11. Nauen.

Navnet uttales nau'en. I Rødeboken skrives Hnawdh, og j Knaudh sydri; 1580: Nouit, 1668: Nouff, 1723: Noufven.
Et lignende navn (Nau) finnes i ubestemt form i Hedrum (skriver i Rb.: j Hnaudh), Lardal og Hof. Ordet er ukjent i gl. n. Den oprinnelige form er knaudr m. eller knaud f., formodentlig det siste. Nutidsformen må være dativ i bestemt form, hvis ordet som antatt er et hunkjønnsord. Navnet må være beslektet med knutr m. som betyr knute, og har vel som dette vært brukt i betydningen knaus el. lign. Nauen var tidligere underbruk under Nordre Fadum.
Skylden var 1664: 1 hud. 1667: 1 fjerding tunge. I 1702 og 1720 fremdeles 5 lispd. tunge.
Leidang: 1624: medregnet i N. Fadum. 1724: 19 skilling.

Eiere.

Gården er utskilt fra Nordre Fadum (se s. 81). Den blev selveiergods (bondegods) i 1669 da den blev kjøpt av brukeren Peder Nilssen.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

	Hester	Kuer	Ungfe	Sauer	Griser	Høilass	Hvad de sådde.
1657/58	1	4	2	4	2
1667*						12	4 t.
1723	1	4 naut		3		12	2 skj. bl.korn, 4 t. havre, 2 skj. hvete.
1835	1	4 naut		5	1		1/4 t. rug, 1 t. bygg, 5 t. havre, 6 t. poteter.
1865	1	9 naut		3			1 3/4 t. hvete, 1 1/2 t. rug, 1 t. bygg, 7 t. havre, 1/4 t. erter, 5 1/2 t. poteter.

* Her er Nauens husdyrbestand opført sammen med den på hovedbruket Nordre Fadum.

Andre oplysninger. 1866: Skog til husbehov.

Brukere.

1664 og 1667 var det 1 bruk på Nauen, dette var leilendingsbruk. 1723, 1835, 1887 og 1905: fremdeles 1 bruk, men nu selveierbruk.
Peder Nilssen nevnes fra 1657. Hans alder opgis i 1664 til 49 år. Peder kjøpte gården i 1669. En bemerkning i L. Bergs bok om Nøtterøy, s. 616, tyder på at Peders kone het Anne Jensdatter. Tre barn nevnes: 1. Nils, f. ca. 1675, ektet 1711 Anne Pedersdatter, Vestre Låne; bodde på Nordre Sande på Nøtterøy. 2. Jens. 3. Boel, g. 1. m. Hans Torsen. 2. m. Mathias Gundersen, se nedenfor. Det blev holdt skifte efter Peder og kone i 1692. Gården blev da overtatt av sønnene Nils og Jens. De solgte sine parter i 1710 for 39 rdl. til svogeren
Mathias Gundersen, 1699-1740, smed. Han overtok bruket i 1699. Av Vestre Låne brukte han også en part. Lagrettemann i 1724. D. 1745, 75 år; g. m. enken Boel Pedersdatter, se ovenfor, d. 1740, 80 år. Tre barn: 1. Hans, bodde på Vestre Låne. 3. Gunder, f. 1706, se nedenfor. Med sin første mann, Hans Torsen, hadde Boel en datter Karen, som i 1728 blev g. m. Anders Ellingsen på Teglhagen. Ved skifte efter Boel i 1740 utgjorde formuen 130 rdl. Gården blev taksert til 93 rdl.
Gunder (Gunne) Mathiassen, 1740-1770, sønn av foregående. Lagrettemann i 1742. I 1743 innløste han noen arveparter i gården, som hadde tilhørt broren Hans og halvsøsteren Karen, med tilsammen 16 rdl. I 1751 og 1762 innløste han to arveparter fra sine slektninger på Låne med tilsammen 37 rdl. Gunder blev derved eier av hele gården. D. 1770; ektet 1740 Ingeborg Guttormsdatter, visstnok fra Mellem Undrum, d. 1791, 89 år. Fire barn: 3. Anne, f. 1744, ektet 1770 enkemann Tollef Trygsen, Nordre Berg, se nedenfor. 4. Mathias, f. 1745, se nedenfor.
Mathias Gundersen, 1771-1785, sønn av foregående. Han lånte 180 rdl. i 1774 av Peder Larssen Basberg og Nils Nilssen Roberg, og 40 rdl. av de samme i 1777. I 1771 fikk han bygselseddel på Fadum eng. D. 1787, ektet 1773 Marte Kasparsdatter, Ødegården u. Gulli, f. 1750, d. 1819 i Tønsberg. To barn: 2. Grete, f. 1778, ektet 1810 Amund Ditmansen, Nordre Kverne i Arendal sogn. Mathias solgte sin halvpart av gården i 1785 til svogeren Tollef Trygsen for 180 rdl. Tollef hadde i 1783 fått skjøte på den annen halvpart av Mathias og hans medarvinger for 220 rdl.
Tollef (Tolli) Trygsen, 1783-1791. Han lånte 180 rdl. i 1785 og 200 rdl. i 1789. Tollef flyttet hit fra Nordre Berg. D. 1791, 58 år. Gift: 1. 1755 m. Anne (Anna) Fredriksdatter fra Nyrerød i Undrumsdal, d. 1769, 39 år. 2. 1770 m. Anne Gundersdatter Nauen, f. 1744, se ovenfor, d. 1819 på Søndre Fresti. To barn nevnes (1 og 1) : 2. Anne, f. 1771, d. 1789. Enken giftet sig igjen i 1792 med enkemann
Anders Andreassen, 1792-1805. Han flyttet hit fra Søndre Lasken u. Jarlsberg. F. 1751 på Kjærnes, d. 1805; gift 1. 1786 m. enken Anne Sørensdatter Vik, d. 1788. I 1805 blev det oprettet testament mellem Anders og Anne Gundersdatter til fordel for den lengstlevende. Anne solgte gården i 1807 til Kristen Kristoffersen Fadum for 1650 rdl., og bodde senere på Søndre Fresti. Ved skiftet efter Anders og Anne i 1819 blev arvesummen 147 spd.
Kristen Kristoffersen, 1807-1837. Han lånte 1000 rdl. av selgeren. Kristen flyttet hit fra Nordre Fadum, hvor han fra 1798 hadde eid halvparten av farens bruk. F. 1770, d. 1837; ektet 1804 Else Mathisdatter, d. 1839, 60 år. Åtte barn: 1. Anne Sofie, f. 1805 på Fadum, ektet 1839 enkemann Ole Gløersen, Rensgata i Skjee. 2. Maren Sibylle, f. 1807, ektet 1836 skredder Anders Torgersen, Oserød i Skjee, bodde senere på Klavenes i Sandar. 3. Elen Karine, f. 1809, d. før 1837. 4. Kristoffer, f. 1811. 6. Elen Andrea, f. 1816. -Ved skifte efter Kristen i 1838 utgjorde formuen 188 spd. Gården blev taksert for 850 spd. og utlagt til sønnen Kristoffer mot innløsning og ophold til moren. Kristoffer solgte gården igjen i 1840 for 1300 spd. til
Ole Olsen, 1840-1866, smedmester, senere klokkestøper. Han flyttet hit fra Tønsberg, hvor han i vel 10 år hadde arbeidet som smedmester. F. 1802 i Hole på Ringerike, d. 1889, 87 år. Han blev gift i Sem i 1829 m. Dorthea (Dorthe) Kirstine Johannesdatter, som da opholdt sig på Berg. Hun var f. 1790 i Modum, d. 1871, 81 år. To barn: 1. Ole Christian, f. 1829 i Tønsberg, se nedenfor.
På Nauen fortsatte Olsen sin smedvirksomhet. Ved siden herav drev han også som kobberslager. I 1844 anla han et mindre metallstøperi, hvor han laget bjeller, gårdsklokker og skibsklokker. Olsen fikk et godt ord på sig for bjellestøpningen sin. I 1846 begynte han også med støpning av kirkeklokker. Tidligere hadde det vært klokkestøperi på Rise og Sverstad. Jfr. O. A. Johnsen, Tønsbergs Historie II, s. 543 og 545.
Klokkestøperiet på Nauen, som tidlig blev drevet under firmanavn O. Olsen & Søn's Klokkestøperi, har fulgt gården Nauen, og blev efter hvert overtatt av den sønn som overtok gården. Bedriften blev også efter hvert forbedret og utvidet. I 1860 støpte Olsen om kirkeklokken i Arendal sogns gamle kirke.
Olsen overdrog gården med klokkestøperiet i 1861 til sønnen Ole Christian for 400 spd. med forbehold av bruksrett så lenge han levde (skjøte 1866).
Ole Christian Olsen, 1861-1895, klokkestøper. I 1876 fikk Nauen skolekrets grunnseddel på et stykke jord (skoletomt) mot en årlig avgift av kr. 20. F. 1829 i Tønsberg, se ovenfor, d. 1906 på Nordre Fadum; g. m. Martine Jakobsen Horn, f. 1837 i Fon, d. 1907. Fire barn: 1. Julie Othilde, f. 1862, d. 1937 på Strømmen; ektet 1883 Helge Semb fra Fyllpå, bodde en tid på Nedre Hesby. 2. Peter, f. 1864, skibsfører, d. 1933 i Åsgårdstrand; g. m. Marthine Zakariassen, d. 1928 i Oslo. 3. Ole, f. 1866, se nedenfor. 4. Inger Olea, f. 1876, ektet 1896 Alexander Abrahamsen på Haukerød i Sandar.
Olsen solgte eiendommen og noe løsøre i 1895 til sønnen Ole for kr. 24 000 og kjøpte i stedet bruk 1 på Nordre Fadum, s. d.
Ole Olsen Nauen, 1895-1931, verkseier, stortingsmann. D. 1931, g. m. Hilda Marie Abrahamsen fra Sandar, f. 1865 på Vaggestad, d. 1938. Fem barn: 1. Ole, f. 1896, se nedenfor. 2. Harald, f. 1898, g. m. Marie Wollebæk, bor på Billingstad, Asker. 3. Finn, f. 1900, d. ug. 1932. 4. Arne, f. 1902, d. 1936 på Jong i Bærum; g. m. Ingebjørg Brynhildsen. 5. Ruth, f. 1905, g. m. dr. Olav Haraldson, Fredrikstad.
Olsen Nauen var suppleant til stortinget 1910-15 og 1919-21, og stortingsmann 1922 24; medlem av Sem herredstyre og formannskap i en årrekke, derav viseordfører i to perioder og ordfører 1917-19. Han hadde ellers alle de tillitshverv som en kommune kan legge på en mann. Han var medlem av Sems Sparebanks direksjon, derav en tid formann; medlem av styret i Vestfold Landbruksselskap, medlem av overstyret i Vestfold Landbruksskole, i ca. 20 år medlem av tilsynskommisjonen for Jarlsbergbanen, medlem av styret i Vestfold Kraftselskap, medlem av Høires Centralstyre, formann i Sem og Slagen Høireforening, skjønnsmann og domsmann.
I 1931 blev eiendommen overtatt av sønnen, nuværende eier
Ole Olsen Nauen, 1931-, verkseier. F. 1896, g. m. Maren Eleonore Melsom, f. 1911 på Nøtterøy. Barn: 1. Anne Brit, f. 1936. 2. Ole Christian, f. 1939.
Også den nuværende eier har hatt mange tillitshverv. Vi nevner: Formann i Barkåker Idrettslag og Vestfold Skikrets, medlem og viseformann i Vestfold Distriktsliga for Idrett, formann i Vestfold Avdeling av Kongelig Norsk Automobilklubb, medlem av herredstyret i tre perioder, formann i flere kommunale utvalg, formann i Sem og Slagen Unge Høire, Sem og Slagen Høireforening, medlem av styret i Høires Fylkesorganisasjon i Vestfold, formann i prisnevnden for faste eiendommer, medlem av styret i avisen A/S Jarlsberg, formann i styret for A/S Jarlsberg Sammensluttede Hesteavlslag, medlem av styret og viseformann i Tønsberg Andelsmeieri, medlem av representantskapet i Sems Sparebank, medlem av Sem skolestyre, telefonforeningen m. v.
Gården utgjør ca. 182 mål dyrket mark, 40 mål kulturbeite og 72 mål skog. På Nauen har man hyppig vært hjemsøkt av brann. I november 1896 brente verkstedet med bryggerhus og drengestue. Kort tid før jul 1904 brente hovedbygningen, og i september 1935 brente uthuset. Nye hus blev efter hvert straks opført igjen.
Spisestuen i hovedbygningen er dekorert av arkitekt Eindride Slåtto til minne om den nuværende eiers far. Gårdens moderne uthus er opført i 1936.
Fra klokkestøperiet er det i årenes løp levert ca. 1000 kirkeklokker til kirker over hele landet, til Letland og til kirker på misjonsmarken i Santalistan og på Madagaskar. Det er dessuten fremstillet mange tusen gårdsklokker, skibsklokker, hestevekker og dombjeller. For sine klokker har firmaet fått høieste utmerkelse ved alle de utstillinger hvor det har deltatt. Den nuværende støperibygningen er opført i 1925. Firmaet leverer også balanse-ringeapparater til eldre og nye kirkeklokker. Disse apparater gjør det mulig med letthet å ringe med selv de største klokker.
En utførlig beretning om klokkestøperiet på Nauen er inntatt i Vestfold-Minne, bind 4, s. 147 flg.: Klokkestøpningen i Sem, av konservator Harald Hals II. Reidar Stavseth har også skrevet en interessant artikkel om klokkestøperiet, inntatt i Tønsbergs Blad 21. desember 1940. Til firmaets hundre års jubileum i 1944 blev det utgitt et smukt minneskrift ved R. Stavseth.

Bruk 2

Bruk nr. 1, Ole Olsen Nauen. G. nr. 11, br. nr. 1.