Høgskolen i Vestfold Tollef Thorsnes:
Tredreiing i store format
   
-
<< Forrige Forside - Innhold   Neste >>

KAP 4, FORMUNDERSØKELSER

I det innledende arbeidet til formundersøkelsene har jeg vært på jakt etter en god form som kan tjene som utgangspunkt både til bruksform og skulptur. Samtidig har jeg vært opptatt av å finne en formtilnærming som kan representere en fornying av tredreietradisjonen. Mot denne bakgrunn vokste det frem ideer om å dreie en form som kunne deles opp for så å bearbeides videre mot henholdsvis skulptur og bruksform.

   [ Innhold ] [ Toppen av siden ]

Grafler som formmessig utgangspunkt

Første gang jeg kom på ideen var i 1992, hvor jeg som del av hovedfagsstudier arbeidet med form og funksjonsproblematikk i forbindelse med utvikling av et kjøkkenredskap, en «graffel». En graffel er et redskap for å ta vafler ut av vaffeljernet, spesielt utviklet for teflonbelagte vaffeljern hvor spisse stålredskaper kan ødelegge teflonbelegget. Graflen er laget ved å dele opp en dreid «elipseform eller kuleform» hvor de to delene etter videre bearbeiding blir til hver sin graffel, bilde 9 og 10. Mens jeg arbeidet med graffelprosjektet ble det klart for meg at delingen måtte gi et stort potensiale i forhold til å skape nye former i tredreiebenken.

Bilde nr. 9 - klikk for å forstørre

Bilde nr. 9. Grafler

Bilde nr. 10 - klikk for å forstørre

Bilde nr. 10. Graffel

Arbeidet med graflene fikk en avstikker ved at jeg ikke kunne unngå fristelsen til å lage en fatform ut fra samme prinsippet, og våren 1993 laget jeg to- tre fruktige fatformer.

Bilde nr. 11 - klikk for å forstørre

Bilde nr. 11. Fruktfat

Bilde nr. 12 - klikk for å forstørre

Bilde nr. 12. Fruktfat

Bilde nr. 13 - klikk for å forstørre

Bilde nr. 13. Fruktfat

De følgende formserier bygger på og føres videre fra idétilfanget med «grafler» og «fruktfat» 1992/93.

Fremstillingen av formundersøkelsene viser 7 dreide former som så er delt opp for videre bearbeiding. Jeg har kalt formrekkene FORMSERIE 1-7. De 7 formene har før de deles omlag lik bredde, ca 15 cm, mens lengden varierer fra ca 15-50 cm. Formrekke 1 viser formen som er nærmest kulen og for hver formrekke økes lengden.

Gjennom å arbeide systematisk med beslektede formelementer blir det mulig å sammenstille formene til en vurdering i forhold til et kriteriesett. Hvilke fungerer, hvilke fungerer ikke, og hvorfor. På denne måten utvikles en fortrolighet til formen, noe som er nødvendig for senere å kunne skape uttrykk.

   [ Innhold ] [ Toppen av siden ]

Vurderingskriterier

I arbeid med formene har jeg vært opptatt av å oppnå at alle delene og størrelsene tilsammen spiller på lag. I arbeidet med å lage og senere vurdere formene har jeg som nevnt i skulpturkapitlet valgt den estetiske funksjonen proporsjonalitet. Kriteriene er som følger:

  • Hvordan fungerer hovedproporsjonene bredde og lengde til hverandre?
  • Hvordan fungerer ytre og indre form proporsjonsmessig i forhold til hovedformen?
  • Hvordan fungerer godstykkelse proporsjonsmessig i forhold til hulrom og størrelse på hovedformen?
  • Hvordan fungerer avslutningen på endene av formen proporsjonsmessig til hovedformen?

Formrekkene presenteres i første omgang uten kommentar for at bildet selv skal tale som «tekst», og for at betrakteren skal kunne gjøre seg en egen og selvstendig oppfatning uten påvirking fra meg. Mine vurderinger, oppsummeringer og konklusjoner kommer på side 47.

 

   [ Innhold ] [ Toppen av siden ]

«FORMSERIE 1»
 
 
Bilde nr. 14

 

«FORMSERIE 2»
 
 
Bilde nr. 15

 

«FORMSERIE 3»
 
 
Bilde nr. 16

 

«FORMSERIE 4»
 
 
Bilde nr. 17

 

«FORMSERIE 5»
 
 
Bilde nr. 18

 

«FORMSERIE 6»
 
 
Bilde nr. 19

 

«FORMSERIE 7»
 
 
Bilde nr. 20

   [ Innhold ] [ Toppen av siden ]

Oppsummering, vurdering og konklusjon

I følgende oppsummering av formundersøkelsene presenteres betraktninger om de fire vurderingspunktene hver for seg før konklusjoner trekkes. Ved vurdering er det brukt kategoriene meget bra, bra og mindre bra ved hver form til hvert av de tre punktene på side 5.

Jeg mener det er stor variasjon innenfor hver av formrekkene 1-2. osv. Når det gjelder hovedproporsjonene fungerer formrekke 1 og 2 meget bra fordi lengde-breddeforholdet er godt avstemt slik at formen oppleves som hel og klar. I formserie 3, 4 og 5 fungerer formen bra, men har ikke særlig spenst. Det er trauste greie serier. I formserie nr. 6 og 7 begynner spensten å komme tilbake igjen. Her utfordres lengdeforholdet og det er særlig formserie 7 som fungerer meget bra i hovedproporsjonene. Hovedproporsjonene, bredde-lengdeforholdet fungerer best når de utfordres enten mot kulen eller strekkes mot linjen.

I forbindelse med forholdet ytre og indre form, sett i forhold til hovedformen, så fungerer formene best ved liten grad av uthuling eller stor grad. I hver formrekke oppleves den første og siste formen klar, ren og avstemt. I mellomstadiene, bilde nr 2 og 3 i hver serie, preges formene av å være uavklart. Ytre og indre form står der nærmest som to likeverdige størrelser som «slåss» om å spille hovedform. Det blir som arbeid med farge hvor en gylden regel er å ikke sette opp like mengder av for eksempel rødt og grønt med samme intensitet i et verk, fordi de lysstyrkemessig er likeverdige. De springer like sterkt mot øyet og blir stående og slåss.

Når det gjelder godstykkelsen og forholdet til hulrom og størrelse på hovedformen er det stor variasjon. Grovt kan variasjonene deles i tre grupper. I formserie 1 og 2 fungerer godstykkelsen godt i bilde 1 og 4 i alle seriene. I seriene 3, 4 og 5 blir det over i det likegyldige igjen, ingen særlig spenning for øyet med hensyn til noen av godstykkelsene, med noe variasjon. I formserie 6 og 7 fungerer godstykkelsen meget godt i bilde nummer 4 i hver serie. Her er godstykkelsen utfordret ved å gå fra en tynn godstykkelse på endene til nesten å bli usynlig midt på formen. Disse proporsjonene gir spenning og liv.

Avslutningene på endene av hver form fungerer ikke bra i noen av formseriene med unntak av bilde 3 og 4 i henholdsvis formserie 6 og 7. I de andre formene virker avslutningene forstyrrende på helheten. Ved slutten av formrekkene 6 og 7 har avslutningene fått plussfunksjoner gjennom å fungere som detaljer som spiller fint opp mot hovedproporsjonene, ytre/indre form, og godstykkelsen.

De formene som gir mest spenning og liv for øyet er der hvor proporsjonsforholdene utfordres maksimalt. Dette sammenfaller med formteori forøvrig, noe som bidrar til å gjøre det relativt enkelt å velge å arbeide videre mot dreiing i store format.

På bakgrunn av denne vurderingen trekkes følgende konklusjon: I det videre dreiearbeid brukes formserie nr 1, 2, 6 og7 som utgangspunkt og inspirasjon. Videre tydeliggjør formerekkene at det er aktuelt å bruke den rene formen med lite uthuling som insiprasjon til skulpturområdet, og i bruksform både denne og de som er mest uthult, som feks. fat. Avslutningene på enden fjernes i det videre arbeid med dreiing i store format. En annen konklusjon som kan trekkes er av mer didaktisk karakter. Formrekkene avdekker mulighet for å arbeide både mot ren form, skulptur, og bruksform gjennom oppdeling av en dreid form. Slik sett er arbeidsmåten hensiktsmessig, for eksempel i 8. klasse:

«I opplæringen skal elevene:
-få erfaring med proporsjoner og innbyrdes størrelsesforhold og trene seg i å vurdere sammenhengen mellom form, farge og funksjon i forhold til tredimensjonale former i harde materialer.» (L97:201)

Formene som er presentert i formundersøkelsene her, representerer bare en av utallige muligheter. Hver elev bør kunne utarbeide en egen form i tredreiebenken, og i delingsmulighetene er det også utallige kombinasjoner. Det antyder at denne måten å arbeide med tredreiing på gir potensiale for arbeid i skulptur og bruksform, og som det og kan være aktuelt å benytte i undervisning.

-
 
<< Forrige Forside - Innhold - Toppen av siden   Neste >>
-
-
 

Tollef Thorsnes: Tredreiing i store format
Skriftserien, rapport 6/2000
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2000