|
Hester | Kuer | Ungfe | Sauer | Griser | Høilass | Hva de sådde. | |
1657/58: | 3 | 8 | 4 | 12 | 2 | ||
1667: | 3 | 10 | 5 | 10 | 56 | 12 t. korn. Trede 5 t. | |
1723: | 4 | 14 naut | 10 | 46 | 3 skj. blandkorn, 12 t. havre,6 skj. rug, 1 skj. hvete. | ||
1835: | 2 | 16 naut | 8 | 2 | 1/4 t. hvete, 1/2 t. rug, 2 t. bygg,12 t. havre, 1/4 t. erter, 40 t. poteter. | ||
1865: | 9 | 30 naut | 7 | 2 | 4 t. hvete, 4 t. rug, 3 13/16 t. bygg, 1/2 t. blandkorn, 22 1/4 t. havre,1/4 t. erter, 30 7/8 t. poteter. |
Andre oplysninger. 1667: Skog til smålast. Rydningsland intet annet enn engen å oprydde, som er igjengrodd, hvilket besidderen er pålagt. Pålagt å plante humlehage. 1723: Sande dragonkvarter. Skog til husfornødenhet og noe til bjelker og smålast. Fehavn i sameie i hjemmerasten. Middelmådig jordart, ligger mot sjøkanten (Kilen). 1 husmann sår intet, men føder 1 ku. 1803: Føder 3 hester og 12 fekreaturer. Sår 12 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne, og fornøden havn; - men Jørgen Abrahamsens part er, i forhold til de øvrige eieres parter, ikke av så god beskaffenhet som disses, og derfor er taksten på hans (eiendom) mindre. 1866: Døsserød for tiden ubebodd.
På Sande var det i 1664 og 1723: 1 leilendingsbruk;
1835: 2 selveierbruk; 1866: 101 og 1905: 161 matrikulerte bruk.
Mogens Sanden nevnes i en sakfallsliste 1560/61.
Han bodde sikkert på Sande og var vel bruker her. Nils
var bruker 1593-1618. Han solgte trelast 1610/12. 1615/16 bøtte
Nils Sanden 2 rdl. for ”et litet blodvide han gjorde Reier Unneberg”.
Det samme år overtok sønnen Giert bygselen av en tredjepart
av gården. Nils er antagelig død omlag 1618.
Gjert (Giert) Nilssøn, 1615-ca. 1626,
brukte som ovenfor nevnt først en tredjedel av gården.
1618 brukte han gården sammen med Anders Erikssøn. 1624
er også Anders Mikkelssøn med om bruket. Fra 1626/27 bygslet
Gjert Åsmundrød og flyttet dit.
Anders Erikssøn og Anders Mikkelssøn
sitter nu som brukere sammen inntil ca. 1636, da
Torbjørn Anderssøn, 1636-1649,
blev bruker av alt. Torbjørn var muligens sønn av Anders
Mikkelssøn. I koppskattlisten 1645 er opført Torbjørn
Sande, hans kvinne, 1 tjenestepike, 1 husmann og hans kvinne. Torbjørn
døde ca. 1649 og enken overtok bruket. 1651/52 bygsler hennes
sønn Erik Andersson en tredjedel av bruket. Ved morens død
ca. 1653 overtok han alt.
Erik Anderssøn, 1651-1688, sønn
av Anders Erikssøn, se ovenfor. I 1664 opgis Eriks alder til
36 år. (Hans bror var visstnok Nils Anderssøn Ringshaug,
for deres barn kalles søskenbarn.) Fem barn nevnes: 1. Anders,
bodde på Nordre Ullevik. 2. Paul, d, ug. 1713, 58 år, se
nedenfor. 3. Jakob, se nedenfor. 4. Eli, g. m. Kristen. 5. Kari, g.
m. Ole. Nærmere oplysninger savnes.
Jakob Eriksen, 1688-1739, sønn av foregående.
Han var bruker av Sande sammen med broren Paul Eriksen til dennes død
i 1713.
1 Heri medregnet Døsserød.
Til 1721 brukte han gården alene. Jakob var lagrettemann en rekke
ganger i tiden 1702-18. D. 1739, 78 år. Gift: 1. m. Kari (Karen)
Kristensdatter, Søndre Ullevik, d. 1729, 76 år. 2. 1728
m. Gunhild Larsdatter. To barn i annet ekteskap: 1. Marte (Marta), tvilling,
f. 1730.- Ved skiftet efter Jakob i 1739 utgjorde formuen 55 rdl.
I 1721 blev gården delt i to bruk.
Jakob Eriksen brukte denne del til sin død
i 1739. Enken Gunhild Larsdatter giftet sig igjen i 1740 med Tjøstel
Iversen, 1740-1743. F. 1710 på Ås i Sem, d. 1743. Ingen
barn. Ved skiftet efter ham i 1744 utgjorde formuen 22 rdl. Blandt løsøret
nevnes et sølv signet, verd 1 ort og 8 sk. På gården,
som var dragonkvarter, stod det en dragonhest, som blev eftersett, da
den ikke var blitt godkjent. Dens verdi var 25 rdl.
Tor Olsen, ca. 1743-1770. Han flyttet hit fra
Langvall. Gift: 1. 1739 m. Anne Halvorsdatter Sande, f. 1715 på
Olsrød, d. 1765. 2. 1767 m. enken Maren Larsdatter. Fire barn
i første ekteskap: 1. Halvor, f. 1740 på Langvall, bodde
på Tverved. 2. Karen, f. 1742 på Sande, d. 1764. 3. Oline,
f. 1746. 4. Anders, f. 1752.
I 1750 blev det holdt auksjon over en del av
det jordegods som tilhørte greven. Sande blev da solgt til skipper
Lorentz Eriksen Haukerød i Tønsberg for 502 rdl.
Han solgte den ene halvdel i 1755 til Abraham Anderssen for 450 rdl.
I 1766 innløste de grevens og hans sønns odelsrett. Eriksens
halvpart kom ham med odelsløsningen på 450 rdl. Anderssen
betalte 160 rdl. i odelsløsning for sin halvpart. I 1757 bygslet
de bort et stykke øde mark og skog, Strandskogen, til Nils Akselsen,
se Gårdbo. S. å. blev Klosterteigen frasolgt til Tore Kristensen
for 25 rdl., se Klosterteigen.
Lorentz Eriksen, 1750-1770, skipper og borger
til Tønsberg. Han lånte penger av sin svigerinne Anne,
enke efter Hans Strand i Tønsberg. I 1767 lånte han 1490
rdl. av sin reder, Johannes Berg i Fredrikshald, som fikk pant i skibet
«Emanuel» (90 lester), som Eriksen førte og hvori
han eide 1/3, i hans gård i Tønsberg og i halvparten av
Sande, alt med 2. prioritets sikkerhet. Eriksen var g. m. Barbra Andersdatter.
Et barn født på Sande: Anne Marie, f. 1755. - I 1770 solgte
Eriksen den annen halvdel av gården til Abraham Anderssen for
1000 rdl., men holdt tilbake en løkke, se Gjersøes løkke.
