Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2004. 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste > 


    147. Røren med Lindum og Gårdbo.

     Navnet uttales rø'ri. Det skrives i R.B. 1399: J Røyrine øystræ, væstræ; 1593: Rørom; 1604: Rørenn; 1605: Røre, 1668: Røren med Lindom og 1723: Rørren med Lindum. Det oprinnelige navn er Røyrin. Første ledd kan være røyr, m. som betyr rør, siv, eller røyrr m., som betyr røys. Annet ledd er vin, gressbevokset mark, havnegang. Altså sivmark eller røysmark. Begge deler kan passe efter forholdene på stedet, men om husene før lå på samme sted som nu, er det antagelig røyrr (røys) som ligger til grunn for første ledd.
      Lindum skrives i R.B. 1399: J Lindeimi. Navnet var oprinnelig Lindheimr og er sammensatt av trenavnet lind med heimr, heim.
      Røren var i det 14. århundre delt i 2 gårder, Østre og Vestre Røren. Fra begynnelsen av det 17. århundre var det bare én gård Røren.
      Skylden var 1649/50: 3 bpd. smør og ½ skpd. tunge. Lindum: 1 mark penger. 1664: 3 pd. smør og 15 lispd. havremalt. Lindum ødegård derunder: 1 riksort. Skylden er for Røren 1667 og 1702 fremdeles 3 pd. smør, 15 lispd. tunge. Lindum derunder blev i 1667 satt til 1 ½ lispd. tunge. Fullgård.
      Leidang. 1624: 3 lispd. korn, 18 m. smør, 3 skilling. 1724: 1 rdl. 39 skilling.
      Eiere. Røren er gammelt klostergods. I 1399 eide St. Olavs kloster i Tønsberg 9 lauper smør og et halvt pund malt i østre og like meget i vestre Røren. Dessuten hadde klostret 3 øresbol i Lindum. St. Olavs alter i Lavranskirken i Tønsberg eide samtidig 2 øresbol og 15 penningsbol i Lindum. 1616/17 er Olavsklostrets part i Røren (nu én gård) 1½ laup smør og 15 lispd. malt. 1632/33 kommer hertil ½ rdl. i fornødspenger, mens parten i Lindum «ødegård» nu er en mark penger + ½ rdl. fornødspenger. St. Olavs kloster var i 1532 blitt en kgl. forlening, og i 1659 var Røren pantsatt til borgermester Anders Madsen i Tønsberg. 1681 er hans enke eier, og ved hennes død arvet datteren Kirsten, sal. Niels Tollers, gården. Ved hennes død 1701 gikk den over til broren amtmann Mathias de Tonsberg (d. 1705) og fra ham til sønnen Wilhelm de Tonsberg. 1723 er Anders Madsens brorsønn Mads Gregersen blitt eier av gården. Efter hans død tilfalt den broren Anders Gregersens enke, Kirsten Jensdatter. I 1758 tilhørte Røren deres datter Karen Andersdatters barn. Karen hadde vært g. m. Jens Clemmetsen (Tønsbergs Historie II, s. 119 flg., 336 flg., 337, note 1). Deres barn solgte gården med Lindum i 1758 til opsitterne Svend og Søren for tilsammen 1000 rdl. Senere bondegods. Lindum tilhørte i 1700 greven. Ved auksjonen i 1750 blev Lindum solgt for 133 rdl. til Anders Gregersens enke, Kirsten Jensdatter.

Husdyr.   Høiavling.   Utsæd.

  Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass   Hvad de sådde.
1657/58: 4 10 6 18 4    
1667: 3 11 5 12   60 14 t. korn. Trede 5 t.
1723: 4 16 naut   12   54 4 skj. blandkorn, 14 t. havre,2 skj. hvete.
1835: 5 24 naut   20 6   ½ t. hvete, 7/8 t. rug, 5 t. bygg,24 t. havre, ¼ t. erter, 30 t.poteter.
1865: 9 34 naut   16 2   3¼ t. hvete, 3 3/8 t. rug, 3½ t.bygg, 25 1/8 t. havre, 1/8 t. erter,34 t. poteter.

 

    Andre oplysninger. 1667: Skog i sameie til smålast. Rydningsland noe til engens forbedring, som leilendingen er pålagt å oprydde. Har humlehage. 1723: Røren med underliggende Lindum dragonkvarter. Skog til husfornødenhet og noe til bjelker og smålast. Fehavn i sameie i hjemrasten. Temmelig god jordart. 1803: Føder 3 hester og 10 fekreaturer. Sår 10 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne, men skral havn.

Brukere.

     På Røren var det i 1664: 1 leilendingsbruk; 1723: 2 leilendingsbruk; 1835: 6 selveierbruk; 1866: 11 og 1905: 21 matrikulerte bruk.
     Anders var bruker her i 1593/95.
     Halvor Larssøn, ca. 1605-ca. 1656. Halvor eide i 1620 parter i Vestre Roberg, Husvik, Søndre Fadum, Søndre Ås i Nykirke, i Lippestad i Sande, Haslestad i Våle og i Treider i Follo (Ås?), tilsammen 3 bpd. smør, 9½ lispd. tunge og 2 lispd. salt. 1624 er hans samlede parter i de nevnte gårder tilsammen på 4 bpd. 4 m. smør, 15 lispd. tunge og 4 lispd. salt; dertil har han nu erhvervet parter i Grasmyr i Bamble (1 hud, halv bygsel), i Hjelmtvet i Våle og i Østre Ås. 1628/29 har han også en part (3 fj. tunge) i Myre. Åsparten har han nu i Øvre Ås. 1634/35 eide han fremdeles alt dette jordegods og hadde øket enkelte parter noe. Halvor var lagrettemann i 1623/24 og 1628. Hans bror Laurits bodde på Søndre Nes.
     I Halvors brukertid gikk det et stort jordfall eller leirras, som skadet gårdene Velle og Røren. Røren blev ved det meget forringet, og den årlige landskylden blev derfor avkortet med 1½ bpd. 3 m. smør og ½ lispd. korn. I 25-30 år fremover fikk gården skylden redusert som følge av jordraset.
     Svend Halvorssøn, 1633-1687, sønn av foregående. I 1633 overtok han bygselen av 1/3 part, og blev efter farens død i midten av 1650-årene bruker av hele gården med underliggende Lindum. Han nevnes som lagrettemann i 1649, 1650 og 1679. I 1664 opgis hans alder til 54 år. D. før 1700, g. m. Tore Jonsdatter, Søndre Bø, d. 1705, 80 år. Fem barn: 1. Halvor (21 år i 1664), d. før 1706. 2. Knut, se nedenfor. 3. Berte (Birte), g. m. Løyen Kristoffersen, se nedenfor. 4. Gunhild, g. m. Kristen Nilssen, Fossøla i Nykirke. 5. Marte, g. m. Nils Madssen, Hem i Undrumsdal. – Svend satt i gode kår. Efter sin far arvet han gårdparter i Husvik, V. Roberg, S. Fadum og øvre Ås i Nykirke. Med sin kone fikk han også en betydelig arv. Da Svend døde blev antagelig det meste av formuen skiftet mellem barna. I 1706 blev det holdt skifte efter enken Tore, men da er intet jordegods nevnt. Skiftet omfatter et efter den tids forhold ganske rikholdig løsøre. Boets formue utgjorde 55 rdl.
     I 1687 blev gården delt i to like store bruk. Bygselen blev overtatt av sønnen Knut og svigersønnen Løyen.

Første halvdel.

     Knut Svendsen, 1687-1738. Han var lagrettemann i 1710, 1715 og 1717. I 1691 fikk han og svogeren Løyen bygselseddel på hver sin halvpart av plassen Lindum. D. 1738, 74 år. G. m. Jøran Simonsdatter, Søndre Velle, d. 1735, 62 år. Ni barn: 1. Peder, se annen halvdel. 2. Tore, ektet 1726 Ole Anderssen fra Skallevoll, bodde på Søndre Velle. 3. Helge, f. 1702, bodde på Haug-Basberg. 5. Mari (Maren), f. 1707, ektet 1732 Paul Knutsen, Vestre Roberg. 6. Nils, f. 1710, d. før 1735. 7. Svend, f. 1712, se nedenfor. 8. Simon, f. 1715, bodde på Nedre Sem på Nøtterøy. – Ved skiftet i 1735 efter Jøran utgjorde formuen 49 rdl.
     Svend Knutsen, 1738-1773, sønn av foregående. Lagrettemann i 1740. D. 1779. Gift: 1. 1733 m. Kirsten Hansdatter Adamsrød, d. 1735, 23 år. 2. 1735 m. Marte Knutsdatter, Søndre Basberg, f. 1714, d. 1795, 81 år. Tolv barn (1 og 11): 3. Lars, f. 1738, se bruk 2. 5. Kari (Karen), f. 1741, ektet 1772 Jakob Kristoffersen, Nordre Velle. 7. Jøran, f. 1746, ektet 1774 Ole Johannessen, Bjune i Ramnes (han hadde en tid tidligere bodd på Bruserød. På Unneberg bodde hans bror Mathias). 9. Hans, f. 1749, se bruk 1. – I 1758 kjøpte Svend bruket av Jens Clemmetsens barn for 500 rdl. Han lånte da 300 rdl. av fyrforvalter Michelsen på Narverød. I 1766 innløste han grevens og hans sønns odelsrett til halvparten av Lindum. Svend solgte halvparten av bruket i 1773 til sønnen Lars for 292 rdl. Samtidig bestemte han hvorledes bruket efter hans død skulde deles mellem sønnene Lars og Hans. Se bruk 1 og 2.

Annen halvdel.

     Løyen Kristoffersen, 1687-ca. 1698. D. ca. 1698, g. m. Berte (Birte) Svendsdatter, se ovenfor, d. 1741, 82 å: Tre barn: 1. Svend, d. før 1711. 2. Ingeborg, d. 1712, 26 år. 3. Mari (Maren), ektet 1714 Nils Gardsen, Søndre Ullevik. Enken Berte giftet sig igjen med
     Nilaus (Nikolaus) Olsen, 1698-1713. Lagrettemann i 1705 og 1712. Han var muligens fra Borre, hvor han hadde en bror eller svoger, Hans, som bodde på Glenne. I 1698 fikk han bygselseddel på en part av Lindum. D. 1713, 69 år To barn: 1. Ole, ektet 1726 Gunhild Andersdatter Ringshaug. 2. Anders, ektet 1727 Gunhild Kristoffersdatter Tverved. – Ved skiftet i 1713 efter Nilaus utgjorde formuen 100 rdl. Enken Berte giftet sig 3. gang 1714 med
     Nils Hanssen, 1714-1729. Han var fra Søndre Rom. D. 1729, 46 år. Ingen barn.
     Peder Knutsen, 1730-1743, sønn av Knut på første halvdel. Peder var lagrettemann i 1741. D. 1743, 44 år. Ektet 1731 Åse (Ose) Andersdatter Skallevoll, f. 1703, d. 1768 på Søndre Basberg. Syv barn: 1. Jøran, f. 1732, ektet 1752 Søren Gulliksen, se bruk 7. 4. Knut, f. 1737, bodde på Søndre Bø. 5. Berte (tvilling), f. 1739. 6. Karen, f. 1739. 7. Peder, f. 1743, bodde på Adamsrød. – Ved skiftet i 1743 efter Peder utgjorde formuen 78 rdl. Blandt eiendelene nevnes ½ part i en vannkvern, verd 2 rdl., og en håndkvern. Enken Åse giftet sig igjen 1744 med
     Knut Nilssen Basberg, 1744-ca. 1752. To barn: 2. Nils, f. 1748. – Familien flyttet omlag 1752 til Søndre Basberg.

Første halvdel efter 1773.

Bruk 1.

