126. Brattås.

    Navnet uttales bra`ttås. Det skrives i Rødeboken 1398: J Bratase. 1570-årene: Brattaais, 1593: Brattaas, 1668: Brattgas med Marcheboe, og 1723: Brataas. Det oprimnelige navn er Brattåss. Første ledd er brattr, annet åss, ås; altså: den bratte ås. I Mareheboe kan første ledd forståes som utmark; annet ledd må isåfall oprinnelig ha vært bu6 som betyr bod, altså en bu i utmarken. Det oprinnelige navn kan dog også tenkes å ha vært Markarbu, skoggården, sammensatt av markar, gen. av merk, som betyr skog, og bu i betydning hus, gård.
     Skylden var 1649/50: 41/2 bpd. 6 m. smør. Av en sag under gården: 1 rdl. 1664: 5 pd. og 6 m. smør. 1667: Før 4 pd. 18 m. smør, nu: 18 lispd. tunge. 1702: 18 lispd. tunge. Halvgård f (1/2) .
    Leidang. 1624: 11/2 lispd. korn, 9 b.m. smør, 1 1/2 skilling. 1724: 54 skilling.
    Eiere. Slagen kirkes prestebol hadde et markebol i Brattås i 1398; dette var gave fra Eivind på Brattås og konen hans, Gunnu i Borre. 1432 solgte Eilif Thordsson og Ragnhild Gardsdatter 6 øresbol i Brattås til Thorsten Ramundsson, som senere gav et halvt markebol i ”Vestregaarden i Brataase” til ”Broder Albricht”, fordi husene der var brendt (D.N. XVIII, .nr. 56). Kirken hadde nu 1/1/2 markebol i Brattås. Tre lagrettemenn kunngjør i 1451 (DN. XV, nr. 78) at Thorleif Thordsson på den ,ene side og brødrene Sigurd, Åsulf og Harald Gunnarssønner på den annen forliktes angående arven efter Gunhild Åsulfsdatter, Thorleifs hustru; han fikk gods i Myre i Botne sogn, Rud på Eiker, Kalleberg i Svarstad sogn og en teig med fiske på Holmestrand, mens brødrene fikk gods i de 3 Gjødekleppgårder i Botne og Brattås i Slagen sogn på Vestfold. - I 1457 bekreftet Gunhild Sigurdsdatter ved ed at hennes avdøde husbond Orm Levordssson hadde solgt et markebol i ” Vestregaarden” i Brattås i Slagen sogn til Gudbrand Halvorsson (DX XVIII, nr. 73). Halvor Gulbrandsson og hans søster Anbjørg Gudbrandsdatter solgte dette igjen omlag 1474 til Thorstein Alfsson og Christine Thorleifsdatter, som samme år også kjøpte 20 Øresbol i Brattås av Jacob Tordsson (D.N. XVIII, nr. 95, 96).- 1526 solgte Jacob Ormsson Lo 2 markebol i Brattås til Tjøstolv Kedulfssøn for 17 lodd sølv. Tjøstolvs sønn Kjell Brattås måtte avstå dette jordegods til Jacob Lo's sønn Hans Jacobssøn, lagmann i Tønsberg, som var odelsberettiget til det efter sin mormor. Kjell fikk efter eget sigende god betaling for avståelsen. (D.N. XVIII nr. 387.) Godset tilhørte derefter en tid fremover Hans Jacobssøn Lo’s arvinger. Om lagmann Hans Jacobssøn Lo se Tønsbergs Historie II, s. 170 og 218 flg., og Lorens Berg, Tjølling, s. 183, 389 og 438-44. Den part Slagen kirkes prestebol eide var i 1570-årene 1 pd. smør. 1624 stevnet Jens Juell til Kjelgård på vegne av sognepresten til Sem, hr. Laurits Halvorssøn, Hans Østby i Tjølling og Paul Åsrum i Hedrum (som var gifte med Jacob Ormssøn Lo's barnebarnsbarn) angående landskyld og rettighet av Brattås, da han mente å ha største ørestall og derfor tilkom større landskyld av gården. 22/2 neste år kom det til en kontrakt mellem sognepresten og Hans og Paul. Efter kontrakten skulde prestebolet ha 1 ½ pd. og 6 m. smør, Hans og Paul 2 markebol (3 pd. smør) i Brattås (jfr. D.N. XVIII, side 394, note 1). – 1648 er Kronen blitt eier av alt undtatt prestebolets part. Skipper Tord Løyenssøn fikk dette år brev på Brattås med den tilliggende lille bekkesag for livstid. Hans foreldre hadde besiddet gården i lengre tid. 1649/50 har således Tord Løyenssøn (i Danmark) 3 bpd. smør, og Sem prestebol har fremdeles 1 ½ pd. 6 m. smør. Sagen skyldte 1 rdl. til kgl. maj. Senere kommer storparten av gården i Anders Madsens enkes eie. Hun gav den ved sin død 1698 til opsitteren Kristen Olufssøn Brattås og hans arvinger til odel og eie for hans lange og tro tjeneste. Denne part var på 11 ½ lispd. tunge. Resten 6 ½ lispd. tunge tilhørte Sem prestebol og er ikke blitt innløst. Senere bondegods.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

    Andre oplysninger. 1613/14: Flomsag på Brattås. 1635/36: Sakfall: Brattås sag for den ei gav beskjed at dens bord skattet til kgl. maj. 6 tylfter. For hver tylft 1 mark. 1642/43: Skatt av Brattås flomsag 2 rdl. Av et tingsvidne 21/5 1646 ser vi at Brattås og Fritzøe sager bare er to små bekke- og flomsager, hvorpå der somme år skjæres noe til husbehov og undertiden intet, og ikke kunde man bekomme noe godt tømmer til skurd der, hvorfor sagene for deres ringhets skyld var beregnet å utelukkes fra skattemanntallet i 2 år (1644–1646), for de kunde ikke tåle å avgi de 5 daler i skatt. 1667: Skog av gran til noe smålast. Rydningsland temmelig meget til engen å forbedre, som leilendingen er pålagt å oprydde, eftersom gården lenge har vært i vanmakt og både husene og jorden er meget fordervet. Pålagt å plante humlehage. Eiendommen går i sjøen og har der et rusefiske hvor noen småfisk kan bekommes undertiden. Ellers er på samme eiendom ved stranden som kalles Markebo, 4 strandsittere boende, som gir deres grunnleie til landherren og særlig skatt til kgl. maj. 1723: Skog til husfornødenhet, bjelker og noe smålast. Jordarten sandig. 3 strandsittere gir årlig leie til oppsitterne, tilsammen 3 m. 1770: Brattås, 1 par kverner, hvorpå meget lite til husfornødenhet kan males, og altså ikke kan svare mer enn 16 skilling. 1803: Føder 2 hester og 6 fekreaturer. Sår 6 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne samt havn, som dog er skarp.

Brukere.

    På Brattås var det i 1664: 2 leilendingsbruk; 1723, 1835 og 1866: 2 selveierbruk; 1905: 6 matrikulerte bruk.

    Mads (Mattis) nevnes fra 1593-1620-årene. Han solgte trelast 1610/12. Det samme gjorde Kristen, Jakob og Gullik Brattås. 1619/20 leide Mads Brattås Øde lille Stang, skyld til kgl. maj. ½ mark.
     Kristen, 1629-ca. 1660, var antagelig sønn av foregående bruker. 1645 er Gullik Madssøn bruker sammen med Kristen. Begge var gifte på den tid. Kristen var forarmet i 1648/49 og 1650. Efter Kristens død overtok enken Marte Kristoffersdatter hans del av bruket. 1664 bruker hun halve gården. En sønn Fredrik Kristenssøn var da 18 år.
     Gullik Madssøn ca. 1645-ca. 1667, sikkert sønn av ovenfor nevnte bruker Mads og bror av Kristen. Gullik brukte først gården sammen med Kristen. Han var forarmet i 1649/50, 1659/60 og 1660. 1664 var han 74 år, han og Kristens enke brukte nu halve gården hver. En sønn Rasmus Gullikssøn var da 16 år
     Nils, ca. 1667-ca. 1689, brukte tydeligvis hele gården.
     Kristen Olsen (Olufsen), ca. 1689-1713. I 1699 tinglyste Kristen et gavebrev, hvorved han av Anders Madsens enke Karen Stranger blev skjenket Brattås til odel og eiendom for tro tjeneste. Kristen døde 1713, 67 år. Hans kone, som het Taran, døde s. å., 69 år. Barn: 1. Ole, se nedenfor. 2. Kristoffer, se nedenfor. 3. Kirsten, g. m. Ole Larssen, Nordre Hassum. Kristens søster Kari var g. m. Kristen Bakkeskaug.
     I 1713 blev gården delt mellem sønnene Ole og Kristoffer.

Første halvdel.

Bruk 1.

    Ole Kristensen, 1713-1717. D. ca. 1717, ektet 1713 Anne Hansdatter fra Innlaget u. Østre Rom, d. 1729, 43 år. Tre barn: 1. Kristen, f. 1714, se nedenfor. 2. Taran, f. 1715, ektet 1741 Lars Kjellsen, Søndre Roberg. 3. Gunhild, ektet 1744 enkemann Nils Eriksen Saltkopp. – Enken Anne giftet sig igjen 1717 med
     Kristen Jakobsen, 1717-1724. Han var fra Søndre Rørås. D. ca. 1724. Ett barn: Gunhild, f. 1720. Kristen kunde skrive.
     Anne Hansdatter giftet sig 3. gang 1724 med  
     Helge Sørensen, 1724-1736. Lagrettemann 1727. F. ca. 1692 på Nordre Basberg, d. 1760 på Olsrød. Gift 2. gang 1729 med Gunhild Kristensdatter Bakkeskaug, f. ca. 1691, d. 1751. Syv barn (1 og 6) : 1. Søren, f. 1725. 5. Anne, f. 1734, d. 1763. 6. Kristen, f. 1738. 7. Karen, f. 1740. – Helge flyttet med sin familie til Olsrød omlag 1736. Bruket på Brattås blev da overtatt av stedsønnen
     Kristen Olsen, 1736-1771. I 1737 kjøpte han sin moster Kirsten Hassums part for 18 rdl. Søsteren Tarans part innløste han i 1744 med 30 rdl. S. å. lånte han 30 rdl. av Anders Mortensen Ullevik mot pant i den sist kjøpte part. F. 1714, se ovenfor, d. 1791; ektet 1739 Åse Iversdatter Kaltvet, f. 1718, d. 1768. Fem barn: 1. Anne, f. 1741, ektet 1766 Even Olsen Kibnebb på Åsen. 2. Maren, f. 1743, ektet 1773 Hans Kristensen, Åsgården i Borre. 4. Iver, f. 1749, se nedenfor. 5. Ole, f. 1759, bodde på Stusrød. – Ved skiftet efter Åse i 1768 blev bruket taksert til 300 rdl. Sønnen Iver overtok en større del av bruket i 1771 for 175 rdl. I 1784 innløste han resten av bruket med 75 rdl.
     Iver Kristensen, 1771-1825. D. 1842, 93 år; ektet 1771 Marte Auensdatter, Kroks-Rom, f. 1745, d. 1829, 84 år. Fire barn: 1. Auen (Oven), f. 1772, se nedenfor. 2. Kristen, f. 1776, bodde på Østre Rom. 3. Ole, f. 1778, bodde på Røren. 4. Else, f. 1782, ektet 1812 Hans Kristensen fra annen halvdel, bodde på Mellem Rørås. – I 1799 blev det oprettet et delebrev mellem de to bruk på gården. I 1782 kjøpte Iver en part av Åsen. Denne part solgte han 1801 til sønnen Kristen. Denne solgte parten tilbake til faren i 1810. Iver solgte parten til sønnen Kristen i 1829. Bruket på Brattås solgte Iver i 1825 til sønnesønnen Ole Auensen for 1000 spd. og ophold. Oles far, Auen Iversen, hadde bodd på Gullerød og Kaltvet. D. 1820. Se Gullerød.
     Ole Auensen, 1825-1878. F. 1799 på Gullerød, d. 1878; ektet 1826 Anne Maria Hansdatter, Mellem Undrum, f. 1804, d. 1890, 86 år. Seks barn: 1. Andrea, f. 1827. 3. Auen, f. 1831, se nedenfor. 4. Hans, f. 1834, se annen halvdel. 6. Inger Marie, f. 1841, d. ug. 1914. Auen og Hans Olsen kjøpte annen halvdel i 1862. Denne del blev senere overtatt av Hans i sin helhet. – Ole Auensen solgte dette bruk i 1878 til sønnen Auen for kr. 9800 og ophold.
     Auen Olsen, 1878-1902. D. 1907 på Sundset i Høyjord, g. m. Maren Andrine Johansdatter, f. 1834 i Ramnes, d. 1900. Ingen barn. – I 1888 blev bruksnr. 4, Saltkopp, utskilt herfra og solgt til skibsreder Jens O. Solberg for kr. 2000. I 1898 blev bruksnr. 5, Sjølyst, frasolgt til Mathias Osvald Andreassen for kr. 600. Med parten fulgte veirett og rett til havn for en ku i dette bruks utmark. Auen Olsen solgte bruket i 1902 til
     Johan A. Hansson, 1902-1939. F. 1860 i Näsinge sokn, Båhuslen, d. 1939; g. m. Anna Tomine Olsen Skråstad, f. 1869 i Oddernes, d. 1914. Syv barn: 1. Anne Marie, f. i Kristiansand 1894, g. m. Kr. Barth Adamsrød. 2. Margit, f. 1896, sykepleierske, d. 1941. 3. Georg André, f. 1898, se nedenfor. 4. Tora Johanne, f. 1900 i Kristiania. 5. Dagny Rebekka, f. 1905, lærerinne. 6. Hildur Margarete, f. 1907. 7. Olaf Robert, f. 1910, styrmann og radiotelegrafist, omkom 1941. I 1944 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier
     Georg André Brataas, 1944-, rutebileier. F. 1898 i Kristiansand, ektet 1930 Astrid Adamsrød, f. 1899. Barn: 1. Thorbjørn, f. 1932. 2. Else, f. 1933. 3. Ivar Johan, f. 1938.
     Bruket utgjør ca. 140 mål dyrket mark, 5 mål havn og 136 mål skog. Hovedbygningen antas å være ca. 200 år gammel. Til bruket hører sag.

Bruk 1, Georg André Brataas. G. nr. 126, br. nr. 3.

Annen halvdel.

Bruk 2.

     Kristoffer Kristensen, 1713-1747. D. 1747, 66 år. Gift: 1. 1713 m. Kari (Karen) Olsdatter, d. 1723, 36 år. 2. 1723 m. Elisabet (Lisbet) Hansdatter, Innlaget u. Østre Rom, d. 1761, 61 år. Fjorten barn (5 og 9): 1. Taran, f. 1714, d. ug. 1808, 94 år. 3. Kirsten, f. 1718, ektet 1747 Lars Kristoffersen, Haug-Basberg. 4. Ole, f. 1720, d. 1742. 5. Dorte, f. 1723. 6. Kristen, f. 1724, se nedenfor. 7. Kari (Karen), f. 1726, ektet 1747 Torger Olsen Korterød. 8. Ingeborg, f. 1728, g. m. Torger Trondsen, Kongsberg. 10. Anne, f. 1731. 11. Mari (Maren), f. 1733, ektet 1764 Hans Hanssen, Søndre Rom. 12. Anders, f. 1736, d. ug. 1802 på Rom. 13. Kristoffer, f. 1739, bodde på Adamsrød. 14. Oline (Olene), f. 1742, d. ug. 1772. – I 1726 kjøpte Kristoffer halvparten av sin søster Kirsten Hassums part i gården og blev derved eier av hele bruket. Ved skiftet efter Kristoffer i 1748 utgjorde formuen 114 rdl. Bruket blev da taksert til 64 rdl. Blandt løsøret nevnes en gammel brennevinskjele, verd vel 3 rdl., en kirkesele og en mannssal. – Kristoffer kunde skrive litt, heter det i en opgave fra 1723. – I 1762 blev bruket overtatt av sønnen
     Kristen Kristoffersen, 1762-1773. I 1765 og 1767 innløste han sine medarvinger med tilsammen 86 rdl. D. 1773, ektet 1762 Kari (Karen) Paulsdatter, Vestre Roberg, f. 1740, d. 1818. Fire barn: 1. Elisabet (Lisbet), f. 1763, ektet 1784 Lars Guttormsen Rørås. 4. Kristen, f. 1773, se nedenfor. – Ved skiftet efter Kristen i 1774 blev bruket taksert til 300 rdl. Boet eide også en liten part i Søndre Basberg. Enken giftet sig igjen 1774 m.
     Kristen Hanssen, 1774-1794. F. 1739 på Søndre Rom, d. 1828 på Rørås, 89 år. Tre barn: 1. Hans, f. 1777, bodde på Mellem Rørås. 2. Kristoffer, f. 1779. – Kristen kjøpte i 1782 en part av Åsen. Denne part solgte han i 1808 til sønnen Hans. Efter sin far hadde Kristen arvet en part av Skollerød u. Åsen. I 1775 kjøpte han en annen part av Skollerød. Sønnen Hans overtok også disse parter i 1808. – Bruket på Brattås blev i 1794 overtatt av stedsønnen Kristen for 300 rdl. og ophold.
     Kristen Kristensen, 1794-1854. F. 1773, se ovenfor, d. 1854, 81 år; ektet 1800 Else Marie Kristoffersdatter, Mellem Rom (vestre), f. 1780, d. 1841. Tre barn: 2. Anne Kirstine, f. 1804, ektet 1826 Kristen Hanssen Røren. 3. Kristoffer, f. 1810, se nedenfor. – Efter Kristens død fikk sønnen Kristoffer skjøte på bruket i 1855 for 600 spd. En delingsforretning blev holdt mellem de to bruk i 1854.
     Kristoffer Kristensen, 1855-1858. D. 1858, ektet 1839 Anne Kirstine Jørgensdatter, Vestre Roberg, f. 1811, d. 1874. Ingen barn. – I 1823 kjøpte Kristoffer en part av bruk 9 A på Stusrød. Enken solgte bruket i 1862 til Auen og Hans Olsen fra første halvdel for 3500 spd. De lånte 2300 spd. av selgeren. – Ved skiftet efter Anne Kirstine i 1875 utgjorde formuen 3538 spd., som tilfalt hennes søsken eller deres barn. I 1874 blev bruksnr. 2 frasolgt til skibsreder Jens O. Solberg, Saltkopp, for 400 spd. Denne part var blitt skyldsatt i 1868. Auen Olsen solgte sin part av bruket til broren Hans i 1877 for kr. 5680.

Bruk 2, Hans Kristian Hansen. G. nr. 126, br. nr. 1.

     Hans Olsen, 1862-1911. F. 1834 på første halvdel, d. 1918, 84 år; ektet 1862 Karen Helene Hansdatter Stuverød, f. 1836 på Eikeberg, d. 1902. Åtte barn: 1. Olava Amalie, f. 1862, bor på Saltkopp. 2. Hilda Annette, f. 1865, d. ug. 1901. 3. Hans Kristian, f. 1868, se nedenfor. 4. Hartvig, f. 1871, bor på Saltkopp. 6. Karen Helene, f. 1874, ektet 1912 Arnt Nikolai Amundsen fra Nøtterøy, bor i Lier. 7. Hulda Mathilde, f. 1877, ektet 1912 mekaniker Hartvig Marinius Hansen Solum, bor på Knardalstrand ved Porsgrunn. 8. Otto, f. 1879; man har intet hørt fra ham siden han i 1915 reiste på hvalfangst. – I 1901 solgte Hans fra en liten part, bruksnr. 6, til fabrikkeier G. Jansen. I 1907 blev en part (bruksnr. 7) utskilt fra bruket, men sammenføiet med det igjen i 1912. Hans Olsen solgte begge parter i 1911 til sønnen, nuværende eier
     Hans Kristian Hansen, 1911-. I 1912 solgte Hansen fra en part til Kr. Barth Adamsrød, se bruk 3. I 1914 solgte Hansen et stykke skog, bruksnr. 9, Granheim, til Hans Kr. Larsen Grøstad. Denne part skiftet eier noen ganger inn til den i 1937 blev solgt til kjøpmann Reidar Nyrerød i Tønsberg, som benytter stedet som sommersted. I 1919 fikk Hansen auksjonsskjøte på bruksnr. 2 og 4. Disse parter blev frasolgt bruk 1 og 2 henholdsvis 1888 og 1874. Fra disse parter er det senere solgt en del tomter. – F. 1868, g. m. Jørgine Amalie Reinertsen, f. 1895 i Sandar. Ett barn: Åse, f. 1926.
     Bruket utgjør ca. 75 mål dyrket mark og 100 mål skog. Uthusbygningen er opført i 1834. Våningshuset er meget eldre. Til bruket hører sag.

Bruk 3. Grønnset.

     I 1912 solgte Hans Kr. Hansen på bruk 2 fra en part av bruket sitt til

    Kr. Barth Adamsrød, 1912-1933. Han solgte bruket i 1933 til Jakob Karlsen og overtok farens bruk på Adamsrød.
     Jakob Karlsen, 1933-, hvalfanger. F. 1890 på Valberg i Stokke; g. m. Astrid Rønningen, f. 1904 i Stokke. Barn: Karl.
     Bruket utgjør ca. 80 mål dyrket mark og 15 mål skog.

Bruk 3, Jakob Karlsen. G. nr. 126, br. nr. 8.

     Sagen nevnes fra begynnelsen av det 17. århundre, se foran under Andre oplysninger. Om møllen oplyses det i 1770 at den hadde et par kverner, hvorpå meget lite til husfornødenhet kunde males.
     I 1798 fikk Iver og Kristen Brattås bevilgning til å drive en bygdesag. Av et bevart regnskap over vårskuren ved Brattås sag i 1876 sees at bønder fra de fleste gårder i Slagen nordenfor Gårdbo, Røren og Velle fikk skjært sitt tømmer her. Vi finner også navn fra Åsgården og Nygård i Borre. Inntekten av vårskuren i 1876 beløp sig til 99 spd. Derav blev 61 spd. betalt ved skjæringen, resten senere. Sagen og møllen er forlengst nedlagt. Den første i slutten av forrige århundre. De nuværende eiere har sager som drives med motor.

Markebo.

    På Brattås-stranden eller Markebostranden ligger Markebo. I gammel tid var Markebo en kjent lasteplass. Allerede lensregnskapene for 1560-61 nevner Marckebo lasteplass, hvor hollendere og andre skippere betalte skibstoll for trelast. Det bodde ikke så få mennesker her inntil i midten av 1700-tallet. De kaltes strandsittere. Vi nevner noen av de familier som bodde på Markebo:
    Bjørn Sperrebakk* (*Sperrebakk er åpenbart en lokalitet på Markebo, hvor sperrer blev lagt i oplag.) het en av strandsitterne i 1613/14. Han nevnes i sakfallslisten dette år, da han fikk 1 rdl. i bot for å ha gitt Jakob Stang et neveslag. I 1617/18 kalles han Bjørn Markebo, han fikk da ½ rdl. i bot fordi han slo Henrik Markebo et øksehammerslag. 1624/25 nevnes Bjørn igjen i sakfallslisten. Denne gang hadde han selv fått et neveslag av Oluf Karlsvik.
    1657/58 kjenner vi tre av strandsitterne her ved navn. Det var Nils Sperbakken, Kristen Kristofferssøn og Laurits Markebo. De betalte kvegskatt av 1 ku hver dette året.

    1664 var det i alt fire strandsittere på Markebo: Peder Ingebretssøn 52 år, Nils Torssøn Sperrebakk, 52 år, Kristen Kristofferssøn Sperrebakk, 55 år, og Svend Helgessøn på Sperrebakken, 20 år. 1691 nevnes Erik Lauritssøn Markebo (se Søndre Karlsvik). 1692 var kvinnen Tore Markebo vitne.
    7. juni 1697 blev Martin Sperrebakks hustru, Berte Olufsdatter, dømt til å bøte hele sin boslodd, 3 rdl. 2 m. og 8 sk., samt til å stå åpenbart skrifte i Slagens kirke, fordi hun hadde ligget sitt barn ihjel. Det var annen gang dette hendte henne. 10/9 1698 tingleste Even Kristofferssøn på Markebostranden en obligasjon og panteforskrivning, utstedt av Jens Kristenssøn i Åsgårdstrand, på 112 rdl. Sikkerhet: Halvparten i Store Stang og 7 ½ lispd. i Søndre Hassum. (Se Kibnebb.)
    Bent Pedersen. D. 1708, 52 år; g. m. Ingeborg Tommesdatter, d. 1724, 83 år. Ingen barn. Han var visstnok fra Sande, hvor han hadde følgende søsken: Jakob Pedersen, Nordre Revå, Anne Pedersdatter, Nedre Selvik. Halvsøsken: Amund Pedersen, Mellem Lærum, og Truls Pedersen, Nedre Bonden. – Ved skiftet efter Bent i 1708 utgjorde formuen 120 rdl. Boet eide et våningshus bestående av stue og kammer, et bryggerhus og en brygge, som lå like ned for husene, alt taksert til 70 rdl. Boet eide også ganske meget løsøre, deriblandt meget stentøi, en masse glass, buteljer m. v., hvilket kan tyde på at det blev drevet vertshus på stedet. – I 1711 fikk enken Ingeborg ophold av Kristen Olsen Brattås i hennes iboende stue på Markebo for livstid, mot at han erholdt det hun efterlot sig ved sin død. Kristen Brattås eide halvparten av stuen, Ingeborg den annen halvpart.
    Hans Hanssen Firing bodde her i 1712 og kaltes borger til Tønsberg. I 1709 var han borger og innvåner i Holmestrand. I 1712 makeskiftet han med sin fetter, Nils Paulsen på Solberg i Fon, gården Vestre Jerpekjønn i Ramnes, som Firing hadde arvet efter sin far Hans Torkildsen Firing, og fikk igjen Råstad i Våle. Firings mor het Anna Larsdatter.
    Erik Larssen flyttet hit 1710 fra Adamsrød. Ifølge skiftet efter ham d 1713 eide han følgende bygninger på Markebo: Et våningshus med innredning, et lite bryggerhus og vedskjul, en gammel brygge, som Bent Pedersen tidligere hadde eid og som Erik hadde kjøpt av Halvor Jansen Olsrød, et annet gammelt våningshus beliggende nest syd for det før nevnte våningshus, samt en der tilhørende ny brygge; alt taksert til 91 rdl. Erik eide også en gammel jakt med tre små ankere, gamle seil og annen gammel redskap og en liten båt som hørte til jakten. Dette blev taksert til 34 rdl. Videre en gammel pram, taksert til 1 ort. I 1715 solgte enken Mette Halvorsdatter og barna jakten (2 lester) med inventarium til Even Kristoffersen på Tjøme for 50 rdl.
    Kristen Kristensen. D. 1718, ektet 1714 enken Siri Olsdatter, f. på Søndre Hassum, d. 1742, 65 år. En datter: Inger; f. 1715, tjente i 1743 i Kristiania. Siri hadde tidligere vært gift med en sjømann ved navn Peder Pedersen fra Jylland, og hadde med ham datteren Margarete, f. 1703 på Markebo; ektet 1734 Kristen Helgesen Langebrekke. – Ved skiftet efter Siri i 1743 utgjorde arvesummen 37 rdl. En gammel stue blev taksert til 1 rdl. I skiftet opføres en arvelodd på 63 rdl. efter Siris søster Marte Olsdatter på Kongsberg (g. m. bergmann Nils Jonsen). To av Siris brødre var reist utenlands mange år tidligere.
    Kristoffer Rasmussen. F. ca. 1668 på Gullerød. Gift: 1. m. Ragnhild Jakobsdatter, d. 1717, 36 år. 2. 1717 m. enken Kari Kristensdatter (hennes tidligere mann var død på reise til Vestindia). En datter i annet ekteskap født her: Birte, f. 1719. Kristoffer blev i 1722 idømt en bot på 9 rdl. for klammeri med Hans Hassum.
    Anders Mogenssen (Monssen), skredder. D. 1741, 70 år; ektet 1713 Sibylle Madsdatter, f. ca. 1682 på Frellumstad i Våle. Syv barn: 1. Kari, f. 1713 på Brekke. 2. Lisabet, f. 1716 på Rom. 3. Mogens, f. 1717 på Brekke. 5. Mari, f. 1722 på Markebo. 6. Ingeborg, f. 1728. 7. Anders, f. 1732.
    I 1722 solgte løitnant Adolph von Qvernheim (se Hallingrød) til løitnant Andreas Christian Nord (Noord) for 80 rdl. sine våningshus på Markebo med nagelfaste innredninger og en jernkakkelovn, samt 1000 nye hollandske taksten som lå ved husene. Det blev årlig svart 1 rdl. i grunnleie til tolder Mads Gregersen for hustomten og en liten løkke som var innhegnet og strakte sig mot Anders Mogenssens hus. Nord kjøpte i 1730 plassen Teigen i Borre av Qvernheim for 90 rdl.
    Peder Berentsen Hechelman, sersjant. Ektet 1723 Anniken Mortensdatter Markebo. Et barn: Berent, f. her 1722.
    Lars Stephansen, underklokker (substitut). F. på Stokke i Sande, ektet 1717 Kari (Karen) Halvorsdatter Klokkeråsen. Fem barn: 1. Torsten, f. 1717 på Lofs-Eik. 2. Birte, f. 1718. 4. Fredrik, f. 1723. 5. Christian, f. 1727. Lars bodde her en tid fra omlag 1723.
    Ole Anderssen. Han var fra Moss. Ektet 1726 Mari (Marie) Paulsdatter, visstnok f. ca. 1689 på Haug-Basberg. Et barn født her: Mari, f. 1728.
    Jørgen Fredrik Musticheit. G. m. Birte Erichsdatter Vidder. Barn: Else Kirstine, f. 1734. – Se også Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind V, s. 179-80.
    Hans Hanssen Helsing. Ektet 1730 Gieske Pedersdatter Mejer. Begge var fra Holland.
    Ole Anderssen. G. m. Sissel Olsdatter. Et barn, Torkild, født her 1737.
    Lars Olsen. Han var fra Mønnebekk u. Søndre Rom og bodde her i tiden 1738-1745. Gift: 1. 1738 m. Karen Mortensdatter, d. 1742, 36 år. 2. 1743 m. Anne Rasmusdatter, d. på Knatten s. å., 44 år. 3. 1744 m. Tore Kristensdatter, Nordre Karlsvik, f. 1713. Barn: 1. Birte,f. 1793. 2. Karen, f. 1745.
    Kristoffer Torstensen. D.1742, 30 år; ektet 1739 Elen Jensdatter Sande. Ett barn: Kirsten, f. 1742. Mange hustufter vidner ennu om den gamle bebyggelse på Markebo.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >