|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kåre Gerhard Christensen, Terje Kristensen, Per Jarle Sætre:
Prosjektarbeid som metode i miljøundervisningen | Copyright © 1998 forfatterne |
3 Resultater og drøftingerI MUVIN 2 skulle skolene organisere arbeidet som et undervisningsprosjekt med vekt på alle elementene i prosjektarbeidsformen slik de er beskrevet i underkapittel 1.3. Med bakgrunn i tidligere undersøkelser (Kristensen 1994) og (Christensen og Kristensen 1997a) antar vi at både lærere og elever som deltok i prosjektet har hatt ulik erfaring med prosjektarbeid og tolket arbeidsformen forskjellig. For å kartlegge arbeidspro-sessen har vi spurt lærerne om i hvilken grad elevene deltok i prosjektet, om elevene utviklet seg gjennom det, og om hvilke elementer som de har styrt, og hvilke som elevene har styrt. Videre har vi undersøkt hvilke eksterne grupper som har blitt kontaktet og hvilke metoder elevene har brukt for å skaffe empiri. Informasjonen har vi hentet fra alle kildene som er tilgjen-gelig for oss. I denne sammenheng betyr det både data fra spørreskjemaer, intervjuer og prosjektbeskrivelser. I spørreskjemaene er det både strukturerte data og ustrukturerte data som vi i noen tilfeller har kodet og i andre tilfelle har brukt i full tekst form. Der det er naturlig foretar vi en sammenlikning av erfaringene som lærerne i de ulike skoleslag beskriver. Som nevnt under metodekapitlet, har vi laget tre kategorier av skolene fordi de kombinerte 1-9 skolene her enten opptrer som barneskoler eller ungdomsskoler. [ Innhold ] [ Toppen av siden ] 3.1 Lærernes bakgrunn for å arbeide med MUVIN 2
3.1.1 Lærernes erfaring med prosjektarbeid som arbeidsform.
Tabell 4 Lærernes erfaring med prosjektorganisert undervisning. N=82.
Vi ser av Tabell 4 at litt under en tredel av lærerne i MUVIN 2 hadde stor erfaring med prosjektarbeidsmåten. Det er et område som vi tror har hatt vesentlig betydning for utformingen av pro-sjektene og ikke minst på styringen av prosjektene. Vi kommer tilbake til en samlet analyse av bakgrunnsvariable mot gjennomføring av prosjektet i kapittel 3.9. Vi har sammenliknet erfaringene for lærerne i de tre skolekategoriene som materialet er delt inn i (se Tabell 5), og finner at det er signifikant forskjell på erfaringene med prosjektorganisert undervisning i skolekategoriene. I vårt materiale er det størst erfaring med prosjektorganisert undervisning blant lærerne i videregående skole og minst erfaring på barnetrinnet. Dette kan vi tolke på flere måter. En sannsynlig forklaring er at de videregående skolene som gjennomførte MUVIN 2, har gjort dette som en del av prosjektarbeidet etter R94 og har tidligere høstet en del erfaringer med dette. Disse lærerne har også blitt kurset i prosjektarbeidsmåten og arbeidet med dette som en del av skolens utviklingsarbeid. Det er også viktig å huske at vi har foretatt en kraftig presisering i spørreskjemaet av hva vi mener med prosjektorganisert undervisning, og at denne presiseringen er i tråd med veiledningsheftet som er utgitt av Nasjonalt Læremiddelsenter til bruk i videregående skole. Fra MUVIN 1 rapporten (Kristensen 1994) og Vestfold-undersøkelsen (Christensen og Kristensen 1997) er vi kjent med at lærerne i grunnskolen hadde en langt mindre presis forståelse av prosjektorganisert undervisning. Tabell 5 Skår for erfaring med prosjektorganisert undervisning i skolekategoriene. N=82
Forskjellen mellom de tre skolekategoriene er signifikant.
3.1.2 Hvilken utdanning har MUVIN - lærerne i miljølære?
Tabell 6 Lærernes utdanning i miljølære slik de rapporterte det i spørreskjemaet. N=82.
I forhold til tidligere undersøkelser finner vi også flere som rapporterer at de har 20-40 timers kurs i miljølære. Det kan forklares ved den store innsatsen som myndighetene har iverksatt for å etterutdanne lærerne i miljølære som en oppfølging av stortingsmelding 46. Men selv etter en stor satsing fra sentrale myndigheter, fylke og kommune, så er altså fortsatt 39 % av lærerne i MUVIN 2 uten kurs i miljølære. Det er vanskelig å tolke dette annerledes enn at satsingen aldri ble gjennomført i den skala som planene la opp til. På den annen side kan det skyldes at en stor del av lærerne ikke ser miljølære som sitt ansvarsområde og dermed har valgt å ikke nyttiggjøre seg av slike tilbud. Tabell 7 Skår for utdanning i miljølære i skolekategoriene. N=82.
Forskjellen mellom lærere i grunnskolen og lærere i videregående skole er signifikant. I Tabell 7 ser vi at lærerne i grunnskolen har signifikant mindre utdanning i miljølære enn lærere i videregående skole. Dette resultatet er noe uventet, men det har vært en sterkt satsing på etter- og videreutdanning i miljølære i begge skoleslag. En mulig tolkning som en finner et vist belegg for i andre sammenhenger, er at lærere i grunnskolen velger etter- og videreutdanning som er mer rettet mot praktisk--estetiske fag, mens lærere i videregående skole velger etter- og videreutdanning som samsvarer mer med grunnutdanningen deres og dermed er mer teoretisk. Vi har ikke statistikk som sier noe om etter- og videreutdanning i miljøundervisning på landsbasis. Våre studier i miljøundervisning i de sentrale Østlandsfylkene omfatter bare grunnskolen og er omtalt ovenfor. Den mest sannsynlige forklaringen er nok at lærerne som deltok i MUVIN 2 var spesielt interesserte i miljøspørsmål og at et flertall av dem, spesielt i videregående skole, har tilleggsutdanning innen dette fagområdet.
3.1.3 Hvor stor erfaring har lærerne med miljøundervisning?
Tabell 8 Lærernes erfaring med miljøundervisning. N=82.
Alle lærerne som besvarte spørreskjemaet, har svart på dette spørsmålet. 16 % oppgir at de ikke har noen erfaring på dette området. Dette kan vi forstå på flere måter. En mulig forklaring er at lærere som normalt oppfatter seg som mer perifere i forhold til miljøundervisning, har oppfattet temaet som særlig interessant og blitt med av den grunn. I motsetning til mer tradisjonell miljøundervisning med vekt på naturfaglige emner, har MUVIN 2 aspekter som favner videre. Noen er også blitt med fordi alle klassens lærere er blitt enig om å delta, og dermed blir faglærere som vanligvis ikke har arbeidet med miljøundervisning trukket med. Dette har blitt kommentert i intervjuer og åpne spørsmål og bekrefter vår antakelse. Tabell 9 Skår for erfaring med miljøundervisning i skolekategoriene. N=82.
Forskjellen mellom lærerne i skolekategoriene er signifikant. Tabell 9 viser at lærerne som deltok fra videregående skole har størst erfaring med miljøundervisning, men samtidig er det ingen signifikant forskjell på skoleslagene når vi ber lærerne vurdere skolens erfaring med miljøundervisning. Lærerne i videregående skole hadde også best formell utdanning i miljølære og miljøundervisning så her er det en nokså klar sammenheng. Miljøundervisning har vært sentralt emne i grunnskolen i lenger tid enn i videregående skole, og planene for grunnskolen har vært tydeligere på dette siden 1971. Den mest sannsynlige forklaringen er derfor at de lærerne i videregående skole som deltok i MUVIN 2, var skolens ildsjeler eller alibier for miljøundervisning. I kapittel 3.2 på side 37 ser vi på bredden i deltakelse og uttrykker denne bredden på to måter: 1) andelen av kollegaer som deltok og 2) faglig bredde uttrykt ved hvilke fag som var med. Vi finner da at den er minst i videregående skole, og det styrker denne antakelsen.
