127. Adamsrød.

    Navnet uttales a'damsrø. Det skrives 1663: Adamßrøed; 1723: Adamsrøed. Det oprinnelige navn er Adamsruð, sammensatt av mannsnavnet Adam med ruð, rydning, ryddet sted. Gårdnavnet er meget eldre enn 1668.
     Skylden var 1649/50: 2 bpd. smør. 1664: 1 pd. smør. I 1667: Før: 2 pd. smør, nu: 2 ½ pd. smør. 1702: 2 bpd. 12 m. smør. Halvgård ( ½ ).
     Leidang. 1624: Ikke opgitt. 1724: 56 skilling.
     Eiere. 1580 var Adamsrød en skogødegård som lå til Oseberg og blev brukt under denne gård. 1618 betegnes Adamsrød som nylig bebygget. 1649/50 var Tønsberg prosti eier av Adamsrød, 2 bpd. smør. I 1700 tilhørte gården greven. Ved auksjonen i 1750 blev Adamsrød solgt til opsitterne Ole Torgersen og Halvor Mathiassen med en halvdel til hver for 106 rdl. av hver. Senere bondegods.

 Husdyr Høiavling. Utsæd.

   Andre oplysninger. 1667: Skog av gran til noe hustømmer og smålast. Rydningsland alt opryddet såvidt tjenlig kunde være. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og noe smålast. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart. 1803: Føder 2 hester og 5 fekreaturer. Sår 5 tønner havre. Har skog til gjerdefang og brenne, dog ikke fullkommen til det siste. 1866: Tilstrekkelig gårdskog.

Brukere.

    På Adamsrød var det i 1664: 2 og 1723: 1 leilendingsbruk. 1835: 2 selveierbruk. 1866: 2 og 1905: 3 matrikulerte bruk.
    Rasmus Helgessøn nevnes i tiden 1627-1664. I koppskattlisten 1645 er opført Rasmus Adamsrød, hans kvinne og pike. 1664 var Rasmus 69 år og brukte halve gården, sønnen Sven, 32 år, brukte resten.
    1634 blev det fra Rasmus Adamsrød stjålet en bryggekjele, vurdert til 9 rdl., samt 2 «høiglærd» (muligens høiljåer), vurdert til 1 riksmark. Den ene av tyvene, Oluf bøkker på Brekke i Slagen, rømte, men den annen, Peder Jakobssøn, født i Jerslou (nu Jerslev) sogn i Jylland, blev dømt til døden for tyveri. Han bekjente tyveriet og bad om å bli benådet, han vilde gjerne rette og bedre sig; men fogden Henrich Nielssøn var ubarmhjertig. Fangen som blev anholdt 4. august 1634, satt fengslet på Sem til han blev henrettet den 4. oktober s. å.
    Christian IV's lov av 1604, Tyvebolkens kap. 1, setter ikke dødsstraff for første gangs tyveri, og av lensregnskapene fra 1634, hvor utførlig beretning om saken finnes, fremgår det ikke at mannen hadde stjålet tidligere. Dommen ser således ikke ut til å ha vært i samsvar med loven.
    Svend Rasmussøn ca. 1664-.ca. 1690, sønn av foregående bruker. Han var 32 år i 1664 og brukte først halve gården. 1667 var han bruker av hele gården.
    Knut Adamsrød, ca. 1690-ca. 1697. Han restet skatt i 1691. Karen Adamsrød var vidne det år.
    Halvor Adamsrød var vidne i 1697. Brukte antagelig gården til 1700. Dette år skyldte han i arbeidspenger for 1697: 2 m., og for 1698: 1 rdl. til borgermester Peder Klaussen Nørholm i Tønsberg.
    Jakob Adamsrød rester tiende 1698. Han har antagelig brukt halve gården noen år, og denne er derpå (ca. 1698) blitt overtatt av
    Erik Larssen, ca. 1698-1710. I 1700 fikk han bygselseddel på en halvpart av gården. Det oplyses da at han tidligere hadde bygslet den annen halvdel. Gift: 1. m. Sønou Nilsdatter, d. ca. 1704. (Hennes søster var g. m. Ellef Amundrød i Undrumsdal.) 2. 1705 m. Mette Halvorsdatter. Ti barn (6 og 4) : 1. Lars. 2. Guri, ektet 1706 Ole Stillosen Brekke, bodde en tid på Markebo, senere på Brekke. 3. Eli (Elen), d. 1713, 18 år. 4. Nils. 5. Mari (Maren). 6. Peder. 7. Halvor. f. 1705, bodde muligens på Stangeby på Nøtterøy. 9. Morten, f. 1709. 10. Nils, f. 1712. – Familien flyttet til Markebo. Det blev holdt skifte efter Erik i 1713. Formuen utgjorde 238 rdl. Som verge for den eldste sønn blev opnevnt hans morbror Halvor Nilssen Gusland.
    Nils Ellingsen, 1710-ca. 1737. D. 1747, 80 år. Gift: 1. m. Anna Henriksdatter, d. 1724, 74 år. 2. 1724 m. Karen Olsdatter, f. ca. 1684 på Stusrød. Ingen barn, men i 1711 nevnes en fosterdatter.
    I 1730-årene bodde det noen personer her som muligens var i slekt med neste bruker: Anne Hansdatter Adamsrød ektet 1732 Ole Nilaussen Ringshaug. Kirsten Hansdatter ektet 1733 Svend Knutsen Røren.
    Østen Hanssen, 1737-1739. D. 1739, 23 ½ år; ektet 1737 Kari (Karen) Andersdatter Tolsrød, f. 1707. Ett barn: Anne, f. 1738, ektet 1765 Kristoffer Kristoffersen, se nedenfor. – Ved skiftet efter Østen i 1740 utgjorde formuen 30 rdl. Hans bror var Ole Hanssen, Langeli i Fon, som bodde en tid på Åsen. Kari eide en liten part i Tolsrød, som hun hadde arvet efter sine foreldre. Hun giftet sig igjen 1740 med Ole Torgersen.
    Gården blev delt i to bruk omlag 1740.