     Oprinnelig ¼ part av gården.
     Svend Knutsen døde 1779. Enken Marte solgte bruket i 1781 til sønnen Hans for 292 rdl. og ophold.
     Hans Svendsen, 1781-1814, snekker. D. 1814, ektet 1783 Helene Kristensdatter, Mellem Eik, f. 1757, d. 1832. Åtte barn: 2. Svend, f. 1785, se bruk 3. 3. Mari, f. 1787, ektet 1823 Nils Olsen Gårdbo på bruk 8. 4. Kristen, f. 1789, se nedenfor. 6. Marte, f. 1793, ektet 1822 Kristoffer Kristoffersen, Ø. Råel. – I 1790 blev et delebrev oprettet mellem opsitterne på Røren. I 1797 blev den under bruk 1 og 2 hørende halvdel av Klosterteigen solgt til forvalter Lerche på Åsmundrød for 140 rdl. Denne part blev senere lagt til Åsmundrød. Hans kjøpte i 1797 et jord- og skogstykke, «Goro-Skoven», av Helene Pedersdatter på bruk 7 for 600 rdl. I 1810 solgte Hans halvparten av bruket til sønnen Svend for 800 rdl., se bruk 3. – Ved skiftet efter Hans i 1815 utgjorde formuen 2472 riksbankdlr. Enken Helene og sønnen Svend skjøtet det som var igjen av bruket i 1821 til sønn og bror Kristen for 200 spd. og ophold.
     Kristen Hanssen, 1821-1865. D. 1865, ektet 1826 Anne Kirstine Kristensdatter Brattås, f. 1804, d. 1864. To barn: 1. Hans (tvilling), f. 1833, se nedenfor. I 1865 blev bruket overtatt av sønnen
     Hans Kristensen, 1865-1874. D. 1874, ektet 1860 Berte Kristine Andersdatter, Haug-Basberg, f. 1835, d. 1923 i Tønsberg, 88 år. Fire barn: 2. Anna Kristine, f. 1868, d. 1887. 3. Annette Amalie, f. 1871, ektet 1894 styrmann Ole Ambrosius Sundby, f. 1860 i Tønsberg. 4. Kristian Bernhard, f. 1873, bosatt i Oslo. – Ved skiftet i 1878 efter Hans utgjorde formuen kr. 8006. Bruket blev da verdsatt til kr. 10 400. I boet var også medtatt 1/8-part i skonnerten «Union», verd kr. 800. Enken Berte solgte i 1878 fra en liten part, bruksnr. 7, til Morten Hansen for kr. 20. Berte giftet sig igjen 1878 med
     Abraham Olsen, 1878-1902. F. 1840 på Klavenes i Sandar. Ingen barn. – Hans søster Inger Andrea var g. m. Kristen Madsen, som en tid bodde på Søndre Basberg. Berte hadde i 1878 kjøpt en part av bruk 3 a for kr. 1800. Den andel i en uthusbygning som fulgte med denne part, solgte Abraham i 1900 til Kristen Svendsen på bruk 3. I 1902 blev det frasolgt to mindre parter, bruksnr. 20 og 21, til Johan Zakariassen på bruk 5. Resten av bruket blev solgt s. å., og Abraham og Berte flyttet til Tønsberg. Den nye eier var
     Anders Kristian Fosaas. Han solgte 1904 til Anton Ødegaard, som solgte 1908 til
     Anton Mathisen (Mathiassen), 1908 -1920. F. 1869 på Panne, ektet 1894 Gunhild Sofie Nilsdatter Eldre, f. 1869, d. 1944. De bodde en tid på Vermeli og Manum før de flyttet til Røren. Fem barn: 1. Martha Lovise, f. 1895, d. 1920, g. m. Ole H. Opheim, Nøtterøy. 3. Nora Mathilde, f. 1897, g. m. Dagfin Kristoffersen, Eik. 4. Gerda Alvilde, f. 1903, g. m. Kristoffer Bollerød, Eik. 5. Asta. f. 1908, g. m. Hans Larsen Hogsnes.
     I 1902 blev det utskilt tre små parter: Bruksnr. 18, Ollerød, skjøtet i 1911 til M. H. Aadne, bruksnr. 20 og 21, skjøtet 1902 til Johan A. Zakariassen på bruk 5. Mathisen solgte bruket i 1920 til Ingvald Hallenstvedt og flyttet til Tønsberg, hvor han nedsatte sig som vognmann. Hallenstvedt solgte dette bruk og bruk 3 i 1921 til
     Carl Eileraas, 1921-1936. Han flyttet hit fra Haugesund, hvor han hadde drevet vognmannsforretning. F. 1869 i Sveio ved Haugesund, d. 1936, g. m. Serina Sørhaug, f. 1870 i Haugesund. Fem barn: 1. Margit, bosatt i Haugesund. 2. Borghild, g. m. kaptein Olaf Helvik, Haugesund. 3. Mathias, bor på Seberg (av Jarlsberg) i Sem. 4. Martha, g. m. Anton Bratten, bor på Røren. 5. Karl, driver drosje- og vognmannsforretning i Haugesund, g. m. Anna Meling. –Efter utskiftning i 1924-25 blev nye bygninger opført på ny tomt og de gamle bygninger revet ned. Eiendommen eies nu av fru Serina Eileraas.
     Bruket utgjør ca. 170 mål dyrket mark og 85 mål skog. Teignavn: Luen (Lunden) og Gårdeskaugen.

Bruk 1, Serina Eileraas. G. nr. 147, br. nr. 6.

Bruk 2.