Flere av grunnskolene pekte på at perspektivet for miljøundervisningen gjennom MUVIN er utvidet og at en opplevde at dette var ansvarsområder for mange lærere. Slike erfaringer reduserer sannsynligheten for at ildsjelene får drive med sitt uten kontakt med resten av skolen, og at skolen ikke lenger framstår med de typiske miljøalibiene. Sitatet foran er et eksempel på den fokusdreiningen som har funnet sted i miljøundervisningen fra ensidig naturfagkunnskap til kritisk tenkning og demokratisk skolering.
Sitatet over viser at MUVIN også har bidratt til tverrfaglig tenkning og skoleutvikling der lærerne er blitt bevisste på at miljøundervisning er et felles arbeidsområde for hele skolen.
3.1.4 Har lærerne arbeidet med de nasjonale miljøprogrammene?
Tabell 10 Lærernes deltakelse i nasjonale miljøprogram. N=82.
Ingen lærere rapporterte at de hadde deltatt i flere enn fire miljøprogram. I spørreskjemaet var det listet 10 muligheter, men noen av programmene er forbehold videregående skole og andre er lite kjent i grunnskolen. Noen av miljøprogrammene som Solis, Vanda og Globe er forbeholdt videregående skole, og grunnskolen har ikke anledning til å delta. Andre miljøprogram er utviklet spesielt for grunnskolen, og de er derfor lite relevant for videregående skole og omtrent ikke kjent i det skoleslaget. Her finner vi det samme som i tidligere undersøkelser. Omtrent halvparten av lærerne har ikke brukt noen av de nasjonale programmene, og svært få har deltatt i flere nasjonale program. Sur nedbør, Lære med skogen, Kystprogrammet og Miljølæreprosjektet har vært mest brukt. Dette er en situasjon som også er beskrevet av oss tidligere i MUVIN 1 rapporten (Kristensen 1994) og rapporten fra studien av miljøundervisningen i Vestfold og Akershus (Christensen og Kristensen 1997a). Vi har også valgt å se på deltakelsen i de nasjonale programmene i skolekategoriene og finner da at barneskolen har signifikant større deltakelse enn de to andre kategoriene (se Tabell 11). Det er også i det skoleslaget det tradisjonelt har vært flest tilbud og tilbudene er best kjent. Tabell 11 Deltakelse i nasjonale miljøprogram splittet på skolekategoriene. N=82.
Forskjellen mellom barneskolen og de to andre skolekategoriene er signifikant.
3.1.5 Hvor stor erfaring har lærerne med skoleutviklingsarbeid?
Tabell 12 Lærernes egen erfaring med skoleutviklingsarbeid. N=82.
Alle lærerne svarte på dette spørsmålet i spørreundersøkelsen. Nærmere 2 av 3 lærere mener å ha noe eller stor erfaring med skoleutviklingsarbeid. Vi har splittet materialet på skolekategoriene som for de andre bakgrunnsparameterne, og vi finner da at lærerne på barnetrinnet har mindre erfaring med skoleutvikling enn lærerne på ungdomstrinnet og i videregående skole. Det er derimot ingen signifikant forskjell på skolekategoriene når vi ber lærerne vurdere skolens erfaring med skoleutviklingsarbeid. Tabell 13 Skår for erfaring lærerne har med skoleutviklingsarbeid i skolekategoriene. N=82.
Forskjellen mellom barnetrinnet og de to andre skolekategoriene er signifikant. Oppsummerer vi dette for lærerne som deltok i MUVIN 2, ser vi at de på barnetrinnet har minst erfaring med miljøundervisning, og de har også minst formell og uformell utdanning på området. I tillegg har de også minst erfaring med skoleutviklingsarbeid. Det kan tyde på at barnetrinnslærerne som har deltatt, er mer lik vanlige barnetrinnslærere og ikke typiske eksponenter for ildsjelene eller miljøalibiene ved skolen. Intervjuer med lærerne og annen informasjon fra dybdeskolene gir støtte til denne oppfatningen. I kapittel 3.9 ser vi nærmere på sammenhengen mellom en del sentrale bakgrunnsvariable som blant annet erfaring med skoleutviklingsarbeid og gjennomføringen av prosjektet ved skolen. [ Innhold ] [ Toppen av siden ] 3.2 Hvilke fag var med, og hvor stor var deltakelsen ved skolen?
I spørreundersøkelsene er en del spørreskjemaer besvart relativt tynt for de deler som gjelder selve gjennomføringen av prosjektet ved skolen. Vi har kommentert dette i metodekapitlet og minner om den forklaringen som vi har fått av enkelte av veilederne og lærerne. Noen lærere oppgir at de har deltatt nokså perifert og ikke har tilstrekkelig informasjon til å besvare alle spørsmålene som omhandler gjennomføringen. Vi har derfor utelatt seks informanter for å unngå problemer når vi laget aggregerte variable, og vi oppgir N=76 og ikke N=82 for disse spørsmålene. På skolenivå får det ingen betydning. Når vi aggregerer på skolenivå, operer vi med 28 skoler. Tabell 14 Hvilke fag har vært involvert i MUVIN 2 prosjektet ved skolen som du har deltatt i? Spørsmålet er et fritekstspørsmål som etterpå er kodet på skolenivå. N=28 skoler.
Dette er også drøftet i rapport nr. 1 (Christensen og Kristensen 1997b), men i denne rapporten tar vi med hvilke fag som var direkte involvert i prosjektene på skolenivå. Det gir et mer nyansert bilde av det tverrfaglige aspektet, og vi får dermed et bilde av i hvilken grad MUVIN 2 har dreid oppmerksomheten fra naturfaglige til mer samfunnsfaglige problemstillinger. Vi ser av Tabell 14 at de fleste lærerne er enige om at skolen har tatt tverrfagligheten på alvor. Ved 19 av 28 skoler ser vi at de fleste fag ved skolen har vært involvert i arbeidet med MUVIN 2 selv om det er delt oppfatning ved et par skoler. Totalinntrykket er en klar, positiv tendens med tanke på at miljøundervisningen skal favne faglig bredt. Prosjekt--beskrivelsene gir støtte til denne oppfatningen, og sitatene nedenfor er to eksempler på det.
Vi har imidlertid ingen dokumentasjon på at fagvalget er tatt ut fra et faglige behov i prosjektet. I noen av prosjektene er det snarere administrative grunner for hvilke fag som ble trukket inn i prosjektet. De lærerne som ble med i MUVIN tok med seg "sine" fag. Tabell 15 Sammenlikning av skår for faglig bredde i de tre skolekategoriene. N=76.
Forskjellen mellom grunnskolen og videregående skole er signifikant. I Tabell 15 er det laget en sammenlikning av faglig bredde i de tre skolekategoriene. Det er signifikant lavere faglig bredde i videregående skole enn i grunnskolen. Det ser altså ut til at naturfag er i ferd med å miste sitt dominerende grep om miljøundervisningen. Ut fra vår forståelse tror vi dette er en riktig dreining. Utviklingen av handlingskompetanse i miljøspørsmål er avhengig av innspill fra hele fagspekteret og en bred faglig forståelse av miljøspørsmålene. Bente Føreid (1998) har analysert elevens holdninger til og kunnskap i naturfag i forhold til forståelsen av hvordan naturfag kan bidra til å løse miljøproblemer, og hennes konklusjon viser at det ikke er noen overbevisende sammenheng her. TIMMs--studien viser også at det var store variasjoner på dette fra land til land (Føreid 1998).
3.2.2 Hvor stor del av kollegiet har deltatt?
Mange skoler hadde ambisjoner om å involvere mange flere lærere enn de som faktisk gjennomførte prosjektet slik ungdomsskolen som er sitert ovenfor, rapporterte. Tabell 16 Hvor stor del av kollegiet var involvert i MUVIN 2 prosjektet ved skolen? Dette er analysert samlet for skolene som gjennomførte MUVIN 2. N=28.
Vi ser av Tabell 16 at de fleste lærerne melder at få kolleger har vært med i prosjektet. Ved omtrent 70 % av skolene er bare noen få lærere med i MUVIN 2. Bare 13,4 % av lærerne sier at hele kollegiet var involvert. Det utgjør 7,1 % av skolene. Analyserer vi dette på skolenivå (se Tabell 17), finner vi at det var signifikant større bredde i deltakelsen i grunnskolen enn det var i videregående skole. Tabell 17 Sammenlikning av skår for kollegiedeltakelse i skolekategoriene. N=76.
