|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kåre Gerhard Christensen, Terje Kristensen, Per Jarle Sætre:
Prosjektarbeid som metode i miljøundervisningen | Copyright © 1998 forfatterne |
2 Materiale og metoderI fase 2 av MUVIN er elevperspektivet vektlagt i større grad slik at læringsprosessene settes i fokus. Dette innebærer selvsagt ikke at læringen sees uavhengig av undervisningen, men vi har i større grad satt fokus på elevperspektivet og lærerens rolle. [ Innhold ] [ Toppen av siden ] 2.1 Forskningsspørsmålene
i MUVIN 2
Denne rapporten beskriver og drøfter erfaringene fra arbeid med punktene tre og fem. Punktene en, to og fire er beskrevet i den første delrapporten. De resterende punktene vil bli drøftet i rapport fire. Flere av forskningsspørsmålene er av en slik art at de ikke lar seg studere direkte. Vi må derfor i stor grad anvende indirekte indikatorer. Spesielt komplisert oppfatter vi studien av elevenes reelle handlingskompetanse i miljøspørsmål. Gjennom samlingene for lærerne og veilederne, arbeidet med spørreskjemaer og intervjuer ble arbeid med "politiske" undervisningsemner, interessekonflikttemaer og vektlegging av prosjektorganisert undervisning drøftet og gjort synlig for alle deltakerne. For MUVIN-skolene har synspunktene på arbeidsformen slik de er drøftet i kapittel 1.3 ligget i premissene. Fra vår side var det maktpåliggende at deltakerne hadde en felles forståelse av prosjektarbeid. Det ble presisert overfor veilederne at det innledningsvis var viktig å minne deltakerne på at prosjekttemaet skulle dreie seg om en interessekonflikt og at arbeidsformen skulle være prosjektbasert etter de skisserte retningslinjene. Hensikten var å gjøre klart for alle hva som var grunnlaget for MUVIN. Vi har påvirket deltakernes utvikling av planer, valg av tema og arbeidsmåte i en retning som vi mener var hensiktsmessig. På den måten har forskernes forskningsarbeid påvirket og blitt en del av kompetanseutviklingen på skolene (Kalleberg 1992). I de periodiske rapportene som veilederne sendte inn kunne vi lese at ikke alle skolene hadde innsett betydningen av denne «styringen». I neste omgang førte dette til at enkelte prosjekter ikke kunne karakteriseres som MUVIN-prosjekter. De ble derfor ikke tatt med i forskningsarbeidet. Det ble heller ikke skolene som av ulike årsaker ikke startet prosjektet etter at deres søknad om å delta var imøtekommet. Men majoriteten av skolene fullførte etter oppsatt program. [ Innhold ] [ Toppen av siden ] 2.2 Innhenting av data og omfang av datamaterialet
Kvantitative data er hentet i spørreskjema til et utvalg elever før og etter prosjektgjennomføring, avsluttende spørreskjema til lærere og prosjektbeskrivelsen som hver skole utarbeidet etter en bestemt mal. I denne rapporten har vi utelukkende konsentrert oppmerksomheten mot problemstillinger som belyser prosjektarbeid som metode. En del av instrumentene ble utprøvde i fase 1 av MUVIN. I tillegg bygger vi forskningen i MUVIN på kunnskap vi har utviklet fra omfattende studier av miljøundervisningen i alle grunnskolene i Vestfold og Akershus (Christensen og Kristensen 1997a). Instrumentene som vi brukte i det arbeidet, er videreutviklet i MUVIN 2 i samarbeid med nordiske kolleger, veilederne i Norge og Statens utdanningskontor i Vestfold. For nærmere beskrivelse av deltakerskolene og dokumentasjonsmaterialet viser vi til MUVIN rapport nr. 1 (Christensen og Kristensen 1997b). I vedlegget til denne rapporten finnes det en kort oversikt over deltakerskolene og medarbeiderne. I tillegg finnes kopi av alle instrumentene som er brukt. I startfasen ble det besluttet at forskergruppen i MUVIN fase 2 skulle gjennomføre en relativt omfattende studie ved to skoler og bare hente begrenset informasjon fra de andre skolene. Det var flere begrunnelser for dette valget. En ønsket å skifte fokus fra undervisningsaspektet til læringsaspektet og undersøke dette nærmere ved et par skoler. For å vinne erfaring fra ulike skoleslag foreslo kontaktgruppen for MUVIN-Norge at antall "forskningsskoler" skulle økes. Statens utdanningskontor i Vestfold fant dette forsvarlig innenfor den økonomiske rammen og fire skoler fikk betegnelsen "dybdeskoler". Disse skolene fikk spesiell oppmerksomhet fra forskergruppen. Alle tre skolekategoriene ble dermed representert i denne gruppen. Forskningen har underveis endret karakter fra smal til bred dybdeboring. Vårt kombinerte opplegg går både i bredden og i dybden. Vi mener at datagrunnlaget og metodene som vi har anvendt, gir mulighet for både å beskrive, forstå og forklare, men omfanget er stort, og det er et omfattende arbeid å systematisere materialet. Datainnsamlingen og samarbeidet med veilederne, våre nordiske kolleger og vår egen direkte deltakelse ved noen skoler gir et godt grunnlag for både datatriangulering, forskertriangulering og metodetriangulering. Data som berører prosjektarbeid som læringsform i miljøundervisning blir behandlet i denne delrapporten. [ Innhold ] [ Toppen av siden ] 2.3 Behandling av data Deler av prosjektbeskrivelsene og alle intervjuene med lærere og elever er skrevet ut i ordrett form. Det samme er en del åpne spørsmål i spørreskjema til lærere som ikke er kodet. For dybdeskolenes vedkommende gjelder det følgende spørsmål:
Med basis i lærerskjemaene fra alle deltakerskolene har vi samlet svar på utfordringen om å beskrive erfaringene med prosjektorganisert undervisning som metode og om planlagte deler av prosjektet som ikke ble nådd. I elevintervjuene søker vi etter inntrykk av prosjektarbeid som arbeidsform og spør etter:
Fra intervjuguiden for lærerintervjuene er det i denne rapporten hentet data fra lærernes vurdering av spørsmål som:
I beskrivelsen som skolene har skrevet på grunnlag av malen som forskerne i samarbeid med veiledergruppen utarbeidet, rapporteres om prosjektets gang og om refleksjoner som er gjort i forhold til fokusspørsmålene i MUVIN som dreier seg om prosjektbasert læring. Prosjektbeskrivelsene fra de til sammen 25 deltakerskolene som rapporterte i samsvar med rapportmalen, omfatter flere hundre tekstsider og er bearbeidet ved hjelp av det kvalitative analyseprogrammet ATLASti (Text Interpretation, Text Managment and Theory Building) som er utviklet ved Scientific Software Development ved Det tekniske universitetet i Berlin (Muhr 1996a). Programmet valgte vi på bakgrunn av en oversikt og analyse som var gjort av Miles og Weitzman (Miles og Weitzman 1995) og nyere informasjon som er presentert på internett (Muhr 1996b internett). ATLASti er utviklet for å studere kvalitativ informasjon som tekster, bilder, film og lignende og omfatter muligheten for koding og gjenfinning av tekst, analyse av tekstinnhold og tekstsammenhenger, kodenettverk og teoriutvikling i henhold til ideene i "Grounded Theory" (Holm og Schmidt 1996) Vi har kodet store tekstmengder i tre dimensjoner der to er variabelorienterte og en er temaorientert (Sivesind 1996). Våre hoveddimensjoner har vært: (1) skole og skoleslag, (2) kvaliteten på utsagnene (reflekterende, beskrivende, interessante, positive eller negative, kritiske) og (3) innholdskoder knyttet til MUVINs hovedspørsmål (konfliktorientering, handlingskompetanse, demokratisk utvikling, læringsaspektet, evaluering, problemformulering, deltakerstyring, elevsamarbeid, informasjonsinnhenting i prosjektet, bruken av IT, den nordiske dimensjonen, etiske og estetiske aspekter). Vi har bare i liten grad kodet for meningsinnhold, men har anvendt det med forsiktighet på noen områder der vi mener vår tolkning er sannsynlig (Sivesind 1996). Vi foretar ingen kvantifisering av kodete tekster. Alle utsagnene er kodet med skolekode, utsagnskvalitet og relevante tematiske koder. Disse kodene er igjen knyttet sammen i større nettverk og familier for å kunne se sammenhenger mellom de ulike utsagnene og derigjennom forsøke å danne seg et bilde av de forståelser, intensjoner og refleksjoner som danner grunnlaget for aktørenes utsagn og handlinger (Sivesind 1996). All informasjon fra den reflekterende delen av prosjektbeskrivelsene er kodet og analysert ved hjelp av ATLASti. Ved å knytte kvalitative data og kvantitative data sammen øker en muligheten for å forklare de samvariasjoner en kan avdekke i det kvantitative materialet (Sivesind 1996). MUVIN 2 er et stort prosjekt med omfattende deltakelse fra hele vårt skolesystem. Som vi ser av Tabell 1 har vi hatt størst frafall blant de videregående skolene. Fra noen av skolene som falt fra, har vi fått inn ganske omfattende dokumentasjon på forhold som kan forklare årsaken til at de ikke gjennomførte MUVIN 2. Dette vil bli nærmere omtalt i en senere rapport. Tabell 1 Oversikt over deltakelse i MUVIN 2.
* Rapporten er ikke i samsvar med malen som alle veilederne var med på å utvikle, og som en var enig om å bruke for å sikre tilbakemelding om MUVINs hovedspørsmål. Vi mangler vesentlig informasjon fra noen skoler og selv om de har laget en rapport er den ofte mangelfull på de sentrale spørsmålene i MUVIN 2. ** Ved bearbeidingen er 1-9 skolene enten definert som barneskoler eller ungdomsskoler fordi ingen av disse skolene hadde med elever på begge nivåene. I Tabell 1er omfanget av deltakelsen i MUVIN 2 vist. Dataene er noe usikre når det gjelder antall lærere og elever som har deltatt fordi tallene ikke er blitt ajourført ved avslutningen av prosjektet. Tall fra skoler som ikke gjennomførte MUVIN 2 er ikke tatt med i denne oversikten. Bare tre av 22 grunnskoler har hatt så store problemer underveis at de ikke er kommet i mål og følgelig ikke har sendt inn en akseptabel prosjektrapport. MUVIN prosjektet representerer en ny og ukjent vinkling på en arbeidsform som er under innarbeiding i norsk skole. Det kan ikke forventes at alle griper den like lett og med samme entusiasme. Vi stiller derimot et spørsmål ved at halvparten av de videregående skolene ikke klarer å sluttføre sitt MUVIN prosjekt. Reform 94 satte definitivt prosjektarbeid på kartet for det skoleslaget. Tydeligvis har mange skoler enda ikke tatt tak i utfordringen. Det er nok flere årsaker til det. For det første har videregående skole liten eller ingen tradisjon med tverrfaglig arbeid. Og lærerne er ikke fortrolig med å la prosjektarbeid overta som arbeidsform ved innlæring av sentralt pensumstoff. Prosjektarbeid oppleves som ekstraarbeid som går på bekostning av arbeid med faget. Et annet forhold som ganske sikkert også har hatt betydning for gjennomføringen av MUVIN 2, var at skolens ledelse hadde ansvar for påmeldingen og for å sikre støtte til arbeidet. Vi vet at avgjørelsen om å søke deltakelse i MUVIN har blitt bestemt på et sviktende grunnlag ved flere skoler. De involverte lærerne sier at de ikke ble godt nok informert på forhånd. Dermed har noen skoler kommet skjevt ut allerede i starten, og de har ikke klart å ro seg i land. Dette vil vi komme tilbake til i en seinere rapport. Tabell 2 Lærere som svarte på spørreskjemaet etter endt arbeid med MUVIN 2
De seks mangelfulle skjemaene gir lite informasjon om arbeidsmåten og er sannsynligvis fylt ut av lærere som ikke har deltatt i særlig grad i MUVIN 2. Vi antar at disse lærerne derfor ikke har hatt grunnlag for å svare på spørsmålene. Omtrent halvparten av lærerne som skolen rapporterte innledningsvis skulle delta, svarte på spørreskjemaet etter avsluttet arbeid (se Tabell 2). Av disse 82 skjemaene har vi valgt å ikke bruke 6 skjemaer ved den avsluttende analysen av arbeidsmåten i MUVIN 2 fordi skjemaene var for ufullstendig utfylt på dette området. Lærerskjemaene er i de fleste tilfellene fylt ut sammen med veilederen for prosjektet for å kunne oppklare misforståelse og sikre en lik tolkning av spørsmålene. I tillegg har dette arbeidet dannet grunnlaget for en oppsummerende læringsfase blant lærerne i MUVIN 2. [ Innhold ] [ Toppen av siden ] 2.4 Utvikling og bruk av aggregerte variable
1) Lærerens bakgrunn for arbeid med MUVIN 2 som omfatter følgende områder:
Dette er dekket i følgende spørsmål i spørreskjemaet til lærerne: s1_07: Min utdanning i miljøundervisning, s1_08: Min deltakelse i de nasjonale miljøprogrammene, s1_09: Min erfaring med prosjektorganisert undervisning, s1_11: Min deltakelse i MUVIN 2, s1_14: Min erfaring med skoleutviklingsarbeid, s1_15: Min erfaring med miljøundervisning. Av disse spørsmålene har vi valgt å bruke tre variable som korrelerer høyt: s1_09: Min erfaring med prosjektorganisert undervisning, s1_14: Min erfaring med skoleutviklingsarbeid, s1_15: Min erfaring med miljøundervisning. Den aggregerte variabelen blir derfor: a) Lærerens bakgrunn for MUVIN 2 = s1_09: Min erfaring med prosjektorganisert undervisning + s1_14: Min erfaring med skoleutviklingsarbeid + s1_15: Min erfaring med miljøundervisning. Vi betegner denne variabelen med MUVBKGR. Vi har valgt å ta med erfaringer knyttet til skoleutviklingsarbeid fordi vi mener at slik erfaring har positiv verdi for å arbeide med utfordringene i MUVIN 2. Når vi ikke har tatt med utdanning i miljølære og deltakelse i de nasjonale miljøprogrammene, er det fordi vi ønsket å analysere dem separat i forhold til MUVINs hovedspørsmål og fordi de korrelerer negativ med andre sentrale variable. Dette drøfter vi nærmere i siste kapittel under resultater. Den aggregerte variabelen har vi kategorisert i: god bakgrunn, middels bakgrunn og liten bakgrunn. 2) En aggregert variabel for deltakelse i de nasjonale miljøprogrammene som består av summen av delspørsmålene i s1_08 Deltakelse i de 10 nasjonale miljøprogrammene. Maksimal skår kunne her bli 10. 3) En aggregert variabel for prosjektarbeidsmåte som består av flere enkle og aggregerte variable innenfor området:
s4-01: Elevsamarbeid, s4_02: Har elevene formulert problemstillinger?, s4_03: Har elevene utviklet evnen til å formulere problemstillinger?, s4_04: Var problemstillingen relevant?, s4_05: Innflytelse på valg av tema, s4_07: Hvilke områder av prosjektet har læreren styrt?, s4_08: Burde elevene hatt større ansvar?, s4_10i - s4_10v: Metoder for å skaffe førstehåndsinformasjon som kan belyse problemstillingen, s4_16: Hvilke eksterne kontakter har elevene hatt? På bakgrunn av dette utviklet vi følgende aggregerte variable: a) Problemformulering = (s4_02: Har elevene formulert problemstillinger? + s4_03: Har elevene utviklet evnen til å formulere problemstillinger? + s4_04: Var problemstillingen relevant?)
Spørsmål s4_01 omfatter elevsamarbeid. Vi har bare ett direkte spørsmål av denne kategorien og velger derfor å vekte det dobbelt (x 2) for å kompensere for at de andre elementene i prosjektarbeidet har flere spørsmål og dermed får større vekting. Vi kunne ha kompensert for dette ved å ha vektet alle kategorier likt eller redusert de andre kategoriene, men vi mener at de andre kategoriene som problemformulering, innhenting av primærinformasjon, kontakt med eksterne grupper, problemformulering og styring betyr mer i denne sammenhengen og har derfor valgt en sterkere vekting av disse kategoriene. Vi har så kategorisere denne variabelen i fire kategorier fra sterk grad av prosjektorientert undervisning til liten grad av prosjektorientert undervisning. I det siste kapitlet under resultater drøfter vi den aggregerte variabelen for prosjektarbeid og ser den i sammenheng med lærerens bakgrunn. Vi analyserer også de aggregerte variablene for skoleslagene. [ Innhold ] [ Toppen av siden ] 2.5 Spørreundersøkelsen
til elever før og etter gjennomføringen av MUVIN 2
Spørsmålene var til dels utformet som lukkede spørsmål der elevene skulle kryssa av et eller flere alternativer eller åpne spørsmål der elevene skulle svare med egne ord. De åpne spørsmålene ble tolket og kodet i forhold til en foranalyse som var foretatt ved to av skolene. Flere forskere kodet de samme svarene for å sikre felles forståelse av kodekategoriene, og på bakgrunn av felles koding av et større materiale ble kodeboken justert flere ganger. Vi ser av Tabell 3 på side 27 at det har falt fra noen elever i den andre undersøkelsen. Fordi undersøkelsen kom så seint på året mistet vi en del elever i 9. klasse. En liten fådelt skole med ungdomstrinn kunne ikke delta. I ettertid ser vi at vi burde ha gjennomført undersøkelsen like etter at elevene var ferdig med prosjektene sine. Da hadde vi unngått en stressende undersøkelse like før skoleavslutning og elevene ville antagelig vært mer motiverte. Enkelte klasser fikk spørreskjema 2 altfor lenge etter at prosjektet var avsluttet. Tilsvarende vet vi også at noen faktisk var i gang med arbeidet da forundersøkelsen startet. Alt dette har selvsagt betydning for dataene som er kommet inn. Tabell 3 Elevdeltakelsen i de to spørreundersøkelsene henholdsvis før og etter gjennomføringen av MUVIN 2 arbeidet. Her fordelt på skoleslag.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|
|
|
|