Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2004. 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrige neste > 

   

124. Mellem Rørås.

      Skylden som tidligere var 6 bpd. smør, blev, visstnok i 1640-årene, nedsatt til det halve, 3 bpd. smør. 1649/50 var den 2 bpd. 21 m. smør. 1684: 2 bpd. 6 m. smør. I 1667 blev gården ved sin gamle skyld, som er opgitt å være 2 bpd. 19 1/2 m. smør.1702: Fremdeles 2 bpd. 19 1/2 m. smør. Halvgård (1/2) .
    Leidang. 1624: 1 lispd. korn, 6 m. smør, 1 skilling. 1724: 45 skilling.
    Eiere. Angående eiere i gammel tid, se 123. Nordre Rørås. 1618/ 19 var Kronen eier av 2 pd. smør i Mellem Rørås med bygsel. Resten tilhørte en rekke loddeiere. Deriblandt var Even Bastøen med 1 pd. smør, Tarald Brekke og Torsten Revå med 18 m. smør hver og Jakob Skjeldrum med 1/2 bpd. smør. Ellef Tom, Oluf Hassum og Hofuer Hesby hadde mindre parter. Hofuer Hesby erhverver straks efter mer, så han i 1621/22 har 1 1/2 pd. smør i gården. 1634/35 er Lucie Hansdatter i Tønsberg i besiddelse av 17 bm. smør. Dette er pantegods. 1649/50 har Kronen (p. gr. a. den sterke reduksjon av skylden) bare 1 bpd. smør. Resten 1 bpd. 21 m. smør er fremdeles fordelt på forskjellige loddeiere. 1671 blev Kronens del i gården overdratt Peder Griffenfeld og fulgte senere grevene.
    Ved år 1700 var Mellem Rørås delt mellem følgende eiere1. Herskapet (greven) på Jarlsberg eide 1 bpd. smør. 1725 blev dette øket med 19 m. smør (se nedenfor). Ved auksjonen i 1750 blev grevens part i gården solgt til Ole Olsen Husøy for 160 rdl. Han solgte kort tid senere til opsitteren Mathias Gundersen. - Ole Treidanes arvinger eide 3 m. smør. Denne part blev visstnok overtatt av borgermester Iver Madsen i Tønsberg og igjen utlagt til sønnen Peder Iversen, som i 1704 solgte parten sammen med annet jordegods til broren Mathias Iversen i Tønsberg. (Om borgermester Iver Madsen og hans barn se Tønsbergs Historie II, s. 249 flg.). - Nils Jenssen i Tønsberg eide 16 m. smør. Han hadde pantsatt godset til Peder Iversen i Kristiania. Denne overdrog i 1704 sin panterett til broren Mathias Iversen. Mathias døde kort tid efter, og de 19 m. smør tilfalt derefter hans mor, enken Sophia Mortensdatter. Hun lånte 250 rdl. i 1708 av Herman Melhop i Tønsberg (Tønsbergs Historie II, s. 339) mot pant i dette og annet jordegods, som hun arvet efter sønnen Mathias. I 1725 solgte hennes datter Rise (Regisa), sal. Isach Coldevins i Tønsberg, de 19 m. smør til greven. - St. Laurentii kirke i Tønsberg eide 3 m. smør, som ikke er innløst, men skylden for bruk 2's vedkommende blev avlyst i 1886. - Mads Tofte i Hurum: 12 m. smør. - Eierne omlag år 1700 er i det følgende satt med kursiv.Jakob Sukke: 9. m. smør, som han i 1694 hadde fått ved kjøp eller som pant av styrmann Anders Pederssen (Styhr) i Holmestrand. Denne hadde kort tid forinnen erhvervet parten ,fra Asbjørn Mikkelsen Sukke, men hadde vanskeligheter med
å få inn landskylden av den. Se for øvrig under brukere.

 

Husdyr. Høiavling. Utsæd

 


Hester
Kuer
Ungfe
Sauer
Griser
Høilass
Hvad de sådde.
1657/58: 3 5 3 4 1    
1667: 2 6 2 6   30 6 t. korn. Trede 2 t.
1723: 2 8 naut   6   24 2 skj. blandkorn, 6 t. havre 1 skj. rug
1835: 2 9 naut   9 2   1/4 t. hvete, 1/4 t. rug, 1 t. bygg, 8 t. havre, 6 t. poteter.
1865: 2 10 naut   5 1   1.1/4 t. hvete,3/4 t. rug, 1.1/4t. bygg, 7 t. havre, 1/12 t. erter, 7.3/4 t. poteter.
.

   Andre oplysninger. 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Rydningsland intet tjenlig å oprydde. Pålagt å plante humlehage. 1723: Ingen skog. Ringe fehavn hjemme. Middelmådig jordart. 1803: Føder 2 hester og 8 fekreaturer. Sår 8 tønner. Ingen skog, men havn. 1866: Tilstrekkelig skog på ett av brukene.

Brukere.


    På Mellem Rørås var det i 1664: 1 og 1723: 2 ;bruk; 1835: 2 selveierbruk; 1866 og 1305: 3 matrikulerte bruk.
    Kristoffer var bruker på Mellem Rørås i 1593/95. Han fikk 1 rdl. i bot 1611/12 fordi han hugg Olaf Anderssøn en skade i hans høire hånd; denne fikk 1 rdl. i bot fordi han ”slog Kristoffer Røraas nogen tørre hug”. Kristoffer betaler tredjeårsholding 1612/13. Nevnes ikke senere.
    Jakob (Jeppe) Jenssøn bygslet 1/3 av gården 1613/14, satt her antagelig til 1618/19.
    Oluf Pederssøn (Perssøn), 1615-1629, brukte først 2/3 av gården og fra 1618/19 hele gården. 1619/20 var han tilsagt i skyssferd, men møtte ikke og fikk derfor en bot på 1 rdl. Oluf døde 1628/29.
    Lauge Erikssøn 1629-ca. 1643. 1637/38 betalte Lauge Rørårs 1 rdl. i bot for forsømmelse av skyssferd.
    Torsten (Tosten) Helgesøn (Helliessøn), 1643-? 1645/46 fikk han 2 rdl. 1 bot for slagsmål med Oluf Vølen fra Skjee sogn. 1659 skulde han frakte 1 tønne makrell fra Grindholmsund til Halden. Torsten var gift. 1 1664 var han 59 år og hadde sønnene Helge, 17 år, og Hans, 12 år. Vi vet ikke hvor lenge Torsten levde.
   Hans var bruker noen tid efter Torsten. Han nevnes ikke i sin brukertid, men i Tingbok 2, 1692 9/12, finner vi at Rasmus Torstensen (daværende bruker på Mellem Rørås), har innstevnet Thyge Busk (se 108. Søndre Rom) for en bøsse denne skulde ha lånt av Rasmus's formann, salig Hans Rørås, mens han levde, og som han ikke kunde få tilbake, tross stadig anmodning. Rasmus sa at bøssen i skiftebrev efter Hans var tildelt hans hustru og stedsønn. Herav kan vel sluttes at Hans var gift og hadde en sønn og at enken efter hans død giftet sig med neste bruker.
    Rasmus Torstensen, ca. 1689-1722. D. 1737, 90 år. Han hadde bodd i 38 år på Li før han flyttet hit. Konens navn kjenner vi ikke. Seks barn. født efter 1702: 2. Kristen, f. 1703. 3. Lars, f. 1705, bodde på Rønningen u. Østre Rom. 4. Åse (Ose), f. 1708. 6. Anders, f. 1714. Gården blev delt omlag 1722.

Første halvdel.


   Mons (Mogens) Nilssen, 1722-1750. Lagrettemann i 1731. D. 1763 på Vestre Rom, 70 år. Gift: 1. m. Mari Nilsdatter, d. 1735, 58 år. 2. 1735 m. Kari (Karen) Halvorsdatter, d. 1747, 42 år. (Hennes bror, Ole Halvorsen, bodde i 1747 på Balsrød i Skjee.) 3. 1747 m. Anne (Anna) Larsdatter fra Nordby i Undrumsdal; hun bodde i 1780 på plassen Skrubbholtet u. Søndre Kjær. Seks barn (1, 2 og 3) : 3. Mari (Maren), f. 1740. 4. Nils, f. 1748, bodde på Søndre Kjær. 5. Ole, f. 1750. 6. Marte (Marta), f. 1753, ektet 1781 Mikkel Jonsen i Undrumsdal. - Ved skiftet efter Kari i 1747 utgjorde formuen 40 rdl. I 1763 kjøpte Mons et bruk på Vestre Rom og døde der s. å.
    Søren Mathiassen, 1759-1774. F. 1734 på annen halvdel, d. 1806 på en plass på Eikskogen. Gift: 1. 1762 m. Abigael Pedersdatter (Persd.), d. 1769, 29 år. 2, 1769 m. enken Gunhild Andersdatter, Skallevoll, f. 1730, d. 1780. (Gunhild hadde tidligere vært g. m. Kristen Kristensen på Saltverket og hadde med ham to døtre: 1. Randi, f. 1758, ektet 1793 Morten Torgersen i Sandefjord. 2. Kristine, f. 1760 på Tolsrød.) 3. 1781 m. Kirsti (Kirsten) Jørgensdatter, Nordre Rørås, f. 1742. Seks barn (3, 1 og 2) : 1. Kristen, f. 1763. 2. Mathis, f. 1765. 4. Kristen, f. 1770. 6. Ole, f. 1793. - I 1774 solgte Søren bruket til Ole Kristoffersen, Søndre Rom, for 283 rdl. og flyttet til Skallevoll. Ole solgte bruket med andel i gårdens frem- og uthusbygninger i 1779 for 380 rdl. Til
    Guttorm Anderssen Mønnebekk, 1779-1799, sjømann. Han lånte 200 rdl. av selgeren. Flyttet hit fra plassen Mønnebekk u. Søndre Rom. D. 1799, 57 år. Gift: 1. 1781 m. Berte (Birte) Guttormsdatter, Nordre Rørås, f. 1754, d. 1790. 2. 1792 m. Olene Kristoffersdatter, Mellem Rom (vestre), f. 1765, d. 1819 på Knatten. Åtte barn (4 og 4) : 2. Kristen, f. 1783,
se bruk 1. 4. Anders, f. 1787, sjømann, bodde i Asgårdstrand. 5. Gunhild, f. 1790, ektet 1821 husmann Tor Ellefsen, Søndre Rakkås. 8. Anne, f. 1797, ektet 1820 Mathis Kristoffersen, Nordre Hassum.
- Ved skiftet efter Berte i 1790 utgjorde formuen 248 rdl. Gården blev da taksert til 700 rdl. Blandt løsøret nevnes en blåmalt kirkeslede med blått kynde. Ved skiftet efter Guttorm i 1800 utgjorde formuen 602 rdl. Bruket blev da taksert til 1000 rdl. Løsøret blev solgt ved auksjon for 358 rdl. Enken Olene solgte gården i 1801 til stedsønnen Kristen for 1000 rdl. Hun giftet sig igjen 1804 med Even Kristoffersen Knatten.
    Kristen Guttormsen solgte halve gården, uten bygninger, i 1801 til Hans Kristensen Brattås for 625 rdl. Det heter i skjøtet at Kristen var sjøfarende og ikke hadde tilstrekkelig kapital til å legge i gården. Derfor måtte han selge det halve. I en deklarasjon fra 1806 heter det at Kristen Guttormmsen for 800 rdl. frafalt all påtale på den ham i hans umyndige år til Hans Kristensen solgte halve part av denne gård. Hans Kristensen hadde dessuten i 1804 innløst Anders Guttormsens odelsrett til sitt bruk med 250 rdl. Bruket blev ham derved dyrt nok. Delebrev blev oprettet mellem de to bruk i 1806.

Annen halvdel.

   Mathias Gundersen, 1722-1759. Lagrettemann i 1739 og 40. Han var fra Rød Undrumsdal. D. 1769, 74 år; ektet 1721 Kari (Karen) Sørensdatter fra Skollerød i Sem, d. 1761, 69 år. Åtte barn: 1. Halvor, bodde på Adamsrød. 2. Gunder, f. 1724, se nedenfor. 3. Nils, f. 1726, g. .m. Anne Nilsdatter, bodde på Husøy. 6. Ole, f. 1733, d. før 1762. 7. Søren, f. 1734, se første halvdel. 8. Mari (Maren), ektet 1754 Jens Olsen Olsrød, bodde en tid på Åsen. - I 1750 blev det holdt auksjon over en del av det jordegods som tilhørte greven. Grevens part av Mellem Rørås blev da solgt til Ole Olsen Husøy for 160 rdl. Han lånte 80 rdl. av prostinne Gerner. Ole solgte eiendommen igjen kort tid senere til opsitteren Mathias Gundersen. Han delte gården i 1759 mellem sønnene Gunder og Søren, som betalte henholdsvis 95 og 99 rdl. for hver sin part. I 1766 innløste de grevens og hans sønns odelsrett til gården. Søren overtok første halvdel. - Ved skiftet efter Kari i 1762 utgjorde formuen 25 rdl.
    Gunder Mathiassen, 1759-1778. Han lånte 85 rdl. i 1759 av Christian Lemvig i Åsgårdstrand. D. 1778. Gift: 1. 1759 m. Kirsti (Kirsten) Jansdatter, Nordre Rørås, f. 1726, d. 1769. 2. m. Berte Hansdatter. (Hun var enke efter Søren Anderssen i Åsgårdstrand. På Høkli bodde hennes bror Amund Hanssen.) Tre barn i første ekteskap: 1. Lars, f. 1759, ektet 1785 Anna Karlsdatter, bodde en tid på Nordre Nes. 2. Hans, f. 1762, d. 1778. 3. Jan, f. 1765. - Ved skiftet efter Gunder i 1779 utgjorde formuen 67 rdl. Bruket blev da taksert til 200 rdl. ,Enken overtok bruket, men solgte det i 1781 til Guttorm Mønnebekk på første halvdel for 260 rdl. og ophold. Guttorm blev ,derved eier av hele gården, men han solgte halvparten i 1782 til svogeren    Anders Guttormsen, Nordre Rørås, for 290 rdl. Denne solgte parten tilbake til Guttorm i 1784 for 300 rdl. Han lånte 400 rdl. i 1784-86.

Bruk 1.


   Oprinnelig 1/2 part av gården.
   Kristen Guttormsen, 1801-1842, sjømann. I 1805 fikk svigerforeldrene Nils Iversen Mønnebekk og hustru ophold hos Kristen mot at denne skulde arve det som de efterlot sig. F. 1783, d. 1861; ektet 1802 Sibylle Nilsdatter, Mønnebekk u. Søndre Rom, d. 1860, 80 år. Ti barn: 1. Guttorm, f. 1802, ektet 1826 Ingeborg Malene Halvorsdatter, Kirkebakken i Borre. 2. Abraham, f. 1805, sjømann; ektet 1832 Maren Kirstine Engebretsdatter i Tønsberg. 3. Berte Marie, f. 1807, ektet 1832 Mathias Nilssen, Søndre Rom. 4. Kristian, f. 1812, se nedenfor. 5. Elen Andrea, f. 1814, ektet 1842 Johan Kristensen, Østre Rom. 6. Sofie, f. 1818, ektet 1843 Lars Jenssen fra Gusland i Borre, bodde i Åsgårdstrand. 7. Nils, f. 1821, d. 1841. 8. Kristen, f. 1823. 9. Anne, f. 1827. 10. Samueline, f. 1830, ektet 1856 Hans Kristensen Velle. - Kristen solgte et jordstykke i 1830 til Hans på bruk 2 for 300 spd. I 1842 solgte Kristen et jordstykke til Auen Abrahamsen, KroksRom, for 300 spd. Dette jordstykke har senere fulgt Kroks-Rom. Resten av bruket solgte Kristen i 1844 til sønnen Kristian for 450 spd. med forbehold av bruksrett over 5 jord- og havnestykker for livstid.
    Kristian Kristensen, 1844-1867, sjømann, senere skibsreder. D. 1890 på Bakkeskaug, ektet 1838 Lovise Olsdatter, f. 1814 i Skien, d. 1905 i Basbergrønningen, 91 år. Ingen barn. Kristensen gikk konkurs i 1867. Aktiva beløp sig til 1587 spd. og passiva til 3744 spd. Briggen ”Enigheden” blev overtatt av P. H. Pande, Kristoffer Nilssen Huseklepp, Anders Guttormsen Røraas og Johan Kristensen Rom for 410 spd. Bruket, som blev solgt ved auksjon til Karen Marie Ingebretsdatter, Nordre Rørås, for 1025 spd., hadde i noen år vært bortforpaktet til Nils Olsen, som betalte 30 spd. i årlig avgift. Olsen flyttet til Li.    Karen Marie Ingebretsdatter lot bruket selge ved auksjon i 1880 til Ole Kristian Hansen for kr. 4800 (auksjonsskjøte utferdiget i 1882).    
    Ole Kristian Hansen, 1880-1902, lærer. Han lånte kr. 3000 i 1882. F. 1843 på Holt i Andebu, d. 1938. Blev utdannet som lærer ved lærerskolen på Basberg og virket som lærer ved Hannevik skole i Strømm, derefter ved Grette skole i Sem og senere ved Rom skole. G.m Grete Marie Johansdatter, f. 1843 på Sønsteby i Strømm, d. 1900. To barn: 1. Lise, f. 1865 på Sønsteby. 2. Jenny, f. 1866 på Sønsteby, se nedenfor. - Hansen giftet sig igjen med enken Pauline Olette Eriksdatter Li og flyttet en tid senere til Reine i ,Ramnes. I 1902 blev bruket overtatt av døtrene, de nuværende eiere
    Lise og Jenny Hansen, 1902-. Ugifte. Bruket utgjør ca. 70 mål dyrket mark og 30 mål skog. Teignavn: Vestre jordet, Mellomløkka, østre jordet og Rømningen.

Bruk 2.


   Oprinnelig 1/2 part av gården.
   Hans Kristensen, 1801-1844. F. 1777 på Brattås, d. 1855; ektet 1812 Else Iversdatter Brattås, f. 1782, d. 1843. Tre barn: 1. Maren Kirstine, f. 1813, ektet 1836 Hans Jørgensen fra Jaren i Sande, bodde på Søndre Bø. 2. Kristian, f. 1816, se nedenfor. 3. Andrea, f. 1821, ektet 1840 Henrik Anderssen, Hem i Undrumsdal. - Hans eide også bruk 7 på Åsen og en part av Skollerød. I 1830 kjøpte han et jordstykke av Kristen på bruk 1 for 300 spd. Hans overdrog bruket til sønnen Kristian i 1844 og fikk ophold fra 1849.
    Kristian Hanssen, 1844-1849. D. 1849,
ektet 1846 Karen Gregorine Jørgensdatter Ringshaug, f. 1824, d. 1889 på Stang. Ett barn: Hartvig, f. 1847, se nedenfor. - Enken overdrog sin part av bruket i 1878 til sønnen Hartvig for kr. 4900 og ophold.
    Hartvig Kr. Røraas, 1878-1887. Ektet 1866 Kristiane Marie Andreasdatter, f. 1848 på Nordvestre Rom (se også Myra u. Vestre Rom), d. på Stang 1894. Fem barn: 2. Kristian, f. 1869. 3. Andreas, f. 1872. 4. Karen Kristiane, f. 1878, d. 1899. 5. Hans, f. 1882. - 1 1886 blev skylden til Laurentiuskirken i Tønsberg avlyst for dette bruk. Hartvig solgte bruket i 1887 til Jørgen H. Bang for kr. 13000. Bang solgte igjen s. å. for kr. 10 000 til Nils Olsen Åsen.

       

Bruk 1. Lise og Jenny Hansen. G nr. 124, br. nr. 1 .

Han solgte i 1892 for kr. 10 500 til
    Karl Johan Johansen, 1892-1903. F. 1848 i Kristiania, d. 1903; g. m. Murtine Andrine Andersen, f. 1841 på Hotvet i Andebu, d. 1910. To barn: 1. Anton, sjømann, død. 2. Ingvald, ug., bor på Oseberg.
    I 1911 blev bruket overtatt av sønnen Ingvald Karlsen. I 1918 solgte han fra en liten part, bruksnr. 5, Sommerro, til Otto Hovland. Resten av bruket solgte han i 1931 til nuværende eier
    Nils Røraas, 1931-. Personalia se bruk l på Nordre Rørås.
    Bruket utgjør ca. 108 mål dyrket mark, 10 mål havn og 50 mål skog. Hovedbygningen var opført i begynnelsen av det 19. århundre. Den brente ned i 1938. Nytt hus er ikke ført op igjen. Uthuset, som var meget eldre, er revet ned.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige neste >