Forskjellen mellom grunnskolen og videregående skole er signifikant. [ Innhold ] [ Toppen av siden ] 3.3 Elevenes problemformulering i prosjektet
Dette området i prosjektarbeidet har blitt belyst med informasjon fra mange kilder. Både elever og lærere har blitt utfordret på dette punktet i spørreskjemaer. Videre har vi svært omfattende informasjon fra prosjektbeskrivelsene som er blitt analysert ved hjelp av ATLASti. Og både lærere og elever ved dybdeskolen er blitt intervjuet om dette forholdet. Tabell 18 Lærernes syn på i hvor stor grad elevene har formulert problemstillinger i prosjektet. N=82.
Av Tabell 18 framgår det at over halvparten av elevene har i stor, eller svært stor grad, formulert problemstillinger som de har arbeidet med. Majoriteten i den øvrige halvpart har i noen grad deltatt. Dybdestudiene våre bekrefter at elevene virkelig har utfoldet seg i denne delen av prosjektfasen. Temavalget var lærerstyrt ved de fleste skolene, men problematiseringen rundt tema var det elevene som tok tak i. Temavalget er på mange måter lærerens ansvar. Det er styrt av læreplanen og skal være relevant i forhold til elevenes opplæringssituasjon. Det er gjerne lærer som ser sammenhengen med fagstoffet og derfor føler behov for å gå inn i veilederrollen allerede i starten av prosjektet. Vi drøfter dette nærmere i kapittel 3.4.1 om deltakerstyringen i prosjektet. Formuleringen av problemet som skal danne grunnlaget for prosjektarbeidet, er helt vesentlig for elevgruppenes motivasjon og engasjement. Elevene må føle et eierforhold til arbeid sitt. Det gjør de ikke alltid når lærer har formulert oppgaven. Intervjuer med elevene viser at holdningen blir mer positiv når de selv har tatt ansvar for utformingen. Elevene trenger trening i å formulere problemer. Vi har spurt lærerne om arbeidet med MUVIN har hatt innvirkning på elevenes evne til å formulere problemstillinger, og resultatene er presentert i Tabell 19. Tabell 19 Lærernes syn på i hvor stor grad elevene har utviklet evne til å formulere problemstillinger i løpet av prosjektet. N=82.
Omtrent 90 % av lærerne mener at MUVIN i noen eller større grad har hatt en positiv virkning på elevenes evne til å formulere problemstillinger. Dette er svært gledelige resultater og støttes også av informasjon i prosjektbeskrivelser og intervjuer. Samtidig som det kommer fram at dette har vært en av de vanskeligste områdene for elevene, og oppfattes som et område der elevene trenger mye tid og trening. Deres rolle har skiftet fra passiv mottaker av ordnet stoff til aktiv informasjonsinnhenting for å finne svar på problemstillinger som de har formulert selv. Deres nysgjerrighet er blitt drivkraften for ny læring. Et eksempel på det er utdraget fra en prosjektbeskrivelse fra en av de videregående skolene.
Vi spurte også lærerne om elevene hadde gitt uttrykk for at de opplevde prosjektet som relevant for dem og om de følte eierforhold til det. Motivering for å arbeide med et prosjekt og selv ta ansvar for å finne svar på problemstillinger, er helt avhengig av at disse forhold er tilstede. Dette er etter vår vurdering den mest kritiske komponenten i prosjektarbeidet. I Tabell 20 ser vi at omtrent 40 % av lærerne svarte at de opplevde at elevene hadde gitt uttrykk for at de arbeidet med problemstillinger som var relevante for dem. Det samme antall mente at elevene bare i noen grad hadde eksponert slike synspunkter. De resterende 20 % svarer ikke på spørsmålet. De vet ikke eller de mener at dette nesten ikke er tilfelle. Inntrykkene støttes av intervjuer og prosjektbeskrivelser. Tabell 20 Lærernes syn på i hvor stor grad elevene har gitt uttrykk for at problemstillinger som de arbeidet med, var relevant for dem, og at de følte eierforhold til prosjektet. N=82.
De følgende sitatene belyser flere læreres syn på problemformuleringsfasen, og hvor viktig lærerne oppfattet denne fasen i forhold til gjennomføringen av prosjektet.
Den aggregerte variabelen for problemformuleringsaspektet i prosjektarbeid har vi utviklet og analysert for å skaffe oss et mer samlet bilde av denne delen av prosjektet. Den er utviklet på bakgrunn av enkeltvariablene i spørsmålene som er gjengitt i Tabell 18 til Tabell 20. Populasjonen er redusert til 76 som vi har omtalt tidligere, og vi har videre samlet skårene i tre kategorier: lav, middels og høy problemformuleringsskår. Tabell 21 Skår for en aggregert variabel for problemformuleringsaspektet. Skårskalaen varierte fra 0 til 9 og er delt i like intervaller. N=76.
I Tabell 21 ser vi at omtrent en tredel av lærerne skårer lavt på den aggregerte variabelen for problemformuleringsaspektet som består av disse delspørsmålene: 1) hvor stor grad elevene har formulert problemstillinger, 2) utviklet evnen til å formulere problemstillinger og 3) hvor relevant var problemstillingen? Analyserer vi dette for skolekategoriene, finner vi at lærerne på barnetrinnet har skåret vesentlig lavere for denne variabelen enn lærerne på ungdomsskolen og i videregående skole. Den største bidraget ligger i delspørsmålene 1 og 3 (se ovenfor). Tabell 22 Skår for problemformuleringsaspektet analysert for skolekategoriene. Skårskalaen gikk fra 0 til 9. N=76.
Barnetrinnet skårer signifikant lavere enn de andre trinnene. I Tabell 24 ser vi at omtrent en femdel av lærerne oppgir at de har styrt dette området. Vi har gjennom intervjuer og tekster, som lærerne har utarbeidet, sett nærmere på hvordan denne styringen har skjedd og prøvd å finne svar på hvorfor. [ Innhold ] [ Toppen av siden ] 3.4 Deltakerstyring i MUVIN 2 prosjektene
Til denne delen av undersøkelsen har vi analysert informasjon fra både lærere og elever. Og våre vurderinger baserer seg i tillegg til spørreundersøkelsene, på fritekst-formuleringer i prosjektbeskrivelsene og på intervjuer med lærere og elever ved dybde-skolene. Utdraget fra en prosjektbeskrivelse i sitatrammen som følger, er et nokså typisk eksempel på hvordan temavalg og styring har foregått ved skolene.
3.4.1 Lærernes syn på deltakerstyring
Tabell 23 Lærernes syn på i hvor stor grad de mener at elevene har hatt innflytelse på valg av konflikttema. N=82.
Nesten en tredel av lærerne mener at elevene i stor eller svært stor grad har hatt innflytelse på valg av konflikttema. Det forundrer oss noe, for studiene ved dybdeskolene tyder på at det er lærerne som har hatt hovedansvar for temavalget. Det samme finner vi også når vi studerer prosjektbeskrivelsene. Muligens har lærerne misforstått spørsmålet og tolket det til å gjelde bare innflytelse på valg av deltema innenfor hovedtema. Det rimer bedre med vårt inntrykk. Når hovedtema først var valgt, så viste elevene stor kreativitet med hensyn til å foreslå problemstillinger knyttet til det valgte tema. Arbeidet med problemstillingene er drøftet i kapittel 3.3. Det er en klar tendens til at lærerne på barnetrinnet har styrt valg av konflikttema i langt større grad enn lærerne på ungdomstrinnet og i videregående skole. Begrunnelsen for det er at elevene var for unge til å kjenne til temaer som egnet seg for prosjektet. Både intervjuer og analyse av prosjektbeskrivelsen gir et mer nyansert bilde, og vi får bekreftet at de yngre elever også kjenner til aktuelle konflikter som de ønsker å arbeide med. Sitatet fra ungdomsskolen som er gjengitt i sitatrammen under, viser hvordan elevene er trukket med i valg av konflikttema og prosjektstyring.
Lærerne er bedt om å beskrive, som en fri tekst, hvilke deler av prosjektet de har styrt. Vi har kodet dette til følgende områder: 1) problemformulering, 2) tidsbruk, 3) gruppe-sammensetning, 4) temavalg, 5) metoder og arbeidsmåter for å skaffe førstehåndsinformasjon og 6) framstilling av produkt. Resultatene er presentert i Tabell 24. Tabell 24 Områder som lærerne mener at de har styrt i prosjektet. Fritekstspørsmål som er kategorisert etterpå. N=82.
Omtrent en tredel av lærerne mener at de har styrt temavalget, og det er også denne delen av prosjektet som flest mener at de har styrt. Det betyr at de har bestemt hvilke interessekonflikter elevene har arbeidet med. Dette forstår vi slik at de har styrt temavalget uten å ta det opp med elevene. For sterk styring kan også ha hatt sine positive sider hvis elevene oppdager det og får mulighet til å gjøre noe med situasjonen. Utdraget i sitatrammen er fra prosjektbeskrivelsen fra en ungdomsskole og viser en slik situasjon.
Ved en del av skolene ble temavalget gjort i vårhalvåret av lærerne, mens selve prosjektarbeidet ble gjennomført i høsthalvåret. Argumentasjonen for det var blant annet at veilederen som skolen hadde fått i prosjektet, skulle komme i gang med sitt arbeid. Lærerne foretok ofte valget sammen med veilederen. Ved andre skoler har tema blitt valgt sammen med elevene, men det har vært lærernes ansvar å godkjenne det. Innen de andre områdene ser vi at lærerne mener at elevene har styrt det meste selv. Her ligger det en mulighet for feiltolkning. Dersom en lærer ved skolen har hatt et overordnet ansvar for prosjektet (prosjektleder) og bestemt mye, kan det se ut som lærerne har styrt lite som gruppe og overlatt mye til elevene. Utsagnet i sitatrammen som følger, viser en situasjon der en lærer har styrt både elever og kolleger.
Ut fra styringsområdene som er presentert i Tabell 24, har vi utviklet en aggregert variabel for styringsgrad. Vår tolkning er at jo flere områder lærerne har styrt, jo mindre har elevene styrt i prosjektet. Skåren for den aggregert variabelen for styringsgrad er oppdelt i to kategorier: lite/ingen styring (0-2 områder) og en del styring (3-6 områder). Resultatene er presentert i Tabell 25 på side 48, og vi ser at et flertall av lærerne mener at de har styrt i liten grad, det vil si på 0 til 2 områder. Det vanligste styringsområdet var som nevnt tidligere, valg av konflikttema som for en del skoler ble valgt ut fra administrative rammer og vurderinger. På tross av presiseringen av de sentrale elementene i prosjektbasert opplæring, ser det ut til at kravet om elevdeltakelse på sentrale områder fortsatt er et vanskelig felt. Det vil kreve både en kulturendring og mye trening hos både lærere og elever. Tabell 25 Skår for en aggregert variabel for grad av lærerstyring. Skårskalaen varierte fra 0 til 6 og er delt i to intervaller. N=76.
Analyserer vi graden av lærerstyring på skolenivå finner vi ingen klare forskjeller (se Tabell 26). Lærerstyringen er litt høyere i ungdomsskolen, og omtrent like lav på barnetrinnet og i videregående skole. Tabell 26 Grad lærerstyring analysert for skolekategoriene. Skårskalaen gikk fra 0 til 6. N=76.
Det ikke signifikant forskjell på skolekategoriene. Men når ser vi på enkeltområdene for seg, så er forskjellene mellom skoleslagene helt tydelig. På barnetrinnet finner vi at styringen er stor når det gjelder valg av arbeidsmåte for å skaffe informasjon og liten når det gjelder tidsbruk. I videregående skole er styringen størst når det gjelder tidsbruk og produktutforming. Det er kun på disse to områdene at det er signifikante forskjeller mellom skolekategoriene. Når det gjelder styringen av tidsbruk, er det lett å forstå dette ut fra kravet til eksamen og pensum på ungdomsskolen og i videregående skole, og den frustrasjonen mange lærere opplever i forhold til tidsbruk i prosjektene. Her vil de styre relativt sterkt for å unngå "sløsing med tid". Læreplanverkets krav om prosjektbasert opplæring og samtidig krav om klare kunnskapsmål oppleves av mange lærere som et uløselig dilemma. Vi har også erfart at vurderingsproblemet i videregående skole har resultert i at lærerne har styrt produktdelen av prosjektet for å kunne gi elevene individuelle karakterer i de ulike fagene som var involvert i prosjektet. Et eksempel på det er vist i sitatrammen som følger.
Problemene med å la elevene styre metoden i prosjektet er åpenbare på barnetrinnet. Her opplever lærerene frustrasjon i forhold til å slippe elever ut av skoleområdet for å skaffe førstehåndsinformasjon. Kravet til tilsyn og frykten for at elevene kan komme til skade i trafikken eller på annen måte, er utbredt blant lærerne på barnetrinnet. Igjen har vi fått et nesten uløselig dilemma. Elevene skal ut av skolen, og de skal samtidig ha tilsyn. Elevene på barnetrinnet betegnes ofte som umodne når det gjelder å kontakte institusjoner og interessegrupper. Mange lærere i MUVIN mente at de var for unge til å utvikle spørreskjemaer og foreta intervjuer. Dette er aktiviteter som er helt nødvendig i MUVIN 2 for å skaffe seg kjennskap til interessegruppers standpunkter. Mange lærere så derfor en klar konflikt mellom elevenes modenhet og oppgavene som de skulle arbeide med. Disse utfordringene vil bli enda større når det nye læreplanverkets krav til prosjektbasert opplæring skal iverksettes på hele barnetrinnet. Mange barneskoler gjorde allikevel mye ut av informasjonsinnsamlingen slik utdraget i sitatrammen viser.
Erfaringene i MUVIN 2 er positive på dette området, og gjennom studiene ved dybdeskolene og prosjektbeskrivelse fra barneskolene har vi klare eksempler på at også de yngste elevene utviklet ferdigheter og innsikt i den metodiske delen. Igjen tror vi at manglende erfaring hos lærerne er den viktigste forklaringen på at mange er reservert i forhold til å la elevene gå ut av skolen og aktivt anvende ulike metoder for å skaffe seg informasjon som belyser problemstillingene som de har formulert. Kanskje er det kulturendringen hos lærerne som blir den største utfordringen slik vi opplevde det i MUVIN 1 (Kristensen 1994). I MUVIN 1 var den nok størst for lærere i videregående skole. Denne situasjonen har endret seg i MUVIN 2 der lærerne i videregående skole er pålagt prosjektbasert undervisning ved innføringen av R94. Lærerne opplevde endringen av lærerrollen som positiv, men også som en stor utfordring. Å overlate kontrollen til elevene er for mange det samme som å invitere til kaos. I sitatrammen som følger, ser vi hvordan lærerne på en ungdomsskole omtaler denne rolleendringen i prosjektbeskrivelsen fra skolen. Det dreier seg faktisk om å tørre å "miste" kontrollen. Når de overlater kontrollen til elevene er det for mange ensbetydende med at de selv mister den.
Erfaringene fra MUVIN 2 viser vel nettopp det motsatte. Elevene jobbet mer selv-stendig, og resultatet ble ofte bedre enn det lærerne var vant til i vanlig undervisning. Ikke alle temaer er velegnet til prosjektarbeid. En forutsetning som mange lærere peker på er at elevene må ha nærhet til og innsikt i tema som gjør dem i stand til å formulere problemstillinger. I sitatramm ser vi erfaringer som mange lærere gir uttrykk for. Når elevene fikk styring så utviklet de eierforhold som igjen virket som en drivkraft.
Det siste spørsmålet vi stilte om styring dreide seg om lærerne mente at elevene burde få større ansvar for styringen av prosjektet. Her har vi ikke skilt ut ulike områder, og i ettertid ser vi at det ville gitt et mer nyansert bilde. Resultatet er presentert i Tabell 27. Tabell 27 Mener lærerne at elevene i større grad burde ha vært ansvarlig for styringen av prosjektet? N=76.
