EIKEBERG

     Navnet uttales: ei'kebærr; 1353 skrives det Æikabærgh. Senere skriveformer er Eigeberrig og Egeberg (i det 16. årh.). 1668: Eegeberg vestre med Graff og Kruge. Navnet er sammensatt av eik og berg. Graf het opr. Grof, som betyr en fordypning frembragt av vannkrefter eller ved menneskers arbeide. Om Knuge se g.nr. 57, Kruke.
     Eikeberg var delt i 2 gårder allerede i 1353. (Se under Østre Eikeberg). Først efter 1723 er Eikeberg blitt delt i 3 gårder. 5. Vestre (nedre) Eikeberg med Grav og Kruke.      Skylden var 1649/50 3 bpd. smør, 2 fjerdinger mel; 1664: 3 pd. smør, 5 lispd. havremalt og 5 lispd. havremel. 1667: Før 3 pd. smør, 1 skpd. tunge og 1 tylft huggenbord. Nu: 1 1/2 pd. 6 mrk. smør, 1 fjerding tunge. Grav som ligger under Vestre Eikeberg, har i 1667 en skyld på 1 1/2 pd. 6 mrk. smør og 1 fjerding tunge. Kruke: Før 1 tylft huggenbord, nu 4 lispd. tunge. 1682 har Vestre Eikeberg en skyld på 3 1/2 bpd. smør, 14 lpd. tunge; 1702: 3 1/2 bpd. smør, 10 lispd. tunge. Fullgård. Kruke: se g.nr. 57.
     Leidang. 1624: 1 lispd. korn, 6 mrk. smør og 1 skilling; 1724: 1 rdl. 30 skilling.
     Eiere. I 1616/17 eier St. Olavs kloster 1/2 løp smør og 1 fjerding malt i Grav under Vestre Eikeberg; i 1632/33 eier klostret dessuten 1/2 rdl. i fornødspenger i samme gård. Adelsmannen Gunde Lange eier 1625: 1 1/2 pd. smør 1 fjerding tunge i Vestre Eikeberg. I 1634/35 er Lucie Hansdatter i Tønsberg eier av 1 1/2 pd. smør 1 fjerding malt i gården. 1643, 1647 og 1655 begjærer Jomfru Ida Lange til makelaug en del av kronens gods i Tønsberg len mot jordegods som hun eier i samme len, deriblandt Eikeberg i Sem sogn. 1649/50 eier hun i Vestre Eikeberg 1 1/2 bpd. smør, 1 fjerding mel. Kronen eier en like stor del i gården. I 1659 var Grav pantsatt til Anders Madsen, og i 1681 eide fru Anders Madsen 1/2 løp smør, 1 fjerding mel i Grav. Ove Lange skjøter 1673 en part på 1 1/2 pd. smør i Grav ødegård under Eikeberg til Peder Griffenfeld, som samme dag av Ove Lange ved makeskifte også får skjøte på Vestre Eikeberg (1 1/2 pd. smør, 1 fjerding mel, 1 rdlr. fornødspenger samt 1 ødegård derunder 1/2 rdl.). Efter Griffenfelds fall tilfalt Eikeberg kronen og fra 1682 er Vestre Eikeberg med Grav og Kruke lensmannsgård en tid.
     Ved 1700 eide greven det meste av gården: 3 1/2 bpd. smør og 5 lø. tunge. Resten, 5 lpd. tunge, tilhørte amtmann de Tonsberg. I 1723 var Claudius de Rosenhielm eier av denne part, som han solgte s. å. til lensmann Jørgen Christensen Gulli. Skjøtet er datert Bragernes.
     Greve Frederik Anton Wedel Jarlsberg makeskiftet sin part i Vestre Eikeberg i 1723 til lensmann Jørgen Gulli og fikk igjen Søndre Berg. Senere var Eikeberg lensmanns- og bondegods.
    Kruke blev i det 19. århundre utskilt til egen gård, gårdsnr. 57, og omtales der.

			Husdyr			Høiavling	Utsæd
	Hester	Kuer	Ungfe	Sauer	Griser	Høilass	Hvad de sådde
1657/58*	4	18	11	23	6
1667	2	12	6	12		49	12 t. korn. Trede 4 t.
1723	3	16 naut		12		49	3 skj. blandkorn, 15 t. havre 3 skj. hvete
1835	2	10 naut		8	2		1/4 t. hvete, 3/4 t. rug, 1 1/2 t bygg 12 t. havre, 1/8 t. erter, 3 t. poteter
1865	4	11 naut		8	1		1 1/4 t. hvete, 1 t. rug, 2 t. bygg 11 t. havre, 9 t. poteter

* Denne oppgaven gjelder både Vestre og Østre Eikeberg. De senere gjelder bare Vestre Eikeberg.

Andre oplysninger. 1867: Skog ei annet enn til ”ildebrand og gjerdefang”. På Kruke såes 3 tonner korn og avles 20 lass høi. Intet rydningsland. Har humlehage. 1723: Skog til gjerdefang og litt brenne. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart. 1803: Føder 3 hester og 10 fekreaturer. Sår 12 tønner.

Brukere.      På Vestre Eikeberg var det i 1667: 1 og 1723: 2 leilendingsbruk, 1835: 2 selveierbruk, 1866 og 1905: 3 selveierbruk.
     Søren heter den første bruker vi hører om på Vestre Eikeberg. Han nevnes f 1593 og 1595. I 1605 er Nils bruker. Efter ham kommer i 1611: Engelbret (Engebret, Ingebret). Han bygslet Vestre Eikeberg med Grav i mange år. Han var lagrettemann i 1627 og 1628.
     1632/33 er sønnen Nils bruker sammen med faren. Samme år leide Nils tredjeparten i Grav som faren oplot. 1637 leier Nils 1/2 fjerding malt og 1/4 løp smør i Grav. Av sakfallslisten 1635/36 ser vi at Oluf Eikeberg (vel en yngre bror av Engebret) bøter 61/2 rdl. 1 m. for å ha slått Oluf Brårød (Borre) i hodet med et krus. Nils står senere (1638/39) som bruker sammen med en Iver Pederssøn, som sannsynligvis var sønn av Peder Gulli. Disse bygslet også Grav. En tid står Nils opført alene som leilending på Vestre Eikeberg og Grav, men i realiteten brukte de nok gården helt eller delvis sammen fremdeles, for i koppskattlisten av 1645 nevnes Nils og Iver Eikeberg, deres kvinner og 1 tjenestepike, og i 1648 står Nils som bruker, men samme år ser vi at ”Nils Eikeberg stedde Graf Ødegård som Iver ham oplot”. Først fra dette år kan man betrakte Nils som eneste bruker. Nils var lagrettemann 1656. I 1648/49 eide Iver Eikeberg 11 m. smør i Gulli og 1 1/2 skilling i Rasten under Gulli.
1658/59 er Maren bruker av gården. Hun skulde 1659 frakte 2 tønner brød fra Grindholmsund til Halden. Maren må være enke efter Nils. Hun giftet sig snart igjen, denne gang med
     Paul Svendssøn; ca. 1664- ca. 1673. I manntallet av 1664 står han opført som bruker, 36 år gl., og har stedsønnene Ingebret Nilssøn, 20 år, og Laurits Nilssøn, 15 år. Paul var g. 2. gang m. Anne (Anna) Gundersdatter, d. 1713, 62 år. De hadde tre barn: 1. Jakob, bodde på Tom. 2. Hans, d. før 1700. 3. Jesper, d. før 1700. Enken Anne giftet sig igjen med
     Ole (Oluf) Guttormsen, 1673-1726. Lagrettemann en rekke ganger i tiden 1681-1717. Han var fra Vestre Låne, f. ca. 1643, d. 1726. To barn: 1. Live, ektet 1707 Tjøstel Torgersen, Nordre Hasle. 2. Berte (Birte), ektet 1708 Iver Taraldsen, Nordre Jareteigen. Ved skifte efter Anne i 1713 utgjorde formuen 70 1/2 rdl.
     Kristen Jørgensen, 1730-1737. Han var sønn av lensmann Jørgen Christensen Gulli. D. 1737, 44 år. G. m. Sibille Larsdatter, Hundsrød i Høyjord, d. 1765, 59 år. Fire barn: 1. Agnete, d. 1765, 37 år. 2. Lars, f. 1730, se nedenfor. 3. Kristoffer, f. 1734, bodde på Nordre Fadum.
     I 1725 byttet Jørgen Gulli bort 1/4 part av gården til sin eldste sønn, Kristen. Det blev s. å. bestemt at Kristen skulde ha Vestre Eikeberg til åsæte, odel og hovedbøl for sig og sine etterkommere, mens lensmannens øvrige barn skulde ha Gulli. Med sin kone fikk Kristen en arvepart i Valmestad i Vivestad. Enken Sibille giftet sig igjen i 1739 med
    Jakob Hanssen, 1739-1751. Han var lagrettemann i 1740. D. 1751, 45 år Fem barn som alle døde små. Sibilles mor, Siri Olsdatter, døde på Eikeberg i 1750, 75 år gammel. Skifte efter henne blev holdt året efter.
     Lars Kristensen, 1751-1796, sønn av ovennevnte Kristen Jørgensen. Ved skifte efter lensmann Jørgen Gulli i 1745 blev Vestre Eikeberg taksert for 424 rdl. Herav eide Jørgen en 3/4-part, som blev taksert for 318 rdl. og utlagt enken og barna. Lars Kristensen innløste denne part i 1756 med 219 1/2 rdl. I 1758 blev enken Sibille Larsdatter og hennes datter Agnetes part i gården solgt til deres sønn og bror Kristoffer for 200 rdl. Kristoffer blev derved og med sin egen arvepart eier av 1/4 part av gården. Denne part solgte han i 1770 til broren Lars for 294 rdl. Lars blev derved eier av hele gården.
     Lars døde 1796. Han ektet 1759 Elen Jakobsdatter fra Tufte i Nykirke, f. 1731, d. 1816, 85 år. Tre barn: 1. Kristen, f. 1761, se bruk 2. 2. Jacob, f. 1769, underfoged, fra 1817 lensmann i Sem, d. 1831. 3. Siibille, f. 1772, ektet 1803 erkemann Hans Kristensen, Rensgata i Skjee. - I 1798 solgte enken Elen halve gården til sønnen Kristen for 1098 rdl., se bruk 2.

Bruk 1. Oscar Johannessen. G.nr. 5, br.nr. 1

Bruk 1.
1/2 part av gården.      Enken Elen Jakobsdatter beholdt en halvpart av gården så lenge hun levet. Hennes arvinger solgte parten i 1830 til hennes sønnesønn Lars Kristensen for 1000 spd. og ophold til hans mor, sammen med broren Mathias på bruk 2.
     Lars Kristensen, 1830-1883. Han lånte 379 spd. i 1830 av høker Chr. Willumsen i Tønsberg. F. 1798 på bruk 2, d. 1883, 85 år. Gift: 1. 1824 m. Maren Andrea Anundsdatter, Fyllpå, f. 1799, d. 1830. 2.1834 m. Gunhild Marie Ransdatter, Ødegården u. Gulli, f. 1810, d. 1886. Tolv barn (3 og 9) : 2. Elen Marie, f. 1827, ektet 1866 Lars Hanssen, Grette i Undrumsdal. 3. Kristen, f. 1829, se bruk 3. 4.. Maren Andrea, f. 1834, ektet 1859 Anders Pedersen, Fresti i Ramnes. 5. Johanne Mathea, f. 1836, d. 1916; ektet 1867 Peder Mortensen, Søndre Eikeberg. 6. Anund, f. 1839, d. 1890; ektet 1886 enken Fredrikke Karlsdatter
fra Bergen, bodde fra 1886 på Søndre Hem i Undrumsdal. 7. Laurits, f. 1841, d. 1858. 8. Edvard, f. 1844, se nedenfor. 9. Hans Julius, f. 1846, d. 1869. 10. Severin August, f. 1849, se nedenfor. 12. Emilie Henrikke, f. 1855, d. 1933; g. m. Bernhard Laheld, Søndre Undrum. Ved skifte efter Maren Andrea Anundsdatter i 1831 utgjorde formuen 482 spd. I 1840 kjøpte Lars også bruk 2 A på Søndre Eikeberg. Denne part har seinere fulgt bruk 1 på Vestre Erkeberg. Lars skjøtet bruket i 1883 til sønnene Edvard og Severin August for kr. 16000 med forbehold av ophold og full bruksrett så lenge han og hans kone ønsket det.
     Edvard og Severin August Larsen, 1883-1931. De var begge ugifte. Edvard, d. 1928, 84 år, og Severin August, d. 1931, 82 år. - I 1934 blev bruksnr. 6, Vestjordet, utskilt herfra og solgt til fru Karen Saudesund på Søndre Eikeberg. Resten av bruket blev s. å. solgt til nuværende eier
     Oscar Johannessen, 1934-. F. 1887 på Fresje, g. m. Anna Mathilde Abrahamsen, f. 1879, på Feskjær i Slagen. To barn: Ole Nordal og Knut Edgar. Johannessen var i yngre år sjømann.
     Bruket utgjør ca. 100 mål dyrket mark, 40 mål naturlig eng, 30 mål havn og 100 mål skog. Våningshuset antas å være opført i 1820. Teignavn: Haugenga, Matskapet (ca. 5 mål særlig god jord) og Homleskauen.

Bruk 2.
Oprinnelig 1/2 part av gården.      Kristen Larssen, 1798-ca. 1809. Han omtales til 1809 og det er derfor mulig at han døde borte fra hjemmet i disse ufredens år. Ektet 1797 Elisabet Maria Kristensdatter Vermeli, f. 1768, d. 1861, 93 år. Fire barn: 1. Lars, f. 1798, se bruk 1. 2. Mathias, f. 1802, se nedenfor. 4. Christen, f. 1809, lensmann for Sem og Nøtterøy fra ca. 1839, d. 1901; g. m. Olava Fredrikke Olsen, f. 1815 i Åsgårdstrand, d. 1904 (L. Berg: Nøtterøy, s. 278). - Enken solgte bruket i 1830 til sønnen Mathias for 1000 spd. og halvt ophold.
     Mathias Kristensen, 1830-1857. D. 1857; ektet 1838 Karen Helene Kristiansdatter, Søndre Fresje, f. 1815, d. 1843. Ett barn: Kristen, f. 1839, se nedenfor. Ved Mathias' død i 1857 tilfalt bruket sønnen
     Kristen Mathiassen, 1857-1862. Han døde ug. 1862. Ved testament av s. å. hadde han gitt bort en part av bruket til Kristen Larssen Eikeberg, se bruk 3. Resten av bruket tilfalt Lars Kristensen på bruk 1 og lensmann Christen Egeberg til like deling. De solgte bruket i 1867 til Peder Mortensen Fadum for 2650 spd. Hans enke solgte bruket i 1878 for kr. 23 600 til
     Balthazar Disch, 1878-1906. F. 1837 i Sveits, d. 1910 i Tønsberg; g. m. Laura Emilie Grønn, f. 1836 i Råde, Østfold, d. 1905 i Tønsberg. To barn: 1. Marie, f. 1866, d. 1933. 2. Nils Anton, f. 1871, d. 1923; g. m. Linda Hansen fra Husøy ( f. 1881). - Disch var i mange år innehaver av Jarlsberg Meieri i Tønsberg, som blev overtatt av sønnen Nils Anton Disch. Redaktør J. A. Hoff har i sin bok ”Mennesker jeg traff" (Tønsberg 1941) gitt en god karakteristikk av Balthazar Disch. I 1891 solgte Disch bruket til
     Anders Taraldsen for kr. 19 000. Denne gikk imidlertid konkurs straks efter, og Disch kjøpte bruket tilbake av konkursboet i 1892 for kr. 16000. Disch solgte bruket i 1906 til August Carlsen, som solgte i 1908 til
     Christian Larsen, 1908-1938. F. 1872 på Fresti i Ramnes, d. 1938; g. m. Magnhild Marie Dahl, f. 1883 i Ramnes. (Hennes far, Kristian Mathiassen, var fra Nordre Hesby, f. 1844 på Østre Brua u. Jarlsberg.) Fem barn: 1 Svanhild, f. 1910, g. m. jernbanetelegrafist Arthur J. Johnsen, bor nu på Steinvåg, Storhamar ved Hamar. 2. Else, f. 1912, g. m. gårdbruker Ole Reinhardt Semb på Søndre Brekke. 3. Kjell, f. 1915, se nedenfor. 4. Erling, f. 1919. 5. Tore, f. 1921. - I 1941 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier
    Kjell Ekeberg, 1941-. F. 1915.
    Bruket utgjør ca. 182 mål dyrket mark, 15 mål udyrket mark og 46 mål skog.

Bruk 2. Kjell Ekeberg. G.nr. 5, br. nr. 2
Naturlige mineralkilder på Eikeberg. Man var tidlig opmerksom på at det var mineralkilder på Eikeberg. Overlærer Emil Olsen nevner også kildene i sitt arbeide om Vallø saltverks historie, hvor han sier at saltkilder finnes det noen få av på disse kanter, f. eks. på Vestre Eikeberg og på Låne. I 1914 blev Christian Larsen opmerksom på kildene under drenering på eiendommen, og han sendte straks en prøve til dr. Schmelck til undersøkelse. Kildene blev senere undersøkt av dr. P. W. K. Bøchmann, som fant at de var av de beste mineralske kilder man den gang kjente på disse kanter. Det er i alt 5 kilder. Om vannet fra kilde nr. 1 uttalte dr. Bøchmann at det i høi grad lignet vannet fra den berømte kilde ”Kochbrunnem” i Wiesbaden. Dosent dr. Ellen Gleditsch har analysert vannet i kildene og kom til det resultat at det også inneholdt radiumaktivitet i en mengde av 13,2 Macheenheter. Vannet er også blitt analysert av cand. pharm. Ole Halse.
Christian Larsen satte i gang arbeide med å utnytte kildene og drev dem alene til 1934 under firmanavn Ekeberg Mineralkilder. Han solgte da kun det naturlige medisinske mineralvann. Omsetningen steg imidlertid slik at Larsen måtte bygge en liten fabrikk og gikk også over til å fremstille kullsyreholdig vann. I 1934 blev kildene overtatt av Jarlsberg Naturlige Mineralkilder A/S. Bruk 3.

Bruk 3. Ivar Sundheim. G.nr. 5, br. nr. 3      Kristen Mathiassen på bruk 2 hadde ved testament av 1862 skjenket en part av sitt bruk til sin fars brorsønn, Kristen Larssen. Parten bestod av hele den såkalte østre eller Nordre eng samt den andel i skog, havnegang og utmark som bruk 2 hadde hatt i den såkalte Nordre ås eller Hjemskogen.
     Kristen Larssen, 1862.-1880. Han lånte 350 spd. i 1866 i Hypotekbanken. F. 1829 på bruk 1, d. 1906 i Horten; g. m. Maren Andrine Pedersdatter fra Lønn i Vivestad, f. 1844, d. 1909. Fire barn: 1. Petter Ludvig, f. 1875, d. 1888 i Borre. 2. Anund Mathias, f. 1877, d. ung. 3. Lars, f. 1879, bor i Horten. 4. Kristian, bor i Amerika. - Kristen solgte bruket i 1880 for kr. 5000 til garvermester Henrik Otto Erboe R Tønsberg (se u. Kjelle), og flyttet til Råen i Undrumsdal, senere til Horten. Erboe forpaktet bort bruket i 1883 til Nils Nilssen Sverstad for 2 år. I 1885 solgte han bruket for kr. 5100 til Lars K. Undrum.
     Lars Kristoffersen Undrum, 1885-1917, styrmann i yngre år. Han var fra Mellem Undrum, f. 1853 på, Tollerød, d. 1929 på Tveiten. Gift: 1. 1882 m. Bredine Andersdatter, Mellem Fadum, f. 1859, d. 1888. 2. 1889 m. Gina Andersdatter, Mellem Fadum, f. 1844, d. 1929 på Tveiten, 85 år. Ett barn i første ekteskap: Hanna, f. 1882 på Gulliødegården, ektet 1915 Arnt Hansen Heum, Tveiten. I 1917 solgte Lars bruket til Anders Johansen Ramski og flyttet til Tveiten. I 1929 fikk nuværende eier I. Sundheim auksjonsskjøte på bruket.
     Ivar Sundheim, 1929-. F. 1892 på Ulnes i Nordre Aurdal, Valdres, g. m. Martha Simensen, f. 1893 i Gausdal, Gudbrandsdalen. To barn: Alfhild Gladys og Magne Normann.
     Bruket utgjør ca. 50 mål dyrket mark og 30 mål skog.

6. Østre Eikeberg.

Skylden var 1649/50: 1 skpd. 2 lispd. tunge. 1664: 10 lespt. havremalt, 9 lispd. havremel. 1667: Før 1 skippd. 8 1/2 lispd. tunge. Nu: 112 skippd. tunge. 1702: 1 skippd. 10 lispd. tunge. Tredingsgård (3/4).
Leidang. 1624: 1 1/2 lispd. korn, 9 m. smør, 1 1/2 skilling. 1724: 1 rdl. 12 skilling.
Eiere. Ved år 1353 eide Arnbjørn Nikulassøn storparten av Østre Eikeberg. Hans hustru het Gro. Han makeskifter dette år til Thorleif Thorgilssøn 1 markebol og 1 Ørtugsbol i Østre (”øvste”) Eikeberg, mot 1 markebol i midtre Færin i Ramnes og får 12 øre i penger imellem. Kona til Thorleif het Gudrun (D.N. II, nr. 316). 1575 eier Sem hovedkirke 1/2 pd. malt i Eikeberg. 1620 har Olaf Viulsrød (Borre?) en part på 3 1/2 lispd. tunge i gården. 1624-25 tilhører 1 fjerding tunge brukeren Finn Eikeberg. Senere erteverver Anders Madsen størsteparten i østre Eikeberg. Ved hans død går den over til enken, som i 1681 eier 19 lispd. tunge 1 gården. 1699 er brigader Caspar Herman Hausman eier av 8 1/2 lispd. tunge i Eikeberg, som han makeskifter til grev Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg mot annet gods. 1702 er herskapet på Jarlsberg blitt eier av 19 lispd. tunge i Østre Eikeberg, mens Sem kirke eier resten: 11 lispd. tunge. Grevens part blev solgt ved auksjon i 1750 til opsitterne Kristoffer Jørgensen cg enken Idde Johannesdatter med en halvpart til hver. Senere bondegods.
Kirkens part i gården kan ikke sees å være blitt innløst. Husdyr. Høiavling. Utsæd.

	Hester	Kuer	Ungfe	Sauer	Griser	Høilass	Hva de sådde
1657/58*	4	18	11	23	6
1667	2	9	4	10		46	12 t. korn, Trede 5 t.
1723	2 1/2	12 naut		8		36	4 skj. blandingskorn, 12 t 4 skj havre, 4 skj. hvete
1835	4	13 naut		8-9	1		5/16 t. hvete, 5/16 t. rug, 2 t. bygg, 10 t. havre, 1/4 t erter, 8 t. poteter.
1865	3	15 naut		6	1		1 5/8 t. hvete, 3/4 t. rug, 2 5(8 t. bygg, 9 1/4 t. havre, 15 t. poteter

* Oppgaven dette år gjelder både Vestre og Østre Eikeberg

Mangler side 59 og 60

solgte halvparten av bruket i 1792 til Peder Kristensen for 380 rdl., se Søndre Eikeberg (bruk 3). Resten av bruket og løsøret solgte enken Marte i 1804 til sønnen Peder for 480 rdl. og
ophold. halvparten av første halvdel blev i det 19. århundre kalt Søndre Eikeberg, og blev utskilt herfra som egen gård.
Se videre under Søndre Eikeberg.

Første halvdel efter 1804.

     Den av Svend Ellefsen solgte halvpart av første halvdel og hele annen halvdel blev i det 19. århundre utskilt fra Østre Eikeberg og fikk senere betegnelsen: Gårdsnr. 7, Søndre Eikeberg. Tilbake av Østre Eikeberg blev da kun 1/4 part og Undrumsholmen.
     Peder Svendsen, 1804-1850. Peder eide også Undrumsholmen. F. 1775, se foran, d. 1850; ektet 1807 Jøran Kristoffersdatter, Søndre Fresje, f. 1782, d. 1860. Ingen barn. I 1844 blev det oprettet testament mellem ektefellene til fordel for lengstlevende. Efter enken Jørans død i 1860 tilfalt parten av Østre Eikeberg Jørans søsterdatter, Anne Kirstine Hansdatter som arv. Hun var g. m. Hans Kristian Nilssen, se nedenfor. Undrumsholmen blev solgt ved auksjon til Hans Sørensen Stuverød og Lars Larssen Li for 750 spd., se Undrumsholmen.
     Hans Kristian Nilssen, 1860-1904. Nilssen var også eier av bruk 1, 2 B og 3 A på Søndre Eikeberg. F. 1820 på Hesby, d. 1904, 84 år; ektet 1850 Anne Kirstine Hansdatter Stuverød, f. 1827 på Eikeberg, d. 1904. Seks barn: 1. Peter Julius, f. 1851, d. ug. 1922. 2. Hanna Mathea, f. 1852, d. ug. 1923. 3. Nils Kristian, f. 1855, bodde på Gulli. 4. Hans Anton, f. 1858, d. ug. 1929. 6. Hulda Amalie, f. 1872, d. ug. 1917. I 1912 blev bruksnr. 4 utskilt herfra. Anna Gjørvad arvet senere denne part ifølge testament. Efter Nilssens og hustrus død i 1904 blev bruket drevet av de hjemmeværende barn til 1917. Bruket med parter av Søndre Eikeberg blev da solgt av barna til brorsønnen Kristian August Nilsen Gulli. Han solgte i 1925 til Georg Gran. I 1929 blev bruket solgt til Gerhard Evensen, og i 1932 til nuværende eier
     Haakon Larsen Linnestad, 1932-. F. 1909 i Ramnes, ektet 1941 Aasta Kathrine Gjelsaas, f. 1915 på Holt i Ramnes.
     Bruket utgjør ca. 180 mål dyrket mark og 90 mål skog. Et gammelt utenlade brente midtsommer 1928. Det blev ikke bygget op igjen.

Undrumsholmen
Senere kalt Holmene u. Østre Eikeberg,

     Undrumsholmen var opprinnelig en engødegård, som i lang tid tilhørte rådmann Jens Ingvardsen i Tønsberg. Han brukte eiendommen selv til eng og hadde et høilade her. Efter hans død blev Undrumsholmen overtatt av hans sønn Nils Jensen. Han pantsatte sitt jordegods i 1698 til Mathias Iversen på Eiker (senere Tønsberg) og broren Peder Iversen i Tønsberg (senere Kristiania). I 1704 overdrog Peder Iversen sitt pant til broren Mathias Iversen Ved hans død tilfalt Undrumsholmen og Mellem Rørås i Slagen hans mor Sophia Mortensdatter, enke efter borgermester Iver Madsen i Tønsberg (Se Tønsbergs Historie, s. 249-50) . Hun pantsatte eiendommene i 1708 til borger Herman Melhop i Tønsberg for 250 rdl. En tid senere kjøpte Morten Coldevin i Tønsberg Undrumsholmen. Han solgte den i 1719 til
     Jørgen Larssen (Lauritssen), Østre Eikeberg, 1719-1748. Undrumsholmen har senere vært henregnet under Østre Eikeberg, og har tildels vært regnet som underbruk til eiernes øvrige bruk. Jørgen Eikeberg verdsatte Undrumsholmen i 1743 til 80 rdl.
     Jørgens enke, Mari Mathisdatter (Mathiasdatter), døde i 1769. Undrumsholmen blev samme år solgt ved auksjon til sønnene Lars Jørgensen, Lofs-Eik, og Anders Jørgensen, Viulsrød i Borre, for 365 rdl.
     Ved skifte efter Anders Jørgensen i 1774 blev hans halvpart utlagt til enken Anne Olsdatter og barna, Anders, Maren og Maria. Anne giftet sig igjen med Hans Anderssen, som solgte hennes part i 1775 til stedsønnen Anders Anderssen for 91 rdl. Han solgte sin part i 1781 til enken efter Lars Jørgensen, Lofs-Eik, Jøran Olsdatter, for 60 rdl. Det øvrige av Anders Jørgensens oprinnelige halvpart blev solgt i 1783 av kjøpmann Hans Nielsen i Åsgårdstrand og Peder Larssen, Serkland i Våle, til Nils Anderssen Bagstevoll for 96 rdl. Han solgte i 1787 til Svend Ellefsen, Østre Eikeberg, for 220 rdl. I 1795 fikk hans sønn Peder Svendsen auksjonsskjøte på hans part for 400 rdl.
     Enken Jøran Olsdatter, Lofs-Eik, solgte sin part i 1786 til Kristian Knutsen Sverstad for 220 rdl. Denne part blev solgt ved auksjon 1792 til Peder Svendsen, Østre Eikeberg, for 251 rdl. Peder Eikeberg blev i 1795 eier av hele Undrumsholmen, som derefter var underbruk til hans bruk på Østre Eikeberg til 1860.
     Peder Svendsen Eikebergs enke, Jøran Kristoffersdatter, døde i 1860. Undrumsholmen blev da ved skyldsetning s. å. fraskilt Peder Svendsens bruk på Østre Eikeberg i to like store parter. De blev s. å. solgt ved auksjon til Hans Sørensen Stuverød og Lars Larssen Li for tilsammen 750 spd.

A.
Hans Sørensen Stuverød døde 1863. Hans part blev s. å. solgt av arvingene til Kristoffer Olsen for 360 spd. I 1869 fikk Anders Mathiassen auksjonsskjøte på parten for 240 spd. Han bodde på Nordre Fresje og hadde Holmene som underbruk til 1917. Holmene var på 30 mål dyrket mark og her stod det et lade.
Mathiassen solgte Holmene i 1917 til fru Karen Saudesund på Søndre Eikeberg.

B.
Lars Larssen Li solgte Holmene i 1884 til Kristen Hanssen Tveiten for kr. 2000. Se herefter bruk 2 på Tveiten.

7. Søndre Eikeberg.

Søndre Eikeberg blev i det 19. århundre utskilt fra Østre Eikeberg og består av halvparten av første halvdel og hele annen halvdel .av Østre Eikeberg. Disse parter blev fra omlag 1838 kalt Søndre Eikeberg, men for å lette oversikten tar vi dem med her fra et tidligere tidspunkt.

Bruk 1.
Oprinnelig 1/4 part av Østre Eikeberg.

     I 1764 solgte Anders Gjermundsen, Østre Eikeberg, halvparten av annen halvdel for 250 rdl. til
Hans Svendsen, 1764-1808. Han lånte 200 rdl. av Lorentz Lemvig i Åsgårdstrand da han kjøpte bruket. D. 1808, 79 år; ektet 1765 Helene Torgersdatter Tom, f. 1747, d. 1821. Seks barn: 1. Svend, f. 1771, se nedenfor. 2. Kristen, f. 1774, bodde på Rastad. 3. Torger, f. 1778. 4. Lars, f. 1781; ektet 1815 Johanne Olsdatter, Heian i Ramnes. Enken Helene solgte bruket i 1809 til sønnen Svend for 550 rdl. og ophold.
     Svend Hanssen, 1809-1845, skomaker. D. 1845, ektet 1793 Elisabet Olsdatter fra Råen i Borre, d. 1839, 70 år. Ett barn: Ole, f. ca. 1794, se nedenfor. 1 1812 solgte Svend halve bruket til sønnen Ole for 200 rdl. Resten av bruket tilfalt Ole ved farens død i 1845.
     Ole Svendsen, 1812-1856. D. 1856, 62 år. Gift: 1. 1820 m. Elisabet Marie Hansdatter, Vestre Låne, f. 1801, d. 1851. 2. 1854 m. Elen Lovise Kristensdatter Vermeli, f. 1830. Seks barn (5 og 1) : 5. Elen Martina, f. 1832, ektet 1853 Hans Kristian Jørgensen, Mellem Hesby. 6. Hans Edvard, f. 1855. Ved skifte efter Ole i 1856 utgjorde formuen 1606 spd. Løsøret blev solgt for 546 spd. Bruket blev solgt ved auksjon til Oles svigersønn, Hans K. Jørgensen Hesby, for 1800 spd. Enken Elen Lovise giftet sig igjen 1859 m. Mathias Hanssen, Søndre Fadum. Hans Hesby solgte bruket igjen i 1859 til Hans Kristian Nilssen for 2000 spd. Nilssen kjøpte i 1860 også Østre Eikeberg og i 1879 bruk 3 A på Søndre Eikeberg. Brukene på Søndre Eikeberg (bruk 1 og 3 A) har senere vært drevet sammen med bruket på Østre Eikeberg. Fra bruk 1 på Søndre Eikeberg blev bruksnr. 2 utskilt i 1883 og s. å. solgt til Anton Mikkelsen for kr. 900.

Bruk 2.
Oprinnelig 1/4 part av Østre Eikeberg.

Jørgen Anderssen overtok halvparten av annen halvdel av Østre Eikeberg efter sin far i 1795.
Jørgen Anderssen, 1795-1836. F. 1763 på Østre Eikeberg, d. 1844, 81 år. Gift: 1. 1788 m. Berte (Birte) Olsdatter (hun hadde tjent hos Andreas Foyn i Tønsberg), d. 1814, 52 år. 2. 1816 m. enken Anne Olsdatter, Sjøbubakken u. Jarlsberg. Fem barn i første ekteskap: 1. Marte Helene, f. 1788, ektet 1822 Kristoffer Mikaelsen Hasle, bodde på Eikeberg. 2. Anders, f. 1793, se bruk 2 B. 3. Johan, f. 1796, d. før 1844. 5. Karen Maria, f. 1802, ektet 1829 Peder Olsen, Nordre Ås. I 1812 solgte Jørgen halvparten av bruket til sønnen Anders for 200 rdl., se bruk 2 B. Ved skifte efter Berte Olsdatter i 1815 utgjorde formuen 348 riksbankdlr. Bruket blev da taksert for 375 rbdlr. Denne part solgte Jørgen i 1836 til svigersønnen Peder Olsen Aas for 60 spd. og ophold. Ved skifte efter Jørgen i 1844 blev arvesummen 69 spd.

Bruk 2 A. Peder Olsen Aas solgte sin part i 1840 til Lars Kristensen, Vestre Eikeberg, for 100 spd. og overtagelse av opholdet. Parten, som har betegnelsen bruksnr. 5, har senere fulgt bruk 1 på Vestre Eikeberg.
Fra bruk 2 A blev bruksnr. 6 frasolgt i 1883 til Lars Kristensens datter fru Johanne Mathea Mortensen Fadum for kr. 400.

Bruk 2 B.      Anders Jørgensen, 1812-1860. F. 1793, se ovenfor, d. 1860. Gift: 1. 1820 m. Anne Marie Jørgensdatter Gauterød, f. 1787, d. 1842. 2. 1844 m. Olea Andersdatter Adal, f. 1802, d. 1883 på Søndre Kjær. Tre barn i første ekteskap: 1. Berte Marie, f. 1821 på Fyllpå, ektet 1852 Johannes Bang, Husvik. 2. Anne Helene, f. 1823 på Dammen; gift: 1. 1845 m. Halvor Hanssen, Søndre Velle. 2. 1848 m. Mathias Olsen, se nedenfor. 3. Inger Johanne, f. 1827 på Dammen, ektet 1855 Ole Mathiassen, Søndre Fresje. Ved skifte efter Anne Marie i 1843 utgjorde formuen 92 spd. Bruket blev taksert for 320 spd. I 1857 solgte Anders fra en part, bruksnr. 8, til svigersønnen Ole Mathiassen for 50 spd. Resten av bruket blev ved Anders' død i 1860 overtatt av svigersønnen
     Mathias Olsen, 1860-1868. F. ca. 1824 i Våle, d. 1871. Ektet 1848 enken Anne Helene Andersdatter, f. 1823, se ovenfor, d. 1877. Fem barn: 1. Halvor, f. 1848 på Søndre Velle. 2. Ole Kristian, f. ca. 1851 i Våle. 3. Anders, f. ca. 1856 i Borre. 4. Julius, f. 1861, sjømann; ektet 1887 Annette Josefine Andersdatter, Fresje, bodde på Barkåker. 5. Hella Mathea, f. 1864. Mathias eide også en part av Storemyrskogen u. Sverstad. I 1868 solgte Mathias bruket og skogparten til Hans Kristian Nilssen, østre Eikeberg, for 650 spd. Se herefter bruk 1 på Østre Eikeberg.
     Fra bruk 2 B på Søndre Eikeberg blev bruksnr. 9, Frydenlund, frasolgt i 1897 til Anton Larsen for kr. 50.

Bruk 3.      I 1792 solgte Svend Ellefsen halvparten av første halvdel på østre Eikeberg for 380 rdl. til
     Peder Kristensen, 1792-1805. I 1796 kjøpte Peder en part av Storemyrskogen u. Sverstad for 150 rdl. Han var g. m. Gunhild Ransdatter. Tre barn født på Eikeberg: 1. Kristen, f. 1793. En datter, Anne Maria, var f. ca. 1788. Peder solgte bruket med part av Storemyrskogen i 1805 til Peder Arnesen får 1700 rdl. og flyttet til Kjettetorp i Nykirke.
     Peder Arnesen, 1805-1809. D. 1809, g. m. Birte Halvorsdatter. I 1810 måtte enken og barna innløse Peder Kristensens barns odelsrett til bruket med 200 rdl. Bruket blev solgt ved auksjon s. å. til Anders Bollæren i Tønsberg for 2300 rdl. I 1819 fikk Kristian Paulsen auksjonsskjøte på bruket for 1000 spd. I 1822 solgte han fra en part til skomakermester Nicolai Lorentzen i Tønsberg for 100 spd. Se bruk 4. Resten av bruket solgte Paulsen i 1826 til Hans og Kristoffer Sørenssønner Stuverød for 760 spd. Kristoffer solgte sin part i 1850 til Mathias Olsen for 400 spd. Se bruk 3 B.

Bruk 3 A.

     Hans Sørensen Stuverød døde 1863. I 1879 skjøtet hans arvinger denne part til deres medarving Hans Kristian Nilssen på Østre Eikeberg for kr. 1600. Parten blev sammenfølet med bruk 1. Bruk 3 B.      Mathias Olsen, 1850-1868. Han var født i Våle, d. 1868, 70 år; g. m. Gurine Andersdatter, f. ca. 1788. Tre barn:   2. Hella Martine, f. 1838 på Øvre Lensberg. Enken Gurine og datteren solgte bruket i 1869 til Olaus Kristiansen for 650 spd. Han solgte i 1876 til Kristoffer Hanssen Bjune for 850 spd. og flyttet til Smedsrød. Kristoffer døde 1880. I 1881 blev bruket solgt ved auksjon til Olaus Olsen Jareteigen for kr. 4305. Han solgte i 1894 til Mathias Anderssen Røsland for kr. 3400. Røsland solgte i 1895 til lærer J. Saudesund, men skjøtet blev først utferdiget i 1905 til
     fru Karen Marie Saudesund, 1895-1938. I 1917 kjøpte hun part A av Undrumsholmen u. Østre Eikeberg. I 1934 kjøpte hun bruksnr. 6, Vestjord av bruk 1 på Vestre Eikeberg. Fru Saudesund har vært gift med lærer Johan Severin Sørensen Saudesund, f. 1860 i Askevoll, Sunnfjord, d. 1897. Han blev dim. 1880 fra Stord seminar og var lærer og kirkesanger i Vinje, Telemark, fra 1886. I 1893 blev han ansatt som Iærer ved Jareteigen skole. Fru Karen Marie Amundsdatter Saudesund var f. 1857 i Vevring i Sunnfjord, d. 1939, 82 år.Syv barn: 1. Sofie Randine, f. 1885. 2. Anton, f. 1887 i Vinje, farmer i Amerika, g, m. Anna Blod. 3. Gerda, f. 1888, d. 1918 i Amerika. 4. Jossa, f. 1890. 5. Søren, f. 1892, se nedenfor. 7. Ole Johan, f. 1896, se nedenfor. I 1933 blev parten av Undrumsholmen overtatt av sønnen Ole Johan, og i 1938 blev de øvrige parter overtatt av brødrene Søren og Ole Johan i fellesskap.
     Søren og Ole Saudesund, 1938-. Bruket utgjør ca. 45 mål dyrket mark og 10 mål skog. Bruk 4.      I 1822 solgte Kristian Paulsen på bruk 3 en liten part av bruket til skomakermester Nicolai Lorentzen i Tønsberg for 100 spd. Parten blev noen år senere overtatt av
     Morten Jonsen, ca. 1830-1846. D. 1846, 60 år. Gift: 1. 1809 m. Gunhild Augustinusdatter, Dammen u. Brekke, f. 1771, d. 1820. 2. 1822 m. Elen Marie Pedersdatter, Søndre Fresti, f. 1793. Seks barn (2 og 4) : 1. Karen Anne, f. 1809. 2. Johan, f. ca. 1815, ektet 1844 Karen Mathea Hansdatter, Fresti i Ramnes. 3. Gunhild Marie, f. 1823 på Dammen, ektet 1843 Samuel Lorens Larssen, Bergan på Nøtterøy. 4. Karen Helene, f. 1827 på Tveitan, ektet 1857 Hans Henrik Henriksen, Søndre Ødegården u. Gulli. 5. Peder, f. 1830 på Eikeberg, d. 1882; ektet 1867 Johanne Mathea Larsdatter, Vestre Eikeberg. Ved skifte efter Morten i 1847 utgjorde formuen 451/2 spd. Enken solgte bruket i 1860 for 450 spd. til
      Andreas Jørgensen, 1860-1894. Han var fra Mellem Hesby, f. 1823 på Tveitan, d. 1904; ektet 1850 Karen Martine Eriksdatter Hesby, f. 1825, d. 1911. Åtte barn: 1. Elen Marie, f. 1850 på Hesby, d. 1904; ektet 1877 sjømann Marinius Johansen fra Nøtterøy, bodde på Barkåker. 2. Johan Edvard, f. 1853 på Hesby, sjømann, druknet i en dokk i Cardiff 1884. 3. Karen Sofie, f. 1856 på Panne, var gift og bodde i Kristiania. 4. Maren, f. 1858 på Gulli, ektet 1884 styrmann Nils Petter Henrik Martinsen i Tønsberg (f. 1849 på Valløy), bor i Oslo. 5. Petter Anton, f. 1860 på Eikeberg, se nedenfor. 6. Marianne, f. 1862, g. m. gårdbruker Nils Habberstad, Nittedal. 7. Hans, f. 1865, var gift og bodde i Tønsberg. 8. Anna Mathea, f. 1867, d. 1937, var forretningsdame i Oslo. Jørgensen solgte bruket i 1834 til sønnen Petter Anton for kr. 2250 med forbehold av bruksrett så lenge han ønsket, og deretter ophold.
     Petter Anton Andreassen, 1894-1935. D. 1938. Gift: 1. m. jormor Amalie Habberstad. 2. m. Mathilde Andersen, f. 1881, d. 1933. En sønn i første ekteskap: Eugen Habberstad, gårdbruker i Nittedal. Andreassen solgte bruket i 1935 til nuværende eier
     fru Hella Hogsnes, 1935-. Hun flyttet hit fra Gulli, hvor personalia er opført.
     Bruket er ganske lite. Det utgjør ca. 13 mål dyrket mark.