Kåre Gerhard Christensen og Terje Kristensen:
MUVIN prosjektet : erfaringer fra fase 2
Copyright © 1998 forfatterne

Previous PageTable Of ContentsNext Page

2 Materiale og metoder



Følgende spørsmål har stått sentralt:

  1. Hvilke oppfatninger har lærere og elever av interessekonflikten de har arbeidet med, og hvordan ser de på å arbeide med interessekonflikter i skolens miljøundervisning?
  2. Har elevene utviklet evnen til kritisk tenkning og handlingskompetanse gjennom arbeidet med MUVIN?
  3. Gir prosjektbasert miljøundervisning grunnlag for utvikling av handlingskompetanse i miljøspørsmål?
  4. Har elevenes tiltro til og forståelse for sine egne muligheter til handling i miljøspørsmål?
  5. Hvordan har elevene oppfattet sin rolle i prosjektet? Hvilke muligheter har de hatt til å påvirke og styre valg av tema, innhold og metode?
  6. Hvordan har skolen arbeidet med den estetiske og etiske dimensjonen i prosjektet sitt og på hvilken måte har det bidratt til innsikt i det miljøspørsmålet man arbeidet med?
  7. Har skolen utnyttet erfaringene fra MUVIN i egen skoleutvikling?

Denne rapporten beskriver og drøfter erfaringene fra arbeid med punktene seks og sju. Den omtaler også bruken av veiledere, ITog samarbeid mellom MUVIN-skolene i Norden. De to siste punktene er også berørt i vår MUVIN rapport nr. 3. I tillegg redegjør vi kort for administrative tiltak som vi har funnet interessante i sammenheng med de andre forskningsspørsmålene. Vi er for eksempel svært opptatt av frafallet i MUVIN 2 og stiller et spørsmål ved at halvparten av de videregående skolene ikke klarer å sluttføre sitt MUVIN prosjekt. Reform 94 satte definitivt prosjektarbeid på kartet for det skoleslaget. Tydeligvis har mange skoler enda ikke tatt tak i utfordringen. Det er nok flere årsaker til det. For det første har videregående skole liten eller ingen tradisjon med tverrfaglig arbeid. Og lærerne er ikke fortrolig med å la prosjektarbeid overta som arbeidsform ved innlæring av sentralt pensumstoff. Prosjektarbeid oppleves som ekstraarbeid som går på bekostning av arbeid med faget. Et annet forhold som nok har hatt en viss betydning i sammenheng med lærernes arbeid med MUVIN, er at det var skolens ledelse som hadde ansvar for påmelding og for å støtte arbeidet lokalt. Avgjørelsen om å søke deltakelse i MUVIN har nok for enkelte skolers vedkommende blitt bestemt på et noe sviktende grunnlag. Ved noen skoler har spesielt interesserte lærere sørget for å få skolen påmeldt uten å ha sikret seg støtte fra kolleger som i ettertid ble trukket inn i prosjektet. Involverte lærere sier at de er ikke blitt godt nok informert på forhånd.

2.1 Innhenting av data og omfang av datamaterialet

Previous SectionNext SectionTable Of ContentsTop Of Page

Forskningen omfatter bruk av både kvantitative og kvalitative metoder for innhenting av informasjon fra deltakerne i prosjektet, samt studie av relevante dokumenter. For denne rapporten har de viktigste kvalitative metodene vært gruppeintervjuer og individuelle intervjuer av lærere, fokusbaserte diskusjoner med lærere og prosjektbeskrivelsene. Et senintervju med tre lærere og en rektor ved "dybdeskolene", foretatt høsten 1997, ligger også i dette materialet.

En del av instrumentene ble utprøvde i fase 1 av MUVIN. I tillegg bygger vi forskningen i MUVIN 2 på kunnskap vi har utviklet fra omfattende studier av miljøundervisningen i alle grunnskolene i Vestfold og Akershus (Christensen og Kristensen 1997a). Instrumentene som vi brukte i det arbeidet, er videreutviklet i MUVIN 2 i samarbeid med nordiske forskerkolleger og veilederne i Norge.

For nærmere beskrivelse av deltakerskolene, instrumentene og dokumentasjonsmaterialet viser vi til rapport nr. 1 fra MUVIN 2 i Norge (Christensen og Kristensen 1997b). I vedleggsdelen til denne rapporten finnes det en kort oversikt over deltakerskolene og prosjektene, instrumentene og dokumentasjonsmaterialet.

I startfasen ble det besluttet at forskergruppen i MUVIN fase 2 skulle gjennomføre en relativt omfattende studie ved to skoler og bare hente begrenset informasjon fra de andre skolene. Det var flere begrunnelser for dette valget. En ønsket å skifte fokus fra undervisningsaspektet til læringsaspektet og undersøke dette nærmere ved et par skoler. For å vinne erfaring fra ulike skoleslag foreslo kontaktgruppen for MUVIN-Norge at antall "forskningsskoler" skulle økes. Fire skoler fikk med det betegnelsen "dybdeskoler", og de fikk alle spesiell oppmerksomhet fra forskergruppen. Barne-, ungdoms- og videregående skole ble således representert i materialet.

Forskningen har underveis endret karakter fra smal til bred dybdeboring. Vårt kombinerte opplegg går både i bredden og i dybden. Vi mener at datagrunnlaget og metodene som vi har anvendt, gir mulighet for både å beskrive, forstå og forklare, men omfanget er stort, og det er et omfattende arbeid å systematisere materialet. Datainnsamlingen og samarbeidet med veilederne, våre nordiske kolleger og vår egen direkte deltakelse ved noen skoler gir et godt grunnlag for triangulering av data.

2.2 Behandling av data

Previous SectionNext SectionTable Of ContentsTop Of Page

Databehandlingen av de lukkede spørsmålene i spørreskjemaene og en del av de åpne spørsmålene som er kodet i kategorier (Angell 1994), er foretatt ved hjelp av statistikkpakken SPSS versjon 7.5.

I beskrivelsen som skolene har skrevet på grunnlag av malen som forskerne i samarbeid med veiledergruppen utarbeidet, rapporteres om prosjektets gang og om refleksjoner som er gjort i forhold til de to siste fokusspørsmålene som er nevnt på side 1. Prosjektbeskrivelsene fra de til sammen 25 deltakerskolene som rapporterte i samsvar med rapportmalen, omfatter flere hundre tekstsider og er bearbeidet ved hjelp av det kvalitative analyseprogrammet ATLAS/ti (Text Interpretation, Text Managment and Theory Building) som er utviklet ved Scientific Software Development ved Det tekniske universitetet i Berlin (Muhr 1997). Programmet valgte vi på bakgrunn av en oversikt og analyse som var gjort av Miles og Weitzman i 1995 og nyere informasjon som er presentert på internett (Muhr 1996).

Tekstene er kodet i tre dimensjoner der to er variabelorienterte og en dimensjon er temaorientert (Sivesind 1996). Hoveddimensjoner har vært:

  • skole og skoleslag
  • kvaliteten på utsagnene (reflekterende, beskrivende, interessante, positive eller negative, kritiske)
  • innholdskoder knyttet til MUVINs hovedspørsmål (konfliktorientering, handlingskompetanse, demokratisk utvikling, læringsaspektet, evaluering, problemformulering, deltakerstyring, elevsamarbeid, informasjonsinnhenting i prosjektet, bruken av IT, den nordiske dimensjonen, etiske og estetiske aspekter)

Vi har bare i liten grad kodet for meningsinnhold, men har anvendt det med forsiktighet på noen områder der vi mener vår tolkning er sannsynlig (Sivesind 1996). Vi foretar ingen kvantifisering av kodete tekster.

MUVIN 2 er et stort prosjekt med omfattende deltakelse fra hele vårt skolesystem. Som vi ser av Tabell 1 har vi hatt størst frafall blant de videregående skolene. Fra noen av skolene som falt fra, har vi fått inn ganske omfattende dokumentasjon på forhold som kan forklare årsaken til at de ikke gjennomførte MUVIN 2.

I Tabell 1 er omfanget av deltakelsen i MUVIN 2 vist. Dataene er noe usikre når det gjelder antall lærere og elever som har deltatt fordi tallene ikke er blitt ajourført ved avslutningen av prosjektet. Tall fra skoler som ikke gjennomførte MUVIN 2 er ikke tatt med i denne oversikten.

Tabell 1 Oversikt over deltakelse i MUVIN 2.

Deltakerskoler

Fra start

Fullført

Rap-portert i samsvar med malen

Ingen eller ufull-stendig rapport *

Antall elever

Antall lærere

Barneskoler

8

8

7

1

638

42

Ungdomsskoler

11

11

9

2

1153

109

1-9 skoler

3

3

3

0

**

**

Videregående skoler

12

6

6

6

440

46

Sum

34

28

25

9

2231

197

* Rapporten er ikke i samsvar med malen som alle veilederne var med på å utvikle, og som en var enig om å bruke for å sikre tilbakemelding om MUVINs hovedspørsmål. Vi mangler vesentlig informasjon fra noen skoler og selv om de har laget en rapport er den ofte mangelfull på de sentrale spørsmålene i MUVIN 2.

** Ved bearbeidingen er 1-9 skolene enten definert som barneskoler eller ungdomsskoler fordi ingen av disse skolene hadde med elever på begge nivåene.

Bare tre av 22 grunnskoler har hatt så store problemer underveis at de ikke er kommet i mål og følgelig ikke har sendt inn en akseptabel prosjektrapport. Omtrent halvparten av lærerne som skolen rapporterte innledningsvis skulle delta, svarte på spørreskjemaet etter avsluttet arbeid. Se Tabell 2.

Tabell 2 Lærere som svarte på spørreskjemaet etter endt arbeid med MUVIN 2

Svaralternativer

Antall

Prosent

Barnetrinn

20

24,4

Ungdomstrinnet

38

46,3

Videregående skole

18

22,0

Mangelfullt utfylte skjemaer

6

7,3

Totalt

82

100,0

De seks mangelfulle skjemaene gir lite informasjon om arbeidsmåten og er sannsynligvis fylt ut av lærere som ikke har deltatt i særlig grad i MUVIN 2. Vi antar at disse lærerne derfor ikke har hatt grunnlag for å svare på spørsmålene.

Av disse 82 skjemaene har vi valgt å ikke bruke 6 skjemaer ved den avsluttende analysen av arbeidsmåten i MUVIN 2 fordi skjemaene var for ufullstendig utfylt på dette området. Lærerskjemaene er i de fleste tilfellene fylt ut sammen med veilederen for prosjektet for å kunne oppklare misforståelse og sikre en lik tolkning av spørsmålene. I tillegg har dette arbeidet dannet grunnlaget for en oppsummerende læringsfase blant lærerne i MUVIN 2.


Previous PageTable Of ContentsNext Page

Kåre Gerhard Christensen og Terje Kristensen: MUVIN prosjektet : erfaringer fra fase 2

Copyright © 1998 forfatterne
Høgskolen i Vestfold