HVE
innhold forrige neste
Kåre Gerhard Christensen, Terje Kristensen, Per Jarle Sætre:
Prosjektarbeid som metode i miljøundervisningen
Copyright © 1998 forfatterne

3 Resultater og drøftinger

I MUVIN 2 skulle skolene organisere arbeidet som et undervisningsprosjekt med vekt på alle elementene i prosjektarbeidsformen slik de er beskrevet i underkapittel 1.3. Med bakgrunn i tidligere undersøkelser (Kristensen 1994) og (Christensen og Kristensen 1997a) antar vi at både lærere og elever som deltok i prosjektet har hatt ulik erfaring med prosjektarbeid og tolket arbeidsformen forskjellig. For å kartlegge arbeidspro-sessen har vi spurt lærerne om i hvilken grad elevene deltok i prosjektet, om elevene utviklet seg gjennom det, og om hvilke elementer som de har styrt, og hvilke som elevene har styrt. Videre har vi undersøkt hvilke eksterne grupper som har blitt kontaktet og hvilke metoder elevene har brukt for å skaffe empiri. Informasjonen har vi hentet fra alle kildene som er tilgjen-gelig for oss. I denne sammenheng betyr det både data fra spørreskjemaer, intervjuer og prosjektbeskrivelser. I spørreskjemaene er det både strukturerte data og ustrukturerte data som vi i noen tilfeller har kodet og i andre tilfelle har brukt i full tekst form.

Der det er naturlig foretar vi en sammenlikning av erfaringene som lærerne i de ulike skoleslag beskriver. Som nevnt under metodekapitlet, har vi laget tre kategorier av skolene fordi de kombinerte 1-9 skolene her enten opptrer som barneskoler eller ungdomsskoler.

[ Innhold ] [ Toppen av siden ]

3.1 Lærernes bakgrunn for å arbeide med MUVIN 2
Vi tror flere forhold har stor betydning for å analysere lærernes bakgrunn for å arbeide med MUVIN 2 og de utfordringer som ligger i dette prosjektet. I spørreskjemaet til lærerne har vi innhentet informasjon om lærernes bakgrunn som vi tror kan bidra til å forstå og forklare noen av de forskjeller vi finner. I del 1 av spørreskjemaet har vi bedt lærerne svare på egen utdanningsbakgrunn og spesielt anslå hvor mye utdanning de har i miljølære. Videre ber vi dem si litt om erfaring med miljøundervisning, skoleutviklingsarbeid, prosjektarbeid og erfaringer med de nasjonale miljøprogrammene. I metodekapitlet er dette omtalt nærmere der vi argumenterer for å utvikle en aggregert variabel for å få et bedre helhetsbilde av lærerens bakgrunn.

3.1.1 Lærernes erfaring med prosjektarbeid som arbeidsform.
I spørreskjemaet ble prosjektorganisert undervisning beskrevet i henhold til Berthelsen et al (1987) og nokså lik den omtalen som emnet har fått i Læreplanverket for grunnskolen (KUF 1996). Vi vet fra tidligere undersøkelser (Kristensen 1994) og (Christensen og Kristensen 1997a) at det var nødvendig å beskrive prosjektorganisert undervisning for å hindre at spørsmålet ble tolket feil. En slik misforståelse kom klart til syne i MUVIN 1 rapporten. Lærerne har tolket dette spørsmålet som erfaring med prosjektorganisert undervisning før MUVIN 2.

Tabell 4 Lærernes erfaring med prosjektorganisert undervisning. N=82.

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum pro-sent

Ikke svart

0

0

0

Ingen erfaring/meget liten

12

14,6

14,6

Noe erfaring

47

57,3

72,0

Stor erfaring

23

28,0

100,0

Meget stor

0

0

100,0

Vi ser av Tabell 4 at litt under en tredel av lærerne i MUVIN 2 hadde stor erfaring med prosjektarbeidsmåten. Det er et område som vi tror har hatt vesentlig betydning for utformingen av pro-sjektene og ikke minst på styringen av prosjektene. Vi kommer tilbake til en samlet analyse av bakgrunnsvariable mot gjennomføring av prosjektet i kapittel 3.9.

Vi har sammenliknet erfaringene for lærerne i de tre skolekategoriene som materialet er delt inn i (se Tabell 5), og finner at det er signifikant forskjell på erfaringene med prosjektorganisert undervisning i skolekategoriene. I vårt materiale er det størst erfaring med prosjektorganisert undervisning blant lærerne i videregående skole og minst erfaring på barnetrinnet. Dette kan vi tolke på flere måter. En sannsynlig forklaring er at de videregående skolene som gjennomførte MUVIN 2, har gjort dette som en del av prosjektarbeidet etter R94 og har tidligere høstet en del erfaringer med dette. Disse lærerne har også blitt kurset i prosjektarbeidsmåten og arbeidet med dette som en del av skolens utviklingsarbeid. Det er også viktig å huske at vi har foretatt en kraftig presisering i spørreskjemaet av hva vi mener med prosjektorganisert undervisning, og at denne presiseringen er i tråd med veiledningsheftet som er utgitt av Nasjonalt Læremiddelsenter til bruk i videregående skole. Fra MUVIN 1 rapporten (Kristensen 1994) og Vestfold-undersøkelsen (Christensen og Kristensen 1997) er vi kjent med at lærerne i grunnskolen hadde en langt mindre presis forståelse av prosjektorganisert undervisning.

Tabell 5 Skår for erfaring med prosjektorganisert undervisning i skolekategoriene. N=82

Skolekategori

Antall lærere

Gjennom-snitts skår

Barnetrinnet

23

1,74

Ungdomstrinnet

41

2,22

Videregående skole

18

2,44

Totalt

82

2,13

Forskjellen mellom de tre skolekategoriene er signifikant.

3.1.2 Hvilken utdanning har MUVIN - lærerne i miljølære?
Tidligere funn viser at bare at en liten del av lærerne har kompetansegivende utdanning i miljølære. I Vestfold fant vi rundt 3 %, i Askim ingen (Kristensen 1995, Christensen og Kristensen 1997). Nesten 25% av MUVIN 2 lærerne har en slik utdanning. En forklaring kan være at det siden vi gjennomførte Vestfold-undersøkelsen har det vært satset på videreutdanning i miljølære. Statens lærerkurs har Modulbasert utdanning i miljølære. "Tellusprosjektet" på to eller ti vekttall som ble gjennomført ved Universitetet i Bergen, i samarbeid med mange utdanningsinstitusjoner over hele Norge i perioden 1991-1994. Det har også vært en utstrakt videreutdanningsaktivitet ved universiteter, distriktshøgskoler og pedagogiske høgskoler, kommuner og fylker. Men vi tror ikke det er hele forklaringen. Skolene og lærerne som søkte om å få delta i MUVIN 2 der det blant annet var lagt klare føringer på for eksempel rapportering og aktiviteter, er mest sannsynlig mer interessert i miljøundervisning enn lærere og skoler flest. Det kan være noe av forklaringen på at vi finner relativt mange med kompetansegivende utdanning blant dem som har svart på spørreskjemaet og rapportert fra arbeidet. Disse lærerne kan være skolens alibi for miljøundervisning og ikke representativt for alle lærerne og den generelle aktiviteten ved skolen (Kristensen 1994). Deres engasjement i miljøundervisning ved skolen kan henge sammen med et engasjement i miljøsaker utenom skolen. Kristensen (1977) og Lybeck (1994) har pekt på en slik sammenheng.

Tabell 6 Lærernes utdanning i miljølære slik de rapporterte det i spørreskjemaet. N=82.

Kurs og utdanning i miljølære

Frekvens

Prosent

Ikke svart

1

1,2

Ingen kurs

31

37,8

20-40 timers kurs

30

36,6

Halvårskurs eller mer

20

24,4

Totalt

82

100,0

I forhold til tidligere undersøkelser finner vi også flere som rapporterer at de har 20-40 timers kurs i miljølære. Det kan forklares ved den store innsatsen som myndighetene har iverksatt for å etterutdanne lærerne i miljølære som en oppfølging av stortingsmelding 46. Men selv etter en stor satsing fra sentrale myndigheter, fylke og kommune, så er altså fortsatt 39 % av lærerne i MUVIN 2 uten kurs i miljølære. Det er vanskelig å tolke dette annerledes enn at satsingen aldri ble gjennomført i den skala som planene la opp til. På den annen side kan det skyldes at en stor del av lærerne ikke ser miljølære som sitt ansvarsområde og dermed har valgt å ikke nyttiggjøre seg av slike tilbud.

Tabell 7 Skår for utdanning i miljølære i skolekategoriene. N=82.

Skolekategori

Antall lærere

Gjennom-snitts skår

Barnetrinnet

23

1,83

Ungdomstrinnet

41

1,73

Videregående skole

18

2,17

Totalt

82

1,85

Forskjellen mellom lærere i grunnskolen og lærere i videregående skole er signifikant.

I Tabell 7 ser vi at lærerne i grunnskolen har signifikant mindre utdanning i miljølære enn lærere i videregående skole. Dette resultatet er noe uventet, men det har vært en sterkt satsing på etter- og videreutdanning i miljølære i begge skoleslag. En mulig tolkning som en finner et vist belegg for i andre sammenhenger, er at lærere i grunnskolen velger etter- og videreutdanning som er mer rettet mot praktisk--estetiske fag, mens lærere i videregående skole velger etter- og videreutdanning som samsvarer mer med grunnutdanningen deres og dermed er mer teoretisk. Vi har ikke statistikk som sier noe om etter- og videreutdanning i miljøundervisning på landsbasis. Våre studier i miljøundervisning i de sentrale Østlandsfylkene omfatter bare grunnskolen og er omtalt ovenfor. Den mest sannsynlige forklaringen er nok at lærerne som deltok i MUVIN 2 var spesielt interesserte i miljøspørsmål og at et flertall av dem, spesielt i videregående skole, har tilleggsutdanning innen dette fagområdet.

3.1.3 Hvor stor erfaring har lærerne med miljøundervisning?
Majoriteten av lærerne gir uttrykk for at de har noe erfaring med miljøundervisning. En av fem mener å ha stor erfaring, og en av seks har ingen erfaring. Det rimer nok med et totalbilde av dagens norske lærerstand nå i etterkant av den nasjonale satsingen på etter- og videreutdanning i miljølære og den sentrale plassen emnet har i planene for alle skoleslag.

Tabell 8 Lærernes erfaring med miljøundervisning. N=82.

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Vet ikke/ikke svart

0

0

0

Ingen erfaring

13

15,9

15,9

Noe erfaring

50

61,0

76,8

Stor erfaring

18

22,0

98,8

Meget stor erfaring

1

1,2

100,0

Alle lærerne som besvarte spørreskjemaet, har svart på dette spørsmålet. 16 % oppgir at de ikke har noen erfaring på dette området. Dette kan vi forstå på flere måter. En mulig forklaring er at lærere som normalt oppfatter seg som mer perifere i forhold til miljøundervisning, har oppfattet temaet som særlig interessant og blitt med av den grunn. I motsetning til mer tradisjonell miljøundervisning med vekt på naturfaglige emner, har MUVIN 2 aspekter som favner videre. Noen er også blitt med fordi alle klassens lærere er blitt enig om å delta, og dermed blir faglærere som vanligvis ikke har arbeidet med miljøundervisning trukket med. Dette har blitt kommentert i intervjuer og åpne spørsmål og bekrefter vår antakelse.

Tabell 9 Skår for erfaring med miljøundervisning i skolekategoriene. N=82.

Skolekategori

Antall lærere

Gjennom-snitts skår

Barnetrinnet

23

1,83

Ungdomstrinnet

41

2,12

Videregående skole

18

2,32

Totalt

82

2,09

Forskjellen mellom lærerne i skolekategoriene er signifikant.

Tabell 9 viser at lærerne som deltok fra videregående skole har størst erfaring med miljøundervisning, men samtidig er det ingen signifikant forskjell på skoleslagene når vi ber lærerne vurdere skolens erfaring med miljøundervisning. Lærerne i videregående skole hadde også best formell utdanning i miljølære og miljøundervisning så her er det en nokså klar sammenheng. Miljøundervisning har vært sentralt emne i grunnskolen i lenger tid enn i videregående skole, og planene for grunnskolen har vært tydeligere på dette siden 1971. Den mest sannsynlige forklaringen er derfor at de lærerne i videregående skole som deltok i MUVIN 2, var skolens ildsjeler eller alibier for miljøundervisning. I kapittel 3.2 på side 37 ser vi på bredden i deltakelse og uttrykker denne bredden på to måter: 1) andelen av kollegaer som deltok og 2) faglig bredde uttrykt ved hvilke fag som var med. Vi finner da at den er minst i videregående skole, og det styrker denne antakelsen.

"Miljølære har tidligere blitt knyttet direkte til naturfag. Ved å fokusere på interessekonflikter, slik det er gjort i MUVIN, får vi en mye videre forståelse av miljølære. Etter å ha deltatt i både MUVIN 1 og 2, ser skolen stor verdi i å fokusere på interessekonflikter og bringe miljølære inn i flere fag enn bare naturfag. Miljølære blir dermed knyttet til samfunnsfag, norsk og kristendom".

