Kåre Gerhard Christensen og Terje Kristensen:
MUVIN prosjektet : erfaringer fra fase 2
Copyright © 1998 forfatterne

Previous PageTable Of ContentsNext Page

4 Avslutning


MUVIN (MiljøUnderVisning I Norden) er et nordisk samarbeidsprosjekt i miljøundervisning som har som mål å vinne erfaring med arbeid med "Interessekonflikter i bruk av naturressurser". Nordisk Ministerråd tok initiativ til prosjektet for å stimulere til økt kvalitet i miljøundervisningen og øke spredningen av ny tenkning rundt miljøundervisning i skoler i Norden. Det hele startet med et pilotprosjekt som ble gjennomført skoleåret 1992-93. Erfaringen fra første fase av MUVIN i Norge var at arbeid med kontroversielle problemstillinger var ny og fremmed for de fleste lærere og elever ved flere deltakerskoler. Lærerne følte usikkerhet i rollen som veileder i stedet for kunnskapsformidler. Elevene opplevde frustrasjoner ved å bli gjort ansvarlig for deler av sin egen læringssituasjon. Men både lærere og elever konkluderte med at forutsetningen for å forstå og eventuelt være med på å løse miljøproblemer var kunnskaper om sammenhenger i samfunnet. Miljøundervisningen ble noe langt mere enn naturvern og forurensningsproblematikk. Økonomi, ressursforvaltning, interessekonflikter og politikk var emner som ble gjort tydeligere i kjølvannet av MUVIN.

For oss som var med i denne pilotfasen, virket det svært naturlig at Nordisk Ministerråd ønsket å følge opp MUVIN med fase 2 der antall deltakerskoler skulle økes betraktelig. Forskerne ble utfordret til å studere enkelte skoler mer i dybden i et forsøk på å avdekke didaktiske elementer i en konfliktbasert miljøundervisning som kunne bringe skolene nærmere målet om å skape bevisste, kritiske, engasjerte og handlende elever.

Resultater fra studiene av MUVIN 2 presenteres i en serie rapporter. Rapport 1 og 2 tar for seg erfaringene fra lærere og elevers oppfatninger av interessekonflikten de har arbeidet med, og hvordan de ser på å arbeide med interessekonflikter i skolens miljøundervisning. Elevenes utvikling av evnen til kritisk tenkning og tiltro og forståelse for sine egne muligheter til handling i miljøspørsmål blir også behandlet i disse rapportene. Rapport nr. 3 omhandler prosjektarbeid som metode i miljøundervisningen. Denne rapporten, nr. 4 i MUVIN-serien, summerer opp en del administrative forhold som har hatt betydning for prosjektet som helhet. Rapporten gir tilbakemelding på veiledningsmodellen som har vært nyttet, og den kommenterer prosjektelementer som har fått mindre oppmerksomhet fra forskernes side.

Forskerne som har fulgt MUVIN 1 og 2 over en periode på til sammen fem år, er blitt utfordret av den administrative ledelsen av prosjektet til å stille kritiske spørsmål som bør drøftes nøye før en setter i gang tilsvarende nordiske prosjekter. Vi har følgende tanker rundt dette:

  • Hvordan bør forskerne, når det skal ligge forskning i prosjektet, få større innflytelse på premissene for prosjektet enn det som har skjedd i MUVIN? Dette bør for eksempel i stor grad gjelde rammene for utvelging av skoler som kan være interessante ut fra forskningsspørsmålene som en skal arbeide med.
  • I hvilken grad er det hensiktsmessig med administrative styringsgrupper (nordiske og nasjonale styringsgrupper), og hvilken innflytelse bør slike styringsgrupper ha på prosjektet? Det er særlig viktig å drøfte arbeids- og ansvarsfordelingen mellom forskere, administrasjon og styringsgrupper.
  • Hvordan bør en i større grad kunne utnytte forskningssamarbeidet i et slikt prosjekt ved for eksempel bedre koordinering av gjennomføringsfasen og ikke minst større enighet om forskningsgrunnlaget?
  • Dersom modellen med veiledning velges, er det viktig at veilederne har nødvendig kompetanse og felles forståelse av veiledningsoppgaven og prosjektets ide.

Previous PageTable Of ContentsNext Page

Kåre Gerhard Christensen og Terje Kristensen: MUVIN prosjektet : erfaringer fra fase 2

Copyright © 1998 forfatterne
Høgskolen i Vestfold