     Oprinnelig ¼ part av gården.
     Lars Svendsen, 1773-1796. D. 1796, ektet 1771 Live Trulsdatter fra Søndre Rørkoll i Stokke, f. 1742, d. 1803. Hennes bror Fredrik bodde på bruk 7. Syv barn: 1. Nils, f. 1771, d. 1788. 2. Anne, f. 1773, ektet 1795 Anders Jenssen Brunstad fra Stokke, bodde på Røren. 4. Søren, f. 1776, d. før 1797. 5. Svend, f. 1779, se nedenfor. 7. Knut, f. 1785, se nedenfor. – Ved skiftet i 1797 efter Lars utgjorde formuen 1120 rdl. Bruket blev da verdsatt til 900 rdl.
     Bekkekjønnmyra blev i 1798 frasolgt Røren sammen med den del av myra som hørte til Basberg og Ilebrekke.
     Enken Live giftet sig igjen 1798 med
     Lars Olsen. Han angis å ha vært fra Tønsberg, og døde der 1811, 68 år.
     Bruket blev overtatt av Lars Svendsens eldste sønn Svend i 1797 for 450 rdl.
     Svend Larssen, 1797-1803. I 1803 innløste han sine medarvingers part i bruket med 600 rdl. Ektet 1803 enken Ingeborg Sørensdatter Fyllpå. Svend solgte halvparten av bruket i 1803 til Lars Kristoffersen for 750 rdl. Den annen halvpart kjøpte broren Knut for 600 rdl. Lars Kristoffersen solgte sin part igjen 1805 til Knut Larssen for 750 rdl.
     Knut Larssen, 1803-1842. Han lånte 280 rdl. i 1803. F. 1785, se ovenfor, d. 1842. Ved dette dødsfall er det i kirkeboken notert: Ved å gå frisk fra Tønsberg om julaften til sitt hjem i Slagen, falt han ned av et lite fjell ved Sandekilen, og døde efter 12 timers forløp. Gift: 1. 1805 m. Sissel Paulsdatter Bakkeskaug, f. 1784, d. 1820. 2. m. Kristine Marie Kristensdatter, d. 1841, 48 år. Hun sultet sig ihjel, står det i kirkeboken. Ni barn (6 og 3) : 1. Elisabet, f. 1805, ektet 1832 Kristoffer Anderssen, Lille Basberg. 2. Lars, f. 1808, se nedenfor. 3. Peder, f. 1811, bodde på Nordre Basberg. 5. Nils, f. 1816, d. 1897 på Lindum, bruk 6. 7. Karen Marie, f. 1822, ektet 1851 Johannes Iversen, Nordre Rørås. 8. Kristen, f. 1825. 9. Søren, f. 1827. – I 1805 solgte Knut Utenga og Hagaåsen til Anders Kristensen Unneberg for 600 rdl. Denne part blev i 1838 kjøpt av Ole Iversen på bruk 7 og senere tillagt bruk 4. I 1810 solgte Knut fra et jord- og skogstykke, Strandskogen, til Lars Olsen Basberg for 700 rdl. Denne part og en part av Sande blev senere sammenføiet til ett bruk, Gårdbo under Sande. Knut solgte i 1818 en liten part til Abraham Nilssen for 50 spd., se bruk 6, Lindum. – Ved skiftet i 1820 efter Sissel utgjorde formuen 393 spd. I 1831 solgte Knut halvdelen av bruket til Hans Daniel Holst for 350 spd., se bruk 4. I 1837 solgte han halvparten av sitt gjenværende bruk til sønnen Lars, som i 1843 også overtok resten av bruket. – Ved skiftet efter Kristine Marie i 1842 utgjorde formuen 105 spd. Hennes søster Nilla var g. m. Kristen Jespersen, Veer i Stokke.
     Lars Knutsen, 1837-1867. Han lånte 100 spd. i 1837. D. 1867, ektet 1836 Karen Olsdatter Ollebakken, f. 1811 på Langebrekke, d. 1849. Fem barn: 1. Sofie, f. 1837, ektet 1868 Karl Kristoffersen Oseberg. 2. Kristian, f. 1839, se nedenfor. 3. Andrine, f. 1842, ektet 1873 smed Karl Anderssen Ringshaug. 4. Karl Laurits, f. 1845, sjømann; ektet 1876 Kristine Guttormsdatter Lasken, bodde en tid på Røren. – I 1843 solgte Lars halvparten av den såkalte Vommeløkke for 165 spd. til Frans Bull, som eide bruk 4. – Ved skiftet i 1849 efter Karen utgjorde formuen 297 spd. Bruket blev da verdsatt til 530 spd. I 1862 solgte Lars fra en liten part til Andreas Svendsen for 100 spd., se bruk 5. Resten av bruket blev i 1867 overtatt av sønnen Kristian for 750 spd.
     Kristian Larsen, 1867-1903, sjømann. D. 1903, ektet 1868 Elise Guttormsdatter Lasken, f. 1839, d. 1928. Seks barn: 1. Karoline, f. 1868, d. 1946, ektet 1902 Olaf H. H. Aass, Lille Basberg. 2. Lars, f, 1870, bosatt i Brooklyn. 3. Gustav Bernhard, f. 1872, bodde på Mellem Basberg. 4. Kristine Elise f. 1876, g. m. Andro Kristensen, bosatt i Brooklyn. 5. Gerhard, f. 1878, lekterfører i U. S. A. 6. Laurits, f. 1884, sjømann; falt i 1900 overbord fra barken «Kapella» av Kristiania i Atlanterhavet og druknet, på en reise til Liverpool. – Enken solgte bruket i 1905 til
     Nils Sørensen, 1905-1912, stuert. F. 1860 på Vestre Roberg, ektet 1881 Petrine Amalie Reinhardt fra Eik, f. 1862. Åtte barn: 1. Albert, f. 1882 på Eik. 2. Agnes Marie, f. 1886 på Roberg. 3. Janette Josefine, f. 1889 på Roberg. 4. Aksel Bernhard, f. 1891 på Bruserød. 5. Nelly, f. 1894 på Brekke. 6. Arne, f. 1896 på Lasken. 7. Barth Henry, f. 1899 på Lasken. 8. Dina Helene, f. 1905 på Røren. – Sørensen solgte bruket i 1912 til Ole Larsen Kjær, som solgte igjen 1914 til
     Johannes Andersen, 1914-1933. Han hadde vært forpakter før han kjøpte dette bruk. I 1890 forpaktet han bruk 4. En tid senere forpaktet han bruk 4 på Store Oseberg. F. 1866 i Sande sokn i Båhuslen, d. 1946; ektet 1897 Anna Karlsdatter, f. 1861 på Langsrud i Värmland. Fem barn: 1. Alma Marie, f. 1898 på Røren, g. m. Rolf Mikkelsen, Søndre Basberg, bor på Røren. 2. Anders, f. 1899 på Velle, g. m. Joran Borge fra Larvik, bor på Åsmundrød. 3. Hans, f. 1900 på Velle, d. 1941; g. m. Astrid Wilhelmsen fra Tønsberg, bodde på Røren. 4. Karl Johan, f. 1902 på Rise, g. m. Ruth Mathisen, S. Jareteigen, bor på Røren. 5. Herman, f. 1905 på Oseberg, g. m. Ellen Andersen fra Porsgrunn, bor på Olsrød. – Efter utskiftningen i 1924-25 lot Andersen bygge nye bygninger på ny tomt, de gamle blev revet ned. Han solgte fra noen villatomter, hvor hans barn nu bor. I 1933 solgte han bruket til Olaf Berg, og bodde senere hos sønnen Karl Johan.
     Olaf Berg, 1933-1939, maskinmester. F. 1881 på Tanstad på Nøtterøy, d. i Bordeaux 1939; g. m. Signe Tovsen, f. 1884 i Tønsberg. To barn: 1. Nils, f. 1914, gårdbruker på Røren. 2. Borghild Liv, f. 1916, ektet 1943 cand. real. Christian Nils Dahl Heydemarck Lie, Slagen.
     Bruket eies nu av fru Signe Berg. Det utgjør ca. 45 mål dyrket mark og 20 mål skog.

Bruk 2, Signe Berg. G. nr. 147, br. nr. 1.

Bruk 3.

     I 1810 solgte Hans Svendsen på bruk 1 halvparten av sitt bruk til sønnen Svend for 800 rdl.
     Svend Hanssen, 1810-1837. F. 1785, d. 1837, ektet 1815 Marie Knutsdatter, Søndre Bø, f. 1790, d. 1865. Syv barn: 1. Maren Kirstine, f. 1817, ektet 1846 Johan Larssen Røsland. 2. Hans, f. 1819, se nedenfor. 3. Kristen, f. 1821, se bruk 3 b. 4. Mathias, f. 1823, sjømann; d. ug. 1856 ved et ulykkestilfelle ombord på et dampskib. 5. Andreas, f. 1827, se bruk 5. 6. Helene, f. 1829, ektet 1852 Anders Larssen Røsland. 7. Martine, f. 1833, d. ug. 1902. – I 1852 blev bruket delt i to like store deler. Sønnene Hans og Kristen overtok hver en part for 615 spd. og ophold til moren (bruk 3 a og b).

Bruk 3 a.

     Hans Svendsen, 1852-1872. D. 1872. Gift: 1. 1853 m. Grete Marie Kristoffersdatter, Haug-Basberg, f. 1831, d. 1860. 2. 1864 m. Aagot Ragnhilde Marie Paulsdatter Skjolden, f. 1841 i Undrumsdal, d. 1925, 84 år. Syv barn (3 og 4) : 1. Matbilde, f. 1853, ektet 1880 sjømann Hans Oluf Pedersen, Tønsberg. 2. Samuel, f. 1854, se nedenfor. 3. Mathias, f. 1857, sjømann, d. 1883. 4. Helene, f. 1864, g. m. George Christie, bosatt i U.S.A. 5. Grethe Marie, f. 1865, ektet 1902 John Skogen Kaltvet. 6. Jørgen Hartvig, f. 1867, g. m. Anna Jensen, Husvik, bosatt i U.S.A. 7. Maren, f. 1870, g. m. sjømann Oskar Andersen fra Tønsberg, bosatt i U.S.A. – Ved skiftet i 1864 efter Grete Marie utgjorde formuen 362 spd. Bruket blev da verdsatt til 900 spd. Ved skiftet efter Hans i 1873 blev bruket verdsatt til samme beløp og for dette overtatt av sønnen Samuel. Enken reiste i 1900 til sine barn i Amerika, kom tilbake en tur i 1906 og reiste over igjen i 1908. Hun døde i New York 1925.
     Samuel Hansen, 1873-1878. Han solgte i 1878 fra en del til enken Berte Andersdatter på bruk 1 for kr. 1800. Resten av bruket solgte han s. å. for samme beløp til Kristen Svendsen på bruk 3 b. Samuel kjøpte i 1889 bruk 3 på Nordre Ilebrekke.

Bruk 3 b.

     Kristen Svendsen, 1852-1903. D. ug. 1914, 93 år. I 1878 kjøpte han halvparten av bruk 3 a for kr. 1800. Han solgte s. å. fra en liten part av utmarken, bruksnr. 10, til Morten Hanssen for kr. 72. I 1890 blev en annen liten part, bruksnr. 14, Skogen, solgt ved auksjon til Anne Marie Bylovsen for kr. 400. Kristen kjøpte i 1900 Abraham Olsens andel i en uthusbygning, som hadde tilhørt bruk 3. Kristen solgte bruk 3 a og b i 1903 til
     Nils Olsen, 1903-1917. F. i Sverige, d. ug. på Hjørnegård u. Stusrød 1933, 72 år. Hans husbestyrerinne var Anna Kathinka Larsen, f. 1887 på Røren, bor nu på Hjørnegård. Olsen solgte bruket i 1917 til Hans Mathisen og kjøpte i 1920 bruk 3 på Søndre Ilebrekke, hvor han bodde noen få år.
     Hans Mathisen (Mathiassen), 1917-1920, sjømann i yngre år, senere forpakter av Prestegården i tiden 1908-1917. F. 1871 på Panne (broren Anton bodde på bruk 1); ektet 1901 Lovise Valdine Larsdatter, Valløy, f. 1871. Seks barn: 1. Markus, f. 1901, g. m. Astrid Oskarsen, Tønsberg, bor i Tønsberg. 3. Margit, f. 1904, d. 1921. 4. Helfred, f. 1909, g. m. Martha Hvam fra Fon, bor i Tønsberg. 5. Linda, f. 1911, g. m. Anders Holmgren, bosatt på Nøtterøy. 6. Ester, f. 1913. – Mathisen solgte bruket i 1920 til Ingvald Hallenstvedt og flyttet til Tønsberg. Hallenstvedt solgte i 1921 til Carl Eilerås, som samtidig kjøpte bruk 1. Se herefter bruk 1.

Bruk 4.

     I 1831 solgte Knut Larssen på bruk 2 halvdelen av bruket sitt for 350 spd. til
     Hans Daniel Holst, 1831-1843, styrmann. (Hans far, lensmann Ole Jørgensen Holst, bodde på Stufsrød i Hildestad. Broren Christopher Holst bodde en tid på Eikeberg i Sande. Søsteren Grethe Dorthea var g. m. Jacob Z. Ambjørnsen på Åsmundrød. Søsteren Christine Holst d. ug. 1831 på Skaugen under Sande, 43 år.) F. 1800, g. m. Anne Helene Andersdatter Rød, visstnok fra Tjøme. Seks barn født i Slagen: 1. Othilie Marie, f. 1828 på Bytangen. 2. Andrea Martine, f. 1830 på Røren. 3. Georg Ditlev, f. 1833. 4. Anne Helene, f. 1836. 5. Josefine Nikoline, f. 1838. 6. Hans Daniel, f. 1841. – Holst solgte bruket i 1843 til kjøpmann Frans Bull på Døsserød for 650 spd. S. å. kjøpte Bull av Lars Knutsen på bruk 2 halvdelen av den såkalte Vommeløkke for 165 spd. Bull solgte disse parter i 1846 for 1250 spd. til
     Peder Olsen, 1846-1885. Han lånte 550 spd. av Bull da han kjøpte bruket. Dette bruk blev i 1871 lagt sammen med bruk 7, som Peder overtok i 1867 efter sin mor. I 1887 blev bruk 4 med Utenga fraskilt bruk 7 og overtatt av Peders sønn Hans Johan for kr. 7200.
     Hans Johan Pedersen, 1887-1902, skibskaptein og hvalskytter. Han lånte kr. 6000 i 1887-88. I 1895 forpaktet han bort bruket til Nils Olsen (se bruk 3) og senere til Johannes Andersen (se bruk 2). I 1897 solgte han fra en liten part, bruksnr. 15, Lindum, til Hans Arnt Martiniussen. F. 1855, omkom ved et ulykkestilfelle under hvalfangst 1903, begravet i Isafjörður på Island; ektet 1873 Karen Anne Nilsdatter, f. 1844 på Holand i Kodal, d. 1927 i Tønsberg. Åtte barn: 1. Olga Amalie, f. 1874, d. i Tønsberg 1939, g. m. sjømann Hans August Hansen, f. 1871 på Gauterød, d. ca. 1915 i Amerika. 2. Inga Marie, f. 1876, d. i New York 1935, g. 1897 i New York m. byggmester og entreprenør Ole Herman Olsen fra Skjerpe, Narverød, f. 1869, d. i New York 1940. 3. Harald Konrad, f. 1878, gullsmed i New York; g. m. Olefine Broberg fra Tønsberg. 5. Markus, f. 1883, d. i New York 1913, gullsmed; g. m. Hildur Broman fra Skåne, d. 1917. 7. Paula Sofie, f. 1886, d. 1942 i Amerika, g. m. Nils K. Svendsen fra Øvre Råel.
     I 1902 solgte Pedersen bruket til H. A. M. Linnom. Efter hans død i 1903 flyttet enken til sin eldste datter i Tønsberg. Hun bodde også en tid i svigersønnens hus på Skjerpe.
     Hans Arnt Martiniussen Linnom, 1902-1912, sjømann i yngre år. F. 1848 på bruk 6, Lindum, d. 1912. Gift: 1. 1875 m. Helene Andreasdatter, f. 1854 på N. Ås, d. 1891. 2. 1892 m. Elise Amalie Hansdatter Gauterød, f. 1865, d. 1942. Tretten barn (9 og 4) : 1. Susanne Martine, f. 1874, d. ug. i Tønsberg 1932. 2. Adolf Bernhard, f. 1878, gift og bosatt i Aurerika. 3. Johanne Henrikke, f. 1880, bor i Tønsberg. 4. Hilda Helene, f. 1882, bosatt i Oslo. 8. Marie Agathe, f. 1887, g. m. Mathias Larsen Bjelland, bodde i Tønsberg. 10. Nils Marinius, f. 1893, g. m. Martina Flaatten fra Andebu, bor på Ilebrekke. 11. Hans August, f. 1894, g. m. Ester Amalie Ingebretsen, Tolsrød, bor på Røren. 12. Erling Alfred, f. 1896, g. m. Jenny Roberg, Åsen, bor på Røren. 13. Alvilde Marie, f. 1898, g. m. Richard Mikkelsen, Lille Basberg. – Enken solgte bruket i 1912 til Kristoffer Gjersøe, Aker, og flyttet til Lindum, hvor hun lot opføre en villa. Gjersøe solgte bruket igjen året efter til Bernhard A. Krogh. Han solgte 1916 fra en liten part, bruksnr. 29, Skovly. Resten av bruket solgte han 1917 til nuværende eier 
     Kristian Arnt Stange, 1917-, sjømann i yngre år. F. 1891 i Sandar, g. m. Gunda Opsahl, f. 1896 i Svarstad. Fem barn: Alfin, Gerd, Kaare, Jan og Per Røren. – Stange har drevet gården frem til et mønsterbruk. Han har brutt op ca. 45 mål jord av den havn som hørte til bruket, derav den jord av Røren som i 1633 blev ødelagt ved jordskred. Bruket utgjør nu ca. 115 mål dyrket mark og 30 mål skog. Nytt moderne uthus blev opført i 1926. Hovedbygningen, som antagelig er bygget omlag 1831, er betydelig modernisert. På eiendommen ligger en kilde som forsyner Velle-gårdene med vann. Teignavn: Utenga og Jordfallet.

Bruk 4, Kristian Arnt Stange. G. nr. 147, br. nr. 3.

Bruk 5.

     Lars Knutsen på bruk 2 solgte i 1862 fra en mindre part for 100 spd. til
     Andreas Svendsen, 1862-1889, smed. F. 1827 på bruk 3, d. ug. 1889. Da Andreas døde tilfalt bruket hans bror Kristen og søsteren Martine ifølge testament av s. å. De solgte parten i 1890 for kr. 2000 til
     Johan Aron Zakariassen, 1890-1914, stuert. F. 1849 i Qvilde sokn, Båhuslen, d. 1926. Gift: 1. m. Mathilde Olausdatter, f. 1851 i Tønsberg, d. 1912. 2. m. Alma Charlotte Karlsen, f. 1866 i Tanum sokn, Båhuslen, d. 1947. Fem barn i første ekteskap: 1. Jenny Marie, f. 1874, g. og bosatt i Danmark. 2. Olufine Martine, f. 1876, g. og bodde i Amerika. 3. Karl, f. 1882, sjømann, omkom ved forlis utenfor Liverpool 1900. 4. Johan, f. 1885, sjømann, bosatt i Amerika. 5. Wilhelm, f. 1887, g. og bosatt i Amerika. – I 1902 kjøpte Zakariassen to små parter, bruksnr. 20 og 21, som blev utskilt fra bruk 1. Han solgte bruket i 1914 til Anders Bollerød og flyttet til bruk 6, Lindum.
     Anders Mathiassen Bollerød, 1914-1924, postkjører. F. 1888 på Bollerød, d. 1924, ektet 1913 Margit Skogen, Kaltvet, f. 1879 på Skogen i Sauherad. Fem barn: 1. Alfhild Marie, f. 1914, g. m. Haakon Johansen Bø, bor på Røren. 2. John Mathias, f. 1915. 3. Reidar Skogen, f. 1917. 4. Martha Helene, f. 1919. 5. Anne Paulette, f. 1921.
     Bruket eies nu av fru Margit Bollerød. Det utgjør ca.. 25 mål dyrket mark og havn.

Bruk 6. Lindum.

     Lindum var i lang tid husmannsplass under Røren. Omkring 1800 bodde det en husmann her:
     Kristen Helgesen, ca. 1796-1809. F. 1748 på Haug-Basberg, d. 1809, ektet 1796 Barbro Jonsdatter Li, f. 1770, d. 1821. To barn: Grete, f. 1798. 2. Maren, f. 1801, ektet 1825 skredder Ole Kristoffersen, Nordre Hassum. Enken giftet sig igjen 1812 med
     Abraham Nilssen, 1812-1835. F. i Sverige, d. 1837, 60 år. Gift to ganger: 1. som ovenfor nevnt. 2. 1822 m. Ingeborg Andersdatter Gårdbo, f. 1793 på Langvall, d. 1850. To barn i annet ekteskap: 1. Berte Kirstine, f. 1823. 2. Anne Kirstine, f. 1830, ektet 1854 Anders Rasmussen fra Sønset i Høyjord. – Abraham kjøpte plassen i 1818 av Knut Larssen på bruk 2 for 50 spd. Han lånte beløpet av Anders Paulsen, Lille Oseberg. – Ved skiftet efter Barbro i 1822 utgjorde formuen 99 spd. I 1835 solgte Abraham plassen til Anders Paulsen Oseberg for 62 spd. Han solgte igjen 1836 for 100 spd. til
     Kristen Larssen, 1836-1845, skredder. Han lånte 50 spd. da han kjøpte plassen. F. 1810 på Teigen ved Skallevoll, ektet 1835 Grete Helene Kristensdatter, Søndre Eik, f. 1812. To barn født på Lindum: 1. Grete Sofie, f. 1837, ektet 1865 skibstømmermann Anund Olsen fra Haugen i Sandsvær, bodde i Moss. 2. Anne Marie, f. 1840. – I 1845 solgte Kristen plassen for 160 spd. til
     Martinius Anderssen, 1845-1851. D. 1851, 32 år, ektet 1844 Susanna Johannesdatter, f. 1818 på Helodden ved Valløy, d. 1899. Ett barn: Hans Arnt, f. 1848, se bruk 4. – Ved skiftet i 1851 efter Martinius utgjorde formuen 60 spd. Bruket blev da verdsatt til 200 spd. Enken giftet sig igjen 1854 med
     Nils Knutsen, 1854-1876, garver. F. 1816 på bruk 2, d. 1897. To barn som døde små. Nils overdrog bruket i 1876 til stedsønnen Hans Arnt Martiniussen for 400 spd. med forbehold av husvær for sig og hustru. Martiniussen solgte plassen omkring århundreskiftet til Edvard Andersen Unneberg. En tid senere kjøpte Johan A. Zakariassen fra bruk 5 den. Senere tilhørte plassen enken fru Alma Zakariassen. – I november 1937 blev våningsbygningen ødelagt ved brann. Ny bygning blev straks opført på ny tomt. Plassen er ganske liten.

Annen halvdel efter 1752.

Bruk 7.

     Oprinnelig ½ part av gården.

     Søren Gulliksen, 1752-1767. Han var fra Nordre Ullevik. F. 1726 på Basberg, d. 1767. Ektet 1752 Jøran Pedersdatter, f. 1732, se foran, d. 1793. Syv barn: 5. Maria, f. 1759, ektet 1779 Ole Nilssen Gårdbo, se bruk 8. 6. Peder (Per), f. 1762, se nedenfor. 7. Sissel, f. 1766, ektet 1789 Nils Kristoffersen Horgen. – I 1758 kjøpte Søren bruket, ½ part av gården med part av Lindum, av Jens Clemmetsens barn for 500 rdl. Han lånte da 200 rdl. av fyrforvalter Michelsen. I 1766 innløste han grevens og hans sønns odelsrett til halvdelen av Lindum. – Enken Jøran giftet sig igjen 1768 med
     Fredrik Trulssen, 1768-1770. Han var fra Søndre Rørkoll i Stokke. Hans søster Live var g. m. Lars Svendsen på bruk 2. F. 1745, d. 1770. Tre barn: 3. Fredrik, f. 1771, bodde en tid på Hallingrød, senere på Lestestad. I 1787 solgte Jøran halve bruket til sønnen Peder for 800 rdl. og ophold. Peder hadde tidligere innløst sine medarvinger.
     Peder Sørensen, 1787-1797. Han lånte 400 rdl. i 1787 av sersjant Hans Jensen Breche. D. 1797. I 1784 fikk han et barn, Pernille, med Mari Paulsdatter fra Holmestrand. Ektet 1787 Helene Pedersdatter. Seks barn: 1. Anne, f. 1787, ektet. 1809 Ole Iversen Brattås, se nedenfor. 3. Åse, f. 1791, ektet 1820 Christen Jørgensen Horgen. 6. Jøran, f. 1794, d. 1811. – I 1787 solgte Peder fra en part av utmarken, Strandskogen eller Gårdbo, til svogeren Ole Nilssen for 99 rdl. I 1795 solgte han ennu et skogstykke på samme sted til svogeren for 250 rdl., se bruk 8. Delebrev blev oprettet i 1790 mellem opsitterne på de tre bruk på Røren. I 1797 blev det solgt fra bruket et skogstykke, «Goro Skoven», til Hans Svendsen på bruk 1 for 600 rdl. S. å. blev ved auksjon solgt halvdelen av skogstykket Klosterteigen til forvalter Lerche på Åsmundsrød for 110 rdl. Dette skogstykke blev senere lagt under Åsmundrød sammen med den part av Klosterteigen som hadde hørt til bruk 1 og 2. Den til Røren hørende del av Bekkekjønnmyra blev frasolgt sammen med de andre parter i 1798. – Ved skiftet efter Peder i 1797 utgjorde formuen 1212 rdl. Bruket blev da verdsatt til 1200 rdl. Enken Helene giftet sig igjen 1798 med
     Kristoffer Hanssen, 1798-1809. F. 1764 på Søndre Rom. Tre barn født på Røren: 3. Peder, f. 1804. En yngre sønn som het Kristoffer, eide i tiden 1826-66 bruk 2 på Søndre Rom. Kristoffer Hanssen, som i 1812 bodde på Grette i Undrumsdal, overdrog da sin part av bruket til Ole Iversen for 3000 rdl.
     Ole Iversen, 1809-1839. Han hadde i 1809 for 800 rdl. fått skjøte på den del som hans kone og svigerinner hadde arvet efter sin far, og blev fra 1812 eier av hele bruket. F. 1778 på Brattås, d. 1839; ektet 1809 Anne Pedersdatter, f. 1787, se ovenfor, d. 1867. To barn: 1. Peder, f. 1812, se nedenfor. – Ole eide i tiden 1825-31 Gårdbo av Sande, som bestod av parter av Røren og Sande.
I 1831 og 36 kjøpte han to andre parter av Sande, som blev drevet som underbruk til Røren til 1887. I 1838 kjøpte Ole av Nils Kristensen Unneberg for 200 spd. en part av Røren, Utenga og Hagaåsen, som i 1805 var blitt frasolgt bruk 2. Denne part blev sammenføiet med dette bruk i 1871, men 1887 tillagt bruk 4. Sønnen Peder overtok bruk 7 ved morens død i 1867.
     Peder Olsen, 1867-1885. D. 1885, ektet 1853 Grete Marie Henriksdatter Skallevoll, f. 1825, d. 1898. Åtte barn: 2. Otto, f. 1853, d. 1869. 3. Hans Johan, f. 1855, se bruk 4. 4. Morten, f. 1857, skipsfører; g. m. Marie Olsen fra Drammen, bodde i Sandefjord. 5. Ole, f. 1860, bodde på Nordre Basberg. 6. Lina, f. 1863, d. 1945 på Høvik; ektet 1882 Thomas Woldøen fra Støren, stasjonsmester ved Nykirke, senere ved Høvik st. (d. 1945). 7. Laurits, f. 1865, hvalskytter, omkom i 1892 ved fangstskibet «Tanahorn»s forlis ved Finnmarkskysten. Peder satt, likesom faren i meget gode økonomiske kår. Han kjøpte i 1846 bruk 4. Dette bruk blev i 1887, sammen med Utenga, overtatt av sønnen Hans Johan . I 1867 kjøpte Peder bruk 3 på Søndre Ilebrekke. Denne part blev i 1887 overtatt av sønnen Morten, som solgte den s. å. På Sande eide Peder bruk 2 a. Dette blev i 1887 overtatt av svigersønnen stasjonsmester Thomas Woldøen, som solgte det i 1890-årene. Det egentlige bruk 7 blev også overtatt av sønnen Morten. I 1902 blev bruk 7 solgt til
     Abraham Rasmussen Flaatten, 1902-1916. F. 1839 i Andebu, d. s.st. 1920. Gift: 1. m. Helene Askjem, f. 1843 på Askjem i Andebu, d. 1870 på Flåtten. 2. m. Anne Sofie Hotvedt, f. 1845, d. på Flåtten 1918. Åtte barn (3 og 5) : 2. Elise Marie, f. 1867, g. m. Edvard Torp, Andebu. 3. Regine Karine, f. 1869, g. m. Mathias Jacobsen Fuske. 4. Hella Andrea, f. 1879, g. m. Ingv. Hallenstvedt, bosatt på Ramdal ved Tønsberg. 5. Anders, f. 1880, d. 1930, g. m. Hella Møiland, Andebu. 6. Dina Othilde, f. 1882, g. m. Anton Hallenstvedt. 7. Kristian, f. 1884, g. m. Hilda Selebakke, Tønsberg, bor på Granheim av Røren. 8. Anna Sofie, f. 1887, ektet 1911 H. B. Horgen, Store Oseberg. – I desember 1909 brente hovedbygningen ned. Ny bygning blev straks opført. Abraham Flaatten overdrog bruket i 1916 til sønnen Kristian Flaatten. Han solgte det i 1922 til Christian Detlie, men holdt av en tomt, bruksnr. 33, Granheim, hvor han driver sagbruk og hustruen landhandleri. Detlie solgte bruket igjen 1922 til Harald Lilleby fra Velle. Han lot straks opføre en ny uthusbygning, men lot det gamle stenfjøs være uforandret. Lilleby solgte igjen 1923 til
     Karl Olsen, 1923-1929. Han flyttet hit fra Rubberød på Nøtterøy, hvor han hadde bodd siden 1905. Tidligere hadde han vært gårdbruker på Solberg i Nordby (Ås) 1894-1901 og på Holstad i Ås 1901-1905. F. 1865 i Uddevalla i Sverige, d. 1941, g. m. Petra Wilhelmine Wilhelmsen, f. 1868 i Hønefoss, d. 1945 på Fogstad i Hof. Tre barn: 1. Kristine (Kitty) Marie, f. 1895, g. m. styrmann Aksel Olsen, bor på Skallestad, Nøtterøy. 2. Oskar, f. 1897, se nedenfor. 3. Hans, f. 1904, g. m. Thora Skjeggestad, bor i Fon. – I 1929 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier
     Oskar Olsen, 1929-. Ektet 1946 Sofie Myhre, Nordre Jreteigen, f. 1903 på Myre.
     Bruket utgjør ca. 168 mål dyrket mark, 10 mål havn og 120 mål skog.
     Teignavn: Traet, Kalveløkka, Rønningen og Haugen. På Haugen har det engang stått en vindmølle og en kjone.

Bruk 7, Oskar Olsen. G. nr. 147, br. nr. 2.

Bruk 8. Gårdbo.

