HVE
innhold forrige neste
Kåre Gerhard Christensen og Terje Kristensen :
Interessekonflikter i bruk av naturressurser
Copyright © 1997 Forfatterne

10. Interessekonfliktene i skoleprosjektene


Innhold:

Vi har analysert et omfattende materiale bestående av skolenes prosjektbeskrivelser som er utarbeidet i henhold til prosjektmalen, lærernes åpne svar i spørreundersøkelsen, veiledernes beskrivelser, elevsvar i spørreundersøkelse før og etter MUVIN arbeidet, intervjuer, logger, observasjoner og skriftlig materiale som lærere og elever har utarbeidet. Presentasjonen av de enkelte prosjektene vil variere i innhold alt etter det materiale vi har hatt tilgang til. Men stort sett vil beskrivelsen inneholde en kort omtale av skolen, en oversikt over dokumentasjonsmateriale og en presentasjon av konflikttema med kommentarer fra elever, lærere, veileder og forskere. Beskrivelsen avrundes med en opplisting av elevenes problemformuleringer. Fire skoler har fått spesiell oppmerksomhet i denne studien. Disse såkalte "dybdeskoler" er barneskolene Berger og Brattås, Risil ungdomsskole og Austrheim videregående skole. Fra disse skolene foreligger det et stort materiale som danner grunnlaget for forskningen i MUVIN 2 i Norge. Skolene er listet i alfabetisk rekkefølge, og vi omtaler først prosjektene fra grunnskolen og deretter prosjektene fra videregående skole.

Top Of Page

10.1 Aurvoll skole, Oppland
Aurvoll skole ligger i Øyer kommune. Skolen er en 1-6 skole med 125 elever og 11 lærere. Alle klassene og 7 lærere deltok i MUVIN.

Dokumentasjonsmateriale består av: prosjektbeskrivelse, fem lærerskjema, veilederskjema og tre periodiske rapporter fra veileder.

Sameksistens eller konflikt mellom mennesker og naturen i fjellet.

1. klasse undersøkte floraen rundt Våsdalsknappen. De lærte mye om planter og samspillet mellom alt levende i naturen. De ville prøve å finne ut om motorisert trafikk hadde noen innvirkning på plantene.. klasse så på seterdrift kombinert med turisme på Digeråsen seter. De stilte seg spørsmål om turismen hadde innvirkning på beitedyr og vilt i området.

3. klasse skulle ta for seg rasteplassen og campingplassen ved Våsjøen. Elevene skulle undersøke bruken av området og tilrettelegging for bruk og finne ut om det har fått konsekvenser for vannet i innsjøen.

Småskoleklassene lyktes ikke i å gjennomføre prosjektarbeid etter kriteriene for denne arbeidsform. Gruppearbeidene, veggplakater og skuespill, ble vist fram på foreldremøter.

4. klasse undersøkte kommunens planer om utbygging av to nye hyttefelt ved Våsjøen. Elevene inviterte en av planleggerne i teknisk etat med på den første ekskursjonen. Etter denne orienteringen, samt studier av kart og sakspapirer, ble problemene formulert. Prosjektet fikk tittelen «Stor hytteby ved Våsjøen! Får utbygginga konsekvenser for naturmiljøet omkring sjøen?»

Konflikten om beite eller hytteområde er sterkt aktualisert i forbindelse med rikfolks hyttebygging på Hafjell. Veileder vurderer konflikten til en interpersonlig konflikt. Lærerne har et mer variert syn og nevner både interpersonlig, strukturell og menneske

Figur 10-1 Intervju som en elev i 2. klasse har laget med formannen i Småbrukelaget.

mot naturen konflikt. Lærerne mener videre at elevene har forstått konflikten og utviklet stor innsikt om og forståelse for interessegruppenes syn. Det var ingen uenighet i kollegiet i valg av konflikt. De har ikke markert side og mener at det er rett. En lærer mener at arbeidet har kastet lys over konflikten, men ingen mener at det har bidratt til noen løsning.

5. klasse studerte fisk og fiskeforhold i Våsjøen. De skulle undersøke om regulering av vannet har innvirkning på fiskeforholdene. Klassen hadde med seg en kjentmann fra bygda på den første befaringen. De tok prøver av vannet, undersøkte smådyrene i vannet og gjorde seg kjent. Senere hadde klassen besøk av en representant fra det lokale E-verket som fortalte om regulering av fjellvan. Elever og lærer kom fram til at det kunne ligge en interessekonflikt mellom brukere, eiere og turister. Ved utgangen av skoleåret hadde ikke klassen funnet svar på alle sine spørsmål. Våsjøområdet er nemlig noe utilgjengelig. Klassen bestemte derfor å fortsett prosjektet neste skoleår.

6. klasse studerte seterdrift i historisk perspektiv og utnyttelsen av Tretten Østfjell til jordbruksformål. Klassen hadde flere turer til fjells med lokale ressurspersoner. De var også på Maihaugen, Lillehammer, for å skaffe seg ytterligere bakgrunnskunnskap om seterbruk.

Elevenes problemformuleringer (4. klasse):

· Vil hytteområdet forurense naturen?

· Hvor mange hytter skal bygges?

· Hvordan er hyttene utformet og plassert?

· Kan bøndene fortsette å bruke hytteområdet til beitedyra sine?

· Vil hyttefeltet påvirke de ville dyrene i området?

Top Of Page

10.2 Berger skole, Hedmark
Berger skole ligger i Rendalen kommune. Skolen er firedelt med 74 elever og 12 lærere. De tre øverste årstrinnene, 5., 6. og 7. klasse, har deltatt i MUVIN med totalt 29 elever og 3 lærere. Dokumentasjonsmateriale består av prosjektbeskrivelse, tre lærerskjema, veilederskjema, tre periodiske rapporter fra veileder, oppsummering som veileder og skole har foretatt, mediedokumentasjon, elevarbeider, intervju med elever, lærere og rektor samt et senintervju med en av lærerne i oktober 1997.

Skolen er en av de fire dybdeskolene. Den var opprinnelig ikke med som dybdeskole fra starten, men etter informasjon fra veileder fant vi den så interessant at vi inviterte dem til nærmere samarbeid. Skolen responderte positivt og gav uttrykk for at dette virket utfordrende spesielt i en skoleutviklingssammenheng. Vi har hatt god kontakt med veileder og skole underveis og besøkte dem på slutten av prosjektperioden.

"Konflikten går på om det skal væra mye rovdyr og sånn. Saubønda er sure på rovdyra for at de tar dyran dems. Men noen vil ha rovdyra likevel og noen vil itte ha dom. Og det går itte".

Fra intervju med elev

Figur 10-2 Bjørnehiet var spennende, og 20 elever fikk plass inne i det.

Skolen har deltatt lite i de nasjonale miljøprogrammene, men har brukt "Lære med skogen" og en lærer har vært med i "Sur nedbør". Bare noen få lærere ved denne skolen har deltatt i MUVIN 2, og de oppgir at de har begrenset erfaring med miljøundervisning og skoleutvikling. Lærerne har brukt alle fagene i dette prosjektet. Skolen har relativt mye erfaring med skoleutviklingsarbeid, men har gjort lite på miljøsiden. De tre lærerne som deltok hadde alle kortere kurs i miljøundervisning. Skolen hadde prioritert miljøundervisning og har også laget en lokal plan for dette arbeidet. Lærerne opplyser at forholdene på skolen ble lagt godt til rette for prosjektet. Det var lærere og elever fra 5., 6. og 7. klasse som deltok i dette prosjektet.

Berger skole var en av fire norske skoler som presenterte sine MUVIN 2 prosjekter på den internasjonale konferansen om miljøundervisning som ble arrangert i Savonlinna, Finland, sommeren 1996. Skolen var også svært aktiv når vi sammen med lærerne utviklet rapportmalen som alle MUVIN-skolene skulle ved bruke ved sluttrapporteringen.

Sau eller bjørn? Konflikten mellom det å ha bufe og rovdyr på samme utmarksområde

Spissformuleringen var «Sau eller bjørn?» og dreide seg om konflikten mellom det å ha bufe og rovdyr på samme utmarksområde. Skolen har gått inn på en sentral lokal konflikt. Både lærere og veileder oppgir at de har behandlet den som en strukturell konflikt. Noen elever har oppfattet den som interpersonlig og noen har lagt vekt på konflikten mellom menneske og natur. Lærerne mener at elevene har forstått konflikten og at de har skaffet seg mye kunnskap om interessegruppene og utviklet stor forståelse for deres synspunkter og også sjøl utviklet et mer nyansert syn i saken. Det siste er interessant fordi konflikten er en alvorlig og vanskelig konflikt med store lokale konsekvenser. Den involverer alle i bygda på en eller annen måte.

Skolens arbeid med konflikten har belyst den, men ikke bidratt til å løse den. Løsningen på denne type konflikter vil ikke bli tatt lokalt og vil være en politisk beslutning på nasjonalt nivå. Beslutningen vil ha store konsekvenser for kommunen, og mange mener at konflikten ikke lar seg løse på en slik måte at rovdyra får være i området samtidig som bøndene skal fortsette med næringa.

"Det var jo mange av bønda som var for rovdyra. Og så var det mange som itte hadde sau som var mot. Det var noe vi itte hadde trudd".

Fra intervju med elev

Lærerne har vært uenige i valg av konflikten fordi de blant annet mente at den var for nær og for vanskelig. Ikke alle lærerne har markert side i konflikten, og de er også uenige om det er riktig å markere side i en slik konflikt.

Figur 10-4 Elevene fra Berger studerer et slått lam.

Veileder er svært klar i sin konklusjon og oppfatter konflikten som en strukturell konflikt som elever og lærere har fått innsikt i gjennom nærkontakt med sentrale interessegrupper. De har fått innblikk i begge hovedsyn.

"Jeg er både for og mot bjørn. Men jeg synes at skadebjørnen som herjer i området skal avlives. Det er noen som sier at bjørnen er så godmodig at den ikke er noen trussel mot mennesket. Hvis jeg skulle gå rett på en bjørn, tror jeg ikke den piler av sted. Derfor synes jeg at de skal ha bjørn på et sted der det ikke er husdyr".

Fra intervju med elev

Elevenes problemformuleringer

  • Hvordan er forholdet mellom sauebønder og dyrevernere?

  • Hvordan dreper rovdyra?

  • Hva mener sauebønder og andre folk i Rendalen om rovdyr?

  • Hvorfor er det ikke lov å skyte bjørn når vi føler oss trua?

  • Hva vil Stortinget og sauebøndene gjøre med rovdyra?

