Kåre Gerhard Christensen og Terje Kristensen:
MUVIN prosjektet : erfaringer fra fase 2
Copyright © 1998 forfatterne

Previous PageTable Of ContentsNext Page

3 Resultater og drøftinger



I dette kapittelet redegjør vi i korthet for de deler av MUVIN 2 som har fått en mer beskjeden oppmerksomhet i forskningssammenheng. Forskergruppen har hatt et koordinerende ansvar for veiledningen i prosjektet. Dermed har vi vært interessert i å se litt nærmere på veiledernes rolle i MUVIN. Videre kommenterer vi våre erfaringer med skolesamarbeid, skoleutvikling, deltakernes arbeid med etiske og estetiske spørsmål og til slutt informasjonsteknologiens plass i deltakerskolenes prosjekter. Alle temaene er synliggjort i handlingsplanen til fase 2 i MUVIN, men verken veilederne eller skolene har prioritert disse spørsmålene i samme grad som arbeidet med interessekonflikt og vektleggingen av en prosjektbasert arbeidsmåte. Dermed har ikke forskerne fått tilstrekkelig datagrunnlag for å drøfte disse områdene.

Informasjon er hentet fra alle tilgjengelige kilder. I denne sammenheng betyr det data fra spørreskjemaer, intervjuer og prosjektbeskrivelser. I spørreskjemaene er det både strukturerte data og ustrukturerte data som vi i noen tilfeller har kodet og i andre tilfeller har brukt i fullstendig form.

3.1 Veiledningsaspektet

Previous SectionNext SectionTable Of ContentsTop Of Page

Behovet for nær kontakt mellom forskergruppen og veilederkorpset kom klart fram i forbindelse med pilotfasen i MUVIN (Kristensen 1994). Prosjektledelsen ønsket å vinne ytterligere erfaring med veiledningstjeneste knyttet til nasjonale skoleprosjekter, og den la derfor forholdene til rette for at veileder skulle være tilgjengelig for alle deltakerskolene også i MUVIN 2. Forskergruppen skulle koordinere veiledningsarbeidet, og det ble tatt sikte på flere samlinger for veilederne.

I brev fra Statens utdanningskontor i Vestfold til de andre statlige utdanningskontorene, datert 05.01.95, er omfanget og innholdet i veiledningen presisert. Det samme er veilederens oppgaver. Den administrative delen har vi gjort rede for på side 10. Det ble pekt på at veiledningen ville være viktig i forbindelse med valg av prosjekttema og prosjektplanlegging. I brevet sies det:

    Med bakgrunn i MUVINs intensjoner skal veiledningen dreie seg om:

    · Temavalg

    · Bruk av prosjektorganisert undervisning

    · Miljøundervisning som element skoleutvikling.

Opprinnelig ble det engasjert 15 veiledere. En veileder hadde ansvar for skoler i to fylker. De andre var engasjert i eget fylke. 13 av veilederne gjennomførte arbeidet i henhold til avtalen. En veileder trakk seg fra arbeidet og et par veiledere hadde relativt lite kontakt med skolene sine. Ved syv skoler var det ingen oppfølging av arbeidet utover møtet som skolens lærere hadde hatt med veilederen på den første samlingen. Vi har følgende refleksjoner rundt dette:

  • Uklar påmeldingsprosedyre og diffust lokal ansvar. Dette er drøftet tidligere under kap 1.3.2.
  • Manglende drøfting i lærerkollegiet før påmelding. Dette blir klart bekreftet av tallene i Tabell 3. Det virkelige tallet for vet ikke er sannsynligvis langt høyere. 29,3 % er "vet ikke" andelen blant lærerne som svarte, og ikke blant alle som deltok. Bare 40 % av de som deltok, svarte på spørreskjemaet, og vi antar at disse representerer de mest involverte.
  • Misforståelse med hensyn til prosjektideen. Enkelte meldte seg på for å få økonomisk støtte til prosjekter som allerede var i gang.
  • Manglende tillit til veileder og uklarhet med oppfølging av avtaler som ble gjort våren 1995.