Delebrev blev s. å. oprettet mellem Anderssen og Eriksen.
Abraham Anderssen, 1755-1782. Han lånte
1000 rdl. av Anne Strand i 1771. D. 1782, 79 år, g. m. Elen (Eli)
Kristensdatter, d. 1798, 80 år. Fire barn: 1. Anders, se Mellem
Eik. 2. Kristen, se bruk 1 B. 3. Maren, d. 1771, 28 år. 4. Jørgen,
f. 1760, se bruk 2. - I 1776 solgte Abraham 1/3 av gården til
sønnen Kristen for 400 rdl., se bruk 1 B. 1 1777 solgte Abraham
og Kristen et jord- og skogstykke, Strand skogen, til Jakob Nilssen
Gårdbo for 180 rdl., se Gårdbo. I 1782 solgte Abraham 1/3
part til sønnen Jørgen for 400 rdl., se bruk 2. I 1780
blev Abraham gitt utlegg i jordstykket ”Døse” under
Sande for 218 røl. Han fikk auksjonsskjøte på dette
jordstykke med påstående bygninger i 1782, se Døsserød.
- Ved skiftet efter Abraham i 1784 utgjorde formuen 602 rdl. Enken Elen
overtok den siste 1/3 part av gården, men hun solgte parten igjen
i 1786 til kjøpmann Martinius Bull i Tønsberg for 950
rdl. og ophold. Bull lånte 400 rdl. av selgeren. S. å. kjøpte
han også bruk 1 B for 990 rdl. Døsserød kjøpte
han i 1789 for 200 rdl.
Anders Halvorsen, 1721-1741. Lagrettemann
i 1724. D. 1741, 58 år; ektet 1721 Mari (Maren) Hansdatter, Søndre
Rom, d. 1741, 55 år. Fem barn: 1. Berte (Birte), f. 1723, ektet
1742 Kristoffer Iversen, se nedenfor. 3. Kari (Karen), f. 1726. 4. Hans,
f. 1728. 5. Halvor, f. 1732, bodde på Søndre Rom. - Ved
skiftet efter Anders og Mari i 1742 utgjorde arvesummen 142 rdl.
Kristoffer Iversen, 1742-1755, svigersønn
av foregående. Ektet 1742 Berte (Birte) Andersdatter, f. 1723,
se ovenfor, d. på Søndre Eik 1813, 90 år. Fem barn:
1. Anders, f. 1743, bodde på Søndre Eik. 3. Iver, f. 1748,
bodde på Søndre Eik. 4. Ole, f. 1750. 5. Hans, bodde på
Søndre Eik.
Martinius Bull, 1786-1799, kjøpmann
i Tønsberg. F. 1744 i Tønsberg, d. s.st. 1799; ektet 1773
Helene Sophie Krefting, f. 1749 i Tønsberg, d. s.st. 1818. Fire
barn: 2. Anne Petronelle, f. 1777, ektet 1794 skibskaptein og kjøpmann
i Tønsberg Gregers Samsing, se Sandekilen. 4. Frans, f. 1784,
personalia se under Presterød. (M. Bull, Østlandsslekten
Bull, s. 85-86.) - I 1789 solgte Bull te) skogstykker, hvorav det ene
kaltes Strandskogen, til Jørgen Abrahamsen for 100 rdl., se Gårdbo.
1 1796 solgte Bull en tomt eller jordstykke til Kristoffer Anderssen
Oseberg for 10 rdl. Bulls enke, Helene Sophie Bull, solgte den østre
halvdel av bruket (1/3 part av hele gården) i 1800 til kjøpmann
Carl Stoltenberg i Tønsberg for 1864 rdl. Han lånte beløpet
av selgeren. Denne part bestod av jordstykkene: Det store Traet, Hesteløkka
og Døset med påstående ladebygning, samt skogstykket
på østsiden av kjøreveien til [Tønsberg]
og ladebygningen til denne gårdpart og den gamle framhusbygning
med tilhørende hage. Den annen halvpart av bruket, den vestre
del, solgte fru Bull s. å. til svigersønnen Gregers Samsing
for 1636 rdt. Se Sandekilen.
Carl Peter Stoltenberg, 1800-1830, kjøpmann
og skibsreder i Tønsberg; eidsvollsmann. F. 1770 i Våle,
d. 1830; ektet 1797 Karen Mathea Bull, f. 1775 på Botne prestegård,
d. 1859 på Rollag prestegård hos sønnen sogneprest
Christian Bull Stoltenberg. Ni barn: 1. Mathias, f. 1799, portrettmaler;
d. ug. 1871 i Vang på Hedmark. 2. Christian Bull, f. 1801, d.
1875, sogneprest til Rollag; ektet 1827 Margrethe Sophie Lerche, f.
1811 på Val1øy, d. 1888. 5. Karen Henriette, f. 1806, d.
1884 i Eidanger; ektet 1826 sin fetter kjøpmann James Dallas
Bull, f. 1798 på Vang, d. 1873 i Eidanger. 6. Nicolai Thrane,
f. 1810. 8. Vincent, f. 1814, d. 1899 i Kristiania, overlærer;
gift: 1. 1845 i Porsgrunn m. Benedikte f. Arnesen (enke efter forvalter
Christian Holst ved Vold jernverk), f. 1806 i Porsgrunn, d. 1863 i Skien.
2. 1864 i Drammen m. Hanna Laurine Bertholine, Nilson, f. 1836 i Skien,
d. 1901. 9. Engel Catharina, f. 1815, d. 1897, musikklærerinne.
(W. Lassens personalhistoriske samlinger.) - I 1803 makeskiftet Stoltenberg
jordstykket Hesteløkka til Abraham Jørgensen og fikk igjen
jordstykke Nordre Kilen. 1 1805 kjøpte han halvparten av Hans
Karlsen Nes` part i Mellem Kilen og Hesteløkka for 260 rdl. (se
bruk 2). I 1809 fikk Stoltenberg auksjonsskjøte på en part
av Sande, som tidligere hadde tilhørt Jakob Abrahamsen, for 502
røl. (se bruk 2). Fra 1819 eide Stoltenberg den største
part i Vallø saltverk. Bekkekjønnmyra eide han også
en kortere tid. I 1831 solgte skifteforvalteren i Stoltenbergs dødsbo
bruket for 2200 spd. til
Ole Helgesen, 1831-1872, kalles snekkermester
i 1831, senere skibsreder. Han lånte 1800 spd. da han kjøpte
bruket. F. 1801 på Haug-Basberg, d. 1872; ektet 1831 Wilhelmine
Willumsen (Wilhelmsen), f. 1812 på Val1øy, d. 1879 i Kristiania,
begravet ved Slagen kirke. (Se bruk 1 på Adamsrød, som
hennes far garver mester Christian Willumsen eide fra 1838.) Elleve
barn: 2. Mathilde Olava, f. 1834, ektet 1858 Nils Jørgensen,
Søndre Basberg. 4. Hans August, f. 1837, skipper; var gift og
bosatt i Newcastle. 5. Wilhelm Christian, f. 1839, skipper; ektet 1871
Marianne Dorthea Paulsen, Presterød, bodde i Amerika. 6. Olufine
Wilhelmine, f. 1841, ektet 1867 styrmann, senere kjøpmann på
Valtøy, Jacob Hersleb Knoff (d. 1876, 36 år): 7. Caroline
Annette, f. 1844, d. 1923 på Lillehammer; ektet 1861 sogneprest
til Dovre og øvre Foldal, senere til Flesberg, Hans Cornelius
Klingberg Matzau (f. 1825 i Bergen, d. 1899 i Kristiania), han hadde
en tid vært bestyrer av lærerskolen på Basberg. 8.