Top Of Page

10.3 Brattås skole, Vestfold
Skolen ligger i Nøtterøy kommune. Skolen har 124 elever og 10 lærere. Brattås skole er en barneskole, og det var mellomtrinnet som deltok i MUVIN med 48 elever og 5 lærere.

Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, to lærerskjema, veilederskjema, to periodiske rapporter fra veileder, 45 og 47 skjema fra elevundersøkelsen, mediedokumentasjon, elevarbeider, intervju med elever og lærere samt et senintervju med rektor i oktober 1997. Brattås skole er en av fire skoler som forskergruppen har studert nærmere.

Figur 10-5 Elevene vil fjerne fyllplassen som de har som nabo.

Skolen profilerer seg som en miljøskole hvor elevene tilbys et miljøsertifikat. Elevene skal for eksempel kjenne til hvordan kommunen jobber med miljøspørsmål. Det betyr at de undersøker hvordan sakene går før de havner hos fylkesmannen, og hvilke konflikter kan oppstå underveis? Arbeidsfeltet er meget MUVIN-orientert.

Brattås er nær nabo til Lofterød fyllplass. Fyllplassen er planlagt avviklet, men tidspunkt for hel eller delvis avvikling og alternativ plass, er gjenstand for stor diskusjon i kommunen. Skolen merker plager i form av flyveavfall, støv, lukt, måker og rotter og ønsker avviklingen forsert. Skolen er også opptatt av hva som skal skje med området etter avviklingen.

Brattås skole var også en av fire norske skoler som presenterte sine MUVIN 2 prosjekter på den internasjonale konferansen om miljøundervisning som ble arrangert i Savonlinna, Finland, sommeren 1996.

Skolen som hadde en gammel fyllplass som nærmeste nabo.

" Konflikten er at fyllplassen bare vokser og vokser. Og så er det noen som ikke har så mye penger. Derfor dumper de bare søppelet sitt ved siden av. I skogen her borte ligger en masse kjøleskap".

Fra intervju med gutt i 4. klasse

Lærerne har hatt stor styring av prosjektet, - fra valg av tema til formulering av problemstillinger. De har følt at dette ble for vanskelig for elever på barnetrinnet.

Motiveringen har bl.a. gått på å vise elevene hvordan andre kommuner løser tilsvarende problemer. Elevene har arrangert møte på skolen hvor ordfører og teknisk sjef ble orientert om de erfaringer elevene hadde fått gjennom prosjektet og presentert forslag til hvordan Nøtterøy kommune kunne løse sitt avfallsproblem. Dette møtet resulterte i at elevene ble invitert til å gi et samlet kommunestyre den samme orienteringen. I forbindelse med en spørreundersøkelse som kommunen presenterte for beboerne rundt fyllplassen, søkte teknisk etat hjelp hos elevene på Brattås skole, både til utforming av spørreskjemaet og til gjennomføring av undersøkelsen.

Produktene har naturlig nok i hovedsak blitt av beskrivende art. Elevene har i mindre grad fokusert på konfliktelementet i prosjektet. Intervjuer av elever bekrefter dette. De har forståelse for at det hersker ulike syn, men de ser ikke konfliktene. Prosjektet gikk i korthet ut på å forsøke å påvirke fremdriften i avviklingen av fyllplassen. Lærerne har sett det som nødvendig å peke på konfliktene som eksisterte i denne sammenheng. Elevene gir inntrykk av at de har fått en viss forståelse for hvordan politiske beslutninger tas. Det gjelder nok 5. og 6. klassinger i større grad enn 4. klassingene.

"Vi har ikke løst konflikten, men det har jo gitt resultater da, for de har sagt at de skal gjøre noe med det. Vi håper jo de holder seg til løftene holdt jeg på å si". (Fra intervju med gutt i 4. klasse).

Det var ingen uenighet i kollegiet ved valg av prosjekt. Lærerne har markert side og mener det er riktig å gjøre. De opplever at arbeidet har kastet lys over konflikten og også bidratt til å løse den.

Veileder er i tvil om skolen har jobbet med en konflikt, og forskerne deler det synet. Han ser elementer av en personlig konflikt knyttet til avfallsbehandling. Lærerne mener prosjektet handler om en strukturell konflikt og at elevene har forstått den. Videre mener de at elevene også har utviklet innsikt i konflikten og forståelse for interessegruppenes syn. Vi ser altså at lærere opplever prosjektet ut fra et ståsted som ikke samsvarer helt med veileders og forskergruppens erfaringer.

På spørsmål om MUVIN-arbeidet har ført til utvikling av skolen, opplyser rektor i et senintervju at det er tilfelle. Det er utviklet en modell for tema- og prosjektarbeid for mellomtrinnet ved skolen som ivaretar deler av de erfaringer som ble høstet i MUVIN. Dette kommer vi nærmere tilbake til i rapport nr. 2.

Problemformuleringer:

  • Er det bare en løsning for Nøtterøy, eller kan flere løsninger kombineres?

  • Er matavfall til grisefor eneste løsning for matavfall?

  • Hva er mest miljøvennlig?

  • Hvordan kan elever i barneskolen påvirke de politiske beslutningene på en samarbeidende og positiv måte?

  • Hvordan kan elevene våre bevisstgjøres til å bli gode «kildesorterere» i neste generasjon?

  • Bør ikke det holdningsskapende arbeidet begynne på skolen?

Top Of Page

10.4 Eknes ungdomsskole, Buskerud
Eknes skole ligger i Nedre Eiker kommune Skolen er en ungdomsskole med 230 elever og 29 lærere. Alle elevene og 26 lærere deltok i MUVIN.

Dokumentasjonsmaterialet består av en beskrivende sluttrapport, 11 lærerskjema, veilederskjema, to periodiske rapporter fra veileder, og 85 og 89 skjemaer fra elevundersøkelsen.

På et personalseminar hadde Eknes besøk av lærer Inger Isaksen fra Dueholmskolen i Nykøbing på Mors som fortalte om MUVIN-prosjektet ved denne skolen.

Kommuneplan - fjernt eller nært? Interessekonflikter knyttet til kommunalt planverk.

Elevene ble motivert gjennom omfattende rollespill hvor lærerne demonstrerte mot planlagt vei gjennom skoleanlegg. De lenket seg til gravemaskin og ble hentet av politiet. Først etter denne motivasjonsdagen ble elevene trukket inn i videre planlegging.

Rapporten er omfattende, men noe uklar på konflikttenkingen. De aldersblandede elevgruppene presenterte sine produkter gjennom en utstilling på skolen hvor foreldre og andre interesserte var invitert. Veileder gir uttrykk for at lærerne hadde problemer med å få elevene til å jobbe konfliktorientert. Det ble veldig mye formingsarbeid grunnet krav om utstilling. Lærerne uttrykker frustrasjon over ikke å få tid til å drøfte erfaringene fra prosjektet.

Prosjektbeskrivelsen viser ikke elevenes problemstillinger, men de ble utfordret til å finne konfliktelementer innenfor en temarekke hentet fra kommunale plandokumenter. Nedenfor har vi gjengitt en oversikt over de områdene der elevene skulle finne konfliktelementer.

Problemområder:

  • Drammenselva med Krokstadbekken og Møllenhofbekken

  • Skogen

  • Forurensing

  • Fritids- og idrettstilbud

  • Avfall

  • Kommunikasjon og transport

  • Industri, næringsområder og jordbruk

  • Hvor og hvordan vil vi bo?

Top Of Page

10.5 Gimse ungdomsskole, Sør Trøndelag
Skolen ligger i Melhus kommune. Den har 277 elever og 36 lærere. 4 klasser på 7. trinn har deltatt. 10 lærere har vært involvert.

Dokumentasjonsmateriale består av elevenes skriftlige produkt, tre lærerskjema, veilederskjema og tre periodiske rapporter fra veileder.

Ny E 6 gjennom Melhus - en trussel for elva og miljøet i sentrum?

De tre lærerne som har arbeidet med prosjektet har vurdert konflikten ganske forskjellig: både som interpersonlig konflikt, strukturell konflikt og menneske mot naturen. Veileder betegner konflikten som strukturell. Det var ingen uenighet i kollegiet ved valg av konflikt. En lærer har markert side i konflikten, de andre har det ikke og mener det ikke er riktig. To av lærerne mener at arbeidet har kastet lys over prosjektet, men ikke bidratt til løsning. Skolen har foretatt intern evaluering og benyttet erfaringen i skoleutviklingssammenheng.

Elevenes problemformuleringer

  • Hva skjer med dyre- og fuglelivet langs Gaula når ny E 6 kommer?

  • Hvordan vil den nye E 6'en påvirke næringslivet?

  • Hva skjer med dem som må flytte fra husene sine, og hva slags erstatning får de?

  • Hvordan er Gaula tenkt sikret mot flom når nyveien legges ut i elva?

  • Hva vil skje i sideelvene som følge av ny E 6? Blir det mer forurensing og vil gyteplasser gå tapt?

  • Hvilke vernetiltak og verneplaner finnes for Gaula?

  • Hvordan går Statens vegvesen fram i en slik utbyggingssak?

  • Hvilke erfaringer har Støren (en annen bygd) gjort etter at E 6 ble lagt utenom sentrum?

Top Of Page

10.6 Gjerpen ungdomsskole, Telemark
Skolen ligger i Skien kommune. Den har 246 elever og 22 lærere. Tre klasser på 8. trinn deltok i MUVIN sammen med 4 lærere. Klassene valgte hvert sitt tema. Gjerpen ungdomsskole deltok også i første fase av MUVIN.

Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, tre lærerskjema, veilederskjema og en periodisk veilederrapport. Det foreligger skriftlige klasserapporter.

Utbygging av boligfelt på Lundsåsen. Interessekonflikter i bruk/utnytting av naturressurser hvor boligutbygging er foreslått.

Boligutbygging på østsida av Gjerpensdalen har i lengre tid vært en interessekonflikt i kommunen. Ulike interessegrupper har presset politikerne til å legge planene «på is» foreløpig. Elevene var klar over vedtaket, men ikke over årsakene til det. Det ønsket de å studere nærmere.

Kolonihagen på Frogner. Interessekonflikter på bruk av området.

Mange elever bor i nærheten av kolonihagen på Frogner. Området er svært lukket og gjennom mediene er det kjent for krangel og uenighet. Klassen var interessert i å finne ut hvem som hadde interesse av å bruke området, og hvor konfliktene var.

Moderne skogsdrift - friluftsliv i Løvenskiolds skoger. Interessekonflikter i bruk av naturressurser i skogen.