Utdrag av prosjektbeskrivelse fra ungdomsskole

Flere av grunnskolene pekte på at perspektivet for miljøundervisningen gjennom MUVIN er utvidet og at en opplevde at dette var ansvarsområder for mange lærere. Slike erfaringer reduserer sannsynligheten for at ildsjelene får drive med sitt uten kontakt med resten av skolen, og at skolen ikke lenger framstår med de typiske miljøalibiene. Sitatet foran er et eksempel på den fokusdreiningen som har funnet sted i miljøundervisningen fra ensidig naturfagkunnskap til kritisk tenkning og demokratisk skolering.

"Tidligere har miljølære vært et naturfaglig ansvar. I dette prosjektet har samfunnsfaglærerne funnet sin naturlige plass innenfor temaet. Kollegiet ser miljølære som et felles anliggende, og det vil påvirke miljøarbeidet framover"

Utdrag fra prosjektbeskrivelse fra dybdeskole

"I skolens virksomhetsplan har vi et utviklingsområde som heter tverrfaglig arbeid. Dette går ut på holdningsskapende arbeid, miljølære osv. Her skal vi lære elevene å ta ansvar, ta avgjørelser og arbeide selvstendig mot et definert mål, samt lære å være mer kritisk i forhold til hvordan vi bruker og forbruker naturressursene".

Utdrag fra prosjektbeskrivelse fra dybdeskole

Sitatet over viser at MUVIN også har bidratt til tverrfaglig tenkning og skoleutvikling der lærerne er blitt bevisste på at miljøundervisning er et felles arbeidsområde for hele skolen.

3.1.4 Har lærerne arbeidet med de nasjonale miljøprogrammene?
Vi har laget en aggregert variabel for deltakelse i nasjonale programmer og anvender den her som indikator (se Tabell 10). En nærmere beskrivelser av den finnes i metodekapitlet.

Tabell 10 Lærernes deltakelse i nasjonale miljøprogram. N=82.

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Ikke deltatt i noen

40

48,8

48,8

Deltatt i ett

22

26,8

75,6

Deltatt i to

10

12,2

87,8

Deltatt i tre

6

7,3

95,1

Deltatt i fire

4

4,9

100,0

Ingen lærere rapporterte at de hadde deltatt i flere enn fire miljøprogram. I spørreskjemaet var det listet 10 muligheter, men noen av programmene er forbehold videregående skole og andre er lite kjent i grunnskolen.

Noen av miljøprogrammene som Solis, Vanda og Globe er forbeholdt videregående skole, og grunnskolen har ikke anledning til å delta. Andre miljøprogram er utviklet spesielt for grunnskolen, og de er derfor lite relevant for videregående skole og omtrent ikke kjent i det skoleslaget.

Her finner vi det samme som i tidligere undersøkelser. Omtrent halvparten av lærerne har ikke brukt noen av de nasjonale programmene, og svært få har deltatt i flere nasjonale program. Sur nedbør, Lære med skogen, Kystprogrammet og Miljølæreprosjektet har vært mest brukt. Dette er en situasjon som også er beskrevet av oss tidligere i MUVIN 1 rapporten (Kristensen 1994) og rapporten fra studien av miljøundervisningen i Vestfold og Akershus (Christensen og Kristensen 1997a).

Vi har også valgt å se på deltakelsen i de nasjonale programmene i skolekategoriene og finner da at barneskolen har signifikant større deltakelse enn de to andre kategoriene (se Tabell 11). Det er også i det skoleslaget det tradisjonelt har vært flest tilbud og tilbudene er best kjent.

Tabell 11 Deltakelse i nasjonale miljøprogram splittet på skolekategoriene. N=82.

Skolekategori

Antall lærere

Gjennom-snitts skår

Barnetrinnet

23

1,50

Ungdomstrinnet

41

0,79

Videregående skole

18

0,61

Totalt

82

0,93

Forskjellen mellom barneskolen og de to andre skolekategoriene er signifikant.

3.1.5 Hvor stor erfaring har lærerne med skoleutviklingsarbeid?
Et av hovedspørsmålene i forskningen i MUVIN 2 har vært å se gjennomføringen i relasjon til skoleutvikling. Deltakernes erfaring med skoleutviklingsarbeid er etter vår oppfatning et forhold som vi mener også har betydning for arbeid med slike utfordringer som lærerne møter i MUVIN 2. Vi har derfor hentet informasjon om skolens og lærernes erfaring med skoleutvikling for å danne oss et bakgrunnsbilde av dette erfaringsområdet. Deltakernes erfaring med skoleutvikling er viktig å kjenne til for å forklare denne delen av prosjektet. I denne rapporten vil vi bare presentere lærernes erfaring. For mer informasjon om dette viser vi til rapport nr. 1 (Christensen og Kristensen 1997b).

Tabell 12 Lærernes egen erfaring med skoleutviklingsarbeid. N=82.

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Vet ikke/ikke svart

0

0

0

Ingen erfaring

14

17,1

17,1

Noe erfaring

52

63,4

80,5

Stor erfaring

16

19,5

100,0

Meget stor erfaring

0

0

100,0

Alle lærerne svarte på dette spørsmålet i spørreundersøkelsen. Nærmere 2 av 3 lærere mener å ha noe eller stor erfaring med skoleutviklingsarbeid. Vi har splittet materialet på skolekategoriene som for de andre bakgrunnsparameterne, og vi finner da at lærerne på barnetrinnet har mindre erfaring med skoleutvikling enn lærerne på ungdomstrinnet og i videregående skole. Det er derimot ingen signifikant forskjell på skolekategoriene når vi ber lærerne vurdere skolens erfaring med skoleutviklingsarbeid.

Tabell 13 Skår for erfaring lærerne har med skoleutviklingsarbeid i skolekategoriene. N=82.

Skolekategori

Antall lærere

Gjennom-snitts skår

Barnetrinnet

23

1,83

Ungdomstrinnet

41

2,12

Videregående skole

18

2,06

Totalt

82

2,02

Forskjellen mellom barnetrinnet og de to andre skolekategoriene er signifikant.

Oppsummerer vi dette for lærerne som deltok i MUVIN 2, ser vi at de på barnetrinnet har minst erfaring med miljøundervisning, og de har også minst formell og uformell utdanning på området. I tillegg har de også minst erfaring med skoleutviklingsarbeid. Det kan tyde på at barnetrinnslærerne som har deltatt, er mer lik vanlige barnetrinnslærere og ikke typiske eksponenter for ildsjelene eller miljøalibiene ved skolen. Intervjuer med lærerne og annen informasjon fra dybdeskolene gir støtte til denne oppfatningen.

I kapittel 3.9 ser vi nærmere på sammenhengen mellom en del sentrale bakgrunnsvariable som blant annet erfaring med skoleutviklingsarbeid og gjennomføringen av prosjektet ved skolen.

[ Innhold ] [ Toppen av siden ]

3.2 Hvilke fag var med, og hvor stor var deltakelsen ved skolen?
Vi har hentet inn data fra lærerne om hvilke fag som ble trukket inn i prosjektet, og om hvor stor del av kollegiet som tok del i arbeidet. En slik oversikt kan gi oss en indikasjon på om MUVIN 2 har dreid fokus fra mer tradisjonell naturfaglig behandling av miljøspørsmål og over til en mer utvidet tolkning med større vekt på samfunnsfaglige problemstillinger. Dette spørsmålet, som står sentralt i MUVIN 2, blir også belyst nærmere når en ser på de metodene som elevene har nyttet for å skaffe seg førstehåndsinformasjon (empiri) om sine problemstillinger.

I spørreundersøkelsene er en del spørreskjemaer besvart relativt tynt for de deler som gjelder selve gjennomføringen av prosjektet ved skolen. Vi har kommentert dette i metodekapitlet og minner om den forklaringen som vi har fått av enkelte av veilederne og lærerne. Noen lærere oppgir at de har deltatt nokså perifert og ikke har tilstrekkelig informasjon til å besvare alle spørsmålene som omhandler gjennomføringen. Vi har derfor utelatt seks informanter for å unngå problemer når vi laget aggregerte variable, og vi oppgir N=76 og ikke N=82 for disse spørsmålene. På skolenivå får det ingen betydning. Når vi aggregerer på skolenivå, operer vi med 28 skoler.

3.2.1 Hvilke fag var med?

Tabell 14 Hvilke fag har vært involvert i MUVIN 2 prosjektet ved skolen som du har deltatt i? Spørsmålet er et fritekstspørsmål som etterpå er kodet på skolenivå. N=28 skoler.

Fag involvert

Frekvens

Prosent

Naturfag

1

3,6

Naturfag/samfunnsfag/o-fag

2

7,1

O-fag og noen fag til

5

17,9

"Alle fag"

19

67,9

Ikke data

1

3,6

Totalt

28

100,0

Dette er også drøftet i rapport nr. 1 (Christensen og Kristensen 1997b), men i denne rapporten tar vi med hvilke fag som var direkte involvert i prosjektene på skolenivå. Det gir et mer nyansert bilde av det tverrfaglige aspektet, og vi får dermed et bilde av i hvilken grad MUVIN 2 har dreid oppmerksomheten fra naturfaglige til mer samfunnsfaglige problemstillinger.

Vi ser av Tabell 14 at de fleste lærerne er enige om at skolen har tatt tverrfagligheten på alvor. Ved 19 av 28 skoler ser vi at de fleste fag ved skolen har vært involvert i arbeidet med MUVIN 2 selv om det er delt oppfatning ved et par skoler. Totalinntrykket er en klar, positiv tendens med tanke på at miljøundervisningen skal favne faglig bredt. Prosjekt--beskrivelsene gir støtte til denne oppfatningen, og sitatene nedenfor er to eksempler på det.

"Prosjektet er forsøkt integrert mest mulig inn i fagene norsk, matematikk, naturfag og kristendomskunnskap, og skolen har hatt muligheten til å la alle tre årstrinn ha felles timer til ekskursjoner og gruppearbeid"

Utdrag av prosjektbeskrivelse fra ungdomsskolen.

"Vi har diskutert i kollegiet dei erfaringane vi har fått frå friluftsliv- og miljøundervisninga dette skuleåret. Eit resultat av dette er at vi omorganiserer denne undervisninga til meir intensive periodar med prosjektarbeid. På den måten kan lærare arbeide saman og utveksle erfaringar og kunnskapar".

Utdrag av prosjektbeskrivelse fra barneskole.

Vi har imidlertid ingen dokumentasjon på at fagvalget er tatt ut fra et faglige behov i prosjektet. I noen av prosjektene er det snarere administrative grunner for hvilke fag som ble trukket inn i prosjektet. De lærerne som ble med i MUVIN tok med seg "sine" fag.

Tabell 15 Sammenlikning av skår for faglig bredde i de tre skolekategoriene. N=76.

Skolekategori

Antall lærere

Gjennom-snitts skår

Barnetrinnet

20

4,40

Ungdomstrinnet

38

4,79

Videregående skole

18

4,11

Totalt

76

4,53

Forskjellen mellom grunnskolen og videregående skole er signifikant.

I Tabell 15 er det laget en sammenlikning av faglig bredde i de tre skolekategoriene. Det er signifikant lavere faglig bredde i videregående skole enn i grunnskolen.

Det ser altså ut til at naturfag er i ferd med å miste sitt dominerende grep om miljøundervisningen. Ut fra vår forståelse tror vi dette er en riktig dreining. Utviklingen av handlingskompetanse i miljøspørsmål er avhengig av innspill fra hele fagspekteret og en bred faglig forståelse av miljøspørsmålene.

Bente Føreid (1998) har analysert elevens holdninger til og kunnskap i naturfag i forhold til forståelsen av hvordan naturfag kan bidra til å løse miljøproblemer, og hennes konklusjon viser at det ikke er noen overbevisende sammenheng her. TIMMs--studien viser også at det var store variasjoner på dette fra land til land (Føreid 1998).

3.2.2 Hvor stor del av kollegiet har deltatt?
En forutsetning for deltakelse i MUVIN 2 var at skolen og kollegiet sto samlet bak søknaden. Det var derfor interessant å se hvordan skolene nyttet denne muligheten til å utvikle lærernes kompetanse med prosjektbasert miljøundervisning med utgangspunkt i lokale miljøkonflikter. Det var imidlertid ingen forutsetning at hele skolen og et samlet kollegium skulle delta.

"Skulen valde breidd i både tema og mengd elevar involvert. At vi enda opp med berre eitt tema, ein klasse og nokre få involverte lærarar må vi berre ta til vitande".

Utdrag av prosjektbeskrivelse fra ungdomsskolen

Mange skoler hadde ambisjoner om å involvere mange flere lærere enn de som faktisk gjennomførte prosjektet slik ungdomsskolen som er sitert ovenfor, rapporterte.

Tabell 16 Hvor stor del av kollegiet var involvert i MUVIN 2 prosjektet ved skolen? Dette er analysert samlet for skolene som gjennomførte MUVIN 2. N=28.

Hvor mange var involvert

Frekvens

Prosent

Bare noen få lærere

19

67,9

Omtrent halvparten

3

10,7

De fleste i kollegiet

3

10,7

Hele kollegiet

2

7,1

Ikke data

1

3,6

Totalt

28

100,0

Vi ser av Tabell 16 at de fleste lærerne melder at få kolleger har vært med i prosjektet. Ved omtrent 70 % av skolene er bare noen få lærere med i MUVIN 2. Bare 13,4 % av lærerne sier at hele kollegiet var involvert. Det utgjør 7,1 % av skolene. Analyserer vi dette på skolenivå (se Tabell 17), finner vi at det var signifikant større bredde i deltakelsen i grunnskolen enn det var i videregående skole.

Tabell 17 Sammenlikning av skår for kollegiedeltakelse i skolekategoriene. N=76.

Skolekategori

Antall lærere

Gjennom-snitts skår

Barnetrinnet

20

2,00

Ungdomstrinnet

38

2,03

Videregående skole

18

1,11

Totalt

76

1,80

Forskjellen mellom grunnskolen og videregående skole er signifikant.

[ Innhold ] [ Toppen av siden ]

3.3 Elevenes problemformulering i prosjektet
Prosjektbasert undervisning karakteriseres spesielt av at det er en utforskende arbeids-måte. Deltakerne skal selv formulere spørsmål eller problemer som de skal finne svar på. Den første fasen i et prosjektarbeid karakteriseres særlig av motivasjon og problem-reising i tråd med et konstruktivistisk læringssyn. Denne fasen vil omfatte temavalg og temaavgrensing, idémyldring, dialog og gruppedrøftinger. Her skal elevene utvikle problemformuleringer, gjerne spiss-formulert, og utforme konkrete problemstillinger som kan belyse de overordnete problemformuleringene.

Dette området i prosjektarbeidet har blitt belyst med informasjon fra mange kilder. Både elever og lærere har blitt utfordret på dette punktet i spørreskjemaer. Videre har vi svært omfattende informasjon fra prosjektbeskrivelsene som er blitt analysert ved hjelp av ATLASti. Og både lærere og elever ved dybdeskolen er blitt intervjuet om dette forholdet.

Tabell 18 Lærernes syn på i hvor stor grad elevene har formulert problemstillinger i prosjektet. N=82.

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum pro-sent

Vet ikke/Ikke svart

6

7,3

7,3

Liten/nesten ingen grad

1

1,2

8,5

Noen grad

33

40,2

48,7

Stor grad

37

45,2

93,9

Svært stor grad

5

6,1

100,0

Av Tabell 18 framgår det at over halvparten av elevene har i stor, eller svært stor grad, formulert problemstillinger som de har arbeidet med. Majoriteten i den øvrige halvpart har i noen grad deltatt. Dybdestudiene våre bekrefter at elevene virkelig har utfoldet seg i denne delen av prosjektfasen. Temavalget var lærerstyrt ved de fleste skolene, men problematiseringen rundt tema var det elevene som tok tak i. Temavalget er på mange måter lærerens ansvar. Det er styrt av læreplanen og skal være relevant i forhold til elevenes opplæringssituasjon. Det er gjerne lærer som ser sammenhengen med fagstoffet og derfor føler behov for å gå inn i veilederrollen allerede i starten av prosjektet. Vi drøfter dette nærmere i kapittel 3.4.1 om deltakerstyringen i prosjektet.

Formuleringen av problemet som skal danne grunnlaget for prosjektarbeidet, er helt vesentlig for elevgruppenes motivasjon og engasjement. Elevene må føle et eierforhold til arbeid sitt. Det gjør de ikke alltid når lærer har formulert oppgaven. Intervjuer med elevene viser at holdningen blir mer positiv når de selv har tatt ansvar for utformingen. Elevene trenger trening i å formulere problemer. Vi har spurt lærerne om arbeidet med MUVIN har hatt innvirkning på elevenes evne til å formulere problemstillinger, og resultatene er presentert i Tabell 19.

Tabell 19 Lærernes syn på i hvor stor grad elevene har utviklet evne til å formulere problemstillinger i løpet av prosjektet. N=82.

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Vet ikke/Ikke svart

7

8,5

8,5

Liten grad

2

2,4

10,9

Noen grad

54

65,9

76,8

Stor grad

17

20,8

97,6

Svært stor grad

2

2,4

100,0

Omtrent 90 % av lærerne mener at MUVIN i noen eller større grad har hatt en positiv virkning på elevenes evne til å formulere problemstillinger. Dette er svært gledelige resultater og støttes også av informasjon i prosjektbeskrivelser og intervjuer. Samtidig som det kommer fram at dette har vært en av de vanskeligste områdene for elevene, og oppfattes som et område der elevene trenger mye tid og trening. Deres rolle har skiftet fra passiv mottaker av ordnet stoff til aktiv informasjonsinnhenting for å finne svar på problemstillinger som de har formulert selv. Deres nysgjerrighet er blitt drivkraften for ny læring. Et eksempel på det er utdraget fra en prosjektbeskrivelse fra en av de videregående skolene.

"Elevene fikk tidlig i prosessen et eierforhold til prosjektet sitt siden de selv organiserte grupper, valgte tema, utformet problemstilling, hypoteser og utviklet metoder".

Utdrag av prosjektbeskrivelse fra videregående skole

Vi spurte også lærerne om elevene hadde gitt uttrykk for at de opplevde prosjektet som relevant for dem og om de følte eierforhold til det. Motivering for å arbeide med et prosjekt og selv ta ansvar for å finne svar på problemstillinger, er helt avhengig av at disse forhold er tilstede. Dette er etter vår vurdering den mest kritiske komponenten i prosjektarbeidet. I Tabell 20 ser vi at omtrent 40 % av lærerne svarte at de opplevde at elevene hadde gitt uttrykk for at de arbeidet med problemstillinger som var relevante for dem. Det samme antall mente at elevene bare i noen grad hadde eksponert slike synspunkter. De resterende 20 % svarer ikke på spørsmålet. De vet ikke eller de mener at dette nesten ikke er tilfelle. Inntrykkene støttes av intervjuer og prosjektbeskrivelser.

Tabell 20 Lærernes syn på i hvor stor grad elevene har gitt uttrykk for at problemstillinger som de arbeidet med, var relevant for dem, og at de følte eierforhold til prosjektet. N=82.

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Vet ikke/Ikke svart

12

14,6

14,6

Liten/nesten ingen grad

3

3,7

18,3

Noen grad

34

41,5

59,8

Stor grad

29

35,4

95,2

Svært stor grad

4

4,9

100,0

De følgende sitatene belyser flere læreres syn på problemformuleringsfasen, og hvor viktig lærerne oppfattet denne fasen i forhold til gjennomføringen av prosjektet.

"Elevene ga uttrykk for at de fant fram til problemområder de selv ønsket å belyse, selv valgte arbeidsmetoder, la egne planer og valgte framføringsmåte. Det lærerne styrte var hovedtema og prosjektgangen. En elev sa det slik: "Vi hadde tenkt å finne ut hvem som kunne kjøpe Emmerstad - og det klarte vi!""

Utdrag av prosjektbeskrivelse fra ungdomsskolen

"MUVIN-prosjektet har lært oss at ein vellukka problemformuleringsfase har mykje å seia for kvaliteten på produktet"

Utdrag av prosjektbeskrivelse fra videregående skole

"I arbeidet med problemformuleringa blei gruppene rettleia av ulike lærarar frå faggruppa, og det viste seg at desse faglærarane ga høgst ulike råd om kva problemformuleringa burde innehalde. Fleire av gruppene opplevde den manglande samkøyring mellom lærarane som frustrerande".

Utdrag av prosjektbeskrivelse fra videregående skole

Den aggregerte variabelen for problemformuleringsaspektet i prosjektarbeid har vi utviklet og analysert for å skaffe oss et mer samlet bilde av denne delen av prosjektet. Den er utviklet på bakgrunn av enkeltvariablene i spørsmålene som er gjengitt i Tabell 18 til Tabell 20. Populasjonen er redusert til 76 som vi har omtalt tidligere, og vi har videre samlet skårene i tre kategorier: lav, middels og høy problemformuleringsskår.

Tabell 21 Skår for en aggregert variabel for problemformuleringsaspektet. Skårskalaen varierte fra 0 til 9 og er delt i like intervaller. N=76.

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Lav skår

24

31,6

31,6

Middels skår

35

46,1

77,6

Høy skår

17

22,4

100,0

I Tabell 21 ser vi at omtrent en tredel av lærerne skårer lavt på den aggregerte variabelen for problemformuleringsaspektet som består av disse delspørsmålene: 1) hvor stor grad elevene har formulert problemstillinger, 2) utviklet evnen til å formulere problemstillinger og 3) hvor relevant var problemstillingen?

Analyserer vi dette for skolekategoriene, finner vi at lærerne på barnetrinnet har skåret vesentlig lavere for denne variabelen enn lærerne på ungdomsskolen og i videregående skole. Den største bidraget ligger i delspørsmålene 1 og 3 (se ovenfor).

Tabell 22 Skår for problemformuleringsaspektet analysert for skolekategoriene. Skårskalaen gikk fra 0 til 9. N=76.

Skolekategori

Antall lærere

Gjennom-snitts skår

Barnetrinnet

20

3,65

Ungdomstrinnet

38

4,42

Videregående skole

18

4,72

Totalt

76

4,29

Barnetrinnet skårer signifikant lavere enn de andre trinnene.

I Tabell 24 ser vi at omtrent en femdel av lærerne oppgir at de har styrt dette området. Vi har gjennom intervjuer og tekster, som lærerne har utarbeidet, sett nærmere på hvordan denne styringen har skjedd og prøvd å finne svar på hvorfor.

[ Innhold ] [ Toppen av siden ]

3.4 Deltakerstyring i MUVIN 2 prosjektene
Et viktig premiss i prosjektbasert opplæring er at deltakerne skal ta del i styringen av prosjektet. Prinsippet bryter med mer tradisjonelle undervisningsprinsipper der lærer alene har ansvar for kunnskapsformidlingen og styrer alle leddene i opplærings-situasjonen. I prosjektarbeid delegeres en vesentlig del av ansvaret for kunnskaps-tilegnelsen til elevene. For en lærer kan det være skremmende på flere måter. Er dette vel anvendt tid med tanke på kunnskapsmålene som læreplanverket setter for fagene? Er jeg i stand til å samarbeide på tvers av faggrenser? Er forholdene lagt til rette for denne arbeidsform? Klarer jeg omstillingen fra lærerrollen til veilederrollen? Er jeg så faglig trygg at jeg takler de ukjente faglige utfordringer som kommer? Og, ikke minst, er mine elever modne nok til å overta deler av ansvaret for sin egen opplæring? Lista kan gjøres mye lenger, og spørsmålene har aldri enkle svar. Mange lærere savner også erfaring med denne opplæringsformen. Det hersker derfor fortsatt stor skepsis til prosjektbaserte arbeidsformer.

Til denne delen av undersøkelsen har vi analysert informasjon fra både lærere og elever. Og våre vurderinger baserer seg i tillegg til spørreundersøkelsene, på fritekst-formuleringer i prosjektbeskrivelsene og på intervjuer med lærere og elever ved dybde-skolene. Utdraget fra en prosjektbeskrivelse i sitatrammen som følger, er et nokså typisk eksempel på hvordan temavalg og styring har foregått ved skolene.

I utgangspunktet var det prosjektgruppa (klassestyrerne) som blei enige om tema for hver klasse, tidsramme og tidspunkt for gjennomføring. Videre var det opp til hver klassestyrer å detaljplanlegge og trekke med andre faglærere i sin klasse. Elevene skulle velge problemstilling innenfor klassens tema. Prosjektgruppa utarbeidet handlingsplan/milepælplan som la rammene for prosjektet.

Utdrag av prosjektbeskrivelse fra ungdomsskolen

3.4.1 Lærernes syn på deltakerstyring
Vi ønsket å se nærmere på lærernes syn på elevenes rolle i styringen av prosjektet. Lærerne ble spurt om i hvor stor grad de mente at elevene hadde hatt innflytelse på valg av konflikttema, hvilke områder lærerne hadde styrt i prosjektet og om elevene eventuelt burde hatt større styringsansvar for deler av prosjektet.

Tabell 23 Lærernes syn på i hvor stor grad de mener at elevene har hatt innflytelse på valg av konflikttema. N=82.

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Vet ikke/Ikke svart

5

6,1

6,1

Liten/nesten ingen grad

24

29,3

35,4

Noen grad

27

32,9

68,3

Stor grad

19

23,2

91,5

Svært stor grad

7

8,5

100,0

Nesten en tredel av lærerne mener at elevene i stor eller svært stor grad har hatt innflytelse på valg av konflikttema. Det forundrer oss noe, for studiene ved dybdeskolene tyder på at det er lærerne som har hatt hovedansvar for temavalget. Det samme finner vi også når vi studerer prosjektbeskrivelsene. Muligens har lærerne misforstått spørsmålet og tolket det til å gjelde bare innflytelse på valg av deltema innenfor hovedtema. Det rimer bedre med vårt inntrykk. Når hovedtema først var valgt, så viste elevene stor kreativitet med hensyn til å foreslå problemstillinger knyttet til det valgte tema. Arbeidet med problemstillingene er drøftet i kapittel 3.3.

Det er en klar tendens til at lærerne på barnetrinnet har styrt valg av konflikttema i langt større grad enn lærerne på ungdomstrinnet og i videregående skole. Begrunnelsen for det er at elevene var for unge til å kjenne til temaer som egnet seg for prosjektet. Både intervjuer og analyse av prosjektbeskrivelsen gir et mer nyansert bilde, og vi får bekreftet at de yngre elever også kjenner til aktuelle konflikter som de ønsker å arbeide med. Sitatet fra ungdomsskolen som er gjengitt i sitatrammen under, viser hvordan elevene er trukket med i valg av konflikttema og prosjektstyring.

"Vi diskuterte med elevene mulige interessekonflikter vi kunne gripe fatt i. Etter ønske fra elevene valgte vi interessekonflikten mellom Luftforsvaret og lokalbefolkningen i Helligvær i utnyttelsen av Lyngvær til skytefelt. Den viktigste begrunnelsen for temavalget var nærheten til eget samfunn".

Utdrag av prosjektbeskrivelse fra ungdomsskole

Lærerne er bedt om å beskrive, som en fri tekst, hvilke deler av prosjektet de har styrt. Vi har kodet dette til følgende områder: 1) problemformulering, 2) tidsbruk, 3) gruppe-sammensetning, 4) temavalg, 5) metoder og arbeidsmåter for å skaffe førstehåndsinformasjon og 6) framstilling av produkt. Resultatene er presentert i Tabell 24.

Tabell 24 Områder som lærerne mener at de har styrt i prosjektet. Fritekstspørsmål som er kategorisert etterpå. N=82.

Styrt disse områdene:

Frekvens

Prosent

1) Problemformulering

16

19,5

2) Tidsbruk

20

24,4

3) Gruppesammensetning

17

20,7

4) Temavalg

33

40,2

5) Metoder og arbeidsmåter

13

15,9

6) Framstilling av produkt

11

13,4

Omtrent en tredel av lærerne mener at de har styrt temavalget, og det er også denne delen av prosjektet som flest mener at de har styrt. Det betyr at de har bestemt hvilke interessekonflikter elevene har arbeidet med. Dette forstår vi slik at de har styrt temavalget uten å ta det opp med elevene. For sterk styring kan også ha hatt sine positive sider hvis elevene oppdager det og får mulighet til å gjøre noe med situasjonen. Utdraget i sitatrammen er fra prosjektbeskrivelsen fra en ungdomsskole og viser en slik situasjon.

"Læreren si sterke styring i "temafasa" spilte elevane ut over sidelinja, men i ettertid ser vi at dette over tid utfordra elevane til å spore prosjektet inn på elevstyrt arbeid under rettleiing frå lærarane".

Utdrag av prosjektbeskrivelse fra ungdomsskole.

Ved en del av skolene ble temavalget gjort i vårhalvåret av lærerne, mens selve prosjektarbeidet ble gjennomført i høsthalvåret. Argumentasjonen for det var blant annet at veilederen som skolen hadde fått i prosjektet, skulle komme i gang med sitt arbeid. Lærerne foretok ofte valget sammen med veilederen. Ved andre skoler har tema blitt valgt sammen med elevene, men det har vært lærernes ansvar å godkjenne det.

Innen de andre områdene ser vi at lærerne mener at elevene har styrt det meste selv. Her ligger det en mulighet for feiltolkning. Dersom en lærer ved skolen har hatt et overordnet ansvar for prosjektet (prosjektleder) og bestemt mye, kan det se ut som lærerne har styrt lite som gruppe og overlatt mye til elevene. Utsagnet i sitatrammen som følger, viser en situasjon der en lærer har styrt både elever og kolleger.

"Det var et meget aktuelt tema i lokalmiljøet. Elevenes interesse var allikevel varierende. En av lærerne som deltok hadde mye kunnskap om interessekonflikten. Ellers var lærerne dårlig informert om interessekonfliktene på Vidda. Lærerne hadde behov for større kunnskaper for å kunne gi elevene reell hjelp i arbeidet".

Utdrag av prosjektbeskrivelse fra en videregående skole.

Ut fra styringsområdene som er presentert i Tabell 24, har vi utviklet en aggregert variabel for styringsgrad. Vår tolkning er at jo flere områder lærerne har styrt, jo mindre har elevene styrt i prosjektet. Skåren for den aggregert variabelen for styringsgrad er oppdelt i to kategorier: lite/ingen styring (0-2 områder) og en del styring (3-6 områder). Resultatene er presentert i Tabell 25 på side 48, og vi ser at et flertall av lærerne mener at de har styrt i liten grad, det vil si på 0 til 2 områder. Det vanligste styringsområdet var som nevnt tidligere, valg av konflikttema som for en del skoler ble valgt ut fra administrative rammer og vurderinger.

På tross av presiseringen av de sentrale elementene i prosjektbasert opplæring, ser det ut til at kravet om elevdeltakelse på sentrale områder fortsatt er et vanskelig felt. Det vil kreve både en kulturendring og mye trening hos både lærere og elever.

Tabell 25 Skår for en aggregert variabel for grad av lærerstyring. Skårskalaen varierte fra 0 til 6 og er delt i to intervaller. N=76.

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Lite/ ingen lærerstyring (0-2 områder)

60

78,9

78,9

Middels omfang av lærerstyring (3-6 områder)

16

21,1

100,0

Analyserer vi graden av lærerstyring på skolenivå finner vi ingen klare forskjeller (se Tabell 26). Lærerstyringen er litt høyere i ungdomsskolen, og omtrent like lav på barnetrinnet og i videregående skole.

Tabell 26 Grad lærerstyring analysert for skolekategoriene. Skårskalaen gikk fra 0 til 6. N=76.

Skolekategori

Antall lærere

Gjennom-snitts skår

Barnetrinnet

20

1,50

Ungdomstrinnet

38

1,92

Videregående skole

18

1,33

Totalt

76

1,67

Det ikke signifikant forskjell på skolekategoriene.

Men når ser vi på enkeltområdene for seg, så er forskjellene mellom skoleslagene helt tydelig. På barnetrinnet finner vi at styringen er stor når det gjelder valg av arbeidsmåte for å skaffe informasjon og liten når det gjelder tidsbruk. I videregående skole er styringen størst når det gjelder tidsbruk og produktutforming. Det er kun på disse to områdene at det er signifikante forskjeller mellom skolekategoriene.

Når det gjelder styringen av tidsbruk, er det lett å forstå dette ut fra kravet til eksamen og pensum på ungdomsskolen og i videregående skole, og den frustrasjonen mange lærere opplever i forhold til tidsbruk i prosjektene. Her vil de styre relativt sterkt for å unngå "sløsing med tid". Læreplanverkets krav om prosjektbasert opplæring og samtidig krav om klare kunnskapsmål oppleves av mange lærere som et uløselig dilemma.

Vi har også erfart at vurderingsproblemet i videregående skole har resultert i at lærerne har styrt produktdelen av prosjektet for å kunne gi elevene individuelle karakterer i de ulike fagene som var involvert i prosjektet. Et eksempel på det er vist i sitatrammen som følger.

"Lærerne styrte også hvilket produkt elevene skulle komme fram til. Det at elevene skulle få en individuell karakter som skulle telle som en del av fagkarakterene styrte også elevenes arbeid".

Utdrag av prosjektbeskrivelse fra videregående skole

Problemene med å la elevene styre metoden i prosjektet er åpenbare på barnetrinnet. Her opplever lærerene frustrasjon i forhold til å slippe elever ut av skoleområdet for å skaffe førstehåndsinformasjon. Kravet til tilsyn og frykten for at elevene kan komme til skade i trafikken eller på annen måte, er utbredt blant lærerne på barnetrinnet. Igjen har vi fått et nesten uløselig dilemma. Elevene skal ut av skolen, og de skal samtidig ha tilsyn.

Elevene på barnetrinnet betegnes ofte som umodne når det gjelder å kontakte institusjoner og interessegrupper. Mange lærere i MUVIN mente at de var for unge til å utvikle spørreskjemaer og foreta intervjuer. Dette er aktiviteter som er helt nødvendig i MUVIN 2 for å skaffe seg kjennskap til interessegruppers standpunkter. Mange lærere så derfor en klar konflikt mellom elevenes modenhet og oppgavene som de skulle arbeide med. Disse utfordringene vil bli enda større når det nye læreplanverkets krav til prosjektbasert opplæring skal iverksettes på hele barnetrinnet. Mange barneskoler gjorde allikevel mye ut av informasjonsinnsamlingen slik utdraget i sitatrammen viser.

"For å skaffe seg mer informasjon om de ulike synspunktene på konflikten, valgte elevene intervju som arbeidsform. De valgte selv sine intervjuobjekter, ringte og avtalte tid for intervjuet".

Utdrag av prosjektbeskrivelse fra barneskole

Erfaringene i MUVIN 2 er positive på dette området, og gjennom studiene ved dybdeskolene og prosjektbeskrivelse fra barneskolene har vi klare eksempler på at også de yngste elevene utviklet ferdigheter og innsikt i den metodiske delen. Igjen tror vi at manglende erfaring hos lærerne er den viktigste forklaringen på at mange er reservert i forhold til å la elevene gå ut av skolen og aktivt anvende ulike metoder for å skaffe seg informasjon som belyser problemstillingene som de har formulert.

Kanskje er det kulturendringen hos lærerne som blir den største utfordringen slik vi opplevde det i MUVIN 1 (Kristensen 1994). I MUVIN 1 var den nok størst for lærere i videregående skole. Denne situasjonen har endret seg i MUVIN 2 der lærerne i videregående skole er pålagt prosjektbasert undervisning ved innføringen av R94. Lærerne opplevde endringen av lærerrollen som positiv, men også som en stor utfordring. Å overlate kontrollen til elevene er for mange det samme som å invitere til kaos. I sitatrammen som følger, ser vi hvordan lærerne på en ungdomsskole omtaler denne rolleendringen i prosjektbeskrivelsen fra skolen. Det dreier seg faktisk om å tørre å "miste" kontrollen. Når de overlater kontrollen til elevene er det for mange ensbetydende med at de selv mister den.

"Den største utfordringen, og det viktigste læringsaspektet (for oss lærere), ligger i det å slippe den tradisjonelle lærerrollen og tørre å miste kontrollen".

Utdrag av prosjektbeskrivelse fra ungdomsskole

Erfaringene fra MUVIN 2 viser vel nettopp det motsatte. Elevene jobbet mer selv-stendig, og resultatet ble ofte bedre enn det lærerne var vant til i vanlig undervisning. Ikke alle temaer er velegnet til prosjektarbeid. En forutsetning som mange lærere peker på er at elevene må ha nærhet til og innsikt i tema som gjør dem i stand til å formulere problemstillinger. I sitatramm ser vi erfaringer som mange lærere gir uttrykk for. Når elevene fikk styring så utviklet de eierforhold som igjen virket som en drivkraft.

"En annen erfaring går på medbestemmelse. Det var vanskelig for lærer å slippe styringen. Vi var redde for kaos. Det viste seg at når elevene fikk bestemme selv, jobbet de bedre og mer selvstendig. Og resultatet ble bedre enn der lærer styrte. Elevene hadde fått et eierforhold til det de jobbet med. Det var deres valg".

Utdrag av prosjektbeskrivelse fra barnetrinnet.

Det siste spørsmålet vi stilte om styring dreide seg om lærerne mente at elevene burde få større ansvar for styringen av prosjektet. Her har vi ikke skilt ut ulike områder, og i ettertid ser vi at det ville gitt et mer nyansert bilde. Resultatet er presentert i Tabell 27.

Tabell 27 Mener lærerne at elevene i større grad burde ha vært ansvarlig for styringen av prosjektet? N=76.

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Ikke i større grad

37

48,7

48,7

Litt større grad

32

42,1

90,8

Større grad

7

9,2

100,0

Mye større grad

0

0

100,0

Omtrent halvparten av lærerne mente at elevene hadde passe styring med prosjektet. Vi regner med at de som ikke har svart her er mer perifere lærere som ikke har grunnlag for å si noe om dette forholdet.

Dersom vi analyserer graden av lærerstyring mot lærerens vurdering av større grad av elevstyring slik det framkommer i Tabell 28 finner vi at det er en signifikant forskjell mellom de som styrte mye og de som styrte lite.

Tabell 28 Burde elevene hatt større ansvar for styring vurdert mot graden av styring. Skårskalaen er fra 0: nei til 1: ja. Jo høyere skår, jo flere i gruppen mente at elevene burde ha styrt mer selv. N=76.

Har lærerne styrt lite eller mye?

Antall lærere

Gjennom-snitts skår for gruppen

Lite styring (0-2 områder)

60

0,53

Mye styring (3-6 områder)

16

0,88

Totalt

76

0,61

Det signifikant forskjell på kategoriene. Jo høyere skår jo mer mener lærerne elevene burde ha styrt.

Lærerne som styrte mye, vurderte i ettertid at de burde i større utstrekning ha styrt mindre og dermed overlatt mer styring til elevene. Sett i lys av den drøftingen vi har gjort når det gjelder problemene knyttet til elevstyring, er dette resultatet positivt. Lærernes refleksjoner i de åpne spørsmålene og i prosjektbeskrivelsen tyder på at manglende egenerfaring med prosjektbasert undervisning er en mulig forklaring. Et eksempel på det er vist i sitatrammen som følger.

"Mange av elevene har uttrykt at "lærerne har bestemt alt", og de har i stor grad rett i det. Neste gang vi prøver oss med prosjektbasert undervisning vil lærerne sikkert slippe elevene mer løs og være mer bevisst de voksnes grad av innflytelse ved valg av tema/konflikt/metode. Det tar tid å riste av seg gamle "uvaner", der læreren bare stiller spørsmål der han har riktig svar på forhånd. Vi har også erfart at elevene arbeider meget samvittighetsfullt i slike sammenhenger, og at vi i større grad bør vise dem tilliten verdig."

Utdrag av prosjektbeskrivelse fra barneskole

3.4.2 Elevenes syn på egen innflytelse på prosjektet
Hvordan rimer lærernes beskrivelse av styringen med elevenes opplevelser, og hva mener elevene selv om sin innflytelse i ulike faser av prosjektarbeidet? Elevene ble utfordret til å si sin mening om dette på følgende fire områder i prosjektet: temavalg, utforming av problemstilling, valg av arbeidsmåte og generell styring med prosjektet.

Tabell 29 Tabellen viser elevenes egen vurdering av innflytelse på de ulike elemen-tene i prosjektet. Tallene viser i % hvor mange elever som svarte i de ulike kategori-ene. N=431.

Svaralternativer

Innflytelse på valg av tema

Spørsmål 14

Innflytelse på valg av problemstilling
Spørsmål 15

Innflytelse på valg av
arbeidsmåte
Spørsmål 16

Generell innflytelse på styring av
prosjektet
Spørsmål 17

Svært stor grad

11,4

12,5

17,4

11,1

Stor grad

29,7

31,6

36,0

29,7

Noe grad

36,4

39,9

35,3

40,8

Ingen innflytelse

19,7

11,8

8,4

14,8

Vet ikke/ikke svart

2,8

4,2

2,9

3,5

Det er tydelig at elevene vurderer det slik at de har hatt innflytelse på prosjektet både når det gjelder problemstilling, arbeidsmåte, og styring av prosjektet. Mellom 11,1 % og 17,4 % av elevene mener til og med at de har fått stor innflytelse på pro-sjektet. 41,1 % av elevene mener at de i stor eller svært stor grad har hatt innflytelsen på valg av tema. I tabell 9 mener 31,7 % av lærerne det samme. Tas mulige feilkilder med i vurderingen, er det ingen stor motsetning mellom de to gruppene på dette spørsmålet. Innflytelse på valg av problemstilling gir tilnærmet samme resultat for de ulike svaralternativene som innflytelsen på valg av tema. Igjen stiller vi spørsmål om instrumentene våre ikke har vært klare nok med hensyn til presisering av begrepene tema og problem. Årsaken er som nevnt manglende samsvar mellom resultatene fra spørreundersøkelsene og inntrykk vi fikk under intervjuene. Når det gjelder valg av arbeidsmåte ser det ut til at majoriteten av elevene sitter med en følelse av at de selv i noen eller stor grad har fått anledning til å være med å bestemme den. Ca 40 % av elevene gir uttrykk for at de i stor eller svært stor grad har hatt innflytelse på styring av prosjektet. Ifølge Tabell 27 mener ca 50 % av lærerne at det er passe, og bare 9,2 % av lærerne mener at elevene burde ha styrt i vesentlig større grad. 14,8 % av elevene sier at de ikke har hatt noen innflytelse. Totalt sett tyder det på at lærerne er blitt mer bevisst betydningen av å samarbeide med elevene i styringen av prosjektene. Og elevene setter tydelig pris på medansvar og opplevde arbeidsmåten nokså forskjellig fra vanlig skolearbeid. Utdraget av intervjuet viser hvordan elevene på en videregående skole var med i valg av problemstilling.

I: Hvem kom med overskriftene til dere? Lærerne? Eller fant dere på gasskraftverk sjøl?
E: Nei, eg tror vi fikk en sånn der stikkordliste og så måtte vi lage problemformulering sjøl da.
I: Hadde lærerne laga en liste med aktuelle problemstillinger?
E: Ja, som vi fikk velge mellom. Eller kunne finne på sjøl.
I: Var det noen som gjorde det, fant på sjøl?
E: Dei fleste valgte nok områder som dei hadde satt opp.
I: Hvor mye frihet synes dere dere har hatt i dette prosjektet i forhold til vanlig undervisning?
E: Vi kunne gjøre hva vi ville. Snakke med folk i telefonen. Gå på internett. Ta den tida vi ville hvis vi holdt oss innenfor avsatt periode.
I: Ble det veldig forskjellig fra vanlig undervisning?
E: Ja.
I: Synes dere det er all right eller ikke all right? Hvordan liker dere å jobbe på denne måten?
E: Det avhenger av om du får en oppgave du liker eller ikke.

Utdrag fra intervju med elever på videregående skole.

Tabell 30 Tabellen viser svar på spørsmålet til elevene: "Hva mener du om elevstyringen i pro-sjektet ditt?" N=431.

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

For stor innflytelse

20

4,6

Passe innflytelse

312

72,4

For liten innflytelse

67

15,5

Vet ikke/ikke svart

32

7,4

Elevenes vurdering er at elevstyringen var passe, noen ønsket mer elevstyring mens få, bare rundt 5 % , syntes at elevstyringen var for stor. Utdraget i sitatrammen som følger, er fra en prosjektbeskrivelse fra en barneskole og viser tydelig at elevene har deltatt i styringen.

"Elevene har gitt uttrykk for at de har hatt en reell mulighet til å påvirke valg av tema. De har vært med på å planlegge ekskursjoner, besøk, feltarbeid osv. Elevene mener at de i stor grad har fått være med på å styre utviklingen av prosjektet".

Utdrag av prosjektbeskrivelse fra barneskole

I tilknytting til dette spørsmålet ble elevene også bedt om å begrunne svaret sitt. Få svarte på dette åpne spørsmålet. Det var vanskelig å kategorisere svarene som var en blanding av sprikende, generelle og spesielle utsagn. Av de som svarte at elev-styringen var passe begrunnet 126 dette med at de bestemte noe, eller at alle var aktive og med på å bestemme. Av de som mente det var for lite elevinnflytelse begrunnet 19 det med at læreren bestemte hva de skulle gjøre.

12 av elevene begrunnet hvorfor de mente det var for mye elevstyring. Av disse mente 4 at arbeidet ble dominert av noen elever. Dette er også et påfallende lavt tall når en vet at dette kan være et stort problem ved gruppearbeid og prosjektarbeid.

En kan konkludere med at en i stor grad har nådd målet i MUVIN om elevmedvirkning i prosjektet. Det er tydelig at de aller fleste elevene har følt at de har hatt noe å si i prosjektprosessen.

Vi har utdypet spørsmål 15 i spørreskjemaet til elevene der elevene blir bedt om å vurdere "Grad av innflytelse på valg av problemstilling" ved å be elevene beskrive hva de har undersøkt og gjengi de viktigste problemstillingene de har jobbet med. 34,8 % av elevene formulere en eller flere klare problemstillinger. De resterende skriver noe annet eller svarer ikke. Bare noen ytterst få, 0,7 %, gir meningsløse svar.

[ Innhold ] [ Toppen av siden ]

3.5 Innhenting av førstehåndsinformasjon i prosjektene
I prosjektarbeid er det sentralt å innhente førstehåndsinformasjon. Elevene skal dermed skape sin egen kunnskap. Det betyr at elevene må velge ulike måter å skaffe seg informasjon på avhengig av problemstillingen. I mange situasjoner må de utføre målinger ved hjelp av apparater eller analyseutstyr, i andre situa-sjoner er det intervjuer og spørreskjemaer som gir mest relevant informasjon. De må også finne fram til ulike grupper som er relevante og som har informasjon som kan belyse den problemstillingen som elevene ville undersøke.

3.5.1 Metoder for å innhente informasjon
Både lærere og elever er blitt bedt om å svare på hvilke metoder elevene har brukt for å hente inn primærinformasjon (empiri) for å belyse de problemstillingene som de har reist. Spørsmålene er lukkede kategorier, og svaralternativene er ikke helt like i begge spørreskjemaene, men de kan allikevel sammenliknes.

Tabell 31 Tabellen viser i hvor stor grad lærerne mener at elevene har brukt ulike metoder for å innhente informasjon i MUVIN 2. Tallene er i %. N=82.

Svaralternativer

Brukt målinger

Studert kilde-materiale

Brukt inter-vjuer

Brukt spørre-under-søkelser

Brukt andre felt-metoder

Brukt svært mye

0,0

17,1

28,0

7,3

2,4

Brukt mye

8,5

36,6

45,1

36,6

24,4

Brukt noe

17,1

28,8

9,8

19,5

26,8

Nesten ikke brukt

48,8

3,7

1,2

15,9

22,0

Ikke brukt eller ikke svart

25,6

14,6

15,9

20,7

24,4

Lærerne sier at målinger som er typisk for å skaffe naturfaglig empiri, nesten ikke har vært foretatt. Det tyder på at naturfagaspektet ikke har vært dominerende, snarer tvert i mot. Studier av kildemateriell har hatt stor plass i arbeidet. Det samme må sies om bruk av intervjuer og dels også, om enn i mindre grad, bruk av spørreundersøkelser. Vel 50 % av lærerne oppgir at andre feltmetoder som ekskursjoner og bedriftsbesøk, har vært benyttet.

Vi kan sammenlikne metodebruken i de samme skolekategoriene som vi har brukt før. Da finner vi at elevene på barnetrinnet har brukt langt mindre intervju, studie av kildemateriale og spørreundersøkelser enn elevene lenger oppe i skolesystemet. Studie av kildemateriale er mest brukt i videregående skole. Det harmonerer godt med våre erfaringer med disse prosjektene slik de blir omtalt i prosjektbeskrivelsene. Både elever og lærere ved dybdeskolene har også berørt dette i intervjuene.

Tabell 32 Sammenlikning av metoder for å skaffe førstehåndsinformasjon mellom skolekategoriene. Skårskalaen går fra 0-3. N=76.

Svaralternativer

Brukt målinger

Studert kilde-materiale

Brukt inter-vjuer

Brukt spørre-under-søkelser

Brukt andre felt-metoder

Sum snitt

Barnetrinn

0,45

1,30

1,20

0,80

0,95

4,70

Ungdomstrinn

0,32

1,58

2,37

1,53

0,95

6,74

Videregående skole

0,39

2,17

2,06

1,11

0,72

6,44

Totalt

0,37

1,64

1,99

1,24

0,89

6,13

I snitt er omfanget av metoder på barnetrinn signifikant lavere enn i de andre to kategoriene. Ikke svart defineres her som ikke brukt ved beregning av skår.

Det er signifikant forskjell på omfanget av metoder for å skaffe førstehåndsinformasjon i skolekategoriene. Omfanget er lavest på barnetrinnet og omtrent like stort på ungdomstrinnet og i videregående skole. Det er god overensstemmelse mellom styring av metode og metodeomfang. På barnetrinnet var styringen av dette området størst, og vi ser at variasjonen i metodebruk er minst.

I sitatrammen nedenfor, peker lærerne ved en videregående skole på hvor viktig det er at elevene får erfaring med å innhente førstehåndsinformasjon fra grupper i nærmiljøet. De får ikke bare erfaring med en arbeidsform, men like mye blir de kjent i nærmiljøet og med grupper og institusjoner der. En innsikt som er viktig i demokrati-opplæringen.

"Like tydeleg var det vel at akademisk objektivitetsideal sperra for konfliktforståinga og innlevinga. Metoden blei viktigare enn målet".

"Samarbeid og kontakt med personar og institusjonar utanom skulemiljøet er positivt. Kunnskap om nærmiljøet og eigen kommune er meiningsfylt og gjer at elevane i større grad kjenner seg som "part" i saka"

Utdrag av prosjektbeskrivelse fra videregående skole

Samtidig erfarte de at objektivitets-idealet presset elevene til å kontakte "autoritetsgrupper" oftere enn "vanlig folk". Kravet til faglig dokumentasjon og fordypning har sterke tradisjoner i videregående skole. Det kan slå uheldig ut når elevene velger å skaffe seg autoritetsempiri framfor å skaffe seg innsikt i hva vanlige folk mener om konflikten. Selv om det opplagt ville vært relevant å snakke med vanlige folk for å bli kjent med og forstå flest mulig gruppers syn på konflikten. De opplever ikke seg selv som en deltaker i konflikten selv om den berører dem i stor grad. Eksperter og politikere er de sentrale aktørene. Når elevene har begrenset tid til rådighet velger de oftest kontakt med myndigheter og eksperter framfor kontakt med vanlige folk. Det gir besvarelsen større faglig tyngde. Utdraget av et elevintervju viser blant annet eksempel på det, men også at elevene synes metoden er tidkrevende.

I: Hva er det som tar så mye tid da?
E: Innhenting av informasjon. Det tar tid av prosjektet. De første dagane var det bare det.
I: Er dette noe dere er vant til å gjøre i forbindelse med undervisning, -ringe, skrive, gjøre avtaler....
E: Nei, absolutt ikke
I: Synes dere det en all right måte å jobbe på? Eller er det bedre å se i boka?
E: Det er jo mere krevende i og med du må hente inn alle opplysninger eksternt og ikke kan slå opp i første og beste bok.
I: Hva lærer du annerledes ved å jobbe i prosjekt i forhold til vanlig skole? fortsetter
E: For det første at du får ansvar sjøl. Du får ikke en oppgave som skal besvares til neste tirsdag eller sånn. Nå må du gi deg sjøl oppgave, lage formuleringer og løse dem.
I: Var metoden kjent for dere?
E: Vi lærte at vi måtte bruke litt tid på forhånd
I: Har dette vært nyttig lærdom for dere? Hvordan jobbes det med problemløsing i virkeligheten? Jo, ved å oppsøke kunnskap og hente inn kunnskap. Dere kunne jobba med gasskraftverk fra læreboka også. Ville dere da sittet med samme kunnskap etterpå?
E: Det ville ikke blitt så virkelighetsnært. Det blir mere interessant når vi får snakke med personer som veit mykje om det.

Fra intervju med elever i videregående skole

I de fleste prosjektene er det brukt flere metoder for å skaffe førstehåndsinformasjon. Også på dette området er det utviklet en aggregert variabel som danner et helhetsbilde. Her er bildet noe mer nyansert fordi lærerne kan angi graden i bruk av hver metode. De tre kategoriene blir: Lite omfang (skårverdi 0-3), middels omfang (skårverdi 4-7) og stort omfang (skårverdi mer enn 7). Resultatet er presentert i Tabell 33.

Tabell 33 Skår for en aggregert variabel for innhenting av primærinformasjon. Skårverdien varierte fra 0 til 15 og er delt i tre intervaller. N=76.

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Brukt få metoder i liten utstrekning
(0-3 skårverdi)

10

13,2

13,2

Middels omfang av metoder (4-7 skårverdi)

49

64,5

77,6

Stor omfang av metoder
(skårverdi høyere enn 7)

17

22,4

100,0

Omtrent 13 % av lærerne får lav skår for den aggregert variabelen for innhenting av primærinformasjon. Det kan bety at elevene har brukt få metoder eller at de har brukt flere metoder, men i liten utstrekning. Resten rapporterer om relativ bred bruk av metoder.

For mange elever var det uvant og fremmed at ikke alt stoff kunne hentes fra vanlige oppslagsverk. Utdraget i sitatrammen som følger, er uttrykk for en ganske vanlig oppfatning.

"Mest uvant var det tydeligvis at stoffet ikke alltid kunne hentes ut fra oppslagsverk".

Utdrag av prosjektbeskrivelse fra ungdomsskole

Tabell 34 på side 60 viser hvordan elevene rapporter om bruk av metoder for å skaffe informasjon som kan belyse problemstillingen. Tabellen viser at det er stort mangfold av arbeidsmetoder som ble brukt i prosjektet for å skaffe førstehåndsinformasjon. Både målin-ger, studie av kildemateriale, intervjuer, spørreundersøkelser og andre metoder er arbeidsmetoder som er hyppig benyttet i MUVIN prosjektet. Studie av kildemateriale og intervjuer er oppgitt som de mest brukte metoder.

Tabell 34 Tabellen viser i hvor stor grad elevene mener at de har brukt ulike metoder for å innhente informasjon i MUVIN 2. Vi har slått sammen kategorien ikke svart med aldri fordi vi antar at elever som har brukt en metode vil svare positivt å det. Tallene er i %. N=431.

Svaralternativer

Brukt målinger

Studert kilde-materiale

Brukt inter-vjuer

Brukt spørre-under-søkelser

Brukt andre felt-måter

Brukt ofte

8,4

29,7

25,1

19,3

20,6

Brukt noen ganger

23,4

36,2

45,5

30,4

38,5

Sjelden brukt

17,6

11,8

12,5

16,9

20,9

Aldri/ikke svart

50,5

22,3

16,9

33,4

20,0

Elevene oppgir at de har brukt målinger minst. Vi forstår det slik at de ikke har brukt apparater, annet måleutstyr eller analyseutstyr for å skaffe informasjon. Det er litt forbausende fordi vi vet fra andre miljøprosjekter at det er den naturfaglige delen som vektlegges mest. Denne dreiningen mot å anvende mer samfunnsfaglige metoder ser vi på som en skritt i riktig retning for å dreie miljøundervis-ning mot en samfunnsfaglige forståelse av miljøproblemer. Det er ingen store avvik mellom lærernes og elevenes svar på denne undersøkelsen.

Intervjuer med lærer ved dybdeskolene forteller imidlertid at noen grupper var lite motivert for å hente sine kunnskaper utenfor skolens vegger. De satset på å finne informasjon via internett og opplevde problemer med å finne stoff som var relevant i forhold til det lokale preget som mange av interessekonfliktene hadde.

3.5.2 Kontakt med informanter utenfor skolen.
I prosjektet har det vært naturlig å samarbeid med grupper utenfor skolen for å skaffe informasjon som kan belyse problemstillingen. Det er et av de sentrale kriterier på prosjektarbeid at en henter inn primærinformasjon fra grupper som er involvert i saken.

Vi har flere kilder som kan belyse hvordan deltakerne har hentet informasjon som kan belyse problemstillingene. Gjennom spørreskjemaet har både elever og lærere beskrevet hvilke informanter, grupper eller kanaler de har hatt kontakt med eller benyttet for å skaffe informasjon. Verken elever eller lærere fikk oppgitt alternativer, men skrev fritt på dette spørsmålet. Vi har kategorisert fritekstsvarene. Kategoriseringen er blitt noe forskjellig for de to gruppene, men kan lett sammenliknes allikevel. Flere av informantgruppene kan ha en dobbeltrolle. For eksempel så kan det å kontakte miljøkonsulenten og kommunen bety det samme i noen sammenhenger. Grunneier kan være næringsdrivende og utbygger samtidig, men vi regner med at elevene har svart det som best beskriver informantens gruppetilhørighet. Vi har også informasjon om dette i prosjektbeskrivelsene.

Det er tydelig at mange elever opplever kontakten med grupper utenfor skolen som nyttig og interessant. De ble mer engasjerte og fikk innsikt i forhold som ikke ville vært tilgjengelig via vanlige skriftlige kilder alene. De måtte samtidig ta stilling til kildekvalitet og forstå at mye av informasjonen som de skaffer seg på denne måten, er parts-informasjon. Sitatet under gir et bilde av hvordan elevene opplevde informasjonsinnhenting ved en ungdomsskole.

"Elevene var engasjerte og aktive. De fikk gjennom prosjektet kunnskaper om organisering og beslutningsprosesser i lokalsamfunnet og i miljøspørsmål. De ble godt mottatt hos dem de henvendte seg til. Arbeidet med prosjekt har ført til at miljølære har blitt løftet fra et naturfaglig til et tverrfaglig nivå".

Utdrag av prosjektbeskrivelse fra ungdomsskole.

Bare 3,7 % av lærerne mente at deres elever ikke hadde kontaktet grupper utenfor skolen. De resterende oppga at elevene hadde hatt kontakt med eksterne grupper i større eller mindre grad. Analyserer vi kontakten med eksterne grupper på skolenivået, finner vi at ingen skoler oppgir at deres elever ikke har hatt kontakt med eksterne grupper. Forklaringen på denne forskjellen kan være manglende kunnskap om dette forholdet hos mer perifere lærere i prosjektet. En annen forklaring kan være at noen mindre grupper av elever, i motsetning til flertallet, ikke har vært ute og oppsøkt informanter utenfor skolen. Prosjekt-beskrivelsen og annen kvalitativ informasjon bekrefter at elevene har vært dyktige til å oppsøke informanter utenom skolen.

Kontakten med eksterne grupper er lavest på barnetrinnet, og det er vel som forventet og i tråd med de andre funnene. Vi vet hvilke problemer lærerne på barnetrinnet opplever når elevene skal ut av skolens område og hvordan de dermed har styrt metoden. Dette har vi drøftet i 3.4.1 Lærernes syn på deltakerstyring.

Tabell 35 Lærernes svar på hvilke grupper eller kanaler har elevene hatt kontakt med eller brukt for å samle informasjon? Lærernes svar er fritekst som er kodet etterpå. N=82.

Informanter/kanaler som elevene har hatt kontakt med

Frekvens

Prosent

Kommunen

53

64,6

Bedrifter

21

25,6

Folk i området

52

63,4

Media

23

28,0

Politikere

18

22,0

Utbyggere

9

11,0

Miljøvernrådgiver/konsulent

23

28,0

Brukt internett

7

8,5

Andre MUVIN skoler

16

19,5

Her kan samme informant finnes i flere grupper og derfor være telt flere ganger. Men tendensen er klar: de fleste lærerne har hatt elever som har kontaktet grupper utenfor skolen. Kommunen er den informant som oftest er benyttet. Sitatet om følger, viser eksempel på informasjonsinnhenting ved en ungdomsskole der elevene har brukt mange kanaler og kontaktet mange grupper.

"Vi ser helt klart at prosjektet har gitt grunnlag for videre utvikling av handlingskompetansen. Elevene (særlig i 9. klasse) har blitt tryggere på seg selv i å ta kontakt med offentlige instanser så vel skriftlig som per telefon. Dette er handlingskompetanse som er direkte overførbart til helt andre situasjoner. De har blitt betydelig sikrere på innhenting av informasjon ved hjelp av IT."

Fra prosjektbeskrivelse på ungdomsskole

Elevenes beskrivelse av hvilke informantgrupper som de har kontaktet, er gjengitt i Tabell 36 på 63 og viser i stor grad det samme som for lærere. Det er de offentlige institusjonene som er den mest brukte informantgruppen utenfor skolen.

Tabell 36 Elevenes svar på spørsmålet: «Fortell kort om hvilke interessegrup-per klassen kontaktet?» Elevenes svar er kodet i kategoriene som vist i tabellen. N= 431.

Informant elevene har hatt kontakt med

Frekvens

Prosent

Kommunen

84

19,5

Miljøkonsulent

10

2,3

Næringsdrivende

58

13,5

Grunneiere

8

1,9

Utbyggere

5

1,2

Politikere

27

6,3

Andre off. etater

56

13,0

Friluftsinteresser

44

10,2

Andre grupper

66

15,3

Vi ser at det er stort spenn i interessegrupper elevene kontaktet og at kommunen er den mest oppsøkte interessegruppen. 84 av elevene oppgav kommunen som kontakt i prosjektet. 10 elever i oppgav i tillegg at de kontaktet miljøkonsulent som er en kommunal stilling. De fleste kommuner har en slik stilling. En skulle derfor tro at flere ville ha nevnt miljøkon-sulenten. Det er mulig at noen av elevene som oppgav at de var i kontakt med kommunen, også hadde kontakt med miljøvernleder. 56 av elevene kontaktet andre offentlige etater, og 58 kontaktet næringsdrivende. Bare 8 kontaktet grunneiere, og 5 kontaktet utbyg-gere.

Utdraget av et intervju med elever i videregående skole som er gjengitt i sitatrammen som følger, gir en beskrivelse av hvordan elevene opplevde situasjonene når de kontaktet informanter utenfor skolen. Elevene hadde nok tenkt seg et større omfang av informanter og nærmere kontakt med dem. Vi ser også hvordan de gir uttrykk for frustrasjon over at de ikke kan få gjort noe med saken de har arbeidet med. En slik oppfatning deles også av mange andre elever. Det blir derfor et vanskelig dilemma det å arbeide med autentiske problemer i nærmiljøet og oppleve at elevene etter hvert får stor innsikt, samtidig som en vet at beslutningene blir tatt uten at elevene blir spurt. Hvilken skjult kunnskap utvikler elevene i slike situasjoner?

I: Føler dere at dere må være litt høflige og snille når dere er ute slik og stiller spørsmål til folk?
E: Kanskje
I: Var det mest telefonspørsmål eller var dere ute og spurte folk?
E: Ikkje me. Me hadde tenkt å reise til Øygarden, men det vart ikkje noko av. Fikk bare snakka med folkeaksjonen på telefonen. Vi snakket også med departementet og fikk tilsendt en stortingsmelding. Men det er jo litt håpløst at når vi finner ut at dette ikkje er særlig bra, så er jo alt allerede avgjort. Me hadde jo tenkt å sende inn en masse avisinnlegg og sånn,
men akkurat da me kom i slutten på arbeidet så var alt avgjort.
I: Hvordan føler du da? Etter å ha vært med på en slik analyse og deretter innser at dette kan du ikke influere på likevel.
E: Det er egentlig heilt fryktelig. Eg hadde veldig lyst til å snakke med folk som hadde innvirkning og sånn.
I: Hvem er det som har det?
E: Folk i regjeringa og sånt. Og så virker det som om dei ikkje har satt seg særlig inn i det. Folk trur ikkje at det gjelder dei, men det gjer det!

Fra intervju med elever i videregående skole

I MUVIN 1 kontaktet vi også eksterne samarbeidspartnere for å få deres syn på møte med skoleelever. Vi får bekrefter at slik kontakt er positiv fra begge partenes side. Samtidig har vi også erfaring for at elever i noen tilfeller har opplevd å ikke bli tatt på alvor, for eksempel ved at personen som de hadde avtale med, glemte dem eller gjorde avtale med andre uten å gi beskjed om det.

Skolene fikk tilbud om internett-tilknytning, men det kom relativt brått på de fleste og internett hadde ikke den status det har i dag. Bare ved fire skoler har elevene benyttet internett for å hente informasjon i skolens regi. Utdraget i sitatrammen som følger, er hentet fra flere prosjektbeskrivelser og viser tydelig hvilke problem skolene har hatt med IT i tilknytning til MUVIN 2.

"Vi hadde forventningar til IT-samarbeid, men det har vore vanskeleg å få kontakt med MUVIN-skular på nettet".

"Me har gjort positive erfaringar med bruken av IT. For ein skule som ligg lokalisert langt unna informasjons-senter og forskningsinstitusjonar, er IT besparande både når det gjeld tid og pengar. Samstundes har den enorme datatilgangen skapt problem for nokre".

Utdrag av flere prosjektbeskrivelse.

Bare 16 lærere oppgir at de har kontaktet andre MUVIN-skoler. Lærerne ved 19 av skolene har ikke hatt kontakt med andre MUVIN-skoler. Ved fem av de 27 skolene har noen av lærerne hatt kontakt, mens ved tre av skolene har alle MUVIN-lærerne hatt kontakt med lærere ved andre MUVIN-skoler. Erfaringene fra MUVIN 1 viser det samme. Svært få MUVIN-skoler tok kontakt med hverandre for å utnytte hverandre som faglige diskusjonspartnere eller hente ideer fra prosjekter med lik profil, men to barneskoler i samme kommune representerer et unntak. De har hatt god kontakt under hele arbeidet, og de har også deltatt på en nordisk samling i Danmark hvor de knyttet kontakter med MUVIN-lærere fra andre land.

[ Innhold ] [ Toppen av siden ]

3.6 Samarbeid og utvikling av sosial kompetanse
Samarbeid er et annet sentralt element i prosjektarbeid som læringsform. I særlige tilfeller kan det tenkes at enkeltelever kan gjennomføre en problembasert undersøkelse med stor grad av egenstyring uten å gjøre det sammen med andre elever, men i MUVIN 2 er prosjektarbeid beskrevet som en læringsform med følgende tre kvaliteter:

  • problembasert
  • gruppe-basert
  • stor grad av deltakerstyring

Utviklingen av sosial kompetanse er derfor et sentralt felt. Drøftingen av interessekonfliktene som gruppen arbeidet med, gir verdifull trening i å argumentere og prøve sitt syn i jevnaldringsgrupper. Dette er verdifull trening for å arbeide med politiske problemstillinger senere. Elevene vil på den måten utvikle forståelse for andres argumenter, men de skal samtidig kunne argumentere for eget syn uten personangrep eller henge ut andre. De vil også erfare at gruppen har mer innsikt og at de sammen presterer bedre, enn hver enkelt deltaker greier alene.

Tabell 37 Lærernes syn på om elevene har utviklet evne til samarbeid (sosial kompe-tanse) gjennom prosjektet. N=82.

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum pro-sent

Vet ikke/Ikke svart

6

7,3

7,3

Liten utvikling

0

0,0

0,0

Noe utvikling

36

43,9

51,2

Stor utvikling

30

36,6

87,8

Meget stor utvikling

10

12,2

100,0

Over 90% av lærerne mener at elevene har utviklet sosial kompetanse gjennom prosjektet. De resterende vet ikke eller har ikke svart. Og ingen sier at de har registrert liten utvikling av evnen til samarbeid. Det er ikke signifikant forskjell på skole-kategoriene på dette området. Intervjuet viser at samarbeidet kan være problematisk.

L: Hva har du/dere lært?
E: Lært å snakke i lag, å kommunisere innen gruppa. Det går ikkje alltid som planlagt. Gruppa har fungert bra. Men vi ser problemer dersom du har deltagere i gruppa som ikkje er interessert i tema og i å samarbeide. Tidligere har eg vært med i et prosjekt hvor vi fikk oppgitt tema som vi ble nøtt til å jobba med, og vi blei plassert på gruppa. Gruppa rauk totalt! Det var ganske ille. Det er grådig irriterande når 6-eren ryker av slike årsaker. I år var det mye betre. Vi fikk velje både tema og gruppe.

Fra intervju med elev i videregående skole

[ Innhold ] [ Toppen av siden ]

3.7 Ønsker elevene å arbeide videre med MUVIN--metoden ?
Her vil vi summere opp hovedinntrykket som elevene gir. Inntrykket bygger på elevenes svar på spørreskjemaene og på intervju med elever på dybdeskolene. Elevene har en relativt positiv oppfatning av sin innflytelse på prosjektutformingen på de fleste områder bortsett fra valg av konflikttema. Dette har vært lærerens ansvar de fleste steder. Den vanligste grunnen til det er at skolen måtte velge tema på våren. For mange lærere var det ensbetydende med at de valgte uten å kjenne elevene sine. Dessuten er det lærerens ansvar å påse at prosjekttema er legitimert i læreplanen på det trinnet elevene er og i de fag som er involvert. Dette vil alltid være et dilemma. Vi var interessert i finne ut hvordan elevene ser på å arbeide videre etter MUVIN-metoden og hadde et spørsmål om det i spørreskjema som de besvarte etter at de hadde gjennomført prosjektet. Dessuten hadde vi to spørsmål om elevens syn på miljøundervisning i begge skjemaene, både det de besvarte før og det de besvarte etter prosjektet (se tabeller side 68 og 70).

Tabell 38 Tabellen viser svar på spørsmålet om: «Jeg synes at erfaringene fra MUVIN er så gode at jeg kunne tenke meg å jobbe videre etter denne metoden.» N=431.

Svarkategori

Frekvens

Prosent

Helt enig

43

10,0

Litt enig

107

24,8

Litt uenig

98

22,7

Helt uenig

134

88,6

Ikke svart

49

11,4

At bare litt over 1/3 er brukbart fornøyd med MUVIN, er overraskende når en vet at så mange av elevene var for-nøyd med i hvilken grad de fikk medbestemmelse i prosjektet. Svarene var noenlunde jevnt fordelt i forhold til kjønn og klassetrinn, med noe mer positiv holdning til å arbeide videre etter denne metoden på barneskolen og i videregående skole enn på ungdomstrinnet. Hva dette kan skyldes er vanskelig å si. En forklaring kan være at en ved skolene var lite vant med prosjektarbeid, og at det derfor ble mer krevende enn vanlig undervisning. Elevene som vi har intervjuet, er også brukbart fornøyd. Utdraget av intervjuet som er vist i sitatrammen, viser den positive holdningen til prosjektarbeid som mange elever gav uttrykk for når vi intervjuet dem.

I: Kunne dere ønske dere flere prosjekter av denne typen?
E: Ja, det kunne vi, - om tid ble stilt til disposisjon.
I: Dere syntes det var lærerikt?
E: Ja, det var utruleg mykje vi lærte av det her.
I: Kunne dere lært det samme ved å lese i boka?
E: Nei. Og fordelen er at gruppene har om forskjellige ting. Dermed får vi innsikt i mange ting. Skulle alle gått gjennom tilsvarende via bøker hadde vi brukt et år på dette.

Fra intervju med elever i videregående skole

[ Innhold ] [ Toppen av siden ]

3.8 Er elevene blitt lei miljøundervisning og blitt "miljøtrette"?
Vi ønsket å undersøke om det var en alminnelig miljøtretthet som kanskje var hovedårsaken til at ikke flere elever, som besvarte spørreskjemaene, gav uttrykk for at MUVIN-metoden var mer spennende. Erfaringene fra intervju, fra produkter og fra observasjon viste nokså ofte det motsatte. I spørreskjemaene som de besvarte både før og etter prosjektarbeidet, er det to utsagn som kanskje kan gi svar på om de er blitt lei alt som har med miljø å gjøre etter å ha arbeidet med MUVIN 2.

  • Jeg er lei av alt som har med miljø å gjøre etter at vi har arbeidet med det på skolen
  • Jeg kan ikke gjøre bruk av noe av det jeg har lært på skolen for å løse miljøproblemer i virkeligheten.

Tabell 39 Elevers syn på miljøundervisning før og etter at de arbeidet med MUVIN 2. N=476 før og N=431 etter. «Jeg er lei av alt som har med miljø å gjøre etter at vi har arbeidet med det på skolen». Lavere snittskår uttrykker større grad av enighet og altså mer negativ innstilling til miljøundervisning.

Gruppe som har svart

Ikke svart

Helt enig

Litt enig

Litt uenig

Helt uenig

Snitt skår
st. avvik

Før MUVIN 2

4,8

7,1

24,4

28,4

35,3

2,96
0,96

Etter MUVIN 2

5,8

12,5

23,0

31,8

26,9

2,78
1,01

Tabell 39 viser at omtrent en tredel av elevene var noe enige i dette utsagnet før MUVIN og gjennomsnittsskåren var 2,96 for denne gruppen. En høy skår viser at de er uenig i utsagnet og ikke lei av alt som har med mil-jøundervisning å gjøre. Etter MUVIN 2 ser vi at «noe enig gruppen» har økt og gjennom-snittsskåren har sunket med 6 %.

 

Figur 2 Er elevene blitt mer lei miljøundervisning etter MUVIN 2. Høy verdi uttrykker mest positiv innstilling til miljøundervisning

Elevene er altså blitt mer lei av miljøundervisning etter MUVIN 2. Forskjellen på innstillingen til miljø før og etter MUVIN 2 er signifikant. Figur 2 viser resultatet grafisk. Jo høyere verdi, jo mer positiv er elevene til miljø-undervisning. For noen kan forklaringen kan være at spørreundersøkelsen etter MUVIN 2 kom svært seint på skoleåret. De var ikke miljøtrette og lei MUVIN, men generelt lei skolearbeid etter å ha arbeidet konsentrert med både MUVIN og eksamenslesing. Intervjuene med elevene på dybdeskolene viser at mange har gjort erfaringer som de syntes var meget lærerrike slik intervjuet med barneskoleelevene viser.

I: Hvordan har det vært å være med i MUVIN-arbeidet?
E: OK, Kjempegøy
I: Ønsker du at flere slike prosjekter blir del av undervisningen?
E: Ja. Vil jo gjerne gjøre noe med den fyllplassen. Må først bli ferdig med fyllplassen før vi begynner på et nytt prosjekt.
I: Hva har dere lært?
E: Åssen vi sorterer og sånn. Lært om kompostering.
E: Det er veldig mye forskjellig. Jeg har lært veldig mye om miljøet. Det er jo mest det det går ut på. Vi har kanskje lært oss å snakke litt mere foran forskjellige folk. Og så har vi lært å komme i avisa holdt jeg på å si. OK dette, men ikke hele tida.

Fra intervju med elever på barnetrinnet.

Vi har også bedt elevene gi uttrykk for om de kan bruke det de har lært på skolen for å løse miljøproblemer i virkeligheten. Resultatene er framstilt i Tabell 40 på side 70.

Tabell 40 Elevers syn på miljøundervisning før og etter at de arbeidet med MUVIN 2. N=476 før og N=431 etter. Påstanden var: «Jeg kan ikke gjøre bruk av noe av det jeg har lært på skolen for å løse miljøproblemer i virkeligheten.» Lavere snittskår uttrykker større grad av enighet og altså mer negativ innstilling til miljøundervisning.

Gruppe som har svart

Ikke svart

Helt enig

Litt enig

Litt uenig

Helt uenig

Snitt skår
st. avvik

Før MUVIN 2

5,3

10,7

22,7

34,2

27,1

2,82
0,97

Etter MUVIN 2

6,3

13,7

22,5

34,1

23,4

2,72
1,00

Figur 3 Sammenlikning av elevenes tiltro til under-visning før og etter MUVIN 2. Høy verdi uttrykker mest positiv innstilling

Tabell 40 og Figur 3 viser om elevene har tiltro til den miljøundervisning de har fått på skolen. Lav snittskår uttrykker stor grad av enighet til utsagnet, og elevene har altså en negativ innstilling til at det de lærer på skolen kan danne grunnlag for å løse miljø-problemer i virkelig-heten. Vi ser at elevene har noe mindre tiltro til undervisning etter at de har gjennomført MUVIN 2, men for-skjellen er ikke signifikant. Resultatet gir i hvert fall ikke hold for å si at arbeidet med MUVIN 2 har bidratt til å øke elevenes tiltro til at de kan bruke sine skole-erfaringene for å løse miljøpro-blemer i virkeligheten.

Elevene er, som vi ser, lite optimistiske i synet på hva miljøundervisning kan bety for dem i arbeid med miljøspørsmål. Vi er forbauset over svaret elevene gir, men tror at noe kan forklares med at MUVIN 2 oppfattes som skolearbeid som de er generelt negative til. Dette samsvarer med at relativt få elever vil fortsette å arbeide på denne måten. Det kan faktisk se ut som de har blitt mer lei miljøundervisning etter MUVIN 2. Uansett årsaken til slike negative erfaringer så er opplevelsene uheldige. Det kan føre til at skolearbeid oppleves som lite meningsfylt i forhold til det å lære å arbeide med virkelige problemer utenfor skolen.

Elevene er bedt om å beskrive med egne ord 1) hva som har betydd mest for dem i MUVIN 2, og 2) hva de har lært i MUVIN 2. Vi har kodet elevenes svar i ulike kategorier som har mening. Omtrent 307 av 431 elever skrev noe på spørsmål 1) og 291 av 431 skrev noe om på spørsmål 2). Vi har kodet svarene på både emne og relevans. Og 9,8 % av svarene er lite relevante eller kunne ikke tolkes på spørsmål 1) og tilsvarende fant vi 13,7 % på spørsmål 2).

Tabell 41 Hva har betydd mest for meg og hva har jeg lært mest av i MUVIN 2. Elevene har svart med egne ord på disse spørsmålene. Svarene er kodet, og tabellen viser frekvensen av de hyppigste elevsvarene. N=431.

Svarkategori

Frekvens

Prosent av alle elever

Arbeide på egenhånd

133

30,9

Nye ferdigheter og kunnskaper

121

28,1

Hva jeg kan gjøre for å løse miljøproblemer

59

13,7

Få innsikt i samfunnet

47

10,9

Samarbeide

43

10,0

Kunnskap om konflikter

18

4,2

Kjekt med prosjektarbeid

15

3,5

Andre relevante svar

< 8

< 2

30,9 % av elevene sier at det å arbeide på egenhånd har betydd mest for dem. Det er svar i denne kategorien som oppgis oftest. På de neste plassene følger "nye ferdigheter og kunnskaper", "hva jeg kan gjøre for å løse miljøproblemer" og "få innsikt i samfunnet" som vel kan være uttrykk for det samme. Hovedvekten av de som svarte på spørsmålene trekker fram dette med nye kunnskaper og ferdigheter. Kategorien varierer fra spesifikke kunnskaper til ferdigheter som å stå på i en sak. Nedenfor er eksempler på svar i denne kategorien:

"Jeg vet hva som skader elven, og hva som må gjøres for å beskytte den"

"Å arbeide oss inn i ei sak for å få tak i informasjon. Har hatt kontakt med folk som har miljø som arbeid"

"Vi har lært å ta kontakt, ikkje vere redde for å seie det vi meiner"

"Står du på i en sak må du aldri gi opp. Hvis du skal prøve å løse f.eks.
miljøproblemene må du stå på ditt og kanskje få fleire med deg i din sak"

"Eg har fått generelt større kunnskap om miljøproblem og korleis man kan løse desse. Dermed vil det bli lettare for meg å delta sjølv"

"Korleis ein skal gå fram når ein skal intervjue folk, prate med politikarar»"

Bare noen få elever nevner konfliktspørsmålet, og omtrent ingen nevner politikk. "Samarbeide" nevnes av 10,0 % av elevene, og det kan se ut som det står i motsetning til det som flest elever oppgir. Vi tolker det som uttrykk for at de har likt å ha ansvar for sitt eget pro-sjekt og for selv å finne svar på egne problemstillinger selv om de har arbeidet sammen med andre elever.

[ Innhold ] [ Toppen av siden ]

3.9 Prosjektbasert gjennomføring sett i lys av lærernes bakgrunn.
I dette underkapitlet ser vi nærmere på om det er noen sammenheng mellom bakgrunnsvariablene og gjennomføringen av MUVIN 2. Vi vil her benytte oss av de aggregerte variablene som er beskrevet i metodekapitlet del 2.4.

  • For å få fram hovedtrekkene i materialet ser vi på sammenhengen mellom den sentrale bakgrunnsvariabelen for lærerens kompetanse for arbeide med MUVIN 2 uttrykt som summen av:
  • erfaring med prosjektarbeid
  • erfaring med miljøundervisning
  • erfaring med skoleutviklingsarbeid.

Vi kaller denne variabelen for MUVIN--bakgrunn (MUVBKGR). I tillegg ser vi på hvilken betydning formell utdanning i miljølære og arbeid med de nasjonale programmene kan ha i forhold til gjennomføringen av prosjektet. Vi ønsket å studere disse separat, og de er derfor ikke tatt med som en del av den aggregerte variabelen MUVIN-bakgrunn.

Gjennomføringen har vi uttrykt med de aggregerte variable som beskriver sentrale deler av prosjektarbeidet. De er nærmere omtalt i kapittel 2.4 på side 24 og omfatter:

  • problemformulering
  • deltakerstyring
  • metoder for å innhente førstehåndsinformasjon
  • kontakt med eksterne grupper
  • utviklingen av sosial kompetanse.

Deretter har vi utviklet en aggregert variabel som beskriver gjennomføringen av prosjektet sett som helhet i forhold til de fem områdene som er nevnt ovenfor. Denne variabelen kaller vi for MUVIN--gjennomføring (MUVGJFR).

Når vi sier at det er klar korrelasjon mellom variable betyr det i denne sammenheng signifikant korrelasjon på 0,001 nivå. Svakere korrelasjon (0,01) utrykker vi som svak korrelasjon. Ellers bruker uttrykket "ingen tydelig korrelasjon".

Prosjektbeskrivelsene, de åpne spørsmålene i spørreskjemaene til både lærere og elever og intervjuene med deltakerne på dybdeskolene gir oss et detaljert bilde av rammebetingelser, refleksjon, forståelse og handlinger som deltakerne uttrykker. Ved å kombinere kvalitativ og kvantitativ informasjon blir vi i stand til å fortolke, med rimelig grad av sannsynlighet, de sammenhenger vi ser mellom lærernes bakgrunn og gjennomføringen av MUVIN 2.

Korrelasjonsanalyse av lærerens bakgrunn viser en klar sammenheng mellom en del faktorer som vi ønsker å utdype nærmere. Det er høy grad av korrelasjon mellom de tre variablene 1) utdanning i miljølære, 2) erfaring med de nasjonale miljøprogrammene og 3) erfaring med miljøundervisning. Sannsynligvis har mange fått mye av sin erfaring med miljøundervisning nettopp gjennom arbeidet med de nasjonale miljøprogrammene i en eller annen kurssammenheng, enten som etterutdanning eller som videreutdanning. Med bakgrunn i våre studier av miljøundervisning i de fire østlandsfylkene er dette en rimelig tolkning (Christensen og Kristensen 1997a), og vi tror det forklarer den høye korrelasjonen her. Det er derimot ingen tydelig korrelasjon mellom utdanning i miljølære og 1) erfaring med prosjektorganisert undervisning og 2) erfaring med skoleutviklingsarbeid. Det samme finner vi også for erfaring med de nasjonale miljøprogrammene og de samme to variable.

Vi har delt den aggregerte variabelen MUVIN--bakgrunn (MUVBKGR) i tre kategorier: 1) liten bakgrunn 2) middels bakgrunn 3) god bakgrunn, og av Tabell 42 ser vi at et flertall har middels bakgrunn. Det er klar positiv korrelasjon mellom MUVIN-bakgrunn og utdanning i miljølære.

Tabell 42 Fordelingen av skår i de fire kategoriene grad for bakgrunn for gjennomføring av MUVIN 2. N=76.

Kategori

Frekvens

Prosent

Liten bakgrunn

17

22,4

Middels bakgrunn

46

60,5

God bakgrunn

13

17,1

Beskrivelsene av gjennomføringen omfattet de fem forholdene (se side 73) som vi mener kan gi et helhetsbilde av arbeidsmåten i MUVIN 2. Korrelasjonsanalysen viser at utdanning i miljølære ikke korrelerer positivt mot noen av de fem enkeltforholdene eller MUVIN-gjennomføring (MUVGJFR). Det samme finner vi også for erfaring med de nasjonale miljøprogrammene. Her finner vi faktisk en svak negativ. Erfaring med prosjektorganisert undervisning viser derimot tydelig positiv korrelasjon med problemformulering, med metoder for å samle førstehåndsinformasjon og MUVIN--gjennomføring som helhet (MUVGJFR).

Miljøundervisning har i liten grad vært drevet prosjektbasert, men som tradisjonell undervisning der læreren bestemmer innhold og metode. Elevene utfordres ikke til å stille spørsmål, være kreative og finne egne svar. I de nasjonale miljøprogrammene er det etter vår vurdering nettopp programmenes skjemavelde, sterke styring på rapporteringsområdet og lukkede form, som er den største hindringen. Oppleggene inviterer ikke til kreativitet, problematisering og deltakerstyring, men blir et pliktløp. Allikevel blir de kalt miljøprosjekter - og med den forvirrende språkbruken som er drøftet tidligere, har det vært mulig uten at opplegget har oppfylt sentrale kriterier for prosjektbasert opplæring. De nasjonale miljøprogrammene har derfor, i den form de har hatt til nå, ikke dannet grunnlag for prosjektbasert opplæring i miljøspørsmål. Etterutdanningen som ofte har vært knyttet til programmene, har dreid seg om å bli kjent med materiellet for å kunne fylle ut rapporteringsskjemaene korrekt.

Den aggregerte variabelen for MUVIN-gjennomføringen er delt i fire kategorier: 1) i liten grad prosjektbasert, 2) i noen grad prosjektbasert, 3) i stor grad prosjektbasert og 4) i svært stor grad prosjektbasert. Fordelingen er vist i Tabell 43, og vi ser at et stort flertall fordeler seg i de to kategoriene som omfatter liten/stor grad av prosjektbasert gjennomføring.

Tabell 43 Fordelingen av skår i de fire kategoriene grad for prosjektbasert gjennomføring av MUVIN 2. N=76.

Kategori

Frekvens

Prosent

I liten grad prosjektbasert

14

18,4

I noen grad prosjektbasert

36

47,4

I stor grad prosjektbasert

18

23,7

I svært stor grad prosjektbasert

8

10,5

Dialogen som følger, viser noen av de refleksjoner og handlinger som MUVIN-lærerne har synliggjort gjennom intervjuene.

I: Synes dere sjøl at dere har styrt for mye?
L: Jeg kunne nok slept mine elever enda mere løs. Avisen styrte de på egen hånd.
I: Hva styrte du mest på?
L: Disponeringa, hva de skulle ha med
I: Hvem kom på ideen om å gjøre undersøkelser og intervjuer?
L: Elever valgte intervju først
I: Hadde de erfaring med det fra før?
L: Ikke noe særlig. Men de hadde lyst til å gjøre det før spørreundersøkelsen. Fint å få med spørreundersøkelsen for det er jo der vi har funnet ut noen ting. At ikke alle mener det samme.


I: Elevene sa at de ikke hadde ventet at så mange var positive til rovdyr. Det hadde de ikke venta. De trudde ellers ikke at konflikten ville bli løst med det første. På hvilket område synes du det er lettest å gi elevene frihet i et prosjekt?
L: Vanskelig å si, men vi fikk den friheten som passet for de elevene vi har. Modenhet og kunnskap bestemmer hvor selvstendige de er til å jobbe.
I: Kom elever noen gang til deg og du måtte si at dette får dere ikke lov til å jobbe med eller dette trur jeg ikke noe på?
L: Nei, nei, nei. Sånn sett hadde de for lite initiativ sjøl altså.
I: Så du måtte egentlig hjelpe dem i gang?
L: En del, ja
I: Hva er grunnen til det? Hvorfor er det sånn?
L: Det avhenger av hva en er vant til. Elevene forventer å få ting servert for seg. Men du spurte om jeg hadde sagt nei noen gang. Nå husker jeg at en elev kom og fortalte at han kjente en som drev med et eller annet om gaupe, som han ville bruke minst en dag på. Og da sa jeg nei.
I: Hvorfor det?
L: Fordi vi var ferdig med prosjektet
I: Men hvilke problemer ville det skapt om du hadde sagt ja?
L: Fordi, jeg var midt oppe i eksamen. Det er spørsmål om å ha tid til å gjøre det.
I: Synes du det er en stor hindring for å drive mere med prosjektarbeid at vi har en del rammer....
L: Ja, jeg har i alle fall det
I: Tror du at du seinere ville sagt ja til det? Til tilsvarende situasjon?
L: Det kan nok være.

Utdrag av intervju med MUVIN-lærer

Vi opplever tydelig lærerens dilemma slik hun uttrykker det. Elevene mangler initiativ og må ha hjelp. De er vant til å få "ting servert" og har ikke tilstrekkelig kompetanse i å styre sin egen læring. Hun synes prosjektet tar for lang tid og må inn og styre. Samtidig opplever hun at elevene etter hvert som prosjektet utvikler seg, blir mer kreative og har forslag som ikke kan realiseres fordi det går utover rammene for arbeidet.

Dersom vi til slutt sammenlikner lærernes MUVIN--bakgrunn med lærernes MUVIN-gjennomføring, finner vi at de som har størst erfaring innenfor de tre relevante bakgrunnsvariablene også gjennomfører MUVIN 2 på en mer prosjektbasert måte.


Figur 4 Lærerne med best bakgrunn uttrykt som erfaring med prosjekt-organisert undervisning, erfaring med skole-utviklings-arbeid og erfaring med miljø-undervisning gjennomfører prosjektbasert opplæring i miljøspørsmål i MUVIN 2 i større grad enn de med mindre erfaring. Spredningen er stor og materialet er lite.

Vi ser også at elevene gjennom intervju gir uttrykk for at prosjektbasert arbeidet med interessekonflikter har gitt verdifull faglig innsikt og metodisk kompetanse. Utdraget fra intervjuene med flere elever som følger i sitatramma, viser akkurat det. I tillegg blir det godt dokumentert både i elevrapporter og logger.

I: Hvordan har det vært å arbeide etter prosjektmetoden?

E: Svært virkelighetsnært. Det blir mer interessant når vi får snakke med personer som veit mykje om problemet.

E: Det var gøy for du fikk jobbe med noe du var interessert i.

E: Det kan bli for mykje av den vanlege, ortodokse klasseromsundervisninga. Du blir mer engasjert i prosjektarbeid.

E: Vi kunne godt vært med på å bestemme litt mer. Det var litt spennende og interessant mye også da. Noen ganger var det ganske kjedelig i perioder. Lærerne bestemte litt mye og vi gjorde liksom jobben. Vi følte at vi gjorde jobben for lærerne og ikke for oss selv! Vi bestemte ikke tekstene eller noen ting sjøl. Den fikk vi bare. Vi måtte bare nøye oss med det. Fint at vi fikk lov å dra for å se hvordan andre løste problem - i skoletida! Det har også vært gøy å være med på å komme med forslag og bestemme hvordan Lofterødfyllinga skulle bli liksom.

Uttalelser fra elever i ulike skoleslag på samme spørsmål i intervjuet

 

innhold
topp
forrige neste