Sem og Slagen bygdebok - gårdshistorie

41. Askehaug.

     Navnet uttales å'sskehau. Skrives i Rb. 1399: j Askuhaugi nørdræ, vestræ, sydræ. I 1593 skrives det Askehoffe, 1604: Asckehouff. 1668: Aschehoug og i 1723: Adschehoug. Det oprinnelige navn er Oskuhaugr, d. e. Askedyngen. Navnet finnes også andre steder i landet. I oldtid og middelalder da man fyrte på åpen arne, dannet det sig store askedynger ved gårdene av den utbragte aske. Her kan navnet muligens ha opstått av de mange gravhauger, vel for en stor del branngraver, på Askehaugs grunn, 15 + 6 + 4, i alt 25, og 5 på Lasken. Jfr. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, s. 183, og A. W. Brøgger, Vestfolds oldtidsminner, s. 299 f. og 331 f. Rødeboken nevner 3 Askehaug-gårder, men fra senere tid kjennes bare én gård, Askehaug i Sem.
    Skyld. 1649/50 var skylden 3 bpd. smør, 1 fjerding malt. I 1664 var den 3 pd. smør og 5 lispd. havremalt + 3 lispd. havremel av en kvernfoss derunder. 1667 blir den gamle skyld 3 pd. smør, 5 lispd. tunge fastholdt. I 1702 er skylden 3 bpd. smør, 2 1/2 lispd. tunge, dertil kommer fosseleien: 3 lispd. tunge. Tredingsgård (3/4).
     Leidang. 1624: 3 1/2 lispd. korn, 21 m. smør, 3 1/2 skilling. 1724: 76 skilling.

Eiere.

St. Olavs kloster eide i 1399 3 lauper i Nordre, 3 i Vestre og 2 i Søndre Askehaug, tilsammen 8 lauper. Efter denne tid nevnes bare 1 Askehaug-gård. I 1616/17 var klostret (nu krongods) eier av hele gården, 1 løp smør og 1 fjerding malt. Likeså 1632/33, men nu kom dertil 1/2 rdl. fornødspenger. Av en kvernfoss derunder betaltes 3 lispd. mel. I 1659 blev gården pantsatt til Kjeld Erikssøn. I 1700 tilhørte gården Peder (Per) Jenssen, Søndre Fossan i Våle. Han døde 1721. S. å. solgte enken Anne Mathiasdatter Askehaug til sin slektning Jakob Olsen Vik for 200 rdl. Sønnen, kvartermester Nils Jakobsen Ager, solgte gården i 1761 til svogeren Jens Nielsen Brekke, som solgte igjen s. å. til lensmann Anders Helgesen Holmen. Halvparten av kvernfossen under Askehaug tilhørte greven. Den blev solgt ved auksjon omlag 1750. Skipper Jens Mikkelsen Wulf, Melsom i Stokke, fikk auksjonsskjøte på parten i 1752. Han solgte den i 1764 til Anders Holmen. Senere bondegods.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

	Hester	Kuer	Ungfe	Sauer	Griser	Høilass	Hvad de sådde
1657/58	3	7	3	9	2
1667	2	7	2	6		30	10 t. Trede 3 t.
1723	2	10 naut		6		30	2 skj. blandkorn, 10 t. havre, 2 skj. hvete.
1835	2	8		6	1		1/4 t. rug, 1 1/2 t. bygg, 8 t. havre, 6 t. poteter.
1865	4	13		7	2		1 1/2 t. hvete, 3 1/2 t. rug, 4 t. bygg, 12 t. havre, 8 t. poteter.

Andre oplysninger. 1667: Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage. På gårdens eiendom en bekkekvern, hvorav gis fosseleie 3 lispd. mel. Disse 3 lispd. mel leieskyld følger Kronen til dette lens jordebok. 1684: Kvernfossen under Askehaug, som finnes i matrikelen for 3 lispd. tunge, er for lang tid siden øde, dammen og bruket, alt er borte, som av jordfall forårsaket, at ingen bygning der igjen kan opsettes. 1682, 1690, 1698 og 1700: En kvern på Askehaug. 3 lispd. tunge. 1723: Noe skog til gjerdefang og brenne i sameie; fehavn sammesteds. 1 flomkvern aparte taksert. Middelmådig jordart. 1803: Føder 2 hester og 10 fekreatur. Sår 10 tønner. Har skog og havn til fornødenhet. Brukere. På Askehaug var det i 1667 og 1723: 2 leilendingsbruk; 1835: 2 selveierbruk; 1866: 1 selveierbruk; 1905: Kommunalt pleiehjem.
I sakfallslisten 1560/61 nevnes Jakob Askehaug; han bøtet 3 daler ”for itt kniffsting”. Jakob var den første bruker vi kjenner på Askehaug. Han var lagrettemann i 1591. Nevnes ennu 1593 og 1595.
Gunder (Gunne) har forlengst overtatt bruket i 1610, han var visstnok sønn av foregående bruker. Ifølge sakfallslisten av 1616/17 måtte Gunder betale 30 rdl. ”efter sin yderste formue, fordi han hugg Hofuer Hesby 2 hugg med en sabel, der han var på kgl. maj.'s bestilling”. I 1624 måtte sønnen Peder Gunderssøn Askehaug betale 1/2 rdl. i sakfall, fordi han ikke møtte for å svare Rasmus Vadum for det knivsting han gav ham. I 1629/30 var Gunder stevnet for noe jord han hadde inngjerdet av felleseie, og måtte betale 1/2 rdl. fordi han ikke møtte, skjønt han var stevnet. Fra 1634/35 brukte Gunder bare halve gården. Sønnen Jakob bygslet den annen halvpart.

Bruk 1.

     Jakob Gunderssøn, 1634/35-1690. Av folketellingen i 1664 ser vi at han dette år er 53 år gl., og har en hjemmeværende sønn over 12 år, Arne, 18 år gl. I matrikkelen av 1667 er bare en bruker opført for hele Askehaug, nemlig Jakob. Om han har overtatt begge bruk, kan det bare ha vært midlertidig. I 1690, da Jakob var 79 år gl., overlot han bygselen av halve Askehaug til Lars Anderssen Tem. Døde visstnok samme år, for året efter rester enken Askehaug skatt.
     Lars Anderssen, 1690-1711. Han var lagrettemann i 1701- og 02. Lars var fra Tem. D. 1711, g. m. Rønnaug Pedersdatter, Nordre Fresje, d. 1742, 86 år. Fire barn: 1. Peder, f. ca. 1693, se nedenfor. 2. Kristoffer, f. ca. 1699, ektet 1726 Karen Knutsdatter Smedsrød. 3. Kristen, f. 1703. 4. Ole, f. 1706. -Ved skifte efter Lars i 1711 blev arvesummen 83 rdl. Han hadde eid en liten arvepart i Tem. Blandt løsøret nevnes redskap til en gammel utslitt vannkvern, verd 2 ort.
     Peder Larssen, 1718-1753, sønn av foregående. Han var lagrettemann i 1728. D. 1753, 62 1/2 år; g. m. Mari (Maren) Andersdatter, d. 1770, 80 år. Elleve barn: 3. Maren, f. 1716, ektet 1743 Ole Håvaldsen Panne. 4. Anders, f. 1720, bodde på Nordre Hasle. 6. Barbara (Barbro), f. 1724, ektet 1753 Anders Kristoffersen, Nordre Ilebrekke i Slagen. 8. Anne, f. 1727, d. før 1753. 9. Lars, f. 1728, ektet 1764 Else Hansdatter, bodde en tid på Grinda u. Jarlsberg. Nils, f. 1735, bodde vissnok på Sjuestokk i Stokke. Ved skifte efter Peder i 1753 blev arvesummen 42 rdl.
     I 1761 solgte Nils Jakobsen Ager (da kvartermester ved major von Storms dragonkompani) gården til sin svoger Jens Nielsen Brekke for 850 rdl. Som grunn til salget angav han at han var redd for å bli utkommandert til Holsten, hvorved hans hustru vilde ha vanskelig for å bestride gårdsbruket. Jens Nielsen solgte Askehaug igjen s. å. for 890 rdl. til
     Anders Helgesen Holmen, 1761-1785, lensmann i Sem fra omlag 1760. I 1763 lånte han 400 rdl. av kjøpmann Sti Grønhoff i Åsgårdstrand. På halvparten av kvernfossen fikk Anders skjøte i 1764 av skipper Jens Mikkelsen Wulf på Røre i Borre for 24 rdl. Anders var f. 1719 på Lørte, d. 1789; ektet 1740 Margrete (Grete) Olsdatter, f. 1721 på Brua u. Jarlsberg, d. 1785 (hun var datter av Ole Zakariassen fra Kjærnes). Anders og Grete bodde på Holmen fra 1740 til omlag 1773. Ni barn: 1. Ole, f. 1741, se nedenfor. 2. Ingeborg (Marie), f. 1743, ektet 1767 Ole Larssen, Søndre Lasken u. Jarlsberg. 4. Helge, f. 1747, sjømann; i 1786 oplyses det at han hadde vært utenlands i sjøfart i 15 år, og han hadde da ikke latt høre fra sig de siste 5 år. 5. Andreas, f. 1751, d. ug. ca. 1792. 6. Anne, f. 1753, ektet 1780 Anders Kristoffersen Tem. 7. Ingebret, f. 1756, smed i Drammen, senere i Kjøbenhavn. 8. Johanne Marie, f. 1760, ektet 1784 klokker Jens Andreas Hirsch, Klokkeråsen. 9. Jakob, f. 1763, sjømann; g. m. enken Gunhild Halvorsdatter, Melsomvik. I tiden 1771-73 eide Anders Holmen også en part av Søndre Fadum.
     I 1769 solgte Anders halvparten av gården til sønnen Ole for 590 rdl. Han solgte parten tilbake til faren i 1773 for 540 rdl. Anders lånte da 280 rdl. av Lars Gulbrandsen, Søndre Rakkås. I 1785 solgte Anders gården til sønnen Ole for 1200 rdl. Kvernfossen solgte han s. å. til Anders Henriksen Gulbrandsrød i Skjee for 100 rdl., se nedenfor om kvernbruket. Ved skifte efter Grete Olsdatter i 1786 utgjorde boets bruttoformue vel 1300 rdl., men arvesummen blev bare 30 rdl. Løsøret blev solgt ved auksjon for 603 rdl. Efter Anders blev det intet å arve i 1790.
     Ole Anderssen Holmen, 1785-1804, lensmann for Skjee og Arendal i tiden 1769-85. Han lånte 600 rdl. i 1786 av Johan Christian Rohde i Drøbak og 160 rdl. i 1789 av fru Thrane i Tønsberg. F. 1741 på Holmen u. Jarlsberg, se ovenfor, d. 1815 på Nedre Åmot i Skjee; ektet 1773 enken Maren Kristoffersdatter Stangebye, f. 1745 på Nordre Stavnum i Stokke, d. 1818. Fire barn: 1. Grete Kristine, f. 1775 på Borgen i Arendal sogn, ektet 1799 Peder Kristoffersen, Søndre Ilebrekke i Slagen. 2. Ingeborg Sofie, f. 1778, g. m. Anders Olsen Gjersø. 3. Iver, f. 1780, kalte sig Iver Olsen Stangebye og bodde på Nedre Åmot. 4. Anne Pernille, f. 1782 (L. Berg: Stokke: s. 416)
     I 1804 solgte Ole Holmen gården til Ole Olsen Braavold for 4000 rdl. og flyttet til Nedre Åmot i Skjee. Ole Braavold solgte igjen året efter til Lars Mathiassen Haugan for samme beløp.
     Lars Mathiassen, 1805-1831. Han lånte 1200 rdl. i 1805 av Anders Bollæren. I 1806 betalte han Iver Olsen Stangebye 3000 rdl. for hans odelsrett til gården, og i 1810 betalte han enken Grete Kristine Olsdatter Ilebrekke 8000 rdl. for hennes odelsrett. F. ca. 1775, d. 1855, 80 år. Gift: 1. 1807 m. Ingeborg Maria Andersdatter Tem, f. 1785, d. i barselseng 1819. 2. 1822 m. enken Olea Pedersdatter, Søndre Låne, d. 1838, 58 år. Fire barn i første ekteskap: 2. Anders, f. 1812, se nedenfor. 3. Mathias, f. 1814, se nedenfor. 4. Anne Martine, f. 1819, ektet 1837 garvermester Andreas Zakariassen i Tønsberg. Ved samfrendeskifte efter Ingeborg Maria i 1822 utgjorde formuen 3133 spd. Gården blev taksert for 2600 spd. og løsøret for 700 spd. I utestående fordringer opføres 600 spd. I tiden 1822-31 var Lars også bruker av halvparten av Søndre Låne.
     I 1831 fikk Lars Mathiassens bror Hans Mathiassen, Fuske i Arendal sogn, auksjonsskjøte på gården for 2500 spd. Han solgte den igjen i 1832 til Halvor Kristoffersen for 2300 spd. Halvor overlot gården i 1835 til Lars Mathiassens sønn Anders Larssen, for 2200 spd. Anders skjøtet halvparten i 1837 til broren Mathias for 1100 spd. Den annen halvpart av gården solgte Anders i 1842 til Johan Abrahamsen fra Hellenes-Setra i Hvarnes for 1650 spd. Johan solgte denne part igjen s. å. til Mathias Larssen for 1600 spd.
     Mathias Larssen Askehaug, 1837-1879. I 1844 kjøpte han Løkeberg u. Aker. Han kaltes prokurator i 1865. F. 1814, se ovenfor, d. 1879; ektet 1846 Sigrid (Siri) Marie Gulliksdatter, Skjeggestad i Ramnes, f. 1824 på Holm i Våle, d. på Fossnes 1902. Ett barn: Inga Martina, f. 1846, d. ug. i Tønsberg 1919. Mathias Askehaug var ordfører i Sem 1852-54. Enken Sigrid Askehaug gikk konkurs i midten av 1880-årene. Gården blev solgt ved auksjon tid Sem kommune, som fikk auksjonsskjøte i 1887 for kr. 27420.
     Sem kommune, 1886-1935. Kommunen innrettet Askehaug til pleiehjem for gamle folk i Sem og Slagen. Gårdens store hovedbygning var i den tid vel skikket til dette øiemed. Det blev bygd til en sidebygning, som bl. a. blev innredet til bryggerhus. En bestyrer stod for driften av gården. Askehaug blev kalt fattiggård, senere gamlehjem og en tid Sem pleiehjem.
     Efter som tiden gikk blev bygningene på Askehaug for små og tilfredsstillet ikke lenger tidens krav. Kommunen kjøpte i 1933 en tomt på Søndre Ås, bruksnr. 9, av legasjonsråd Karl Wedel Jarlsberg, hvor nytt moderne pleiehjem blev bygd. Den nye prektige bygning er opført i 1935 og har plass til et belegg på 40.
     Sem kommune solgte Askehaug i 1935 til nuværende eier
     John Hem, 1935-. F. 1904 i Lardal, g. m. Inga Bruun, f. 1906 på Bakkene i Siljan. Barn: 1. Thorbjørn, f. 1932. 2. Inger, f. 1933. 3. Signe, f. 1935.
     Gården utgjør ca. 260 mål dyrket mark, 50 mål havn og 150 mål skog. Hovedbygningen er meget gammel. På eiendommen fantes det i 1918 26 gravhauger (Vestfolds oldtidsminner, s. 299).

Askehaug, 1 bruk, John Hem. G. nr. 41, br, nr. 1.

Bruk 2.

     Gunder blev sittende her til sin død i siste halvdel av 1640-årene.
     I 1649/50 bygslet Harald Rasmussøn dette bruk, som enken efter Gunder oplot for ham. Han betalte kvegskatt i 1657/58. I 1664 nevnes han for siste gang og var da 51 år gl. Derpå brukte Jakob Gunderssøn visstnok også dette bruk noen tid; han nevnes alene som bruker av Askehaug i matrikkelen av 1667.
     Tjøstel (Kjøstel) Emundsen, ca. 1675-1710. Han var lagrettemann i 1696 og 1702. D. 1710, 64 år. Gift: 1. Ukjent. 2. m. Live Olsdatter, Mellem Hesby, f. ca. 1669, d. 1741. Fem barn (2 og 3): 1. Guttorm, bodde på Mellem Undrum. 2. Signe, ektet 1702 Iver Jenssen, Søndre Ås, bodde senere på Hals i Våle. 3. Ingeborg, f. ca. 1693. 4. Sissel, f. ca. 1698, ektet 1729 Knut Evensen Smedsrød. 5. Lars, f. ca. 1703, se nedenfor. Ved skifte efter Tjøstel i 1711 blev arvesummen 43 rdl. Enken Live Olsdatter giftet sig igjen 1714 med
     Kristen Nilssen, 1714-1723. D. 1723, 33 år. Ingen barn.
     Lars Tjøstelsen var visstnok bruker her en kort tid omlag 1750. Siden 1743 hadde han bodd på Søndre Lasken u. Jarlsberg.

Kvernfoss og kvernbruk på Askehaug

     Alt i 1632 nevnes det en kvernfoss på Askehaug. Halvparten av denne hadde tilhørt St. Olavs kloster i Tønsberg. Denne part blev senere overtatt av Wedel Jarlsberg. I 1667 var det en bekkekvern her, men den blev ikke mange år senere ødelagt ved jordfall. I 1684 oplyses det at dammen og bruket var borte, og at ingen bygning kunde settes op igjen, som følge av jordfallet. Det nevnes allikevel en bekkekvern på Askehaug fra tid til annen helt op til 1813. Ved skifte efter Lars Anderssen Askehaug i 1711 nevnes blandt løsøret redskap til en gammel utslitt vannkvern, som var i stykker.
     Grevens part av kvernfossen blev solgt omlag 1750. I 1752 fikk skipper Jens Mikkelsen Wulf auksjonsskjøte på denne part. Han solgte den i 1764 til Anders Helgesen Holmen for 24 rdl.
     Inntil 1785 blev kvernbruket drevet av opsitterne på Askehaug. Anders Holmen solgte kvernfossen i 1785 til Anders Henriksen Gulbrandsrød i Skjee for 100 rdl. Senere fulgte fossen Gulbrandsrød. Gullik Kristoffersen overtok den efter sin far ved skifte i 1833.