Klassestyrer hadde lest i aviser og hørt fra kolleger at flatehogst i nære byområder gjorde det utrivelig for naturelskere og turgåere å ferdes i områdene. Ut fra denne situasjonen formulerte klassestyrer følgende problemstilling: Hvilke følger har Løvenskiolds flatehogst i forhold til dyreliv og folks rekreasjonsmuligheter?

Prosjektgruppen på tre lærere ble enig om tema for hver klasse for å sikre at tema ble valgt innenfor rammen til MUVIN. Veileder ga god tilbakemelding på temaene og satte deretter i gang med å finne informasjon som var relevant for de ulike prosjektene!

Elevene kom inn i bildet etter at tema var valgt av lærerne som satt i prosjektgruppa og deretter drøftet med veileder. Elevene samlet informasjon om tema gjennom intervjuer, ekskursjoner, fotografering og spørreundersøkelser. Produktene ble presentert for hele skolen. Lærerne melder at når elevgrupper jobber med ulike problemstillinger innenfor et tema kan det føre til at de "glemmer" selve konflikten og graver seg ned i små detaljer som er uvesentlig for helheten. Erfaringene var at lærerne måtte minne gruppene om konfliktelementet i prosjektet. Dessverre framgår ikke elevenes problemformuleringer av rapporten.

Elevene finner det spennende å jobbe med konflikter. Det ligger en drivkraft for elevenes arbeid i å oppleve ulike meninger hos folk, og det oppleves motiverende å finne løsninger som kanskje kan føre til enighet i en sak.

Skolen arbeidet med flere konflikter, og de blir også vurdert noe ulikt av lærerne. De to første konfliktene oppfattet lærerne som konflikt mellom grupper, mens den siste konflikten mener lærerne er en konflikt mellom menneske og naturen. Veileder vurderer konfliktene på samme måte som lærerne. Arbeidet med de to første temaene har ikke bidratt til å kaste lys over konfliktene eller løse dem på noe vis. Læreren som arbeidet med moderne skogsdrift, mener at arbeidet i noen grad har kastet lys over konflikten for personer utenfor skolen, men ikke løst den. Lærerne har ikke markert side i konflikten. Det var enighet i kollegiet ved valg av konflikttema.

Top Of Page

10.7 Halsen skole, Nord Trøndelag
Halsen skole ligger i Stjørdal kommune. Skolen har 550 elever. Tre klasser på 4. trinn med til sammen 77 elever og 4 lærere deltok i MUVIN. Halsen skole deltok også i første fase av MUVIN. Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, ett lærerskjema, veilederskjema og en periodisk rapport fra veileder.

Meningen var at alle tre klassene skulle arbeide med problemer rundt avfallshåndtering. Klassene kom aldri lenger enn til kildesortering. To klasser falt ut av MUVIN, men en 4. klasse satset videre på følgende problem:

Ødelegger menneskelig aktivitet for salamanderen? Teknisk utbygging fortrenger dyrearter fra deres naturlige biotoper.

Det var tidligere flere områder i Stjørdal hvor den lille salamander holdt til. Utbygging av veier og boligområder gjorde at den forsvant. Hadde den virkelig forsvunnet? Elevene skulle undersøke om den fremdeles fantes i Stjørdal. Hvis ja, hva kan da gjøres for å bevare de få eksemplarene som fortsatt finnes? Og hva kan eventuelt gjøres for å få dem tilbake? Elevene er svært unge og har egentlig ikke formulert noen klar problemstilling i dette prosjektet. Lærerne har vurdert konflikten som en menneske mot naturen konflikt, men elevene har neppe forstått konflikten. Det har ikke vært uenighet i valg av konflikt i kollegiet. Lærer har markert side og mener at det er riktig. Prosjektet har neppe kastet lys over konflikten, og heller ikke bidratt til noen løsning.

Elevenes problemformulering:

  • Er det noen som har omtanke for dyrearter som i utgangspunktet virker unyttig?

Top Of Page

10.8 Halsen ungdomsskole, Nord Trøndelag
Skolen ligger i Stjørdal kommune. Den har 350 elever. En 7. klasse med 26 elever og 2 lærere har deltatt i prosjektet. Halsen ungdomsskole deltok også i MUVIN 1.

Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, ett lærerskjema, veilederskjema og en periodisk rapport fra veileder.

Ny E 6 eller fugler? En konflikt mellom videreføring av E6 og et våtmarksområde.

Ny E6 gjennom Stjørdalen skaper mange konflikter! Ulike interesser er: forsvaret, folk som vil verne et område med et rikt fugleliv, beboere som får ødelagt sitt boområde og folk som har omtanke for rekreasjonsmulighetene i nærmiljøet. Lærerne bestemte tema og elevene bestemte arbeidsmetodene. Elevengasjementet økte i takt med kunnskapene om konflikten

Lærerne har vurdert konflikten som en menneske mot naturen konflikt. Lærernes mener at elevene har forstått konflikten og utviklet bedre innsikt i konfliktforståelse. Det var ingen uenighet i valg av konflikt i kollegiet. Lærer har markert side og mener at det er riktig. Prosjektet har kastet lys over konflikten for grupper utenom skolen, men ikke bidratt til noen løsning.

De fleste elevene forandret ikke standpunkt til konflikten underveis i prosjektet, men lærer mener de er blitt flinkere til å forstå andres synspunkter. På sikt kan dette føre til økt toleranse, ikke bare rundt miljøspørsmål, men også i andre situasjoner i samfunnet.

Elevenes problemformuleringer:

  • Vil den nye E6 skade fuglelivet?

  • Hvor mye vil dette veiprosjektet koste?

  • Hvorfor ny motorvei?

  • Hva mener lokalbefolkningen om den nye motorveien?

  • Hvordan vil veitraséen ligge i terrenget?

Top Of Page

10.9 Hedrum ungdomsskole, Vestfold
Skolen ligger i Larvik kommune. Det er en ungdomsskole med 340 elever (12 klasser) og 34 lærere. En 9. klasse med 27 elever og 4 lærere tok del i MUVIN.

Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, to lærerskjema, veilederskjema, to periodiske rapporter fra veileder. Skolen deltok også i elevundersøkelsen, og vi har 25 elevskjema 1. Like mange elever svarte også på undersøkelsen etter prosjektet.

Laksefiske i Numedalslågen.

En prosjektgruppe på 4 lærere bestemte hovedtema «Laks i Lågen».

Elevene hentet mye data inn ved hjelp av intervjuer, men vi finner ingen klare problemformuleringer i dokumentene. Det var uvant for dem at ikke stoffet var tilgjengelig i oppslagsverk. Elevene arbeidet en del med kommunale dokumenter og tilsvarende kilder, men hadde problemer med å tolke innholdet.

Det var vanskelig å få elevene til å rette søkelyset mot selve konfliktstoffet. De beskrev for eksempel fiskemåter og fiskeregler, men unnlot stort sett diskusjonen mellom rettighetshavere og ulike synspunkter på regelverket.

Uforholdsmessig mye tid ble brukt til ferdigstilling av rapporter og plakater. Avstand til fiskeplasser og ressurspersoner var problematisk. Mye arbeid måtte foregå utenom skoletid.

Lærerne er usikre på verdien av at hele klassen arbeider med samme hovedtema. Elevene gir uttrykk for at de visste lite om hva de øvrige gruppene arbeidet med.

«Åpent møte» som produkt virket meget motiverende på elevene. Lærerne gir liten eller ingen tilbakemelding vedrørende interessekonfliktproblematikken i sine svar. Men en lærer sier: «Selve interessekonflikten ble ofte glemt».

Elevene ønsket å utdype følgende sider av hovedtema:

  • Laksens biologi (vandringer, gyting, laksesykdommer)

  • Fiskemåter (nåværende og tidligere)

  • Interessekonflikter (hovedtemaet!)

  • Problemer (vannføring, forurensing)

  • Fiskeregler, kultivering

Top Of Page

10.10 Karasjok barneskole / Karasjoga manaiskuvla, Finnmark
Skolen ligger i Karasjok kommune. Den har 289 elever og 36 lærere. Tre klasser på 4. trinn, til sammen 43 elever sammen med tre lærere har deltatt i MUVIN. Dokumentasjonsmaterialet består av en beskrivende rapport, ett lærerskjema, veilederskjema og en periodisk rapport med oppsummering fra veileder.

Fiske i Tanaelva. Forurensning og fiske i Tana, Karasjokka og bielvene.

Dette prosjektet omhandler ingen reell konflikt som vi kan se er synlig i de svært sparsomme dokumentene som foreligger. Læreren vurderer allikevel konflikten som en menneske mot naturen konflikt, men sier også at de ikke har arbeidet med noen skikkelig form for konflikt. Veileder uttrykker at området er fullt av konflikter, men at skolen ikke har greidd å formulere et konflikttema og utfordre elevene på å lage problemstillinger. Den sparsomme rapporten tyder på et naturfaglig opplegg med prøvefiske. Vi fant ikke eksempler på elevenes problemformuleringer i materialet.

Top Of Page

10.11 Lillesand ungdomsskole, Aust Agder
Skolen ligger i Lillesand kommune. Den har 265 elever og 30 lærere. Tre klasser på 8. trinn har arbeidet med hvert sitt tema sammen med 8 lærere. Skolen var en sentral deltaker i første fase av MUVIN og vant også en pris for sitt arbeid den gang.

Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, tre lærerskjema, veilederskjema, to periodiske rapporter fra veileder, evalueringsdokumenter og medieoppslag.

Interessekonflikter i Lillesand kommune med vekt på: Utbygging av E-18 gjennom kommunen, fartsgrenser i skjærgården og bruk av grøntarealene i sentrum.

Lærerne, i samarbeid med veileder, valgte prosjekttema. Rapporteringen gir ikke grunnlag for å si noe om elevenes problemformuleringer. Vurderingsavsnittet nevner at lærerne gjennom MUVIN er blitt «tvunget» til å arbeide med interessekonflikter og at de har utarbeidet en metodikk for dette. De peker på positive erfaringer som engasjerte elever og at elevene får vist kvaliteter som ikke synliggjøres i vanlig undervisning. De negative erfaring var at prosjektet ble tidkrevende, og det var vanskelig å få tid til skikkelig forberedelse. Noen elever utnyttet også arbeidsformen på en uheldig måte. Lærerne mener at arbeid med interessekonflikter gir:

  • innsyn i demokratiske behandlingsprosesser

  • forståelse for at saker kan sees på ulike måter

  • forståelse for at vi må ta stilling/foreta valg

  • innsyn i hvordan det går an å påvirke

  • trening i å konkludere/trekke slutninger på grunn av informasjon

  • elever som modnes til å bli trygge på egne standpunkter

Skolen har laget en omfattende utstillinger som har vært vist offentlig. En lærer sier:

"Hadde elevenes ferdigheter innen prosjektarbeid som metode vært bedre, burde valget av tema vært åpnere. Da ville de følt bedre eierforhold i startfasen og vår motivasjonsfase ville vært enklere".

Dette er et springende punkt rundt omkring på skolene. Vi ser det som opplagt at lærerne må styre noe, særlig dersom de skal få prosjektet inn i plansammenhenger. Men de er ikke kreative nok til å gi elevene innledende utfordringer som så i neste omgang ender opp med tema som rimer med lærers «styringstanker».

Veileder mener i ettertid at skolen arbeidet stort sett med å beskrive konflikten. Det å se på seg selv som en del av drivkraften i konflikten var nesten borte. Konfliktene var ellers ekte og svært aktuelle med stort potensiale. Det ble ikke gitt rom for å bære synspunktene videre som innspill i høring. Det gjelder spesielt konflikten knyttet til E-18. Med tanke på skoleutvikling der skolen er deltaker i lokal samfunnsdebatt, kan prosjektene stå som eksempler. Men det blir ikke skoleutvikling dersom ikke hele personalet involveres på en eller annen måte.

Top Of Page

10.12 Osen skole, Hedmark
Skolen ligger i Åmot kommune. Det er en 1-9 skole med 50 elever fordelt på fem klasser. Skolen har åtte lærere. 13 elever fra ungdomstrinnet (7. - 9. kl.) og alle lærerne tok del i MUVIN. Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, ett lærerskjema, veilederskjema, tre periodiske veilederrapporter med oppsummering, 6 + 6 skjema fra elevundersøkelsen og medieoppslag.

Slagmark eller villmark? Skytefelt i Osen? Trenger Norge et nytt skytefelt?

Regionfelt Østlandet er planlagt som kombinert skyte- og øvingsfelt for militære. Feltet dekker ca. 250 000 da. og vil bli brukt store deler av året. Konflikten vil bli fulgt opp helt fram til Stortinget i 1998 tar den endelige avgjørelsen.

Skolen og lærerne valgte tema. Elevene har styrt innholdet. Interesskonflikten mellom innbyggerne i Osen og planene om et regionalt skytefelt i området, er en konkret konflikt som elevene og lærerne har et forhold til. De er part i saken.

Den etiske dimensjonen er: Har vi lov til å ødelegge natur for å trene Forsvaret i bruk av tyngre våpen? Den estetisk dimensjon ivaretatt gjennom besøk i et av de aktuelle områdene i praktfullt høstvær.

Elevenes problemformuleringer:

  • Hva er forsvarets begrunnelse for å måtte planlegge båndlegging av store områder stort sett uberørt natur?

  • Hvordan vil er skytefelt påvirke Osens framtid positivt og negativt med tanke på trivsel og næringsutvikling?

  • Hva vil skje med natur/dyreliv, muligheter for friluftsliv, jakt og fiske?

Top Of Page

10.13 Pollen skule, Hordaland
Skolen ligger i Sund kommune. Det er en 5-delt barneskole med 91 elever og ni lærere. Hele mellomtrinnet deltok med til sammen 34 elever og fire lærere. 6. klassetrinn utgjorde stammen i prosjektet. Skolen deltar i ASP, UNESCO´s internasjonale skolenettverk, der et av arbeidsområdene er menneske og miljø. Pollen skule har hatt nært samarbeid med Sund skule som er naboskole og også MUVIN-deltaker.

Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, to lærerskjema, veilederskjema, tre periodiske rapporter fra veileder, oppsummering fra veileder og tre elevprodukter.

Byfolk og strilar! Interessekonflikter som kan oppstå ved endra bruk av utmark. Hva skjer når utmarka blir brukt til rekreasjon og ikke jordbruksnæring?

Prosjektet dreier seg om mulige konflikter mellom økt trafikk av turgåere og grunneiere i et område der bufe og vilt tidligere har rådd grunnen alene.

Konflikten er ganske nær og kjent. Det var enighet i kollegiet. Ingen markerte side og mente at det var rett. Arbeidet har belyst problemstillinger, men ikke «løst» dem. Det var heller ikke å vente. Lærerne vurderer konflikten litt ulikt. Den kan sees på som en misforståelse, der noe ble oppklart, men den har også i seg noe av menneske mot naturen. Elevene har uansett lært noe om konflikter og det å se en sak fra flere sider.

Elevene laget rollespill om "Interessekonflikter som kan oppstå ved endra bruk av utmark" og framførte dette både for kommunestyret og for foreldre og andre interesserte. Rollespillet tok også opp etiske problemstillinger og mulige kompromissløsninger bygget på gjensidig respekt ble formulert.

Elevenes problemformuleringer:

  • Hvordan er forholdet mellom bønder med bufe på beite og turgåere med hund som ikke kjenner lover og regler for fri ferdsel i utmark?

  • Hvordan kan turgåere skade vilt i området?

  • Skjer det tjuvjakt i området?

  • Oppstår det konflikter når mange vil bruke et område for rekreasjon og området må utvikles til turisme?

  • Telemast på "Veten" og framføring av kraft til denne.

Top Of Page

10.14 Ringshaug ungdomsskole, Vestfold
Ringshaug skole ligger i Tønsberg kommune. Skolen er en ungdomsskole med 170 elever og 21 lærere. I MUVIN deltok to 8. klasser med 56 elever og seks lærere. Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, to lærerskjema, veilederskjema, to periodiske veilederrapporter og medieoppslag.

Utbygging av Basbergrønningen nord - en trussel mot oppvekstmiljøet!

Lærerne mener at arbeid med interessekonflikter gir respekt for ulike synspunkter. Flere elever tenker på løsninger som er til det beste for naturen. Arbeid med interessekonflikt virker motiverende på elevene og tilfører miljøundervisningen mer sjel og engasjement. Den nordiske dimensjon ble synliggjort ved et besøk som skolen hadde av 19 elever og 2 lærere fra Islev skole, Rødovre, utenfor København. Det foreligger en omfattende rapport fra dette besøket. Gjensidig presentasjon av prosjektene sammen med utveksling av MUVIN-ideer inngikk i programmet.

Elevenes problemformuleringer:

  • Flere innbyggere og mer skattepenger - er det meningen?

  • Skjer utbyggingen for å finansiere kommunens pengemangel?

  • Vil utbyggingen skape veikaos?

  • Vil utbyggerne komme til å bygge flere boliger enn det de sier fra starten?

  • Vil nytt kjøpesenter ødelegge for etablerte butikker og forstyrre området rundt skolen?

  • Rekreasjonsområde, fritidstilbud og idrettsmiljø vil bli dårligere som en følge av utbyggingen.

  • Den nye utbyggingen vil skape overfylte skoler og barnehager.

Top Of Page

10.15 Risil ungdomsskole, Akershus
Skolen ligger i Vestby kommune. Den har ca. 300 elever og 40 lærere. Hele skolen deltok i MUVIN 2 og hadde ulike prosjekter på 7., 8. og 9. klassetrinn. 15 av lærerne var direkte involvert i MUVIN.

Skolen har deltatt som dybdeskole fra starten av med 7. klassetrinn, og prosjektet har dreid seg om en interessekonflikt knyttet til arealbruk ved Emmerstadbukta. På 8. trinn har elevene undersøkt vannforurensing i Hvitsten der det er lagret giftig avfall fra en malingfabrikk. 9. klassetrinn arbeidet med problemstillinger knyttet til utbygging av firefelts motorvei gjennom Vestby, og hvilke konsekvenser utbyggingen vil få.

Risil ungdomsskole var en av fire norske skoler som presenterte sine MUVIN 2 prosjekter på den internasjonale konferansen om miljøundervisning som ble arrangert i Savonlinna, Finland, sommeren 1996.

Dokumentasjonsmateriale består av prosjektbeskrivelse, fire lærerskjemaer, to periodiske rapporter fra veileder, 131 + 137 skjema fra elevundersøkelsen, elevarbeider, intervju med elever og lærere og ett senintervju med en lærer i oktober 1997. Vi har ingen oppsummerende rapport fra veileder.

Forskergruppen har bare hatt kontakt med lærere og elever på 7. trinn og rektor. Lærerne og elever har blitt intervjuet og elevene på 7. og 9. trinn har deltatt i spørreundersøkelsen. Lærerne på 7. trinn har også besvart spørreskjemaet for lærere. Vi vil derfor bare omtale prosjektet på 7. klassetrinn i detalj og viser til den generelle oversikten på side 21 for de andre klassetrinnene.

7. klasse - Friluftsliv eller tømmerterminal? Hvem bestemmer over Emmerstadbukta?

Prosjektet er bra gjennomført og omhandler en reell, men komplisert konflikt i nærmiljøet. Det var enighet i kollegiet ved valg av konflikt. Halvparten av lærerne har markert side i konflikten og mener det er riktig. Lærernes vurdering av konflikten peker mot en konflikt mellom naturen og mennesket og en interpersonlig konflikt. Den er bare i liten grad behandlet som en strukturell konflikt. Noen få elever gav i intervjuene utrykk for at de forstod konflikten som en strukturell konflikt. Den sa et den handlet om politiske beslutninger og ikke bare uenighet mellom grupper eller ødelegging av naturen. Konflikten er komplisert og involverer mange parter. Den har også en historisk side. Lærerne mener at elevene har forstått konflikten og utviklet god kunnskap om interessegruppene og at de også er blitt bedre i stand til å forstå interessegruppers syn i en sak. Arbeidet med prosjektet har økt elevenes interesse for miljøspørsmål. Arbeidet har kastet lys over konflikten, men selvsagt ikke bidratt til noen løsning i denne omgangen.

På 7. trinn har alle lærerne deltatt i prosjektet riktignok i ulik grad. En av lærerne har vært klar koordinator og ledet det meste ar arbeidet. Dette har vært både gunstig og ugunstig. Hun har dradd store deler av lasset, men ikke alltid greidd å involvere de andre i arbeidet. Denne læreren har formell kompetanse i miljøundervisning. De andre lærerne har ingen utdanning, selv ikke små kurs. Lærerne mener at skolen har relativt stor erfaring med miljøundervisning og noe erfaring med skoleutviklingsarbeid. Miljøundervisning er prioritert ved skolen, og de har lokale planer for dette arbeidet. Lærerne som har deltatt på 7. trinn har ingen erfaring med de nasjonale programmene og relativt lite erfaring med miljøundervisning.

Elevenes problemformuleringer:

  • Hvorfor har det vært konflikter om Emmerstad?

  • Hvordan har det vært i Emmerstadbukta før?

