Sem og Slagen bygdebok - gårdshistorie

Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002. Gå til: | Forside | Innhold |< forrige | neste > FADUM Navnet uttales fæ'em. Skrives i Rødeboken: J Fadheimi nørdzstæ. 1533 (DN. XIII, 655) : y Ffodine. Senere: Faduim, Fadum, Fadumb, Fami, -Fadem. 1668: Fadem nordre med Nouff, og i 1723: Fademb nordre med Noufven. Det oprinnelige navn er Fadeimr, rimeligvis sammensetning av heimr med elvenavnet Fob, gen. Fasar. Dette er antagelig det samme ord som gotisk fapa f., som betyr gjerde (grense). Elver og bekker som har dette navn, har øiensynlig fått det fordi de har dannet en naturlig grense. Hvilket grenseforhold det her siktes til kan vanskelig avgjøres. Underbruket er g.nr. 11, Nauen.
Fadum var alt i det 14. årh. delt i 3 gårder: Nordre, Søndre og Mellem Fadum. 10. Nordre Fadum.

     Skylden. 1649/50: 3 bpd. smør og 12 1/2 lispd. mel. Avkortes 2 1/2 lispd. mel. 1664: 3 pd. smør, 1 skpd. havremalt. 1667 er den gamle skyld opgitt til 3 pd. smør, 1 skpd. tunge og 1 hud, mens den nye er satt til 3 pd. smør, 1 skpd. tunge. Underbruket Nauen har 1 fjerding tunge i skyld. 1702 er skylden 3 bpd. smør og 10 lispd. tunge. Fullgård. Nauen, se 11. Nauen.
      Leidang. 1624: 1 1/2 lispd. korn, 9 m. Smør og l 1/2 skilling. 1724: 76 skilling.
     Eiere. 1399 var Nordre Fadum klostergods og tilhørte St. Olavs kloster i Tønsberg, se Osc. Alb. Johnsen, Tønsbergs Historie I, s. 206-32. 1456 har Hartvig Krummedike erhvervet størsteparten i alle Fadumgårdene. 1616-17 ligger Nordre Fadum igjen til St. Olavs kloster, som nu er krongods. I 1659 er Nordre Fadum pantsatt til Anders Madsen. Senere arver enken gården og efter henne sønnen stiftamtmann Wilhelm de Tønsberg, som er eier i 1700. Han pantsatte Nordre Fadum og annet jordegods i Jarlsberg i 1713 til direksjonen for det kg. krigshospital i Norge for lån 600 rdl. I 1722 solgte han gården til opsitteren Borger Hanssen for 210 rdl. Obligasjonen av 1713 var imidlertid ikke blitt innløst mens de Tonsberg levet, og da boet efter ham var insolvent, måtte de daværende eiere av det pantsatte jordegods innløse lånet i 1734. Beløpet var da med renter steget til 754 rdl. Herav falt det 40 rdl. på Nordre Fadum Senere bondegods.
     Nauen under Nordre Fadum. 1399 eide Laurentii kirke i Tønsberg 7 øresbol i Nauen, mens St. Olavs kloster hadde 3 1. i «sydre» Nauen. 1580 tilhørte gården St Laurentii kirke i Tønsberg (jfr. Tønsbergs Historie II, s. 139 flg.). 1669 blev Nauen selveiergods, idet den blev solgt til brukeren Peder Nilssen.

	Hester	Kuer	Ungfe	Sauer	Griser	Høilass	Hvad de sådde
1657/58	2	10	3	7	5
1667	2	12	4	12		40	14 t. korn. Trede 4 t.
1723	2	10 naut		6		32	2 skj. blandkorn, 10 t. havre, 2 skj. hvete.
1835	2-4	8 naut		8	2		1/4 t. hvete, 1/2 t. rug, 2 t. bygg, 10 t. havre, 8 t. poteter
1865	6	16 naut		7	3		2 3/4 t. hvete, 1 3/4 t. rug, 2 3/4 t. bygg, 14 t. havre, 13 1/2 t. poteter.

Andre oplysninger. 1667: Skog ei videre enn til brenne og gjerdefang. Rydningsland intet. Har humlehage. På Nauf såes 4 t. og avles 12 lass høi. 1723: Noe skog til husfornødenhet og litt til smålast. Ringe fehavn hjemme. Beliggenhet: sandig og våtlendt. På Nauen fødes 1 hest, 4 naut og 3 sauer, og såes 2 skj. blandkorn, 4 t. havre, 2 skj. hvete. 12 høilass. 1803: Føder 3 hester og 10 fekreaturer. Sår 12 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne samt havn for kreaturene.

Brukere.     På Nordre Fadum var det i 1667: 1 leilendingsbruk, 1723 og 1835: 2 selveierbruk, 1866 og 1905: 4 matrikulerte bruk.
     1593, 1595 og 1604 er Anders Offuer Fadum bruker her.
     Borger bygsler gården fra 1605. Han var lagrettemann i 1628; Borger var bruker her helt til sin død ca. 1643.
    Enken overtar bruket i 1644. I koppskattlisten 1645 nevnes: Enken Fadum, hennes sønn og 2 piker. Fra 1649 er hun bruker sammen med Guttorm. De nevnes vekselvis og sammen som brukere noen år.
Hans Borgersen (Børgesen - Børresen), 1652-1693, sønn av tidligere bruker Borger. Han overtok to parter av gården i 1652 efter sin mor. Kort tid senere blev han bruker av hele gården. Han var lagrettemann en rekke ganger i tiden 1675-1703 D. 1710. Hans alder opgis da til 103 år, men dette er neppe helt riktig. Efter folketellingen i 1664 skal han være født omlag 1614. Gift to ganger. Første kones navn kjenner vi ikke. Hans annen kone var Inger Olsdatter, visstnok fra Tem, d. 1716, 79 år. Elleve barn (4 og 7) : 1. Kristen, f. ca. 1649, nevnes i 1664. 2. Guttorm, bodde på Nedre Lensberg. 3. Nils d. e., f. ca. 1653, bodde på Røsland. 4. Marte, g. m. Kristoffer Kristensen, Unnerstvet i Stokke. 5. Nils d. y., bodde på Lasken u. Jarlsberg, d. før 1711. 6. Hans, f. ca. 1665, bodde på Hastestad i Stokke. 7. Eli, d. 1707, 36 år. 8. Borger (Børger, Børge, Børre), se nedenfor. 9. Ole, f. ca. 1696, bodde på Unnerstvet i Stokke. 10. Siri, g. m. Kristen Asmundsen, Hotvet i Andebu. 11. Mari (Maren), ektet 1708 Knut Kristoffersen, Holt i Fon. - I 1681 opføres Hans som eier av en liten part i Tem. Ved skifte efter ham i 1711 utgjorde formuen 40 rdl.
     Borger Hanssen, 1693-1745, sønn av foregående. D. 1745, 72 år. Gift: 1. m. Anne Knutsdatter, d. 1727, 43 år (hennes bror var Kristen Knutsen, Horn i Fon). 2. 1727 m. Ragnhild Guttormsdatter Tveiten, d. 1754, 55 år. Elleve barn (6 og 5) : 1. Hans, f. 1710, bodde på Unnerstvet i Stokke. 4. Ole, f. 1716, bodde på Bjune i Ramnes. 5. Knut, f. 1719, se nedenfor. 6. Inger, f. 1724, g. m. Svend Olsen, Steinsholt i Stokke. 7. Anders, f. 1728, bodde på Emmerød. 8. Anne, f. 1731, ug.; bodde i 1801 på Rise. 9. Mari (Maren), f. 1734, bodde i 1801 som enke på Rise. 10. Kristen, f. 1737, bodde på Mellem Undrum. - I 1722 kjøpte Borger gården av Wilhelm de Tunsberg for 210 rdl. Hertil kom 40 rdl. Som Borger måtte betale som sin andel av en pantobligasjon som de Tonsberg ikke hadde innløst mens han levet. Ved skifte efter Anne Knutsdatter i    1727 utgjorde formuen 325 rdl. Ved skifte efter Borger i 1745 blev arvesummen 205 rdl. Foruten gården opføres også arveparter i Tveiten, Grette og Smedsrød. Blandt løsøret nevnes 2 sølvskjeer og 1 firehjulsvogn.
     Knut Borgersen, 1745-1763, sønn av foregående. I 1747 og 1759 innløste han sine medarvingers parter i gården. Han lånte 80 rdl. i 1747 og det samme beløp i 1762. D. 1763, ektet 1746 Anne Ingebretsdatter fra Nordvestre Bjune i Ramnes, d. 1763, 44 år. Seks barn: 2. Borger, f. 1749, bodde på Rise. 3. Anne, f. 1752, ektet 1769 Lars Hanssen, Flåteteigen i Ramnes. 4. Ingebret, f. 1755, bodde på Barkåker. 5. Ragnhild, f. 1759, ektet 1781 Ole Ingebretsen, Borge i Våle. 6. Mari (Maren), f. 1761, ektet 1793 Anders Hanssen, Horn i Ramnes. - Ved skifte efter Knut og Anne i 1764 utgjorde arvesummen 799 rdl. I 1763 var gården blitt solgt ved auksjon til Knuts brødre Anders og Kristen for 844 rdl. De solgte gården igjen i 1767 for tilsammen 1448 rdl. til
     Kristoffer Kristensen, 1767-1795. F. 1734 på Vestre Eikeberg, d. 1795; g. m. Edel Andersdatter fra Skog i Høyjord, f. ca. 1750, d. efter 1810. Åtte barn: 1. Kristen, f. 1770, se nedenfor. 2. Maren Olea (Olia), f. 1772, g. 1803 m. skipper Søren Hanssen, Engøy i Sandar. 6. Aksel, f. 1782, ektet 1811 enken Dorte Rasmusdatter, Tangen i Stokke. 8. Jakob, f. 1789. - Kristoffer eide en tid Åleborgen. Enken Edel solgte halve gården i 1798 til sønnen Kristen for 798 rdl. Det blev holdt samfrendeskifte efter Kristoffer i 1805. Formuen utgjorde da 849 rdl. Den gjenværende halvpart av gården blev taksert for 800 rdl. og løsøret for 487 rdl. Av løsøret fremheves 1 kanne og 20 spiseskjeer av sølv, 1 kruslokk med forgylt penge, verd 12 rdl., 1 mindre kruslokk, 4 1/2 rdl., 1 bolle, 1 staup, 1 beger, 1 stueur, verd 26 rdl., 1 forgylt speil, 1 spyttekopp, 1 firehjulsvogn, 10 rdl., 1 kirkeslede, 10 rdl., 1 mannssal. Enken beholdt den ene halvdel av gården til 1810. Hun solgte den da til Laurentius Foyn i Tønsberg, se nedenfor.
     Kristen Kristoffersen, 1798-1810. Personalia se u. Nauen. Kristen solgte sin halvpart av gården i 1810 til Laurentius Foyn og flyttet til Nauen.
     Laurentius Foyn, 1810-1813, skipsreder i Tønsberg. Han betalte 13 998 rdl. for. hele gården, men fikk straks bry med odelsstevninger fra tidligere eiers barn. F. 1772 (sønn av skibsreder Samuel Føyen i Tønsberg (f. 1727, d. 1786) og hustru Cathrine Lemvig (f. 1734, d. 1776), d. under seilas i Kristianiafjorden 1813; ektet 1802 Bente Marie Ager, f. 1781 på Aker, d. 1842 i Tønsberg. Fem barn: 1. Samuel, f. 1803, druknet 1830 i Vänern i Sverige, skipskaptein; ektet 1829 Lovise Bull, f. 1801 i Sandar, d. 1845 i Tønsberg (ingen barn). 2. Karen Sophie, f. 1805, d. ug. på Kjelle 1871. 3. Laurentius, f. 1807, skibsreder i Tønsberg, se under Aker. 4. Svend Foyn, f. 1809, d. på Ramberg 1894, skibsfører, selfanger, hvalfanger og skibsreder. (Svend Foyn begynte som sjømann, men gikk 1846 over til selfangst og i 1864 til hvalfangst i Finnmark. På hvalfangstens område blev han banebryteren for denne viktige næringsvei); gift: 1. 1839 m. Elise Amalie Tvede, f. 1815, d. 1895 (ekteskapet blev opløst i 1842). 2. 1849 m. Magdalene Margrethe Bull, Melsomvik, f. 1824 på Holmen på Nøtterøy, d. 1905 i Tønsberg (ingen barn). 5. Bente Marie, f. 1811, d. 1856; ektet 1836 skibsreder Jacob Bull på Kjelle, f. 1805, d. 1879 (ingen barn). M. Bull: Østlandsslekten Bull, s. 16, 44-45, 78-80). Enken Bente Marie Foyn solgte gården i 1819 for 3260 spd. til
     Morten Pedersen Horgen, 1819-1829. Han kom som ung mann først til Jarlsberg hovedgård, hvor han i 1813 var tilsynsmann, senere var han forpakter på Aker: F. 1777 på Horgen i Øvre Eiker, omkom i august 1829 ved kullseiling mellem Drøbak og Hallangen i Frogn på en forretningsreise. Horgen var prestens medhjelper. Sogneprest Reinhardt har ved dette dødsfall tilføiet i kirkeboken: «Fred med dit Minde».     Morten Horgen ektet 1805 Marte Hansdatter Aass, f. 1777 på Eiker, d. 1819. Tre barn: 1. Peder, f. 1807 på Horgen, Øvre Eiker, se bruk 1 A. 2. Hans, f. 1809 på Horgen, se bruk 2.
     Ved delebrev og kontrakt av 1830 blev gården delt mellem de to sønner.
Bruk 1 A. Oprinnelig 1/2 part av gården.      Peder Mortensen Fadum, 1830-1867. I 1842 solgte Peder et lite jord- og skogstykke til Paul Kristiansen Bjune for 270 spd., se bruk 1 B. F. 1807 på Horgen i Øvre Eiker, se foran, d. 1876 på Eikeberg. Gift: 1. 1830 m. Trine Johanne Jensdatter Breche, f. 1810 på Brekke i Sem, d. 1863. 2. 1867 m. Elen Andrine Olsdatter fra Gjermundrød i Andebu. Ni barn i første ekteskap: 3. Morten, f. 1836, se nedenfor. 4. Johanne Gustava, f. 1839, ektet 1866 Ole Olsen Tveiten. 5. Jens, f. 1841, bodde på Brekke i Sem. 6. Mina, f. 1844, d. 1908; ektet 1872 Edvard Jenssen, Søndre Undrum. 7. Hans, f. 1847, bodde en tid på Klokkeråsen. Fra 1854 var Peder Fadum i endel år arbeidsbestyrer ved telegrafanleggene. Han var ordfører i herredsstyret, forlikelseskommissær, formann i matrikuleringskommisjonen i herredet og medlem av Larvik fogderis matrikuleringskommisjon. Blev ved Sems Sparebanks oprettelse i 1855 medlem av dens første direksjon. Stortingsmann fra Jarlsberg og Larviks amt 1851, 1854 og 1857, og av det overordentlige storting i 1858, 2 suppleant 1848, 4. 1862-64. 1 1867 solgte Peder bruket til sønnen Morten for 5000 spd. og kjøpte i stedet bruk 2 på Vestre Eikeberg.
     Morten Pedersen Fadum, 1867-1873. D. ug. 1874. I 1873 hadde han solgt bruket til Abraham Anderssen Idestad fra Andebu for 5500 spd. (f. 1822, d. 1877). I 1878 blev bruket solgt ved auksjon til    Johan Hanssen Kjølsrød for kr. 20400. Han solgte igjen i 1883 til Hans Kristian Bekkevahr for kr. 20000. Denne solgte bruk 1 og 1 B i 1895 til Ole Chr. Olsen Nauen for kr. 18 000. Hans arvinger solgte i 1914 til Ingv. Hallenstvedt, som solgte igjen i 1916 til nuværende eier
     Sivert Våge, 1916-. F. 1879 på Karmøy, g. m. Rakel Malena Gjesdal, f. 1886 i Gjesdal, Rogaland. Seks barn: 1. Johanne, f. 1907 i Gjesdal, g. m. maskinist John Henriksen, Nærbø på Jæren. 2. Ranveig, f. 1909, syerske på Barkåker. 4. Olaug, f. 1913 i Gjesdal. 5. Ester, f. 1919. 6. Ole, f. 1924.
     Bruket utgjør ca. 150 mål dyrket mark og 150 mål skog. Hovedbygningen og låven er meget gamle. Teignavn: Pålroa og Pålhagan.

Bruk I A, Sivert Våge. G. nr. 10, br. nr. 1. Bruk 2. Oprinnelig 1/2 part av gården.      Hans Mortensen Fadum, 1830-1841. F. 1809 på Horgen, Øvre Eiker, se foran, d. 1884 på Eiker (på reise). Gift: 1. 1830 m. Elen Olea Olsdatter Apeness, Gulli, f. 1810 på Apenes i Borre, d. 1862 på Strøm i Skoger. 2.1865 m. enken Elen Olava Christoffersdatter Semb, f. 1826 på Husvik, d. 1893 i Kristiania (enke efter gårdbruker Rasmus Mathiassen Holm, Vestre Elgestad på Nøtterøy). Elleve barn (9 og 2): 4. Maren Olava, f. 1838, ektet 1865 bakermester Jacob Christoffersen i Tønsberg, bodde senere på Frydenlund av Narverød. 5. Henrikke (Rikka) Julie, f, 1841, gift: 1. 1866 i Drammen m. bøkkermester Kristian Emil Torgersen. 2. 1876 i Kristiania m. malermester Adolf Marentius Hauer. 6. Morten Edvard, f. 1843, d. 1903 i Kristiania, garvermester, senere disponent for Vestheim vaskeri; gift 1. 1866 i Drammen m. Thora Andrine Torgersen. 2. 1884 i Kristiania m. Julie Lovise Marie Sætre fra Elverum. 7. Ole August, f. 1845, d. 1883 i Drammen, skibskaptein; ektet 1876 Hella Andrea Hanndatter Apeness, Gulli. 8. Hans Ratus, f. 1848, d. 1920 i Kristiania, (bakermester; ektet 1875 Anne Mathea (Thea) Bleken fra Fåberg. 9. Jensine Gondelle, f. 1851, d. 1891 i Tønsberg; ektet 1877 løitnant, senere oberstløytnant Helge Sem Jacobsen, f. 1853 i Horten. 10. Elise Marie, f, 1866 i Drammen, ug. 11. Hans Christoffer, f. 1869 i Drammen, d. 1895 i Kristiania, bakermester; ektet 1894 Linda Hansen, f. 1872 på Narverød. I 1841 makeskiftet Hans Fadum bruket med Anund M. Anderssen på Fyllpå og fikk igjen denne gård. Samtidig kjøpte han halvparten av Søndre Fadum. Hans Fadum solgte disse eiendommer i 1859 og kjøpte Strøm ved Drammen, hvor han bodde til sin død. I 1870-årene eide han også Ulven i Aker. På Strøm drev han lysestøperi. Der bygget han også garveri for sin eldste sønn. Han var religiøst interessert og hadde arvet foreldrenes kjærlighet til haugianerne.
     Anund M. Anderssen solgte bruket igjen i 1842 til Simon Andreassen Taranrød for 1900 spd. Han døde 1843. Enken Helene Marie Hansdatter (f. 1796 på Ås i Ramnes) giftet sig igjen i 1843 med
Andreas Eliassen, 1843-1877. Han var f. 1809 på Rød i Undrumsdal, d. ca. 1877. Ingen barn. I 1852 solgte Andreas jordstykket Hestehagan til Ole Jenssen Fadum for 250 spd., se nedenfor.
I 1877 blev bruket solgt for kr. 18 800 til
     Ole Kristian Olsen Løken, 1877-1906. Han lånte kr. 12 000 av Eliassens dødsbo. F. 1840 på Løken i Skjee, d. 1306; g. m. Inger Martine Gulbrandsdatter fra Vennelrød i Andebu, f. 1854, d. 1918 i Kristiania. To barn: 1. Ole Martin, f. 1878, snekker og gårdbruker; ektet 1910 Ellen Halland fra Nore, bosatt på Nygård i Jondalen ved Kongsberg. 2. Gunda Sofie, f. 1884, ektet 1911 gårdbruker Hans Mathias Iversen, bosatt på Rømmingen i Skjee. - Løkens arvinger solgte bruket i 1912 til nuværende eier Hans R. Apenes. Enken bodde senere hos sin datter i Skjee.
     Hans Reinhart Apenes, 1912-. F. 1889 på Gulli, ektet 1921 Anne Tornen, f. 1894 i Veggli, Numedal. Fem barn: 1. Ingrid, f. 1922. 2. Marie, f. 1924. 3. Hans, f. 1926. 4. Ole, f. 1928. 5. Ellen Johanne, f. 1931.
     Bruket utgjør ca. 135 mål dyrket mark og 140 mål skog. Hovedbygning og stabbur er vel hundre år gamle. Teignavn: Klokkerjordet. Dette jorde sies å vært gitt bort av Andreas Eliassen til klokkerjord.

Bruk 2, Hans Reinhart Apenes. G. nr. 10, br. nr. 3. Bruk 1 B.     I 1842 solgte Peder M. Fadum på bruk 1 et lite jord- og skogstykke for 270 spd. til
    Paul Kristiansen Bjune, 1842-1871. Stykket var blitt skyldratt i 1840. Paul lånte 140 spd. av Mathias Kristiansen Bjune da han kjøpte parten. F. 1806 i Ramnes, d. 1871; ektet 1828 Maren Maria Sørensdatter, f. 1803, d. 1880. Åtte barn: 2. Sofie, f. 1830, d. ug. 1908. 4. Hans, f. 1835 på Hundestuen i Ramnes. 5. Kristian, f. 1838 på Bjune. 6. Elise (Lise) Maria, f. 1841, d. ug. 1913. 7. Anders, f. 1845, ektet 1877 Andrine Marie Halvorsdatter, f. 1836 i Vivestad. 8. Mina, f. 1848, ektet 1877 Mathias Henriksen, Fresti i Ramnes. - Barna solgte bruket i 1881 til broren Hans Paulsen for kr. 2000.
Han solgte det i 1888 til Hans Kristian Bekkevahr på bruk 1 for kr. 2500. Bruket har senere vært tillagt bruk 1 A. Hestehagan.      I 1852 solgte Andreas Eliassen på bruk 2 et lite jord- og skogstykke, Hestehagan, for 250 spd. til
     Ole Jenssen, 1852-1875, murer. F. 1.826 på Kruke, ektet 1852 Anne Sørine Hansdatter, f. 1824 på Mellem Fadum, d. 1877. Syv barn: 1. Olaus, f. 1849, bodde på Nordre Jareteigen. 2. Hans, f. 1853. 7. Karen Sofie, f. 1865, ektet 1890 Mathias Andersen Røsland.
     Ole solgte Hestehagan i 1875 til Brede Karlsen, Søndre Fadum, for 260 spd. Parten har senere fulgt bruk 2 på Søndre Fadum.