Omtrent halvparten av lærerne mente at elevene hadde passe styring med prosjektet. Vi regner med at de som ikke har svart her er mer perifere lærere som ikke har grunnlag for å si noe om dette forholdet. Dersom vi analyserer graden av lærerstyring mot lærerens vurdering av større grad av elevstyring slik det framkommer i Tabell 28 finner vi at det er en signifikant forskjell mellom de som styrte mye og de som styrte lite. Tabell 28 Burde elevene hatt større ansvar for styring vurdert mot graden av styring. Skårskalaen er fra 0: nei til 1: ja. Jo høyere skår, jo flere i gruppen mente at elevene burde ha styrt mer selv. N=76.
Det signifikant forskjell på kategoriene. Jo høyere skår jo mer mener lærerne elevene burde ha styrt. Lærerne som styrte mye, vurderte i ettertid at de burde i større utstrekning ha styrt mindre og dermed overlatt mer styring til elevene. Sett i lys av den drøftingen vi har gjort når det gjelder problemene knyttet til elevstyring, er dette resultatet positivt. Lærernes refleksjoner i de åpne spørsmålene og i prosjektbeskrivelsen tyder på at manglende egenerfaring med prosjektbasert undervisning er en mulig forklaring. Et eksempel på det er vist i sitatrammen som følger.
3.4.2 Elevenes syn på egen innflytelse på prosjektet
Tabell 29 Tabellen viser elevenes egen vurdering av innflytelse på de ulike elemen-tene i prosjektet. Tallene viser i % hvor mange elever som svarte i de ulike kategori-ene. N=431.
Det er tydelig at elevene vurderer det slik at de har hatt innflytelse på prosjektet både når det gjelder problemstilling, arbeidsmåte, og styring av prosjektet. Mellom 11,1 % og 17,4 % av elevene mener til og med at de har fått stor innflytelse på pro-sjektet. 41,1 % av elevene mener at de i stor eller svært stor grad har hatt innflytelsen på valg av tema. I tabell 9 mener 31,7 % av lærerne det samme. Tas mulige feilkilder med i vurderingen, er det ingen stor motsetning mellom de to gruppene på dette spørsmålet. Innflytelse på valg av problemstilling gir tilnærmet samme resultat for de ulike svaralternativene som innflytelsen på valg av tema. Igjen stiller vi spørsmål om instrumentene våre ikke har vært klare nok med hensyn til presisering av begrepene tema og problem. Årsaken er som nevnt manglende samsvar mellom resultatene fra spørreundersøkelsene og inntrykk vi fikk under intervjuene. Når det gjelder valg av arbeidsmåte ser det ut til at majoriteten av elevene sitter med en følelse av at de selv i noen eller stor grad har fått anledning til å være med å bestemme den. Ca 40 % av elevene gir uttrykk for at de i stor eller svært stor grad har hatt innflytelse på styring av prosjektet. Ifølge Tabell 27 mener ca 50 % av lærerne at det er passe, og bare 9,2 % av lærerne mener at elevene burde ha styrt i vesentlig større grad. 14,8 % av elevene sier at de ikke har hatt noen innflytelse. Totalt sett tyder det på at lærerne er blitt mer bevisst betydningen av å samarbeide med elevene i styringen av prosjektene. Og elevene setter tydelig pris på medansvar og opplevde arbeidsmåten nokså forskjellig fra vanlig skolearbeid. Utdraget av intervjuet viser hvordan elevene på en videregående skole var med i valg av problemstilling.
Tabell 30 Tabellen viser svar på spørsmålet til elevene: "Hva mener du om elevstyringen i pro-sjektet ditt?" N=431.
Elevenes vurdering er at elevstyringen var passe, noen ønsket mer elevstyring mens få, bare rundt 5 % , syntes at elevstyringen var for stor. Utdraget i sitatrammen som følger, er fra en prosjektbeskrivelse fra en barneskole og viser tydelig at elevene har deltatt i styringen.
I tilknytting til dette spørsmålet ble elevene også bedt om å begrunne svaret sitt. Få svarte på dette åpne spørsmålet. Det var vanskelig å kategorisere svarene som var en blanding av sprikende, generelle og spesielle utsagn. Av de som svarte at elev-styringen var passe begrunnet 126 dette med at de bestemte noe, eller at alle var aktive og med på å bestemme. Av de som mente det var for lite elevinnflytelse begrunnet 19 det med at læreren bestemte hva de skulle gjøre. 12 av elevene begrunnet hvorfor de mente det var for mye elevstyring. Av disse mente 4 at arbeidet ble dominert av noen elever. Dette er også et påfallende lavt tall når en vet at dette kan være et stort problem ved gruppearbeid og prosjektarbeid. En kan konkludere med at en i stor grad har nådd målet i MUVIN om elevmedvirkning i prosjektet. Det er tydelig at de aller fleste elevene har følt at de har hatt noe å si i prosjektprosessen. Vi har utdypet spørsmål 15 i spørreskjemaet til elevene der elevene blir bedt om å vurdere "Grad av innflytelse på valg av problemstilling" ved å be elevene beskrive hva de har undersøkt og gjengi de viktigste problemstillingene de har jobbet med. 34,8 % av elevene formulere en eller flere klare problemstillinger. De resterende skriver noe annet eller svarer ikke. Bare noen ytterst få, 0,7 %, gir meningsløse svar. [ Innhold ] [ Toppen av siden ] 3.5 Innhenting av førstehåndsinformasjon i prosjektene
3.5.1 Metoder for å innhente informasjon
Tabell 31 Tabellen viser i hvor stor grad lærerne mener at elevene har brukt ulike metoder for å innhente informasjon i MUVIN 2. Tallene er i %. N=82.
Lærerne sier at målinger som er typisk for å skaffe naturfaglig empiri, nesten ikke har vært foretatt. Det tyder på at naturfagaspektet ikke har vært dominerende, snarer tvert i mot. Studier av kildemateriell har hatt stor plass i arbeidet. Det samme må sies om bruk av intervjuer og dels også, om enn i mindre grad, bruk av spørreundersøkelser. Vel 50 % av lærerne oppgir at andre feltmetoder som ekskursjoner og bedriftsbesøk, har vært benyttet. Vi kan sammenlikne metodebruken i de samme skolekategoriene som vi har brukt før. Da finner vi at elevene på barnetrinnet har brukt langt mindre intervju, studie av kildemateriale og spørreundersøkelser enn elevene lenger oppe i skolesystemet. Studie av kildemateriale er mest brukt i videregående skole. Det harmonerer godt med våre erfaringer med disse prosjektene slik de blir omtalt i prosjektbeskrivelsene. Både elever og lærere ved dybdeskolene har også berørt dette i intervjuene. Tabell 32 Sammenlikning av metoder for å skaffe førstehåndsinformasjon mellom skolekategoriene. Skårskalaen går fra 0-3. N=76.
I snitt er omfanget av metoder på barnetrinn signifikant lavere enn i de andre to kategoriene. Ikke svart defineres her som ikke brukt ved beregning av skår. Det er signifikant forskjell på omfanget av metoder for å skaffe førstehåndsinformasjon i skolekategoriene. Omfanget er lavest på barnetrinnet og omtrent like stort på ungdomstrinnet og i videregående skole. Det er god overensstemmelse mellom styring av metode og metodeomfang. På barnetrinnet var styringen av dette området størst, og vi ser at variasjonen i metodebruk er minst. I sitatrammen nedenfor, peker lærerne ved en videregående skole på hvor viktig det er at elevene får erfaring med å innhente førstehåndsinformasjon fra grupper i nærmiljøet. De får ikke bare erfaring med en arbeidsform, men like mye blir de kjent i nærmiljøet og med grupper og institusjoner der. En innsikt som er viktig i demokrati-opplæringen.
Samtidig erfarte de at objektivitets-idealet presset elevene til å kontakte "autoritetsgrupper" oftere enn "vanlig folk". Kravet til faglig dokumentasjon og fordypning har sterke tradisjoner i videregående skole. Det kan slå uheldig ut når elevene velger å skaffe seg autoritetsempiri framfor å skaffe seg innsikt i hva vanlige folk mener om konflikten. Selv om det opplagt ville vært relevant å snakke med vanlige folk for å bli kjent med og forstå flest mulig gruppers syn på konflikten. De opplever ikke seg selv som en deltaker i konflikten selv om den berører dem i stor grad. Eksperter og politikere er de sentrale aktørene. Når elevene har begrenset tid til rådighet velger de oftest kontakt med myndigheter og eksperter framfor kontakt med vanlige folk. Det gir besvarelsen større faglig tyngde. Utdraget av et elevintervju viser blant annet eksempel på det, men også at elevene synes metoden er tidkrevende.
I de fleste prosjektene er det brukt flere metoder for å skaffe førstehåndsinformasjon. Også på dette området er det utviklet en aggregert variabel som danner et helhetsbilde. Her er bildet noe mer nyansert fordi lærerne kan angi graden i bruk av hver metode. De tre kategoriene blir: Lite omfang (skårverdi 0-3), middels omfang (skårverdi 4-7) og stort omfang (skårverdi mer enn 7). Resultatet er presentert i Tabell 33. Tabell 33 Skår for en aggregert variabel for innhenting av primærinformasjon. Skårverdien varierte fra 0 til 15 og er delt i tre intervaller. N=76.
Omtrent 13 % av lærerne får lav skår for den aggregert variabelen for innhenting av primærinformasjon. Det kan bety at elevene har brukt få metoder eller at de har brukt flere metoder, men i liten utstrekning. Resten rapporterer om relativ bred bruk av metoder. For mange elever var det uvant og fremmed at ikke alt stoff kunne hentes fra vanlige oppslagsverk. Utdraget i sitatrammen som følger, er uttrykk for en ganske vanlig oppfatning.
Tabell 34 på side 60 viser hvordan elevene rapporter om bruk av metoder for å skaffe informasjon som kan belyse problemstillingen. Tabellen viser at det er stort mangfold av arbeidsmetoder som ble brukt i prosjektet for å skaffe førstehåndsinformasjon. Både målin-ger, studie av kildemateriale, intervjuer, spørreundersøkelser og andre metoder er arbeidsmetoder som er hyppig benyttet i MUVIN prosjektet. Studie av kildemateriale og intervjuer er oppgitt som de mest brukte metoder. Tabell 34 Tabellen viser i hvor stor grad elevene mener at de har brukt ulike metoder for å innhente informasjon i MUVIN 2. Vi har slått sammen kategorien ikke svart med aldri fordi vi antar at elever som har brukt en metode vil svare positivt å det. Tallene er i %. N=431.
Elevene oppgir at de har brukt målinger minst. Vi forstår det slik at de ikke har brukt apparater, annet måleutstyr eller analyseutstyr for å skaffe informasjon. Det er litt forbausende fordi vi vet fra andre miljøprosjekter at det er den naturfaglige delen som vektlegges mest. Denne dreiningen mot å anvende mer samfunnsfaglige metoder ser vi på som en skritt i riktig retning for å dreie miljøundervis-ning mot en samfunnsfaglige forståelse av miljøproblemer. Det er ingen store avvik mellom lærernes og elevenes svar på denne undersøkelsen. Intervjuer med lærer ved dybdeskolene forteller imidlertid at noen grupper var lite motivert for å hente sine kunnskaper utenfor skolens vegger. De satset på å finne informasjon via internett og opplevde problemer med å finne stoff som var relevant i forhold til det lokale preget som mange av interessekonfliktene hadde.
3.5.2 Kontakt med informanter utenfor skolen.
Vi har flere kilder som kan belyse hvordan deltakerne har hentet informasjon som kan belyse problemstillingene. Gjennom spørreskjemaet har både elever og lærere beskrevet hvilke informanter, grupper eller kanaler de har hatt kontakt med eller benyttet for å skaffe informasjon. Verken elever eller lærere fikk oppgitt alternativer, men skrev fritt på dette spørsmålet. Vi har kategorisert fritekstsvarene. Kategoriseringen er blitt noe forskjellig for de to gruppene, men kan lett sammenliknes allikevel. Flere av informantgruppene kan ha en dobbeltrolle. For eksempel så kan det å kontakte miljøkonsulenten og kommunen bety det samme i noen sammenhenger. Grunneier kan være næringsdrivende og utbygger samtidig, men vi regner med at elevene har svart det som best beskriver informantens gruppetilhørighet. Vi har også informasjon om dette i prosjektbeskrivelsene. Det er tydelig at mange elever opplever kontakten med grupper utenfor skolen som nyttig og interessant. De ble mer engasjerte og fikk innsikt i forhold som ikke ville vært tilgjengelig via vanlige skriftlige kilder alene. De måtte samtidig ta stilling til kildekvalitet og forstå at mye av informasjonen som de skaffer seg på denne måten, er parts-informasjon. Sitatet under gir et bilde av hvordan elevene opplevde informasjonsinnhenting ved en ungdomsskole.
Bare 3,7 % av lærerne mente at deres elever ikke hadde kontaktet grupper utenfor skolen. De resterende oppga at elevene hadde hatt kontakt med eksterne grupper i større eller mindre grad. Analyserer vi kontakten med eksterne grupper på skolenivået, finner vi at ingen skoler oppgir at deres elever ikke har hatt kontakt med eksterne grupper. Forklaringen på denne forskjellen kan være manglende kunnskap om dette forholdet hos mer perifere lærere i prosjektet. En annen forklaring kan være at noen mindre grupper av elever, i motsetning til flertallet, ikke har vært ute og oppsøkt informanter utenfor skolen. Prosjekt-beskrivelsen og annen kvalitativ informasjon bekrefter at elevene har vært dyktige til å oppsøke informanter utenom skolen. Kontakten med eksterne grupper er lavest på barnetrinnet, og det er vel som forventet og i tråd med de andre funnene. Vi vet hvilke problemer lærerne på barnetrinnet opplever når elevene skal ut av skolens område og hvordan de dermed har styrt metoden. Dette har vi drøftet i 3.4.1 Lærernes syn på deltakerstyring. Tabell 35 Lærernes svar på hvilke grupper eller kanaler har elevene hatt kontakt med eller brukt for å samle informasjon? Lærernes svar er fritekst som er kodet etterpå. N=82.
Her kan samme informant finnes i flere grupper og derfor være telt flere ganger. Men tendensen er klar: de fleste lærerne har hatt elever som har kontaktet grupper utenfor skolen. Kommunen er den informant som oftest er benyttet. Sitatet om følger, viser eksempel på informasjonsinnhenting ved en ungdomsskole der elevene har brukt mange kanaler og kontaktet mange grupper.
Elevenes beskrivelse av hvilke informantgrupper som de har kontaktet, er gjengitt i Tabell 36 på 63 og viser i stor grad det samme som for lærere. Det er de offentlige institusjonene som er den mest brukte informantgruppen utenfor skolen. Tabell 36 Elevenes svar på spørsmålet: «Fortell kort om hvilke interessegrup-per klassen kontaktet?» Elevenes svar er kodet i kategoriene som vist i tabellen. N= 431.
Vi ser at det er stort spenn i interessegrupper elevene kontaktet og at kommunen er den mest oppsøkte interessegruppen. 84 av elevene oppgav kommunen som kontakt i prosjektet. 10 elever i oppgav i tillegg at de kontaktet miljøkonsulent som er en kommunal stilling. De fleste kommuner har en slik stilling. En skulle derfor tro at flere ville ha nevnt miljøkon-sulenten. Det er mulig at noen av elevene som oppgav at de var i kontakt med kommunen, også hadde kontakt med miljøvernleder. 56 av elevene kontaktet andre offentlige etater, og 58 kontaktet næringsdrivende. Bare 8 kontaktet grunneiere, og 5 kontaktet utbyg-gere. Utdraget av et intervju med elever i videregående skole som er gjengitt i sitatrammen som følger, gir en beskrivelse av hvordan elevene opplevde situasjonene når de kontaktet informanter utenfor skolen. Elevene hadde nok tenkt seg et større omfang av informanter og nærmere kontakt med dem. Vi ser også hvordan de gir uttrykk for frustrasjon over at de ikke kan få gjort noe med saken de har arbeidet med. En slik oppfatning deles også av mange andre elever. Det blir derfor et vanskelig dilemma det å arbeide med autentiske problemer i nærmiljøet og oppleve at elevene etter hvert får stor innsikt, samtidig som en vet at beslutningene blir tatt uten at elevene blir spurt. Hvilken skjult kunnskap utvikler elevene i slike situasjoner?
I MUVIN 1 kontaktet vi også eksterne samarbeidspartnere for å få deres syn på møte med skoleelever. Vi får bekrefter at slik kontakt er positiv fra begge partenes side. Samtidig har vi også erfaring for at elever i noen tilfeller har opplevd å ikke bli tatt på alvor, for eksempel ved at personen som de hadde avtale med, glemte dem eller gjorde avtale med andre uten å gi beskjed om det. Skolene fikk tilbud om internett-tilknytning, men det kom relativt brått på de fleste og internett hadde ikke den status det har i dag. Bare ved fire skoler har elevene benyttet internett for å hente informasjon i skolens regi. Utdraget i sitatrammen som følger, er hentet fra flere prosjektbeskrivelser og viser tydelig hvilke problem skolene har hatt med IT i tilknytning til MUVIN 2.
Bare 16 lærere oppgir at de har kontaktet andre MUVIN-skoler. Lærerne ved 19 av skolene har ikke hatt kontakt med andre MUVIN-skoler. Ved fem av de 27 skolene har noen av lærerne hatt kontakt, mens ved tre av skolene har alle MUVIN-lærerne hatt kontakt med lærere ved andre MUVIN-skoler. Erfaringene fra MUVIN 1 viser det samme. Svært få MUVIN-skoler tok kontakt med hverandre for å utnytte hverandre som faglige diskusjonspartnere eller hente ideer fra prosjekter med lik profil, men to barneskoler i samme kommune representerer et unntak. De har hatt god kontakt under hele arbeidet, og de har også deltatt på en nordisk samling i Danmark hvor de knyttet kontakter med MUVIN-lærere fra andre land. [ Innhold ] [ Toppen av siden ] 3.6 Samarbeid og utvikling av sosial kompetanse
Utviklingen av sosial kompetanse er derfor et sentralt felt. Drøftingen av interessekonfliktene som gruppen arbeidet med, gir verdifull trening i å argumentere og prøve sitt syn i jevnaldringsgrupper. Dette er verdifull trening for å arbeide med politiske problemstillinger senere. Elevene vil på den måten utvikle forståelse for andres argumenter, men de skal samtidig kunne argumentere for eget syn uten personangrep eller henge ut andre. De vil også erfare at gruppen har mer innsikt og at de sammen presterer bedre, enn hver enkelt deltaker greier alene. Tabell 37 Lærernes syn på om elevene har utviklet evne til samarbeid (sosial kompe-tanse) gjennom prosjektet. N=82.
Over 90% av lærerne mener at elevene har utviklet sosial kompetanse gjennom prosjektet. De resterende vet ikke eller har ikke svart. Og ingen sier at de har registrert liten utvikling av evnen til samarbeid. Det er ikke signifikant forskjell på skole-kategoriene på dette området. Intervjuet viser at samarbeidet kan være problematisk.
[ Innhold ] [ Toppen av siden ] 3.7 Ønsker elevene å arbeide videre med MUVIN--metoden ?
Tabell 38 Tabellen viser svar på spørsmålet om: «Jeg synes at erfaringene fra MUVIN er så gode at jeg kunne tenke meg å jobbe videre etter denne metoden.» N=431.
At bare litt over 1/3 er brukbart fornøyd med MUVIN, er overraskende når en vet at så mange av elevene var for-nøyd med i hvilken grad de fikk medbestemmelse i prosjektet. Svarene var noenlunde jevnt fordelt i forhold til kjønn og klassetrinn, med noe mer positiv holdning til å arbeide videre etter denne metoden på barneskolen og i videregående skole enn på ungdomstrinnet. Hva dette kan skyldes er vanskelig å si. En forklaring kan være at en ved skolene var lite vant med prosjektarbeid, og at det derfor ble mer krevende enn vanlig undervisning. Elevene som vi har intervjuet, er også brukbart fornøyd. Utdraget av intervjuet som er vist i sitatrammen, viser den positive holdningen til prosjektarbeid som mange elever gav uttrykk for når vi intervjuet dem.
[ Innhold ] [ Toppen av siden ] 3.8 Er elevene blitt lei miljøundervisning og blitt "miljøtrette"?
Tabell 39 Elevers syn på miljøundervisning før og etter at de arbeidet med MUVIN 2. N=476 før og N=431 etter. «Jeg er lei av alt som har med miljø å gjøre etter at vi har arbeidet med det på skolen». Lavere snittskår uttrykker større grad av enighet og altså mer negativ innstilling til miljøundervisning.
Tabell 39 viser at omtrent en tredel av elevene var noe enige i dette utsagnet før MUVIN og gjennomsnittsskåren var 2,96 for denne gruppen. En høy skår viser at de er uenig i utsagnet og ikke lei av alt som har med mil-jøundervisning å gjøre. Etter MUVIN 2 ser vi at «noe enig gruppen» har økt og gjennom-snittsskåren har sunket med 6 %.
Figur 2 Er elevene
blitt mer lei miljøundervisning etter MUVIN 2. Høy verdi
uttrykker mest positiv innstilling til miljøundervisning Elevene er altså blitt mer lei av miljøundervisning etter MUVIN 2. Forskjellen på innstillingen til miljø før og etter MUVIN 2 er signifikant. Figur 2 viser resultatet grafisk. Jo høyere verdi, jo mer positiv er elevene til miljø-undervisning. For noen kan forklaringen kan være at spørreundersøkelsen etter MUVIN 2 kom svært seint på skoleåret. De var ikke miljøtrette og lei MUVIN, men generelt lei skolearbeid etter å ha arbeidet konsentrert med både MUVIN og eksamenslesing. Intervjuene med elevene på dybdeskolene viser at mange har gjort erfaringer som de syntes var meget lærerrike slik intervjuet med barneskoleelevene viser.
Vi har også bedt elevene gi uttrykk for om de kan bruke det de har lært på skolen for å løse miljøproblemer i virkeligheten. Resultatene er framstilt i Tabell 40 på side 70. Tabell 40 Elevers syn på miljøundervisning før og etter at de arbeidet med MUVIN 2. N=476 før og N=431 etter. Påstanden var: «Jeg kan ikke gjøre bruk av noe av det jeg har lært på skolen for å løse miljøproblemer i virkeligheten.» Lavere snittskår uttrykker større grad av enighet og altså mer negativ innstilling til miljøundervisning.
Figur 3 Sammenlikning av elevenes tiltro til under-visning før og etter MUVIN 2. Høy verdi uttrykker mest positiv innstilling Tabell 40 og Figur 3 viser om elevene har tiltro til den miljøundervisning de har fått på skolen. Lav snittskår uttrykker stor grad av enighet til utsagnet, og elevene har altså en negativ innstilling til at det de lærer på skolen kan danne grunnlag for å løse miljø-problemer i virkelig-heten. Vi ser at elevene har noe mindre tiltro til undervisning etter at de har gjennomført MUVIN 2, men for-skjellen er ikke signifikant. Resultatet gir i hvert fall ikke hold for å si at arbeidet med MUVIN 2 har bidratt til å øke elevenes tiltro til at de kan bruke sine skole-erfaringene for å løse miljøpro-blemer i virkeligheten. Elevene er, som vi ser, lite optimistiske i synet på hva miljøundervisning kan bety for dem i arbeid med miljøspørsmål. Vi er forbauset over svaret elevene gir, men tror at noe kan forklares med at MUVIN 2 oppfattes som skolearbeid som de er generelt negative til. Dette samsvarer med at relativt få elever vil fortsette å arbeide på denne måten. Det kan faktisk se ut som de har blitt mer lei miljøundervisning etter MUVIN 2. Uansett årsaken til slike negative erfaringer så er opplevelsene uheldige. Det kan føre til at skolearbeid oppleves som lite meningsfylt i forhold til det å lære å arbeide med virkelige problemer utenfor skolen. Elevene er bedt om å beskrive med egne ord 1) hva som har betydd mest for dem i MUVIN 2, og 2) hva de har lært i MUVIN 2. Vi har kodet elevenes svar i ulike kategorier som har mening. Omtrent 307 av 431 elever skrev noe på spørsmål 1) og 291 av 431 skrev noe om på spørsmål 2). Vi har kodet svarene på både emne og relevans. Og 9,8 % av svarene er lite relevante eller kunne ikke tolkes på spørsmål 1) og tilsvarende fant vi 13,7 % på spørsmål 2). Tabell 41 Hva har betydd mest for meg og hva har jeg lært mest av i MUVIN 2. Elevene har svart med egne ord på disse spørsmålene. Svarene er kodet, og tabellen viser frekvensen av de hyppigste elevsvarene. N=431.
30,9 % av elevene sier at det å arbeide på egenhånd har betydd mest for dem. Det er svar i denne kategorien som oppgis oftest. På de neste plassene følger "nye ferdigheter og kunnskaper", "hva jeg kan gjøre for å løse miljøproblemer" og "få innsikt i samfunnet" som vel kan være uttrykk for det samme. Hovedvekten av de som svarte på spørsmålene trekker fram dette med nye kunnskaper og ferdigheter. Kategorien varierer fra spesifikke kunnskaper til ferdigheter som å stå på i en sak. Nedenfor er eksempler på svar i denne kategorien:
Bare noen få elever nevner konfliktspørsmålet, og omtrent ingen nevner politikk. "Samarbeide" nevnes av 10,0 % av elevene, og det kan se ut som det står i motsetning til det som flest elever oppgir. Vi tolker det som uttrykk for at de har likt å ha ansvar for sitt eget pro-sjekt og for selv å finne svar på egne problemstillinger selv om de har arbeidet sammen med andre elever. [ Innhold ] [ Toppen av siden ] 3.9 Prosjektbasert gjennomføring sett i lys av lærernes bakgrunn.
Vi kaller denne variabelen for MUVIN--bakgrunn (MUVBKGR). I tillegg ser vi på hvilken betydning formell utdanning i miljølære og arbeid med de nasjonale programmene kan ha i forhold til gjennomføringen av prosjektet. Vi ønsket å studere disse separat, og de er derfor ikke tatt med som en del av den aggregerte variabelen MUVIN-bakgrunn. Gjennomføringen har vi uttrykt med de aggregerte variable som beskriver sentrale deler av prosjektarbeidet. De er nærmere omtalt i kapittel 2.4 på side 24 og omfatter:
Deretter har vi utviklet en aggregert variabel som beskriver gjennomføringen av prosjektet sett som helhet i forhold til de fem områdene som er nevnt ovenfor. Denne variabelen kaller vi for MUVIN--gjennomføring (MUVGJFR). Når vi sier at det er klar korrelasjon mellom variable betyr det i denne sammenheng signifikant korrelasjon på 0,001 nivå. Svakere korrelasjon (0,01) utrykker vi som svak korrelasjon. Ellers bruker uttrykket "ingen tydelig korrelasjon". Prosjektbeskrivelsene, de åpne spørsmålene i spørreskjemaene til både lærere og elever og intervjuene med deltakerne på dybdeskolene gir oss et detaljert bilde av rammebetingelser, refleksjon, forståelse og handlinger som deltakerne uttrykker. Ved å kombinere kvalitativ og kvantitativ informasjon blir vi i stand til å fortolke, med rimelig grad av sannsynlighet, de sammenhenger vi ser mellom lærernes bakgrunn og gjennomføringen av MUVIN 2. Korrelasjonsanalyse av lærerens bakgrunn viser en klar sammenheng mellom en del faktorer som vi ønsker å utdype nærmere. Det er høy grad av korrelasjon mellom de tre variablene 1) utdanning i miljølære, 2) erfaring med de nasjonale miljøprogrammene og 3) erfaring med miljøundervisning. Sannsynligvis har mange fått mye av sin erfaring med miljøundervisning nettopp gjennom arbeidet med de nasjonale miljøprogrammene i en eller annen kurssammenheng, enten som etterutdanning eller som videreutdanning. Med bakgrunn i våre studier av miljøundervisning i de fire østlandsfylkene er dette en rimelig tolkning (Christensen og Kristensen 1997a), og vi tror det forklarer den høye korrelasjonen her. Det er derimot ingen tydelig korrelasjon mellom utdanning i miljølære og 1) erfaring med prosjektorganisert undervisning og 2) erfaring med skoleutviklingsarbeid. Det samme finner vi også for erfaring med de nasjonale miljøprogrammene og de samme to variable. Vi har delt den aggregerte variabelen MUVIN--bakgrunn (MUVBKGR) i tre kategorier: 1) liten bakgrunn 2) middels bakgrunn 3) god bakgrunn, og av Tabell 42 ser vi at et flertall har middels bakgrunn. Det er klar positiv korrelasjon mellom MUVIN-bakgrunn og utdanning i miljølære. Tabell 42 Fordelingen av skår i de fire kategoriene grad for bakgrunn for gjennomføring av MUVIN 2. N=76.
Beskrivelsene av gjennomføringen omfattet de fem forholdene (se side 73) som vi mener kan gi et helhetsbilde av arbeidsmåten i MUVIN 2. Korrelasjonsanalysen viser at utdanning i miljølære ikke korrelerer positivt mot noen av de fem enkeltforholdene eller MUVIN-gjennomføring (MUVGJFR). Det samme finner vi også for erfaring med de nasjonale miljøprogrammene. Her finner vi faktisk en svak negativ. Erfaring med prosjektorganisert undervisning viser derimot tydelig positiv korrelasjon med problemformulering, med metoder for å samle førstehåndsinformasjon og MUVIN--gjennomføring som helhet (MUVGJFR). Miljøundervisning har i liten grad vært drevet prosjektbasert, men som tradisjonell undervisning der læreren bestemmer innhold og metode. Elevene utfordres ikke til å stille spørsmål, være kreative og finne egne svar. I de nasjonale miljøprogrammene er det etter vår vurdering nettopp programmenes skjemavelde, sterke styring på rapporteringsområdet og lukkede form, som er den største hindringen. Oppleggene inviterer ikke til kreativitet, problematisering og deltakerstyring, men blir et pliktløp. Allikevel blir de kalt miljøprosjekter - og med den forvirrende språkbruken som er drøftet tidligere, har det vært mulig uten at opplegget har oppfylt sentrale kriterier for prosjektbasert opplæring. De nasjonale miljøprogrammene har derfor, i den form de har hatt til nå, ikke dannet grunnlag for prosjektbasert opplæring i miljøspørsmål. Etterutdanningen som ofte har vært knyttet til programmene, har dreid seg om å bli kjent med materiellet for å kunne fylle ut rapporteringsskjemaene korrekt. Den aggregerte variabelen for MUVIN-gjennomføringen er delt i fire kategorier: 1) i liten grad prosjektbasert, 2) i noen grad prosjektbasert, 3) i stor grad prosjektbasert og 4) i svært stor grad prosjektbasert. Fordelingen er vist i Tabell 43, og vi ser at et stort flertall fordeler seg i de to kategoriene som omfatter liten/stor grad av prosjektbasert gjennomføring. Tabell 43 Fordelingen av skår i de fire kategoriene grad for prosjektbasert gjennomføring av MUVIN 2. N=76.
Dialogen som følger, viser noen av de refleksjoner og handlinger som MUVIN-lærerne har synliggjort gjennom intervjuene.
Vi opplever tydelig lærerens dilemma slik hun uttrykker det. Elevene mangler initiativ og må ha hjelp. De er vant til å få "ting servert" og har ikke tilstrekkelig kompetanse i å styre sin egen læring. Hun synes prosjektet tar for lang tid og må inn og styre. Samtidig opplever hun at elevene etter hvert som prosjektet utvikler seg, blir mer kreative og har forslag som ikke kan realiseres fordi det går utover rammene for arbeidet. Dersom vi til slutt sammenlikner lærernes MUVIN--bakgrunn med lærernes MUVIN-gjennomføring, finner vi at de som har størst erfaring innenfor de tre relevante bakgrunnsvariablene også gjennomfører MUVIN 2 på en mer prosjektbasert måte.
Vi ser også at elevene gjennom intervju gir uttrykk for at prosjektbasert arbeidet med interessekonflikter har gitt verdifull faglig innsikt og metodisk kompetanse. Utdraget fra intervjuene med flere elever som følger i sitatramma, viser akkurat det. I tillegg blir det godt dokumentert både i elevrapporter og logger.
|
|
|
|
|
|
|
|