Høgskolen i Vestfold Tollef Thorsnes:
Tredreiing i store format
   
-
<< Forrige Forside - Innhold   Neste >>

KAP 5,TREDREIEBENKEN OG DREIING I STORE FORMAT

5.1 Tredreiebenken

Som nevnt er tredreiefaget lite, mens hobbyaktiviteten er stor. Det betyr at tredreiebenkene som produseres idag for en stor del er beregnet for håndverk og hobby. De største tredreiebenkene i denne katagorien tar emner opptil 40-45 cm i diameter og 100 cm lengde. Prisen for slike tredreiebenker av god kvalitet ligger på omkring kr. 25000,-

For tredreiing i større format er det selvfølgelig mulig å spesialbestille en tredreiebenk fra en maskinfabrikant, eller å spore en industrimaskin. For eksempel er Sandsje mek. verksted i Stokke i Vestfold et spesialfirma i tilvirking av trearbeidingsmaskiner. Kostnadene ved kjøp av en slik maskin vil fullstendig overstige dette prosjektets rammer, så i denne sammenhengen blir det naturlig å arbeide etter Reodor Felgen-varianten for å lage en tredreiebenk som jeg så kan prøve ut.

En vanlig Reodor-måte innenfor tredreiing er å være på jakt etter ulike deler som tilsammen kan utgjøre en tredreiebenk. De mest sentrale delene er:

  • en benk som har stor stabilitet
  • grove aksler og lagre som tåler tung vekt
  • motorkapasitet som har kraft til å dreie tunge, store treemner rundt

I USA, hvor tredreiing i store format er vanligere enn her, benytter «Reodor-dreierne» gjerne lastebilaksler som aksler og lagre, de sveiser eller kommer over et solid benkemne, og monterer gjerne en 2-4 kw elmotor.

I min jakt har jeg vært på skraphandlere, fulgt med i ulike annonser og vært på ulike auksjoner av trearbeidsmaskiner. Ikke minst har jeg formidlet min interesse til ulike kontaktpersoner, som også har holdt utkikk etter egnede utgangspunkt til en tredreiebenk.

Denne gangen lyktes jeg med bruk av nære kilder, min bror Andreas Thorsnes. Han kjøpte en eiendom som het Sand skaftefabrikk. Med på kjøpet fulgte gammel skaftedreiebenk. Den er fra 1930-tallet og har blitt drevet med drivreimer fra en aksel i taket. Tredreiebenken jeg har utviklet med utgangspunkt i skaftedreiebenken veier ca 1000 kg., og er 2,5 m lang.

For å bygge om dreibenken måtte alt som var over benkehøyde, og som har med dreieprosessen å gjøre, tas vekk. Noen av delene kunne omarbeides og brukes på nytt, mens det meste er helt nytt. Det innebærer bla:

  • alt det elektriske med frekvensomformer for hastighetsregulering og motordrift
  • reimskiver, aksler, spindler, anlegg mm.
  • trykkluft for å holde dreieemnet på plass

Fortsettelsen av dette kapitlet dokumenterer og viser tredreiebenken og dreieprosessen med utgangspunkt i store stokker, og avsluttes med en oppsummering om videre utviklingsarbeid med dreiebenken. Som nevnt i metodedelen, er utprøvingen av benken gjort ved å gå fra det «lille og lette» (40 cm tykk og 80 kg) til det «store og tunge» (80 cm tykk og 250 kg).

   [ Innhold ] [ Toppen av siden ]

5.2 Tredreiing i store format

Bilde nr. 21 - klikk for å forstørre Bilde nr. 21.

Bildet viser begynnelsen på den prosessen et treemne gjennomgår fra råemne til ferdig dreid form. Askestokken er ca 65cm tykk og ca 100cm lang med en vekt på omlag 150 kg. Etter at stokken er kappet til den valgte lengde, isoleres endeveden. Dette for å unngå for rask uttørring med sprekkdannelser som følge. Isoleringen kan skje f.eks. med en tett akrylmaling eller ved produkter som er spesielt utviklet til formålet. Jeg har valgt å bruke sistnevnte, kalt «treforsegler» fra Øgreid handel AS i Stavanger.

Etter at stokken er isolert i endeveden, står barking for tur. I barken er det mye sand og andre mineraler som er harde nok til å gjøre skjærestålet, tredreiejernet, sløvt. Om du begynner å dreie rett på barken, vil du stadig måtte sette opp skjærestålet, eller du kan barke stokken først.


Bilde nr. 22 - klikk for å forstørre Bilde nr. 22.

Nederst mot bakken har stokken en stor kvist. Det kan sees fordi treet «buler» ut der. En uerfaren dreier bør prøve å unngå slike kvister, noe som er lettere sagt enn gjort. Kvistene er harde å dreie i fordi de har lengderetning på tvers av treets vekstretning. I dreieprosessen er det mykt å skjære i tre der det ikke er kvister, men hardt og vanskelig der det er kvister. Da kan det være lett å dreie treet litt urundt, og så begynner treemnet å kaste på seg. For å rette opp dette igjen må du være lett på «labben» og holde tredreiejernet så det såvidt tar tak og dreier forsiktig inntil treemnet igjen er helt rundt. Det høres høres på lyden når du dreier i kvister eller vanlig ved.


Bilde nr. 23 - klikk for å forstørre Bilde nr. 23.

Her er stokken heist opp i tredreiebenken og satt fast. For at stokken ikke skal kaste for mye på seg når du begynner å dreie, er det viktig å sentrere slik at festepunktene er mest mulig midt i «endevedsirkelen». Det er arbeidsbesparende å sentrere nøyaktig. På denne måten blir også den endelige formen størst mulig fordi det ikke blir mer enn nødvendig avdreiing.

Hardt trykk holder stokken på plass. Det er trykkluft i de blå ledningene. Luften går til den lysegrå boksen som presser stokken til å holde seg på plass. Når stokken begynner å gå rundt, er det viktig at presset er hardt og kontinuerlig for spindelene «graver» seg litt inn når du setter fart på stokken. En må være ytterst varsom. En stokk som faller ut av benken mens den er i omdreining kan gjøre mye skade. For å kunne dreie så tunge treemner, er det nødvendig med en tredreiebenk som er solid dimensjonert.


Bilde nr. 24 - klikk for å forstørre Bilde nr. 24.

Dette bildet viser den andre enden av stokken. I tillegg kan du se motoren som driver både dreiebenk og luftkompressoren, som står på gulvet under tredreiebenken og lager trykkluften. Ved stokken er det et anlegg som brukes til å legge tredreiejernet på under dreieprosessen. Fra anlegget går det en stålstang ned til gulvet for at anlegget skal være helt stivt. I dreieprosessen kan det være lett å få litt vibrasjon i dette, og da blir det vanskelig å dreie formen helt rund. Dreieprosessen er her såvidt begynt. Det kan du se på stokken rett under anlegget. Det gjelder å dreie varsomt og være tålmodig inntil hele emnet er rundt.



Bilde nr. 25 - klikk for å forstørre Bilde nr. 25.

Bildet viser to elektroniske «bokser» som styrer elektronikken i tredreiebenken. Den øverste er selve hjernen, frekvensomformeren, som bl.a. gjør det mulig å bruke en trefaset motor i et verksted med enfaset strøm. Frekvensomformeren omgjør strømmen fra enfas til trefas og det er viktig i startøyeblikket. En enfaset elmotor krever mer strøm i oppstarten enn en trefaset. På en 1,5 kw motor, som på tredreiebenken, vil sikringen stadig kunne gå om motoren hadde vært enfaset. Men det viktigste med frekvensomformeren er at jeg kan styre elmotorens hastighet helt trinnløst, og styre hvilken vei jeg vil at motoren skal gå. Det gjøres med den nederste boksen. Farten styres av den lille runde tasten som jeg dreier til ønsket hastighet. Motorens kraft er likevel den samme, så selv med laveste hastighet klarer motoren og dreie trestokken rundt.


Bilde nr. 26 - klikk for å forstørre Bilde nr. 26.

Etter tålmodig og forsiktig dreiing er stokken blitt helt rund og grovdreid. Nå er det ikke lenger kast i stokken, og omdreiningshastigheten kan økes for raskere dreiing.

 

   [ Innhold ] [ Toppen av siden ]

Kort oppsummering

En kort oppsummering av utviklingsarbeidet med tredreiebenken er at den er prøvd ut i materialene gran, bøk, furu og ask i dimensjoner fra 40 cm i diameter og opp til 80 cm, alle med ca. 1 meters lengde. Benken fungerer greit i hele funksjonsområdet og målet for denne delen av prosjektet er derved nådd. Det gjenstår imidlertid utviklingsarbeid i forbindelse med å effektivisere dreieprosessen, og med å videreutvikle tredreiebenken til økte lengder på produktene. Nåværende største lengde er 1000 cm. Et senere mål er å doble dette.

-
 
<< Forrige Forside - Innhold - Toppen av siden   Neste >>
-
-
 

Tollef Thorsnes: Tredreiing i store format
Skriftserien, rapport 6/2000
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2000