125. Søndre Rørås.

    Skylden var 1649/50: 6 bpd. smør, avkortet 2 bpd. smør; 1664: 3 bpd. smør; 1667 og 1702: 4 bpd. smør. Tredingsgård (3/4).
    Leidang. 1624: 30 ,b.m. korn, 5 b.m. smør, 1 skilling. 1724: 72 skilling.
    Eiere. Om eiere i den eldste tid, se 123. Nordre Rørås. St. Laurentii kirke i Tønsberg eide 1/2 pd. malt eller 1 laup smør i Søndre Rørås i 1580. 1616/17 eide Kronen 1 laup smør i Søndre Rørås, foruten St. Olavs klosters part 2 pd. smør. 1649/50 er Kronen og St. Laurentii kirke eiere av hver sin halvpart av gården. 1659 er Søndre Rørås pantsatt til Jens Lagessøn (Laugessøn) i Tønsberg, som i 1681 er blitt eier av Kronens part. Senere kommer også denne i St. Laurentii kirkes eie. I 1791, blev gården av Kongen utlagt til bolig for sjefen for Østre jarlsbergske kompani av Annet smålenske infanteriregiment. 1856 blev gården solgt ved auksjon til Hans Olsen fra Skjerve på Nøtterøy for 4350 spd. samt en årlig avgift av 9 spd. og 40 sk. til beneficiarius (Tønsberg kirke). Senere bondegods.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

    Andre oplysninger. 1667: Skog til noe ringe smålast. Rydningsland intet som tjenlig er. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og noe smålast. Fehavn hjemme. Måtelig jordart. 1803: Føder 2 hester og 6 fekreaturer. Sår 6 tømmer. Har skog alene til gjerdefang og brenne. Havnen meget skral. Bunnen likeså. 1866: Tilstrekkelig skog.

Brukere.

    På Søndre Rørås var det i 1664: 1 og i 1723: 2 leilendingsbruk. 1835: 1 forpakterbruk. 1866 og 1905: 1 selveierbruk.             Halvor var bruker her 1593/95.
    Løyen (Loden), ca. 1605-ca. 1618. Han solgte trelast 1610/12.
    Jakob Jenssøn, 1618-ca. L644. Han var skyss-skikker; bøtte 1619/20 1 rdl. for ikke å ha møtt til skyssferd tross tilsigelse. En sønn Jens overtok 1639/40 en tredjedel av bruket. Jakob døde omkring 1644.     Enken
    Karen, ca. 1645-1653, overtok bruket efter ham. 1645 var det en gift husmann på Rørås. I 1653/54 oplot Karen sin part til sønnen
    Jens Jakobssøn, 1639-ca. 1683. Han brukte som nevnt 1/3 av gården fra 1639/40. 1645/46 blev han for løsleiermål med Gunhild Torstensdatter dømt til å bøte 61/2 rdl. 1 m. Fra 1653/54 var han bruker av hele gården. Han var ”forarmet” 1659, 1661 og 1662. I 1660/61 blev Rørås ”for sin ringhets skyld” av skriveren og 6 mann nedsatt i årlig landskyld med 1 bpd. smør, avgiften med 31/2 m., 11/2 skilling, 1/2 album. 1662 heter det at Jens er en vanfør mann, som har mistet sin helse i Kongens tjeneste. 1664 var han 50 år og hadde en tjenestedreng på 13 år, Jakob Jenssøn, sier mantallslisten for dette år. 28/9 1679 brente fremhusene på Søndre Rørås helt ned, uten at Jens fikk reddet noen av sine eiendeler. Senere forarmet.
    Jakob Kristensen, 1684-1720. Han var fra Rød. D. 1741, 86 år; g. m. Anne Larsdatter, d. 1727, 64 år. (Hennes mor, Gunhild Olsdatter, døde på Rørås 1724, 94 år.) Seks barn: 1. Kristen, bodde på Brattås. 2. Berte (Birte), ektet 1719 Søren Kristoffersen, se nedenfor. 3. Gunhild. 4. Ole, d. 1720, 19 år. 5. Marte (Marta), f. 1703, ektet 1734 Lars Rasmussen, Rønningen u. Østre Rom. 6. Maren, f. ca. 1705, ektet 1740 Halvor Kristensen Bakkeskaug. - Ved skiftet erter Anne i 1727 utgjorde formuen 32 rdl.
    Søren Kristoffersen, 1720-1757, svigersønn av foregående. Lagrettemann i 1726 og 1741. Han flyttet hit fra Tverved, men var vokset op på Lille Oseberg. D. 1769, 76 år; ektet 1719 Berte (Birte) Jakobsdatter, se ovenfor; d. 1758, 71 år. Fire barn: 1. Mari, f. 1720, ektet 1748 Guttorm Anderssen, Nordre Rørås. 2. Ole, f. 1723, se nedenfor. 3. Kristen, f. 1725, se nedenfor. 4. Anders, f. 1728, bodde på Store Oseberg. - Gården blev delt i to like store bruk i 1757 og bygselen overtatt av sønnene Ole og Kristen, som s. å. fikk bygselsedler på hvert sitt bruk.

    Ole Sørensen, 1757-1788. D. 1790, ektet 1758 Kirsti (Kirsten) Olsdatter Ringshaug, f. 1737, d. 1828 på Søndre Rom, 91 år. Ingen barn. I 1788 blev bygselen overtatt av Jakob Kristensen Velle, og Ole og Kirsti fikk ophold.- Ved skiftet efter dem i 1829 utgjorde arvesummen 73 spd.
    Jakob Kristensev Velle, 1788-1791. Han flyttet herfra ca. 1791.

    Kristen Sørensen, 1757-1794. D. 1794. Gift: 1. 1759 m. Mari (Maren) Larsdatter, muligens fra Vollen, d. 1761, 25 år. 2. 1761 m. Ingeborg Røllaugsdatter (Rollaugsd.), d. 1794, 67 år. Fem barn (1 og 4) : i. Mathis, f. 1760. 2. Maren, f. 1764, g. m. Knut Ullevik. 3. Lars, f. 1765, d. 1789. 4. Berte, f. 1767, ektet 1795 Østen Kristoffersen Langebrekke.- Ved skiftet i 1794 efter Kristen utgjorde formuen 67 rdl.

    Ved reskript av 2/9 1791 blev gården Søndre Rørås utlagt til bolig for sjefen for Østre jarlsbergske kompani av 2. smålenske infanteriregiment, fra den tid den blev bygselledig. Bruk 1 blev visstnok bygselledig s. å., mens bruk 2 blev bygselledig i 1794. I en tid ,fremover bodde sjefen for det nevnte kompani her. I den første tid budde det også husmenn her, men senere blev gården forpaktet bort. Følgende kompanisjefer nevnes:
    Jacob Carl Kaalund, kaptein og kammerjunker. Bodde her ved århundreskiftet. I tiden 1793-98 eide han Narverød. Han var gift to ganger. Hans annen hustru het Dorathea Amalia Stricker. Følgende barn nevnes i folketellingen 1801: 1. Henrich Gerhard. 2. Martinus Nicolaus. 3. Carl Alexander. 4. Charlotte Margrethe, f. 1800.
    Gottfried Gustav Klem, 1801-1811, kaptein. I tiden 1804-1811 eide han et bruk på Adamsrød. F. 1762 i Lom (sønn av sogneprest til Sandsvær Johannes Michael Klem og hustru Sophie Dorothea Blom), d. i Fredrikshald 1822; ektet 1793 Frederikke Henriette Gleerup fra Aarhus, f. 1772, d. 1851. Tre barn: 1. Sophie Margrethe Frederikke, f. 1803, d. 1837 i Fredrikshald; ektet 1830 kjøpmann og fabrikkeier Ole Rasch. 3. Mouritz Gleerup, f. 1815, d. 1895, sogneprest til Brunlanes fra 1863, ektet 1841 Wilhelmine Cathrine :Hansen, Fredrikshald, f. 1820, :d. 1883. - Klem var utdannet ved Krigsskolen i Kristiania og tjente seks år som underoffiser ved Livgarden i København.

Søndre Rørås, 1 bruk, Elias D. Swift. G. nr. 125, br. nr. 1.

    1801 blev han kompanisjef for Østre jarlsbergske kompani, 1812 bataljonssjef i Tune og i 1813 major på Fredriksten. Under krigen i 1807 var han et års tid med sitt kompani stasjonert i Helgeroa. Ved arméreduksjonen i 1818 tok han avskjed på vartpenger. (Slægtstavle over Familien Klem. 2den Udgave. Kr.a 1889, s. 13 flg.)
    Svend Cornelius Brun, kaptein og ridder av Danebrog. Var kompanisjef her fra 1811 og noen år fremover. F. 1771 i Fjellberg, d. i Bergen 1848; g. m. Gjertrud Stub. To barn født på Rørås: 1. Johannes, f. 1814. 2. Wollert, f. 1816.
    Gården ophørte som sjefsgård i 1818. Den blev senere i en årrekke forpaktet bort.
    Waldemar Wilhelm Bang, 1823-1829, løitnant og prokurator. Han overtok forpaktningen i 1823. D. 1829, 46 år; g. m. Johanne Cathrine Fleischer. Ingen barn.- I skiftet etter Bang i 1830 nevnes blandt boets eiendeler et teglverk, som lå på Tønsberg bys grunn, verdsatt til 1201 spd. Dette teglverk var bortforpaktet til kjøpmann Hans Seeberg. En Gerhard Bang døde ugift på Rørås 1834, 48 år.
    Ole S. Arveschoug, lensmann. Han ,bodde visstnok her en kort tid i begynnelsen av 1830 - årene. I 1835 bortforpaktet sjefen for det Stokkeske kompani, kaptein Lund, gåeden for 10 år til
    Lars Abrahamsen Jahre, 1835-ca. 1846. Ektet 1839 Rise Georgine (Jørgine) Johansdatter fra Valle i Ramnes. Tre barn født på Rørås: 1. Marie Josefine, f. 1840. 2. Ingeborg Sofie, f. 1842. 3. Elen Andrea, f. 1846,
    I 1856 blev gården solgt ved auksjon til Hans Olsen fra Skjerve på Nøtterøy for 4350 spd. og årlig avgift 9 spd. 40 sk. til Tønsberg kirke. Olsen lånte beløpet av det fond som blev dannet ved salg av de militære :sjefsgårder.
    Hans Olsen, 1856-1890, skibsreder. Han var ordfører i 1858-60. Olsen var oprinnelig fra Nordre Dal i Våle. F. 1816, d. 1898 i Nordfjord; ektet 1841 Andrea Auensdatter, Kroks-Rom, f. 1815, d. ca. 1855. To barn: 1. Anton, f. 1854 på Skjerve, Nøtterøy, distriktslæge; ektet 1882 Marie Mørch, f. 1861 på Adamsrød; de bodde på sine gamle dager på Skollerød u. Åsen. 2. Hans, f. 1855, d. ug. 1879. I 1854 kjøpte Olsen svigerfarens part av Skollerød u. Åsen. Olsen solgte gården i 1890 til H. G. Ullitz for kr. 24 500 og flyttet til Skollerød.
    Hans Georg Ullitz, 1890-1906. F. 1870 i Tønsberg. Gift: 1. m. Josefine Nilsen, f, 1873 på Stavnum i Stokke, d. 1918. 2. m. Anna Kjeldsen, f. 1878 på Vaktberg i Stokke, d. 1942. Tre barn i første ekteskap: 1. Lauritz, f. 1898, .d. 1915. 2. Johanne Kathrine, f. 1899, g. m. Alf Melbye, Hellesmo på Tjøme. 3. Ole Christian, f. 1901, kontormann; g. m. Margareth Constanse Endresen (f. 1905), bor på Nøtterøy. I 1892 kjøpte Ullitz en part av Store Oseberg, bruksnr. 14. Denne part har senere fulgt Søndre Rørås. Ullitz solgte gården i 1906 til J. O. Vivestad og flyttet til Tønsberg, hvor han en tid drev en dør- og vindusfabrikk. I 1919 flyttet han til Nesbryggen på Nøtterøy.
    Jørgen Olsen Vivestad, 1906-1911. Personalia se under Sanderød i Sem. Vivestad solgte gården i 1911 til nuværende eier E. Swift, og flyttet til Nøtterøy.
    Elias D. Swift, 1911-. F. 1889 i Bærum, g. m. Hanna Grøndahl, f. 1892 i Lier. Seks barn: 1. Betty (Cecilie Elisabeth), f. 1912, g. m. gravør Jens Roberg, bor på Ilebrekke. 2. Inger, f. 1914, kontordame i Oslo. 3. Albert, f. 1917, landbrukskandidat. 4. Karin, f. 1918. 5. Birger, f. 1920. 6. Erik, f. 1930. - I 1919 solgte Swift fra en liten part, bruksnr. 2, Bangmyra, til Carl Christiansen Adamsrød.
    - Swift er medlem av styret i Åsgårdstrand og Omegns Sparebank.
    Gården utgjør ca. 163 mål dyrket mark og 200 mål skog. Hovedbygning og bryggerhus er flere hundre år gamle, men ombygd og modernisert.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige |  neste >