Harald, f. 1846, d. 1897 i Kristiania; fra 1881 tysk, engelsk, fransk
og spansk translatør i Kristiania; g. m. Wilhelmine Behrens.
9. Thora Wilhelmine, f. 1847, d. ug. i Brooklyn. 10. Anna Christine,
f. 1852, ektet 1877 lærer Knud Thorbjørnsen Kyvig fra Stord
(f. 1839, d. 1911), en kort tid lærer ved Tverved skole, senere
i mange år ved folkeskolen i Tønsberg. - Helgesen var en
dyktig og driftig mann, som arbeidet sig op til å bli en velstandskar.
Han har opført den nuværende hodbygning. Tidligere blev
det nuværende bryggerhus benyttet til hovedbygning. Helgesen opførte
også det nuværende uthus, men dette er senere blitt endel
ombygget og forbedret. På Sande blev det drevet nær sagt
alle former av hjemmeindustri og husflid. Her blev det også dyrket
lin. Der blev spunnet, vevd, sydd og strikket alt hvad gårdens
beboere hadde behov for av gangklær, sengklær og dekketøi.
Helgesen var en flink snekker. Han drev også brennevinsbrenneri
på gården. Han var ordfører i 1850-52.
Til Helgesens båre skrev Carl Henrich
Mørch (fra Klokkeråsen) følgende dikt (Digte og
Viser, s. 95-96):
Her i dette lyse Hjem, rigt paa Arbeid og paa Hygge, Minder nu sig trænge frem under Savnets tunge Skygge, Minder om hvad her han var, han som nu paa Baaren blunder sandhedskjærlig, virksom, klar, til hans sidste Sol gik under. |
|
Og den gik saa vakkert ned |
Lad da Mindet i sin Glands speile sig i Vemodstaaren! Lad det lyse som en Krands, der saa venligt pryder Baaren! Tungt vel falder Herrens Haand her paa dine dyrebare; men de ved, at nu din Aand jubler med Guds Engleskare. |
Efter Helgesens død satte enken arbeide
i gang med å tørrlegge Sandemyra. Det blev gravd store
dype grøfter så vannet også fikk avløp nordover.
Tidligere hadde myra kun avløp mot syd. Myra blev dog ikke skikket
til dyrkning. Enken solgte gården i 1876 for kr. 34 000 til
Hans Christian Christophersen Aschjem, 1876-1912.
F. 1837 på Askjem i Andebu, d. 1928 på Vattøy, 90
år; ektet 1864 Else Marie Hansdatter, f. 1835 på Rygg i
Sem, d. på Valtøy 1921, 86 år. Syv barn: 2. Elise
Marthine, f. 1867 i Andebu, ektet 1897 kjøpmann Ingvald Hagbart
Nilsen på Valløy, f. 1871 i Vivestad. 3. Karoline, f. 1869,
ug., bor på Valtøy. 4. Hanna, f. 1872, d. 1915 på
Valløy. 5. Helene, f. 1874, ug., bor på Valløy.
6. Matbilde, f. 1876 på Sande, d. 1938. 7. Thora, f. 1879, d.
1936. - Aschjems foreldre bodde på Sande. Faren, Kristoffer Henriksen
Aschjem, f. 1814 i Andebu, døde i 1897. Moren, Else Eriksdatter,
f. 1815 på Hasås i Kodal, d. også i 1897. -Aschjem
solgte gården i 1912 til Kristian Fidje og flyttet med familien
til Valløy.
Kristian Fidje, 1912-1926. Fidje og frue flyttet
hit fra øvre Eiker, hvor de i mange år bestyrte Buskerud.
fylkes husmorskole. Han var f. 1864 i Sogndal, Dalane, d. 1926; g. m.
Martha Fidje, f. 1866 i Nedstrand, Ryfylke. Ingen barn. Fidjes mor,
Ingeborg Kristine Fidje, d. på Sande i 1925, 85 år. - I
1912 kjøpte Filje bruk 2 a, som blev lagt. til bruk 1. I 1917
kjøpte han bruk 3 på Gauterød, som bestod av en
liten part av Gauterød og en liten part av Sande (bruk 2 b).
Parten av Gauterød blev solgt i 1930 til lærer Peter Bergersen.
Fru Martha Fidje solgte gården i 1940 til Henrik-Johan Bull, og
flyttet til Nøtterøy.
Henrik-Johan Bull, 1940-47. F. 1915 i Albany,
West Australien, sønn av skibsreder og hvalfangstbestyrer Gustav
Bruun Bull (f. 1882 i Tønsberg, d. 1938) og hustru Elna Thurmann-Nielsen,
Åsgårdstrand (f. 1885 i Tønsberg). (M. Bull, Østlandsslekten
Bull, s. 53.) - I 1947 solgte Bull bruket til sin gårdsbestyrer
Per Tuft, 1947-. F. 1914 på Åsmundrød,
g. m. Ranveig Skarre fra Sandefjord. Barn: 1. Marianne, f. 1944. 2.
Guri, f. 1946. 3. Heidi, f. 1947.
Bruket utgjør ca. 335 mål dyrket
mark, 250 mål skog og 50 mål torvmyr. Hovedbygning og uthus
blev opført av Ole Helgesen. Bryggerhuset antas å være
300 år gammelt. I 1942-44 blev bygningene restaurert og noen mindre
hus opført.
Kristen Abrahamsen, 1776-1786. Han kjøpte 1/3 part av gården i 1776 av faren for 400 rdl. Med i handelen fulgte halvdelen av de på den norde side stående frem- og uthusbygninger. I 1779 kjøpte Kristen den annen halvdel av fremhuset av faren for 10 rdl. Kristen lånte 400 rdl. av Anne Strand i Tønsberg da han kjøpte bruket. D. under epidemien i 1809, 58 år. Gift: 1. 1777 m. Margrete Ditmansdatter, d. før 1801. (Hun var enke efter Ole Anderssen (Amundsen) i Tønsberg (d. ca. 1776) og hadde med ham en sønn, som døde liten. En søster var g. m. Peder Børgersen, Jare i Ramnes.) 2. 1801 m. Ingeborg Bjørnsdatter. Seks barn (5 og 1) : 3. Ole, f. 1781, se bruk 2 a. 6. Margrete, f. 1801. - I 1786 solgte Kristen bruket til kjøpmann Martinius Bull for 990 rdl., se bruk 1 A. Kristen bodde senere på en liten part sem blev frasolgt bruk 2 i 1789.
Jørgen Abrahamsen, 1782-1786. Han kjøpte
i 1782 1/3 part av faren for 400 rdl., og lånte beløpet
av Johan Christian Rohde på Teie. D. 1807, 46 1/2 år; ektet
1782 Marte Kirstine Henriksdatter, d. 1809, 54 år. Ni barn: 1.
Abraham, f. ca. 1780, se nedenfor. 6. Mari (Maren), f. 1790, d. 1809.
9. Hans, f. 1795.
- I 1785 solgte Jørgen en part av bruket til Ole Larsen Stangebye
for 296 rdl. I 1786 solgte han en lignende part med andel i brukets
bygninger til Henrik Berntsen i Tønsberg for samme beløp.
Stangebye solgte sin part av bruket i 1787 til Berntsen for 490 rdl.
Berntsen solgte i 1789 en liten part til Kristen Abrahamsen (se bruk
1 B) for 60 rdl. I 1794 solgte Berntsens enke, Dorthea Ransdatter, bruket
til Jørgen Abraramsens sønn Abraham for 532 rdl.
Abraham Jørgensen, 1794-1804. Han lånte
760 rdl. av greven da han kjøpte bruket. S. å. pantsatte
han en part av bruket til Martinius Bull for 200 rdl., som fikk parten
til brukelig pant. I 1799 solgte Abraham engstykket Kilen til Gregers
Samsing for 600 rdl. I 1802 makeskiftet Abraham jordstykket Mellem Kilen
til Samsing og fikk igjen Nordre Kilen. 1 1803 makeskiftet Abraham Nordre
Kilen til Carl Stoltenberg og fikk igjen Hesteløkka. Foruten
denne siste løkke eide Abraham fremdeles en part av Mellem Kilen.
Han solgte disse parter i 1803 til Hans Karlsen Nes (Lasken) for 400
rdl. S. å. solgte Abraham Hesteløkka til faren Jørgen
Abrahamsen for 240 rdl. Denne part overtok panthaveren Carl Stoltenberg
i 1809 for 502 rdl. Karlsen solgte halvparten av sin part i Mellem Kilen
og Hesteløkka i 1805 til Stoltenberg for 260 rdl. Den annen halvpart
solgte Karlsen s. å. til Gregers Samsing for samme beløp.
Abraham solgte resten av sin part i bruket i 1804 til Nils Alfsen i
Tønsberg for 1000 rdl. Alfsen solgte halvparten i 1806 til Jakob
Kristensen for 660 rdl., og den annen halvpart s. å. til Lars
Kristoffersen for 700 rdl. Delebrev blev oprettet i 1807 mellem de to
sistnevnte parter og den part som Jørgen Abrahamsen kjøpte
i 1803, Se bruk 1, 2 a og 2 b.- Abraham Jørgenson bodde fra 1828
på Tverved, hvor personalia er opført.
Jakob Kristensen, 1806-1809. Han flyttet hit
fra Tverdal i Botne, hvor han hadde bodd en kort tid. D. under epidemien
i 1809, g. m. Marte Hansdatter, d. 1809, 59 år. To barn: 1. Kristoffer.
2. Helene, g. m. Ole Kristensen fra bruk 1 B, se nedenfor. Sønnen
Kristoffer gav avkall på arv efter foreldrene. Bruket tilfalt
derfor i 1809 datteren Helene. Hun var g. m.
Ole Kristensen. F. 1781 på bruk 1 B,
d. 1809 under krigstjeneste i Fredrikstad. Ett barn døde som
litet. Enken giftet sig igjen 1809 m.
Kristen Kristoffersen, 1809 -1827. F. 1761
på Ullevik vokste op på Store Oseberg, d. 1828 på
Skallevoll, efter 16 års sykeleie. Seks barn: 1. Helene. 2. Ole,
f. 1811. 3. Kristen, f. 1813, bodde en kort tid på Skallevoll.
4. Elen Marie, f. 1815. 6. Andrea, f. 1819, ektet 1846 Nils Kristian
Nilssen Bjørnebu, Nøtterøy. - Kristen flyttet i
1827 til Skallevoll. Enken Helene Jakobsdatter giftet sig igjen i 1832
med Ole Paulsen fra Anholt i Skjee.
I 1822 hadde Kristen solgt fra en part til
Hans Anderssen Teien for 160 spd., se bruk 3. Resten av bruket solgte
Kristen i 1827 til Elias Kristoffersen for 390 spd. Han solgte bruket
igjen i 1831 til Ole Iversen Røren for 200 spd. og bodde senere
på Gårdbo under Sande. Ole Røren kjøpte i
1836 bruk 2 c for 100 spd. Bruk 2 a var derefter underbruk til bruk
7 på Røren til 1885. Brukets ,våningshus blev leid
bort. Peder Olsen Røren solgte fra to små parter: I 1877
solgte han bruksnr. 10 til smed Erik Magnus Nilssen for kr. 128. I 1879
blev bruksnr. 11, Åsen, solgt til Anders Larssen på bruk
3 for kr. 1120. Efter Peder Rørens død blev dette bruk
i 1887 utlagt til svigersønnen, stasjonsmester Thomas P. Woldøen
for kr. 3200. Han lot opføre nytt uthus på bruket, som
han forpaktet bort. I midten av 1890-årene solgte han bruket til
Mathias Arnt Kristensen, ca. 1895-1912, sjømann
og tømmermann. F. 1850 på Nordre Ilebrekke, d. 1942, 92
år; ektet 1881 Karoline Annette Nilsdatter, f.
1857 på Sande, d. 1932. Fire barn: 1. Marie Kathrine, f. 1883,
ektet 1908 maskinassistent Jens Oskar Johannessen, Fyllpå. 2.
Martha Amalie, f. 1887, ektet 1907 salmaker Haakon Johannessen, Stokke.
4. Kristian (Kristen) Neumann, f. 1899, mekaniker; g. m. Elise Augusta
Mathisen fra Stokke, bor på Sande. - Kristensen solgte bruket
i 1912 til Kristoffer Fidje på bruk 1, og bodde senere på
Søndre Sande.
Lars Kristoffersen, 1806-1809. F. 1764 på
Nordvestre Rom, d. 1809 under krigstjeneste i Fredrikstad; ektet 1806
Berte Maria Svendsdatter fra Moss. To barn: 1. Elen Karine, f. 1806.
2. Lene Kristine, f. 1808. - Enken flyttet til Eikskogen. I 1809 fikk
panthaverne Ole Kristoffersen Råel og Lars Larssen Rom auksjonsskjøte
på bruket for 450 rdl. (bruk 2 b og c).
Ole Kristoffersen, 1809-1811. Han bodde på
Øvre Råel. Ved skifte efter hans kone Tore Oladatter i
1811 blev denne part utlagt til datteren Gunhild Olsdatter. Hun ektet
1812 Martinius Kristensen Gauterød. Parten fulgte derefter bruk
4 på Gauterød til den i 1882 blev solgt til Edvard Nilssen
Gauterød. Parten fulgte så bruk 3 på Gauterød
til den i 1917 blev solgt til Kristian Fidje på bruk 1.
Lars Larssen Rom, 1809- 1823. I 1818 solgte
Lars et hus til Ole Kristensen for
100 spd. Ole solgte huset i 1834 til Mathias Larssen Gårdbo for
50 spd. Lars Rom
solgte denne part og bruk 3 på Vestre Rom i 1823 til sønnene
Hans og Anders Lars
sen for 600 spd. Anders solgte sin part i 1829 til svogeren Kristian
Kristensen,
Vestre Rom, for 200 spd. Bruk 2 c på Sande solgte Hans og Kristian
i 1832 til
Nils Kristoffersen for 100 spd. Nils solgte parten igjen i 1836 til
Ole Iversen Røren
for 100 spd. Se herefter bruk 2 a, som Ole Røren hadde kjøpt
i 1831.
I 1822 solgte Kristen Kristoffersen på
bruk 2 a en part av bruket sitt for 160 spd. til
Hans Anderssen Teien, 1822-1843, saltkoker.
D. 1843, 60 år; ektet 1815 Ingeborg Marie Larsdatter fra Åsgårdstrand,
d. 1843, 52 år. (Hans og Ingeborg døde med en ukes mellemrum
og blev begravet samme dag.) åtte barn: 2. Lars, f. 1818 i Åsgårdstrand,
se nedenfor. 5. Mathias, f. 1825. 6. Martin, f. 1828, bodde på
Lasken. 7. Søren, f. 1831. 8. Hans Jørgen, f. 1834. -Ved
skiftet efter Hans og Ingeborg i 1844 blev bruket utlagt til sønnen
Lars for 140 spd.
Lars Hanssen, 1844-1870, sjømann. D.
1896 på Gårdbo, g. m. Lene Kathrine Andersdatter fra Ramnes,
d. 1866, 49 år. Fem barn: 1. Hans Anton, f. 1846. 2. Anders, f.
1849, se nedenfor. 3. Andrine Marie, f. 1850. 4. Inga Mathea, f. 1853.
5. Matbilde Laurine, f. 1857, ektet 1878 styrmann Svend Fogn Jespersen.
- I 1870 solgte Lars bruket til sønnen Anders for 250 spd. med
forbehold av fritt husvær.
Anders Larssen, 1870-1894, sjømann. Ektet
1874 Karen Marie Nilsdatter Sande, f. 1844. Seks barn: 1. Lena Kathrine,
f. 1874, g. m. Hans Bruu fra Tjølling, bodde på Bjørndal,
Nøtterøy. 2. Louise. f. 1877, ug., bor på Strengsdal,
Nøtterøy. 4. Harald Adolf. f. 1882, gårdbruker,
var gift og bodde på Nøtterøy. 5. Konrad, f. 1884,
sjømann, død til sjøs i ung alder. 6. Aksel Severin,
f. 1886, tømmermann. - I 1879 kjøpte Anders en part av
bruk 2 a, bruksnr. 11, Åsen, for kr. 1120. Han solgte bruket 1894
til Nils Jakobsen fra Nordre Ilebrekke for kr. 3200. S. å. solgte
Nils fra en part, bruksnr. 16, til Mathias Arnt Kristensen for kr. 40.
(Mathias solgte denne lille part i 1896 til svigerinnen Anne Sofie Nilsdatter
for kr. 1500) Nils solgte bruket i 1902 til Ole Kristian Hansen og flyttet
til Tønsberg. Hansen solgte i 1908 til styrmann Henrik Andreassen,
som solgte i 1913 til Magnus Aronsen. Han solgte i 1917 til Aksel Wilhelmsen,
som solgte igjen året efter til nuværende eier
Anders Skjold, 1918-, gartner. F. 1887 i Fana
ved Bergen, g. m. Bertha Røkholdt, f. 1892 i Eidsvoll. Fem barn:
Trygve, Eva., Gunnar, Eivind og Solveig.
Bruket drives som gartneri. Det utgjør
ca. 23 mål dyrket mark og 2 mal torvmyr.
Da Lorentz Eriksen i 1770 solgte den annen
halvdel av Sande til Abraham Anderssen, holdt han tilbake en løkke,
som efter 1823 blev kalt Gjersøes løkke. Delebrev blev
oprettet i 1770. Eriksen forbeholdt sig også tømmer fra
Sandes skog til å opføre et uthus til å. berge avlingen
i. Men senere skulde ingen eier av løkken ha rett til å
ta tømmer i Sandes skog. Til skattehjelp for eierne av Sande
skulde det betales 1 rdl. årlig. Løkken lå på
nordsiden av Sandekilen og grenset mot vest til Slagenelven.
Eriksen solgte løkken i 1784 til sønnen
Anders Lorentzen for 300 rdl. I 1823 fikk Jens Gjersøe auksjonsskjøte
på løkken for 402 spd. I 1872 fikk skibsreder Edvard Stribolt
auksjonsskjøte på løkken for 352 spd. Hans kone,
Elisabeth Stribolt, solgte denne løkken og Trettepletten under
Søndre Velle året efter til Hans Kristian Iversen Gravdal
for 600 spd. Gravdal solgte begge parter i 1887 til kjøpmann
Anton Aschjem, i Tønsberg for kr. 3500, hvorav kr. 2000 for Gjersøes
løkke. Aschjem solgte denne løkke i 1904 til Anton Ødegaard
på Røren, og løkken har senere fulgt bruk 1 på
Røren.
I 1799 solgte Abraham Jørgensen på bruk 2 engstykket Kilen for 600 rdl. til Gregers Samsing. I 1802 makeskiftet Samsing dette engstykke til Abraham Jørgensen og fikk igjen jordstykket Mellem Kilen. I 1800 hadde hans svigermor, fru Helene Sophie Bull, skjøtet halvparten av bruk 1, den vestre del, til Samsing for 1636 rdl. Denne del bestod av jordstykkene Nordre og Mellem Kilen, Hesteenga, skogstykket vestenfor kjøreveien [til Tønsberg] og den nye våningsbygning med inventar, samt hage og gårdsrum. I 1805 kjøpte Samsing for 260 rdl. halvparten av den part av bruk 2 som Hans Karlsen Nes hadde kjøpt i 1803.
Bruk 4. Ellen Lovise Hansen. G. nr. 148, br. nr. 1.
Gregers Andersen Samsing, 1799-1815, skibskaptein, senere kjøpmann i Tønsberg, svigersønn av Martinius Bull, som eide bruk 1. F. 1763 i Tønsberg, d. 1815; ektet 1794 Anne Petronelle Bull, f. 1777 i Tønsberg, d. s.st. 1836. Fire barn: 1. Andrea Johanne, f. 1796, g. 1822 m. kanal- og havneinspektør, major Frederich Christopher Gedde, Tønsberg. 2. Martinius, f. 1797. 3. Clements Thue, f. 1798, skibskaptein; ektet 1830 Andrea Isabella Samsing, Tønsb., f. 1794, d. 1830. 4. Død liten. (M. Bull, østlandsslekten Bull, s. 86.) - I 1836 solgte fru Samsing og hennes barn Sandekilen i to like store parter til brødrene Hans og Halvor Hanssen, Søndre Velle, som betalte 900 spd. for hver sin part. De lånte hver 500 spd. av selgerne. Skyldsetning blev holdt i 1837. På den søndre part stod det både fremog uthus og på den nordre kun en gammel ladebygning. Disse bygninger på de to parter var imidlertid så dårlige at de nye eiere blev enige om å opføre nye bygninger på hvert sitt bruk med hinannens hjelp (bruk 4 og 5).
Hans Hanssen, 1836-1879. F. 1805 på
Søndre Hasle, d. 1885, 80 år; ektet 1820 Anne Pernille
Borgersdatter, f. 1805 på S. Ås, d. 1892, 87 år. Syv
barn: 1. Hans, f. 1829, d. ug. 1917, 88 år. 4. Borger, f. 1838,
d. 1867. 6. Elen Andrea, f. 1845, ektet 1872 Christoffer Hanssen, Nordre
Velle. 7. Ole, f. 1847, se nedenfor. - I 1879 blev bruket og noe løsøre
overtatt av sønnene Hans og Ole for kr. 9000 og ophold til foreldrene.
Hans solgte sin part til broren Ole i 1904.
Ole Hansen, 1879-1929. D. 1929, 82 år.
Gift: 1. 1878 m. Annette Josefine Andersdatter, Haug-Basberg, f. 1846,
d. 1891. 2. 1908 m. Ellen Lovise Mikkelsen, Søndre Basberg, f.
1878 på Ilebrekke. Ni barn (4 og 5) : 1. Hans Adolf, f. 1880,
forretningsmann, gift og bosatt i Oslo. 2. Bernhard, f. 1882, gift og
bosatt i Amerika. 3. Anders, f. 1884, d. ug. 1920 i Kristiania, hvor
han drev en tobakksforretning. 4. Anna, f. 1887, d. 1906. 5. Olinda
Lovise, f. 1909, husbestyrerinne i Oslo. 6. Richard, f. 1910. 7. Harald,
f. 1913, sjømann, 8. Anna, f. 1916. 9. Ole, f. 1919. Bruket,
som nu tilhører fru Ellen Lovise Hansen, utgjør ca. 75
mål dyrket mark og 60 mål skog. Bygningene er opført
omlag 1837.
Halvor Hanssen, 1836-1847. Han bodde på
Søndre Velle. Personalia er opført der. I 1847 blev bruket
overtatt av sønnen Olaus for 662 spd. Han lånte da 180
spd.
Olaus Halvorsen, 1847-1907. F. 1836 på
Søndre Velle, d. 1908; ektet 1859 Karen Sofie Andersdatter, Haug-Basberg,
f. 1833 på Oseberg, d. 1923, 90 år. Syv barn: 1. Karoline,
f. 1859, ektet 1884 Samuel Hansen Røren, bodde på Nordre
Ilebrekke. 2. Hans, f. 1861, bodde på Søndre Hassum. 3.
Anne (Anna) Sofie, f. 1863, ektet 1891 styrmann Kristian Johansen, østre
Roberg, reiste til Amerika. 4. Amalie, f. 1864, ektet 1907 Lars Hansen
Brekke, se nedenfor. 7. Karl, f. 1870, reiste til Amerika. - I 1907
blev bruket overtatt av svigersønnen
Lars Hansen, 1907-1916, sjømann i yngre
år. F. 1869 på Brekke under Søndre Hassum, ektet
1907 Amalie Olaus datter, f. 1864, se ovenfor, d. 1923. Ingen barn.
- I 1916 solgte Lars bruket
til Lars Larsen Saue og flyttet til Tønsberg. Saue solgte i 1918
til Henrik Bærland, som solgte igjen året efter til gartner
Oddmund Paulsen, Heimdal. Han solgte i 1922 til Erling Berger, som solgte
i 1924 til Hans Halvorsen Kjær. Kjær solgte igjen s. å.
til nuværende eier
Thor Olaf Bjerke, 1924-. F. 1890 i Kristiania,
g. m. Kate Solie, f. 1891 i Rygge. Ett barn: Johan Theodor Solie Bjerke.
Bruket utgjør ca. 77 mål dyrket mark og 31 mål skog.
Våningshuset er opført omlag 1837. Det gamle uthus brente
ned våren 1928. Nytt uthus blev straks opført igjen.
Bruk 5, Thor Olaf Bjerke. G, nr. 148, br. nr. 2,
Navnet uttales dø'ssere. O. Rygg, Norske
Gaardnavne, antar at Døsserød må betegne en rydning
som er utgått fra en gammel gård som nevnes i R.B., s. 191:
J Dysenom, og s. 202: J Dysine; han antar videre at dette er dat. flt.
og ent, av Dysin, og dette igjen bestemt form av dys f., som bruktes
i gl.n. om stenhop el. især om gravrøis (fra hedensk tid).
Det eneste vi vet om denne gård i middelalderen er det R.B. forteller
oss, nemlig at Lavranskirken eide en laup land her i 1399 og Mariakirken
samtidig et øresbol i samme gård.
Da Døsserød i nyere kilder kalles
f. eks. Dyssrød, Dysse (1774), Døse og Døsserød,
ser det ut til at Døsserød er et senere navn på
«Dysin, og at disse navn en tid er brukt om hverandre. Annet ledd
rud, rydning, ryddet sted, kan muligens ha opstått ved at jordbruket
har vært misligholdt og den dyrkede mark grodd igjen med skog,
så gården så å si har måttet ryddes påny.
Det eldste navn Dysin betyr altså røisen, mens det nyere
blir omtrent røisrydningen eller røisenrydningen.
Det nuværende Døsserød består
av parter av Nedre Råel og Presterød, men blev ved skyldsetning
i 1841 lagt under Sande, muligens fordi det daværende Døsserød
i lang tid hadde tilhørt eiere av Sande.
I 1761 solgte Jon Olsen og Hans Kristoffersen,
Nedre Råel, jordstykket Dysserød til Lars Anderssen Hontvedt
i Tønsberg for 99 rdl., og 32 sk. i årlig skattehjelp
til eierne av Nedre Råel.
32 II - Sem og Slagen.
I 1766 fikk Ole Pahl auksjonsskjøte på Dysserød
for 221 rdl. Han lånte i 1774 599 rdl. av Niels Grøn i
Larvik, som fikk pant i jordstykket Dysse. Noen år senere blev
det prosess om jordstykket mellem Abraham Anderssen Sande og Niels Grøn.
Abraham vant saken, og blev i 1780 gitt utlegg i jordstykket Døse
med påstående husbygninger og iværende kakkelovn for
218 rdl. Dommen blev appellert, men Abraham vant både ved overbirkeretten
og ved høiesterett (1784) . - Ved skiftet efter Abraham i 1784
blev Døsserød taksert til 300 rdl. og utlagt til enken
Elen Kristensdatter. Hun solgte Døsserød i 1785 til kjøpmann
Nicolai Holbech Thrane i Tønsberg for 250 rdl. Hans enke, Anne,
solgte igjen i 1787 til justisråd og sorenskriver Jan Blom for
samme beløp. Han solgte i 1789 til kjøpmann Martinius
Bull for 200 rdl. Døsserød fulgte derefter bruk 1 på
Sande til 1833. Ole Helgesen solgte da Døsserød til kjøpmann
Frans Bull i Tønsberg for 600 spd. Han lånte 500 spd. av
selgeren. Frans Bull eide Presterød fra 1798 til 1840. Da han
solgte denne gård holdt han tilbake en part som i 1841, ved skyldsetning,
blev forenet med parten av Nedre Råel. Bull solgte Døsserød
i 1847 til garvermester Z. Zachariassen i Tønsberg for 2600 spd.
