Kåre Gerhard Christensen og Terje Kristensen:
MUVIN prosjektet : erfaringer fra fase 2
Copyright © 1998 forfatterne

Previous PageTable Of ContentsNext Page

1 Innledning



Denne rapporten omhandler forskningsspørsmål som har vært mindre sentrale i det norske prosjektet og gir også en oppsummering av administrative tiltak som har hatt betydning for gjennomføringen. Spørsmålene er i og for seg viktige nok i miljøundervisning, men med så mange forskningsområder har vi vært nødt til å konsentrere innsatsen på noen områder og har dermed lagt mindre vekt på andre områder.

1.1 Miljøundervisning i skolen

Next SectionTable Of ContentsTop Of Page

I 1977 holdt FN en regjeringskonferanse om miljøundervisning i Tbilisi i daværende Sovjetunionen. Mange mener det var denne konferansen som satt fart på miljøundervisningen i den vestlige verden. I Norge og Norden har miljøundervisning vært godt synlig i både læreplaner og nordisk samarbeid. Tbilisi-konferansen utarbeidet en erklæring som presenterte mål for en framtidsrettet miljøundervisning:

    · Å fremme forståelse for at det er gjensidige sammenhenger mellom naturgrunnlaget, økonomien, det sosiale miljø og den politikk som gjennomføres.

    · Å gi alle mennesker muligheter til å få kunnskaper, holdninger og ferdigheter slik at de kan bidra til å beskytte miljøet.

    · Å skape nye atferdsmønstre overfor miljøet hos enkeltpersoner, grupper og samfunnet som helhet.

    Fra Tbilisi erklæringen 1977

Alle nordiske land sluttet seg til anbefalingene fra Tbilisi og erklæringen ble en rettesnor for arbeidet om miljøundervisning som fulgte. Følgende formuleringer ble lagt til grunn i Nordisk Ministerråd:

    Miljøundervisning

    · er en livslang prosess

    · bør finnes i alle undervisningsformer og i alle fag

    · er tverrfaglig og problemorientert

    · bør også foregå utenfor skolen og ta utgangspunkt i lokalmiljøet

En viktig forutsetning for denne tenkingen er at undervisningen omfatter både det naturgitte og det menneskeskapte miljøet. Mens hovedvekten tidligere ble lagt på naturopplevelse, holdningsbearbeiding og økologisk kunnskap, ble oppmerksomheten på 80-tallet rettet mot økonomi, samfunnsstrukturer og ressursforvaltning. Miljøundervisningen skulle ta utgangspunkt i konkrete situasjoner i lokalmiljøet som i neste omgang kunne gi innsikt i nasjonale og globale forhold.

I Mønsterplanen av 1987 (KUF 1987) og i informasjonshefte nr. 34/1988 fra Grunnskolerådet (Grunnskolerådet 1988) blir det presisert at elevene skal kunne delta aktivt i forebyggende miljøvern. Det er viktig at en ikke bare arbeider med en beskrivelse av miljøspørsmål, men i større grad enn før legger vekt på å analysere årsakene til miljøproblemene, identifisere interessegrupper og arbeide med forslag til tiltak som kan iverksettes for å løse miljøproblem på lokalt plan.

    "Samhørigheten og samspillet mellom mennesker og natur er et viktig for tema for læring. Elevene må tilegne seg forståelse for friluftsliv, aktivt natur- og miljøvern og forvaltningsansvar for naturen".

    Mønsterplanen 1987

Norge vedtok i 1993 en ny, generell læreplan for grunnskole og videregående opplæring (KUF 1993). Et helt kapittel er viet "Det miljøbevisste menneske". Her finnes retningslinjer for miljøundervisningen som varsler om regjeringens vilje og forventning til en utdanning som sikrer en bærekraftig utvikling. Den generelle planen påpeker også verdien av tverrfaglig og etisk orientert miljøundervisning. Følgende sitater viser vilje i planen til oppfølging av intensjonene fra Rio-konferansen og Agenda 21 som er nærmere omtalt i rapport nr. 1 fra MUVIN 2 i Norge (Christensen og Kristensen 1997b).

    · Mennesket er en del av naturen, og treffer stadig valg med konsekvenser ikke bare for egen velferd, men også for naturmiljøet og for andre mennesker. Valgene har konsekvenser på tvers av landegrenser og generasjoner: Livsstil påvirker helse; vårt lands forbruk forårsaker forurensning i vårt eget og i andre land; vår tids avfall blir de neste slektsledds problemer.

    · Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller vår tid overfor særlige kunnskapsmessige og moralske utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling. Denne må ta utgangspunkt i de begrensninger natur, ressurser, teknologisk nivå og sosiale forhold setter og i de konflikter som utløses når miljøhensyn skal prioriteres.

    · Opplæringen må følgelig gi bred kunnskap om sammenhengene i naturen og samspillet mellom mennesker og natur. Undervisningen må kople solid innsikt om naturens stoffer, krefter og arter med forståelse av hvordan sosial organisasjon og teknologi både løser problemer og virker inn på biosfæren

I læreplanen for den nye 10-årige grunnskolen (L97) som ble tatt i bruk fra skoleåret 1997 - 98, videreføres disse tankene spesielt i fagene natur- og miljøfag, samfunnsfag, heimkunnskap og kroppsøving. Innslaget av miljøspørsmål i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering er svært begrenset (KUF 1996).

1.2 Det nordiske samarbeidet og MUVIN

Previous SectionNext SectionTable Of ContentsTop Of Page

I regi av Nordisk Ministerråd har de nordiske landene i mange år samarbeidet om miljøundervisning. På 70-tallet ble det utviklet undervisningsmateriell for grunnskolen. I 80-årene besto samarbeidet primært av nordiske miljøsymposier som hvert annet år ble arrangert på omgang mellom de fem landene. På nittitallet har samarbeidet vært fokusert rundt MUVIN-prosjektet (MiljøUnderVisning I Norden). Målet med MUVIN er å vinne erfaring med i hvilken grad arbeide med interessekonflikter i nærmiljøet kan være en modell for miljøundervisning som imøtekommer handlingsprogrammet i Agenda 21. Prosjektet fikk overskriften "Interessekonflikter i bruk av naturressurser" og indikerer tydelig den dreiningen som har funnet sted fra en beskrivende undervisning om økologi og forurensning til analyse av samfunnsspørsmål med vekt på å utvikle handlingskompetanse i miljøproblematikken. Undervisningen forutsettes organisert etter prosjektbaserte prinsipper, og målet for miljøundervisningen er bevisste, kritiske, engasjerte og handlende elever.

En prosjektplan ble utarbeidet av Styringsgruppen for nordisk skolesamarbeid (NSS). NSS ønsket med dette å bidra til å styrke nordisk samarbeid gjennom en didaktisk utvikling av skolens miljøundervisning. Prosjektet ble foreslått todelt med en pilotfase (MUVIN 1) hvor ca. 10 skoler fra hvert land ble invitert til å delta (1992-1993) og en oppfølgingsfase (MUVIN 2, 1994-1996) hvor hvert enkelt land selv tok stilling til antall deltakerskoler avhengig av tildelte ressurser.

Første fase av MUVIN er beskrevet i en egen rapport (Kristensen 1994). Deltakerskolene ble tilbudt en veilederressurs som ble koordinert av daværende Senter for lærerutdanning og skoletjeneste (SLS) ved Universitetet i Oslo. SLS deltok også i et nordisk, fagdidaktisk forskningssamarbeid i tilknytning til prosjektet. Erfaringene fra den første fasen ga inspirasjon til videreutvikling av prinsippene for miljøundervisningen. Den nordiske styringsgruppen utarbeidet et handlingsdokument som ble lagt til grunn for oppfølgingen av MUVIN. I den norske prosjektbeskrivelsen for det nordiske miljølæresamarbeidet i 90--årene er målet for prosjektet beskrevet slik:

    "Målet for det nordiske samarbeidet er å spre miljøundervisning i de nordiske landene og styrke kvaliteten på denne undervisningen. En ønsker i sterkere grad enn hittil å fokusere på forholdet mellom miljøproblemene".

Handlingsplanen til den andre fasen av MUVIN (1994-96) tar utgangspunkt i erfaringene fra første fasen (Ranebo 1994). Konseptet fra fase 1 skulle opprettholdes og ekstra anstrengelser skulle gjøres for å få inn etiske og estetiske aspekter. Tverrfagligheten ble også påpekt som viktig for fornyelsen og utviklingen av miljøundervisningen. Det ble videre anbefalt en intensivering av det nordiske kontaktnettet mellom skoler, elever og lærere. Alle skoletyper og nivåer skulle fortsatt involveres, og en skulle tilstrebe stor geografisk spredning. Skoleårene 94/95 og 95/96 ble anbefalt nyttet som gjennom-førings-år. Den nordiske koordineringsgruppen behandlet saken i mai 1994 og overlot ansvaret for de nasjonale gjennomføringene til de respektive utdanningsdepartementene. Den nasjonale prosjektledelsen ble anbefalt å gjøre spredningen og utviklingen av miljøundervisningen mindre avhengig av "ildsjeler" og i stedet forsøke å spre utviklingen til skoler og lærere som ikke er så interessert i miljøundervisning. Utviklingsarbeidet burde baseres på den enkelte skoles egne forutsetninger. Her ble det sett på som viktig at skolen selv stilte opp og at kommune og skoleledelse stimulerte med engasjement og økonomi. Utvelgingsprosessen ble sett på som viktig. Prosjektledelsen ble videre oppfordret til å støtte og stimulere til etablering av nordiske kontakter i MUVIN sammenheng. Det nasjonale nettverket skulle styrkes gjennom regionale konferanser og etterutdanningstilbud.

De enkelte landene stod relativt fritt til å organisere sine nasjonale deler av MUVIN med tanke på omfang og innhold. I handlingsplanen til andre fasen pekes det imidlertid på prinsipper som den nordiske koordineringsgruppen besluttet som et felles grunnlag i nordisk sammenheng. Dette er nærmere omtalt i rapport nr. 1 fra MUVIN 2 i Norge (Christensen og Kristensen 1997b)

1.3 Administrative forhold knyttet til gjennomføringen

Previous SectionNext SectionTable Of ContentsTop Of Page

I løpet av høsten 1994 gjorde KUF avtale med Statens utdanningskontor i Vestfold om at kontoret, på vegne av departementet, skulle koordinere den nasjonale delen av MUVIN 2 (Statens utdanningskontor i Vestfold, 1995). Arbeidet bestod i:

  • Sørge for utlysing/påmelding gjennom de statlige utdanningskontorene.
  • Planlegge og gjennomføre samlinger for skolene.
  • I samarbeid med SU-kontorene sørge for at deltakerskolene får ekstern faglig veiledning fra et miljø i egen region.
  • Inngå avtale med et forsker-/høgskolemiljø om forskning, evaluering og koordinering av den faglige veiledningen til skolene i MUVIN 2.
  • Ha løpende kontakt med forsknings- og evalueringsansvarlig.
  • Sørge for at det avholdes en årlig veiledersamling.
  • Etablere en nasjonal kontaktgruppe og administrere arbeidet i denne.
  • Bistå KUF i det nordiske samarbeidet
  • Løse oppgaver i forhold til nordisk elev-/læreutveksling

KUFs oppgaver var å:

  • Vedta overordnede prinsipper og rammer for MUVIN 2.
  • Orientere de statlige utdanningskontorene om at ansvaret for den norske delen av MUVIN er lagt til utdanningskontoret i Vestfold.
  • Fastsette budsjettrammer for arbeidet.
  • Gi utdanningskontoret i Vestfold løpende informasjon om forhold som har betydning for arbeidet, for eksempel fra den internasjonale delen.

Statens utdanningskontor i Vestfold henvendte seg til Høgskolen i Vestfold med forespørsel om de kunne påta seg den forskningsmessige delen av oppdraget og koordinere veiledningen. Det ble inngått en rammeavtale mellom Høgskolen i Vestfold og Statens utdanningskontor i Vestfold. Rammeavtalens hovedpunkter var:

  • Forskningsbasert evaluering av arbeidet ved to skoler
  • Vurdering av den nasjonale strategien
  • Koordinering av veiledning

Rammeavtalen skulle konkretiseres nærmere i en oppdragsbeskrivelse. Med basis i rammeavtalen tok Høgskolen i Vestfold kontakt med Universitetet i Oslo som hadde ledet arbeidet med første fase av MUVIN og uttrykte ønsket om et forskningssamarbeid. Sammen ble de tre institusjonene enig om en oppdragsbeskrivelse. Rammeavtalen og oppdragsbeskrivelsen finnes som vedlegg til denne rapporten. Oppdragsbeskrivelsen til MUVIN 2 i Norge presiserer at rammeavtalens "vurdering av den nasjonale strategien" tolkes som en vurdering av administrative forhold knyttet til den norske delen av MUVIN fase 2. Dette kapittelet summerer kort opp de mest interessante elementer i denne sammenheng. For en mer utførlig presentasjon av organiseringen av MUVIN 2 i Norge henviser vi til MUVIN rapport nr. 1 fra Statens utdanningskontor i Vestfold (Statens utdanningskontor i Vestfold 1995).

På neste side er skissert en modell som viser hvordan MUVIN ble organisert. Den tar med både den nordiske og den norske delen av prosjektet.

1.3.1 Bekjentgjøring og utlysing av muligheten til å delta i MUVIN 2.
I oktober 1994 sendte KUF brev til landets utdanningskontorer med orientering om videreføring av den nasjonale delen av miljølæreprosjektet MUVIN. Førstekonsulent Odd Endresen ved Statens utdanningskontor i Vestfold fikk lederansvar. Han har hatt ansvar for markedsføring og koordinering av prosjektet. Han har også tatt initiativ til og utarbeidet seks nasjonale informasjonsbulletiner som er sendt til alle deltagere både i Norge og i Norden. Øvrig MUVIN informasjon har deltakerne fått gjennom nordiske nyhetsbrev som det nordiske sekretariatet, med base i Danmark, har hatt ansvar for og i brev fra Statens utdanningskontor i Vestfold.

Utdanningskontoret i Vestfold sendte ut invitasjon om å delta i MUVIN 2. Invitasjonen ble stilet til utdanningskontorene i fylkene. Sammen med brevet fulgte en informasjons-folder som skulle sendes videre til kommunene og fylkeskommunene for igjen å distribueres til skolene. Informasjonsfolderen er med som vedlegg til denne rapporten. At invitasjonen gikk til utdanningskontorene og ikke direkte til skolene, var et bevisst strategivalg. I brevet til utdanningskontorene står det:

    Erfaringer fra fase 1 av MUVIN viste at det var uheldig å "gå forbi" enkelte nivåer i utdanningssystemet. Utdanningskontorene ble for eksempel flere steder stående på sidelinjen i forhold til arbeidet som foregikk i eget fylke. Derfor ønsker vi at utdanningskontorene skal delta aktivt i arbeidet denne gangen. Kommunene og fylkeskommunene skal også involveres i arbeidet.

I brevet fra Statens utdanningskontor i Vestfold til de statlige utdanningskontorene står dette om utlysings- og påmeldingsprosedyren:

    De statlige utdanningskontorene skal:

    · Invitere og motivere grunnskolene og de videregående skolene i eget fylke til å melde interesse for å delta i MUVIN 2. Utlysingen går via skoleadministrasjonen i kommunene/fylkeskommunen. De enkelte utdanningskontorer fastsetter lokale frister for påmelding.

    · Sette opp interesserte skoler i prioritert rekkefølge. Det er ønskelig å få balanse mellom grunn- og videregående skoler. Totalt skal det delta gjennomsnittlig 2 skoler per fylke i det nasjonale prosjektet. I tilfelle liten interesse i enkelte fylker kan andre fylker få med mer enn to skoler. Alle skoler som melder seg på, tas derfor med i den prioriterte listen. (Dette er også viktig med hensyn til statistiske opplysninger som går på interesse for prosjektet).

    · Sende den prioriterte listen over skoler til utdanningskontoret i Vestfold innen 1. desember 1994. Utfylte påmeldingsskjemaer legges ved. Utdanningskontorene vil få tilbakemelding fra utdanningskontoret i Vestfold innen 1. januar 1995.

Alle offentlige og private grunn- og videregående skoler ble invitert til å delta. Barnehager, som var invitert til fase 1, ble ikke invitert til fase 2. Skolens ledelse, ikke enkeltlærere, fikk ansvar for påmelding. Påmeldingen skulle sendes skoleadministrasjonen i kommunen og fylkeskommunen, og påmeldingen ble sett på som en aksept av forpliktelsene som gjaldt for deltakelse i prosjektet. Deltakerskolene ble stilt i utsikt å få erfaring med prosjektorganisert undervisning og med arbeid med miljøspørsmål i undervisningen. Representanter for skolen ble lovet en årlig samling med tanke på faglig påfyll og mulighet for informasjons- og erfaringsutveksling. Skolene skulle få inntil 15 timer ekstern veiledning i løpet av prosjektperioden. De ble videre forespeilet muligheter til nordisk samarbeid gjennom lærer- og elevutveksling. Nyhetsbrev, både norsk og nordisk, ville bli skrevet. Skolene ville også få tilbud om å delta i nordisk skoledatanettverk når det ble operativt.

Hvordan utlysingen i praksis foregikk lokalt har en ikke nærmere dokumentasjon på, med unntak av Telemark der Utdanningskontoret i Telemark har sendt kopi av et fyldig utlysingsbrev.

1.3.2 Kriterier for utvelging skoler og skolenes forpliktelser.
Det ble ikke satt betingelser om tidligere deltakelse i MUVIN eller om spesielle erfaringer med miljøundervisning, men deltakerskolene måtte forplikte seg til å arbeide med minst et miljøprosjekt som tok utgangspunkt i "Interessekonflikter i bruk av naturressurser". De måtte også sette av tid og nødvendig økonomi til arbeidet og til interne drøftinger. Prosjektet skulle synliggjøres i skolenes virksomhetsplan og være et element i skoleutviklingen. Endelig måtte skolene forplikte seg til å avgi årlig rapport om prosjektet og være villig til å ta imot ekstern veiledning. Enkelte skoler ville få status av forskningsskoler (dybdeskoler) og ville, dersom de godtok det, bli trukket inn i en forskningsbasert evaluering av MUVIN 2 i Norge. Disse skolene måtte være villig til å bli fulgt opp av forskerne som blant annet ville være tilstede i undervisningen og drøfte erfaringer med skolens lærere og ledelse. Både lærere og elever ved forskningsskolene skulle intervjues i løpet av prosjektperioden og etter gjennomført prosjekt. Forskerne skulle også få tilgang til logger, prosjektrapporter og annet relevant skriftlig materiell som deltakerne utviklet.

Det kom inn søknader fra 58 skoler om å få delta i MUVIN 2. Sett på bakgrunn av at det i Norge er rundt 4000 skoler, var antallet søknader ganske beskjedent. Statens utdanningskontor i Vestfold foretok i samråd med KUF utvelgelse av deltakerskoler. Prioriteringene fra de statlige utdanningskontorene ble lagt til grunn ved utvelgingen, og tolv videregående skoler og 22 grunnskoler, fordelt på 16 fylker, ble valgt ut. På den måten oppnådde en både geografisk spredning og spredning på alle skoleslag. Det var ingen søkere fra Vest-Agder, Oslo og Østfold selv om disse fylkene har prioritert arbeidet med miljøundervisning. I ettertid er det ikke gjort anstrengelser for å få svar på hvorfor ingen skoler fra disse fylkene søkte om å få delta i MUVIN 2. Statens utdanningskontor i Vestfold har oversikt over alle skolene som søkte om deltakelse, men dette materialet er ikke bearbeidet nærmere. I vedleggsdelen finnes det en oversikt over hvilke skoler som har deltatt i prosjektet. Skolene fikk tidlig i 1995 beskjed om hvor vidt de kom med, og skoleeierne og utdanningskontorene ble også orientert.

Det foreligger ingen kriterier for hvordan utvelgingen skulle foretas. Forskerne fikk ikke anledning til å påvirke denne prosessen med tanke på å finne skoler med spesielle egenskaper som det kunne være av interesse å undersøke i forhold til bakgrunnsfaktorer. Det er i dag ikke mulig å ha noen mening om i hvilken grad utvalget av skoler som deltok i MUVIN 2, utgjorde et hensiktsmessig utvalg eller representerte et snitt av norske skoler. Fra forskerhold ville det vært interessant om en hadde vært mer bevisst på forskningsspørsmålene som en skulle arbeide med, når en valgte skoler. Dette ga også forskerne uttrykk for ganske tidlig i denne prosessen. Den administrative ledelsen mente at en slik prosess ville ta for lang tid og derfor ikke var mulig ut fra de tidsrammer som var skissert for prosjektet. Det var altså bare administrative forhold som ble lagt til grunn for utvelging av skolene. Dersom KUF hadde startet arbeidet med MUVIN 2 tidligere, ville skolene kunne vært valgt ut fra andre kriterier og prosjektet kunne vært samkjørt med Danmark der MUVIN 2 startet ett år tidligere.

1.3.3 Utvelging av veiledere og veiledernes oppgaver
Som del av det nasjonale ansvaret som utdanningskontoret i Vestfold fikk tildelt fra KUF var også oppgaven å skaffe veiledere til deltakerskolene. Landets øvrige utdanningskontorer ble bedt om å gjøre avtaler med aktuelle ressurspersoner i den anledning. Det ble presisert at veiledningen skulle omfatte både arbeidsprosessen og prosjektmetodikk. Veilederen skulle også gi miljøfaglig bistand eller formidle kontakt med ressurspersoner på dette området. Koordineringen av veiledningen skulle ivaretas av forskergruppen. Skolene ble forespeilet veiledning med et omfang på 15 timer i løpet av prosjektperioden som strakte seg fra våren 1995, med samling og planlegging, og hele skoleåret 1995 - 96. Veilederne hadde egne samlinger i forkant av lærersamlingene i Stjørdal og Oslo våren 1995 og tillegg var det veiledersamlinger høsten 1995 og våren 1996. Veilederne måtte forplikte seg til periodisk rapportering fra veilederarbeidet.

Med bakgrunn i MUVINs intensjoner skulle veiledningen dreie seg om:

  • Temavalg: Interessekonflikter i bruk av naturressurser
  • Bruk av prosjektorganisert undervisning
  • Miljøundervisning som element i skoleutvikling.

Fra prosjektledelsen ble det uttrykt ønske om at veilederne burde ha kunnskap og erfaring med: 1) arbeidsmåter i miljøundervisning, 2) skoleutvikling og 3) miljøspørsmål. Det enkelte utdanningskontor fikk ansvar for å:

  • engasjere veileder til skolene i sitt fylke og inngå avtale om veiledningsoppdraget
  • holde kontakt med veileder for å følge opp arbeidet ved skolene
  • håndtere eventuelle uenigheter eller konflikter som måtte oppstå mellom veileder og skole
  • sørge for at veileder ble informert om den nasjonale miljølærestrategien, nasjonale programmer og annet aktuelt materiale.

Innen startsamlingene i mars og april 1995 der veilederne og skoler møttes første gang, var det funnet veileder til alle skolene. I enkelte fylker gikk prosessen langsomt slik at skolens først fikk veileder etter purring fra utdanningskontoret i Vestfold. Det finnes en oversikt over veilederne i vedleggsdelen.

Ansvar for utvelging av veileder ble altså lagt til de enkelte utdanningskontorer. Begrunnelsen var i hovedsak at man lokalt hadde bedre kjennskap til aktuelle institusjoner og personer enn hva en sentral prosjektledelse kunne ha.

Veiledergruppen besto av 15 personer med svært ulik bakgrunn. De fleste var rekruttert fra landets høgskolemiljøer, men miljøfaglig ekspertise fra fylkeskommunene var også representert. Gruppen hadde solid faglig bredde og tyngde, men noe varierende kompetanse på veiledning. En av veilederne fikk ansvar for skoler i to fylker.

Veiledersamlingene våren 1995, tok for seg følgende problemstillinger som ble presentert og drøftet første kursdag:

  • Mål og strategi for miljøundervisning
  • Intensjonene i MUVIN "
  • Erfaringer fra fase 1
  • Strategi for fase 2
  • Hva det innebærer å være veileder i MUVIN?
  • Arbeid med og kriterier for skoleutvikling

Andre kursdag møtte også lærerrepresentanter for skolene. I tillegg møtte det representanter fra enkelte av de statlige utdanningskontorene. Den utvidete gruppen ble innledningsvis orientert om erfaringer fra MUVIN - arbeidet i Danmark. Deretter drøftet de veilederens oppgave og kriterier for god veiledning. I det danske MUVIN - prosjektet var det identifisert en del problemområder knyttet til veiledningen og til utfordringen som MUVIN 2 representerte. Representanten fra Danmark redegjorde for dette arbeidet. Deltakerne gav uttrykk for at de opplevde samlingene som avklarende og gav verdifull innsikt i MUVIN - ideene. På slutten av dagen ble det etablert veiledningsgrupper der veiledere og lærere møttes for første gang og la premissene for det videre samarbeidet. Både veiledere og representanter for skolene mente at etableringen av samarbeidet så tidlig var gunstig for prosjektet.

I oktober 1995 ble det arrangert en ny to dagers samling. Denne gang møttes bare veilederne. Hensikten med disse dagene var først og fremst å utveksle veiledererfaringer så langt i prosjektet, drøfte veilederstrategier og bearbeide evalueringsinstrumentene som skulle nyttes i forskningsdelen. Deltakerne rettet også spesiell oppmerksomhet mot "Handlingskompetanse og konfliktaspektet i miljøundervisningen" og drøftet både handlingskompetansebegrepet og ulike konfliktoppfatninger.

I april 1996 ble det innkalt til en nye samling i Tønsberg. Forskergruppen refererte fra sitt arbeid og veilederne utvekslet erfaringer. Videre drøftet en strategien for den avsluttende datainnsamlingen og evalueringen av arbeidet. Veilederne fikk hovedansvaret for å gjennomføre en spørreundersøkelse blant MUVIN-lærerne og utarbeide en prosjektrapport etter malen som var utviklet ved en av forskningsskolene. Andre kursdag fikk veilederne en innføring i bruk av ny teknologi i undervisningen. Gjengs kommentar i den anledning var: "Dette kommer et år for sent!"


Previous PageTable Of ContentsNext Page

Kåre Gerhard Christensen og Terje Kristensen: MUVIN prosjektet : erfaringer fra fase 2

Copyright © 1998 forfatterne
Høgskolen i Vestfold