3.1.1 Veiledernes kompetanse
Det var de statlige utdanningskontorene som engasjerte veilederne. I brevet fra Statens utdanningskontor i Vestfold ble det presisert at veilederen burde ha kompetanse og erfaring med arbeidsmåter i miljøundervisning, skoleutvikling og innsikt i miljøspørsmål. En forventet ikke at veilederen skulle ha høyere utdanning i miljølære eller ha formell utdanning på dette området. Her måtte veilederen fungere som inspirator og hjelpe skolen til å finne fram til personer med nødvendig kompetanse. Veilederne har i vurderingen etterpå vurdert kompetansen sin for dette arbeidet slik: 1 har hatt begrenset kompetanse, 1 har hatt svært god kompetanse og 12 oppgir at de har hatt god kompetanse.

3.1.2 Hvem tok initiativ til veiledningen?
Representanter for MUVIN-skolene møtte sine veiledere første gang på samlingen våren 1995. Innholdet i samlingene er presentert og drøftet i kapittel 1.3.3. Veiledere og skoler fikk en felles forståelse for MUVINs idegrunnlag, og de gjorde også avtaler om veiledning og videre kontakt.

For å få et bilde av veiledningsprosessen, spurte vi lærerne om hvem som tok initiativ til første kontakten etter samlingene våren 1995.

Tabell 3 Lærernes rapportering om hvem som tok det første initiativet til kontakt med veilederen etter samlingene våren 1995. N=82.

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Vet ikke/ikke svart

24

29,3

Veileder tok den første kontakten

19

23,2

Lærerne eller rektor (skolen) tok den første kontakten

33

40,2

Den sentrale ledelsen eller kommunen tok den første kontakten

6

7,3

40 % av lærerne svarte at skolen tok initiativet. En av tre lærere svarte vet ikke eller har ikke svart. Veiledningsressursen var et tilbud til skolene. Det var opp til skolene å nytte den eller ikke. Veilederne var blitt enige om å ligge lavt innledningsvis og selv ta kontakt etter at skoleåret 1995/96 var kommet godt i gang i fall ingen kontakt var etablert innen den tid. At 30 % av lærerne ikke vet eller ikke har svart kan tyde på at veiledningen ikke har vært påtrengende eller at den ikke har nådd fram til alle involverte parter.

3.1.3 Veilederressursen
Veilederressursen utgjorde omtrent 15 veiledningstimer ved hver skole. Dette ble beregnet til 45 arbeidstimer. Ved avslutningen av veiledningsperioden ba vi veilederne vurdere størrelsen på veiledningsressursen i forhold til oppgavene som veileder. Det virker som om den totale tida har vært rimelig i forhold til alle oppgavene (veiledning, rapportering, samlinger) for de fleste veilederne. Bare fire veiledere oppgir at tida som var avsatt var for stor i forhold til skolens behov.

Fem veiledere oppgir at de har hatt kontakt med andre veiledere i løpet av prosjektperioden utenom de tre samlingene som har vært arrangert for veilederne. I løpet av perioden har de 15 veilederne totalt utarbeidet 66 periodiske rapporterer fra sitt arbeide. Den første perioderapporten forelå sommeren 1995. Deretter rapporterte de til jul 1996 og før sommeren 1996. Veilederne som arbeidet sammen med skolen i den siste rapporteringsfasen, trengte ikke foreta den periodisk rapporteringen til sommeren 1996. Deres arbeid ble dokumentert gjennom skolens rapportering, der veilederne hadde en sentral rolle, gjennom spørreskjema til veilederne og ved veiledernes oppsummering av skolens arbeid.

