4 Oppsummering
MUVIN (MiljøUnderVisning I Norden) er et nordisk samarbeidsprosjekt i miljøundervisning for å vinne erfaring med arbeid med "Interessekonflikter i bruk av naturressurser". Nordisk Ministerråd tok initiativ til prosjektet for å stimulere til økt kvalitet i miljøundervisningen og øke spredningen av ny tenkning rundt miljøundervisning i skoler i Norden. Det hele startet med et pilotprosjekt som ble gjennomført skoleåret 1992-93. Erfaringen fra første fase av MUVIN i Norge var at arbeid med kontroversielle problemstillinger var ny og fremmed for de fleste lærere og elever på flere av deltaker-skolene. Lærerne følte usikkerhet i rollen som veileder i stedet for kunnskaps-formidler. Elevene opplevde frustrasjoner ved å bli gjort ansvarlig for deler av sin egen læringssituasjon. Men både lærere og elever konkluderte med at forutsetningen for å forstå og eventuelt være med på å løse miljøproblemer var kunnskaper om sammen-henger i samfunnet. Miljøundervisningen ble noe langt mere enn naturvern og forurens-nings--problematikk. Økonomi, ressursforvaltning, interessekonflikter og politikk var emner som ble gjort tydeligere i kjølvannet av MUVIN.
Fos oss som var med i denne pilotfasen, virket det svært naturlig at Nordisk Ministerråd ønsket å følge opp MUVIN med fase 2 der antall deltakerskoler skulle økes betraktelig. Forskerne ble utfordret til å studere enkelte skoler mer i dybden i et forsøk på å avdekke didaktiske elementer i en konfliktbasert miljøundervisning som kunne bringe skolene nærmere målet om å skape bevisste, kritiske, engasjerte og handlende elever.
Resultater fra studiene av MUVIN 2 presenteres i en serie rapporter. Rapport 1 og 2 tar for seg erfaringene fra lærere og elevers oppfatninger av interessekonflikten de har arbeidet med, og hvordan de ser på å arbeide med interessekonflikter i skolens miljøundervisning. Elevenes utvikling av evnen til kritisk tenkning og tiltro og forståelse for sine egne muligheter til handling i miljøspørsmål blir også behandlet i disse rapportene.
Denne rapporten, som er nummer tre i rekken, redegjør for erfaringene med prosjektarbeid som arbeidsmetode i miljøundervisningen. Det heter i premissene for deltakelse i MUVIN 2 at arbeidet skal være prosjektorganisert. Fra forskerhold har vi vært spesielt opptatt av å studere følgende felt:
- Hvordan elevene har oppfattet sin rolle i prosjektet?
- Hvilke muligheter de har hatt til å påvirke og styre valg av tema, innhold og metode?
- Gir prosjektbasert miljøundervisning grunnlag for utvikling av handlingskompetanse i miljøspørsmål?
34 skoler, fordelt på 8 barneskoler, 11 ungdomsskoler, 3 kombinerte skoler og 12 videregående skoler, fra 16 fylker, representerer Norge i MUVIN 2. Det ligger et omfattende materiale til grunn for rapporteringen. Lærerne og veilederne har svart på en spørreundersøkelse etter at arbeidet var ferdig ved skolen, og elevene svarte både før og etter prosjektarbeidet. 28 skoler har levert prosjekt-beskrivelse etter en bestemt mal. Vi har foretatt gruppeintervjuer, individuelle intervjuer, og gjennomført fokusbaserte diskusjoner med lærere og elever ved de fire "dybdestudieskolene". I tillegg har deltakernes logger, produkter og observasjoner av arbeidet i gjennomføringsfasen dannet dokumentasjonsgrunnlaget.
Vi har vært opptatt av å se resultatene i lys av lærernes bakgrunn for å arbeide med MUVIN og har derfor innhentet opplysninger om deres utdanning og erfaring med miljøundervisning, skoleutvikling, prosjektarbeid som arbeidsform og de nasjonale miljøprogrammene. Materialet har vi analysert med tanke på å vinne kunnskap om hva som er viktig bakgrunn for en lærer som skal gjennomføre en prosjektbasert miljøundervisning. Resultater tyder på at tradisjonell etter- og videreutdanning og erfaring med de nasjonale miljøprogrammene ikke har nevneverdig betydning for arbeidet. Derimot kan det se ut til at erfaring med skoleutvikling og prosjektarbeid har en positiv innvirkning.
Med bakgrunn i tidligere undersøkelser ser vi en klar styrking i lærernes formelle kompetanse i miljølære. Det kan være en effekt av den nasjonale satsingen på etterutdanning og videreutdanning i kjølvannet av Brundtland-rapporten og Agenda 21. Men fortsatt tror vi at ildsjelen er en viktig pådriver i miljøundervisningen. Kanskje er ildsjelene spesielt viktig innen fagområder som ikke er direkte nedfelt i planverket og som krever tverrfaglig innsikt?
Arbeidet med MUVIN forutsettes å være problembasert, deltakerstyrt og gruppeorganisert. Veiledere og lærerrepresentanter for deltakerskolene ble skolert i arbeidsformen i forbindelse med samlingene som ble arrangert. Men selv om rammene for en felles forståelse var lagt, hersker det fortsatt ulike tolkinger av metoden. Synspunkter som mange har om prosjektbasert opplæring er ofte knyttet til uklare erfaringer fordi lærere har brukt begrepet prosjektarbeid om svært ulike arbeidsoppgaver. Vi tror det er dekning for å si at mange uttaler seg på grunnlag av svært dårlig dokumentert erfaring. Vi finner grunnlag for det spesielt i de delene av materialet der lærerne reflekterer over egen praksis og erfaringer fra MUVIN 2. Området bør derfor studeres nærmere med et større utvalg. Vi konkluderer med at det er oppløftende å erfare at mange lærere revurderte sine oppfatninger av prosjektarbeid. Gjennom MUVIN utviklet de et mer reflektert forhold til arbeidsformen. De prøvde ut ukjente områder for å høste erfaringer som de bearbeidet sammen med kolleger og utviklet egne kunnskaper om prosjektarbeid som metode. Sitatet i rammen under er et eksempel på kolleger som tok utfordringen og prøvde nye og ukjente veier.
"Vår erfaring fra prosjektarbeid er at en må ta sjanser. Vi kunne ikke lage undervisningsopplegg hvor vi visste hvordan alt skulle gå. Ved at elevene skulle bestemme mest mulig, måtte vi jobbe etter prinsippet "veien blir til mens vi går på den". Planene vi hadde lagt sammen med elevene, måtte justeres underveis. Det var spennende og utfordrende".
Utdrag av prosjektbeskrivelse fra barnetrinnet.
|
I den innledende fasen av et prosjektarbeid skal deltakerne formulere problemet de skal arbeide med. Vi har studert lærernes og elevenes syn på dette sentrale feltet. Hvem har valgt hovedtema, hvem har formulert hovedproblem og delproblem, og hvem har styrt denne og øvrige faser i prosjektet? Det viser seg at temavalget i de fleste tilfeller er styrt av lærer, og styringen er sterkere på barnetrinnet enn i ungdomsskolen og videregående skole. Men elevene tok tak i problematiseringen av tema, og de utviklet sine evner til problemformulering gjennom arbeid med MUVIN.
Elevene er fornøyd med innvirkningen de har hatt på utformingen av prosjektet. På spørsmålet om hva de har lært i MUVIN som gjør dem bedre i stand til å løse miljøproblemer er "nye kunnskaper og ferdigheter" det vanligste svaret. Det som har betydd mest for elevene i MUVIN er forskjellige forhold knyttet til selve arbeidet.
I prosjektarbeid er det viktig å hente inn førstehåndsinformasjon fra ulike kilder. Det kan gjøres på mange måter. Vi har undersøkt hvilke metoder som har vært nyttet i MUVIN. Studier av kildemateriale, intervjuer og spørreundersøkelser er mye brukt. Målinger av naturfaglig art er lite brukt. Det kan være et signal om at skolene etter hvert begynner å innse at miljøundervisning ikke hører hjemme under naturfag alene. Når den erkjennelsen endelig synker inn, er det beklagelig at det nye planverket for grunnskolen ikke har fanget opp det bedre.
Endelig har vi studert hvilken effekt MUVIN har hatt på elevenes samarbeid og på utvikling av deres sosiale kompetanse. De aller fleste lærerne mener at MUVIN har hatt en positiv innvirkning på dette området. Elevene er derimot skeptisk til å arbeide videre etter MUVIN metoden. Dette kan skyldes en tretthet av miljø som emne i undervisningen generelt, men kanskje like mye det faktum at spørreundersøkelsen etter MUVIN 2 kom seint i skoleåret på et tidspunkt da de fleste elevene opplever seg som ferdig med skolen. De var ganske enkelt lei av skole og skolearbeid. Intervjuer med lærere og elever, loggene, prosjektbeskrivelsene og selve produkter avdekker oftest det motsatte. Både lærere og elever opplevde MUVIN som noe nytt og spennende. De har skaffet seg innsikt i et ukjent og vanskelig felt. Det er et viktig mål å trekke elevene med i samfunnsdebatten og utvikle deres demokratiske kompetanse. Som sitatet i rammen under viser, kan MUVIN være et bidrag i den retningen.
"En tidkrevende, men spennende arbeidsform - som gir både handlingskompetanse og god innsikt i miljøspørsmål. Vi er ennå ferske i bruk av metoden prosjektundervisning, men vi vil bruke den igjen - med større innsikt og bevissthet"
Utdrag fra spørreundersøkelse til lærerne
|
Til slutt må en ikke glemme et dilemma som alltid vil være synlig i slike prosjekter der elevene arbeider med virkelig interessekonflikter. Elevene skaffer seg innsikt og de avslører at andre aktører i mange tilfeller har dårligere bakgrunn enn dem selv. Allikevel blir de ikke hørt, og beslutninger blir tatt uten at elevene eller andre som kjenner saken godt, blir tatt med på råd. De erfarer at de kommer for seint på banen, og de var heller ikke invitert med som part.
|