Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste >


  

42. Tem.

     Navnet uttales tæmm. Skrives i 1593 Them, 1604 og 1668 Themb, og i 1723 Temb. Da eldre former ikke foreligger, kan dette enestående navn ikke med sikkerhet forklares, fordi en ikke kan vite om det i gammel tid har hatt T eller P i fremlyden. Har det hatt T, er det vel et oprinnelig Taeimr, en sammensetning av heim med tà n., som betyr vei, åpen plass. Har navnet hatt P i fremlyden, synes det å måtte komme av pà f., sneløs og ufrossen jord og å betegne et sted hvor sneen ikke pleide å ligge lenge. I dette tilfelle kan navnet sammenlignes med Låne (g.nr. 26-28) som ligger i nærheten, og med det gamle bygdenavn Læmr, som kan være sammensatt med adjektivet lær (hlær), mild, varm. 
     Skylden var 1649/50 og 1664: 5 bpd. smør. I 1667 blev den forhøyet til 6 pd. smør. 1702: 6 bpd. smør. Fullgård. 
     Leidang. 1624: 3 1/2 lispd. korn, 21 m. smør, 3 1/2 skilling. 1724: 1 rdl. 39 skilling. 

Eiere.

     Tem ser ut til å være gammelt selveiergods. Se under brukerlisten, hvorav det fremgår at brukerne i det minste fra ca. 1600 av har vært selveiere. 
     Fra gammel tid var det tingsted på Tem. Nøtterøys første kommunestyre blev i nov. 1837 valgt på Tem, hvor høsttinget holdtes. 
 

Husdyr. Høiavling. Utsæd.


Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass Hvad de sådde.
1657/58 4 7 8 12 4

1667 4 10 6 10
60 16 t. Trede 5 t. 
1723 3 1/2 14 naut
10
50 4 skj. blandkorn, 16 t. havre, 
4 skj. hvete. 
1835 3 12
8 2
1/2 t. hvete, 1/2 t. rug, 9 t. bygg, 
15 t. havre, 10 t. poteter. 
1865 4 21
9 2
2 t. hvete, 1 3/4 t. rug, 4 t. bygg, 
18 t. havre, 12 t. poteter.

     Andre oplysninger. 1667: Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang. Alt som er tjenlig til rydningsland er opryddet. Har humlehage. 1723: Skog litt til gjerdefang og brenne; fehavn i sameie. Jordarten temmelig god. 1803: Føder 3 hester og 10-12 fekreaturer. Sår 12 tønner. Har ikke skog hverken til gjerdefang eller brenne og skral havn. 

Brukere.

     På Tem var det : 1667, 1723 og 1835: 2 selveierbruk, 1865: 4 og 1905: 12 matrikulerte bruk. 
     Helge (Hellie), fra 1593 til begynnelsen av 1620-årene, er den første bruker vi kjenner på Tem. I 1620 eide han 1 1/2 skpd. (tunge) i gården, som var hans odelsgods, og 1 pd. 1 1/2 m. smør i Skollerød. I 1624 er han død og enken Tem med sine barn eide, foruten ovennevnte part i Tem, 1 1/2 pd. smør i Skollerød, 6 m. smør i Holt i Arendal sogn, 1 1/2 m. smør i Askjerød s.steds og 1 1/2 pd. smør i Møkkenes i Skjee. Helge Tem var lagrettemann i 1611. Enken sitter med gården til omkr. 1630. Det ser ut som det var 3 sønner på Tem, Laurits, Helge og Oluf. 
     Laurits, antagelig eldste sønn av Helge, overtar gården omkr. 1630. Broren Helge Tem bygsler i 1631 tredjeparten i Panne som Tord oplot. Senere finner vi Helge som bruker og eier av hele Hogsnes. Enken nevnes som bruker av Tem i 1635, dette er vel mor til Laurits, som altså lever fremdeles og bor på gården.  I 1641/42 betaler Laurits og Oluf Tem båtsmannsskatt. I koppskattlisten av 1645 er opført Laurits og Oluf Tem, deres kvinner og 1 tjenestedreng. I 1649/50 opføres Laurits som bruker og eier av hele gården. Men dette er nok ikke helt riktig. Han eier selv 2 pd. smør, mens brødrene Ole (Oluf) og Helge har hvert sitt pd. og Gunder Ås har en lignende part i Tem. Broren Oluf har sikkert bodd på gården og vært med om bruket. 
     Ole (Oluf) Helgessøn Tem, ca. 1650-ca 1673, er bruker alene i 1651. 1657/58  betaler han og Hans Tem kvegskatt. Oluf og Hans Tem eier og bruker Tem også 1659/60. Gunder Ås har dog fremdeles en part på 1 bpd. smør i gården. Hans nevnes ikke mer; men 2 år senere nevnes Helge, som antagelig er sønn av Oluf, sammen med denne. I manntallet av 1664 er opført: Oluf Helgessøn, 58 år, sønn: Guttorm Olssøn, 19 år. Tjenestedreng Laurits Olssøn, landrytter, 21 år. Anders Lauritssøn, 28 år. Bruker like meget hver. Anders er sønn av Laurits Helgessøn og har overtatt halve gården. Fra nu av kan en følge 2 adskilte bruk på Tem. 
 

Første halvdel.

    Ole (Oluf) Helgessøn blir sittende her til sin død ca. 1673. Barn: 1. Guttorm, se nedenfor. 2. Inger, g. m. Hans Borgersen, Nordre Fadum. Det er mulig at Ole også hadde en datter som blev g. m. Jens Abrahamssøn Manum. Hans Fadum og Jens Manum opføres nemlig i 1681 som eier av 12 merker smør hver i Tem, og det er mest sannsynlig at dette var arveparter. 
     Guttorm Olsen, ca. 1675-1720, sønn av foregående. D. 1720, 86 år; g. m. Jøran Abrahamsdatter, d. 1716, 77 år. Ett barn: Ole (Oluf), se nedenfor. Guttorm var eier av bruket ifølge skjøter av 1669, 1694 og 96. 
     Ole Guttormsen, 1720-1751, sønn av foregående. Han var lagrettemann i 1717 og 18, og han kunde lese og skrive. D. 1751, 80 år; g. m. Karen Kristoffersdatter fra Hundsrød i Høyjord, d. 1751, 75 år. To barn: 1. Edel, f. 1709, ektet 1730 Kristoffer Jørgensen, Fyllpå i Sem. 2. Jøran, f. 1716, d. 1739; ektet 1738 skogridder Jens Nielsen Dietrich, Søndre Berg, bodde senere på Brekke i Sem. Ole satt i gode kår. Foruten å være eier av bruket eide han også andre gårdparter. I 1694 og 1698 kjøpte han parter i Skollerød. I Haslestad i Stokke eide han en tid også en part. Ved skifte efter Karen i 1751 utgjorde formuen 537 rdl. Bruket blev taksert for 250 rdl. og parten i Skollerød for 60 rdl. Løsøret blev taksert for 194 rdl., derav sølvtøi for 31 rdl. Av dette fremheves: 1 sølvkanne med hank, på lokket inskripsjonen «Augrim Simonsen», taksert for 15 rdl., 1 ort, 12 sk.; 1 beger, 1 staup, flere skjeer med inskripsjoner: Iver Torsen og Anne Pettersdatter 1666, S.H.S., H.B.S. og E.A.D., G.O.S., T.J.A.D. 1694, C.R. og C.E.S. 1687, Lauritz H. S. Ryg og Margrethe J. D. von Holt 1670, A.J.S., A.K.D. 1714, L.K.S., B.B.O.D. 1670, Hans Børgersen, O.H.S., H.F.E.T.D. 1637. Videre nevnes 1 mannssal med bissel, verd 1 rdl., 1 kvinnesal med bissel, 2 rdl., 1 jernbeslått kirkeslede, 2 rdl. 2 ort. Efter Ole og Karens død i 1751 tilfalt bruket datteren Edel, som var eneste arving. 
     Edel Olsdatter, 1751-1776. Hun flyttet hit som enke. Personalia se Fyllpå. I 1776 overdrog hun bruket til sønnen 
     Anders Kristoffersen, 1776-1807. F. 1733 på Fyllpå, d. 1810; ektet 1780 Anne Andersdatter Askehaug, f. 1753 på Holmen u. Jarlsberg, d. 1835, 82 år. To barn: 1. Kristoffer, f. 1783, se nedenfor. 2. Ingeborg Maria, f. 1785, ektet 1807 Lars Mathiassen Askehaug. – I  1794 blev det oprettet et delebrev mellem de to bruk på Tem. Anders solgte bruket i 1807 til sønnen Kristoffer for 1800 rdl. og ophold. 
     Kristoffer Anderssen, 1807-1857. I 1812 blev Kristoffer innkalt til tjeneste som soldat ved landets forsvar. Ved testament av 17. april 1812 bestemte Kristoffer at hvis han døde skulde hans forlovede, Grete Sofie Hansdatter Hesby, være universalarving til alt hvad han efterlot sig av rørlig og urørlig gods, mot å betale hans bevislige gjeld og av hans bo å utrede til hans mor, Anne Andersdatter Tem, 1000 rdl. og 500 rdl. til søsteren Ingeborg Maria, som var g. m. Lars Mathiassen Askehaug, samt ophold til moren av halve Tem. I testamentet heter det til slutt: ”og er det derhos min sidste Bøn til min Forlovede, at hun med datterlig Lydighed og kjærlig Omhu forsøder min gode Moder hendes Alderdoms Dage”. Kristoffer kom imidlertid tilbake fra krigen. Han døde 1861, ektet 1812 Grete Sofie Hansdatter, Nedre Hesby, f. 1792, d. 1873, 81 år. Syv barn: 1. Anders, f. 1816, bodde på Nedre Hesby. 2. Hans, f. 1818, se nedenfor. 4. Karen Marie, f. 1823. 6. Karen Andrea, f. 1830, d. 1898; ektet 1856 Anders Virik i Sandar. - I 1852 solgte Kristoffer jordstykket Sameia til arrestforvarer Anders Winge for 300 spd., se nedenfor. Resten av bruket solgte Kristoffer i 1857 til sønnen Hans for 2350 spd. og ophold. 
     Til Kristoffer Tems båre skrev Carl Henrich Mørch fra Klokkeråsen følgende minnedikt:* 
    Snart otti Aar du vandred rolig 
    Her under Odelshjemmets Tag. 
    Som Furumalmen i din Bolig, 
    Saa trofast var dit Sindelag. 
    Dit Ord man kunde stole paa, 
    Om end et Smil paa Læben laa. 

    Og her man følte sig saa hjemme, 
    Du vilde hele Verden vel. 
    Hvo kan den vakre Gubbe glemme, 
    Som her han sad saa mangen Kvæld, 
    Og tog paa Vei mod alskens Tant, 
    Besjelet for alt godt og sandt. 

    Farvel da Gamle! priset være 
    Dit Minde her i denne Egn! 
    De trætte Lemmer vil vi bære 
    Til Hvile nu i Kirkens Hegn, 
    Og mens du frydes i det Blaa, 
    Din Grav skal friske Blomster faa.

* Diktet er ikke medtatt i den trykte samling, men utlånt av familien i avskrift. 3. og 4. vers er her utelatt. 

     Hans Kristoffersen, 1857-1876. I 1845 hadde Hans kjøpt en part av annen halvdel for 682 ½ spd. Denne part blev tillagt dette bruk. Hans lånte 700 spd. i 1848. F. 1818, se ovenfor, d. 1884; ektet 1860 Elen Andrea Nilsdatter, Mellem Hesby, f. 1834, d. 1916, 82 år. Fem barn: 1. Kristoffer, f. 1862 (han arvet i 1885 et bruk på Mellem og Nordre Hesby efter sin «stedfar» Mathias Nilssen Hesby; disse parter solgte han i 1886) , bor på Tem. 2. Herman Nikolai, f. 1864, d. 1912. 3. Karen Marie, f. 1866, bor på Tem. 4. Hans Edvard, f. 1869, d. 1922 på Elgestad, Nøtterøy. 5. Anders Sofus, f. 1872, se nedenfor.  -I 1876 skjøtet Hans bruket til sønnene Kristoffer, Herman Nikolai og Hans Edvard for 5000 spd. 
     Til Hans K. Thems båre skrev Carl Henrich Mørch følgende dikt:* 

    Mel.: Vingede Skarer. 
    Rundtom staar Blommer, 
    Pryd i Høitidsstunden, 
    nu raader Sommer 
    over Odelsgrunden, 
    som du har pløiet, 
    med dens Høst fornøiet, 
    ligetil Hvilen faldt paa. 

    Stille nu hæver 
    sig saa mange Minder, 
     lysende svæver, 
    hvad man sjelden finder, 
    her over Baaren, 
    medens Afskedstaaren 
    falder i Savnet saa tung. 

    Mindes du Manden 
    udi Alvorsstunder, 
    Klarhed om Panden, 
    Smilet ei gik under; 
    sjelden er funden 
    Adel slig paa Bunden, 
    hverken i Bygd eller By. 

    Saa du hans Mine, 
    naarsom nogen klandret, 
    Ordlag saa fine 
    alt til Fred forandret; 
    venligt kom Skjemtet, 
    nu har Døden gjemt det, 
    indtil vi sees paany.

* Heller ikke medtatt i den trykte samling. 

     Brødrene Them solgte i 1900 fra en liten part, bruksnr. 8, Østre Tem, til Julius Olsen for kr. 200. Resten av bruket solgte de i 1908 til broren 
     Anders Sofus Them, 1908-1942. I 1910 blev bruksnr. 18, Torsli, utskilt herfra og i 1915 skjøtet til Halfdan Becker, som i 1917 solgte parten til Ole A. Qværne. I 1929 fikk Lars Fulsaas skjøte på Torsli og en annen part av Tem, bruksnr. 31. Anders Them solgte i 1924 ca. 50 mål innmark (bruksnr. 45, Søndre Tem) til søsteren Karen Them (skjøte 1926). Hun solgte denne eiendom med påstående villa i 1941 ut av slekten. En slektning av Karen Them, Reidar Gjertsen, Sandefjord, har i 1942 ved odelssak overtatt Søndre Tem. 
     Anders Sofus Them var f. 1872, se ovenfor, d. 1942 efter et fall ned av en trapp; g. m. Borghild Wiersholm, f. 1893 på Aulerød. Tre barn: 1. Ellen, f. 1922. 2. Hans, f. 1923. 3. Anna, f. 1928. 
Bruket, som kalles Nedre Tem, tilhører nu fru Borghild Them. Det utgjør ca. 330 mål dyrket mark, 35 mål havn og 20 mål skog. Hovedbygningen er meget gammel, muligens den eldste i bygden, men alderen kan ikke fastslåes. Tømmeret i en del av bygningen er av usedvanlige dimensjoner og består av furu - furumalm kalte Carl Henrich Mørch det. (Oplysninger om gården Tem er meddelt av frøken Maren Ambjørnsen, Oslo, og hennes nevø, advokat H. D. Krogh-Hansen, Tønsberg) 
 


Første halvdel, 1 bruk, Fru Borghild Them. G. nr. 42, br. nr. 1.

Annen halvdel. 

     Anders Larssøn (Lauritssøn), ca. 1664-1702, sønn av Laurits Helgessøn. Han var lagrettemann i 1675 og 1688. D. 1720, 89 år. Gift: 1. Ukjent, d. ca. 1685. 2. m. Berte (Birgitte) Brandsdatter, d. 1713. Ti barn nevnes (7 og 3). 1. Lars d. e., bodde på Askehaug. 2. Hans d. e., f. ca. 1663, se nedenfor. 3. Helge, bodde en tid på Låne. 4. Kristen, d. ca. 1699; han kaltes Kristen Gjelstad. 5. Anne. 6. Hans, bodde på Rygg og kaltes der Hans Rygg d. e. 7. Maren, f. ca. 1685, d. 1716. 8. Hans, bodde på Rygg og kaltes der Hans Rygg d. y. 9. Brand, f. ca. 1690, tjente i 1721 som matros ved orlogsflåten i Kjøbenhavn; ektet 1721 Mari Andersdatter. 10. Lars, d. y., f. ca. 1698.  Anders var eier av bruket til sin død i 1720, men i 1702 overlot han det til sønnen Hans. Senere var den eldste og den yngste av sønnene ved navn Hans brukere her inntil  Hans d, e. overtok hele bruket i 1720. Anders hadde i denne tid ophold på bruket. Ved skifte efter Berte Brandsdatter i 1714 blev arvesummen 28 rdl. Parten i gården blev holdt utenom skiftet. 
     Hans Anderssen d. e., 1702-1739, sønn av foregående. I 1702 fikk han bygselseddel på bruket av faren. Hans bodde på Skarpe-Borge i Skjee til omlag 1714. I 1721 innløste han brødrene Brand og Hans Rygg d. y.s arveparter for 25 rdl. I 1723 lånte Hans 34 rdl. av prost Thomas Gerner i Tønsberg. F. ca. 1663, d. 1739; g. m. Anne Pedersdatter Friis, d. 1720, 61 år. Ni døtre: 1. Gunhild, ektet 1723 Jakob Jakobsen fra Høyjord, se nedenfor. 2. Maren d. e., g. m. Jakob Guttormsen, Øvre Løken i Skjee. 3. Live, ektet 1723 Hans Hanssen, Gran i Andebu. 4. Margrete, f. ca. 1701, ektet 1742 Kristen Bryntesen Auli. 5. Anne, g. m. Hans Kristoffersen, Gjennestad i Skjee. 6. Kristense, d. 1735, 29 år. 7. Mari (Maren d. y.), f. 1706, ektet 1729 enkemann Gullik Olsen, Søndre Borge i Skjee. 8. Else, f. ca. 1707, d. 1741; ektet 1739 Truls Mikkelsen fra Stokke (han g. igjen 1741 m. Gunhild Håvaldsdatter og flyttet til Skarpe-Borge). 9. Birte, f. 1714, d. før 1739.  Ved skifte efter Hans i 1739 blev arvesummen 188 rdl. Bruket blev taksert for 200 rdl. og overtatt av svigersønnen. 
     Jakob Jakobsen, 1739-1751. Han innløste i 1743 tre arveparter i bruket med 54 rdl. I 1748 innløste han resten av arvepartene og blev derved eier av hele bruket. Han lånte 205 rdl. i 1748 av Jakob Olsen Aker. Jakob var fra Høyjord, men hadde bodd noen år på Rød i Undrumsdal før han flyttet til Tem. D. 1751, 64 år; ektet 1723 GunhiId Hansdatter Tem, se ovenfor, d. 1756, 67 år. Ingen barn. Ved skifte efter Jakob i 1752 utgjorde formuen 46 rdl. Bruket blev taksert for 260 rdl. Enken Gunhild og hennes medarvinger solgte bruket s. å. til Lars Halvorsen Gjerløv i Skjee for 243 1/2 rdl. og ophold til Gunhild. Lars solgte bruket igjen i 1755 for 280 rdl. til 
     Jakob Nilssen, 1755-1783. Han lånte 200 rdl. av Jakob Olsen Aker i 1755. F. 1732 på Østre Borge i Skjee, d. 1795; ektet 1755 Anne Gulliksdatter, d. ca. 1780 (Anne var datter av Gullik Olsen, Søndre Borge i Skjee, og Mari Hansdatter Tem; hun var av yngste odels- og åseteslinje, står det i skjøtet av 1755). Ti barn født på Tem: 2. Nils, f. 1757, bodde på Grinda u. Jarlsberg. 3. Maria, f. 1762, d. før 1780. 10. Gullik, f. 1774, bodde på Søndre Borge i Skjee.  -Ved skifte efter Anne i 1780 utgjorde formuen 200 rdl. Bruket blev taksert for 350 rdl. Jakob solgte bruket i 1783 til Lars Gulliksen for 1000 rdl., og flyttet til Brensrød i Skjee. 
     Lars Gulliksen, 1783-1845. Han lånte 350 rdl. i 1783 av Anders Sørensen, Engø i Sandar, og 195 1/2 rdl. i 1785 av Nils Hanssen, Skalberg i Sandar. Lars var fra Vestre Vaggestad i Sandar. F. 1756, d. 1845, 89 år. Gift: 1. 1780 m. Helvig Knutsdatter, Skravestad i Sandar, d. 1799, 43 år. 2. 1800 m. Grete Sofie Knutsdatter, Tori i Skjee (enke efter Abraham Tori), f. 1765 på Rusletvet i Stokke, d. 1847 på Bekkevar i Arendal sogn, 82 år gammel. Tretten barn (10 og 3) : 1. Mikkel d. e., f. ca. 1780, bodde på Ramsum i. Skjee. 2. Gunhild Maria, f. ca. 1782, ektet 1801 sersjant Iver Hanssen, Årholt i Arendal sogn. 3. Mari, f. 1784, d. før 1799. 4. Hans, f. 1785, se nedenfor. 5. Anne Maria, f. 1788, ektet 1807 enkemann Daniel Larssen, Mellem Borge i Skjee. 6.. Gullik, f. 1790, d. 1811. 9. Lars (tvilling), f. 1797, bodde på Aulerød. 11. Helvig Marie, f. 1802, ektet 1823 Lars Olsen Auli, Lasken, bodde senere på Vestre Kjær. 12. Mikkel, f. 1803, bodde på Mellem Låne. 13. Knut, f. 1806, bodde på Bekkevar i Arendal sogn.  Ved skifte efter Helvig Knutsdatter i 1799 utgjorde formuen 1570 rdl. Bruket blev taksert for 1200 rdl. og en part av Taranrød (kjøpt 1798) for 250 rdl. Blandt løsøret nevnes 3 sølv spiseskjeer, verd 4 rdl., 1 stueklokke med kasse, 8 rdl., 1 speil med brun ramme, 1 ort og 8 sk., 1 arbeidsvogn, 10 rdl., 1 grønnmalt kirkeslede med hynne og dekken, 6 rdl., 1 kvinnesal, 2 rdl. 1 ort.  I 1812 solgte Lars halvparten av bruket til sønnen Hans for 2000 rdl. Hans solgte parten tilbake til faren i 1835 for 1300 spd. Heri var også innbefattet en part av Aulerød, som Hans hadde kjøpt i 1823 sammen med sin far. Ved skiftet efter Lars i 1845 blev arvesummen 3509 spd., en ganske stor sum på den tid. Bruket på Tem blev taksert for 2200 spd. og utlagt til sønnen Hans Larssen. Parten i Aulerød taksertes for 230 spd. og blev utlagt til sønnen Mikkel. En skogpart og de trær som stod på en ås på plassen Årholtstuen i Arendal sogn (kjøpt 1811) taksertes for 45 spd, og brev utlagt til sønnen Lars og datteren Gunhild Maria. Lars hadde også eid en humlehage på gården Ø. Gjersøs grunn i Arendal sogn. Denne blev solgt ved auksjon sammen med løsøret. I utestående fordringer opføres 550 spd. Løsøret blev taksert for 562 spd. Av dette nevnes: Sølvtøi for ca. 25 spd., hvorav 17 spiseskjeer, 1 lokk til et krus, verd 5 spd., 10 gamle sølvskillinger, 2 ort, 2 gardiner, 1 åttedagers stueur, 6 spd. 
     Grete Sofie Knutsdatter hadde fem barn i sitt første ekteskap. Av disse blev datteren Mette Katrine g. 1818 m. enkemann Lars Rasmussen, Vennerød i Arendal sogn. 
 
 

Annen halvdel efter 1845.


     Hans Larssen fikk utlagt annen halvdel ved skiftet i 1845 efter sin far, Lars Gulliksen Tem. S. å. solgte han fra to parter. Omtrent en tredjepart kjøpte broren Lars for 617 1/2 spd., se bruk 2 B. En lignende part kjøpte Hans Kristoffersen på første halvdel for 682 1/2 spd. 

Bruk 2 A, Øvre Tem.



Bruk 2 A, Ole Enger. G. nr. 42, br. nr. 3.

     
     Hans Larsen, 1812-1847. Han var eier av halvparten av annen halvdel i  tiden 1812-35. Ved skifte efter faren  i 1845 fikk han utlagt hele annen halvdel, men solgte s. å. fra omtrent 2/3 parter. F. 1785, se ovenfor, d. 1847; ektet 1810 Anne Friis Huitfeldt Hirsch, Klokkeråsen, f. 1785, d. 1829. Tre barn: 1. Helene Andrea, f. 1810, ektet 1843 Guttorm Svendsen, Nordre Hesby. 3. Lars, f. 1828, se nedenfor. -Hans solgte bruket og sitt løsøre i 1847 til sønnen Lars for 700 spd.,med forbehold av bruksrett og ophold efter senere avtale. Hans døde imidlertid s. å. 
     Lars Hanssen, 1847-1857. Han lånte 100 spd. i 1848 av Lars Larssen Låne. D. 1857, ektet 1851 Maren Andrea Mikkelsdatter, Nordre Hesby, f. 1829, d. 1920, 91 år. To barn: 2. Milla Augusta, f. 1857, ektet 1878 Karl Wedel Johansen, se nedenfor. 
     Karl Wedel Johansen, 1878-1915, svigersønn av foregående. F. 1850 på Tuten-Borge i Skjee, d. 1915; ektet 1878 Milla Augusta Larsdatter, f. 1857, se ovenfor. To barn: 1. Josefine Egelie, f. 1879, ektet 1909 Alfred Olsen Enger, se nedenfor. 2. Maren Lovise, f. 1886, ugift; bor sammen med sin mor på Sem (bruksnr. 3 av Vik). I 1919 fikk enken Milla Tem skjøte på bruket av sin mor. Hun solgte bruket i 1921 til Kristoffer Lerstang fra Ramnes, som kom hjem fraa Amerika. Lerstang solgte igjen i 1924 til Manne Andersen og reiste påny over til Amerika. I 1925 blev bruket ved odelssøksmål overtatt av fru Josefine Egelie Enger og hennes mann Alfred O. Enger for kr. 51 000. Andersen flyttet til Nedre Hesby. 
     Alfred Olsen Enger, 1925-1941. Enger er tømmerbetinger og driver omsetning av landmannsprodukter. F. 1875 i Sylling i Lier, ektet 1909 Josefine Egelie Tem, f. 1879, se ovenfor, d. 1940. Tre barn: 1. Ole Enger, f. 1910, se nedenfor. Karl Tem Enger, f. 1911 på Fadum, kjøpmann i Åsgårdstrand; ektet 1938  Dagny Sofie Gimnes fra Rjukan. 3. Mildfrid Elise Enger, f. 1915 på Nøtterøy, sykepleierske.  -I 1941 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier 
     Ole Enger, 1941-. F. 1910 på Nordre Fadum, ektet 1941 Ingrid Olinda Hotvedt, f. 1913 på Domsengen. 
Bruket utgjør ca. 105 mål dyrket mark og 40 mål skog. Bruket har fra gammel tid delvis fri malingsrett i Hesby mølle. 
     I 1821 blev det oprettet et delebrev om delingen av sameie-havnen til Tem, Aulerød, Låne-gårdene og Auli. 
 
 

Bruk 2 B.

     Lars Larssen, 1845-1849. Han bodde på Aulerød, og denne part av Tem har senere vært drevet sammen med bruk  2 på Aulerød. 
     Fra bruk 2 B blev følgende parseller utskilt i 1890-årene: Bruksnr. 5, Sems landhandleri, solgt i 1892 til landhandler Jens M. Tollerød for kr. 1000. Bruksnr. 6, Nygård, solgt i 1895 til Anders Pedersen Brekke for kr. 700. Bruksnr. 7, Tem, solgt i 1897 til A/S Sems Dampysteri for kr. 500. 
     På dette bruks grunn er det fra 1890-årene opført flere bygninger på leid grunn. 
 

Sameia.

     I 1851 solgte KristofferAnderssen på første halvdel jordstykket Sameia for 300  spd. til 
     Anders Winge, 1852-1866, arrestforvarer (vaktmester) ved Sems fengsel. Han lånte 130 spd. i 1852 og 120 spd. i 1855. Winge var også eier av Smedsrød. Personalia er inntatt der. Efter Winges død i 1866 blev Sameia solgt ved auksjon for 304 1/2 spd. til arrestforvarer Sivert Engebretsen Belles efterfølger 
     Kittil Nielsen, 1868-1890, vaktmester ved Sems fengsel. F. 1830 på Hjøntvet Helgen sogn i Holla ved Skien, d. 1890. Gift med to søstre: 1. 1859 m. Tobine Marie Iversdatter, f. 1833 i Holmestrand, d. 1863 i Tønsberg. 2. 1866 m. Annette Jørgine Iversdatter, f. 1844 i Holmestrand, d. 1890. Kittil og Annette døde av influensa med fire dagers mellemrum og blev begravet samme dag. Femten barn (2 og 13) : 1. Niels Arnt, f. 1861 i Tønsberg, skibsofficer, d. ug. 1934 i Cardiff. 2. Tobine Marie, f. 1863. i Tønsberg, ektet 1895 gårdbruker Ole Semb, Fyllpå i Sem. 3. Karen Sofie, f.1866 i Tønsberg, d. ug. 1928. 4. Anna, f. 1868 i Sem, ektet 1896 lærer Melchior Knudsen Haugseth i Tønsberg (f. 1869 i Rendalen, d. 1909). 6. Jacob August, f. 1872, maskinist; d. ug. ombord i en livbåt etter dampskibet «Coringa»s forlis i mars 1905, begravet på Azorene. 7. Olga Annette, f. 1873, d. 1897. 8. Olaf Andreas, f. 1874, skibskaptein, g. m. Petra Andersen-Bjørndahl, Tønsberg (f. 1877). 9. Ingeborg Kathrine, f. 1877, ektet 1902 landbrukskandidat Jakob Bernhard Jakobsen, Nesodden (f. 1871 i Høvåg, Aust-Agder). 10. Thora Stefanie, f. 1878, ektet 1903 kontorsjef Harald Michelsen, 0slo. 11. Magdalena, f. 1879, d. ug. 1942. 12. Ida Agathe, f. 1881, g. m. oberstløitnant Lauritz Rodtwitt,  Mysen. 13. Karl Bertrand, f. 1882, bor i Amerika. 14. Kitty Annette, f. 1883, d.1921; g. m. lærer Ingvar Lie, Oslo. 15. Fredrikke (Rikke), f. 1885, g. m. lærer Elias Roald, Tønsberg.  -Ved skifte efter Kittil og hustru i 1890 blev arvesummen kr. 11238. Eiendommen blev overtatt av barna for kr. 2500. 
     Vaktmester M. Klinkenberg bodde her noen år til han falt for aldersgrensen og flyttet til Tønsberg. Hans kone, Thea Klinkenberg, f. 1853 i Nes, Hedmark, døde  her 1907. 
     I 1913 fikk nuværende eier auksjonsskjøte på eiendommen. 
     Johan Olsen Franck, 1913-, gartner. F. 1886 i Eidsvoll, g. m. Karen Margrethe Hansen f. 1882 i Porsgrunn. En sønn: Harald, f. 1910, gartner. 
     Eiendommen utgjør ca. 25 mål dyrket mark. 
 
 
 
 
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrigeneste >