|
Kåre Gerhard Christensen og Terje Kristensen:
MUVIN prosjektet : erfaringer fra fase 2 | Copyright © 1998 forfatterne |
1 Innledning
Denne rapporten omhandler forskningsspørsmål som har vært mindre sentrale i det norske prosjektet og gir også en oppsummering av administrative tiltak som har hatt betydning for gjennomføringen. Spørsmålene er i og for seg viktige nok i miljøundervisning, men med så mange forskningsområder har vi vært nødt til å konsentrere innsatsen på noen områder og har dermed lagt mindre vekt på andre områder.
I 1977 holdt FN en regjeringskonferanse om miljøundervisning i Tbilisi i daværende Sovjetunionen. Mange mener det var denne konferansen som satt fart på miljøundervisningen i den vestlige verden. I Norge og Norden har miljøundervisning vært godt synlig i både læreplaner og nordisk samarbeid. Tbilisi-konferansen utarbeidet en erklæring som presenterte mål for en framtidsrettet miljøundervisning:
Alle nordiske land sluttet seg til anbefalingene fra Tbilisi og erklæringen ble en rettesnor for arbeidet om miljøundervisning som fulgte. Følgende formuleringer ble lagt til grunn i Nordisk Ministerråd:
En viktig forutsetning for denne tenkingen er at undervisningen omfatter både det naturgitte og det menneskeskapte miljøet. Mens hovedvekten tidligere ble lagt på naturopplevelse, holdningsbearbeiding og økologisk kunnskap, ble oppmerksomheten på 80-tallet rettet mot økonomi, samfunnsstrukturer og ressursforvaltning. Miljøundervisningen skulle ta utgangspunkt i konkrete situasjoner i lokalmiljøet som i neste omgang kunne gi innsikt i nasjonale og globale forhold. I Mønsterplanen av 1987 (KUF 1987) og i informasjonshefte nr. 34/1988 fra Grunnskolerådet (Grunnskolerådet 1988) blir det presisert at elevene skal kunne delta aktivt i forebyggende miljøvern. Det er viktig at en ikke bare arbeider med en beskrivelse av miljøspørsmål, men i større grad enn før legger vekt på å analysere årsakene til miljøproblemene, identifisere interessegrupper og arbeide med forslag til tiltak som kan iverksettes for å løse miljøproblem på lokalt plan.
Norge vedtok i 1993 en ny, generell læreplan for grunnskole og videregående opplæring (KUF 1993). Et helt kapittel er viet "Det miljøbevisste menneske". Her finnes retningslinjer for miljøundervisningen som varsler om regjeringens vilje og forventning til en utdanning som sikrer en bærekraftig utvikling. Den generelle planen påpeker også verdien av tverrfaglig og etisk orientert miljøundervisning. Følgende sitater viser vilje i planen til oppfølging av intensjonene fra Rio-konferansen og Agenda 21 som er nærmere omtalt i rapport nr. 1 fra MUVIN 2 i Norge (Christensen og Kristensen 1997b).
I læreplanen for den nye 10-årige grunnskolen (L97) som ble tatt i bruk fra skoleåret 1997 - 98, videreføres disse tankene spesielt i fagene natur- og miljøfag, samfunnsfag, heimkunnskap og kroppsøving. Innslaget av miljøspørsmål i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering er svært begrenset (KUF 1996).
I regi av Nordisk Ministerråd har de nordiske landene i mange år samarbeidet om miljøundervisning. På 70-tallet ble det utviklet undervisningsmateriell for grunnskolen. I 80-årene besto samarbeidet primært av nordiske miljøsymposier som hvert annet år ble arrangert på omgang mellom de fem landene. På nittitallet har samarbeidet vært fokusert rundt MUVIN-prosjektet (MiljøUnderVisning I Norden). Målet med MUVIN er å vinne erfaring med i hvilken grad arbeide med interessekonflikter i nærmiljøet kan være en modell for miljøundervisning som imøtekommer handlingsprogrammet i Agenda 21. Prosjektet fikk overskriften "Interessekonflikter i bruk av naturressurser" og indikerer tydelig den dreiningen som har funnet sted fra en beskrivende undervisning om økologi og forurensning til analyse av samfunnsspørsmål med vekt på å utvikle handlingskompetanse i miljøproblematikken. Undervisningen forutsettes organisert etter prosjektbaserte prinsipper, og målet for miljøundervisningen er bevisste, kritiske, engasjerte og handlende elever. En prosjektplan ble utarbeidet av Styringsgruppen for nordisk skolesamarbeid (NSS). NSS ønsket med dette å bidra til å styrke nordisk samarbeid gjennom en didaktisk utvikling av skolens miljøundervisning. Prosjektet ble foreslått todelt med en pilotfase (MUVIN 1) hvor ca. 10 skoler fra hvert land ble invitert til å delta (1992-1993) og en oppfølgingsfase (MUVIN 2, 1994-1996) hvor hvert enkelt land selv tok stilling til antall deltakerskoler avhengig av tildelte ressurser. Første fase av MUVIN er beskrevet i en egen rapport (Kristensen 1994). Deltakerskolene ble tilbudt en veilederressurs som ble koordinert av daværende Senter for lærerutdanning og skoletjeneste (SLS) ved Universitetet i Oslo. SLS deltok også i et nordisk, fagdidaktisk forskningssamarbeid i tilknytning til prosjektet. Erfaringene fra den første fasen ga inspirasjon til videreutvikling av prinsippene for miljøundervisningen. Den nordiske styringsgruppen utarbeidet et handlingsdokument som ble lagt til grunn for oppfølgingen av MUVIN. I den norske prosjektbeskrivelsen for det nordiske miljølæresamarbeidet i 90--årene er målet for prosjektet beskrevet slik:
Handlingsplanen til den andre fasen av MUVIN (1994-96) tar utgangspunkt i erfaringene fra første fasen (Ranebo 1994). Konseptet fra fase 1 skulle opprettholdes og ekstra anstrengelser skulle gjøres for å få inn etiske og estetiske aspekter. Tverrfagligheten ble også påpekt som viktig for fornyelsen og utviklingen av miljøundervisningen. Det ble videre anbefalt en intensivering av det nordiske kontaktnettet mellom skoler, elever og lærere. Alle skoletyper og nivåer skulle fortsatt involveres, og en skulle tilstrebe stor geografisk spredning. Skoleårene 94/95 og 95/96 ble anbefalt nyttet som gjennom-førings-år. Den nordiske koordineringsgruppen behandlet saken i mai 1994 og overlot ansvaret for de nasjonale gjennomføringene til de respektive utdanningsdepartementene. Den nasjonale prosjektledelsen ble anbefalt å gjøre spredningen og utviklingen av miljøundervisningen mindre avhengig av "ildsjeler" og i stedet forsøke å spre utviklingen til skoler og lærere som ikke er så interessert i miljøundervisning. Utviklingsarbeidet burde baseres på den enkelte skoles egne forutsetninger. Her ble det sett på som viktig at skolen selv stilte opp og at kommune og skoleledelse stimulerte med engasjement og økonomi. Utvelgingsprosessen ble sett på som viktig. Prosjektledelsen ble videre oppfordret til å støtte og stimulere til etablering av nordiske kontakter i MUVIN sammenheng. Det nasjonale nettverket skulle styrkes gjennom regionale konferanser og etterutdanningstilbud. De enkelte landene stod relativt fritt til å organisere sine nasjonale deler av MUVIN med tanke på omfang og innhold. I handlingsplanen til andre fasen pekes det imidlertid på prinsipper som den nordiske koordineringsgruppen besluttet som et felles grunnlag i nordisk sammenheng. Dette er nærmere omtalt i rapport nr. 1 fra MUVIN 2 i Norge (Christensen og Kristensen 1997b)
I løpet av høsten 1994 gjorde KUF avtale med Statens utdanningskontor i Vestfold om at kontoret, på vegne av departementet, skulle koordinere den nasjonale delen av MUVIN 2 (Statens utdanningskontor i Vestfold, 1995). Arbeidet bestod i:
KUFs oppgaver var å:
Statens utdanningskontor i Vestfold henvendte seg til Høgskolen i Vestfold med forespørsel om de kunne påta seg den forskningsmessige delen av oppdraget og koordinere veiledningen. Det ble inngått en rammeavtale mellom Høgskolen i Vestfold og Statens utdanningskontor i Vestfold. Rammeavtalens hovedpunkter var:
Rammeavtalen skulle konkretiseres nærmere i en oppdragsbeskrivelse. Med basis i rammeavtalen tok Høgskolen i Vestfold kontakt med Universitetet i Oslo som hadde ledet arbeidet med første fase av MUVIN og uttrykte ønsket om et forskningssamarbeid. Sammen ble de tre institusjonene enig om en oppdragsbeskrivelse. Rammeavtalen og oppdragsbeskrivelsen finnes som vedlegg til denne rapporten. Oppdragsbeskrivelsen til MUVIN 2 i Norge presiserer at rammeavtalens "vurdering av den nasjonale strategien" tolkes som en vurdering av administrative forhold knyttet til den norske delen av MUVIN fase 2. Dette kapittelet summerer kort opp de mest interessante elementer i denne sammenheng. For en mer utførlig presentasjon av organiseringen av MUVIN 2 i Norge henviser vi til MUVIN rapport nr. 1 fra Statens utdanningskontor i Vestfold (Statens utdanningskontor i Vestfold 1995). På neste side er skissert en modell som viser hvordan MUVIN ble organisert. Den tar med både den nordiske og den norske delen av prosjektet.
1.3.1 Bekjentgjøring og utlysing av muligheten til å delta i MUVIN 2.
Utdanningskontoret i Vestfold sendte ut invitasjon om å delta i MUVIN 2. Invitasjonen ble stilet til utdanningskontorene i fylkene. Sammen med brevet fulgte en informasjons-folder som skulle sendes videre til kommunene og fylkeskommunene for igjen å distribueres til skolene. Informasjonsfolderen er med som vedlegg til denne rapporten. At invitasjonen gikk til utdanningskontorene og ikke direkte til skolene, var et bevisst strategivalg. I brevet til utdanningskontorene står det:
I brevet fra Statens utdanningskontor i Vestfold til de statlige utdanningskontorene står dette om utlysings- og påmeldingsprosedyren:
Alle offentlige og private grunn- og videregående skoler ble invitert til å delta. Barnehager, som var invitert til fase 1, ble ikke invitert til fase 2. Skolens ledelse, ikke enkeltlærere, fikk ansvar for påmelding. Påmeldingen skulle sendes skoleadministrasjonen i kommunen og fylkeskommunen, og påmeldingen ble sett på som en aksept av forpliktelsene som gjaldt for deltakelse i prosjektet. Deltakerskolene ble stilt i utsikt å få erfaring med prosjektorganisert undervisning og med arbeid med miljøspørsmål i undervisningen. Representanter for skolen ble lovet en årlig samling med tanke på faglig påfyll og mulighet for informasjons- og erfaringsutveksling. Skolene skulle få inntil 15 timer ekstern veiledning i løpet av prosjektperioden. De ble videre forespeilet muligheter til nordisk samarbeid gjennom lærer- og elevutveksling. Nyhetsbrev, både norsk og nordisk, ville bli skrevet. Skolene ville også få tilbud om å delta i nordisk skoledatanettverk når det ble operativt. Hvordan utlysingen i praksis foregikk lokalt har en ikke nærmere dokumentasjon på, med unntak av Telemark der Utdanningskontoret i Telemark har sendt kopi av et fyldig utlysingsbrev.
1.3.2 Kriterier for utvelging skoler og skolenes forpliktelser.
Det kom inn søknader fra 58 skoler om å få delta i MUVIN 2. Sett på bakgrunn av at det i Norge er rundt 4000 skoler, var antallet søknader ganske beskjedent. Statens utdanningskontor i Vestfold foretok i samråd med KUF utvelgelse av deltakerskoler. Prioriteringene fra de statlige utdanningskontorene ble lagt til grunn ved utvelgingen, og tolv videregående skoler og 22 grunnskoler, fordelt på 16 fylker, ble valgt ut. På den måten oppnådde en både geografisk spredning og spredning på alle skoleslag. Det var ingen søkere fra Vest-Agder, Oslo og Østfold selv om disse fylkene har prioritert arbeidet med miljøundervisning. I ettertid er det ikke gjort anstrengelser for å få svar på hvorfor ingen skoler fra disse fylkene søkte om å få delta i MUVIN 2. Statens utdanningskontor i Vestfold har oversikt over alle skolene som søkte om deltakelse, men dette materialet er ikke bearbeidet nærmere. I vedleggsdelen finnes det en oversikt over hvilke skoler som har deltatt i prosjektet. Skolene fikk tidlig i 1995 beskjed om hvor vidt de kom med, og skoleeierne og utdanningskontorene ble også orientert. Det foreligger ingen kriterier for hvordan utvelgingen skulle foretas. Forskerne fikk ikke anledning til å påvirke denne prosessen med tanke på å finne skoler med spesielle egenskaper som det kunne være av interesse å undersøke i forhold til bakgrunnsfaktorer. Det er i dag ikke mulig å ha noen mening om i hvilken grad utvalget av skoler som deltok i MUVIN 2, utgjorde et hensiktsmessig utvalg eller representerte et snitt av norske skoler. Fra forskerhold ville det vært interessant om en hadde vært mer bevisst på forskningsspørsmålene som en skulle arbeide med, når en valgte skoler. Dette ga også forskerne uttrykk for ganske tidlig i denne prosessen. Den administrative ledelsen mente at en slik prosess ville ta for lang tid og derfor ikke var mulig ut fra de tidsrammer som var skissert for prosjektet. Det var altså bare administrative forhold som ble lagt til grunn for utvelging av skolene. Dersom KUF hadde startet arbeidet med MUVIN 2 tidligere, ville skolene kunne vært valgt ut fra andre kriterier og prosjektet kunne vært samkjørt med Danmark der MUVIN 2 startet ett år tidligere.
1.3.3 Utvelging av veiledere og veiledernes oppgaver
Med bakgrunn i MUVINs intensjoner skulle veiledningen dreie seg om:
Fra prosjektledelsen ble det uttrykt ønske om at veilederne burde ha kunnskap og erfaring med: 1) arbeidsmåter i miljøundervisning, 2) skoleutvikling og 3) miljøspørsmål. Det enkelte utdanningskontor fikk ansvar for å:
Innen startsamlingene i mars og april 1995 der veilederne og skoler møttes første gang, var det funnet veileder til alle skolene. I enkelte fylker gikk prosessen langsomt slik at skolens først fikk veileder etter purring fra utdanningskontoret i Vestfold. Det finnes en oversikt over veilederne i vedleggsdelen. Ansvar for utvelging av veileder ble altså lagt til de enkelte utdanningskontorer. Begrunnelsen var i hovedsak at man lokalt hadde bedre kjennskap til aktuelle institusjoner og personer enn hva en sentral prosjektledelse kunne ha. Veiledergruppen besto av 15 personer med svært ulik bakgrunn. De fleste var rekruttert fra landets høgskolemiljøer, men miljøfaglig ekspertise fra fylkeskommunene var også representert. Gruppen hadde solid faglig bredde og tyngde, men noe varierende kompetanse på veiledning. En av veilederne fikk ansvar for skoler i to fylker. Veiledersamlingene våren 1995, tok for seg følgende problemstillinger som ble presentert og drøftet første kursdag:
Andre kursdag møtte også lærerrepresentanter for skolene. I tillegg møtte det representanter fra enkelte av de statlige utdanningskontorene. Den utvidete gruppen ble innledningsvis orientert om erfaringer fra MUVIN - arbeidet i Danmark. Deretter drøftet de veilederens oppgave og kriterier for god veiledning. I det danske MUVIN - prosjektet var det identifisert en del problemområder knyttet til veiledningen og til utfordringen som MUVIN 2 representerte. Representanten fra Danmark redegjorde for dette arbeidet. Deltakerne gav uttrykk for at de opplevde samlingene som avklarende og gav verdifull innsikt i MUVIN - ideene. På slutten av dagen ble det etablert veiledningsgrupper der veiledere og lærere møttes for første gang og la premissene for det videre samarbeidet. Både veiledere og representanter for skolene mente at etableringen av samarbeidet så tidlig var gunstig for prosjektet. I oktober 1995 ble det arrangert en ny to dagers samling. Denne gang møttes bare veilederne. Hensikten med disse dagene var først og fremst å utveksle veiledererfaringer så langt i prosjektet, drøfte veilederstrategier og bearbeide evalueringsinstrumentene som skulle nyttes i forskningsdelen. Deltakerne rettet også spesiell oppmerksomhet mot "Handlingskompetanse og konfliktaspektet i miljøundervisningen" og drøftet både handlingskompetansebegrepet og ulike konfliktoppfatninger. I april 1996 ble det innkalt til en nye samling i Tønsberg. Forskergruppen refererte fra sitt arbeid og veilederne utvekslet erfaringer. Videre drøftet en strategien for den avsluttende datainnsamlingen og evalueringen av arbeidet. Veilederne fikk hovedansvaret for å gjennomføre en spørreundersøkelse blant MUVIN-lærerne og utarbeide en prosjektrapport etter malen som var utviklet ved en av forskningsskolene. Andre kursdag fikk veilederne en innføring i bruk av ny teknologi i undervisningen. Gjengs kommentar i den anledning var: "Dette kommer et år for sent!"
Copyright
©
1998
forfatterne
|