Høgskolen i Vestfold Tollef Thorsnes:
Tredreiing i store format
   
-
<< Forrige Forside - Innhold   Neste >>

KAP. 3, PROBLEMAVGRENSING, PROBLEMFORMULERINGER OG METODE

3.1 Problemavgrensning

I Norge og i den norske skolen har tredreiing lang tradisjon. I bruksformsundervisningen har tredreiing vært vanlig på ungdomstrinnet. Lysestaker, balltrær og boller var (er) vanlige produkter. Tredreiebenken er som nevnt i innledningen den ene av to maskiner elever i grunnskolen har lov til å arbeide med. Etter 7 år med håndverktøy er derfor er tredreiing en ny mulighet som mange har lyst til å prøve.

I faget tredreiing er det få tredreiere igjen i Norge i dag, og med reform 94 er faget på vei ut av et formelt utdanningsløp om det ikke kommer på listen av verneverdige fag. Tradisjonell tredreiing handler om dreiing av enkle bruksformer og gjenstander knyttet til en større sammenheng for eksempel ben til stoler og bord eller søyler i hus.

Innenfor skulpturområdet er tredreiing lite utbredt. Det er altså få billedhuggere som anvender tredreiing som teknikk i sine skulpturer. Jeg vet ikke om noen, i en streng forståelse av skulpturbegrepet.

Som hobby og husflid er tredreiing mye utbredt. Når husflidslag har utstillinger, finnes det som oftest en rekke dreide gjenstander. Det samme gjelder med lokale form/fargeforeninger, på såkalte markeder og hobby- fritids- og håndverksmesser. Blant de største i området er Øgreid handel a/s i Stavanger, som er tredreiespesialist og arrangerer store seminarer.

Med et helhetsblikk på tredreiingens status idag kan en enkelt konkludere at det er en utbredt hobby å dreie boller, glass, kopper ol, at faget tredreiing i formell utdanning er på vei ut, og at tredreiing i liten grad har noe med skulpturområdet å gjøre.

Det er dette området jeg vil bidra til å fornye, slik at tredreiing kan være en relevant arbeidsmåte i både skulptur og bruksform for elever i ungdomsskolen og studenter i allmennlærerutdanningen.

   [ Innhold ] [ Toppen av siden ]

3.2 Problemformuleringer

For å nærme seg feltet, er det primært å finne måter å arbeide med tredreiing på som kan representere en fornying. Her er det aktuelt å finne en arbeidsmåte hvor også skulpturområdet kan inkluderes. Første fase av arbeidet er derfor viet formundersøkelser for å tilføre tradisjonen et tilskudd som kan nyttes i undervisning og i eget skapende arbeid. Formundersøkelsene består i praktisk skapende arbeid i tredreiebenk.

En av grunnene til at skulptur ikke er med som område i tredreietradisjonen, knytter seg kanskje til at dreiing oftest gir relativt små produkter. En stor dreiebenk gir sjelden produkter på mer enn 40-45 cm i diameter. I skulptur er det tradisjon for å lage større former, gjerne i menneskelig størrelse eller større. Skulpturer i menneskelige størrelser gir ett 1:1 forhold, noe som gir et direkte møte, mens små former ofte kan bli mer som en «modell». Derfor er andre fase i arbeidet å utvikle en tredreiebenk for å kunne arbeide i store format. Å dreie i store format vil for meg være en ny rammebetingelse i tredreiing, og kan derfor også virke frigjørende fra tradisjonen. Tredje fase er prosessen med å skape produkter i store format for å viderutvikle egen form og uttrykksevne, og for prøve ut om dreiing og deling er hensiktsmessig i forhold til hovedmomenter i skulptur og bruksform på ungdomstrinnet i Kunst og håndverk i L97.

Problemstilling: Kan tredreiing med deling som prinsipp være en hensiktsmessig arbeidsmåte i skulptur og bruksform for videreutvikling av egen form og uttrykksevne, og i forhold til undervisning i Kunst og håndverk på ungdomstrinnet?

    [ Innhold ] [ Toppen av siden ]

3.3 Metoder

Formingsforskning; å produsere og bearbeide et felt

I undersøkelser og resultatfremstilling av kvalitative data nytter det sjelden med statistikk, tabeller og prosenter. Det handler ofte mer om å sanse, være nær og prøve å gripe en saks vesen. Det kan for eksempel skje gjennom praktisk skapende arbeid hvor du bygger opp et materiale, trer tilbake og prøver å analysere, tolke og forstå problemet, kalt formingsforskning.

De fleste kvalitative undersøkelsesformer i kunst og håndverk, innebærer det problematiske med selv å være deltaker og påvirker i oppbyggingen av et materiale, for senere å tre tilbake for å analysere og tolke det. De resultater som kommer ut av denne type undersøkelser kan derfor sjelden handle om å forklare et forhold, eller være påstander om å ha funnet «sannheten» i en sak. Resultatene er mer en tydeliggjøring av et problem, en forståelse gjennom analyser og tolkninger, og som konkluderes som antydninger.

I kvalitative undersøkelsesformer er det samme krav til etterprøvbarhet som i kvantitative. Det innebærer å legge åpent fram de problemer og spørsmål som er tatt opp, de metoder og veier som er gått, hvilke resultater er funnet - såvel positive som negative, og ikke minst «støheten» og gyldigheten av dem, reliabilitet og validitet. I dette utviklingsarbeidet har jeg gjennom eget praktisk skapende arbeide med formundersøkelser og dreiing av skulptur og bruksform bygget opp et materiale. Jeg har også utviklet et redskap, en tredreiebenk for dreiing i store format. I de tre delene av arbeidet har jeg brukt forskjellige innfallsmåter, metoder. Det gir tre ulike typer materiale, som må bearbeides på ulike måter. Det gir en tydeliggjøring av problemformuleringene. Metoden kan kort beskrives som å produsere og bearbeide et felt.

Tilsammen gir dette innholdet til det kunstneriske utviklingsarbeidet. Ethvert kunstnerisk utviklingsarbeid må kjennetegnes ved formulering av et problem, systematisk arbeid i forhold til problemet gjennom oppbygging av et materiale, analyse, tolking og konklusjoner. Kunstnerisk virksomhet dokumentert ved utstilling alene er ikke utviklingsarbeid. For et kunstnerisk utviklingsarbeid gjelder de samme krav som ethvert annet utviklingsarbeid.

I artikkelen «FoU-arbeid innenfor estetisk sektor - problemer og muligheter» gjør Else Marie Halvorsen rede for begrepet utviklingsarbeid på denne måten etter først å ha sitert deler av forskningsmelding St. meld. 28. (1988-89)

Utviklingsarbeid: Systematisk arbeid som anvender nye materialer og produkter, å innføre nye prosesser, systemer eller tjenester, eller å forbedre dem som eksisterer. Som en generell regel kan anføres at alt arbeid som kommer inn under forskning og utviklingsbegrepet skal inneholde et nyhetselement.

Vi legger merke til at hele denne virksomheten kjennetegnes ved orginalitet og systematisk arbeid. Og «...alt arbeid som kommer inn under forskning- og utviklingsarbeid skal inneholde et nyhetselement. (Halvorsen 1992:40)

Noe senere i artikkelen tar Halvorsen opp kunstens og forskningens berøringspunkter. Begge områder arbeider i forhold til et nyhetselement, det primære krav i FoU-arbeid. Videre problematiserer hun ulikhetene i den systematiske veien å gå:

Hva så med den systematiske veien å gå, dokumentasjonen over veien en går og de resultater en kommer frem til ? Begge deler skal som kjent kunne etterprøves ut fra generelle forskningskriterier. Her mener jeg vi er ved et mer kritisk punkt ved kunst og vitenskap. Eisner har problematisert ulike veier å gå i en 10 år gammel artikkel om forskjeller mellom en vitenskaplig og en artistisk tilnærmingsmåte (Eisner 1981:1 flg). Her hevder han at begge tilnærmingsmåter kan gi valid erkjennelse. Vi har satt opp hans sammenligning i en modell:

Vitenskaplig tilnærming             Artistisk tilnærming
     
Tema: Det ekstensjonale   Det intensjonale
     
Forskeren: Saklig og «objektiv»
framlegger fakta
  Mer subjektiv, er med i prosessen
Deltaker
     

Dokumentasjon: Man bruker saklig og informativt språk, i standariserte framstillingsformer Opplysninger om validitet og reliabilitet osv.

  Levende dokumentasjon
gjerne i kunstnerisk form
     

Mål: Generalisere fra det spesielle til det generelle
- forklare og forutsi
- finne sannheten

  Portrettere det spesielle slik at noe allment kan sies,
- forstå og tolke
- skape meningen

Ved å sette opp Eisners 10 punkter i dette skjema, ble det tydelig for meg at dette ikke først og fremst var en sammenligning mellom en vitenskapelig og en artistisk tilnærming, men en sammenligning mellom to ulike vitenskapsteoretiske tilnærminger. Det han kalte en vitenskapelig tilnærming var svært lik en tradisjonell vitenskap etter positivistisk mal knyttet til kvantitativ dokumentasjon. Mens det han kalte artistisk tilnærming ble svært lik en fenomenologsik tilnærmingsmåte, men her også plass for kunstnerisk dokumentasjon. (Halvorsen 1992:42)

Halvorsen utdyper her det jeg tok opp innledningsvis, og fester knagger på hva et kunstnerisk utviklingsarbeid må inneholde, et nyhetselement og systematisk, «etterprøvbart arbeid».

Kunstnerisk utviklingsarbeid rommer et stort spekter av ulike typer prosjekter. Det innebærer at det ofte i hvert enkelt arbeid må anvendes egne metoder eller kombinasjoner av kjente. I dette utviklingsarbeidet har jeg produsert og bearbeidet et felt gjennom følgende metoder.

Formundersøkelsene:
Oppbygging av et materiale ved å dreie 28 beslektede former i 7 serier med utgangspunkt i kriterier knyttet til den estetiske funksjonen proporsjonalitet.
Dokumentasjonen skjer ved foto og fremstilling av bildene som «tekst».
Analyse og vurdering skjer gjennom sammenligning av produktene i forhold til kriterier knyttet til proporsjonalitet.

Utvikling av tredreiebenk til store format:
Bygge en tredreiebenk jeg tror kan fungere til formålet å dreie i store format. Prøve dreibenken ut ved å gå fra små og lette treemner til store og tunge, prøve og feile, lete og finne, erstatte og fornye. Dokumentere ved foto og tekst. Analysere tredreiebenkens funksjonsevne og videre utviklingspotensiale.

Tredreiing av skulptur og bruksform i store format:
Dreie bruksform og skulptur i store format med utgangspunkt i formundersøkelsene, i de operasjonaliserte begrepene skulptur- og bruksform, og på eget ståsted.

Dokumentasjon av det kunstneriske arbeidet gjennom utstilling:
I kunstnerisk utviklingsarbeid er utstillinger en sentral dokumentasjonsform.
I dette utviklingsarbeidet har en separatutstilling på Kunstforeningen Verdens Ende på den gamle prestegård på Budal på Tjøme vært sentral, sammen med andre typer av formidlingsformer. Dette er bl.a. deltakelse på juryert utstilling, delutstillinger på Høgskolen i Vestfold og formgiving av en milleniumsfolder med produktene som motiv.

Arbeide med foto og data med bilde som «pedagogisk tekst»:
Ta foto av arbeidsprosesser, av prøver og resultater, prøve å dokumentere fortrolighetskunnskap gjennom bilde og tekst. Velge ut de delene som ser ut til å ha pedagogisk verdi. Prøve og feile, lete å finne måter å bruke bilde og tekst på hvor bildene kan avleses i områder hvor ordene ikke kunne maktet det, for eksempel i formundersøkelsene. Analysere og tolke sammenstillingene.

Avsluttende del:
Reflektere og konkludere omkring resultatene fra alle delene.

-
 
<< Forrige Forside - Innhold - Toppen av siden   Neste >>
-
-
 

Tollef Thorsnes: Tredreiing i store format
Skriftserien, rapport 6/2000
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2000