Første halvdel.

Bruk 1.

   Ole Torgersen, 1740-1767. Han var lagrettemann i 1741. F. 1710 på Nordre Teigen, d. 1784. Ingen barn. – I 1750 blev det holdt auksjon over en del av det jordegods som tilhørte greven. Adamsrød blev da solgt til opsitterne Ole og Halvor, som kjøpte hvert sitt bruk for 106 rdl. I 1766 innløste de grevens og hans sønns odelsrett til gården med 134 rdl. hver. I 1767 solgte Ole bruket til Kristoffer Kristoffersen for 120 rdl. og ophold.
    Kristoffer Kristoffersen, 1767-1774. Han lånte 120 rdl. i 1767 av Sti Grønhoff i Åsgårdstrand. F. 1739 på Brattås, d. 1774; ektet 1765 Anne Østensdatter, f. 1738, se ovenfor, d. 1809 på Langebrekke. Fire barn: 1. Kristoffer, f. 1766, d. 1782. 2. Østen, f. 1768, bodde på Langebrekke. 3. Lars, f. 1771. – Enken giftet sig igjen 1777 med enkemann
    Anders Kristoffersen, 1777-1783. Han var fra Knutsrød i Borre. Blev ifølge kirkeboken «slaget ihjel» 1783, noen og tredve år gammel. To barn i dette ekteskap: 1. Kristoffer, f. 1777. Anders fikk skjøte på bruket i 1782 for 160 rdl. Han lånte da 60 rdl. Enken Anne fikk skjøte i 1783 for 241 rdl. Hun lånte s. å. 198 rdl. av Jon Pedersen Agerup. I 1786 solgte hun bruket for 340 rdl. til
    Lars Larssen Bruserød. Han solgte bruket s. å. i to parter. 2/3 kjøpte Peder Pedersen Bø for 280 rdl., og resten 1/3, kjøpte enken Anne Østensdatter for 98 rdl.

Annen halvdel.

Bruk 2.

