsberg for 2600 spd. Han solgte igjen i 1854 til kjøpmann Peter Tschudy i Tønsberg (Valløy) for 3000 spd. I 1860 fikk overrettssakfører Peter Koss auksjonsskjøte på Døsserød for 2700 spd. Han lånte 1500 spd. i 1861. Koss solgte gården i 1875 til Mathias Hansen Skjeggestad for 3700 spd. Han lånte 2250 spd. av selgeren.
     Mathias Hansen, 1875-1895. Han flyttet hit fra Skjeggestad i Ramnes. F. 1851 på Rygg i Sem, d. 1895; ektet 1873 Hanna Martine Hansdatter Jahre, se s. 713, f. 1848, d. 1929 på Elverhøy på Råel, 81 år. Fem barn: 1. Hilda Mathilde, f. 1874 på Skjeggestad, ektet 1894 Edvard Larsen, Nordre Ilebrekke. 2. Hans Kristian, f. 1876, kjøpmann i Tønsberg, d. 1926; ektet 1901 Karoline Emilie Sørensen, S. Låne. 3. Anna Jørgine, f. 1877, d. 1913; ektet 1905 skibsfører Morten Olaf Olsen fra Strandenga, bodde i Tønsberg. 4. Marie (Maia) Helene, f. 1880, d. 1928; ektet 1904 murmester Elis Almar Meyer, Tønsberg. 5. Morten Adolf, f. 1888, bodde på Lille Basberg. (H. Sem Jacobsen, Gamle Slegter i Vestfold, side 101.)- I 1878 kjøpte Hansen en part av Presterød, bruksnr. 14, Rønningen, for kr. 10 500. I 1890 kjøpte han en annen part av Presterød, bruksnr. 18, Bjerke, for kr. 1250. Disse to parter fulgte Døsserød til 1923. De blev da kjøpt av skibsreder Johannes Kroger, Bogen. I 1900 solgte enken gården for
kr. 22 000 til
     Olaf Richard Rønning, 1900-1914. Han var fra Sandefjord. F. 1875, d. 1914; g. m. Anna Ellevine Andersen fra Sandefjord, f. 1877. Fire barn: 1. Solveig, f. 1900, d. 1918 i Sandefjord. 3. Marit, f. 1905. 4. Ingjerd, f. 1909.- I 1905 kjøpte Rønning en større part av Olsrød, bruksnr. 5, Gullhaug, av Ulrich Disch. Denne part fulgte Døsserød til 1927. Se videre om denne part under Olsrød. Enken solgte gården i 1915 til Andreas og Olav Richard Olsen Kværne, og flyttet tilbake til Sandefjord. Hun giftet sig igjen med formann Didrichsen ved Framnes mek. Verksted. Brødrene Kværne solgte igjen i 1918 til Olav og Eugen Søtorp, som solgte i 1919 til Lauritz Bærland. I 1923 blev gården solgt til Vestfold fylke, som solgte Døsserød i 1927 til nuværende eier
     James Olsen-Biseth, 1927-, gartner. F. 1883 i Vestre Aker, g. m. Annette Olsen, f. 1884 i Sem. Fem barn: Adehle, Fredrikke, Gunnar, Sverre og Aase. Bruket, som hovedsakelig drives som gartneri, utgjør ca. 80 mål dyrket mark og 80 mål udyrket. Skog til husbruk. Gårdens hovedbygning er muligens opført i Frans Bulls eiertid.

Døsserød, James Olsen-Biseth. G. nr. 148, br. nr. 7.

 

Klosterteigen.

     I 1757 solgte Lorentz Eriksen og Abraham Anderssen Sande et øde jord- og skogstykke, «Kloster-Tejen» kallet, for 25 rdl., og 48 skilling i årlig skattehjelp, til eierne av Sande. Kjøperen var Tore Kristensen på Vallø saltverk. Det heter i skjøtet at selgerne ikke hadde kunnet utbringe sig den allerminste frukt eller nytte av denne part, men kjøperen mente at parten med tiden kunne gjøres tjenlig til åker og eng. Parten ligger på sydsiden av Klosterteigen under Røren (nu Åsmundrød) og Unneberg, se side 704.
     Tore (Tor) Kristensen, 1757-1769, tømmermann. F. 1720 på Åsmundrød, d. 1769; ektet 1750 enken Anne Sørensdatter. Tore bodde i 1750 på Tolsrød. Ingen barn. I 1764 solgte han halvparten til stedsønnen Ole Anderssen for 50 rdl. Den annen halvdel skulde Ole ha forkjøpsrett til ved Tores og Annes død. I 1768 kjøpte Tore et stykke øde mark og skog, Klosterteigen av øvre Råel, av Svend Nilssen for 24 rdl.
     Ole Anderssen, 1764-1806, saltkoker. I 1779 kjøpte Ole Klosterteigen under Unneberg. Personalia opført der. I 1806 solgte Ole Klosterteigen under Sande til sønnen Anders for 280 rdl.
     Anders Olsen, 1806-1815, saltkoker. F. 1774, d. 1815; ektet 1806 Kirsti Jensdatter fra Søndre Nes på Nøtterøy, f. 1775, d. på Skallevoll 1826. Ingen barn. Kirsti arvet bruket ifølge testament av 1810. Hun giftet sig igjen i 1815 m. enkemann
     Kristian Larssen, 1815-1837, snekker. I tiden 1819-1827 eide han også et bruk på Skallevoll. Han fikk skjøte på Klosterteigen i 1826 av sin kones brødre, Kristian Jenssen Fyldpaa og Peder Jenssen Gauterød, for 120 spd. I 1837 solgte sønnen Hans Kristiansen Bergan bruket til Halvor Kittilsen Skaugen for 300 spd. Han klarte sig ikke på parten og Hans Bergan måtte ta den igjen i 1840, men solgte den igjen 1841 for 300 spd. Til
     Morten Hanssen, 1841-1843, sjømann. Han var muligens fra Nøtterøy. D. 1843, 51 år. Gift to ganger. Annen kone, Andrea Sørensdatter fra, Stangeby på Nøtterøy, blev han gift med i 1841. Fire barn i første ekteskap: 1. Karoline Emilie, f. ca. 1820. 2. Andreas, f. ca. 1822. 3. Fredrik, f. ca. 1825, sjømann. 4. Karl Emil, f. ca. 1829. - Ved skiftet efter Morten i 1844 blev bruket taksert til 200 spd. og overtatt av enken. Morten hadde også eid en gård i Tønsberg, matr.nr. 6 på Store Langgate. Den blev solgt ved auksjon for 901/2 spd.
     Andrea Sørensdatter lånte 200 spd. da hun overtok bruket. D. 1866, 571/2 år. I 1855 giftet hun sig igjen med
     Fredrik Kristoffersen, 1855-1875. Han var fra Lardal og kalles i 1865 kvegrøkter. D. 1875, 58 år. Gift annen gang med Lovise Marie Guttormsdatter. Ingen barn. - Ved skiftet efter Andrea Sørensdatter i 1866 utgjorde formuen 465 spd. Bruket blev taksert til 530 spd. og overtatt av enkemannen. Efter hans død giftet Lovise Marie Guttormsdatter sig igjen i 1876 med enkemann Brede Karlsen, S. Fadum, som solgte bruket i 1877 til Mathias Kristoffersen, Nordre Karlsvik, for kr. 3200. Han lånte kr. 3000 s. å. mot pant i dette bruk og sitt bruk på Karlsvik. I 1886 blev bruksnr. 15, Teigen, frasolgt til Mathias Gulliksen Teien for kr. 600. Resten av bruket solgte Kristoffersen i 1895 til Nils Nilsen for kr. 1500. Han lånte kr. 1400 av selgeren. I 1895 bortforpaktet Nils bruket mot en årlig avgift av kr. 80. Nils solgte bruket i 1898 til Johan Kristensen for kr. 1650. Han lånte kr. 650 av selgeren. Kristensen kjøpte også en part av Gauterød, bruksnr. 15, Teigen vestre, som var blitt frasolgt bruk 5 på Gauterød i 1860. Denne part har senere fulgt Klosterteigen. Kristensen solgte bruket i 1913 til Jørgen Hansen, M. Hesby. Han solgte i 1928 til Johan P. Jørgensen og flyttet til Tønsberg. Nuværende eier er
     Johan Peder Jørgensen, 1928-, gartner. F. 1876 på Hestehagen i Sem. Gift: 1. m. Andrea Larsen fra Tønsberg, d. 1916. 2. m. Hilda Hansen, f. 1889 i Tanum sokn i Båhuslen. Fire barn (3 og 1) : 1. Kristian, f. 1901, g. m. Ruth Hansen fra Oslo, bor i Tønsberg. 2. Karen, f. 1905, g. m. bygningssnekker Kristian Hansen, Oslo. 3. Peder, f. 1912. 4. Else, f. 1922.
     Bruket, som utgjør ca. 27 mål dyrket mark, drives nu som gartneri.

Gårdbo.

     I 1757 bygslet Lorentz Eriksen og Abraham Anderssen på Sande bort et stykke øde mark og skog, Strande-Skougen kallet, til graderer Nils Akselsen. I 1777 fikk sønnen Jakob Nilssen Gårdbo skjøte på denne part for 180 rdl. Personalia, se Gårdbo under Røren. Jakob solgte parten i 1789 med frem- og uthus til bokholder Johan Christian Hvoslef på Val1øy for 450 rdl. Ved skyldsetning s. å. blev parten betegnet som bestående av to skogstykker og et ikke skyldsatt jordstykke av Sande. I 1789 solgte Martinius Bull to skogstykker, det ene kalt Strandskogen, til Jørgen Abrahamsen Sande for 100 rdl. Herav solgte Jørgen s. å. en part til Hvoslef for 85 rdl. Resten solgte Jørgen s. å. til broren Kristen Abrahamsen for 40 rdl. Kristen solgte et jord- og skogstykke i 1789 til Hvoslef for 75 rdl. I 1790 solgte Kristen et annet stykke til Hvoslef for 60 rdl., men holdt tilbake en tomt med bygning. Denne tomt med bygning solgte Kristen til Hvoslef i 1792 for 58 rdl.
     Johan Christian Hvoslef, 1789-1821, bokholder ved Vallø saltverk. I 1813 kjøpte Hvoslef en part av Gårdbo under Røren. Enken Kirstine Hvoslef solgte partene av Sande og Røren i 1825 til Ole Iversen Røren for 700 spd. Han lånte 400 spd. av selgeren. Ole Røren solgte partene i 1831 til Elias Kristoffersen for 400 spd. Partene blev sammenlagt i 1872.
     Elias Kristoffersen, 1831-1872. Elias eide en kort tid bruk 2 a på Sande. I 1837 kjøpte Elias en bygning av enken Dorthea Tollefsdatter for 20 spd. F. 1801 på Valløy, bodde en tid på Tolsrød, d. 1872, ugift. Ifølge testament av 1869 tilfalt bruket Anne Helene Nilsdatter, Gårdbo under Røren, og hans tjenestepike, Ingeborg Marie Kristoffersdatter Røsland, med en halvpart til hver. Den førstnevntes part blev tillagt bruk 8, Gårdbo under Røren, som tilhørte broren Ole Kristian Nilssen. Bruket blev delt ved skyldsetning i 1872. S. å. blev en liten part, bruksnr. 5, frasolgt til Kristoffer Olsen Lasken.
     Ingeborg Marie Kristoffersdatter var f. 1830 på Røsland, d. 1912 på Gauterød, 82 år. Hun ektet 1877      Karl Johan Hammerstrøm, 1877-1905, handelsgartner. F. 1845 i Dalsland i Sverige, d. 1933 på Nøtterøy, 88 år. Ingen barn. Hammerstrøm anla en stor frukthage på bruket, som han solgte i 1905 til Karl Haagensen, og flyttet til Gauterød. Haagensen solgte bruket i 1917 til gartner Chr. Pettersen. I 1920 blev bruket og en part av Valløy, gårdsnr. 140, bruksnr. 104, solgt til kjøpmann Henrik Jacobsen i Tønsberg. Han solgte igjen s. å. til Thomas Bache, som solgte i 1923 til
     Gustav Nilsen, 1923-1943, skibsfører. Han flyttet hit fra Horten. F. 1860 i Holmestrand, d. i Horten 1943. Gift: 1. 1886 i Kristiania m. Kristiane (Janna) Kristensen, f. 1861 i Holmestrand, d. i barselseng s.st. 1889. 2. 1894 m. Alvilde Lindtvedt, f. 1863 i Horten, d. s.st. 1902. 3. 1909 i Borre m. Hanna Lindtvedt (en søster av Alvilde Lindtvedt), f. 1865 i Horten, d. 1939 på Gårdbo. Seks barn (2, 4 6g 0) : 1. Harald Alfred, f. 1887 i Holmestrand, sjømann, senere skibstømmermann ved Hortens verft; g. 1911 i Sem m. sykepleierske ved amtssykehuset i Tønsberg Gunda Marie Pedersen, Aulilund (f. 1884 på Skaug i Våle) bor i Horten.
     Bruket, som blev overtatt av sønnen Harald A. Nilsen, utgjorde ca. 33 mål dyrket mark. Ingen skog. En plass under Sande blev fra omlag 1790 kalt Skaugen. Den lå ved Gårdbo.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >