4. Tveiten.

     Navnet uttales tveit'en. Det skrives i Rødeboken i 1399: i pueitenne. I det 16. århundre: Thuettenn, 1604: Thuedenn, 1668: Tuetten og i 1723 Tvetten. Gl.norsk tveit finnes bare i stedsnavn, men har rimeligvis hatt samme betydning som i nutiden: gressplett mellem skog og fjell, slåtteng i skogen, rydning. Navnet kan visstnok også komme av at gården i meget gammel tid er blitt utskilt fra en annen gård. Jfr. angelsachsisk pwitan, avskjære, skjære i stykker, hvorav ordet tveit er utledet.
     Fullgård. Skylden var i 1649/50: 7 1/2 bpd. smør, 1 hud. Avkortet 1 1/2 bpd. smør. I 1664 oppgis skylden til 8 pd. smør, 1 hud, men matrikkelen av 1667 har 7/2 pd. smør, 1 hud som gammel skyld og som ny: 7 pd. smør. 1702: fremdeles 7 pd. smør.
     Leidang: 1624: 1 lispd.korn, 6 mrk. smør, 1 skilling. 1724: 1 rdl., 35 skilling.
     Eiere. I 1399 eier Maria-kirken i Tønsberg 1 øresbol i Tveiten. I 1575 renter gården 1 løp smør til samme kirke. Fra 1620 er Tveiten for størstedelen selveiergods; brukeren Kristen eier 1 hud, 4 1/2 pd. smør i gården, Vår Frue kirke (Maria-kirken) i Tønsberg 3 pd. smør. Fru Anders Madsen eier i 1681 en part i Tveiten på 1 1/2 bpd. smør denne part tilhører 1693 Madame Toller.

    Eierforholdet efter 1700:
    Vår Frue kirke i Tønsberg eide 3 bpd. smør i gården, 1 lpd. tunge i kvernbruket (1/2 part), 1 1/2 lpd. tunge i sagfossen (1/2 part). Disse parter kan ikke sees å være innløst.
     Opsitteren Gunder Alfsens arvinger eide 3 bpd. smør og halvparten av kvern- og sagbruket. Også senere bondegods.
     1 bpd. smør i gården tilhørte mad. Tollers arvinger. I 1707 var generalmajor Hans Ernst Tritschler eier av denne part. Han pantsatte i det år sitt jordegods til Qvesthuset for Norge for 4000 rdl. I 1719 fikk etatsråd Frederik Wilhelm von Gabel auksjonsskjøte på jordegodset for 5510 rdl. Han var en svigersønn av Tritschler. Gabel lot parten i Tveiten selge ved auksjon i 1721 til opsitteren Guttorm Gundersen for 40 rdl. Senere bondegods.

Husdyr

Høiavling Utsæd

Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass Hva de sådde

1657-58 3 12 4 13 5 60

1667 3 11 4 9
60 13 t. korn. Trede 5 t.

1723 4 14 naut
8

3 skj. blandkorn, 12 t. havre
2 skj. hvete

1835 4 17 naut
11 4
1/3 t. hvete, 1/3 t. rug, 1 5/8 t. bygg
17. t. havre, 10/48 t. erter 7 1/2 t.
poteter

1865 5 16 naut
11

2 6/8 t. hvete, 1 1/8 t. rug, 3 1/2 t. bygg
14 3/4 t. havre, 16 t. poteter.

Andre oplysninger. 1613/14: Flomsag på Tveiten. 1667: Skog til hustømmer og noen smålast av gran. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage. På denne eiendom er en liten bekkekvern for maling til husbehov. 1684: ”En kvernfoss på Tuetten eie”. 1682, 1690, 1698 og 1700: ”En kvernfoss på Tveitten eie, grevskapet tilhørende, 1 lpd. tunge.” 1710: En kvernfoss på Tveten eie, som tilhører Vår Frue kirke og gårdens beboer, 1 lpd. tunge. Ifølge tingsvidne av 1717 er kvernbruket ikke av varig eller særlig bra beskaffenhet, og det kan derfor ikke takseres høiere enn til 2 lø. tunge årlig skyld. 1720 betales, ekstra bordskatt for upriviligert sag; skurd: 100 bord, 48 skilling i skatt. 1723: Skog til husfornødenhet og noen smålast, kan også selge brenne; fehavn hjemme. Kvernbruket består av en flomkvern til husfornødenhet og noe for andre; ”er der foruten en kvernfoss aparte i matricullen taksert”. Damstokk på gårdens egen grunn til kvernen. Middelmådig jordart. 1741: Sagmester Guttorm Gunderssøn Tvetten. 1770: Kvernbruket skylder til Vår Frue kirke 1 lpd. tunge, en sagfoss skylder til samme kirke 1 1/2 lpd. tunge. Henrik Iversen Tveiten bekrefter i 1785 med ed at den privilegerte Tveiten sag som tilhører ham, samme år ikke har skåret noe, da den er gått ut ved vannfall og ennu ikke er opsatt. 1803: Føder 3 hester og 12 fekreaturer. Sår 12 tønner. Har skog og havn til fornødenhet samt 1 bekkekvernbruk. 1813: Sag på Tveiten.

Brukere.     På Tveiten var det i 1667 og 1723: 1, 1802: 2 og 1835: 4 selveierbruk. I 1866 var her 6 og i 1905 7 matrikulerte bruk.
    1593 og 1595 er Kristen Tveiten bruker. Han solgte trelast 1610/12. Ifølge sakfallslistene bøter 1613/14 sønnen Tjøstel Kristenssøn Thueden ”for en kvinde av Tønsberg han gjorde et litet blodvide i hendes hånd”, 5 rdl. I 1620 eier Kristen, foruten hvad han har i Tveiten, 1 1/2 pd. 5 m. smør i Myre, 6 lispd. tunge i Raaen (Borre el. Undrumsdal), 4 lpd. tunge i Nordre Fritsø og l 1/2 lpd. tunge i Velberg i Sande. 1625 eier han dessuten 8 lpd. tunge i Myre i Strøm.
    Efter Kristen overtar sønnen Alf (Allef, Ellef) gården. Han satt lenge som bruker, var i årene 1626-1652 ofte lagrettemann. Alf eier 1634/35: 3 pd. smør, 1 hud i Tveiten; foruten dette eier han 1 pd. smør i Myre i Sem, 6 lpd. mel i Siltvet i Våle samt 1/2 hud 3 skinn i Bergan i Hedrum. 1641/42 betaler han båtsmannsskatt på Maren Tordsdatters vegne. I 1643/44 eier han 1 1/2 pd. 3 m. smør i Myre i Sem. I koppskattlisten 1645 nevnes: Alf Thueden, hans kvinne, tre sønner, en datter og en tjenestepike. 1648/49 eier Alf, foruten sine parter i Tveiten og Myre, en part på 1 fj. mel i Hotoet (Våle?). Alf levde ennu 1659 da han skulde frakte 2 tønner brød fra Grindholmsund til Halden.
     Alfs sønn Dunder (Dunde), født ca. 1614, er bruker sammen med faren i 1657/58. Faren må være død senest i begynnelsen av 60-årene, for i folketellingen av 1664 opføres bare Dunde Alfssøn, 50 år, og en tjenestedreng, Gande Gjertssøn, 16 år. 1670 eier Dunder 3 bpd. smør 1 hud i Tveiten. Han var lagrettemann i 1680. Dunder var g. m. Maren. Tre barn nevnes: 1. Anders, se første halvdel. 2. Guttorm, se annen halvdel. 3. Anne, g. m. Torger Jeppesen, Li i Slagen. Dunder eide 3 bpd. smør i gården og halvparten gav sag- og kvernbruket på Tveiten. Torger Li solgte sin kones arvepart i gården i 1707 til svogrene Anders og Guttorm for 22 rdl. Dunder døde før 1692.
Gården blev delt omlag 1690.

Første halvdel.
    Anders Gundersen, ca. 1690-1722, sønn av foregående. Han var lagrettemann en rekke ganger i tiden 1697-1708. I 1697 blev det tvist om grensene i skogen mellem Tveiten og Sverstad. Opsitterne påberopte sig gamle dommer fra 1579 og 1678. I 1702 stevnet Guttorm Sverstad Anders Tveiten for at han hadde hugget 4 bjelker i Sverstads skog. Anders mente at bjelkene var hugget i Tveiten skog. Efter åstedsbefaring i 1703 blev utfallet av saken den at det huggede tømmer var felt i Tveiten skog.
    Anders døde 1722, 70 år; g. m. Karen Evensdatter Smedsrød d. på Smedsrød 1741, 84 år. Ingen barn. Enken solgte sin part i gården i 1730 til svogeren Guttorm for 37 1/2 rdl.
     Jakob Guttormsen, 1730-1770, sønn av Guttorm på annen halvdel. Han var lagrettemann i 1741 og 54. Jakob fikk skjøte på bruket i 1746 av sine medarvinger for 100 rdl. Han lånte beløpet av Christian Lemvig i Åsgårdstrand. D. 1775, 74 år; ektet 1734 Edel Madsdatter fra Heian i Ramnes, d. 1763, 56 år. To barn: 1. Mads, f. 1735, se nedenfor. 2. Marta, f. 1738, g. m. Peder Erlandsen Heum i Undrumsdal. - Jakob var eier av 1/2 part av gården. Han overdrog halvparten herav i 1761 til sønnen Mads og fikk ophold. Ved skifte efter Edel i 1763 utgjorde formuen 96 rdl. Blandt løsøret nevnes en kirkeslede, verd 5 rdl. I 1770 skjøtet Jakob den annen halvdel av bruket til Mads for 29,5 rdl. Denne part var ikke tatt med i boet efter Edel Madsdatter i 1763.
     Mads Jakobsen, 1761-1792. D. 1820, ektet 1764 Olene Olsdatter, d. 92, 58 år. Ni barn: 2. Ole, f. 1768, se Nedenfor. 3. Erik, f. 1771, bodde på Søndre Undrum. 7. Jakobea, f. 1775, ektet 1803 Johannes Olsen, Bjune i Ramnes. 8. Karen Kristine, f. 1778, ektet 1806 underoffiser Hans Olsen, Bjune i Ramnes. 9. Else, f. 1781, ektet 1811 Lars Gjermundsen Skotte (se bruk 5). I 1788 kjøpte Mads halvparten av Storemyrskogen under Sverstad. Han overdrog bruket og skogparten til sønnen Ole i 1792 for 1100 rdl. og ophold. Mads hadde i 1786 solgt sin part i sagen og kvernbruket til Henrik Iversen på annen halvdel for 50 rdl.
     Ole Madsen, 1792-1844. D. 1849, 81 år; ektet 1804 Kirstine (Kirsti) Hansdatter fra Lefsaker i Undrumsdal, f. 1783, d. 1835. Ti barn: 1. Mathias, f. 1805, d. 1821. 2. Olea, f. 1807, ektet 1838 Jakob Olsen, Adal i Borre. 3. Hans, f. 1809, se bruk 2. 7. Anne Marie, f. 1816, ektet 1846 enkemann Henning Hågensen, Krokeborg i Undrumsdal. 8. Elisabet, f. 1819, d. før 1840. 9. Jakob, f. 1821, se bruk 1. 10. Mathias, f. 1825. - I 1835 solgte Ole halvparten av bruket til sønnen Hans for 700 spd. og halvt ophold. Hans fraskrev sig da odelsretten til resten av bruket til fordel for sine yngre brødre Jakob og Mathias. Ved skifte efter Kirstine i 1841 utgjorde formuen 1475 spd. Den gjenværende del av bruket blev taksert for 950 spd. og en part av Storemyrskogen for 130 spd. Ole solgte disse parter til sønnen Jabob i 1844 for 800 spd. og halvt ophold.

Annen halvdel.
    Enken Maren var bruker av den ene halvdel til omlag 1706. Sønnen Guttorm overtok i 1710.
Guttorm Gundersen, 1710-1745. Han var lagrettemann i 1711 og 23. Efter sin far hadde han arvet en part i gården. I 1721 kjøpte han ved auksjon den part i gården som hadde tilhørt etatsråd von Gabel, for 40 rdl. I 1730 kjøpte han brorens part av enken for 37 1/2 rdl. Guttorm døde 1745, 79 år; gift m. Marte Halvorsdatter, d. 1737, 68 år. Syv barn: 1. Gunder (Lunne), f. ca. 1700, bodde på Dal i Våle. 2. Jakob, se første halvdel. 3. Lars, se nedenfor. 4. Ragnhild, ektet 1727 Borger Hanssen, Nordre Fadum. 5. Mari (Maren), ektet 1732 Rasmus Nilssen, Søndre Dal i Våle. 6. Anne, f. 1715, ektet 1743 Ole Olsen, Grette i Undrumsdal. 7. Birte, ektet 1736 Hans Guttormsen Sverstad. - Foruten part i gården eide Guttorm også småparter i Nedre Grette og Smedsrød. Det blev holdt skifte efter Guttorm i 1746. Arvingene solgte da parten i gården til Jakob og Lars Guttormssønner for tilsammen 200 rdl.
     Lars Guttormsen, 1746-1763. Han lånte 100 rdl. av Christian Lemvig i Åsgårdstrand da han overtok bruket. F . 1711, d. 1786 på Røsland; ektet 1736 Kristine Guttormsdatter Sverstad, d. 1763, 50 år. Åtte barn: 1. Peder, f. 1736, ektet 1776 Live Jørgensdatter, bodde på Røsland. 2. Berte (Birte), f. 1739, ektet 1767 Peder (Per) Jørgensen Røsland. 3. Anne, f. 1742. 4. Guttorm, f. 1745, bodde på Røsland. 5. Kristoffer, f. 1747, d. 1771. 6. Marte, f. 1751, ektet 1795 Hans Nilssen, Søndre Undrum. 8. Anders, f. 1756, bodde på Nordre Fresje. - Lars solgte bruket i 1763 til kvartermester Mathias Gjermundsen for 740 rdl. og flyttet til Røsland. Gjermundsen solgte bruket igjen i 1766 for 890 rdl. til
     Jørgen Jonsen, 1766-1783. Han lånte 220 rdl. av Samuel Føyen i Tønsberg da han kjøpte bruket. Jørgen, som visstnok var fra Ramnes, solgte bruket i 1783 til Abraham Kristensen, DeieBorge i Skjee, for 1021 rdl. Han solgte igjen året efter til Henrik Iversen for 1162 rdl. og flyttet til Søndre Fadum.
    Henrik Iversen, 1784-1794. I 1786 kjøpte han Mads Jakobsens part i sagen og kvernbruket for 50 rdl. I 1788 kjøpte han halvparten av Storemyrskogen u. Sverstad. Henrik flyttet hit fra Bettum i Skjee, men var visstnok fra Hedrum. Gift 1. m. Kirsti Nilsdatter, d. ca. 1793. 2. 1794 m. enken Anne Olsdatter fra Undrumsdal. Ti barn: 1. Iver, f. 1765 på Bettum, se nedenfor. 2. Berte, .f. 1766, d. før 1793. 3. Mari, f. ca. 1771, ektet 1794 Elias Reiersen, Søndre Undrum. 4. Hans, f. 1774. 5. Nils, f. 1777. 6. Idde, f. 1780. 7. Else, f. 1782. 9. Anne, f. 1787. (L. Berg: Stokke, s. 492.) - Ved samfrendeskifte efter Kirsti i 1793 utgjorde formuen 843 rdl. Henrik solgte bruket i 1794 i to parter. Den ene part kjøpte sønnen Hans for 800 rdl. Han solgte parten igjen i 1795 til broren Iver fot 998 rdl. Den annen part av bruket solgte Henrik til sønnen Iver for 790 rdl.
     Iver Henriksen, 1794-1834. Han lånte 798 rdl. i 1795 av Mads Holch i Tønsberg og 173 rdl. av sine søsken. D. 1842, ektet 1791 Mari (Maren) Hansdatter Lensberg, f. 1764, d. 1840. Fem barn: 1. Mari, f. 1791 på Undrum, ektet 1811 Kristoffer Olsen, Bjune i Ramnes. 2. Karen Maria, f. 1794, gift: 1. 1814 m. enkemann Kristen Jenssen, Grytenes i Våle. 2. 1820 m. Jens Jenssen Langemyr, bodde på Søndre Undrum. 3. Henrik, f. 1797, se bruk 4. 5. Andrea, f. 1806, ektet 1826 Mathias Hanssen Karlsvik, se bruk 3. - I 1821 solgte Iver halvparten av bruket med sag, kvern og skogpartene av Sverstad til sønnen Henrik for 700 spd. I 1825 solgte Iver en part til svigersønnen Jens Jenssen for 250 rdl. Parten bestod av det såkalte Skogjorde, en del av Kittilsmyra og et stykke skog, se bruk 5. I 1832 solgte Iver to jordstykker, Søndre Kittilsmyra og Mellem-Traet, til svigersønnen Mathias Hanssen for 250 spd., se bruk 3. Resten av bruket blev i 1834 delt mellem Henrik og Mathias, som betalte 200 spd. for hver sin part og oppold til Iver.

Første halvdel efter 1835. Ole Madssen solgte halvparten av bruket sitt i 1835 til sønnen Hans, se bruk 2. Den annen halvpart og en part av Storemyrskogen solgte han i 1844 til sønnen Jakob, se bruk 1.

Bruk 1. Arnt Hansen Heum. G.nr. 4, br. nr. 5

Bruk 1.      Oprinnelig 1/4 part av gården.
    Jakob Olsen, 1844-1888. Han lånte 334 spd. i 1846 av broren Mathias. F. 1821, se foran, d. 1888; ektet 1843 Lene Marie Sørensdatter fra Heum i Undrumsdal, f. 1813, d. 1894. Fem barn: 1. Kristen, f. 1844, se nedenfor. 2. Maren Sofie, f. 1846, ektet 1874 Hans Kristian Jonsen, Nordre Undrum. 3. Olava Mathea, f. 1849, ektet 1882 Hans Olsen, Heum i Undrumsdal. 4. Hans Anton, f. 1855, se nedenfor. 5. Josefine Lovise, f. 1858, d. ug. på Tveiten.
     I 1894 skjøtet arvingene bruket til Jakobs to sønner Kristen og Hans Anton for kr. 5000.
Kristen og Hans Anton Jakobsen, 1894-1923. Kristen d. ug. 1928, 84 år. Hans Anton døde ug. 1937, 82 år. I 1923 solgte de bruket til nuværende eier Arnt Hansen Heum på bruk 3.
Bruk 2.     Oprinnelig 1/4 part av gården.
    Hans Olsen, 1835-1855. Han lånte 65 spd. i 1841 av Anders Hanssen, Lofs-Eik. F. 1809, se foran, d. 1855; ektet 1835 Olea (Olia) Sørensdatter fra Heum i Undrumsdal, f. 1806, d. 1876. (Hennes søster Lene Marie var g. m. svogeren Jakob på bruk 1.) Seks barn: 3. Ole, f. 1838, se nedenfor. 5. Karen Sofie, f. 1842, ektet 1884 Nils Larsen Fresje. 6. Kristen, f. 1847, se nedenfor. - Enken solgte bruket i 1873 til sønnene Ole og Kristen for 800 spd. og ophold.
     Ole og Kristen Hanssen, 1873-1916. De lånte 100 spd. av moren da de overtok bruket. I 1884 kjøpte Kristen en part av Undrumsholmen u. Østre Eikeberg for kr. 2000. Denne part har senere fulgt dette bruk. Ole bodde en tid på Glenne i Borre, døde 1907 på Kirkebakken i Borre. Han var g. m. Karen Halvorsdatter, f. 1840 i Borre, d. 1915. Kristen døde 1916. Han ektet 1884 Nikoline Kristine Kristoffersdatter, Mellem Undrum, f. 1856 på Aulerød, d. 1928. To barn: 1. Hans Kristian, f. 1884, bodde en tid på, Mellem Undrum, bor nu på Dyrsø i Arendal sogn. 2. Ole Hartvig, f. 1891, se nedenfor. - I 1886 blev bruksnr. 7 frasolgt til Hans Arnt Johansen for kr. 200.
     I 1916 blev bruket overtatt av Kristen Hanssens sønn
    Ole Hartvig Kristensen, 1916-43. F. 1891, d. 1943; g. m. Helga Kristine Kristoffersen Undrum, f. 1892 i Tønsberg. Tre barn: 1. Oddvar, f. 1926. 2. Gerd, f. 1929. 3. Halfdan Peder, f. 1932.
     Bruket utgjør ca. 100 mål dyrket mark og 200 mål skog. Bygningene på bruket blev opført i 1880 av Kristen Hanssen. De gamle bygninger lå på Tveitenhaugen. Teignavn: Kastet, Tveitenåsen og Holmene (Undrumsholmen).

Bruk 2. Ole Hartvig Kristensen. G. nr. 4, br.nr. 6
Annen halvdel efter 1821. Iver Henriksen solgte i 1821 halvparten av sitt bruk med sag, kvern og skogpartene av Sverstad til sønnen Henrik, se bruk 4. I 1825 solgte Iver en part til svigersønnen Jens Jenssen, bruk 5. I 1832 solgte han en part til svigersønnen Mathias Hanssen, bruk 3. Resten av bruket til Iver blev i 1834 delt mellem sønnen Henrik og svigersønnen Mathias Hanssen, bruk 3 og 4.

Bruk 3      Mathias Hanssen, 1834-1837. Personalia se Feskjær u. Østre Rom. I 1837 solgte Mathias en part til svogeren Henrik på bruk 4 for 240 spd. Resten av bruket solgte han s. å. til Ole Paulsen Askjerød fra Arendal sogn for 350 spd. Ole solgte igjen i 1843 for 300 spd. til Johannes Johannessen, Bjuerød i Andebu. Han solgte i 1852 for 400 spd. til Johan Eriksen fra Horten, som solgte i 1856 for l000 spd. til modellsnekker J. Pedersen fra Horten.
     Johan Pedersen, 1856-1874. Han lånte 200 spd. da han kjøpte bruket. I 1863 kjøpte han en part av Henrik Iversen på bruk 4 for 600 spd. Johan var født på Eiker. Han døde 1875, 57 år; g. m. enken Elen Karine Kittilsdatter, d. 1860, 34 år. Johan hadde vært gift tidligere, men den første kones navn kjenner vi ikke. To barn (1 og 2): 1. Petter August, f. 1845, se nedenfor. 2. Karl Severin, f. 1856, kjøpmann, se nedenfor - Elen Karine Kittilsdatter hadde ett barn i sitt første ekteskap, datteren Karoline Lorensdatter, f. ca. 1851. Ved skifte efter Elen Karine i 1860 utgjorde formuen 139 spd. Bruket blev taksert for 620 spd. Johan solgte bruket i 1874 til sønnen Petter August for 1400 spd. og ophold.
     Petter August Johansen, 1874-1886, snekker. F. 1845, d. 1894 i Tønsberg; g. m. Anne Margrete Martinusdatter fra Kråkererønningen på Tjøme, f. 1843, d. 1919 i Tønsberg. Fire barn: 1. Anna, f. 1867 på Teigen i Søndre Slagen, ektet 1899 Hans Jakob Iversen, Søndre Fadum. 2. Johan Martinus, f. 1873, maskinist; g. m. Karen Rød fra Svartedal av Rød i Undrumsdal, bor i Tønsberg. 3. Peder Anton, f. 1877, møbelsnekker; g. m. Olga Olsen fra Tønsberg, bor på Ringshaug. 4. Ida Kathrine, f. 1882, d. 1914 i Brooklyn. - Johansen solgte bruket i 1886 til broren Karl Severin for kr. 6000 og flyttet visstnok til Tønsberg. Karl Severin Johansen døde 1888 i Tønsberg. I 1889 blev bruket solgt for kr. 5200 til
     Anders Andersen Langaas 1880-1895. Han flyttet hit fra Langås i Våle. F. 1819 i Undrumsdal, d. 1895; g. m. Lovise Marie Sørensdatter, f. 1825 i Hof, d. 1905. Ett barn: Jørgen. - I 1897 blev bruket solgt til Anders Langaas's sønnesønn Anton L. J. Langaas for kr. 4150.
     Anton Ludvig Jørgensen Langaas, 1897-1910. F. 1876 i Våle, d. 1912; ektet 1896 Hanna Mathilde Amundsdatter, Sørby i Våle, f. 1866, d. 1933. Fire barn: 1. Arnulf Gudmund, f. 1899, bor på Tveiten. 2. Anders Lorents, f. 1901, bor i Tønsberg. 3. Jenny Othilie, f. 1902, g. m. Peder Nicolaisen på bruk 5. 4. Hans Anton, f. 1907, gift og bosatt i Amerika. - Anton Langaas eide også en kort tid bruk 5. Enken Hanna Mathilde giftet seg igjen i 1916 med Mathias C. Aas på bruk 6, som solgte bruket s. å. til nuværende eier
Arnt Hansen Heum, 1916-. I 1923 kjøpte han også bruk 1, som blev tillagt bruk 3. F. 1886 i Undrumsdal, g. m. Hannry Kristoffersen, Vestre Eikeberg, f. 1882. Tre barn: 1. Håkon, f. 1916. 2. Olav, f. 1920. 3. Reidar, f. 1928.
     Bruket utgjør ca. 115 mål dyrket mark, 1000 mål havn og 200 mål skog.

Bruk 4.      Henrik Iversen, 1821-1864. Han lånte 82 spd. i 1834. F. 1797, se foran; ektet 1817 Ingeborg Maria Andersdatter fra Paula i Nykirke, f. 1796, d. 1854. Fem barn: 2. Jens, f. 1823, bodde på Høyføtt. 3. Hans Jørgen, f. 1827, se nedenfor. 5. Berte Marie, f. 1836, ektet 1864 Nils K. Nilssen, Lille Stang. - I 1822 fikk Henriks svigerfar Anders Asbjørnsen Sande ophold på bruket. I 1837 kjøpte Henrik en part av svogeren Mathias på bruk 3 for 240 spd. I 1862 blev to parter fraskilt bruket. Den ene part kjøpte Johan Pedersen på bruk 3 i 1863 for 600 spd. Den annen part kjøpte Kristian Kristensen i 1864 for 3000 spd., se bruk 6. Resten av bruket solgte Henrik i 1864 til sønnen Hans Jørgen for 400 spd.
     I 1847 kjøpte Henrik Iversen en part av Søndre Hem i Undrumsdal.
Omlag 1858 kjøpte Henrik en part av Øvre Holtan på Tjøme. Denne part byttet han bort i 1860 mot en jordvei på Treidane (L. Berg: Tjømø, s. 353).
     Hans Jørgen Henriksen, 1864-1883. Han lånte 400 spd. i 1864. Nærmere oplysninger om ham savnes. Han solgte bruket i 1883 til Kristoffer Kristiansen, Mellem Undrum, for kr. 2500. Det har senere fulgt bruk 5 på Mellem Undrum.

Bruk 3. Arnt Hansen Heum. G.nr. 4, br. 3

Bruk 5. Peder Nicolaisen. G.nr. 4, br.nr. 5

Bruk 5

     I 1825 solgte Iver Henriksen en part av annen halvdel til svigersønnen Jens Jenssen for 250 spd. Parten bestod av det såkalte Skogjorde, en del av Kittilsmyra og et stykke skog, hvis havn var sameie. Jens solgte parten igjen i 1833 for 200 spd. til
     Ole Halvorsen, 1833-1846. Han var fra Nedre Lensberg, men hadde bodd på Søndre Undrum før han flyttet til Tveiten. Ole solgte bruket i 1846 til Lars Gjermundsen Skotte for 400 spd. og flyttet til Teigen u. Horgen, hvor personalia er opført. Lars Skotte solgte bruket i 1849 til Hans Johan Larssen Knatten for 500 spd. Kjøperen skulde opføre et hus til bruk for selgeren og hans kone for deres levetid, med rett til nødvendig brenne fra brukets skog m. v. Larssen solgte bruket igjen s. å. til snekker Peder Linus Johannessen for 550 spd. og overtagelse av opholdet til Lars Skotte og kone. Johannessen solgte bruket i 1850 for samme beløp til
     Lars Hanssen, 1850-1865. F. ca. 1816. Som enkemann ektet han 1856 Anne Karine Andersdatter, f. ca. 1827. Fire barn født på Tveiten: 1.Hans Anton, f. 1856. 2. Karl Edvard, f. 1858. 3. Pauline Olufine, f. 1861. 4. Josefine Karoline, f. 1863. - Lars solgte bruket i 1865 for 580 spd. til
     Tidemand Hanssen Ødegården. Han døde s. å. Personalia, se u. Gulli. I 1874 fikk enken Anne Pernille Andersdatter auksjonsskjøte på bruket for 381 spd. Auksjonen blev holdt i 1867. Anne Pernille solgte bruket i 1884 for kr. 2380 til
     Julius Larsen, 1884-1891, skibsfører. Han var fra Mellem Undrum, f. 1851 i Ramnes. G. m. Elen Andrine Borgersdatter, f. 1849. To barn født på Tveiten: 1. Julius August, f. 1885. 2. Otilde Regine, f. 1889. - Larsen solgte bruket i 1891 til Anders Johansen Horntvedt for kr. 2600 og flyttet visstnok til Sande. Horntvedt solgte i 1898 til Anton Ludvig Langaas på bruk 3 for kr. 2600. Han solgte dette bruk igjen i 1900 til Anton C. Lie for kr. 2500. Lie solgte i 1902 til
     Ole Olsen Flid, 1902-1922. Han flyttet hit fra Gjerpen. F. 1836 på Prestgarden i Tuddal, Telemark, d. 1922. G. m. Ingeborg Hovde, f. 1843 i Tuddal, d. 1920. Åtte barn, hvorav de fem eldste er født i Tuddal og de tre yngste i Gjerpen: 1. Margith, f. 1863, g. m. Even Cudrio, Barkåker. 2. Ole, f. 1866, forsorgsforstander i Skien, g. m. Marie Bøle. 3. Ingeborg, f. 1869, g. m. gårdbruker O. Lid, Adal, bor nu i Tønsberg. 4. Halvor, f. 1872, jernbanefullmektig, d. 1941; g. m. Karen Banestad. 5. Live, f. 1815, g. m. hotelleier Kipl, U.S A. 6. Johan, f. 1877, jernbanefullmektig i Sandefjord. 7. Helene, f. 1880, g. m. reisende Arne Holtan, U.S A. 8. Anna, f. 1885, ektet 1907 gårdbruker Asbjørn Berge Knutsen i Undrumsdal, bor nu på Barkåker. - I 1922 blev bruket solgt til Anders Eriksen Skiltred fra Ramnes. Ramnes Sparebank solgte bruket i 1930 til nuværende eier
     Peder Nicolaisen, 1950-, banevokter. F. 1888 på Nedre Ødegården i Sande. G. m. Jenny Othilie Langaas fra bruk 3, f. 1902. To barn: 1. Anny, f. 1925. 2. Ingrid, f. 1927.
     Bruket utgjør ca. 25 mål dyrket mark og 40 mål skog. Hovedbygningen er meget gammel. Uthuset er flyttet hit fra Pinen på Sverstad og senere påbygd.

Bruk 6.      I 1864 solgte Henrik Iversen på bruk 4 en part av dette bruk og parten av Storemyrskogen til Kristian Kristensen for 3000 spd. Hans foreldre fikk ophold her s. å. Kristian gikk imidlertid konkurs i 1866 og bruket blev da solgt ved auksjon for 1900 spd. til
     Ole Olsen, 1866-1896. I 1872 lånte han 1050 spd. i Hypotekbanken. F. 1840 i Andebu, d. 1898 på Barkåker; ektet 1866 Johanne Gustava Pedersdatter, Nordre Fadum, f. 1839, d. 1927 i Tønsberg, 88 år. Ett barn: Peder Thorvald, f. 1866, landbrukskandidat og agent i Holla ved Skien, g. m. Johanne Samuelsdatter Jor fra Vestby (H. Sem Jacobsen: Gamle Slegter i Vestfold, s. 153-54). Olsen solgte bruket i 1896 for kr. 10500 til
     Olaves Larsen Torbrekke, 1896-1899. Han flyttet hit fra Såner. F. 1841, d. ug. 1902, begravet ved Såner kirke. - I 1899- blev bruket overtatt av nuværende eier
    Mathias Christensen Aas, 1899- smed. Han flyttet hit fra Søndre Ås. F. 1866. Gift 1. 1895 m. Sigrid Mathiasdatter, Nordre Ås, f. 1871 på Grindstuen ved Hasle, d. 1912. 2. 1916 m. enken Hanna Mathilde Langaas fra bruk 3, f. 1866 på Sørby i Våle, d. 1933. Åtte barn i første ekteskap: 2. Nikoline (Nina), f. 1897, g. m. maskinist Anders Mathisen, Barkåker. 3. Hilda, f. 1899 i Tønsberg, g. m. Hans Holmøy, Mellem Undrum. 4. Margit Sofie, f. 1902, g. m. Einar Hem, Barkåker. 6. Kristian Markus, f. 1907, g. m. Margit Myhre fra Høyjord. 7. Kristen, f. 1909, g. m. Alvilde Skilbred, bor i Melsomvik. 8. Signora, d. 1926, 15 år. - Mathias Aas driver hovslagerverksted på bruket. Han var medlem av herredstyret 1917-19.
     Bruket utgjør ca. 93 mål dyrket mark og 300 mål skog. Hovedbygningen og uthuset antas å være over 100 år gamle. Teignavn: Storeeng og Vesleeng. Til bruket hører sag.

Bruk 6. Mathias Christensen Aas. G. nr. 4, br.nr. 2

Sag- og kvernbruk på Tveiten.
     Fra gammel tid var det en liten sag og kvern på Tveiten. Sagen omtales i 1613 som Tveiten flomsag. I 1667 var det en liten bekkekvern på Tveiten, hvorpå det blev malt til husbehov.
     Den gamle kvern nevnes til 1716. Ved skyldsetning dette år blev den nye kvern beskrevet således: Kvernbruket bestod av 2 par små kvernstener. Damstokken på vestre side var løs og ”ubestandig”. Opsitterne kunde bare male på kvernen vår og høst og om sommeren når det falt meget regn. Blev flommen for stor, kunde kvernen ikke benyttes fordi vannet da stod for høit for hjulene. Skylden på kvernbruket blev satt til 2 lø. tunge.
     I 1720 ble det betalt 48 sk. i bordskatt for skjæring av 100 bord på den upriviligerte sag på Tveiten. Det samme årlige kvantum nevnes også i en oppgave fra 1739. Det heter i samme oppave at det i lang tid ikke var skåret annet på sagen enn til husfornødenhet i bygden. Guttorm Gundersen Tveiten kalles i 1741 for sagmester på Tveiten sag. S. å. fikk sønnene Jakob og Lars bevilgning til å skjære 120 bord årlig på sagen. I 1785 var sagen blitt ødelagt av flom. I 1817 fikk Iver Henriksen bevilgning til for fremtiden å benytte sagen som bygdesag.
     Sagen og kvernen omtales noen år fremover. Bruket blev en tid senere nedlagt.
     Fra først av blev bruket benyttet av opsitterne på Tveiten, men i 1786 solgte Mads Jakobsen sin halvpart til Henrik Iversen, som derved blev eneeier.