|
Kåre Gerhard Christensen og Terje Kristensen:
MUVIN prosjektet : erfaringer fra fase 2 | Copyright © 1998 forfatterne |
3 Resultater og drøftinger
I dette kapittelet redegjør vi i korthet for de deler av MUVIN 2 som har fått en mer beskjeden oppmerksomhet i forskningssammenheng. Forskergruppen har hatt et koordinerende ansvar for veiledningen i prosjektet. Dermed har vi vært interessert i å se litt nærmere på veiledernes rolle i MUVIN. Videre kommenterer vi våre erfaringer med skolesamarbeid, skoleutvikling, deltakernes arbeid med etiske og estetiske spørsmål og til slutt informasjonsteknologiens plass i deltakerskolenes prosjekter. Alle temaene er synliggjort i handlingsplanen til fase 2 i MUVIN, men verken veilederne eller skolene har prioritert disse spørsmålene i samme grad som arbeidet med interessekonflikt og vektleggingen av en prosjektbasert arbeidsmåte. Dermed har ikke forskerne fått tilstrekkelig datagrunnlag for å drøfte disse områdene. Informasjon er hentet fra alle tilgjengelige kilder. I denne sammenheng betyr det data fra spørreskjemaer, intervjuer og prosjektbeskrivelser. I spørreskjemaene er det både strukturerte data og ustrukturerte data som vi i noen tilfeller har kodet og i andre tilfeller har brukt i fullstendig form.
Behovet for nær kontakt mellom forskergruppen og veilederkorpset kom klart fram i forbindelse med pilotfasen i MUVIN (Kristensen 1994). Prosjektledelsen ønsket å vinne ytterligere erfaring med veiledningstjeneste knyttet til nasjonale skoleprosjekter, og den la derfor forholdene til rette for at veileder skulle være tilgjengelig for alle deltakerskolene også i MUVIN 2. Forskergruppen skulle koordinere veiledningsarbeidet, og det ble tatt sikte på flere samlinger for veilederne. I brev fra Statens utdanningskontor i Vestfold til de andre statlige utdanningskontorene, datert 05.01.95, er omfanget og innholdet i veiledningen presisert. Det samme er veilederens oppgaver. Den administrative delen har vi gjort rede for på side 10. Det ble pekt på at veiledningen ville være viktig i forbindelse med valg av prosjekttema og prosjektplanlegging. I brevet sies det:
Opprinnelig ble det engasjert 15 veiledere. En veileder hadde ansvar for skoler i to fylker. De andre var engasjert i eget fylke. 13 av veilederne gjennomførte arbeidet i henhold til avtalen. En veileder trakk seg fra arbeidet og et par veiledere hadde relativt lite kontakt med skolene sine. Ved syv skoler var det ingen oppfølging av arbeidet utover møtet som skolens lærere hadde hatt med veilederen på den første samlingen. Vi har følgende refleksjoner rundt dette:
3.1.1 Veiledernes kompetanse
3.1.2 Hvem tok initiativ til veiledningen?
For å få et bilde av veiledningsprosessen, spurte vi lærerne om hvem som tok initiativ til første kontakten etter samlingene våren 1995. Tabell 3 Lærernes rapportering om hvem som tok det første initiativet til kontakt med veilederen etter samlingene våren 1995. N=82.
40 % av lærerne svarte at skolen tok initiativet. En av tre lærere svarte vet ikke eller har ikke svart. Veiledningsressursen var et tilbud til skolene. Det var opp til skolene å nytte den eller ikke. Veilederne var blitt enige om å ligge lavt innledningsvis og selv ta kontakt etter at skoleåret 1995/96 var kommet godt i gang i fall ingen kontakt var etablert innen den tid. At 30 % av lærerne ikke vet eller ikke har svart kan tyde på at veiledningen ikke har vært påtrengende eller at den ikke har nådd fram til alle involverte parter.
3.1.3 Veilederressursen
Fem veiledere oppgir at de har hatt kontakt med andre veiledere i løpet av prosjektperioden utenom de tre samlingene som har vært arrangert for veilederne. I løpet av perioden har de 15 veilederne totalt utarbeidet 66 periodiske rapporterer fra sitt arbeide. Den første perioderapporten forelå sommeren 1995. Deretter rapporterte de til jul 1996 og før sommeren 1996. Veilederne som arbeidet sammen med skolen i den siste rapporteringsfasen, trengte ikke foreta den periodisk rapporteringen til sommeren 1996. Deres arbeid ble dokumentert gjennom skolens rapportering, der veilederne hadde en sentral rolle, gjennom spørreskjema til veilederne og ved veiledernes oppsummering av skolens arbeid. Hvordan benyttet skolene tilbudet om veiledning? Vi spurte lærerne om dette og fikk svarene som framgår av Tabell 4 Tabell 4. Hvordan er tilbudet om veiledning blitt benyttet ved skolene? N=82 for lærere og N=27 for skoler
På dette spørsmålet var det mulig å krysse av flere alternativer. De fleste lærerne (67,1 %) som har svart på spørreskjemaet har benyttet seg av veiledningstilbudet. Bare en skole rapporterte at de ikke benyttet tilbudet om veiledning. To skoler rapporterer også om dårlig utbytte av veiledningen. Vi ser av tabell 4 at flere av lærerne har opplevd veilederen i flere roller, både i den tradisjonelle veilederrollen, som faglig ressursperson og som inspirator. Ved noen skoler har også veileder blitt brukt i forbindelse med planleggingsdager i miljøspørsmål eller prosjektarbeid. Denne forståelsen av veilederrollen går utover det som ligger i avtalen, men begge parter mener at det har vært verdifullt for samarbeidet.
3.1.4 Noen erfaringer fra veiledningsarbeidet ved skolen
Ved 28 av 30 skoler opplyser veileder at de var velkomne, bare to rapporterer om kjølig mottakelse. Åtte av skolene uttrykte ikke behov for veiledning. Ved seks av skolene var ikke veileder i kontakt med ledelsen på skolen. Veileder hadde kontakt med hele kollegiet på 12 skoler. 14 skoler holdt veileder løpende orientert om sitt arbeid uten at veilederen hadde bedt om melding fra arbeidet. Ved åtte skoler fikk veileder et veiledningsdokument fra skolen før veiledningen. Lærerne ved 18 skoler opplyser at de forberedte seg til møte med veilederen. Ved noen færre skoler, i alt 14, var veiledningstema avtalt på forhånd. Ved 12 av skolene har veileder observert elever i arbeid med prosjektet. Veileder oppfatter at skolene jevnt over har hatt best nytte av veiledningen i startfasen. Men også i den avsluttende rapporteringsfasen har enkelte skoler hatt god nytte av veilederen. Nedenfor har vi samlet kommentarer som lærerne har skrevet i spørreskjema etter MUVIN 2.
Erfaringene med veiledningsmodellen i MUVIN 2 er stort sett positive. Skolene som har utnyttet sin veiledningsressurs og etablert et nært forhold til veileder, gjennomfører et prosjekt i tråd med intensjonene. Men skoler som enten ikke ser behovet for veiledning (gjelder spesielt videregående skoler) eller som ikke kommuniserer tilfredsstillende med denne, sliter mer i prosessen. Spesielt kjedelig blir det når verken lærere eller veileder er presise nok i sin veiledning rundt temavalget. Da erfarer vi at MUVIN skoler presterer å arbeide med tema hvor konfliktelementet er totalt fraværende. Ulempen med lang fysisk avstand viser hvor viktig det er med personlig kontakt og at dette ikke kan erstattes av elektronisk kontakt. Veileders kompetanse innenfor fagfeltet ser ikke ut til å være avgjørende for samarbeidet. Av langt større betydning er veileders kompetanse og erfaring med veiledning og kreativitet og entusiasme i forhold til prosjekttema. Et godt samarbeidsklima mellom veileder og prosjektdeltaker vil i de aller fleste tilfeller føre til en positiv prosess og et godt produkt. På den annen side vil mistenksomhet og manglende interesse fra veileder eller mottaker, ha en negativ effekt på resultatet. Veiledningen må være ønsket, ikke påtvunget. De nye planverkene for grunn- og videregående skole forutsetter at læreren i stor grad skifter ut lærerrollen med veilederrollen. Vi erfarer at mange lærere sliter med denne tilvenningen. De styrer undervisningen etter veletablerte rutiner og har ikke helt troen på at det går an å delegere ansvar til elevene. I den introduksjonsfase som prosjektarbeid som metode i undervisningen nå befinner seg, kan samarbeid med flinke veiledere oppleves som en form for etterutdanning av lærere. Derfor er det spesielt viktig at prosjekter tilsvarende MUVIN vektlegger rekruttering av godt skikkede veiledere.
Det er uklart hva som menes med den nordiske dimensjonen i MUVIN 2. Er det temavalget og dreiningen fra naturfag og klassisk naturverntenkning til vektlegging av samfunnsspørsmål og politikk, er det samarbeidet i forskningen eller er det samarbeidet mellom skolene i Norden det siktes til? Ved 12 skoler sier veilederne at den nordiske dimensjonen er synliggjort og 16 lærere har hatt kontakt med andre MUVIN skoler. Den vanligste forståelsen av den nordiske dimensjonen er utvekslingen som det ble bevilget penger til. Utdraget i sitatramma nedenfor viser at lærerne opplevde utvekslingen som positiv.
Ikke alle lærerne var like positive til denne delen. Erfaringene var forskjellige og noen etterlyste det nordiske samarbeidet. Ikke minst etterlyste de internett-samarbeidet. Her ligger nok den viktigste årsak til at intensjonen om nordisk samarbeid ikke ble nådd. Og når kontakt ikke blir etablert oppstår heller ikke behov. En konsekvens ble dermed at midler avsatt til nordisk lærer- og elevutveksling ikke ble benyttet (Statens utdanningskontor i Vestfold 1998). Hadde MUVIN-sidene på Internett og det nordiske skolenettverket vært på plass i startfasen av prosjektet og forholdene lagt til rette for at alle deltakerskolene hadde hatt tilgang til nettet, ville utvilsomt bildet sett annerledes ut. Det kan også tenkes at utvekslingsmidlene ville blitt bedre utnyttet dersom en hadde kunnet søke om støtte til egen reise. Men utbytte er avhengig av at en finner interessante prosjektet som en vil besøke. Etter at skolene hadde avsluttet arbeidet sitt, ble det arrangert et par samlinger med lærere fra de nordiske landene. Vår oppfatning er at disse samlingene kom for seint og at innholdet som stort sett dreide seg om IT, var mindre relevant i forholdet til hovedtema i MUVIN. Vi tror samlingene ville vært mer interessante og nyttige for å få i gang en ideutveksling dersom de hadde kommet tidligere.
Her har vi data både fra spørreskjema, prosjektbeskrivelser, intervju av lærere ved dybdeskoler og senintervju av en representant for skolen denne våren. Ved fem skoler rapporterer lærerne at de ikke har foretatt noen intern evaluering av MUVIN-arbeidet. Ved fire av skolene har de heller ikke nyttet arbeidet i skoleutviklings-sammenheng. Prosjektbeskrivelsene forteller at ved de fleste skolene, der bare deler av kollegiet deltok, er informasjon spredd til hele kollegiet. MUVIN erfaringen har gitt mange grunnskoler et forsprang i forhold til L97 når det gjelder prosjektbasert opplæring i skolen (Kristensen og Christensen 1998). Det er en gevinst som både lærere og veiledere peker på i sine tilbakemeldinger.
Prosjektene har også gitt deltakerne verdifull trening i å trekke eksterne kilder inn i undervisningen. Kontakten med personer og miljøer ute i samfunnet blir sett på som en gevinst i forhold til skoleutviklingsarbeidet. Mange peker også på at erfaring med tverrfaglig arbeid har vært positivt i denne prosessen. Både lærere og elever har utviklet større kompetanse i prosjektarbeid som metode (Kristensen og Christensen 1998) og i arbeid med politiske problemstillinger som ikke har noen umiddelbar og synlig løsning (Sætre et al 1998). Et prosjektarbeid skal evalueres. I spørreskjemaet ble lærerne bedt om å beskrive evalueringen. Det er store sprik i tilbakemeldingene. Et fåtall skoler har gjennomført en grundig evaluering. Elevene er i liten grad trukket inn i dette arbeidet. Der hvor evaluering har foregått er det stort sett som oppsummering i lærerteam, evt. med informasjon til et samlet kollegium. Vi sitter med inntrykk av at når produktene er presentert, så er prosjektarbeidet avsluttet. I videregående skole vil produktene gjerne bli evaluert. Evaluering av prosessen er nærmest ikke tilstede. Det vil kreve en utstrakt grad av veiledning fra lærernes side, og så langt er ikke arbeidet med innføring av metoden enda kommet.
Dette er områder som har hatt en sentral plass i det nordiske arbeidet, men i flere av landene har det ikke vært et prioritert forskningsfelt. Det er flere grunner til det. Den viktigste årsaken er nok manglende kompetanse og til dels interesse for disse spørsmålene i den nordiske forskningsgruppen. Det var særlig Finland som arbeidet for å synliggjøre den estetiske dimensjonen: både som en læringsdimensjon, men også i forbindelse med selve konfliktaspektet og ikke minst i forbindelse med produktet. Fra MUVIN 1 husker vi at det var et finsk prosjekt som vant den nordiske førsteprisen. I begrunnelsen ble det lagt spesielt vekt på produktets utforming. I Norge har ikke den estetiske dimensjonen vært viet spesiell oppmerksomhet fra forskergruppens side, men vi har stilt spørsmål om det i spørreskjemaet til lærerne, og lærerne er også bedt om å reflektere over det i prosjektbeskrivelsene. Vi ser at det er særlig gjennom naturopplevelser på ekskursjoner eller annet arbeid ute i naturen at lærerne mener at de har arbeidet med det estetiske aspektet. I tillegg har elevene lagt vekt på det når de har utarbeidet produkter som utstillinger, rapporter eller veggaviser. Sitatene som følger viser hvordan disse aspektene er vektlagt og hvilke refleksjoner lærerne gjorde.
45 % av lærerne rapporterte at de hadde arbeidet med det estetiske aspektet på en eller annen måte, men det er elevenes naturopplevelsene som er det dominerende trekket ved den estetiske dimensjonen. I miljøundervisning er naturopplevelse en viktig faktor. Det er her grunnlaget legges for å interessere seg for miljøspørsmål. Barn og voksne må erfare at naturopplevelsen har kvaliteter som ikke kan erstattes av andre opplevelser. Kjærlighet til naturen er en forutsetning for å bry seg om den og interessere seg for interessekonflikter i bruk av naturressurser. For de yngste elevene er naturopplevelsene kanskje den viktigste dimensjonen i miljøundervisning, men den må vedlikeholdes og vektlegges gjennom hele skolesystemet. Det var færre lærere som rapporterte at de hadde arbeidet med det etiske aspektet. Her er andelen 37 %. Det forbauser oss fordi de fleste interessekonfliktene har handlet om politiske konflikter, og de har alle et etisk perspektiv. I prosjektbeskrivelsene ser vi at dette poenget er godt synlig ved noen skoler, mens andre utsagn viser at de ikke har vektlagt det i særlig grad.
Dersom vi ser på skolenivå finner vi at 11 skoler har arbeidet med begge disse perspektivene. Ved noen skoler er kollegiet delt. Fire skoler har bare arbeidet med den estetiske siden og fire bare med den etiske siden. Dette bekreftes også i prosjektbeskrivelsene. Vi har ikke gått nærmere inn på dette området og heller ikke prioritert det i forskningen.
Dette området er ikke et forskningsområde i tradisjonell forstand. I informasjonsbrosjyren om MUVIN blir skolene stilt i utsikt å få tilbud om å delta i nordiske skoledatanettverket som en del av MUVIN 2 prosjektet. Bruk av IT var ikke noe krav til deltakerskolene. I eget brev fra Statens utdanningskontor i Vestfold fikk skolene og veilederne tilbud om internett-tilkobling, men de ville ikke få tilført ressurser for å dekke materielle kostnader ved en slik tilkobling. 20 skoler og fire veiledere tok i mot dette tilbudet. Men for de fleste skolenes vedkommende kom oppkoblingen seint og 23 skoler har rapportert at de ikke har brukt internett i forbindelse med arbeidet. De fleste veilederne hadde tilgang til internett fra før og gruppen brukte i en viss utstrekning e-post når den kommuniserte. Sitatene i ramma nedenfor viser helt klart hvilke problemer de fleste skolene har opplevd med IT-delen. Tilbudet om oppkobling kom i juni 1995, og de kunne melde seg på i løpet av august til oktober 1995. Vår oppfatning er at det tok lang tid før tilkoblingen var i orden ved skolene som ja takk. Manglene kompetanse ved skolene er nok en vesentlig grunn til at flere ikke tok i bruk tilbudet. Det ble ikke gitt særlig IT - veiledning til skolene. De fleste var ferdig med MUVIN-arbeidet før tilkoblingen var i orden og fikk dermed lite glede av den i dette prosjektet. I ettertid ser vi at tilbudet om IT var for dårlig planlagt og kom for tidlig på de fleste skoler. De var redde for utgifter, og de var også klar over at IT og internett ville kreve ekstra innsats fra lærernes side dersom de skulle ta det i bruk. MUVIN omfatter mange nye momenter og ett til i tillegg var et dårlig signal.
IT ble heller ikke nyttet i særlig grad som kontaktflate mot andre skoler. Norges nettsider var klare fra oktober 1995, men ingen av de andre nordiske landene kom på lufta med MUVIN - sider før prosjektet var ferdig.
Ikke alle utsagn er like negative. Skolen som er sitert i ramma under, viser at elevene har hatt stor nytte av internett-tilkoplingen. Elevene har lært seg å hente stoff fra nettet og skaffet seg mange praktiske ferdigheter som vil være nyttige ved seinere prosjekter.
MUVIN 2 i Norge kom på internett med en egen hjemmeside der både MUVIN 1 og 2 er presentert. Sidene omhandlet beskrivelse av skolene og MUVINs ide. Rapporten fra fase 1 var også lagt ut i fulltekst. Videre er skolene som var med fase 1 presentert og plassert på kartet. MUVIN sidene i Norge er administrert av Statens utdanningskontor i Vestfold og Høgskolen i Vestfold. Etter hvert som de øvrige nordiske landene fikk etablert sine hjemmesider, ble det lagt inn pekere til disse.
Copyright
©
1998
forfatterne
|