  • Hvordan er planene til Norske Skog framover?

  • Hvem bruker Emmerstadbukta til rekreasjon i dag?

  • Hvordan er eierforholdet, og hvordan mener folk i Vestby det bør være?

  • Hva vil kommunen bruke Emmerstad til?

  • Hva kan Vestby kommune gjøre i saken?

Top Of Page

10.16 Rønvik skole, Nordland
Skolen ligger i Bodø kommune. Det er en barneskole med 246 elever og 22 lærere. 224 av elevene fra 2. til 6. klasse og 10 av lærerne har deltatt i MUVIN. Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, seks lærerskjema, veilederskjema, to periodiske rapporter fra veileder, oppsummering fra veileder og medieoppslag.

Innledningsvis tok skolen tak i selve interessekonfliktbegrepet. Figur 10- viser et utdrag av hva elevene i 4. klasse forstår med en interessekonflikt.

Bruk eller forbruk av grøntarealene i Rønvikområdet! Skal profitthensyn få styre alene?

Figur 10-7 Hva er en interessekonflikt?

Interessekonflikten elevene har jobbet med har tatt som utgangspunkt utbyggingen som har skjedd i bydelen Rønvik de siste 20 - 30 år. Jordbruk og husdyrhold er blitt helt borte. Store områder er bygd ut av næringslivet og i privat regi. I de senere år er også små "grønne oaser" som barn og ungdom har hatt som tumleplass for lek og spill, blitt borte. Og det er fortsatt stor etterspørsel etter nye boligområder. Hovedproblematikken har vært å se nærmere på utviklingen og studere planer for fremtiden.

Konflikten er oversiktlig i lokalmiljøet. Lærerne uttrykker at det var antydning til uenighet i kollegiet ved valg av konflikt. Veileder opplyser at diskusjonen om konflikttema var svært opphetet, særlig dreide det seg om bruk av ordet profitt. Noen av lærerne har markert side i konflikten og et flertall mener det er rett. Lærerne oppfatter konflikten ulikt. Noen mener at det er en strukturell konflikt, andre at det er en interpersonlig eller en menneske mot naturen konflikt. Veilederen vurderer den som en strukturell konflikt. De fleste lærerne mener at arbeidet har kastet lys over konflikten og også bidratt til å løse den.

Elevene har fått innsikt i et konflikttema som avisene skriver mye om, og de har tydelig vist enighet/uenighet med de ulike interessegruppene. Noe av det man har lært er at det kommer større engasjement etter å ha undersøkt og satt seg inn i saken.

Elevenes problemformuleringer (noe omformulert av lærerne):

  • Hvorfor har det skjedd så store forandringer i bydelen Rønvik de siste åra?

  • Hvordan kan vi få flere leke- og fritidsområder i vårt nærmiljø?

  • Hva kan vi gjøre for å få det hyggeligere i skolegården?

  • Hva vil skje med fuglelivet dersom vi bygger ut?

  • Vil utbygging ødelegge Rønvikfjellet som vi bruker i skoletida og på fritida?

  • Hvem vil ha området slik det er?

  • Hvordan virker utslipp fra landbruk og bensinstasjon på elva?

  • Hvordan vil kommunen og grunneiere forholde seg til ny gang og sykkelsti over Rønvikfjellet?

Top Of Page

10.17 Sande skule, Sogn og Fjordane
Skolen ligger i Gaular kommune. Det er en 1-9 skole med 225 elever og 32 lærere. En 4. klasse og 9. klasse med til sammen 41 elever og tre lærere deltok i MUVIN 2. Rapporteringen er knyttet til 9. klassen der de mest prosjektaktive lærerne hadde mye av sin undervisningstid.

Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, to lærerskjema, veilederskjema, tre periodiske rapporter og oppsummering fra veileder, 20 + 19 skjema fra elevundersøkelsen og tre skriftlige elevprodukter.

Alle lærerne gjennomførte en planleggingsdag langs Gaularvassdraget. Det viste seg vanskelig å engasjere alle elevene om samme tema. Klassen ble derfor delt i fire grupper som tok for seg hvert sitt delproblem. Alle kom, ifølge rapporteringen, inn under MUVIN-ramma, og tre av problemene hadde tilknytning til Gaularvassdraget. Rapporten beskriver prosjektstart og problematisering relativt utfyllende. Nedenfor har vi beskrevet i korte trekk de fire konflikttemaene som elevene arbeidet med.

Differensiert forvaltning av Gaularvassdraget. Kan vi leve med eit verna vassdrag gjennom kommunen?

Plan for differensiert forvaltning ligger til grunn for prosjektet.

Opprusting av gammelt kraftverk. Skal vern hindre nystart av gammelt kraftverk?

Konflikten er reell. Lokale krefter vil starte verket på nytt etter at det har ligget nede siden 1983. Det skal forsyne 3 husstander og et sagbruk med el. kraft. Fylkesmannen sier nei med bakgrunn i verneplanen. Elevene spør: «Er kraftverk skadeleg for naturen?» De har satt seg inn i sakspapirer og belyst konflikten.

Riksvegtrasé gjennom eller utanom Sande sentrum? Kvar skal vegen gå?

Innbyggerne vil stort sett ha den utenfor, men næringsdrivende mener å tape 70-80% av sin omsetning, og de kjemper for å få vegen gjennom sentrum. Elevene hadde også sympati med næringslivet. De var redde for å miste bensinstasjonen og "Kroa". Men synet ble langt mer nyansert underveis i prosjektet.

Tømmerkaien på Bjørvikstranda. Tømmerkai eller feriehytter?

Konflikten gjelder en kai som er ulovlig oppført på grunn av feil saksgang. Lærerne ser det som svært viktig å arbeide med interessekonflikter i skolen, særlig konflikter hentet fra lokalmiljøet.

«Ein kjem sjeldan utanom interessekonflikter i samband med miljøundervisning». «Prosjektet som vi lærarane hadde tenkt på, fall ikkje i smak hos elevane. Elevar og lærarar kom i fellesskap fram til dei fire ulike prosjekta».

Lærer som svarer på spørreundersøkelsen

Elevene har helt tydelig fått et eierforhold til sine prosjekter. Det blir på en måte noe annet å jobbe for sine egne ideer og ikke ideene til læreren. Veileder etterlyser klarere problemformuleringer og mener at elever trenger opplæring i konfliktanalyse og framstilling av konflikten. Lærerne har ikke markert side i konflikten og mener at de heller ikke bør det. De synes arbeidet har kastet lys over konflikten for grupper utenfor skolen, men ikke bidratt til å løse den. Både lærerne og veilederen har oppfattet konflikten som sammensatt.

Top Of Page

10.18 Sund skule, Hordaland
Skolen ligger i Sund kommune. Det er en barneskole med 110 elever og 11 lærere. 5. klasse med 22 elever og 6. klasse med 14 elever deltok i MUVIN. Fire lærere var involvert i prosjektet. Sund skule har hatt nært samarbeid med Pollen skule som er naboskole og MUVIN-deltaker. Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, tre lærerskjema, veilederskjema og tre periodiske rapporter og en oppsummering fra veileder

Det er jo berre ein liten sildrebekk! Hvorfor gravde de opp bekken vår og ødela det vi hadde laget?

5. klasse ved Sund skule har hvert år hatt i oppgave å følge opp miljøarbeidet som ble startet opp i Lensmannsvatnet for noen år tilbake. Det gjelder målinger i vannet, insektstudier, prøvefiske etter aure og ål, kalking, tilrettelegge gytekulper og rydde turstier. Nå var det laget ny skogsvei i området. Og for å få den tørr ble bekken med alle de fine gytekulpene elevene hadde laget, grøftet opp. Turstien ble også kuttet. Her var det tydelige interessekonflikter som det var naturlig for elevene å gå inn i for å prøve å finne ut hvem som hadde bestemt dette og hva som kunne gjøres for å rette på skadene osv. Konflikten er meget nær og tett inn på elevene. Den gjelder deres nærområde.

Det var ingen uenighet i kollegiet når de valgte konflikten, og alle markerte sitt syn. De er noe mer delt i synet på om det var riktig. Lærerne betegner konflikten som interpersonlig og menneske mot naturen konflikt. Elevene har forstått den og fått innsikt i og forståelse for interessegruppenes syn selv om lærerne mener at det ble noe mer uklart etter hvert som prosjektet utviklet seg. Det var enighet om at arbeidet både har bidratt til å kaste lys over konflikten for grupper utenom skolen og bidratt til en løsning. Veileder vurderer også konflikten som en interpersonlig konflikt. I rapporten trekker lærerne fram at arbeidet har skapt legitimitet for denne type problemstillinger.

Stolperekkja mot Veten

6. klasse tok tak i konflikten rundt Telenors nye mast for mobiltelefoner som var reist på toppen av Veten i et populært turområde. Det måtte strøm fram til masta, og kraftlaget reiste master for dette formål langs den nye turstien. Politikere og folk i bygda var egentlig mot dette, men kraftlaget mente det ikke var nødvendig med godkjenning av linjevalg i slike saker. Klassen hadde felles ekskursjon til Veten sammen med elever fra Pollen skule som arbeidet med den samme konflikten. Ingen av elevenes problemformuleringer er synliggjort i rapporten.

Elevenes problemformuleringer (5. kl.):

  • Hvem hadde ansvar for gravinga, og hvorfor ble det gjort?

  • Hva er folks mening om inngrepet?

  • Hvilket ansvar har de ulike partene for slike inngrep?

  • Hvordan vil det gå med fisken i den lille bekken?

  • Hvordan blir området seende ut etter graving?

  • Hvordan er skolens forhold som part i konflikten?

Top Of Page

10.19 Sørvær skole, Nordland
Skolen ligger i Bodø kommune. Den er en 1-9 skole med 20 elever i to klasser og fire lærere. Alle 10 ungdomsskoleelevene tok del i prosjektet. Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, tre lærerskjema, veilederskjema, to periodiske rapporter med oppsummering fra veileder og tre skjema fra elevundersøkelsen før arbeidet på skolen startet.

Bomber og granater eller fiskeplasser og rekreasjonsområde? Konflikten mellom luftforsvaret og lokalbefolkningen i Helligvær om bruk av området Lyngvær, vest for Bodø, til skytefelt.

Lærerne har vurdert dette som en interpersonlig konflikt, mens veileder kaller det en typisk strukturell konflikt. Elevene har forstått konflikten og utviklet stor kunnskap om og forståelse av interessegruppenes syn. Det var ingen uenighet i kollegiet i valg av konflikt. Lærerne har ikke markert side, men mener at det allikevel er helt greit å gjøre. Arbeidet elevene har gjort har kastet lys over konflikten, men ikke bidratt til noen løsning. Konflikten er vanskelig å gjøre noe med, men lett å forstå.

Rapporteringen indikerer en styrket handlingskompetanse hos elevene. Først og fremst ved at de er blitt tryggere på å ta kontakt med eksterne kilder og sikrere i å innhente informasjon via IT. Lærerne mener prosjektet har ført til mere reflekterte elever som har utviklet forståelse for andres oppfatninger i en konflikt selv om man kan være dypt uenig.

Elevenes problemformuleringer

  • Hvorfor ble Lyngvær skytefelt?

  • Hvordan organiserte befolkningen i Helligvær seg i motstanden mot skytefeltet?

  • Hvilken strategi brukte man for å få fram sine synspunkter?

  • Hva var Bodø kommune sin rolle i denne konflikten? Ønsket de skytefeltet eller støttet de befolkningen?

  • Finnes det framtidige verneplaner for området?

  • Bruker forsvaret området som dumpeplass fra skyteøvelser?

Top Of Page

10.20 Verdalsøra ungdomsskole, Nord Trøndelag
Skolen ligger i Verdal kommune. Den har 391 elever og 39 lærere. En 7. klasse og en 8. klasse med fire lærere deltok i MUVIN. Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, ett lærerskjema, veilederskjema, en periodisk rapport fra veileder, prosjektprodukt og en rik mediedokumentasjon.

Rinnleiret - et naturområde med interessekonflikter. Mange brukere ønsker området til sine formål: fuglereservat, rekreasjon, jordbruk, flyplass, øvingsområde for forsvaret.

Lærerne oppfattet konflikten som en interpersonlig konflikt og en menneske mot naturen konflikt. Lærernes vurdering er at elevene har forstått konflikten og utviklet bedre innsikt i konfliktforståelse. Det var ingen uenighet i kollegiet i valg av konflikt. Lærerne sier at de ikke har markert side i konflikten og gir uttrykk for at det bør de heller ikke. Prosjektet har kastet lys over konflikten for grupper utenom skolen, men har ikke bidratt til noen løsning. Elevene burde ikke hatt større ansvar for styringen av prosjektet. Elevene ble mer og mer interessert i konflikten og markerte også tydelig side mot utbygging av området.

Figur 10-8 Ikke alle elevene opplevde at det var like enkelt å hente informasjon

Figur 10-1 Ikke alle elever opplevde å få svar med en gang

Lærerne mener at elevene har utviklet handlingskompetanse ved at de har:

  • Fått trening i å lage problemstillinger og selv finne ut hvordan de skal finne svar.

  • Beveget seg ut av skolen og tatt kontakt med enkeltpersoner og kommunal administrasjon.

  • Analysert sine funn og tenkt gjennom konsekvenser av forskjellig bruk av naturområdet.

Elevenes problemformuleringer

  • Er de forskjellige brukerinteressene i området forenlige?

  • Hvem eier området?

  • Hvilke dyr og planter finnes i området og er området så rikt at det er verneverdig?

  • Hva mener befolkningen at området bør brukes til?

  • Hvilke planer har kommunen for området?

Top Of Page

10.21 Volda ungdomsskole, Møre og Romsdal
Skolen ligger i Volda kommune. Den har 273 elever og 31 lærere. Tre 9. klasser med 85 elever og ni lærere deltok i prosjektet. Volda ungdomsskole var en av fire norske skoler som presenterte sine MUVIN 2- prosjekter på den internasjonale konferansen om miljøundervisning som ble arrangert i Savonlinna i Finland i juni1996. Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, ett lærerskjema, veilederskjema, to periodiske rapporter fra veileder, mediedokumentasjon og 79 + 24 skjema fra elevundersøkelsen.

Et lærerteam i norsk, naturfag og samfunnsfag drøftet seg fram til aktuelle tema våren 1995, - for å spare tid og komme raskt i gang på høsten. Gruppen la fram følgende forslag for elevene:

    1. Namn og merke frå gamle dagar i utmarka rundt Volda
    2. Lakserøkt i Øyraelva
    3. Stamveg gjennom Volda

Elevene valgte tema på tvers av klassene. I tema 1 er konfliktaspektet knapt synlig. Her var det mer den historiske bruken av utmarka en ville komme inn på. Ideen var å få med et emne som skulle være mer konkret og mindre teoretisk krevende slik at også "skoletrøtte" niendeklassinger kunne få et alternativ. For tema 2 ville konfliktene gå på bruken av elva og vannet. Stamfiskarbeidet kunne komme i konflikt med kulturvern. Konflikten ble tydelig på grunn av et nylig rehabilitert kraftverk i elva. Dessuten ville en kunne fokusere på mer generelle miljøvernsaker som utslipp fra landbruk og boligfelt som virker inn på vannkvalitet og tilgroing i vassdraget. Konfliktene i tema 3 ble sett på som svært relevant i forhold til MUVIN, nemlig konflikter i samband med arealbruk. Det siste temaet fikk hovedoppmerksomheten i skolens MUVIN-arbeid.

Stamveg gjennom Volda! Er det ønskjeleg og eventuelt mogeleg å føre ein stamveg gjennom Volda - trass i miljøkonsekvensane?

I en større evalueringsrunde som ble gjennomført i mai/juni 1996 fikk elevene følgende spørsmål:

  • På kva område kan det oppstå konfliktar i samband med ei vegutbygging?

  • Kvifor er idé- og planleggingsfasa viktig i ei vegutbyggingssak?

  • Bør og kan folk engasjere seg i ei vegutbyggingssak eller.....? Begrunn svaret ditt.

  • Kva ville du prioritere om du skulle ta standpunkt i ei vegutbyggingssak?

  • Korleis trur du «stamvegsaka» vil utvikle seg vidare i Volda?

  • Røynsler med Muvin-arbeidet?

Lærer har systematisert svarene, og det er imponerende å registrere hvor reflekterte elevene er i forhold til konflikttenkningen. Et utdrag svar følger her:

Vi har «avslørt» menneska sine dels ukritiske ønskje om å bruke naturareal - har naturen verdi?

Kvifor er ein vegtrasé betre enn ein annan?

Kvifor skal nokre bli hardare råka av vegutbygging enn andre?

Elevenes problemformuleringer:

  • Kva er ein stamveg?

  • Kvar skal stamvegen gå?

  • Kvifor skal vi bry oss med dette om stamveg?

  • Kan vi kome med framlegg til veglinjer gjennom Volda?

  • Har Kvivsvegen og Eikesundsambandet noko med stamvegen å gjere?

Top Of Page

10.22 Vågå ungdomsskole, Oppland
Skolen ligger i Vågå kommune. Den har 166 elever og 24 lærere. To 9. klasser med 53 elever og fem lærere deltok i MUVIN. Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, veilederskjema, tre periodiske rapporter fra veileder. Skolen har deltatt i elevundersøkelsen med 49 elever i den første elevundersøkelsen og 45 i den siste.

Konflikten mellom miljø- og verneinteresser i Ottadalen. Konflikter knytta til vannkraftutbygging, turisme, og bruk av utmarka som næringsareal for landbruket.

Veileder vurderer konflikten til en interpersonlig konflikt. Veileder har hatt samtale med prosjektgrupper (elever) som alle har gitt bidrag til å forstå arbeidet ved skolen. I disse samtalene kommer det fram at de har arbeidet konfliktorientert og prøvd å belyse saken fra flere sider. Vi har ikke lærerskjemaer fra denne skolen, men fra den noe knappe rapporten kan vi lese:

«Nokre grupper hadde problem med å forstå konflikten og at problemet hadde to sider. Ikkje alle gruppene greidde å skape engasjement i forhold til problemstillinga si heile tida når dei arbeidde. De fleste har allikevel fått auka forståing for at ei sak har fleire sider»

Elevenes problemformuleringer (noe omformulert):

  • Blir det flyplass eller får vi vernet biotopen på Tollstadåsen?

  • Vil Øvre Otta og Finndalen bli utbygd eller vernet?

  • Skal vi ha sau eller rovdyr i området?

  • Utbygging av Vågå Bruk.

  • Riksveg gjennom Vågåmo sentrum.

  • Vil turismen føre til privatisering av områder der allemannsretten gjelder i dag?

  • Hvilke konsekvenser får masseturisme og villcamping på et naturområde?

Top Of Page

10.23 Adolf Øiens videregående skole, Sør Trøndelag
Skolen ligger i Trondheim kommune. den har 626 elever og 62 lærere. Tre klasser på grunnkursnivå i allmennfag med 84 elever og seks lærere tok del i prosjektet. Skolen har hatt tre temaer med konflikt. Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, fem lærerskjema, veilederskjema, to periodiske rapporter og oppsummering fra veileder.

VM-97 og nærmiljøet. Byarkitektur og bylandskap. Konflikter mellom ulike friluftsinteresser og arealbruk.

Elevenes innledende utfordring var: "Miljøkonflikter i Trondheim". Idemyldringen ga en rekke innspill. Det var ingen uenighet ved valg av konflikttema. Lærerne har stort sett ikke markert side og uttaler seg heller ikke om det, bortsett fra en lærer som mener det er riktig. De mener samstemt at arbeidet ikke har kastet noe særlig lys over konflikten og selvsagt ikke bidratt til noen løsning.

Det er et nokså delt konfliktsyn. Et klart flertall uttrykker at de mener dette er interpersonlige konflikter, men de handler også om menneske mot naturen og noen har også oppfattet dem som strukturelle konflikter.

Elevenes problemformuleringer:

  • Blir det konflikter i bymarka og innsjøer når mange ulike grupper skal bruke området?

  • Hvilke konsekvenser vil VM-utbygginga føre til for folk i området? Blir det press på veier og areal?

  • Bør friluftsinteresser viker for modellflyplass?

  • Er en golfbane et miljøvennlig tiltak?

"Det å kunne se ting fra flere sider og ha forståelse for andre syn enn ens eget, er kanskje det første steget på vegen for å utvikle såkalt handlingskompetanse i interessekonflikter generelt og miljøkonflikter spesielt."

Uttalelse fra styringsgruppen ved skolen

Elevene ble oppfordret til å velge delprosjekter ut fra eget ståsted i forhold til konfliktene. Det å sette seg grundig inn i alle sider av en sak var en ny erfaring for mange elever. Det var flere som skiftet syn underveis i arbeidet.

Hovedtema: VM-97 og nærmiljøet: "Konflikter ved utbygging av Byåsveien (VM-veien)"

  • Konsekvensen for oppsittere på eksproprierte eiendommer?

  • Konsekvenser for trafikkbildet?

  • Finnes det alternative måter å avvikle VM-trafikken på?

Hovedtema: Byarkitektur og bylandskap:

  • Er det tatt miljøhensyn ved utbyggingen av Trondheim by?

  • Utbygging versus bevaring av kulturlandskapet.

  • Konflikter ved utbygging av næringsbygg i forhold til privatboliger.

Hovedtema: Konflikter mellom ulike friluftsinteresser og arealbruk: "Problemer og konflikter knyttet til bruk av Kyvannet"

  • Miljøet i og omkring vannet.

  • Beliggenhet/tilrettelegging for brukere.

  • Konsekvenser for miljøet ved bruk av vannet.

Top Of Page

10.24 Austrheim vidaregåande skule, Hordaland
Skolen ligger i Austrheim kommune. den har 387 elever og 55 lærere. To 2. klasser på AF-nivå med til sammen 50 elever deltok i prosjektet sammen med 22 lærere.

Figur 10-9 Skolens arbeid ble godt kjent i lokalmiljøet. Oppslag i ??

Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, fire lærerskjema, tre periodiske rapporter og oppsummering fra veileder. Austrheim er den eneste videregående skole som har deltatt i elevundersøkelsen. Vi fikk svar fra 45 elever før arbeidet med konflikten og 41 elever svarte på undersøkelsen etter prosjektet. Etter at kontaktgruppen for MUVIN 2 i Norge etterlyste forskningsoppmerksomhet også mot en videregående skole, ble Austrheim trukket inn som «dybdeskole». Vi har derfor intervjuer med elever og lærere og mediedokumentasjon.
Også Austrheim er kontaktet i oktober 1997 og en lærer har deltatt i et senintervju.

Den siste olja? Konflikter knytte til olje- og gassutvinning og produksjon med utgangspunkt i Statoil Mongstad.

Det ble opprettet en ressursgruppe bestående av seks personer (tre lærere med ulik fagbakgrunn, bibliotekar, IT-ansvarlig og studieinspektør). Ressursgruppen gjorde framlegg om en mer omfattande og åpen temaformulering: «Konflikter knytte til ressursbruk og vern i kystbeltet i Nordhordland». Elevane sluttet seg til forslaget.

Austrheim videregåande skule hadde liten erfaring med prosjektarbeid i forkant av MUVIN. Personalet var imidlertid kurset av Halfdan Farstad. Veileder, Trond Hofvind, fulgte opp kurset og relaterte stoffet til MUVIN-utfordringen. Videre ble leder i Noregs Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv, invitert som inspirator før prosjektstart. Oddekalv hadde like før aksjonert mot supertankaren Stena Conductor, som hadde fått motorstopp under innseilinga til Mongstad. Søkelyset som Oddekalv rettet mot Statoil, sikkerheten i skipsleia og forurensingsfaren, engasjerte og provoserte.

Det opprinnelige temaet og problemformuleringene var sterkt lærerstyrte. Problemene oser av konfliktstoff, men hvorfor er de så lite provoserende formulert? Lærerne må bli flinkere til å veilede elevene i spissformuleringer. Vi tror det ligger et vesentlig motiveringsmoment i det.

Figur 10-10 Det er fortsatt et sentralt spørsmål

" Vi kunne veiledet kraftigere i forbindelse med elevenes problemformuleringer og presisert interessekonfliktelementet bedre. Det er nok en svakhet ved prosjektet vårt at vi ikke tok tak i konflikttreningen før prosjektet kom i gang. Vi burde øvd på hva en interessekonflikt er for noe. Satt fokus på at det skulle være tydelig. Først når vi kom så langt som til problemformuleringene begynte vi å spørre om interessekonflikten var tydelig. Det var på et for seint stadium. Vi gikk gjennom dem og så muligheter for konflikt, men vi gikk ikke inn og sa at det måtte formuleres så presist at konflikten kom klart fram. Elevene fikk ingen opplevelse av at de selv kan være med å påvirke og dermed oppnå handlingskompetanse. For det er jo en del av å delta i et demokrati"

Fra intervju med lærer.

Det var en viss uenighet i kollegiet ved valg av konflikttema. En lærer markerer her et syn som avviker fra de andre. Denne læreren har også markert side i konflikten og mener at det er riktig, mens de andre ikke har gjort det og også mener at en ikke bør markere side. Lærerne har markert side og mener det er riktig å gjøre. De opplever at arbeidet har kastet lys over konflikten og også bidratt til å løse den.

"Det virker som om mange elever er veldig faktaorientert og skal hente inn opplysninger på internett. Så blir det teknisk. Noen elever har helt klart våknet i løpet av prosjektet, mens andre er livende redd for å ta standpunkt. Vet ikke om de kan det heller. Ser det godt på den gjengen som har jobbet mye på internett. Det er kanskje en svakhet med data. De blir så fiksert på teknikken at de ikke løfter blikket. For eksempel det med å gå ut og intervjue folk. Det er mye mere provoserende å få høre standpunkter face to face enn å sitte foran skjermen og ta inn de og de opplysningene"

Fra intervju med lærer

Lærerne beskriver også konflikten ulikt. Noen mener at den er en interpersonlig konflikt, mens andre opplever den som mer sammensatt og sier at den også har elementer av både en strukturell konflikt, interpersonlig konflikt og menneske mot naturen konflikt. De er nokså sikre på at elevene har forstått konflikten og utviklet både innsikt i og forståelse for konflikten. Riktignok opplyser en lærer at han er usikker på dette og mener at elevene er blitt mer forvirret. Våre intervjuer bekrefter begge oppfatninger. Veileder opplever konflikten som både interpersonlig og strukturell.

Gjennom intervjuene kommer det fram at lærerne er enige i at de har vært for lite flinke til å veilede fram konfliktene. Prosjektrapporten kommenterer dette slik:

«Konflikt-forståinga drukna i innlæringa av generell prosjektmetodikk. Dei fleste lærarane på skulen har bakgrunnen sin frå fagkritiske miljø ved universiteta. At konfliktskuleringa ikkje var god nok, er difor paradoksalt. Fleire av prosjekta kunne blitt betre med ei sterkare konfliktforkusering i godkjenningsmøte».

Vår erfaring er at elevene ikke ser seg selv som part i saken. Det kan tyde på at så store konflikter kan gi forvirring og handlingslammelse som konsekvens. I intervjuene kommer det også fram at elevene har en foruroligende respekt for ekspertisen. De har ikke trening i å stille motspørsmål og lar seg lett manipulere. Elevene er nokså klare på hvordan gruppene som de kontaktet, opplevde dem:

"Vi følte litt sånn at vi blei betrakta som små skoleelever som ikkje blei tatt på alvor. Vi blei sett på som om vi ikkje skjønte noen ting. Vi måtte liksom slå i bordet med eit eller anna før dei vakna for å sei det sånn".

Fra intervju med elev.

Elevenes problemformuleringer:

  • Har menneskeleg aktivitet redusert fuglebestanden på Fedje?

  • I kva grad vil eit gasskraftverk på Kollsnes skada nærmiljøet og regionen?

  • Kva vil konsekvensane bli av eit tankskipsforlis utanfor Mongstad?

  • Kva interesser står mot kvarandre når kommuneplan vert utarbeidd for Øyane? Korleis kan desse konfliktane best løysast?

  • Kvifor har vi trappa ned kvalfangsten i Nordhordland?

  • Kva interessekonfliktar er knytte til havbrukslokalitetar i Nordhordland?

Top Of Page

10.25 Dalen vidaregåande skule, Telemark
Skolen ligger i Tokke kommune. Den har 250 elever og 35 lærere. En 3. klasse og en klasse fra grunnkurs allmenfag med til sammen 56 elever deltok. Antall lærere som var involvert er rundt åtte. Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, ett lærerskjema, veilederskjema, en periodisk rapport fra veileder og alle elevproduktene

Konflikter ved produksjon og utnytting av vasskraft (vassenergiverk).

Lærerne valgte tema. Tverrfaglig tenking i forhold til R-94 var med i vurderingen. Det ble satset på «realistiske» interessekonflikter.

Prosjekt ble gjennomført over 5 hele dager. Planleggingsfasen tok stort sett elevene hånd om. Det faglige innholdet fra prosjektet ble inkludert som en viktig del av pensum til prøver og en eventuell eksamen.

Elever og lærere er enige om at «deres konflikt» mest kan karakteriserest som en konflikt mellom mennesker og natur.

«Motivasjonsfasa er viktig og vanskeleg. God planlegging og entusiastisk gjennomføring er helt nødvendig. Idealisme og personleg engasjement er ei viktig drivkraft, men ho kan bli oppbrukt»

Tilbakemelding fra lærer

Veileder skriver at det virker som om skolen ikke helt har erkjent betydningen av prosjektarbeid av denne type. Videregående skole er, etter hans oppfatning, noe fastkjørt i latinskolens tradisjoner. Lærerne kan imidlertid fortelle at prosjektorientert undervisning i mange år har vært en del av skolens opplæringstilbud. Og problemstillingen "konfliktfylt bruk av naturressurser" finnes det mange eksempler på i Tokke og i nabokommunene.

På spørsmål om hva lærerne mener om hva arbeid med interessekonflikter kan tilføre miljøundervisningen, svarer de:

  • Betre kunnskap om viktige naturressurser og bruken av dei.

  • Betre forståing/toleranse mellom dei ulike grupper med ulik interesse.

  • Inspirere til nytenking/alternative løysingar.

Elevenes problemformuleringer:

  • Korleis blir naturen skadd ved vasskraftutbygging?

  • Kva ulemper kan kraftliner medføre?

  • Kvifor er vasskraft meir miljøvenleg enn t.d. oljekraft?

  • Kvifor satsar Noreg på vasskraft, medan Russland satsar på kjernekraft og andre alternative energikjelder?

  • Kva verknad har vasskraftutbygging på kommunal utbygging?

Top Of Page

10.26 Møglestu videregående skole, Aust-Agder
Skolen ligger i Lillesand kommune. Den har 485 elever og en lærerstab på 60. Det finnes ikke datagrunnlag for å si hvor mange elever og lærere som tok del i prosjektet.

Dokumentasjonsmaterialet består av et veilederskjema og to periodiske rapporter fra veileder. Det foreligger ingen prosjektbeskrivelse eller annen informasjon fra lærerne.

Interessekonflikter knyttet til silisiumkarbidbedriften Norton.

Veilederskjema forteller at et prosjekt er blitt gjennomført, men det er stort sett av beskrivende art.Veileder rapporterer forøvrig at det ligger fantastiske muligheter i prosjekttemaet, men de er lite utnyttet, -en positiv bedriftsledelse til tross. Han skriver ellers at det er tungt å se hvor vanskelig det er for lærere i videregående skole å utnytte hverandres kompetanse!

Top Of Page

10.27 Måløy vidaregåande skule, Sogn og Fjordane
Skolen ligger i Vågsøy kommune. den har 380 elever og 48 lærere. To klasser på grunnkurs allmennfag deltok.

Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, to lærerskjema, veilederskjema, tre periodiske rapporter og oppsummering fra veileder.

Kystsoneplanen som konfliktskaper. Næringsinteresser og verneinteresser er på kollisjonskurs.

Prosjektet ble gjennomført på 7 skoledager. Det var varierende innsats. Lærerne mente at elevene var for unge og at prosjektet hadde passet bedre i 3. kl. med samfunnsfaglig studieretning. Dette ser rimelig ut, men rapporteringen er såpass tynn at det er vanskelig å få noe inntrykk av helheten i prosjektet. Elevenes problemformulering:

  • Kven skal bestemme arealbruken på Moldøen?

  • Må vi leve med forurensing frå fiskeindustrien?

Følgende områder ble berørt, men det er ikke formulert som problem: Friluft/rekreasjonsområde kontra industriutbygging på Moldøen, naturreservat kontra utfartsområde og allemannsrett, arealdisponering, strandsone og miljøproblem i samband med Stadt skipstunell, omsyn til kulturminne og strandsona kontra turistnæring og miljøproblem i strandsona på grunn av avfall frå fiskeindustri

Som negative erfaringar sier en lærer i sitt skjema: Metoden er arbeidskrevjande, og vi var for få lærarar til å dele på oppgåvene. Den videregåande skulen er ikkje tilrettelagt for prosjektarbeid. Timeplan, pensum og eksamen styrer undervisninga. Dessutan er det ofte mange lærarar i kvar klasse

Top Of Page

10.28 Numedal videregående skole, Telemark
Skolen ligger i Nore og Uvdal kommune. Den har 198 elever og 30 lærere. En 1. klasse og en 2. klasse i studieretning for administrative og økonomiske fag har deltatt sammen med fire lærere. Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, to lærerskjema, veilederskjema og to periodiske rapporter fra veileder.

Nye verneregler for Hardangervidda. Rekreasjon, næringsvirksomhet, vannkraft?

1. klasse: Hvilke problemer står en populasjon (for eksempel villreinstammen) i dag overfor? Hvordan blir dette tatt hensyn til i de nye vernereglene?

2. klasse: Hvordan arbeider en høringsinstans (for eksempel Bonde og småbrukerlaget) for å få gjennom sitt syn i de nye vernereglene?

Elevenes rollespill om en tenkt interessekonflikt rundt utnyttelsen av en innsjø, sammen med en paneldebatt med deltakere fra ulike interessegrupper, introduserte og motiverte elevene foran det forestående prosjektarbeidet. Lærerne konkluderer likevel med at motiveringsarbeidet ikke var godt nok og at det ikke ble fokusert nok på interessekonflikt som tema.

Mange grupper fokuserte ikke på konfliktelementet, men noen grupper hadde fått innsyn i divergerende synspunkter. Elevgrupper konkluderte med at det er vanskelig å finne løsninger som alle er fornøyde med. Arbeidet med konflikter har lært elever og lærere at det blir vanskeligere å ta standpunkt når en får en grundig forståelse for flere interessegruppers syn.

Rapporten sier at prosjektet har vært arbeidskrevende. Og at det er vanskelig å gjennomføre på siden av vanlig undervisning. En slik konklusjon virker underlig på forskergruppen, men den rimer med inntrykk som flere veiledere sitter igjen med. Ser ikke lærerne i videregående skole mulighetene som ligger i prosjektarbeid som del av vanlig undervisning, ikke som tillegg? Er det planverket som ikke inviterer til det, eller blir forberedelser for store når arbeidsmåten er fremmed for mange lærere?

Elevenes problemformuleringer:

  • Hvem har ønske om nye verneregler for nasjonalparken og hvem vil beholde de gamle? Hvordan ser de forskjellige interessegruppene på det nye forslaget?

  • Hvilke konflikter er det mellom husdyreiere som har behov for beiteområder på vidda og villreinens behov for beiteområder?

  • Hvordan skal transport av fisk foregå? Hvor og hvordan skal det fiskes?

  • Hvilke skader påfører motorferdsel flora og fauna? Hva vil nedleggelsen av visse sleper ha å si for bruken av vidda?

  • Er det for mange rein på vidda? Vil husbygging og motorferdsel skade reinens livsgrunnlag?

  • Hva truer fuglelivet på vidda? Ivaretar vernereglene fuglevernet?

  • Hvilke ressurser ligger i villreinstammen? Hvilke konsekvenser har vernevedtaket for utnyttelsen av denne ressursen?

  • Hvordan er lokalbefolkningens syn på opprettelsen av nasjonalparken?

  • Er det mulig med alternative fremkomstmidler på vidda?

  • Hva har utviklingen av fotturismen og turisthyttene å si for miljøet på vidda?

  • Hvilke ønsker har forskjellige grupper til bruk av motorkjøretøy på vidda?

  • Hvilke kulturminer finnes på vidda? Hva gjøres for å verne dem?

Top Of Page

10.29 Samisk videregående skole / Sámi joatkkaskuvla, Finmark
Skolen ligger i Kautokeino kommune. Den har 160 elever og 38 lærere. Vi vet ikke noe om deltakelse eller prosjektforløp.

Fra denne skolen finnes ingen dokumentasjon eller oppfølging. Veileder fikk ingen kontakt. I søknaden beskriver skolen aktuelle temaer knyttet til konflikter mellom moderne reindrift og forvaltning i forhold til tradisjonell bruk av naturressurser.

Top Of Page

10.30 Sandnes videregående skole, Rogaland
Skolen ligger i Sandnes kommune. Den har 630 elever og 49 lærere. 2 klasser i samfunnskunnskap (VKI) med 50 elever og to lærere har deltatt i MUVIN.

Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, tre lærerskjema, veilederskjema og prosjektprodukter.

Sandnes Sund By

Sandnes Sunn By er et prosjekt som deltar i et internasjonalt WHO-prosjekt for bedre helse. Her samarbeider Sandnes Sunn By med 15 andre norske kommuner i et nettverk om helsefremmende tiltak for lokalbefolkningen. Temaet er interessant nok, men det er vanskelig å se at dette prosjektet omhandlet en "interessekonflikt i bruk av naturressurser" som jo er MUVIN´s klare forutsetning.

Materialet viser til et interessant prosjekt med flere typer interessekonflikter, men vi får for liten innsikt i prosjektet til å kunne vurdere det.

Top Of Page

10.31 Ski videregående skole, Akershus
Skolen ligger i Ski kommune. Den har 645 elever og 83 lærere.

Bortsett fra en kort melding fra veileder, foreligger det ingen rapportering eller oppfølging fra Ski videregående skole. Vi har bare søknadsdokumentene å forholde oss til. Allerede i sin første rapport signaliserer veileder at skolen har problemer med å innpasse sine planer i MUVIN 2. Prosjektet var opprinnelig tenkt rundt følgende emne:

Behandling av lokale miljøsaker i kommunen. Hvordan fremme saker overfor lokalbefolkningen, organisasjoner og politiske myndigheter?

Skolen var opptatt av å delta internasjonalt med sitt prosjekt og hadde planer om blant annet å bruke IT og delta internasjonalt med sine IT-erfaringer. Skolen har tidligere deltatt i ENSI og har hatt mye internasjonalt samarbeid.

Top Of Page

10.32 Skjervøy videregående skole, Troms
Skolen ligger i Skjervøy kommune. Den har 130 elever og 30 lærere.

Det foreligger ingen rapporter fra skolen, bare en delrapport fra veileder i desember 1995.

Skolen nevner i sin søknad om å få delta i MUVIN at de vurderer en rekke temaer. Senere presiseres de at de vil fokusere på konflikter i tilknytning til næringsutnyttelse og ressursuttak i Norskehavet og Barentshavet. Det ble laget planer som ble vurdert av fagseksjonene. Planene er ikke fulgt opp fordi overgangen til R-94 krevde for mye ressurser.

Veileder nevner ellers at lærerne ikke ser at prosjektet metodisk representerer noe nytt. Skolen ønsker ikke å fortsette med miljøundervisning bare som prosjektundervisning og som enkelttiltak og ekstratiltak som baseres på ekstra ressurser, egen prosjektleder og midler utenfra. De ønsker å komme et skritt videre. De mener at miljøundervisninga, og spesielt problematikken i kyst- og fiskerisamfunn, må komme inn som en naturlig og integrert del av skolens ordinære undervisning. Om de har lykkes med det kjenner vi ikke til.

Top Of Page

10.33 Tingvoll vidaregåande skole, Møre og Romsdal
Skolen ligger i Tingvoll kommune. Den har 350 elever og 40 lærere. Ut fra de sparsomme rapporteringene vi har fra Tingvoll går det fram at skolen hadde intensjoner om å delta med to klasser på grunnkursnivå med til sammen 43 elever og fire lærere.

Skolen vil ta opp «Interessekonflikter knyttet til bruken av et bestemt areal i nærheten av skolen». Det foreligger ingen prosjektbeskrivelse, men en kort ideskisse der vi forstår at skolen, ved siden av nevnte tema, har tenkt å jobbe med elevenes syn på idrett og doping. Det opprinnelige prosjektet som lærerne hadde planlagt, ble skrinlagt fordi ingen av elevene følte at det angikk dem. Dopingprosjektet faller etter vår mening ikke inn under MUVIN-paraplyen. Vi har heller ingen informasjon om gjennomføringen. Skolen ble på slutten av skoleåret truet med nedleggelse og har derfor ikke maktet å gjennomføre rapportering i samsvar med forutsetningene.

Top Of Page

10.34 Valle videregående skole, Oppland
Skolen ligger i Østre Toten kommune. Den har 164 elever og 35 lærere. To 3. klasser med 50 elever og to lærere skal ha deltatt i MUVIN.

Bortsett fra korte rapporter fra en veileder, som ikke ble benyttet, har vi ingen dokumentasjon fra MUVIN prosjektet ved Valle videregående skole. Skolen ønsket å fokusere på: Bruksinteresser i Lena elva.

I følge søknad fra rektor har skolen studieretning for naturbruk. Her gjennomføres en rekke temadager rundt natur og miljø. Skolen ønsket ingen kontakt med veileder. Det foreligger ingen prosjektrapport fra skolen eller veileder. Her mangler vi derfor informasjon, og vi kan ikke vurdere opplegget.

 

innhold
topp
forrige neste