Han solgte igjen i 1854 til kjøpmann Peter Tschudy i Tønsberg
(Valløy) for 3000 spd. I 1860 fikk overrettssakfører Peter
Koss auksjonsskjøte på Døsserød for 2700
spd. Han lånte 1500 spd. i 1861. Koss solgte gården i 1875
til Mathias Hansen Skjeggestad for 3700 spd. Han lånte 2250 spd.
av selgeren.
Mathias Hansen, 1875-1895. Han flyttet hit
fra Skjeggestad i Ramnes. F. 1851 på Rygg i Sem, d. 1895; ektet
1873 Hanna Martine Hansdatter Jahre, se s. 713, f. 1848, d. 1929 på
Elverhøy på Råel, 81 år. Fem barn: 1. Hilda
Mathilde, f. 1874 på Skjeggestad, ektet 1894 Edvard Larsen, Nordre
Ilebrekke. 2. Hans Kristian, f. 1876, kjøpmann i Tønsberg,
d. 1926; ektet 1901 Karoline Emilie Sørensen, S. Låne.
3. Anna Jørgine, f. 1877, d. 1913; ektet 1905 skibsfører
Morten Olaf Olsen fra Strandenga, bodde i Tønsberg. 4. Marie
(Maia) Helene, f. 1880, d. 1928; ektet 1904 murmester Elis Almar Meyer,
Tønsberg. 5. Morten Adolf, f. 1888, bodde på Lille Basberg.
(H. Sem Jacobsen, Gamle Slegter i Vestfold, side 101.)- I 1878 kjøpte
Hansen en part av Presterød, bruksnr. 14, Rønningen, for
kr. 10 500. I 1890 kjøpte han en annen part av Presterød,
bruksnr. 18, Bjerke, for kr. 1250. Disse to parter fulgte Døsserød
til 1923. De blev da kjøpt av skibsreder Johannes Kroger, Bogen.
I 1900 solgte enken gården for
kr. 22 000 til
Olaf Richard Rønning, 1900-1914. Han
var fra Sandefjord. F. 1875, d. 1914; g. m. Anna Ellevine Andersen fra
Sandefjord, f. 1877. Fire barn: 1. Solveig, f. 1900, d. 1918 i Sandefjord.
3. Marit, f. 1905. 4. Ingjerd, f. 1909.- I 1905 kjøpte Rønning
en større part av Olsrød, bruksnr. 5, Gullhaug, av Ulrich
Disch. Denne part fulgte Døsserød til 1927. Se videre
om denne part under Olsrød. Enken solgte gården i 1915
til Andreas og Olav Richard Olsen Kværne, og flyttet tilbake til
Sandefjord. Hun giftet sig igjen med formann Didrichsen ved Framnes
mek. Verksted. Brødrene Kværne solgte igjen i 1918 til
Olav og Eugen Søtorp, som solgte i 1919 til Lauritz Bærland.
I 1923 blev gården solgt til Vestfold fylke, som solgte Døsserød
i 1927 til nuværende eier
James Olsen-Biseth, 1927-, gartner. F. 1883
i Vestre Aker, g. m. Annette Olsen, f. 1884 i Sem. Fem barn: Adehle,
Fredrikke, Gunnar, Sverre og Aase. Bruket, som hovedsakelig drives som
gartneri, utgjør ca. 80 mål dyrket mark og 80 mål
udyrket. Skog til husbruk. Gårdens hovedbygning er muligens opført
i Frans Bulls eiertid.
Døsserød, James Olsen-Biseth. G. nr. 148, br. nr. 7.
I 1757 solgte Lorentz Eriksen og Abraham Anderssen
Sande et øde jord- og skogstykke, «Kloster-Tejen»
kallet, for 25 rdl., og 48 skilling i årlig skattehjelp, til eierne
av Sande. Kjøperen var Tore Kristensen på Vallø
saltverk. Det heter i skjøtet at selgerne ikke hadde kunnet utbringe
sig den allerminste frukt eller nytte av denne part, men kjøperen
mente at parten med tiden kunne gjøres tjenlig til åker
og eng. Parten ligger på sydsiden av Klosterteigen under Røren
(nu Åsmundrød) og Unneberg, se side 704.
Tore (Tor) Kristensen, 1757-1769, tømmermann.
F. 1720 på Åsmundrød, d. 1769; ektet 1750 enken Anne
Sørensdatter. Tore bodde i 1750 på Tolsrød. Ingen
barn. I 1764 solgte han halvparten til stedsønnen Ole Anderssen
for 50 rdl. Den annen halvdel skulde Ole ha forkjøpsrett til
ved Tores og Annes død. I 1768 kjøpte Tore et stykke øde
mark og skog, Klosterteigen av øvre Råel, av Svend Nilssen
for 24 rdl.
Ole Anderssen, 1764-1806, saltkoker. I 1779
kjøpte Ole Klosterteigen under Unneberg. Personalia opført
der. I 1806 solgte Ole Klosterteigen under Sande til sønnen Anders
for 280 rdl.
Anders Olsen, 1806-1815, saltkoker. F. 1774,
d. 1815; ektet 1806 Kirsti Jensdatter fra Søndre Nes på
Nøtterøy, f. 1775, d. på Skallevoll 1826. Ingen
barn. Kirsti arvet bruket ifølge testament av 1810. Hun giftet
sig igjen i 1815 m. enkemann
Kristian Larssen, 1815-1837, snekker. I tiden
1819-1827 eide han også et bruk på Skallevoll. Han fikk
skjøte på Klosterteigen i 1826 av sin kones brødre,
Kristian Jenssen Fyldpaa og Peder Jenssen Gauterød, for 120 spd.
I 1837 solgte sønnen Hans Kristiansen Bergan bruket til Halvor
Kittilsen Skaugen for 300 spd. Han klarte sig ikke på parten og
Hans Bergan måtte ta den igjen i 1840, men solgte den igjen 1841
for 300 spd. Til
Morten Hanssen, 1841-1843, sjømann.
Han var muligens fra Nøtterøy. D. 1843, 51 år. Gift
to ganger. Annen kone, Andrea Sørensdatter fra, Stangeby på
Nøtterøy, blev han gift med i 1841. Fire barn i første
ekteskap: 1. Karoline Emilie, f. ca. 1820. 2. Andreas, f. ca. 1822.
3. Fredrik, f. ca. 1825, sjømann. 4. Karl Emil, f. ca. 1829.
- Ved skiftet efter Morten i 1844 blev bruket taksert til 200 spd. og
overtatt av enken. Morten hadde også eid en gård i Tønsberg,
matr.nr. 6 på Store Langgate. Den blev solgt ved auksjon for 901/2
spd.
Andrea Sørensdatter lånte 200
spd. da hun overtok bruket. D. 1866, 571/2 år. I 1855 giftet hun
sig igjen med
Fredrik Kristoffersen, 1855-1875. Han var fra
Lardal og kalles i 1865 kvegrøkter. D. 1875, 58 år. Gift
annen gang med Lovise Marie Guttormsdatter. Ingen barn. - Ved skiftet
efter Andrea Sørensdatter i 1866 utgjorde formuen 465 spd. Bruket
blev taksert til 530 spd. og overtatt av enkemannen. Efter hans død
giftet Lovise Marie Guttormsdatter sig igjen i 1876 med enkemann Brede
Karlsen, S. Fadum, som solgte bruket i 1877 til Mathias Kristoffersen,
Nordre Karlsvik, for kr. 3200. Han lånte kr. 3000 s. å.
mot pant i dette bruk og sitt bruk på Karlsvik. I 1886 blev bruksnr.
15, Teigen, frasolgt til Mathias Gulliksen Teien for kr. 600. Resten
av bruket solgte Kristoffersen i 1895 til Nils Nilsen for kr. 1500.
Han lånte kr. 1400 av selgeren. I 1895 bortforpaktet Nils bruket
mot en årlig avgift av kr. 80. Nils solgte bruket i 1898 til Johan
Kristensen for kr. 1650. Han lånte kr. 650 av selgeren. Kristensen
kjøpte også en part av Gauterød, bruksnr. 15, Teigen
vestre, som var blitt frasolgt bruk 5 på Gauterød i 1860.
Denne part har senere fulgt Klosterteigen. Kristensen solgte bruket
i 1913 til Jørgen Hansen, M. Hesby. Han solgte i 1928 til Johan
P. Jørgensen og flyttet til Tønsberg. Nuværende
eier er
Johan Peder Jørgensen, 1928-, gartner.
F. 1876 på Hestehagen i Sem. Gift: 1. m. Andrea Larsen fra Tønsberg,
d. 1916. 2. m. Hilda Hansen, f. 1889 i Tanum sokn i Båhuslen.
Fire barn (3 og 1) : 1. Kristian, f. 1901, g. m. Ruth Hansen fra Oslo,
bor i Tønsberg. 2. Karen, f. 1905, g. m. bygningssnekker Kristian
Hansen, Oslo. 3. Peder, f. 1912. 4. Else, f. 1922.
Bruket, som utgjør ca. 27 mål
dyrket mark, drives nu som gartneri.
I 1757 bygslet Lorentz Eriksen og Abraham
Anderssen på Sande bort et stykke øde mark og skog, Strande-Skougen
kallet, til graderer Nils Akselsen. I 1777 fikk sønnen Jakob
Nilssen Gårdbo skjøte på denne part for 180 rdl.
Personalia, se Gårdbo under Røren. Jakob solgte parten
i 1789 med frem- og uthus til bokholder Johan Christian Hvoslef på
Val1øy for 450 rdl. Ved skyldsetning s. å. blev parten
betegnet som bestående av to skogstykker og et ikke skyldsatt
jordstykke av Sande. I 1789 solgte Martinius Bull to skogstykker, det
ene kalt Strandskogen, til Jørgen Abrahamsen Sande for 100 rdl.
Herav solgte Jørgen s. å. en part til Hvoslef for 85 rdl.
Resten solgte Jørgen s. å. til broren Kristen Abrahamsen
for 40 rdl. Kristen solgte et jord- og skogstykke i 1789 til Hvoslef
for 75 rdl. I 1790 solgte Kristen et annet stykke til Hvoslef for 60
rdl., men holdt tilbake en tomt med bygning. Denne tomt med bygning
solgte Kristen til Hvoslef i 1792 for 58 rdl.
Johan Christian Hvoslef, 1789-1821, bokholder
ved Vallø saltverk. I 1813 kjøpte Hvoslef en part av Gårdbo
under Røren. Enken Kirstine Hvoslef solgte partene av Sande og
Røren i 1825 til Ole Iversen Røren for 700 spd. Han lånte
400 spd. av selgeren. Ole Røren solgte partene i 1831 til Elias
Kristoffersen for 400 spd. Partene blev sammenlagt i 1872.
Elias Kristoffersen, 1831-1872. Elias eide
en kort tid bruk 2 a på Sande. I 1837 kjøpte Elias en bygning
av enken Dorthea Tollefsdatter for 20 spd. F. 1801 på Valløy,
bodde en tid på Tolsrød, d. 1872, ugift. Ifølge
testament av 1869 tilfalt bruket Anne Helene Nilsdatter, Gårdbo
under Røren, og hans tjenestepike, Ingeborg Marie Kristoffersdatter
Røsland, med en halvpart til hver. Den førstnevntes part
blev tillagt bruk 8, Gårdbo under Røren, som tilhørte
broren Ole Kristian Nilssen. Bruket blev delt ved skyldsetning i 1872.
S. å. blev en liten part, bruksnr. 5, frasolgt til Kristoffer
Olsen Lasken.
Ingeborg Marie Kristoffersdatter var f. 1830
på Røsland, d. 1912 på Gauterød, 82 år.
Hun ektet 1877 Karl Johan Hammerstrøm,
1877-1905, handelsgartner. F. 1845 i Dalsland i Sverige, d. 1933 på
Nøtterøy, 88 år. Ingen barn. Hammerstrøm
anla en stor frukthage på bruket, som han solgte i 1905 til Karl
Haagensen, og flyttet til Gauterød. Haagensen solgte bruket i
1917 til gartner Chr. Pettersen. I 1920 blev bruket og en part av Valløy,
gårdsnr. 140, bruksnr. 104, solgt til kjøpmann Henrik Jacobsen
i Tønsberg. Han solgte igjen s. å. til Thomas Bache, som
solgte i 1923 til
Gustav Nilsen, 1923-1943, skibsfører.
Han flyttet hit fra Horten. F. 1860 i Holmestrand, d. i Horten 1943.
Gift: 1. 1886 i Kristiania m. Kristiane (Janna) Kristensen, f. 1861
i Holmestrand, d. i barselseng s.st. 1889. 2. 1894 m. Alvilde Lindtvedt,
f. 1863 i Horten, d. s.st. 1902. 3. 1909 i Borre m. Hanna Lindtvedt
(en søster av Alvilde Lindtvedt), f. 1865 i Horten, d. 1939 på
Gårdbo. Seks barn (2, 4 6g 0) : 1. Harald Alfred, f. 1887 i Holmestrand,
sjømann, senere skibstømmermann ved Hortens verft; g.
1911 i Sem m. sykepleierske ved amtssykehuset i Tønsberg Gunda
Marie Pedersen, Aulilund (f. 1884 på Skaug i Våle) bor i
Horten.
Bruket, som blev overtatt av sønnen
Harald A. Nilsen, utgjorde ca. 33 mål dyrket mark. Ingen skog.
En plass under Sande blev fra omlag 1790 kalt Skaugen. Den lå
ved Gårdbo.