Hvordan benyttet skolene tilbudet om veiledning? Vi spurte lærerne om dette og fikk svarene som framgår av Tabell 4

Tabell 4. Hvordan er tilbudet om veiledning blitt benyttet ved skolene? N=82 for lærere og N=27 for skoler

Svaralternativer

Frekvens lærere

Prosent lærere

Frekvens skoler

Prosent skoler

Til veiledning i tradisjonell forstand

44

53,7

19

70,4

Brukt veileder i forbindelse med planleggingsdag

18

22,0

5

18,5

Brukt veileder som faglig ressursperson

16

19,5

6

22,2

Brukt veileder som inspirator

14

17,1

5

18,5

På dette spørsmålet var det mulig å krysse av flere alternativer.

De fleste lærerne (67,1 %) som har svart på spørreskjemaet har benyttet seg av veiledningstilbudet. Bare en skole rapporterte at de ikke benyttet tilbudet om veiledning. To skoler rapporterer også om dårlig utbytte av veiledningen. Vi ser av tabell 4 at flere av lærerne har opplevd veilederen i flere roller, både i den tradisjonelle veilederrollen, som faglig ressursperson og som inspirator. Ved noen skoler har også veileder blitt brukt i forbindelse med planleggingsdager i miljøspørsmål eller prosjektarbeid. Denne forståelsen av veilederrollen går utover det som ligger i avtalen, men begge parter mener at det har vært verdifullt for samarbeidet.

3.1.4 Noen erfaringer fra veiledningsarbeidet ved skolen
Arbeidet ved skolen har omfattet mange arbeidsoppgaver. Veilederne har veiledet, men de har også deltatt i skolens rapporteringsarbeid. For å sikre felles forståelse av spørreskjema til lærerne og utforming av prosjektbeskrivelsen har veilederne arbeidet tett med skolens lærere i siste fase av prosjektet. Selv om de fleste veilederne møtte noen av skolens lærere på den første samlingen våren 1995 og fikk kontakt med dem der, har mange av veilederne også arbeidet i forhold til hele personalet og til skolens ledelse.

Ved 28 av 30 skoler opplyser veileder at de var velkomne, bare to rapporterer om kjølig mottakelse. Åtte av skolene uttrykte ikke behov for veiledning. Ved seks av skolene var ikke veileder i kontakt med ledelsen på skolen. Veileder hadde kontakt med hele kollegiet på 12 skoler. 14 skoler holdt veileder løpende orientert om sitt arbeid uten at veilederen hadde bedt om melding fra arbeidet. Ved åtte skoler fikk veileder et veiledningsdokument fra skolen før veiledningen. Lærerne ved 18 skoler opplyser at de forberedte seg til møte med veilederen. Ved noen færre skoler, i alt 14, var veiledningstema avtalt på forhånd. Ved 12 av skolene har veileder observert elever i arbeid med prosjektet.

Veileder oppfatter at skolene jevnt over har hatt best nytte av veiledningen i startfasen. Men også i den avsluttende rapporteringsfasen har enkelte skoler hatt god nytte av veilederen. Nedenfor har vi samlet kommentarer som lærerne har skrevet i spørreskjema etter MUVIN 2.

  • Han burde gitt sterkere styringssignaler i forhold til tankene om hva et MUVIN-prosjekt egentlig skal være.
  • Hjelpe med rapportskriving.
  • Burde vært innom skolen og prosjektet da vi jobbet med det.
  • Vært mere aktiv og tatt mere initiativ.
  • Mere engasjert og motiverende.
  • Følge opp arbeidet/tidsfrister.
  • Vært bedre forberedt.
  • Fortsette med en oppmuntrende og nøytral holdning.
  • Fortsette å komme med ideer uten å tre dem ned over hodet på folk.
  • Korrigere og gi oppmuntring.
  • Bevare den gode bakkekontakten.
  • La andre skoler få del i samme kunnskap, og senere erfaringer med prosjektet.
  • Gripe inn når hovedtema og undertema formuleres og når elevene utarbeider problemstillinger. Viktig med realistiske mål som elevene kan nå.
  • Ikke være redd for å ta kontakt. Det er ofte tidspress på lærarane slik at vi ikkje prioriterer å ta kontakt sjølve.
  • Vere meir bevisst på interessekonflikt og korleis lokalisere denne til nærmiljøet.
  • Skaffe lærerne nedsatt leseplikt for å være med i prosjektet.
  • Bytte av veileder halvvegs i prosjektet førte til minimalt samarbeid.
  • Nekte å ta på seg jobben neste gang.
  • Vi burde ha avtalt møter mere forpliktende.
  • Ulempe med lang fysisk avstand.

Erfaringene med veiledningsmodellen i MUVIN 2 er stort sett positive. Skolene som har utnyttet sin veiledningsressurs og etablert et nært forhold til veileder, gjennomfører et prosjekt i tråd med intensjonene. Men skoler som enten ikke ser behovet for veiledning (gjelder spesielt videregående skoler) eller som ikke kommuniserer tilfredsstillende med denne, sliter mer i prosessen. Spesielt kjedelig blir det når verken lærere eller veileder er presise nok i sin veiledning rundt temavalget. Da erfarer vi at MUVIN skoler presterer å arbeide med tema hvor konfliktelementet er totalt fraværende. Ulempen med lang fysisk avstand viser hvor viktig det er med personlig kontakt og at dette ikke kan erstattes av elektronisk kontakt.

Veileders kompetanse innenfor fagfeltet ser ikke ut til å være avgjørende for samarbeidet. Av langt større betydning er veileders kompetanse og erfaring med veiledning og kreativitet og entusiasme i forhold til prosjekttema. Et godt samarbeidsklima mellom veileder og prosjektdeltaker vil i de aller fleste tilfeller føre til en positiv prosess og et godt produkt. På den annen side vil mistenksomhet og manglende interesse fra veileder eller mottaker, ha en negativ effekt på resultatet. Veiledningen må være ønsket, ikke påtvunget.

De nye planverkene for grunn- og videregående skole forutsetter at læreren i stor grad skifter ut lærerrollen med veilederrollen. Vi erfarer at mange lærere sliter med denne tilvenningen. De styrer undervisningen etter veletablerte rutiner og har ikke helt troen på at det går an å delegere ansvar til elevene. I den introduksjonsfase som prosjektarbeid som metode i undervisningen nå befinner seg, kan samarbeid med flinke veiledere oppleves som en form for etterutdanning av lærere. Derfor er det spesielt viktig at prosjekter tilsvarende MUVIN vektlegger rekruttering av godt skikkede veiledere.

3.2 Det nordiske samarbeidet

Previous SectionNext SectionTable Of ContentsTop Of Page

Det er uklart hva som menes med den nordiske dimensjonen i MUVIN 2. Er det temavalget og dreiningen fra naturfag og klassisk naturverntenkning til vektlegging av samfunnsspørsmål og politikk, er det samarbeidet i forskningen eller er det samarbeidet mellom skolene i Norden det siktes til? Ved 12 skoler sier veilederne at den nordiske dimensjonen er synliggjort og 16 lærere har hatt kontakt med andre MUVIN skoler. Den vanligste forståelsen av den nordiske dimensjonen er utvekslingen som det ble bevilget penger til. Utdraget i sitatramma nedenfor viser at lærerne opplevde utvekslingen som positiv.

    Våren 1996 var 5 lærere fra skolen på ekskursjon til tre danske MUVIN-skoler, som var vertskap for oss i to lange, hektiske dager med besøk på 6 ulike skoler. Vi har hentet in matnyttige ideer og ønsker å opprettholde kontakten. En gruppe skal i løpet av året besøke en av skolene i sammenheng med skolefritidsordningen. Kontakten fikk vi gjennom MUVIN. Vi håper på gjenvisitt.

    Vi har hatt god kontakt med den andre MUVIN-skulen i kommunen, Pollen skule. I tillegg har 6. klasse delteke på barneteaterfeativalen i Esbjerg, 2. - 7. juni 1996. Den sjansen fekk vi fordi vi var tilknytta MUVIN-prosjektet. Skular frå Danmark, Sverige, Finland og Noreg var deltakarar. Vi knytta til oss fleire kontaktar, m.a. MUVIN-lærarar i Esbjerg-området.

    Utdrag av prosjektbeskrivelser fra to skoler

Ikke alle lærerne var like positive til denne delen. Erfaringene var forskjellige og noen etterlyste det nordiske samarbeidet. Ikke minst etterlyste de internett-samarbeidet.

Her ligger nok den viktigste årsak til at intensjonen om nordisk samarbeid ikke ble nådd. Og når kontakt ikke blir etablert oppstår heller ikke behov. En konsekvens ble dermed at midler avsatt til nordisk lærer- og elevutveksling ikke ble benyttet (Statens utdanningskontor i Vestfold 1998). Hadde MUVIN-sidene på Internett og det nordiske skolenettverket vært på plass i startfasen av prosjektet og forholdene lagt til rette for at alle deltakerskolene hadde hatt tilgang til nettet, ville utvilsomt bildet sett annerledes ut. Det kan også tenkes at utvekslingsmidlene ville blitt bedre utnyttet dersom en hadde kunnet søke om støtte til egen reise. Men utbytte er avhengig av at en finner interessante prosjektet som en vil besøke.

Etter at skolene hadde avsluttet arbeidet sitt, ble det arrangert et par samlinger med lærere fra de nordiske landene. Vår oppfatning er at disse samlingene kom for seint og at innholdet som stort sett dreide seg om IT, var mindre relevant i forholdet til hovedtema i MUVIN. Vi tror samlingene ville vært mer interessante og nyttige for å få i gang en ideutveksling dersom de hadde kommet tidligere.

    Vi fant ikke noe av interesse i det de andre nordiske skolene drev med i henhold til oversikten som ble sendt oss.

    Og det er vel ikke noe å legge skjul på at vi hadde håpet på et større nordisk samarbeid gjennom MUVIN ikke minst på Internett.

    Det lova Nordiske Skolenettverket har vi sett lite til.

    Utdrag av prosjektbeskrivelser fra to skoler

3.3 Skoleutvikling

Previous SectionNext SectionTable Of ContentsTop Of Page

Her har vi data både fra spørreskjema, prosjektbeskrivelser, intervju av lærere ved dybdeskoler og senintervju av en representant for skolen denne våren. Ved fem skoler rapporterer lærerne at de ikke har foretatt noen intern evaluering av MUVIN-arbeidet. Ved fire av skolene har de heller ikke nyttet arbeidet i skoleutviklings-sammenheng. Prosjektbeskrivelsene forteller at ved de fleste skolene, der bare deler av kollegiet deltok, er informasjon spredd til hele kollegiet. MUVIN erfaringen har gitt mange grunnskoler et forsprang i forhold til L97 når det gjelder prosjektbasert opplæring i skolen (Kristensen og Christensen 1998). Det er en gevinst som både lærere og veiledere peker på i sine tilbakemeldinger.

    Dette MUVIN-prosjektet har skolen sett på som en verdifull erfaring i prosjektrettet undervisning, -en arbeidsform som får sterk oppmerksomhet i de nye læreplanene som er planlagt introdusert i 1997. Skolen er videre engasjert i arbeid med "distriktaktiv skole". Også i denne sammenheng representerer MUVIN-prosjektet vårt et svært meningsfylt innslag. Selv om bare noen av lærerne har vært aktive i MUVIN har hele kollegiet blitt orientert om prosjektets idé og framdrift. Sammen med våre elever har vi utviklet ny innsikt og gjort erfaringer som vi bli gjenstand for evaluering i hele kollegiet.

    Utdrag av prosjektbeskrivelse fra en barneskole

    Det har heile tida vore ein føresetnad at erfaringane frå MUVIN skal nyttast i det vidare skuleutviklingsarbeidet. Det er naturleg å kopiera MUVIN-rapporten til lærarar og elevar slik at han kan gje grunnlag for ei vidareutvikling av prosjektmetodikken ved skulen.

    Utdrag av prosjektbeskrivelse fra en videregående skole

Prosjektene har også gitt deltakerne verdifull trening i å trekke eksterne kilder inn i undervisningen. Kontakten med personer og miljøer ute i samfunnet blir sett på som en gevinst i forhold til skoleutviklingsarbeidet. Mange peker også på at erfaring med tverrfaglig arbeid har vært positivt i denne prosessen. Både lærere og elever har utviklet større kompetanse i prosjektarbeid som metode (Kristensen og Christensen 1998) og i arbeid med politiske problemstillinger som ikke har noen umiddelbar og synlig løsning (Sætre et al 1998).

Et prosjektarbeid skal evalueres. I spørreskjemaet ble lærerne bedt om å beskrive evalueringen. Det er store sprik i tilbakemeldingene. Et fåtall skoler har gjennomført en grundig evaluering. Elevene er i liten grad trukket inn i dette arbeidet. Der hvor evaluering har foregått er det stort sett som oppsummering i lærerteam, evt. med informasjon til et samlet kollegium. Vi sitter med inntrykk av at når produktene er presentert, så er prosjektarbeidet avsluttet. I videregående skole vil produktene gjerne bli evaluert. Evaluering av prosessen er nærmest ikke tilstede. Det vil kreve en utstrakt grad av veiledning fra lærernes side, og så langt er ikke arbeidet med innføring av metoden enda kommet.

3.4 Arbeid med estetiske og etiske spørsmål i MUVIN 2

Previous SectionNext SectionTable Of ContentsTop Of Page

Dette er områder som har hatt en sentral plass i det nordiske arbeidet, men i flere av landene har det ikke vært et prioritert forskningsfelt. Det er flere grunner til det. Den viktigste årsaken er nok manglende kompetanse og til dels interesse for disse spørsmålene i den nordiske forskningsgruppen. Det var særlig Finland som arbeidet for å synliggjøre den estetiske dimensjonen: både som en læringsdimensjon, men også i forbindelse med selve konfliktaspektet og ikke minst i forbindelse med produktet. Fra MUVIN 1 husker vi at det var et finsk prosjekt som vant den nordiske førsteprisen. I begrunnelsen ble det lagt spesielt vekt på produktets utforming. I Norge har ikke den estetiske dimensjonen vært viet spesiell oppmerksomhet fra forskergruppens side, men vi har stilt spørsmål om det i spørreskjemaet til lærerne, og lærerne er også bedt om å reflektere over det i prosjektbeskrivelsene. Vi ser at det er særlig gjennom naturopplevelser på ekskursjoner eller annet arbeid ute i naturen at lærerne mener at de har arbeidet med det estetiske aspektet. I tillegg har elevene lagt vekt på det når de har utarbeidet produkter som utstillinger, rapporter eller veggaviser. Sitatene som følger viser hvordan disse aspektene er vektlagt og hvilke refleksjoner lærerne gjorde.

    Det er ikke vektlagt spesielt, men naturopplevelser og mangfold i naturen, respekten for alt som lever, blir vektlagt i undervisningen i skolen. Fordi det er så mange naturområder i kommunen, tar mange friluftsområder som en selvfølge og er kanskje ikke så opptatt av bevaring. Til tross for det ble elevene engasjert underveis og var for bevaring ved prosjektets slutt. Som et paradoks er mange elever for en utbygging til firefelts motorvei gjennom kommunen, selv om dette vil skape store forandringer i naturen.

    Gjennom ekskursjoner til området ble den estetiske dimensjon ivaretatt. Elevene fikk da bruke området til rekreasjon og fikk positive opplevelser i naturen

    Den estetiske siden var tilstede ved naturopplevelsene på ekskursjonene som foregikk i skog- og fjellterreng hvor rovdyr ferdes. Spennende opplevelser og både vakre og skremmende inntrykk gir elevene et nærmere forhold til naturen og skaper læring på en annen måte enn gjennom teori og mer tradisjonelle læringsformer.

    Utdrag fra flere prosjektbeskrivelser

45 % av lærerne rapporterte at de hadde arbeidet med det estetiske aspektet på en eller annen måte, men det er elevenes naturopplevelsene som er det dominerende trekket ved den estetiske dimensjonen. I miljøundervisning er naturopplevelse en viktig faktor. Det er her grunnlaget legges for å interessere seg for miljøspørsmål. Barn og voksne må erfare at naturopplevelsen har kvaliteter som ikke kan erstattes av andre opplevelser. Kjærlighet til naturen er en forutsetning for å bry seg om den og interessere seg for interessekonflikter i bruk av naturressurser. For de yngste elevene er naturopplevelsene kanskje den viktigste dimensjonen i miljøundervisning, men den må vedlikeholdes og vektlegges gjennom hele skolesystemet.

Det var færre lærere som rapporterte at de hadde arbeidet med det etiske aspektet. Her er andelen 37 %. Det forbauser oss fordi de fleste interessekonfliktene har handlet om politiske konflikter, og de har alle et etisk perspektiv. I prosjektbeskrivelsene ser vi at dette poenget er godt synlig ved noen skoler, mens andre utsagn viser at de ikke har vektlagt det i særlig grad.

    "Den etiske siden ved temaet har vært minimalt berørt. Men vi ser at det for eksempel hadde vært mulig å trekke inn tanker omkring forsvar og militærvesen, krig/fred problematikken, menneskers framferd i naturen".

    "Den etiske og estetiske dimensjonen var det ikkje arbeidd spesielt med".

    "Hvilken rett har vi til å bruke opp de grønne områdene? Skal vi ikke la noe være igjen til de som kommer etter oss?" Slike etiske spørsmål har vært drøftet når man har sett nærmere på utviklingen i området: Hvordan var det her for 20 år siden, hvordan er det nå, og hvordan vil det se ut 20 år fram i tiden?"

    "På den etiske sida har det blitt vurdert kven som har rett til å bestemme kva, og må natur- og miljøinteresse vike for økonomisk utvikling?"

    Utdrag fra flere prosjektbeskrivelser

Dersom vi ser på skolenivå finner vi at 11 skoler har arbeidet med begge disse perspektivene. Ved noen skoler er kollegiet delt. Fire skoler har bare arbeidet med den estetiske siden og fire bare med den etiske siden. Dette bekreftes også i prosjektbeskrivelsene. Vi har ikke gått nærmere inn på dette området og heller ikke prioritert det i forskningen.

3.5 IT og MUVIN

Previous SectionTable Of ContentsTop Of Page

Dette området er ikke et forskningsområde i tradisjonell forstand. I informasjonsbrosjyren om MUVIN blir skolene stilt i utsikt å få tilbud om å delta i nordiske skoledatanettverket som en del av MUVIN 2 prosjektet. Bruk av IT var ikke noe krav til deltakerskolene. I eget brev fra Statens utdanningskontor i Vestfold fikk skolene og veilederne tilbud om internett-tilkobling, men de ville ikke få tilført ressurser for å dekke materielle kostnader ved en slik tilkobling. 20 skoler og fire veiledere tok i mot dette tilbudet. Men for de fleste skolenes vedkommende kom oppkoblingen seint og 23 skoler har rapportert at de ikke har brukt internett i forbindelse med arbeidet. De fleste veilederne hadde tilgang til internett fra før og gruppen brukte i en viss utstrekning e-post når den kommuniserte. Sitatene i ramma nedenfor viser helt klart hvilke problemer de fleste skolene har opplevd med IT-delen. Tilbudet om oppkobling kom i juni 1995, og de kunne melde seg på i løpet av august til oktober 1995. Vår oppfatning er at det tok lang tid før tilkoblingen var i orden ved skolene som ja takk. Manglene kompetanse ved skolene er nok en vesentlig grunn til at flere ikke tok i bruk tilbudet. Det ble ikke gitt særlig IT - veiledning til skolene. De fleste var ferdig med MUVIN-arbeidet før tilkoblingen var i orden og fikk dermed lite glede av den i dette prosjektet. I ettertid ser vi at tilbudet om IT var for dårlig planlagt og kom for tidlig på de fleste skoler. De var redde for utgifter, og de var også klar over at IT og internett ville kreve ekstra innsats fra lærernes side dersom de skulle ta det i bruk. MUVIN omfatter mange nye momenter og ett til i tillegg var et dårlig signal.

    Vi tok imot tilbodet om oppkobling. Det vart nytta svært lite i vårt prosjektarbeid, men det har hatt positive konsekvenser for vidareutvikling av informasjonsteknologi ved skulen

    Tilkopling til Internett ble ikke implementert før i vårsemesteret og kom derved for sent til å tas i bruk i MUVIN

    Skulen har ikkje kobla seg opp mot internett, og vi har derfor ikkje kunne nytta oss av den informasjon som er tilgjengeleg der. Dette synest vi har vært ei ulempe for oss sidan det er lagt mykje vekt på IT og internett frå sentralt hald i MUVIN-prosjektet

    Skolen tok imot tilbudet om tilkobling på internett, men vi har ikke benyttet oss særlig av det i prosjektet.

    Utdrag fra flere prosjektbeskrivelser

IT ble heller ikke nyttet i særlig grad som kontaktflate mot andre skoler. Norges nettsider var klare fra oktober 1995, men ingen av de andre nordiske landene kom på lufta med MUVIN - sider før prosjektet var ferdig.

    Skolen tok imot tilbudet om internett oppkopling. Det som var problemet, var at abonnementet kom til skolen midt i februar, og oppkopling på maskin først var i orden i mars. På den tiden var prosjektene på vår skole enten fullførte, eller i ferd med å bli fullført. I tillegg vil vi nevne at vi gjerne hadde sett at det ble opprettet en "konferanse" eller en slags "hjemmeside" hvor elevene kunne legge inn sine rapporter og resultater. Det å få legge rapporten sin inn på internett, kan for mange virke motiverende i seg selv. Samtidig kan det gi andre ideer til nye prosjekter

    Utdrag av prosjektbeskrivelse

Ikke alle utsagn er like negative. Skolen som er sitert i ramma under, viser at elevene har hatt stor nytte av internett-tilkoplingen. Elevene har lært seg å hente stoff fra nettet og skaffet seg mange praktiske ferdigheter som vil være nyttige ved seinere prosjekter.

    Vi takket ja til tilbudet om Internett-abonnement. Dette har både elever og lærere ved skolen hatt umåtelig stor glede og nytte av! Vi fant ikke så mye som direkte hadde med vårt prosjekt å gjøre, men miljøstoff har elevene funnet i mengder. Elevene har virkelig opparbeidet handlingskompetanse i bruk av informasjonshenting på internett. De behersker til fulle e-mail, søkerverktøyene i Netscape, newsgroups etc.

MUVIN 2 i Norge kom på internett med en egen hjemmeside der både MUVIN 1 og 2 er presentert. Sidene omhandlet beskrivelse av skolene og MUVINs ide. Rapporten fra fase 1 var også lagt ut i fulltekst. Videre er skolene som var med fase 1 presentert og plassert på kartet. MUVIN sidene i Norge er administrert av Statens utdanningskontor i Vestfold og Høgskolen i Vestfold. Etter hvert som de øvrige nordiske landene fikk etablert sine hjemmesider, ble det lagt inn pekere til disse.


Previous PageTable Of ContentsNext Page

Kåre Gerhard Christensen og Terje Kristensen: MUVIN prosjektet : erfaringer fra fase 2

Copyright © 1998 forfatterne
Høgskolen i Vestfold