| |
Høgskolen
i Vestfold | Biblioteket | Digitale
tekster | Lokalhistorie
Sem og Slagen - en bygdebok.
2. bind: Kulturhistorie - første del . Tønsberg: Høgskolen
i Vestfold, 2001.
Gå til: | Forside
| Innhold |<
forrige | neste >
Bondeyrket.
I bygdebokens første bind er det redegjort
for hva gårdsnavnene kan fortelle om jordbrukets historie. Først
har vi vin-navnene som er blant de eldste, så har vi Heim-navnene,
og stad-navnene og endelig rød-navnene. De siste er fra tiden etter
kristendommens innførelse, hva et navn som Prestrød vidner
om.
Men ser vi på alle gårdsnavnene i Slagen, vil vi snart
oppdage, at det er en gård som ikke har noe navn. Den har i gammel
tid bare vært kalt gården, - Bø. I en krets omkring
Bø vil en støte på en rekke historiske minner som gravhauger
fra bronsealderen, steinkretser, endog helleristninger (på Haugbasberg).
Alt dette sier oss noe om gammel bosetning
i det indre av Slagen-bygden. Her har en vel bygdens eldste gårdsbruk.
Stiller en seg på gården Bø
og ser videre utover til alle sider vil en finne ut at det er en rekke
gårder som må være navngitt av folkene på Bø.
Unneberg gir faktisk inntrykk av å ligge
under berget, Rom borti krokene, Horgen (Horgvin) gressgangen borte ved
horget, Velle betyr: nedpå vollen (vellii, dativ av vold). Av meget
senere opprinnelse er Bas-berg (Baldersberg) som ligger nærmere Bø.
Det kan neppe være eldre enn fra ca. år 700. Fra samme tid
må vel også Hads heim (Hassum) skrive seg. Balder, den "hvite
Ås" var ifl. gudediktene i den eldre Edda sønn av Odin og
Frigg. Han dreptes med mistelteinen av den blinde Hød, som var forledet
av Loke.
Enkelte forskere har ment at sagnet om denne
milde gudesønn som svikefullt ble drept, skyldes kristelig påvirkning.
Sagnet kan ha dannet seg hos de utvandrerfolk som i de første århundrer
etter kristendommens innførelse i Romerriket, dro oppover langs
de tyske elvene mot Norden.
De har hørt om den nye tro som var trengt inn i Romerriket.
De har hørt noe om den hvite Krist som de har omdannet på
sin egen måte og tilslutt laget et nytt kapitel til sin egen gudelære.
Biskop Bang foreller i sine erindringer
hvilket sterkt inntrykk det gjorde på ham, da han under sine studier
av Nordens oldtid, kom til dette resultat. Han sa til sin kone: Enten er
jeg blitt gal, eller også har jeg gjort en stor oppdagelse.
Han henvendte seg til oldgranskeren professor
Sophus Bugge, som sa at han var kommet til samme resultat.
Karl Schiørn har i en artikkel
i Vestfoldminne, bind III, 1942, s. 139, "Er Balders-Myten fra Slagen i
Vestfold", hevdet at denne myte kanskje har fått sin endelige form
i Slagen, hvor man har gjort slik ære på den at man har tatt
dens viktigste personer med som navn på nyryddede gårder (Balders-berg
og Hods-heim). I Slagen hadde man jo også mistel-teinen, sier Schiørn.
Utskrift av Sem formannskaps forhandlingsprotokoll fra 1843 til 1865.
Fogdens skriv. av 27. desember 1842 om Stortingets
beslutning av 7. sept. s. å. om opprettelsen av akerdyrkningsseminarier
i rikets forskjellige stifter. Erklæring ønskes om det ansees
hensiktsmessig, at denne beslutning kommer til anvendelse i Jarlsberg og
Larviks amt. Repr. erklærede at akerdyrkningsseminar antas at kunne
stifte like saa megen nytte i dette amt som i noe annet amt i stiftet,
men det avhenger av, at man har duelige lærere med tilstrekkelig
videnskabelig indsikt. "En saadan
Lærer regner vi os saa lykkelige at have her i Præstegjeldet
i Hr. P. Swerdrup, hvis nyttige Virksomhed hidtvl unægtelig har havt
en hældig Indflydelse paa Forbedringen i Jordbruget, saavel i de
forskjellige Dele af dette Stift som i andre Softer i Riget." Roser bans
"Læremethode", hans elever har ved de aarlige eksamener vist, alt
han har bibragt dem nøiagtig indsigt i Jordarterne og i de klimatiske
forhold i rigets forskjellige deler.
14. juli 1956. På forespørsel
fra amtet erklærer fmsk., at da lensmann Sverdrup of amtsformannsk.
fremdeles er engageret som bestyrer af Landbrugsskolen for 3 aar fra 14.
apri1 1857 at regne, har det intet imod, at ombudet ogsaa i dette tidsrum
bestyres of en konstitueret.
13. juli 1859. I anl. af skriv fra amtet of
25. juni 1853 besluttes:
" Paa grund af, at lensm. Sverdrup of Amtsformsk.
fremdeles er enga-geret som bestyrer av Landbruksskolen for 3 aar fra 14.
aprl 1860 at regne, har fmsk. intet imod, at ombudet fremdeles som hidtil
bestyres of en konstitueret."
3. januar 1863. Fmsk. henstiller til Amtet
at foreslaa at en landbruksskole igjen oprettes i amtet. Det anser dette
for "særdeles gavnligt og nyttigt."
Agronomer.
26. mars 1855. Innen frmsk. er der kun en
mening "om det store Gavn" prgj. ville have af, at nogen af de i
statens tjeneste ansatte agronomer kunde blive beordret til at besøge
tinglaget i dette el. nests aar, da der overalt øvrig ønskes
og høilig paatrenges forbedringer i jordbruget. "Specielt har Præstegjeldets
Gaardbrugere i de seneste har fæstet Op-mærksomheden fortrinlig
paa en forbedret Kvægavl og Afgrøftning of den hyppig forek.
mere el. mindre vandsyge Jord. Form.sk. agter at afholde et alm. møde
af gaardbrugere den 16. april førstk. Nu har kun flg. gaarde meldt
sig til at modtage agronomer: Askehoug, Hesby, Lensberg, Laane, Nauen,
Berg, Roberg, Præstegaarden, Velle, Sande og Præsterød,
men mange flere vil ant. melde sig efter mødet, da der er
stor og alm. interesse for sagen. Det som passerer paa mødet skal
snarest mulig blive sendt til amtet.
14. november 1855. For at avgive erklæring
i anl. af en ansøgning fra M. L. Askehoug til amtet om at blive
ansatt som assistent hos en of de i statens tjeneste reisende agronomer.
Formsk. anbefaler hans ansøgning paa det allerbedste. Sognepr. Jacobsen
fører dette til protokollen; "Ansøgeren er os alle bekjendt
som en oplyst Mand, der ansees fortrinlig skikket til den ansøgte
Post, da han med ualm. Interesse, ved Flid og Indsigt for Landbruget, har
drevet sin Eiendom betydelig frem, uagtet han sikkerlig i vedkommende Henseende
har haft Adskilligt at kjæmpe mod." Han har de fornødne boglige
forkundskaber, og han udfører paa sin Gaard alle slags Arbeider.
Hans Vandel vises af de Tillidshverv han har havt i Kommunen som Ordfører
og Valgmand. Han har vel ikke undenkastet sig Eksamen med nogen Landbrugsskole,
men han har i Praksis vist at han eier Kundskaber og Dygtighed, som kvalifiserer
ham til Posten endog forud for en udeksamineret Landbrugselev.
Han vil have lettere for at vinne Gehør
hos Bønder end en saadan.
4. april 1864. Amtets skriv af 16. mars om
at Ole Bærøe er ansatt som reisende Agronom i Amtsdistriktet.
Besluttes bekjentgjort ved Oplysning fra Kirkebakken.
17. mars 1865. Amtet melder 11. februar 1865, at reisende Agronom Ole
Bærøe er i Amtsdistriktet. De som ønsker hans Assistance
har at sende Ansøgning derom til Formsk. Besluttet at lade Skrivelsen
lese fra Kirkebakken.
Gå til: | Toppen
| Forside | Innhold
| < forrige | neste
> |