|
Hans A. Hauge: HENÆR-senterets evaluering av Aksjonsprogrammet barn og helse i Vestfold | Copyright © 1999 forfatteren |
4.Forebygging av belastningslidelser - Friskvern VestfoldDette kapittelet gir en kortfattet presentasjon av aksjonsprogrammets erfaringer på innsatsområdet forebygging av belastningslidelser. Programmet har bevilget midler i 1996 og 1997 til utviklingsarbeid i regi av Friskvern Vestfold. Også i dette kapittelet skal erfaringene sorteres etter de fem dimensjonene prosjektets 1) bakgrunn, 2) visjon/mål, 3) organisering, 4) arbeidsmåter og 5) resultater og planer for videreføring. Imidlertid har pengene Friskvern Vestfold har disponert, ikke gått til et bestemt prosjekt. Pengene er brukt både på utvikling av aktivitetskatalog, til kurs og til stimuleringsmidler. Disposisjonen i dette kapittelet vil derfor avvike noe fra den mal som er lagt til grunn for kapitlene 3 til og med 7. Det første avsnittet gir en samlet framstilling av de fem dimensjonene, om Friskvern Vestfold sine aktiviteter med støtte fra aksjonsprogrammet. Denne forenklingen er en følge av at det er få opplysninger å bygge på, og lite eller ingenting som tyder på at barn og unge har vært mer prioritert enn andre målgrupper for Friskvern. Presentasjonen her bygger på sparsomme opplysninger i interne notater, samt supplerende informasjon fra intervjuer. I kapittelets andre del gis et kortfattet sammendrag. 4.1 Erfaringer på innsatsområdet - utvikling av aktivitetskatalog Friskvern Vestfold er et prosjekt organisert under Vestfold idrettskrets, som har følgende hovedmålsetting: "Friskvern Vestfold vil legge forholdene til rette for økt fysisk aktivitet som en forutsetning og del av en sunnere livsstil og bedre helse i Vestfold fylke." Sentrale satsingsområder er kartlegging av mosjons- og friskvernsaktiviteter, bidra til kompetanseheving blant annet gjennom utdanning av instruktører, og å yte hjelp til å starte opp nye aktivitetstilbud i Vestfold. Friskvern er et forholdsvis nytt begrep i Norge, et lånord fra det svenske "friskvård" (pleie, forvaring eller stell). Med begrepet friskvern gjøres følgelig koblingen mellom feltene idrett og helse eksplisitt. I en rapport om erfaringer med friskvernstiltak i Steinkjær nevnes det også at Lov om kommunehelsetjeneste av 1982 (iverksatt 1984), skjøt fart i etableringen av friskvernstiltak (Øian 1994). I rundskrivet om Aksjonsprogrammet barn og helse (Sosial- og helsedepartementet 1995), er det nasjonale mål for forebygging av belastningslidelser ikke presisert for arbeid med barn og unge. Formuleringen som brukes er hentet rett ut av Stortingsmelding 37 (1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid, og er i hovedsak myntet på den voksne del av befolkningen: "Innen år 2002 skal positive levevaner, styrking av sosiale nettverk og reduksjon av helseskadelig atferd bidra til nedgang i sykehusinnleggelser, sykmeldinger, legebesøk og uføretrygding som skyldes mentale lidelser eller psykososiale problemer." (side 9). Denne formuleringen gir rom for mange tolkninger når den overføres til barn og unges situasjon. I fagkretser peker man ofte på en sammenheng mellom regelmessig fysisk aktivitet blant barn og unge, og forebygging av belastningslidelser i befolkningen. I en artikkel viser Bente Wold til at regelmessig fysisk aktivitet i fritiden blant barn og unge, er viktig i en helsefremmende sammenheng (Wold 1997). Hun refererer til undersøkelser som viser at idrett for barn og unge først og fremst er en sosial aktivitet, noe utbredelsen av lagidretter vitner om. I så måte er regelmessig fysisk aktivitet i organiserte former en stor ressurs i dobbel forstand, altså minsking av risiko for muskel/skjelettsykdommer både på grunn av selve den fysiske aktiviteten, og på grunn av utvikling av sosiale nettverk. Selv om disse effektene selvfølgelig er vanskelige å etterspore og måle, synes det å være en bred enighet om at fysisk aktivitet i barne- og ungdomsår kan være med på å forebygge belastningsskader i voksen alder. Det er på denne bakgrunn rimelig å tenke seg at økt deltakelse i organisert idrett blant barn og unge, kan bidra til å realisere målsettingen om færre belastningsskader i befolkningen sett under ett. I et arbeidsnotat skriver tidligere prosjektleder Norun Hanem at midlene som er gitt til Friskvern Vestfold, har gått til å utarbeide en aktivitetskatalog, som gir en oversikt over (tilnærmet) alle etablerte aktivitets og mosjonstilbud i kommuner i Vestfold. Dette tiltaket synes godt fundert. Forsskning viser at tilgjengelighet, noe som ofte betyr det samme som kunnskap om og nærhet til tilbudet, er svært viktig for barn og unges deltakelse i organisert fysisk aktivitet (Wold 1997: 154). Tanken er at dersom barn og unge i Vestfold får kjennskap til alle aktivitetstilbud, vil deltakelsen øke, og på sikt bidra til nedgang i antall belastningsskader. Det er følgelig snakk om forebyggende innsats som kan gi resultater på lang sikt. Målet med tildelingen av midler til Friskvern Vestfold var, som det følger av det ovenstående, å bidra til at det ble utarbeidet en aktivitetskatalog. Dette arbeidet var allerede påbegynt av Friskvern Vestfold, og ble i hovedsak finansiert gjennom andre kilder enn aksjonsprogrammet. Det var tre mål knyttet til utarbeiding og bruk av katalogen. Disse målene kunne deles opp i tre distinkte faser, som er sammenfallende med tre av Friskvern Vestfold sine satsingsområder (registrering, utdanning, utvikling av tilbud). Den første fasen gikk med til registrering, for å utvikle katalogen dels som et oppslagsverk, og dels som et analyseverktøy. Denne fasen kan nå regnes som avsluttet, selv om det selvfølgelig foregår en kontinuerlig oppdatering av katalogen. Den andre fasen er å utdanne nye instruktører, mens den tredje fasen er å utvikle nye tilbud. Disse to siste fasene pågår enda. Følgelig er katalogen også et redskap for Friskvern Vestfold til å kartlegge sitt marked, for så å utvikle tilbud markedet vil ha. Sannsynligvis vil dette komme barn og unge til gode, selv om denne målgruppen bare er et av (for å holde fast ved terminologien) flere markedssegmenter. I følge opplysninger gitt gjennom intervjuer var det først i 1997 at Friskvern Vestfold "begynte å tenke på barn og unge spesielt", men dette har ikke ført til konkrete resultater foreløpig. Erfaringene over de fem dimensjonene kan nå sammenfattes. Mens bakgrunnen for utviklingsprosjektet var en antatt sammenheng mellom barns deltakelse i organiserte fysiske aktiviteter og belastningslidelser i befolkningen, og målene var å registrere tilbud, bidra til kompetanseheving og utvikling av nye tilbud, så var organiseringen helt og holdent knyttet til Friskvern Vestfold. Initiativet til utvikling av aktivitetskatalog var tatt av Friskvern før aksjonsprogrammet ble koblet inn, og dette utviklingsarbeidet ble i det alt vesentlige finansiert fra annet hold enn aksjonsprogrammet. Det var ingen prosjektorganisering eller oppfølgingsrutiner for å sikre at intensjonene i aksjonsprogrammet ble fulgt opp i utviklingen av katalogen. I Friskvern har det vært usikkerhet om pengene har kommet fra aksjonsprogrammet eller som en generell støtte fra Fylkeslegen. Det har derfor ikke vært noen spesiell vektlegging av barn og unge som gruppe i utviklingsarbeidet. Det var det heller ikke i forbindelse med tildeling av stimuerlingsmidler, eller i forbindelse med kurs som er avholdt med delfinansiering fra aksjonsprogrammet. Arbeidsmåter er det allerede vist til, nemlig kartlegging, analyse av dataene fra kartleggingen, utvikling av nye tilbud, og utdanning av instruktører. I og med at ingen av disse fremgangsmåtene er knyttet til helsefremmende og forebyggende arbeid med barn og unge spesielt, er det vanskelig å være spesifikk i beskrivelse av resultater. Aktivitetskatalogen er utviklet, og oppdateres årlig. Så vidt vites jobbes det med utdanning av instruktører og utvikling av nye tilbud, men ikke knyttet til barn og unge spesielt. Inneværende år er da heller ikke Friskvern tildelt midler fra aksjonsprogrammet. Forutsetning nå for ytterligere tildeling av midler fra Aksjonsprogrammet, er at Friskvern utvikler tiltak (for eksempel kurs), som forholder seg til barn og unge som målgruppe. 4.2 Sammendrag av kapittelet Aksjonsprogrammet barn og helse har på innsatsområdet "forebygging av belastningslidelser" støttet arbeid i regi av Friskvern Vestfold. Hoveddelen av midlene er gått til å støtte opp under arbeidet med utvikling av en aktivitetskatalog, hvor alle mosjons- og friskvernstilbud i Vestfold fylke er presentert. Det er grunn til å anta at aktivitetskatalogen gjør tilbudene bedre kjent for barn og unge, og at det kan bidra til at flere deltar aktivt i organiserte fysiske aktiviteter. På sikt kan dette bidra til å forebygge muskel- og skjelettsykdommer i befolkningen. Dette er et eksempel på et forebyggende tiltak med svært lang tidshorisont, og det er svært vanskelig å måle direkte effekter av tiltaket.
Copyright
©
1999
forfatteren
|