     Den østre del av utmarken til Unneberg, Røren, Sande og Tolsrød (Valløy), som ligger øst ved fjorden, er i over 200 år blitt kalt Gårdbo. Det bodde dog få mennesker her før 1800. Stedet blev også kalt Strandskogen og Strandmarka. De folk som bodde her før i tiden var enten sjøfolk eller de hadde sitt arbeide på Vallø saltverk. Gårdbo blev frasolgt Røren i 1787 og 1795, Sande i 1777 og Unneberg i 1812. De enkelte bruk er opført under det hovedbøl de er utskilt fra.
     De første personer som bodde her var:
     Abraham Gårdbo, d. 1724.
     Rasmus Eliassen, g. m. Regine Hansdatter. Hun døde 1741, 76 år.
     Jørgen Olsen, ektet 1770 Ingeborg Larsdatter.
     Hans Olsen, g. m. Gunhild Kristensdatter. Tre barn født her: 1. Helene, f. 1769.
3. Ole, f. 1774.
     Svend Olsen, d. 1776, 50 år.
     Nils Akselsen, graderer ved Saltverket. Han flyttet hit fra Valløy. D. 1805, 97 år. G. m. Mari Andersdatter, d. 1794, 90 år. Barn: Ole, se nedenfor. Abraham, d. 1782, 36 år. Peder, g. m. Kari Larsdatter, bodde en tid på Gårdbo. Isak, f. 1755. Jakob, f. 1755, se nedenfor.
     Jakob Nilssen, sønn av foregående. Han var arbeidsmann på Saltverket, d. som pensjonist 1839. Gift: 1. 1779 m. Åse Olsdatter, Søndre Bø, d. før 1810. 2. 1810 m. enken Gjertrud Rasmusdatter Klop. Ni barn i første ekteskap: 1. Aksel, f. 1780, bøkkersvenn, g. 1. 1801 m. Berte Olsdatter Teigen, d. 1808, 31 år. 2. 1809 m. Anne Hansdatter fra Saga i Kodal. 3. 1816 m. Inger Maria Andersdatter Hoff, bodde på Gårdbo. 2. Kirsti, f. 1781. 3. Petter, f. ca. 1785, smedmester, g. 1. 1808 m. Anne Kirstine Pedersdatter Hoff. 2. 1817 m. Anne Maria Jensdatter Tverved, bodde på Gårdbo. 4. Anne, f. 1787. 5. Olia, f. 1789. 6. Maria, f. ca. 1791. 7. Nils, f. 1794. 8. Helene, f. 1796. 9. Karen, f. 1799.
     I 1787 solgte Peder Sørensen Røren på bruk 7 et eng- og jordstykke Strande Skoven eller Gaardbo» til svogeren Ole Nilssen for 99 rdl. Skyldsetning blev holdt s. å. og skylden satt til 4 merker smør. I 1795 solgte Peder nok et skogstykke av samme navn til Ole for 250 rdl. Skylden på dette siste stykke blev satt til 3 merker smør.
     Ole Nilssen, 1787-1819, bøkker på Saltverket. Han fikk bygselseddel i 1771 på «Røre Strande Schougen» for livstid av Svend Knutsen og enken Jøran Pedersdatter. Ole var sønn av Nils Akselsen, se ovenfor. D. 1819, 68 år; ektet 1779 Maria Sørensdatter Røren, f. 1759, d. 1836. Ni barn: 1. Maren Margrete, f. 1780, ektet 1810 Jørgen Sørensen Ringshaug.2. Åse, f. ca. 1781, ektet 1806 Gunder Pedersen, Nordre Basberg. 3. Søren, f. ca. 1783, d. 1849, bøkkermester; ektet 1807 Kristine Pedersdatter, enke efter opseer Kristian krøger på Saltverket, bodde på Gårdbo. 6. Nils, f. 1791, se nedenfor. 7. Jøran, f. 1793, g. 1. 1818 m. Kristen Hanssen Ringshaug. 2. 1835 m. Østen Nilssen Ringshaug. 9. Berte (Birte), f. 1804, ektet 1825 Nils Hanssen, Søndre Basberg. - Ved skiftet i 1819 efter Ole utgjorde formuen 222 spd. Bruket blev da verdsatt til 200 spd. Blandt løsøret nevnes et jevndøgns stueur med kasse, verd 3 spd. Enken solgte bruket i 1822 til sønnen Nils for 200 spd. og ophold.
     Nils Olsen, 1822-1836, gradermester på Saltverket. Han lånte 77 spd. i 1823.
D. 1836, ektet 1823 Mari Hansdatter Røren, f. 1787, d. 1835. Tre barn: 1. Marte Marie, f. 1824, ektet 1858 Jørgen Olsen Lasken. 2. Ole Kristian, f. 1825, se nedenfor. 3. Anne Helene, f. 1828, d. ug. 1916, 88 år. - Ved skiftet i 1836 efter Mari utgjorde formuen 331 spd. Bruket blev da taksert til 300 spd. Ved skiftet i 1837 efter Nils opregnes et ganske rikholdig løsøre. Av ting utenom det almindelige nevnes: Salmebok med sølvspenne, ”Tambaks Lommeuhr med et Lidet Huus af Allabast”, verd 2 spd., flere skilderier, to gamle fuglebur, to geværer, en pistol og en sabel. Løsøret blev verdsatt til 275 spd. Bruket blev så overtatt av sønnen
     Ole Kristian Nilssen, 1836-1902. Han fikk i 1859 en sønn, Ole, med Dortea Karlsdatter Lasken. Nilssen d. ug. 1905. 1 1920 solgte han bruket, som da bestod av en part av Røren og en part av Sande, til      Jørgen Nilsen, 1902-1912, sjømann. Han var fra Nordre Ilebrekke. F. 1866 på Nøtterøy, d. 1912; g. m. Emilie Magdalene Halvorsen, f. 1872. Seks barn: 1. Alf Neumann, f. 1899 på Hassum, bankkorrespondent i Oslo; g. m. Jutta Alfstad, Oslo. 2. Lorens Sverre, f. 1903, gift og bosatt i New York. 3. Almar Einar, f. 1904, radiotelegrafist; bor i Tønsberg. 4. Georg Henry, f. 1906, hvalfanger. 5. Hjalmar Marinius, f. 1907, styrmann. 6. Vanda Magdalene, f. 1910. - Enken solgte bruket i 1912 til Kristoffer Jensen Røsland, og flyttet til Tønsberg. Røsland solgte bruket i 1923 til nuværende eier C. D. Breian men holdt av en tomt, hvor han lot føre op en villa med uthus og drev her en tid kull- og vedforretning.



Gårdbo, Carl D. Breian. G. nr. 147, br. nr. 12. G. nr. 148, br. nr. 3.


    Carl D. Breiarv 1923- F. 1900 i København, g. m. Gari Gilje, f. 1900 i Hetlandsmarka ved Stavanger. Fire barn: 1. Carl, f. 1927. 2. Aksel, f. 1930. 3. Inger Johanne, f. 1934. 4. Tove Marie, f. 1937.
     Bruket utgjør ca. 65 mål dyrket mark og 40 mål skog. Til eiendommen hører strandrett og tangrett.     Den øvre del av Gårdbo er nu meget bebygget. Foruten de eldre hus er det efter 1900 opført mange villaer.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >