RØRÅS

    Navnet uttales rø`rås. Det skrives i Rødeboken 1399: j Røyrase; 1472: Røyraas (nørste); 1570-årene: Rørraaß og Røraaiß; 1593: Røraas; 1604: Røraaß; 1668: Røraas, Røraas mellem og søndre, og 1723: Røraas nordre, mellem og søndre. Det oprinnellge navn er Røyráss. Første ledd må være det gamle ord røyr (hrøyrr) m. som betyr røs, røys; annet ledd er áss, ås, langstrakt høide.
     Rørås var allerede i 1472 delt i minst 2 gårder. Fra begynnelsen av det 17. århundre kjenner vi 3 Røråsgårder: Nordre, Mellem og Søndre Rørås.

123. Nordre Rørås.

    Skylden. 1649/50: 8 bpd. smør, avkortet 2 bpd. 3 m. smør. 1664: 5 pd. 9 m. smør. 1667: Før 6 pd 9 m. smør (hvorav Kronen hadde 1 pd. smør uten bygsel); nu 6 pd. smør. 1702: 6 bpd. smør. Fullgård.     Leidang. 1624: 11/2 lispd. korn, 9 b.m. smør, 11/2 skilling. 1724: 90 skilling.
     Eiere. Fra den eldste tid har vi en del oplysninger hvor en ikke med sikkerhet kan skille de forskjellige Røråsgårder fra hinannen. I tiden 1365,-1395 kjøpte Oluf Taraldsson flere parter i Rørås, de fleste i «den østre gård i nørste (eller nørdre) Røraas. Peterskirken i Tønsberg hadde i 1399 en laup land i Rørås, som Gyrdr Porgardsson hadde gitt for sin gravplass. 1481 var det rådstuedom mellem herr Amund Thorgiersson, prest i Tønsberg, og Solle Ormsson angående et markebol av Rørås. Solle blev tildømt parten. (Rødeboken og Akershus-registret av 1622.) 1575 var Peterskirkens part 1/2 laup smør (nu tillagt Vår Frue kirke). St. Laurentii kirke i Tønsberg eide 1 pd. smør i Rørås i 1580. 3/6 1656 fikk Peder Lauritssøn, lagmann i Tønsberg, konfirmasjon på et skifte med Kronen og Oslo hospital. Han vilde som vederlag til Kronen gi 1/2 pd. smør i Rørås i Slagen og til Tønsberg prosti 1 pd. smør i samrase gård.
     Fra begynnelsen av det 17. århundre har vi en rekke oplysninger som uttrykkelig gjelder Nordre Rørås. Oluf Rygg i Våle eide således 2 pd. smør i Nordre Rørås 1624/25. Peder Rygg hadde arvet parten 1634/35. 1649/50 ser eierlisten for Nordre Rørås slik ut:

    1671 blev krongodset, d. v. s. Tønsberg lagstols og prostiets parter, overdratt til Peder Schumacher som greve av Griffenfeld; det gikk fra ham over til Ulrik Frederik Gyldenløve og i 1683 til general G. W Wedel Jarlsberg. (Tønsbergs Historie II, s. 235-42.) Ved år 1700 eide greven 4 bpd. 22 1/2 m. smør og Vår Frue kirke i Tønsberg 1 bpd. 11/2 m. smør i Nordre Rørås. I 1750 blev Nordre Rørås solgt ved auksjon til opsitterne. Guttorm Anderssen kjøpte en halvdel for 1551/2 rdl. og Jan Jansen og Jørgen Pedersen kjøpte hver 1/4 for 77 rdl. 3 ort. Senere bondegods. Vår Frue kirkes part er ikke blitt innløst.

Husdyr. Høiavling. Utsæd

    Andre oplysninger. 1667: Skog til :smålast. Rydningsland intet som dyktig er. Pålagt å plante humlehage. Eiendommen går og i sjøen, hvori er et ringe rusefiske sogn undertiden brukes og noen år ikke, efterdi det ei kan betale omkostningene. 1723: Skog til husfornødenhet og litt til smålast. Fehavn i hjemmerasten. Jordarten skarplendt og mislig til korn. 1803: Føder 3 hester og 10 fekreaaturer. Sår 10 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne, men skarp havn.

Brukere

.
    På Nordre Rørås var det i 1664 og 1723 2 leilendingsbruk; 1835: 3 selveierbruk;
1866: 6 og 1905: 11 matrikulerte bruk.
    Knut var bruker her 1593/95.
    1605 betegnes Nordre Rørås som lagmannens gård.
    Tord (Tore), ca. 1611-1639. Han solgte trelast 1610/12. 1619/20 var han tilsagt ang. skyssferd, men møtte ikke og fikk 1 rdl. i bot. 1632 bøtte han 1/2 rdl. fordi han hadde rispet Oluf Oseberg i fingeren med en kniv. Gården lå i 1630 ”under lensmanden”.
    Halvor (Halduor) Torssøn, 1639-1670-årene, var antagelig sønn av foregående. 1645 var han gift og hadde en husmann som også var gift. Fra 1650 brukte Halvor bare halve gården. I 1664 var han 60 år og hadde en sønn, Tord Halvorssøn, 13 år. Den daværende husmann på Rørås het Oluf Kristenslør og var 24 år gammel. Halvor dør antagelig i 1670-årene.
    Tolt (Tholf, Toleff, Tolleit, Tohev, Tolleff) Torssøn, 1650-1670-årene, brukte halve gården. Han var visstnok bror av Halvor. 1659 skulde han frakte 1 tønne makrell fra Grindholmsund til Halden. I 1664 var Tolf 59 år og hadde en sønn Laurits, 23 år gammel, som brukte gården sammen med faren. En annen sønn, Paul, var 26 år og soldat. Tolf døde antagelig i 1670-årene. Derefter var
    Lars (Laurits) Tolfssøn, ca. 1679-1690-årene, sønn av foregående, bruker av hele gården. Han var lagrettemann i 1690. Restet skatt 1691. D. før 1700. Hans kone het visstnok Berte Kristensdatter, d. 1709, 70 år. Barn: Kristen, se nedenfor.
    Efter Lars kom det påny to brukere på Nordre Rørås. De to bruk kan nu følges hver for sig.

Første halvdel.

    Anders Sørensen, 1711-ca. 1738. Han var fra Nordre gasberg og angis i 1723 å være 50 år. Ektet 1711 Åse (Ose) Kristoffersdatter. Syv barn: 1. Ingeborg, f, 1712 på Kruke. 2. Kristoffer, f. 1713. 3. Søren, f. 1715, se nedenfor. 4. Kari (Karen), f. 1717, ektet 1745 Halvor Mathiassen Adamsrød. 5. Guttorm, f. 1720, se nedenfor. 6. Anders, f. 1723, d. 1742. 7. Torger, f. 1726, bodde på Søndre Bø.         Søren Anderssen, sønn av foregående, var bruker noen år. Han flyttet til Hallingrød. Den neste bruker var broren
    Guttorm Anderssen, 1748-1782. D. 1812, 92 år; ektet 1748 Mari (Maren) Sørensdatter, Søndre Rørås, f. 1720, d. 1801, 81 år. Syv barn: 2. Mari (Maren), f. 1749, ektet 1781 Ole Pedersen Asen. 5. Berte (Birte), f. 1754, ektet 1781 Guttorm Anderssen Mønnebekk, Mellem Rørås. 6. Søren, f. 1757, se nedenfor. 7. Anders, f. 1759, se nedenfor. - Ved auksjonen i 1750 blev Nordre Rørås solgt i tre parter til opsittererne. Guttorm kjøpte denne halvdel for 155 1/2 rdl.
Han lånte 90 rdl. av Ole Sørensen Rørås. I 1755 solgte han fra Saltkopp til Hans
Anderssen, se bruk 6. I 1766 innløste han grevens og hans sønns odelsrett til bruket med 2641/2 rdl. Bruket kom ham derved på i alt 420 rd1. Guttorm kjøpte i 1778 Innlaget u. Østre Rom for 350 rdl. Denne part blev i 1782 overtatt av sønnen Anders, som i 1784 solgte den til broren Søren. Søren solgte Innlaget i 1791. - I 1782 solgte Guttorm bruket til sønnen Søren for 595 rdl. og oppold. Ved skiftet i 1801 efter Mari utgjorde formuen 180 rdl.

Første halvdel efter 1782.

Bruk 1

    Søren Guttormsen, 1782-1815. Han lånte 90 rdl. av faren da han kjøpte bruket. D. 1815, g. m. Lisbet Kristensdatter, d. 1834, 72 år. Ingen barn. Søren solgte bruket i 1815 til broren Anders for 600 riksbankdaler og oppold.
    Anders Guttormsen, 1815-1836. Han lånte hele kjøpesummen av broren da han kjøpte bruket. Anders hadde bodd på Søndre Jareteigen fra 1788. I 1806 kjøpte han Sanderød. Personalia se Søndre Jareteigen, s. 540. - Anders solgte bruket i to like store parter i 1836. Den ene part kjøpte svigersønnen Nils Larssen Sanderød. Den annen part blev solgt til Johan Olsen. Hver betalte 500 spd. og halvt ophold. -Ved skiftet efter konen Kathrine i 1837 utgjorde formuen 1839 spd.

Bruk 1.

.Oprinnelig 1/4 part av gården.
   Nils Larssen, 1836-1872. Han lånte kjøpesummen av selgeren. Nils bodde på Sanderød . Han var fra Bø i Sandar. D. 1875, 78 år; ektet 1823 Johanne Marie Andersdatter, f. 1798 på Søndre Jareteigen, d. 1863. Ni barn: 1. Lars, f. 1824, d. 1840. 4. Anders, f. 1829, d. 1862. 7. Søren, f. 1834, bodde på Sanderød. 8. Trine Maria, f. 1837, ektet 1857 Anders Isaksen, Sande i Borre. 9. Lars, f. 1841, se nedenfor. - Nils solgte bruket med noe løsøre i 1872 til sønnen Lars for 1400 spd.
   Lars Nilssen, 1872-1924. D. 1924, 83 år; ektet 1868 Bredine Ellingsdatter Spettås, f. 1843 på Solberg i Hildestad, d. 1921. Seks barn: 1. Anders, f. 1869, druknet 1870. 2. Johanne Annette, f. 1871, d. 1885. 4. Nils, f. 1877, se nedenfor. - I 1904 kjøpte Lars en part av bruk 4, bruksnr. 11, Solvang. I oktober 1919 brente et uthus på bruket. Nytt hus blev straks opført igjen. I 1924 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier
    Nils Røraas, 1924-. Ektet 1912 Pauline Andrine Larsen Grøstad, Nordvestre Rom, f. 1888 i Undrumsdal. Fire barn: 1. Lars Bredo, f. 1912, gårdbruker på Rørås; g. m. Signe Andreassen fra Modum. 2.Astrid, f. 1915. 3. Olga Camilla, f. 1918, g. m. gårdbruker Lars Lefsaker, Gjerpen i Undrumsdal. 4. Sigurd, f. 1920, er eier av bruk 3 på Søndre Kjær. - I 1931 kjøpte Røraas også bruk 2 på Mellem Rørås. Nils Røraas har hatt mange offentlige tillitshverv: Medlem av herredstyret, ordfører, medlem av forliksrådet, i mange år fattigforstander m.v.
   Bruk 1 på Nordre Rørås utgjør ca. 115 mål dyrket mark og 60 mål skog. I 1910 bygde Lars Nilssen et møllebruk i bekken på eiendommen. Denne mølle var i bruk høst og vår når vannforholdene tillot det. Den blev nedlagt i rasjoneringsperioden under verdenskrigen 1914-18. Det skal visstnok ha vært et lite kvernbruk her også i gammel tid. Hovedbygningen er opført i 1877 og uthuset i 1920. Teignavn før utskiftningen i 1910: Hjemmejordet. Fanten. Hagamyra, Saltkoppløkka og Liabakken.

Bruk 2.

   Oprinnelig 1/4 part av gården.
   Johan Olsen, 1836-1887. Han lånte 500 spd. av selgeren. Johan var f. 1811 på Myre og var en dattersønn av Anders Guttormsen, d. 1889. Gift: 1. 1839 m. Grete Lovise Jakobsdatter fra Snapsrød i Borre, d. 1855, 38 år. 2. 1859 m. Anne Kirstine Nilsdatter, f. 1825 på Bergan i Nykirke, d. 1904 på Berg i Ramnes. Tolv barn (7 og 5) : 1. Karen Olava, f. 1839, ektet 1866 støper Lars Olsen Berg fra Østfold, bodde i Son. 2. Anders Kristian, f. 1841, bodde en tid på Nordre Jareteigen. 3. Maren Helene, f. 1843, d. ug. på Eik 1889. 4. Josefine Lovise, f. 1845, ektes 1871 Johannes Eriksen, Åsgårdstrand. 5. Ole Jørgen, f. 1847, se nedenfor. 6. Anne Dorthea, f. 1849, ektet 1870 skibstømmermann Anders Pedersen (f. i Sverige), bodde i Kristiania. 7. Johanne Gustava, f. 1851, ektet 1876 Mathias Sørensen fra Gusland i Borre, bodde på Råen i Undrumsdal. 8. Elise Sofie, f. 1859, ektet 1886 Oluf Olsen Berg, bodde på LofsEik. 9. Nikoline Annette, f. 1861, ektet 1884 skomaker Johan Godtfred Karlsen, Åsgårdstrand. 11. Annette Julie, f. 1865, ektet 1892 matros Edvard Mathisen fra Rubberød på Nøtterøy, bodde i Åsgårdstrand. 12. Teodora Olava, f. 1868, g. m. bakermester Hans Jørgensen, Horten. -
Ved skiftet efter Grete Lovise i 1859 utgjorde formuen 1810 spd. Bruket blev taksert til 1900 spd. I 1870 solgte Johan fra en part til Karen Marie Ingebretsdatter på bruk 4 for 290 spd. Resten av bruket med noe løsøre solgte Johan i 1887 til sønnen Ole Jørgen for kr. 5747.

    Ole Jørgen Johansen, 1887-1923. D. 1923, ektet 1888 Olava Petrea Mathiasdatter, Nordre Jareteigen, f. 1859, d. 1934. Fire barn: 1. Johan Monrad, f. 1891, se nedenfor. 2. Ingerta Louise, f. 1893, g. m. hvalskytter Otter Andersen, Nordre Hassum, bor på Rørås. 3. Anna Kristine, f. 1895, g. m. hvalfanger Anton Walmestad, Nordvestre Rom, bor på Veer i Stokke. 4. Jenny Petrea, f. 1898, rødekorssøster ved Fylkessykehuset i Tønsberg. - I 1933 blev bruket overtatt av sønnen
    Johan Monrad Johansen, 1933-. G. Astrid Johnsen, f. 1890 i Svelvik. Ingen barn. Bruket utgjør ca. 70 mål dyrket mark og 68 mål skog. Bygningene blev opført i 1910 efter utskiftningen på Nordre Rørås. Teignavn før utskiftningen: Hjemmetraet, Tueløkka, Skaugløkka, Hagamyra og Holken (den siste teig fikk sitt navn ved at Ole Jørgen Johansen under nybrott her fant en kilde, hvori det var satt ned en uthulet eikestamme (holk) av usedvanlig dimensjon).

Annen halvdel.

    Kristen Larssen, ca. 1705-1718, sønn av foregående. D. 1718, 40 år; ektet 1705 Marta Kristensdatter. Tre barn: 1. Maren. 2. Lars, f. 1711. 3. Birte, f. 1714. Enken giftet sig igjen 1719 med Anders Anderssen og flyttet straks fra Rørås.
   Jan Jansen, 1722-1753. Han var lagrettemann i 1726 og 1744. G. m. Gjertrud Osmundsdatter. Seks barn: 1. Mari, ektet 1742 Jørgen Pedersen på bruk 4. 2. Hans, f. 1723, se bruk 3. 3. Kirsti (Kirsten), f. 1726, ektet 1759 Gunder Mathiassen, Mellem Rørås. 4. Osmund, f. 1728. 5. Karen, f. 1731. 6. Jan, d. 1762, 29 år.
    Bruket blev delt i to like store parter ca. 1742. Jan beholdt bruksretten til den ene part. Den annen part blev bygslet av Jørgen Pedersen. De kjøpte hvert sitt bruk ved auksjon i 1750 for 77 rdl. 3 ort. Se bruk 3 og 4.

Annen halvdel etter 1742.

Bruk 3.

   Oprinelig 1/4 part av garden.
   Jan Jansen (se foran) lånte 60 rdl. av Christian Lemvig i Åsgårdstrand, da han i 1750 kjøpte bruket. I 1753 solgte han det til sin sønn Hans For 77 rdl. 3 ort.

   Hans Jansen, 1753-1761. D. ca. 1761, ektet 1753 Marte Pedersdatter, Nordre Teigen, f. 1719, d. 1809 på Roberg, 90 år. Fire barn: 2. Inger, f. 1755, ektet 1779 Ole Kristoffersen, Østre Roberg. 3. Johannes, f. 1758, se nedenfor. - Ved skiftet efter Hans i 1761 utgjorde formuen 78 rdl. Enken giftet sig igjen 1762 med enkemann
    Peder Jakobsen, 1762-1778. D. 1778, 68 år. Ingen barn i dette ekteskap. Peder innløste i 1766 grevens og hans sønns odelsrett til bruket. I 1784 blev bruket overtatt av Johannes Hanssen for 290 rdl. og ophold til moren.
    Johannes Hanssen, 1784-1803. Han lånte 95 rdl. da han kjøpte bruket. F. 1758, se ovenfor, d. ca. 1803; ektet 1787 Ragnhild Iversdatter Tveitan, f. 1767, d. 1852, 85 år. Fire barn: 1. Helene, f. 1790, ektet 1834 skomaker Kristian Olsen i Åsgårdstrand. 2. Iver (tvilling), f. 1793, se nedenfor. 3. Maria, f. 1793. 4. Jøran, f. 1800, ektet 1823 lærer Christopher Østensen Langebrekke. - Ved skiftet efter Johannes i 1803 utgjorde formuen 539 rdl. Bruket blev da taksert til 600 rdl. Enken giftet sig igjen 1804 med
    Hans Abrahamsen, 1804-1809. F. 1774 på Nordvestre Rom, d. 1809. (Dødsfallet er ikke innført i kirkeboken, og det er derfor mulig at han er falt i krigen.) To barn: 1. Else (tvilling), f. 1805, ektet 1840 enkemann Søren Anderssen, Søndre Bø. De blev skilt, og Else bodde senere på Søndre Basberg. Hans eide også en part i Nordvestre Rom. Ved skiftet efter ham i 1809 utgjorde formuen 514 rdl. Bruket blev taksert til 600 rdl. og parten i Rom til 820 rdl. Enken Ragnhild solgte bruket i 1819 til sønnen Iver for 250 spd.
    Iver Johannessen, 1819-1847. Han lånte 173 spd. da han overtok bruket. F. 1793,se ovenfor, d. 1847 ektet 1824 Maria Larsdatter, Nordre Karlsvik, f. 1796, d. ca. 1864. Ni barn: 1. Johannes, f. 1825, se nedenfor. 2. Lars, f. 1827, se bruk 5. 3. Hans, f. 1828, bodde en tid på Vollen. 4. Regine Marie, f. 1831, ektet 1852 Johannes Andreassen, Nordre Karlsvik. 5. Nils, f. 1833, skibstømmermann, bodde på Karlsvik, drukna i Antwerpen 1894. 6. Maren, f. 1836, ektet 1865 sjømann Nils Larssen i Åsgårdstrand. 7. Kristiane (tvilling), f. 1839. 9. Martina, f. 1842, ektet 1875 maler Osvald Hanssen, Tønsberg. - Bruket blev overtatt av sønnen Johannes i 1853 for 1050 spd. og ophold til moren. Ved skiftet efter henne i 1864 utgjorde arvesummen 184 spd.  
    Johannes Iversen, 1853-1856. I 1853 solgte Johannes fra en part til broren Lars for 100 spd., se bruk 5. D. 1856, ektet 1851 Karen Marie Knutsdatter Røren, f. 1822, d. 1912, 90 år. To barn: 1. Josefine Marie, f. 1852, ektet 1873 Fredrik Jonassen, se nedenfor. 2. Kristian, f. 1855, sjømann; omkom ved forlis i 1878-79. - Ved skiftet efter Johannes i 1861 utgjorde formuen 694 spd. Bruket blev da taksert til 1400 spd. Enken giftet sig Igjen 1860 med
    Anders Guttormsen, 1860-1880, skibsreder. Han var fra Nykirke. F. 1837, d. 1888. Ett barn: Greger, f. 1870, se nedenfor. Anders Guttormsen og Nils Bugge i Tønsberg eide skonnerten ”Mariane”. Den var på ca. 75 lester, og var bygd hos J. Wesmann på Nordre Teigen. Anders Guttormsen m. fl. bygde i 1860-årene skonnerten ”Dacapo” (ca. 75 lester) hos Mathias Hanssen Feskjær. Samme rederi bygde i 1870-årene sammesteds briggen ”Norden” på ca. 100 lester. Anders solgte bruket med noe løsøre i 1880 til sønnen Greger for kr. 1400 med forbehold av bruksrett for livstid.
    Greger Andersen, 1880-1888, sjømann. Han falt i 1888 overbord fra skonnerten ”Bethel” i Nordsjøen og druknet. Bruket tilfalt derefter moren Karen Marie Knutsdatter. Hun solgte det s. å. til svigersønnen Fredrik Jonassen for kr. 1000 og ophold.
    Fredrik Jonassen, 1888-1918. Han flyttet hit fra Åsgårdstrand, hvor han hadde vært sagmester. F. ca. 1842 i Båhuslen, d. 1918; ektet 1873 Josefine Marie Johannesdatter, f. 1852, se ovenfor, d. 1934, 82 år. Fem barn: 1. Hjalmar, f. 1873 på Stang. 2. Johan Markus, f. 1875 i Åsgårdstrand, d. 1918; ektet 1905 Nelly Marie Nilsen, Søndre Bø, bodde på Bø. 3. Mathilde, f. 1880, ugift. 4. Kristian Fredrik, f. 1883, d. 1902. 5. Greger, f. 1888, sjømann, d. 1918. - I 1892 solgte Fredrik fra en part, bruksnr. 9, Saltkopp, til skibsfører Julius Larsen for kr. 2500, se bruk 7. Enken satt med bruket til sin ,død i 1934. Det blev da overtatt av datteren Mathilde Fredriksen, som solgte det i 1936 til nuværende eier
    Hans K. Holmøy, 1936-. F. 1913 i Hornindal, Nordfjord. Bruket utgjør ca. 82 mål dyrket mark og 48 mål skog.

Bruk 4

.       Oprinnelig 1/4 part av gården.
    Jørgen Pedersen, ca. 1742-ca. 1754. Han lånte 60 rdl. av Christian Lemvig
i Åsgårdstrand da han kjøpte bruket. F. 1721 på Øvre Råel, d. ca. 1754; ektet 1742 Mari (Maren) Jansdatter fra annen halvdel, d. ca. 1779. Seks barn: 1. Kirsti (Kirsten), f. 1742, ektet 1781 Søren Mathiassen, Mellem Rørås. 5. Inger, f. 1750. - Enken giftet sig igjen 1755 med
    Kristoffer Svendsen, 1755-1782. D. på Skallevoll 1782, 86 år. To barn: 1. Marte, f. 1755, ektet 1777 Lars Kristensen, se nedenfor 2. Jøran, f. 1758, d. før 1779. - Kristoffer innløste i 1766 grevens og hans sønns odelsrett til bruket. I 1775 solgte han fra et lite skogstykke til Hans Anderssen Saltkopp for 20 rdl., se bruk 6. Halvparten av bruket blev i 1776 overtatt av svigersønnen Lars Kristensen for 100 rdl. - Ved skiftet efter Mari i 1779 utgjorde formuen 147 rdl.

    Lars Kristensen, 1776-1795. I 1780 innløste han sine medarvinger Kirsti og Inger Jørgensdøtres arveparter med 351/2 rdl. I 1783 fikk Lars skjøte på den annen halvpart av bruket for 287 rdl. Han lånte da 250 rdl. Lars døde 1795, 55 år. (Hans bror, Hans Kristensen, bodde på Prestegården i Nykirke.) Gift: 1. 1777 m. Marte Kristoffersdatter, f. 1755, se ovenfor, d. ca. 1781. 2. 1782 m. Mari (Maren) Nilsdatter, Lille Stange. Fire barn i første ekteskap: 2. Hans, f. 1778, se nedenfor. - Ved skiftet gifter Lars i 1795 utgjorde formuen 87 rdl. Bruket blev taksert til 400 rdl. Blandt løsøret nevnes et gevær, verd 1 ort og 12 sk. - Enken giftet sig igjen 1797 med Erik Olsen Kjær på Myra av Vestre Rom. Bruket blev overtatt av sønnen Hans Larssen for 400 rdl. Han solgte det igjen 1804 for 899 rdl. til
    Ingebret Kristensen, 1804-1860. Han var fra Store Oseberg. F. 1775, d. 1860, 85 år; ektet 1808 Berte Kristoffersdatter, Mellem Rom (vestre), f. 1777, d. 1855. Ett barn: Karen Marie, f. 1812, se nedenfor. - Ved Ingebrets død i 1860 blev bruket overtatt av datteren
    Karen Marie Ingebretsdatter, 1860-1896. D. ug. 1896, 84 år. I tiden 1867-1880 eide hun også :bruk 1 på Mellem Rørås. I 1870 kjøpte hun en part av bruk 2 (bruksrnr. 4) for 290 spd. Denne Part har senere fulgt dette bruk. I 1892 solgte hun fra en liten part, bruksrnr. 8, til skibsfører J. Larsen, Saltkopp, for kr. 1500, se bruk 7. - Ved skiftet efter Karen Marie i 1898 utgjorde arvesummen kr. 53 897. En tjenestegutt og en tjenestejente arvet kr. 1600 hver ifølge testament. Resten tilfalt Karen Maries slektninger på fars- og morssiden. Bruket blev solgt ved auksjon i 1897 for kr. 13 000 til
    Jørgen Ludvig Johansen, 1897-1906. I 1904 solgte han fra en part, bruksrnr, 11, Solvang, til Lars Nilssen på bruk 1. Resten av bruket solgte han i 1906 til Hans Halvorsen Kjær og flyttet til Søndre Roberg. Kjær solgte fra en part, bruksrnr. 12, Saltkopp, i 1910 til Julius Olaussen Hassum. Resten av bruket solgte Kjær i 1914 til
    Jakob Larsen Nordgulen, 1914-1921. D. 1921, 58 år; g. m. Ingeborg Johnsen. I april 1925 brente uthuset og i juni 1927 brente sidebygningen. Nye hus blev straks opført igjen. Enken solgte bruket, i 1928 til Richard Mikkelsen. Han solgte igjen 1931 til nuværende eier R. Christensen, og kjøpte senere bruk 2 på Lille Basberg.
    Rolf Christensen, 1931-. F. 1902 .på Tjøme, g. m. Maren Steen, f. 1902 i Skoger. Barn: Finn. Bruket utgjør ca. 130 mål dyrket mark, 30 mål havn og 100 mål skog.

Bruk 5

.    I 1853 solgte Johannes Iversen på bruk 3 fra en part av bruket sitt til broren Lars for 100 spd. og overtagelse av opholdet til moren (skjøte 1860).
    Lars Iversen, 1853-1868, skibstømmermann. F. 1827, d. i Amerika 1869; g. m. Bredine Marie Nilsdatter åra Klepperød i Ramnes, d. 1866, 37 år. Syv barn: 1. Julius, d. 1853, se (bruk 7. 2. Nils, f. .1855, reiste ut efter konfirmasjonen. 3. Johannes, f. 1857. 4. Marie, f. 1858, d. ung. 6. Laura Mathilde, f. 1863, g. m. Hartvig Knudsen, Horten. 7. Gjentine, f. 1865, ug., bor i Tønsberg. - Lars solgte (bruket i 1868 for 400 spd. Til
    Anders Anderssen, 1868-1905, tømmermann. F. 1843 i Ramnes, d. 1905; g. m. Hella Andrea Hansdatter, f. 1835 på Heum i Undrumsdal, d. 1917, 82 .år. Ingen barn. I 1905 blev bruket overtatt av niesen
    Hilda Olsen Heum, 1905-1941. F. 1871 i Undrumsdal, d. ugift 1941. Bruket er ganske lite. Teignavn: Kloppeløkka.

Bruk 6. Saltkopp.

    Saltkopp nevnes som en plass under Kroks-Rom og Nordre Rørås fra omlag 1700. Navnet skriver sig fra at det blev brent salt her på stranden i gammel tid. I Peter Claussøns beskrivelse over Jarlsberg grevskap i 1743 fortelles det at det var en liten saltpanne på gården Teigen i Slagen anneks. Denne gård ligger litt nordendenfor Saltkopp. I den nevnte saltpanne brente (bøndene salt. Saltet blev kalt ”Løbe Salt”, fordi det var innpakket i bark, gjort av never, som ”smaae halve Qvarter, men er som ej tienlig til andet end at give Creature udi Vand og ellers bruges af fattige Folk, som ei formaaer at kjøbe andet, og omvexles det gemeenlig af de kiøbende og sælgende Bønder med Korn, naar saadan Tid er”. Saltbrenningen her ophørte kort tid senene ved de privilegier saur Vallø saltverk fikk.
    Den første familie som bodde her var:
    Lars Reiersen Brotorp, ca. 1702-1720. D. 1720, g. gm. Else Hansdatter Biel (Biele). Hennes mor, Else Henriksdatter,døde her 1715. Fire barn nevnes: 1. Tor (Tore) Larssen Brotorp. 2. Kari, d. 1716, 32 år. 3. Ragnhild. 4. Margrete, ektet 1719 Rasmus Olsen Nes. I en obligasjon fra 1718 heter det at Lars hadde lånt 167 rdl. av sønnen Tore i tiden 1702-11 for ”udi vores Alderdom at bygge Huus og Gaard samt en Brygge paa een Øde Strand”. Enken giftet sig igjen 1722 med Søren Anderssen fra Svelvik. Han solgte husene på strandplassen Saltkopp i 1726 for 100 rdl. til
    Ellef Hanssen 1726-1738, sjømann. Han var fra Søndre Rom. D. 1738 60 år;
ektet 1726 Live Kristensdatter (også (kalt Kristoffersdatter), d. 1764, 74 år. To barn: 1. Inger, f. ,1727; hun var sykelig og bodde hos sin søster og svoger, d. 1796. 2. Mari (Maren), f. 1729, ektet 1761 Hans Anderssen, se nedenfor. - Enken giftet sig igjen 1738 med Hans Nilssen fra Kreppe u. Åsen. Han kjøpte i 1741 en part av Åsen, men blev boende på Saltkopp. - Ved skiftet efter Live i 1765 utgjorde formuen 136 rdl.
    I Saltkoppstua av Kroks-Rom bodde
    Nils Eriksen, sjømann. Gift: 1.1738 m. Anne Torgersdatter, Nordre Teigen, d. 1744, 37 går. 2. 1744 m. Gunhild Olsdatter (Kristensdatter) fra Brattås. Åtte barn (2 og 6) 1. Maren, f. 1740. 3. Anne, f. 1745. 4. Kristen, f. 1748, d. før 1782. 5. Anne, f. 1751 på Mirik, d. 1769. 6. Even.f. 1754, var utenlands i 1782. 7. Jakob, f. ,1756. 8. Marte, f. 1760. - Ved skiftet efter Anne i 1744 utgjorde formuen 25 rdl. Boet eide småparter i Nordre Teigen og Søndre Hassum, som Anne hadde arvet. Husene på plassen blev taksert til 10 rdl. Familiien flyttet til Mirik u. Stusrød.
    Kristen Hanssen bodde her noen år fra 1749. G. un. Mari (Maren) Pedersdatter. De flyttet hit fra Skallevoll. Barn: 1. Anne, f. 1745. 2. Maren, f. 1747. 3. Hans, f. 1749. 4. Agnete, f. 1752. 5. Anders, f. 1756.
    I 1755 blev den under Nordre Rørås liggende grunn Saltkapp av Guttorm Anderssen solgt til Hans Anderssen. Kjøperen og senere eiere fikk rett til fri sommerhavn i den skog som hørte til Nordre Rørås mot årlig skattehjelp 2 rdl. og 48 sk. Saltkopp blev ikke skyldsatt før efter 1800 og var derfor i den første tid fri for andre skatter og avgifter.
    Hans Anderssen, ,1755-1778. (Hans bror var Halvor Anderssen, Søndre Rom.)
D. ca. 1782, ektet 1761 Mari (Maren) Ellefsdatter, f. 1729, se ovenfor, d. 1792. Fire
barn: 1. Else Maria, f. 1761, ektet 1792 Kristoffer Torgersen, se nedenfor. 3. Anders, f. 1765. 4. Live, f. 1774, ektet 1798 Ole Torgersen, Øde Tverved u. Korterød. - Hans overtok husene, som tidligere hadde tilhørt svigerfaren Ellef Hanssen. I 1775 kjøpte han et skogstykke av (Kristoffer Svendsen på (bruk 4 for 20 rdl. S. å. overtok han Hans Nilssens part av Åsen. - Ved skiftet efter Hans Anderssen i 1778 utgjorde formuen 452 rdl. Husene på Saltkopp blev taksert til 120 rdl. I 1792 blev husene og skogsstykket overtatt av svigersønnen
    Kristoffer Torgersen, skibsbyggmester. Han overtok også parten av Åsen. F. 1750
på Korterød, d. 1834, 84 år; ektet 1792 Else Maria Hansdatter, f. 1761, se ovenfor, d. 1845, 84 år. Tre barn: 1. Hans, f.1793, bodde på Åsen. 3. Maren Katrine, f. 1798, ektet 1822 Peder Hanssen, Søndre Rom. I 1840 overtok Peder Rom denne part av Saltkopp for 120 spid. og ophold. Parten blev senere tillagt Søndre Roan.
    Den del av Saltkopp som i 1755 blev solgt til Hans Anderssen, blev noen år
senere solgt til
    Michel Olsen Bache, ca. 1761-1799, skipper. I 1763 kjøpte han et bruk på Hallingrød og i 1775 (kjøpte han resten av Hallingrød. Denne eiendom hadde han til omlag 1797. D. 1805, 84 år; ektet 1759 Gurine Kirsebom, d. 1798, 66 år. Barn: Ole Christian, f. 1760, ektet 1783 ,Anne (Anna) Hiorth, d. 1785, 29 år. Michel Bache solgte Saltkopp i 1799 for 1160 rdl. til
    Ole Pedersen Styhr,1799-1805, Skibsfører. (Han var sønn av Peder Styhr og hustru
Fredrikke Lovise, f. Thurmann, d. i Åsgårstrand 1806.) D. 1805, 33 år; ektet 1800 Mette Maria Nilsen (hun var en søster av overbirkedommer i Jarlsberg Nils Christian Nilsen, se s. 480-81). Fire barn: 2. Anna, f. 1802. 4. Olava Petrea, f. 1806. - Ved samfrendeskifte efter Ole Styhr i 1811 utgjorde formuen 8000 rdl. Styhr hadde forbedret bygningene på Saltkopp, heter det i Skiftet. Eiendommen blev taksert til 7000 rdl. I 1812 ,blev (bruket solgt for 7000 rdl. til Johannes Brandt. Enken giftet sig igjen 1811 m. skibsfører Adolph Riddervold på Høkli.
    Johannes Brandt, ,1812-1816. (Han lånte 4220 rdl. av Styhrs dødsbo. Da man i
1886 bygde ,ny hovedbygning på Salbkopp blev man ved nedrivningen av den gamle bygning opmerksom på følgende innskrift på en glassrute: ”Jeg flyver fra Sverm som avler Daarer, jeg mig et eenligt Sted udkaarer. Saltkop 12. Juni 1812. Brandt.” Brandt (blev dog ikke lenge på sitt enslige sted. Han solgte det i 1816 til
    Jens Riddervold, 1816-1822, skipsreder. F. 1790 (sønn av skibsfører Johannes A.
Riddervold, Løvøysund i Borre), druknet under en sterk storm i januar 1822 mellem
Saltkopp og Åsgårdstrand sammen med sin svoger Torger Hauff, Narverød. Ektet
1815 Gjertine Hendricha Hauff, Narverød, f. 1798 på Tjøme, d. 1868 p på Ytterøy ved Larvik. Fem barn: 3. Nicoline Marie, f. 1819, d. 1860; ektet 1837 skibsfører Fredrik Christian With, Tangen ved Drammen. - Ved samfrendeskifte efter Jens Riddervold i 1822 utgjorde formuen 5997 spd. Bruket blev taksert til 1000 spd. Riddervold eide følgende skibsparter: 1/2 part i skibet ”Ambrosia” (99 lester), kjøpt i 1820 av assessor Palludan og kjøpmann Borreby i Drammen, taksert til 1600 spd. 1/2 part i skibet ”Frederik Greve Ahlefeldt Laurvig” (99 1/2 lester), beliggende til reparasjon ved Nes, kjøpt ved auksjon i boet efter Frederik Hauff, taksert til 1400 spd. 1/4 part i skibet ”'Harmonien” (128 lester), beliggende ved Nes, taksert til 600 spd. Utestående fordringer beløp sig til 1500 spd. De som foretok skiftet var skibsreder Hans Walløe, Teigen på Bytangen, og skibskaptein Mathias Maldenhauer i Åsgårdstrand. Enken hadde efter mannens død (kjøpt Narverød for 5500 spd. Hun giftet sig igjen i 1822 med
    Jens Walløe, 1822-1826, skipsfører. Han var fra Fjukstad i Borre. De flyttet til Narverød. Walløe solgte bruket i 1826 til broren Christian Frederik Walløe for 1000 spd.
    Christian Frederik Walløe, 1826-1832, skipper og reder. I 1825 forliste han med sitt skib ”Haabet”. Herom er inntatt en lang fremstilling av ham om forliset og manskapets opsetsighet i Rigstidende nr. 10 i 1826, tillegget. I 1926 lånte Walløe 2794 spd. imot pant i sluppen ”Emanuel”, som stod på stabelen ved Saltkapp. For Walløe bygde skibsbyggmester Hans Knutsen, Haug-Basberg, briggen ”Lykkens Prøve” på stranden ved Saltkopp. Den gikk av stabelen i (februar 1827. - Walløe solgte bruket i 1832 for 1300 spd. til O.H. Næss, og bodde senere på Nordre Nes i Slagen.
    Ole Henriksen Næss 1832-1858, skipper. Han lånte 400 spd. av selgeren. Næss flyttet hit fra Søndre Nes på Nøtterøy. D. 1861, 73 år; ektet 1810 Andrea Iversdatter Narverød, d. 1862, 71 år. Fem barn: 1. Henrik, f. 1811. 2. Johan Christian, f. 1815. 3. Fredrik Nikolai, f. 1819, bodde på Ramdal ved Tønsberg. 4. Olava Jørgine, f. 1821, ektet 1858 kjøpmann Nils Winge Sørensen, Sandefjord. 5. Ole, f. 1827, kjøpmann i Sandefjord. - I 1868 solgte Ole Hevnriksens arvinger bruket for 1100 spd. Til
    Henrik Næss Jensen, 1868-1908, skibskaptein og reder. F. 1837 på Steinkløss på, Nøtterøy (en brorsønn av Ole Henriksen Næss), d. 1911; ektet 1866 Ingeborg Næss, f. 1831 på Østre Sem på Nøtterøy, d. 1926 på Sole, 95 år. (Hun var en brordatter av Ole Henriksen Næss.) Ett barn: Ingeborg Helene, f. 1873, ektet 1899 landbrukskandidat Anders Monrad Rom, se nedenfor. (L. Berg, Nøtterø, s. 337, 381 og 606.) I 1887 og 1895 kjøpte Næss Jensen bruksnr. 2, Saltkopp vestre, og bruksnr. 3, Saltkopprønningen av Kroks-Rom. Disse to parter har senere delvis fulgt dette bruk. Næss Jensen var medeier i følgende skib: Brigg ”Halvmaanen” av Sandefjord og skonnertene: ”Fredrik Holset” av Sandefjord, ”Balder”, ”Fredrique” og ”Bertha”. De tre siste av Tønsberg. Av skib han førte kan nevnes: Brigg ”Paul Fredrik” og fullrigger ”Admiral Tromp”. Mens han var fører av den siste blev han kalt ”Trompen”. I 1908 flyttet Næss Jensen til Åsgårdstrand hvor han kjøpte en villa. Bruket blev da overtatt av svigersønmen
    Anders Monrad Rom, 1908-1916, fylkesagronom, senere landbrukssekretær i Vestfold. F. 1872 på Søndre Rom. Han tok eksamen ved Norges landbrukshøiskole i 1899 og (hadde senere en rekke lærerstillinger: Ved Vinterlandbruksskolen i Krisitiania, Søndre Trondhjems amts landbruksskole og ved Holt landbruksskole i Nedenes. I 1914 blev han amtsagronom i Jarlsberg og Larvik og i 1920 sekretær i Vestfold landbruksselskap. Han tok avskjed i 1939 og (blev da tildelt Landbruksselskapets gullmedalje. (Vestfold Landbruksselskap 1830-1930, s. 213.) Han var ordfører i bygden i 1920-23 og varamann til Stortinget for Jarlsberg krets 1916-18. -
Ektet 1899 Ingeborg Helene Næss Jenssen, f. 1873, se ovenfor. Tre barn:
1. Hans Jakob Rom, f. i Åsgårdstrand 1900, diplomingeiniør i Eydehavn ved Arendal; ektet 1930 Astrid Syversen, Presterød. 2. Ingerid Helene, f. 1905 i Fjære ved Grimstad, jordmor; ektet 1934 skibskaptein Jens Gulbrandsen Narverød. 3. Henrik Næss Rom, f. 1910 i Holt, diplomingeniør (tok eksamen med innstilling); på studiereise i Amerika ektet han i 1940 Margit Solveig Svedlund fra Stockholm. - Rom solgte bruket i 1916 til kaptein Otto Mathisen og har siden 1921 bodd i villa Sole på Olsrød. Mathisen solgte bruket i 1918 til kaptein Olaf A. Nielsen. Han solgte ,1921 til Julius Slaastad, som døde her i 1929, 70 år. S. å. blev bruket solgt til Alexander Andersen fra Hosås i Kodal, som solgte det i 1933 til nuværende eier
    Herman Kristian Apeness, 1933-. F. 1893 på Gulli.
    Bruket utgjør ca. 60 mål dyrket mark og 20 mål skog. Hovedbygningen er opført i 1886.

Bruk 7. Saltkopp.

    I 1892 solgte Fredrik Jonassen på bruk 3 en liten ,part, bruksnr. 9, til skibsfører J. Larsen for kr. 2500. S. å. kjøpte Larsen en liten spart av Karen Marie Ingebretsdatter på bruk 4 (bruksnr. 8) for kr. 1500.         Julius Larsen, 1892-1943, skibsfører. F. 1853 på bruk 5, d. 1943, 90 år; ektet 1880 Hella Marie Andersdatter Nordre Rakkås, f. 1856. Syv barn: 1. Berta Lorense, f. 1881 på Rom skole, g. i Oslo m. Arthur Jensen (ekteskapet er opløst). 2. Valborg Agathe, f. 1882, g. m. Aksel Hanssen, Horten (d. 1939); enken bor på Markebo. 3. Ida Helene, f. 1885, g. m. Lars Holtekjær, Tjøme (ekteskapet er opløst). 4. Eilert, f. 1887, bosatt i U.S.A. 5. Aksel Thomas, f. 1889, bodde i U.S.A. 7. Viktoria Margrete, f. 1900, g. m. skolebestyrer Kaspar Lie Mathisen fra Sondre Karlsvik, bor i Åsgårdstrand.
    Bruket utgjør ca. 16 mål dyrket mark og 3 mål skog.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold |< forrige |  neste >