Hans A. Hauge:
HENÆR-senterets evaluering av
Aksjonsprogrammet barn og helse i Vestfold
Copyright © 1999 forfatteren

Previous PageTable Of ContentsNext Page

6.Forebygging av astma- allergi og inneklimasykdommer - Larviksmodellen



Et fjerde innsatsområde Aksjonsprogrammet Barn og Helse har støttet i Vestfold er "Forebygging av astma- allergi og inneklimasykdommer". I rundskriv fra Sosial- og helsedepartementet heter det at "Innen år 2002 skal samordnet planlegging og tiltak mot helseskadelige innemiljø sammen med helsefremmende kunnskap og atferd og tidlig intervensjon overfor de som rammes, føre til stopp i økningen av forekomst av astma og allergi hos barn under 7 år og til mindre sykelighet og bedre funksjon i alle aldersgrupper." (Sosial- og helsedepartementet 1995: 3). Aksjonsprogrammet har i Vestfold støttet opp om videreutvikling av erfaringene med miljørettet helsevern ved Helse- miljø og sikkerhetstjenesten i Larvik kommune. Der har man blant annet systematisert erfaringer fra praktisk inneklimaarbeid i skoler og barnehager til en "Larviksmodell". Denne modellen er implementert i flere barnehager og skoler i Larvik kommune, og minst 13 delprosjekter med utspring i inneklimaarbeid i Larvik kommune er dokumentert gjennom rapporter.

Aksjonsprogrammet har støttet utarbeiding av et temahefte med tittelen "Inneklimaarbeid i skolen. Praktisk bruk av Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v." Det er Kai Gustavsen i Larvik kommune som har utarbeidet temaheftet, som gir en brukervennlig innføring i Larviksmodellen. Forenklet handler den om hvordan man i barnehager og på skoler kan involvere både barn og ansatte i arbeidet med å bedre inneklimaet. Fremstillingen i dette kapittelet avgrenser seg til å gjengi innholdskomponenter fra temaheftet (Larviksmodellen), notater fra seminar hos Fylkeslegen 19. mai d.å., og tilleggsinformasjon i både skriftlig og muntlig form velvillig gitt av Kai Gustavsen. Avgrensningene synes rimelig all den tid temaheftet et stykke på vei kan forstås som en syntese av erfaringene i Larvik kommune, og all den tid det er utarbeidingen av temaheftet aksjonsprogrammet har støttet. Hver av de fem dimensjonene utviklingsprosjektet analyseres etter, gjengis i egne avsnitt (6.1, 6.2 osv.). Sist i kapittelet står en oppsummering.

Table Of ContentsTop Of Page

6.1 Bakgrunnen for utviklingsprosjektet

Det er vanskelig å isolere opphavet til inneklimasatsingen i Larvik kommune, men med utgangspunkt i initiativ fra Helseavdelingen og politisk miljø i kommunen, ble det i 1993 startet et inneklimaprosjekt med Kai Gustavsen som prosjektleder. Bakgrunnen for prosjektet var de mange uløste oppgaver og utfordringer knyttet til barns inneklima i (særlig) barnehager og skoler. Det ble lagt til grunn at det ikke var økonomisk realisme i håpet om å kunne "kjøpe seg ut" av problemene, midlene til tekniske løsninger verken er eller var tilstrekkelige i så henseende. Derimot viste erfaringer at man raskt kunne oppnå mye med begrensede midler, og at det var stort forbedringspotensiale i så henseende. Det sentrale grepet var å involvere barn/unge og ansatte i arbeidet med forbedring av inneklima. I mange tilfeller var det primært informasjon om praktiske fremgangsmåter og hensiktsmessig organisering som manglet. Et normativt utgangspunkt var på bakgrunn av dette at "Menneskets vilje og evne til å forandre atferd er den største og viktigste ressursen i dette prosjektet" (Gustavsen 1995:4). Det ble også lagt stor vekt på å forankre utviklingsarbeidet i kommunen, her var spesielt internkontrollsystemer av interesse, fordi en ved å la utviklingsarbeidet gå systematisk inn i HMS-standard kan hjelpe barnehager og skoler med å overholde oppgaver de er pålagt. Erfaringene fra de første delprosjektene viste at gode resultater ble oppnådd med begrenset innsats og svært sparsomme økonomiske midler, og det ble stort påtrykk for å utarbeide en systematisk modell for inneklimaarbeid i barnehager og skoler. Allerede i 1995 ble erfaringene implementert i kommunens nye modell for Internkontroll, med tittelen Fra paragraf til handling.

For aksjonsprogrammet var det høyst relevant å støtte arbeidet med systematisering og erfaringsoverføring fra Larvik, og et resultat er det før omtalte temaheftet "Inneklimaarbeid i skolen. Praktisk bruk av Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.", heretter omtalt som "Larviksmodellen". Interessen for kompetansen Larvik kommune besitter innen miljørettet helsevern, er nå svært etterspurt både i Vestfold og andre fylker.

Table Of ContentsTop Of Page

6.2 Prosjektets visjoner og mål

Det er ikke utarbeidet detaljformuleringer om visjon eller målstruktur i Larviksmodellen, og det følgende er derfor en tolkning av tilgjengelig materiale. Den overordnede visjonen har etter alt å dømme vært overbevisningen om at de berørte selv kan yte stor innsats for kvaliteten på inneklima, og at det er mulig å gjøre store forbedringer med et minimum av ressurser. Professor dr. med. Kjell Aas skriver følgende i innledningen til temaheftet som presenterer Larviksmodellen: "Mange barnehage- og skolebygg trenger omfattende rehabilitering, men like viktig er det at hver og en av oss, barn som voksne, bidrar etter beste evne til å skape og opprettholde et godt inneklima og et godt innemiljø" (Gustavsen 1997: 5). Selv om visjonen ikke viser direkte til kvantifiserbare mål, er den både realistisk (noe erfaringene viser) og attraktiv i en situasjon hvor det stadig fokuseres på inneklima, men hvor midlene til tekniske utbedringer er begrensede. Det er verdt å merke seg at inneklimaforbedringer etter Larviksmodellen vektlegger to dimensjoner, nemlig både objektive indikatorer på luftkvalitet og lignende, og subjektiv opplevelse av eget inneklima. Innen rammen av Larviksmodellen henger disse dimensjonene sammen, og kan ikke forstås isolert fra hverandre.

I rapportene er det nevnt mange eksempler på mål en ønsker å realisere gjennom prosjekter. Det er her viktig å skille mellom målet med utviklingsprosjektet aksjonsprogrammet støttet, og mål direkte knyttet til miljørettet helsevern. Målet med aksjonsprogrammets tildeling av midler, var å systematisere Larviksmodellen. I så måte er målet realisert gjennom det ferdig utarbeidede temaheftet. Det er imidlertid rimelig også å presentere enkelte av de mål som satsingen på miljørettet helsevern blant barn og unge søker å realisere, med utgangspunkt i Larvik kommune. Et av de overordnede målene var å "gi grei og praktisk kunnskap om inneklima til elever og ansatte, slik at de kunne få praktisk handlingskompetanse i eget arbeidsmiljø" (Gustavsen i telefonintervju). Det er mulig å isolere en rekke andre mål også, her skal de presenteres relativt kortfattet. Målene dreier seg om 1) objektive helseindikatorer, 2) subjektive helseindikatorer, 3) involvering, 4) organisasjonsutvikling og 5) erfaringsoverføring. Det understrekes at disse målene er utledet av tilgjengelig materiale, og ikke er eksplisitte i dokumenter eller lignende.

  1. I målbeskrivelser for bedring av inneklima i regi av Helse- miljø og sikkerhetstjenesten i Larvik kommune, legges det vekt på å dokumentere målbare forbedringer som lufterutiner og temperatur. Sistnevnte med slagordet "tjue er bra for hue". Andre objektive helseindikatorer kan være sykefraværsstatistikk, og nedgang i bruk av astma- og allergimedisiner.
  2. De subjektive helseindikatorer innbefatter blant annet barns og ansattes opplevelse av inneklimaet, herunder rapportering om hodepine og lignende. Subjektive helseindikatorer kan imidlertid også forstås videre. I seg selv kan deltakelse i bedring av eget inneklima virke helsefremmende, gjennom opplevelse av å kunne påvirke egne omgivelser gjennom samarbeid og systematisk innsats.
  3. Det må også forstås som et mål i seg selv å involvere barn og ansatte i arbeidet med forbedring av inneklima. En side av saken er at arbeidet i seg selv virker helsefremmende, men dertil kommer at det også er kostnadsbesparende for kommunen, og at det bidrar til at både barn og voksne lærer å ta ansvar for å påvirke egen situasjon. Det er følgelig snakk om en slags "aksjonspedagogikk", hvor de involverte lærer gjennom å "aksjonere" sammen (bredt). Dermed kan en oppnå den paradoksale men positive effekten at arbeid med det fysiske miljøet, også kan bedre det psykososiale miljøet.
  4. En fjerde type mål er organisasjonsutvikling. Mye av innsatsen for å bedre inneklima er opplagt tverrfaglig, og går på tvers av etatsgrenser i kommunen. Ulike etater har ansvar for ulike forhold av betydning for barns og ansattes inneklima. Kommunen kan gjennom arbeidet med å koordinere egen innsats, få erfaring i samarbeid på tvers av etablerte etatsgrenser. Dette har stor overføringsverdi også til andre innsatsområder enn inneklima. Det er ytterligere et poeng knyttet til organisasjonsutvikling, nemlig betydningen av å forankre utviklingsarbeidet i forskrifter og retningslinjer for drift. Gjennom utviklingsarbeid kan de involverte "ri på flere hester", i den forstand at de både kan bedre inneklimaet og gjennomføre pålagte oppgaver (gjennom for eksempel Forskrift om miljørettet helsevern, internkontroll, Lov om helsetjenesten i kommunene", osv.). I praksis vil det nok være fantasien som setter grenser for hvordan en kan forankre utviklingsprosjekter for bedring av inneklima i eksisterende forskrifter og plandokumenter. Poengene om tverretatlig samarbeid og forankring i eksisterende dokumenter, viser også til betydningen av at prosjektene forankres i ledelsen. Det vil være et typisk ledelsesansvar å bidra til at denne type satsinger blir elementer i organisasjonsutvikling, og ikke avgrensede engangstiltak.
  5. Endelig er det også definert mål i forhold til erfaringsoverføring. En side av dette er selvfølgelig systematisering av erfaringer og dokumentasjon gjennom rapporter, temahefter og så videre. Et annet aspekt er at elever i elevråd får mer teoretisk skolering om tiltak for å bedre innklima, og dernest kan lære opp medelever. I Larviksmodellen nevnes ytterligere en viktig måte erfaringsoverføring kan finne sted på, ved at barna bruker kompetansen de har utviklet på skolen i sine egne hjem. Dermed kan en offentlig satsing på inneklima i barnehager og skoler, muligens få spredningseffekter til befolkningen generelt.

Sammenfatningsvis kan sies at ingen av målene synes å stå i et konfliktforhold til hverandre. Derimot synes de komplementære og helt i tråd med nasjonale satsingsområder på en rekke områder i tillegg til forbedring av inneklima (for eksempel statlige retningslinjer om helsefremmende og forebyggende virksomhet, om organisering av offentlig virksomhet, og om demokratisering og involvering av befolkningen i nærmiljøene).

Selv om det kan presiseres en rekke typer av mål med Larviksmodellen, er det et mål som på sett og vis blir overordnet, og det er målet om at utviklingsarbeidet skal finne sted som følge av samarbeid mellom berørte parter. Brukerinvolvering kan således forstås som et eget mål, ut fra minst to begrunnelser. For det første er det nødvendig med bred medvirkning og bredt engasjement for å få til endringer overhodet, og for det andre må dem som er berørt selv tydeliggjøre sin forståelse av den spesielle situasjonen de befinner seg i. En oppskrift på fremgangsmåter kan ikke være universell, men må tilpasses fra gang til gang.

Table Of ContentsTop Of Page

6.3 Organisering og forankring av utviklingsprosjektet

Ut fra det ovenstående er det klart at prosjektene med forbedring av inneklima er forankret i Helse- miljø og sikkerhetsavdelingen i Larvik kommue. Aksjonsprogrammet Barn og Helse koblet seg på et allerede velfungerende innsatsområde. Dette er helt i tråd med intensjonene for programmet, hvor det blant annet heter at "vi ikke starter på null i programmet, men bygger på gode erfaringer for å spre det som er utviklet og forankre det i kommunene." (Sosial- og helsedepartementet 1995: 5). Det må også understrekes at aksjonsprogrammets støtte er relativt begrenset i omfang, og har vært knyttet til systematisering og spredning av Larviksmodellen. Dette arbeidet var det vanskelig å finne midler til i kommunen, og støtten fra aksjonsprogrammet var således "midt i blinken" med hensyn til å bidra til erfaringsoverføring fra Larvik til andre kommuner. Det har ikke vært egen prosjektorganisasjon for arbeidet med å utarbeide temaheftet, som er utført av Kai Gustavsen i Larvik kommune.

Det er tidligere vist at et av settene med målformuleringer relaterer seg til organisasjonsutvikling. Erfaringer i Larvik kommune er at det tverretatlige samarbeidet om inneklimaarbeid for barn og unge også fører til organisasjonslæring for kommunen. Disse erfaringene faller imidlertid utenfor rammene for denne rapporten. Det skal her bare antydes at erfaringene viser at det er viktig med god ledelsesforankring av utviklingsprosjektene, og at det er viktig å være bevisst betydningen av tverretatlig samarbeid. Det er også viktig at brukerne av inneklimasatsingen, altså barn og ansatte i barnehager og skoler, gjennom Larviksmodellen får innspill om hvordan de kan fordele ansvar og koordinere oppgaver - med andre ord innspill om hvordan de kan organisere enkelttiltak. Inneklimasatsingen fører dermed til organisasjonsutvikling på flere nivåer, både for kommunen sett under ett, for etater sett hver for seg, og for de enkelte barnehager og skoler. I tillegg kan arbeidet med inneklima også gi Foreldrearbeidsutvalg og Samarbeidsutvalg meningsfylte arbeidsområder. Gustavsen viser til at "Foreldrene kan lage avtaledokument for skolen og på den måten være med på å bestemme skolens inneklimastandard. Denne aktiviteten bidrar til at de får et eierforhold til det som vedtas av aktiviteter." (Gustavsen 1997: 11).

Table Of ContentsTop Of Page

6.4 Viktigste arbeidsmåter - involvering av dem det gjelder

Ut fra det ovenstående om organisering, er det opplagt at en viktig arbeidsmåte vil være å skape møteplasser for ulike aktører som arbeider for bedring av inneklima. Larviksmodellen legger imidlertid størst vekt på praktiske råd og tips beregnet på den enkelte barnehage eller skole. Det er følgelig vektlegging av informasjon om forhold som påvirker inneklima, blant annet med en 17 punkts observasjons- og tiltaksliste for bedring av inneklima, med drøfting av årsaker til inneklimaproblemer, og med klare definisjoner av inneklima (Gustavsen 1997: 6-17). Særlig forståelsen av "inneklima" er sentral, og den er identisk med WHO sin definisjon. I følge definisjonen er inneklima summen av fem "tekniske" miljødefinisjoner (termisk, atmosfærisk, akustisk, aktinisk og mekanisk) og to "menneskelige" miljødefinisjoner (psykososialt og estetisk). Arbeidet for å bedre inneklima er følgelig mer enn å endre nivå på tekniske forhold, det må mer forstås som arbeid for å bedre det totale miljø elever og ansatte oppholder seg i.

Det er utarbeidet forslag til detaljerte fremgangsmåter for arbeidet i den enkelte (her:) skole, hvor en sekstrinns trapp illustrerer gangen i arbeidet (Det samme: 18-26). Det første trinnet er idedugnad blant skolens ansatte, hvor det genereres forslag til tiltak for bedring av inneklimaet. Det understrekes at det er viktig å gå sammen om denne aktiviteten, og at det må være rom for at ulike forståelser og ulik motivasjon synliggjøres. Det viktigste er å kartlegge hva de enkelte funksjonsområdene kan bidra med i utviklingsarbeidet. Det andre trinnet er en tegneaktivitet for elevene, hvor de skal tegne egen opplevelse av inneklimaet. Dette bidrar til bevisstgjøring av elevene, og tegningene kan også presenteres på det tredje trinnet, som er foreldremøte. Det understrekes at foreldrene er en ressurs, og at det også er åpnet for foreldremedvirkning i paragraf 4 i Forskrift om miljørettet helsevern. Det fjerde trinnet er å gi elever i tillitsmannsapparatet undervisning i arbeid med inneklima, det er her skissert aktuelle undervisningstemaer. Disse elevene får så et ansvar for å undervise sine medelever. Det femte trinnet er tilbakemelding, for eksempel gjennom synliggjøring av inneklimaresultater som del av internkontroll. Det sjette trinnet er utdeling av miljøsertifikat, som en belønning til elevene for innsatsen. "I Larvik var det ordfører som delte ut miljøsertifikat til elevene. Dette viste seg å være en populær ordning blant elever og ansatte." (Det samme: 26). Det er viktig at innsatsen synliggjøres, selv om bedring av inneklimaet i seg selv kan oppleves som et synlig resultat av utviklingsarbeidet.

Ut fra det ovenstående er det opplagt at brukerinvolvering er en fellesnevner for de ulike leddene i tiltakskjedene som er beskrevet. Prinsippet er ikke bare at de som er berørt skal bli hørt, men også selv skal lære å ta ansvar for å gjøre noe med egen situasjon i samarbeid med andre. I svært mange tilfeller vil det derfor være snakk om å bidra til holdningsendringer, hvor oppmerksomheten hos den enkelte rettes mot hva hun eller han kan gjøre for å bidra til en positiv utvikling av inneklimaet. Det er fristende å omskrive et kjent sitat: "Spør ikke hva kommunen kan gjøre for inneklimaet ditt. Spør hva du kan gjøre for kommunens inneklima!" Dette må imidlertid ikke trekkes for langt, for selvfølgelig vil både medvirkning og økonomisk innsats fra kommunen være av stor betydning for inneklimaet på den enkelte skole og barnehage.

Table Of ContentsTop Of Page

6.5 Resultater og planer for videreføring

Resultatene fra inneklimasatsingen i Larvik kommune er evaluert både av HMS-tjenesten selv, og av det eksterne firmaet Multiconsult. Sosial- og helsedepartementet har nylig bevilget 150.000 kroner til Sintef-Unimed i Trondheim for at de skal evaluere Larvik kommunes satsing på praktisk inneklimaarbeid i skolen. Både subjektive helseindikatorer og forekomst av astma og allergi skal trekkes med i evalueringen. Det er følgelig stor interesse for å innehente og lære av erfaringene fra Larvik. Et iøynefallende resultat av satsingen er det store antallet rapporter som dokumenterer både enkeltprosjekter og utviklingsprosesser. Det er følgelig mulig å lære mye av erfaringene som er gjort på ulike stadier av inneklimasatsingen. I dette kapittelavsnittet skal det først vises til resultater ut fra målformuleringene presentert i 6.2. Dernest skal det refereres til resultater fra HMS-tjenestens egenevaluering, og fra evalueringen gjennomført av Multiconsult.

En gjennomgang av målformuleringene presentert i 6.2, indikerer en rekke resultatmål som kan evalueres, og de tas opp igjen her. Noe forenklet kan målene skilles etter hvorvidt de er kvantifiserbare eller ikke. Selv om det ut fra rent teoretiske betraktninger er mulig å kvantifisere (tallfeste) alle typer mål, vil det i første rekke være resultatmål for objektive helseindikatorer som tallfestes. Mange resultatmål gir definitivt mest innsikt når de ordfestes (kvalitative data), mens en del resultater vil kunne dokumenteres både gjennom ord og tall. Det er foreløpig ikke gjennomført datainnsamling av subjektive helseindikatorer fra barn/unge eller ulike grupper ansatte i barnehager og skoler.

Ved to skoler er det gjennomført vurdering av endring på objektive helseindikatorer. Det viste seg at det var målbare forbedringer i inneklimarutiner, og at bruken av astmamedisiner hadde gått drastisk ned. Det har også vært rapportert om mindre sykefravær blant renholdere, men resultatene er ikke tallfestet.

Ved barnehager og skoler er det rapportert at barn og ansatte opplever inneklimaet som bedre etter at de begynte med Larviksmodellen. Disse effektene på subjektive helseindikatorer er ikke dokumentert systematisk, men sannsynligvis vil Sintef-Unimeds evaluering gjøre det. Noe dokumentering av opplevde forbedringer kunne også vært et ansvar for ledelsen i barnehagene eller skolene, som ledd i HMS-arbeid/internkontroll.

Det er rapportert stor entusiasme ved (enkelte) barnehager og skoler over å kunne involvere seg i arbeidet med å forbedre eget inneklima. Det er all grunn til å anta at denne type utviklingsprosjekter virker meningsfulle både for ansatte, barn og foreldre, spesielt hvis det understrekes at deres innsats kommer som et supplement og ikke alternativ til kommunale investeringer.

Med hensyn til organisasjonsutvikling vil det ofte være vanskelig å dokumentere endringer, mye fordi omgivelsene og oppgavene endrer seg så vidt raskt at det er vanskelig å skille mellom årsaker. Det som derimot høyst sannsynlig kan dokumenteres, er eventuelle overføringer av erfaringer fra samarbeid om inneklimasatsing, til andre innsatsområder i kommunene.
Det konkrete arbeidet med å forankre utviklingsarbeidet i eksisterende strukturer, planer eller lovverk, vil det også være interessant å dokumentere. Denne type innsats kan være komplisert, og det ville opplagt lette forankringsarbeidet dersom man kunne utarbeide "bruksanvisninger" for forankring og organisering. Kai Gustavsen ønsker å videreføre arbeidet på denne måten, men dette er selvfølgelig et spørsmål om ressurser. Interessen for Larviksmodellen er imidlertid så stor, at denne typen systematisering av erfaringene definitivt er ønskelig.

Table Of ContentsTop Of Page

6.6 Resultater fra HMS-tjenestens egenevaluering

HMS-tjenesten har arbeidet systematisk med å få "Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v." inn i internkontrollarbeidet i kommunen. Det er blant annet avholdt en gratis dagskonferanse 10. februar d.å., arrangert i samarbeid med Aksjonsprogrammet barn og helse. Målgruppene for konferansen var "rektorer, undervisningsinspektører, barnehagestyrere, ledende renholdere, verneombud, vaktmestere, helsesøstre, elevrådsledere, FAU-/SU ledere, skoleleger og byggforvaltningen, i både kommunale-, private- (barnehager) og fylkeskommunale virksomheter" (fra invitasjonsskriv). Det var stort oppmøte. På konferansen ble det gitt gjennomganger av hovedtemaer i forskriften, orientering om inneklimaarbeid i praksis, og orientering om godkjenning av innsatsen i internkontrollarbeid. Senere ble det utarbeidet et spørreskjema som ble distribuert til 23 grunnskoler, 20 kommunale barnehager og 13 private barnehager. Skjemaet skulle hvert sted besvares av flere aktører sammen, for å sikre at svarene ble så riktige som mulige.

Resultatene på de åtte spørsmålene er gjengitt i tre figurer under Vedlegg sist i denne rapporten. Her skal bare hovedtrekkene i resultatene gjengis. I kortform ble det spurt om ulike sider ved bruk av internkontrollsystemet, samt detaljspørsmål om forhold som avskrapningslister, innesko og lufterutiner. Resultatene må betegnes som meget positive. Så å si samtlige virksomheter bruker internkontrollsystemet, og en overveldende majoritet mener det vil være hensiktsmessig å utforme deler av internkontrollsystemet sammen med elever og foreldre. Det er også meget positive resultater på spørsmålene om lufterutiner, og overveiende positive resultater på spørsmål om avskrapningslister, innesko og inneklima. Resultatene indikerer at de private barnehagene ligger noe lavere enn de kommunale på inneklimaindikatorene, men også mange av de private barnehagene ligger langt framme med hensyn til inneklima. Mye tyder på at resultatene er en følge av langvarig satsing på inneklima, og at dagskonferansen i februar i år utløste mange konkrete tiltak i de enkelte barnehager og skoler. Det er all grunn til å se dette som en dokumentasjon på at inneklimasatsingen i Larvik kommune nytter.

Table Of ContentsTop Of Page

6.7 Resultater fra Multiconsults evaluering

Multiconsult er et firma innen rådgivende ingeniørvirksomhet. De har blant annet evaluert Larvik kommunes HMS-tjeneste, og finner blant mye annet at det er "fokusert sterkt på innemiljø og ivaretaking av krav som stilles i forskrift om miljørettet helsevern" (Kvinge og Sveen 1998: 6). De konkluderer også med at det er "utvist stor kreativitet, og man har oppnådd gode resultater med svært liten ressursbruk" (Det samme). Evalueringsrapporten viser også til resultater som er viet liten oppmerksomhet her, nemlig at HMS-tjenesten i samarbeid med eiendomskontoret har utarbeidet retningslinjer som gjør at det "Ved alle ombyggings- og nybyggingsprosjekter i kommunen gjennomføres () en gjennomgang med de involverte parter for å motivere og bevisstgjøre omkring ivaretakelse av innemiljø" (Det samme: 7). Det pekes også på at inneklimasatsingen gir gunstige effekter som bedre renhold uten økte kostnader, og at også flere resultatenheter i kommunen kan nyttiggjøre seg erfaringene. Evalueringen fra Multiconsult er således i samsvar med de inntrykk en får av andre datakilder om inneklimasatsingen i Larvik, nemlig at den er særdeles vellykket og har stor overføringsverdi.

Table Of ContentsTop Of Page

6.8 Sammendrag av kapittelet

Aksjonsprogrammet barn og helse har støttet arbeidet med å systematisere erfaringene fra Larvik kommune, på innsatsområdet "forebygging av astma-, allergi og inneklimasykdommer". Det er utarbeidet en systematisk veileder under navnet "Larviksmodellen", som gir praktiske råd til alle faser av arbeidet med å bedre inneklimaet i skoler. Et meget sentralt poeng er at barn og unge involveres sammen med ansatte for å bedre eget arbeidsmiljø. Dette arbeidet bør videre forankres i eksisterende planer og prosesser i kommunen, for eksempel internkontrollsystemer. Erfaringene viser at en kan oppnå store forbedringer i inneklimaet, og viktige erfaringer i samarbeid, så å si kostnadsfritt gjennom enkle tiltak. Utviklingsarbeidet genererer en rekke effekter, både kvantitative (tallfestede) og kvalitative (ordfestede) sådanne. Inneklimasatsingen er godt dokumentert gjennom rapporter, men det er ønskelig med ytterligere systematisering av arbeidsmåter og resultater. Det er gjennomført evalueringer av satsingen, og nye evalueringer står på trappene. Det er stor interesse fra andre kommuner og fylker for arbeidsmåtene som er utarbeidet i Larvik.

 

VEDLEGG: Resultater fra HMS-tjenesten i Larvik sin evaluering (kapittel 6.8):

  1. Resultater fra grunnskoler
  2. Resultater fra kommunale barnehager
  3. Resultater fra private barnehager

 

Previous PageTable Of ContentsNext Page

Hans A. Hauge: HENÆR-senterets evaluering av Aksjonsprogrammet barn og helse i Vestfold

Copyright © 1999 forfatteren
Høgskolen i Vestfold