| Tollef
Thorsnes: Tredreiing i store format |
|||
| << Forrige | Forside - Innhold | Neste >> | |
| KAP. 3, PROBLEMAVGRENSING,
PROBLEMFORMULERINGER OG METODE
3.1 Problemavgrensning I Norge og i den norske skolen har tredreiing lang tradisjon. I bruksformsundervisningen har tredreiing vært vanlig på ungdomstrinnet. Lysestaker, balltrær og boller var (er) vanlige produkter. Tredreiebenken er som nevnt i innledningen den ene av to maskiner elever i grunnskolen har lov til å arbeide med. Etter 7 år med håndverktøy er derfor er tredreiing en ny mulighet som mange har lyst til å prøve.
I faget tredreiing er det få tredreiere igjen i Norge i dag, og med reform 94 er faget på vei ut av et formelt utdanningsløp om det ikke kommer på listen av verneverdige fag. Tradisjonell tredreiing handler om dreiing av enkle bruksformer og gjenstander knyttet til en større sammenheng for eksempel ben til stoler og bord eller søyler i hus.
Innenfor skulpturområdet er tredreiing lite utbredt. Det er altså få billedhuggere som anvender tredreiing som teknikk i sine skulpturer. Jeg vet ikke om noen, i en streng forståelse av skulpturbegrepet.
Som hobby og husflid er tredreiing mye utbredt. Når husflidslag har utstillinger, finnes det som oftest en rekke dreide gjenstander. Det samme gjelder med lokale form/fargeforeninger, på såkalte markeder og hobby- fritids- og håndverksmesser. Blant de største i området er Øgreid handel a/s i Stavanger, som er tredreiespesialist og arrangerer store seminarer.
Med et helhetsblikk på tredreiingens status idag kan en enkelt konkludere at det er en utbredt hobby å dreie boller, glass, kopper ol, at faget tredreiing i formell utdanning er på vei ut, og at tredreiing i liten grad har noe med skulpturområdet å gjøre.
Det er dette området jeg vil bidra til å fornye, slik at tredreiing kan være en relevant arbeidsmåte i både skulptur og bruksform for elever i ungdomsskolen og studenter i allmennlærerutdanningen.
[ Innhold ] [ Toppen av siden ] 3.2 Problemformuleringer For å nærme seg feltet, er det primært å finne måter å arbeide med tredreiing på som kan representere en fornying. Her er det aktuelt å finne en arbeidsmåte hvor også skulpturområdet kan inkluderes. Første fase av arbeidet er derfor viet formundersøkelser for å tilføre tradisjonen et tilskudd som kan nyttes i undervisning og i eget skapende arbeid. Formundersøkelsene består i praktisk skapende arbeid i tredreiebenk.
En av grunnene til at skulptur ikke er med som område i tredreietradisjonen, knytter seg kanskje til at dreiing oftest gir relativt små produkter. En stor dreiebenk gir sjelden produkter på mer enn 40-45 cm i diameter. I skulptur er det tradisjon for å lage større former, gjerne i menneskelig størrelse eller større. Skulpturer i menneskelige størrelser gir ett 1:1 forhold, noe som gir et direkte møte, mens små former ofte kan bli mer som en «modell». Derfor er andre fase i arbeidet å utvikle en tredreiebenk for å kunne arbeide i store format. Å dreie i store format vil for meg være en ny rammebetingelse i tredreiing, og kan derfor også virke frigjørende fra tradisjonen. Tredje fase er prosessen med å skape produkter i store format for å viderutvikle egen form og uttrykksevne, og for prøve ut om dreiing og deling er hensiktsmessig i forhold til hovedmomenter i skulptur og bruksform på ungdomstrinnet i Kunst og håndverk i L97.
Problemstilling: Kan tredreiing med deling som prinsipp være en hensiktsmessig arbeidsmåte i skulptur og bruksform for videreutvikling av egen form og uttrykksevne, og i forhold til undervisning i Kunst og håndverk på ungdomstrinnet?
[ Innhold ] [ Toppen av siden ] 3.3 Metoder Formingsforskning; å produsere og bearbeide et felt I undersøkelser og resultatfremstilling av kvalitative data nytter det sjelden med statistikk, tabeller og prosenter. Det handler ofte mer om å sanse, være nær og prøve å gripe en saks vesen. Det kan for eksempel skje gjennom praktisk skapende arbeid hvor du bygger opp et materiale, trer tilbake og prøver å analysere, tolke og forstå problemet, kalt formingsforskning.
De fleste kvalitative undersøkelsesformer i kunst og håndverk, innebærer det problematiske med selv å være deltaker og påvirker i oppbyggingen av et materiale, for senere å tre tilbake for å analysere og tolke det. De resultater som kommer ut av denne type undersøkelser kan derfor sjelden handle om å forklare et forhold, eller være påstander om å ha funnet «sannheten» i en sak. Resultatene er mer en tydeliggjøring av et problem, en forståelse gjennom analyser og tolkninger, og som konkluderes som antydninger.
I kvalitative undersøkelsesformer er det samme krav til etterprøvbarhet som i kvantitative. Det innebærer å legge åpent fram de problemer og spørsmål som er tatt opp, de metoder og veier som er gått, hvilke resultater er funnet - såvel positive som negative, og ikke minst «støheten» og gyldigheten av dem, reliabilitet og validitet. I dette utviklingsarbeidet har jeg gjennom eget praktisk skapende arbeide med formundersøkelser og dreiing av skulptur og bruksform bygget opp et materiale. Jeg har også utviklet et redskap, en tredreiebenk for dreiing i store format. I de tre delene av arbeidet har jeg brukt forskjellige innfallsmåter, metoder. Det gir tre ulike typer materiale, som må bearbeides på ulike måter. Det gir en tydeliggjøring av problemformuleringene. Metoden kan kort beskrives som å produsere og bearbeide et felt.
Tilsammen gir dette innholdet til det kunstneriske utviklingsarbeidet. Ethvert kunstnerisk utviklingsarbeid må kjennetegnes ved formulering av et problem, systematisk arbeid i forhold til problemet gjennom oppbygging av et materiale, analyse, tolking og konklusjoner. Kunstnerisk virksomhet dokumentert ved utstilling alene er ikke utviklingsarbeid. For et kunstnerisk utviklingsarbeid gjelder de samme krav som ethvert annet utviklingsarbeid.
I artikkelen «FoU-arbeid innenfor estetisk sektor - problemer og muligheter» gjør Else Marie Halvorsen rede for begrepet utviklingsarbeid på denne måten etter først å ha sitert deler av forskningsmelding St. meld. 28. (1988-89)
Noe senere i artikkelen tar Halvorsen opp kunstens og forskningens berøringspunkter. Begge områder arbeider i forhold til et nyhetselement, det primære krav i FoU-arbeid. Videre problematiserer hun ulikhetene i den systematiske veien å gå:
Halvorsen utdyper her det jeg tok opp innledningsvis, og fester knagger på hva et kunstnerisk utviklingsarbeid må inneholde, et nyhetselement og systematisk, «etterprøvbart arbeid». Kunstnerisk utviklingsarbeid rommer et stort spekter av ulike typer prosjekter. Det innebærer at det ofte i hvert enkelt arbeid må anvendes egne metoder eller kombinasjoner av kjente. I dette utviklingsarbeidet har jeg produsert og bearbeidet et felt gjennom følgende metoder.
Formundersøkelsene:
Utvikling av tredreiebenk til store format:
Tredreiing av skulptur og bruksform i store
format:
Dokumentasjon av det kunstneriske arbeidet gjennom
utstilling:
Arbeide med foto og data med bilde som «pedagogisk
tekst»:
Avsluttende del: |
|||||||||||||||||||||||||||
| << Forrige | Forside - Innhold - Toppen av siden | Neste >> | |
|
Tollef
Thorsnes: Tredreiing
i store format |
|
||