    Amund Kristensen, 1740-1745. Ektet 1740 Pernille Kristoffersdatter. Tre barn født her: 2. Maren, f. 1742. 3. Kristen, f. 1744. Familien flyttet til Lasken i Slagen.
    Halvor Mathiassen, 1745-1778, sjømann. I 1750 kjøpte han bruket ved auksjon for 106 rdl. Se under første halvdel. Han lånte i 1750-51 110 rdl. mot pant i bruket, avling, redskap og besetningen som bestod av 1 hest, 2 kuer og 2 sauer. Halvor var fra Mellem Rørås. D. 1787, 70 år; ektet 1745 Kari (Karen) Andersdatter, Nordre Rørås, f. 1717, d. 1778. Åtte barn: 1. Marte, f. 1745, ektet 1772 Nils Knutsen, Søndre Basberg. 3. Lars, f. 1748. 4. Maren, f. 1751. 5. Anne, f. 1753, ektet 1779 Peder Pedersen, se nedenfor. – Efter Karis død blev bruket i 1779 solgt ved auksjon til svigersønnen Peder Pedersen for 212 rdl. og ophold til Halvor. Ved skiftet i 1779 efter Kari utgjorde formuen 60 rdl.
    Peder Pedersen, 1779-1815. F. 1743 på Røren, d. 1815. Gift: 1. 1779 m. Anne Halvorsdatter, f. 1753, se ovenfor, d. i barselseng 1786. 2. 1788 m. Eli (Else) Kristensdatter, Mellem Eik, f. 1754, d. 1828. Fem barn i første ekteskap: 2. Anders, f. 1781, se nedenfor. 3. Nils (tvilling), f. 1784, d. før 1816. 4. Marte, f. 1784, d. ug: 1842. – Peder solgte bruket i 1810 til sønnen Anders for 600 rdl. og ophold. Ved skiftet efter Peder i 1816 utgjorde formuen 423 riksbankdaler.

Bruk l , Emil Wold-Hansen. G. nr. 127, br. nr. 2.

   Anders Pedersen, 1810-1835. D. 1835, ektet 1816 Maria Nilsdatter, Nordvestre Rom, f. 1786, d. 1859. To barn: 1. Karen, f. 1817, d. ug. 1897. 2. Anne, f. 1819, g. m. Andreas Hanssen, se nedenfor. – Efter Marias død i 1859 tilfalt bruket døtrene Karen og Anne. Anne giftet sig med
    Andreas Hanssen fra Jare i Ramnes. F. 1826, d. 1872. Anne døde 1884. Ingen barn. I 1868 kjøpte Andreas bruk 2 på Stusrød. Denne part fulgte dette bruk til 1886. I 1872 oprettet Andreas og Anne gjensidig testament til fordel for lengstlevende. Anne testamenterte senere sin part av bruket til sin fostersønn Carl Bernhard Christiansen. Karen Andersdatter solgte sin part av bruket med noe løsøre i 1889 til Christiansen for kr. 2500 og ophold.
    Carl Bernhard Christiansen, 1884-1934. F. 1865 på Nes (se bruk 1 på Stusrød), ektet 1891 Susanne Guttormsdatter, S. Jareteigen, f. 1862, d. 1947. Seks barn: 1. Kristian Barth, f. 1892, se nedenfor. 3. Karl Sverre, f. 1898, maskinist i marinen; g. m. Mimmi Mathisen, Feskjær, bor i Horten. 4. Astrid, f. 1899, g. m. rutebileier Georg Brataas. 5. Trygve, f. 1901, rutebileier; g. m. Hulda Nilsen, Åsgårdstrand. 6. Borghild Susanne, f. 1903, g. m. gårdbruker Erling Davidsen fra Teisverven ved Åsgårdstrand, bor på Skallevoll. I 1919 kjøpte Christiansen en part av Søndre Rørås, bruksnr. 2, Bangmyra. – Christiansen har vært en meget benyttet mann i kommunens og det offentliges tjeneste. Han er sterkt religiøst interessert, har vært prestens medhjelper og medlem av menighetsrådet. I 1934 blev eiendommen overtatt av sønnen, nuværende eier
    Kristian Barth Adamsrød, 1934-. Han hadde fra 1912 eid bruk 3 på Brattås. G. m. Anna Marie Hansson Brattås, f. 1894 i Kristiansand. Tre barn: 1. Ingrid Tomine, f. 1920, d. 1938. 2. Gudrun Susanne, f. 1922. 3. Øivind Karl, f. 1937.
    Bruket utgjør ca. 110 mål dyrket mark og 100 mål skog.
    Teignavn: Håvet og Purkeroa.

Bruk 2, Kristian Barth Adamsrød. G. nr. 127, br. nr. 1.

Bruk A.

   Peder Pedersen solgte bruket i 1795 til Østen Kristoffersen for 280 rdl. Han solgte igjen året efter til Jørgen Kristensen, Mellem Rom (østre), for 199 rdl. Resten solgte han s.å. for samme sum til Lars Olsen Li.

Bruk B.

    Anne Østensdatter solgte sin part i 1794 til sønnen Lars Kristoffersen for 98 rdl. Han solgte igjen s. å. for 275 rdl. til
    Mathias Knutsen, 1794-1804. Han flyttet hit fra Stusrød. D. 1804, 56 år. G. m. Marie Nilsdatter. Hun arvet bruket ifølge testament av 1789, og solgte det 1804 til kapt. G. G. Klem for 599 rdl.
    I 1796 blev det oprettet et delebrev mellem brukene på Adamsrød. Jørgen Kristensen solgte sin part av bruket i 1797 til Ole Hanssen, Søndre Rom, for 239 rdl. Lars Olsen Li og Ole Hanssen
Rom solgte bruket i 1798 for 499 rdl. til
    Ole Iversen Brattås, 1798-1806. Han solgte bruket i 1806 til broren Kristen Iversen, Østre Rom, for 500 rdl. Denne solgte bruket igjen s. å. til kaptein G. G. Klem for 1200 rdl. Klem blev derved eier av hele denne halvdel.
    G. G. Klem, 1804-1811, kaptein. Han var kompanisjef for Østre jarlsbergske kompani og hadde bodd på sjefsgården Søndre Rørås fra 1801. I 1810 kjøpte Klem Stusrødmyra for 473 rdl. Denne myr har senere fulgt dette bruk. I kaptein Klems tid blev bygningene modernisert. Han solgte bruket i 1811 for 13000 rdl. til
    Brede Plade Rohde, 1811-1822, proprietær. Han flyttet hit fra Åsgårdstrand hvor han hadde drevet kjøpmannsforretning. F. i Drøbak, d. 1822, 63 år. Gift: 1. m. Regitze Sophia Stoltenberg, d. 1793, 34 år (datter av sogneprest Henrich Stoltenberg til Ås). 2. 1794 m. Lene Maria Schjelderup, d. før 1822, datter av sogneprest Augustinus Schjelderup til Vestby. Ingen barn. – Ved skiftet efter Rohde i 1823 utgjorde formuen 3511 spd. Bruket blev taksert til 2000 spd. Løsøret blev solgt ved auksjon for 1760 spd. Av arvesummen tilfalt 1200 spd. jomfru Christine Johanne Ihlen. Resten tilfalt hans søsterdatter madame Antonette Sundbys to barn: 1. Brede Stoltenberg Sundby, f. 1819, og 2. Marthe Sophie Sundby, f. 1821. (Deres far var Christopher Sundby i Drøbak.) Det var tvist om hvorvidt jordegodset skulde selges ved auksjon eller utlegges arvingene in natura. Ved høiesterettsdom av 1823 blev det siste resultatet. Fru Sundby bodde her med sine barn en tid. I 1831 fikk Chr. G. Reinert auksjonsskjøte på bruket for 1201 spd.
    Christian G. Reinert, 1831-1837, skibsfører og reder. D. 1837, 48 år. Han var visstnok fra Sandefjord. Enken Dorthe Christine Reinert solgte bruket i 1838 for 2500 spd. til
    Johan Christian Wilhelmsen (Willumsen), 1838-ca. 1845. Han hadde vært bøkkermester på Vallø saltverk, var senere garvermester og høker i Tønsberg. F. 1783 på Valløy og blev døpt Johan Christian Hanche (hans foreldre var saltkoker Wilhelm (Willum) Zachariassen Holst (d. 1807, 76 år) og hustru Anne Christine Christophersdatter Hanche, d. 1814, 71 år). Ektet 1805 Marte Abrahamsdatter, Kroks-Rom, f. 1786, d. 1882 i Tønsberg, 96 år gammel. Barn: 1. Abraham, f. 1805 på Valløy, garvermester i Tønsberg; g. m. Anthonette Amalie Larsen (f. ca. 1807 i Borre. Barn: 1: Død liten. 2. Morten Wilhelm, f. 1839, kjøpmann i Tønsberg, skipsreder g. m Kathrine Lorentzen, f. 1843 i Tønsberg. Av deres barn var Halfdan, f. 1864, d. 1923, skibsreder, eier av nr. 155, Teigen). 2. Wilhelmine, f. 1812 på Valløy; ektet 1831 snekkermester, senere skipsreder Ole Helgesen, Sande. 3. Karen Anna, f. 1818 i Tønsberg, d. ug. i 1910. – Wilhelmsen satt i gode kår og lånte hyppig penger til bønder mot pant i jordegods. Han eide også mindre gårdparter en kortere tid, således på Lofs-Eik, Trettepletten av Søndre Velle, Nordre Bø og Østre Roberg. Det blev holdt mindelig skifte efter Wilhelmsen i 1845. Enken satt med bruket på Adamsrød til 1860 og fortsatte utlånsvirksomheten. I 1849 kjøpte hun også bruk 9 B på Stusrød.
    I 1860 blev bruket på Adamsrød solgt for 4000 spd. til
    Morten Mauritz Mørch, 1860-1869, skibsfører og reder. Han lånte 2000 spd. av selgeren og 2000 spd. av sin far, klokker J. A. Mørch, da han kjøpte bruket. F. 1832 på Klokkeråsen, d. 1913 i Kristiania; g. m. Else Randine Tandberg, f. i Norderhov. Fem barn født i Slagen: 1. Jens Andreas. 2. Marie, f. 1861, ektet 1882 cand. med., senere distriktslæge Anton Olsen, Søndre Rørås; se Skollerød u. Åsen. 3. Engebret Tandberg, f. 1863. 4. Johan, f. 1864. 5. Sigurd, f. 1868, d. 1875. – Mørch gikk konkurs, og i 1869 blev bruket solgt ved auksjon for 3000 spd. til E. Tandberg. Mørch blev en tid senere fyrvokter på Fuglehuk.
    Engebret Tandberg, 1869-1876, proprietær. Han lånte 1500 spd. av Hypotekbanken da han kjøpte bruket. Han gikk også konkurs (1876). Bruket blev påny solgt ved auksjon. Elias Jørgensen kjøpte det for kr. 13 400 (skjøte 1880).
    Elias Jørgensen, 1877-1885, skipper. Han var visstnok fra Lefsaker i Undrumsdal. F. 1843, g. m. Helene Amalie Hanssen, f. 1844, d. 1882. Et barn født her, men det døde 4 år gammelt. – Jørgensen solgte bruket i 1885 for kr. 10 500 til
    Arnt Anderssen, 1885-1922. F. 1852 på Nordre Hassum, d. 1936, 84 år; ektet 1881 Mathilde Amalie Mathiasdatter Hallingrød, f. 1861. Ingen barn. Anderssen solgte bruket i 1922 til Markus Anker Hallingrød, som solgte i 1928 til nuv. Eier
    Emil Wold-Hansen, 1928-. F. 1888 på Vollen, g. m. Signe Rui, Manum, f. 1896 i Fyresdal, d. 1946. Tre barn: 1. Svein-Herman. 2. Jan-Fredrik. 3. Anna Targerd.
    Bruket utgjør ca. 140 mål dyrket mark og 150 mål skog. Til bruket hører sag. Hovedbygningen antas å være over 200 år gammel.
    Orglet fra den gamle Maria-kirken i Tønsberg blev kjøpt av Arnt Anderssen på en auksjon i Borre omlag 1905. Det tilhører nu Wold-Hansen.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >