|
INNLEDNING
Bakgrunnen for dette kunstneriske utviklingsarbeidet er læreplanen
i Kunst og håndverk i L97 for grunnskolen, og Kunst og håndverk
i allmennlærerutdanningen i LR98.
Kunst og håndverksfaget er i plandokumentene delt i to hovedområder,
henholdsvis bilde-bildekunst som todimensjonal form og skulptur-bruksform
som tredimensjonal form. Innholdet i denne boken er rettet mot tredimensjonal
form.
«Faget Kunst og håndverk har sitt tyngdepunkt i praktisk
skapende arbeid med form og farge i ulike materialer.»(L97:190)
En slik arbeidsmåte kan gi praktiske ferdigheter, teoretiske kunnskaper
og en poetisk forståelsesform. Christian Norberg-Schulz har bidratt
til utviklingen av faget, blant annet med artikkelen «Den poetiske
forståelsesform»(Norberg-Schulz 1994) Kort sagt viser Norberg-Schulz
at mennesket utvikler seg helhetlig først når både
teori, praksis og poesi vektlegges som forståelsesformer i skole
og samfunn.
I undervisning i Kunst og håndverk er det tenkt at elevene gjennom
arbeid med ulike temaer skal utvikle seg i et slikt helhetsperspektiv.
Det er meningen at elevenes møter med kunst og formkultur skal
stå i nær forbindelse med det praktisk skapende arbeidet
og hvor opplevelser utvikles sammen med teori og refleksjon. I Kunst
og håndverksplanen er dette formulert slik: «Begrepene oppleve-uttrykke-reflektere
er i kunst og håndverksplanen i L97 overordnet fagstrukturen og
skal prege opplæringen i faget.»(L97:192)
I undervisning i skolen er det en rekke praktiske ferdigheter det har
vært vanlig å gi elevene opplæring i. Dette har spesielt
vært innen tekstil og treområdet. Denne opplæringen
skal elevene fremdeles få, men ikke på den måten f.eks.
jeg selv møtte på ungdomstrinnnet etter formingsplanen
M74. Da sa læreren noe slikt som: «Nå skal dere få
lære å dreie i tre, og så kan dere lage hva dere vil.»
Tredreiing står ikke nevnt spesielt i kunst og håndverksplanen,
men etter 7 år på skolen er tredreiebenk sammen med bormaskin
de maskinene elevene kan få lov til å arbeide med i treverkstedet.
Tredreiing er derfor attraktivt for elevene og kan være en aktuell
arbeidsmåte om den knyttes nærmere til hovedmomenter i Kunst
og håndverksplanen.
Etter Kunst og håndverksplanen i L97 kan
altså tredreiing som ferdighetstrening ikke stå alene, men
knyttes til hovedmomenter og danne en helhet gjennom en praktisk skapende
arbeidsform som integrerer teori, praksis og poesi - og det å
oppleve, uttrykke, reflektere.
Et hovedmål med utviklingsarbeidet er å utvikle et bidrag
som kan fornye tredreiing i den retningen.
Et annet hovedmål med prosjektet er videreutvikling av egen
form- og uttrykksevne. Siden guttedagene har jeg kontinuerlig arbeidet
i området fordi det gir så mye tilbake. Slik jeg ser det
det, gir det også mye til undervisningssituasjonen at jeg selv
er levende opptatt av de oppgaver og prosesser studentene står
ovenfor. Dette gjelder både i formidling av kunnskapsstoff, i
veiledning av studentenes praktisk skapende arbeid og i ferdighetsopplæring.
Et tredje mål er å utvikle foto og datakompetanse som
hjelpemiddel for å kunne fremstille bilde som vesentlig del i
formidlingen av prosjektets innhold, som «pedagogisk tekst».
I rapporten vil derfor resultatfremstillingen veksle mellom ulike fremstillingsformer,
og hvor bilde stadig er en hovedaktør.
Som mål nummer fire står redskapsutvikling. Tredreiing
i store format krever redskap som går utover vanlige tredreiebenker.
Rapporten gir en enkel innføring for å kunne utvikle en
stor tredreiebenk og dreiing i store format.
Et femte mål er presentasjon av egne produkter i bruksform
og skulptur gjennom utstilling, og gjennom bilder sammen med tekst.
Rapporten gir dermed en systematisk og ordnet presentasjon av et kunstnerisk
utviklingsarbeid hvor følgende begreper fra tredimensjonal form
i læreplanene berøres:
- skulptur og bruksform
- formundersøkelser
- arbeid i tre, tredreiing
- foto og data med bilde som pedagogisk tekst.
- utstilling og presentasjon av skulptur og bruksform
|