|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kåre Gerhard Christensen og Terje Kristensen :
Interessekonflikter i bruk av naturressurser | Copyright © 1997 Forfatterne |
10. Interessekonfliktene i skoleprosjekteneInnhold: Vi har analysert et omfattende materiale bestående av skolenes prosjektbeskrivelser som er utarbeidet i henhold til prosjektmalen, lærernes åpne svar i spørreundersøkelsen, veiledernes beskrivelser, elevsvar i spørreundersøkelse før og etter MUVIN arbeidet, intervjuer, logger, observasjoner og skriftlig materiale som lærere og elever har utarbeidet. Presentasjonen av de enkelte prosjektene vil variere i innhold alt etter det materiale vi har hatt tilgang til. Men stort sett vil beskrivelsen inneholde en kort omtale av skolen, en oversikt over dokumentasjonsmateriale og en presentasjon av konflikttema med kommentarer fra elever, lærere, veileder og forskere. Beskrivelsen avrundes med en opplisting av elevenes problemformuleringer. Fire skoler har fått spesiell oppmerksomhet i denne studien. Disse såkalte "dybdeskoler" er barneskolene Berger og Brattås, Risil ungdomsskole og Austrheim videregående skole. Fra disse skolene foreligger det et stort materiale som danner grunnlaget for forskningen i MUVIN 2 i Norge. Skolene er listet i alfabetisk rekkefølge, og vi omtaler først prosjektene fra grunnskolen og deretter prosjektene fra videregående skole. 10.1 Aurvoll skole, Oppland
Dokumentasjonsmateriale består av: prosjektbeskrivelse, fem lærerskjema, veilederskjema og tre periodiske rapporter fra veileder. Sameksistens eller konflikt mellom mennesker og naturen i fjellet. 1. klasse undersøkte floraen rundt Våsdalsknappen. De lærte mye om planter og samspillet mellom alt levende i naturen. De ville prøve å finne ut om motorisert trafikk hadde noen innvirkning på plantene.. klasse så på seterdrift kombinert med turisme på Digeråsen seter. De stilte seg spørsmål om turismen hadde innvirkning på beitedyr og vilt i området. 3. klasse skulle ta for seg rasteplassen og campingplassen ved Våsjøen. Elevene skulle undersøke bruken av området og tilrettelegging for bruk og finne ut om det har fått konsekvenser for vannet i innsjøen. Småskoleklassene lyktes ikke i å gjennomføre prosjektarbeid etter kriteriene for denne arbeidsform. Gruppearbeidene, veggplakater og skuespill, ble vist fram på foreldremøter. 4. klasse undersøkte kommunens planer om utbygging av to nye hyttefelt ved Våsjøen. Elevene inviterte en av planleggerne i teknisk etat med på den første ekskursjonen. Etter denne orienteringen, samt studier av kart og sakspapirer, ble problemene formulert. Prosjektet fikk tittelen «Stor hytteby ved Våsjøen! Får utbygginga konsekvenser for naturmiljøet omkring sjøen?» Konflikten om beite eller hytteområde er sterkt aktualisert i forbindelse med rikfolks hyttebygging på Hafjell. Veileder vurderer konflikten til en interpersonlig konflikt. Lærerne har et mer variert syn og nevner både interpersonlig, strukturell og menneske
Figur 10-1 Intervju som en elev i 2. klasse har laget med formannen i Småbrukelaget. mot naturen konflikt. Lærerne mener videre at elevene har forstått konflikten og utviklet stor innsikt om og forståelse for interessegruppenes syn. Det var ingen uenighet i kollegiet i valg av konflikt. De har ikke markert side og mener at det er rett. En lærer mener at arbeidet har kastet lys over konflikten, men ingen mener at det har bidratt til noen løsning. 5. klasse studerte fisk og fiskeforhold i Våsjøen. De skulle undersøke om regulering av vannet har innvirkning på fiskeforholdene. Klassen hadde med seg en kjentmann fra bygda på den første befaringen. De tok prøver av vannet, undersøkte smådyrene i vannet og gjorde seg kjent. Senere hadde klassen besøk av en representant fra det lokale E-verket som fortalte om regulering av fjellvan. Elever og lærer kom fram til at det kunne ligge en interessekonflikt mellom brukere, eiere og turister. Ved utgangen av skoleåret hadde ikke klassen funnet svar på alle sine spørsmål. Våsjøområdet er nemlig noe utilgjengelig. Klassen bestemte derfor å fortsett prosjektet neste skoleår. 6. klasse studerte seterdrift i historisk perspektiv og utnyttelsen av Tretten Østfjell til jordbruksformål. Klassen hadde flere turer til fjells med lokale ressurspersoner. De var også på Maihaugen, Lillehammer, for å skaffe seg ytterligere bakgrunnskunnskap om seterbruk. Elevenes problemformuleringer (4. klasse):
10.2 Berger skole, Hedmark
Skolen er en av de fire dybdeskolene. Den var opprinnelig ikke med som dybdeskole fra starten, men etter informasjon fra veileder fant vi den så interessant at vi inviterte dem til nærmere samarbeid. Skolen responderte positivt og gav uttrykk for at dette virket utfordrende spesielt i en skoleutviklingssammenheng. Vi har hatt god kontakt med veileder og skole underveis og besøkte dem på slutten av prosjektperioden.
Figur 10-2 Bjørnehiet var spennende, og 20 elever fikk plass inne i det. Skolen har deltatt lite i de nasjonale miljøprogrammene, men har brukt "Lære med skogen" og en lærer har vært med i "Sur nedbør". Bare noen få lærere ved denne skolen har deltatt i MUVIN 2, og de oppgir at de har begrenset erfaring med miljøundervisning og skoleutvikling. Lærerne har brukt alle fagene i dette prosjektet. Skolen har relativt mye erfaring med skoleutviklingsarbeid, men har gjort lite på miljøsiden. De tre lærerne som deltok hadde alle kortere kurs i miljøundervisning. Skolen hadde prioritert miljøundervisning og har også laget en lokal plan for dette arbeidet. Lærerne opplyser at forholdene på skolen ble lagt godt til rette for prosjektet. Det var lærere og elever fra 5., 6. og 7. klasse som deltok i dette prosjektet. Berger skole var en av fire norske skoler som presenterte sine MUVIN 2 prosjekter på den internasjonale konferansen om miljøundervisning som ble arrangert i Savonlinna, Finland, sommeren 1996. Skolen var også svært aktiv når vi sammen med lærerne utviklet rapportmalen som alle MUVIN-skolene skulle ved bruke ved sluttrapporteringen. Sau eller bjørn? Konflikten mellom det å ha bufe og rovdyr på samme utmarksområde Spissformuleringen var «Sau eller bjørn?» og dreide seg om konflikten mellom det å ha bufe og rovdyr på samme utmarksområde. Skolen har gått inn på en sentral lokal konflikt. Både lærere og veileder oppgir at de har behandlet den som en strukturell konflikt. Noen elever har oppfattet den som interpersonlig og noen har lagt vekt på konflikten mellom menneske og natur. Lærerne mener at elevene har forstått konflikten og at de har skaffet seg mye kunnskap om interessegruppene og utviklet stor forståelse for deres synspunkter og også sjøl utviklet et mer nyansert syn i saken. Det siste er interessant fordi konflikten er en alvorlig og vanskelig konflikt med store lokale konsekvenser. Den involverer alle i bygda på en eller annen måte. Skolens arbeid med konflikten har belyst den, men ikke bidratt til å løse den. Løsningen på denne type konflikter vil ikke bli tatt lokalt og vil være en politisk beslutning på nasjonalt nivå. Beslutningen vil ha store konsekvenser for kommunen, og mange mener at konflikten ikke lar seg løse på en slik måte at rovdyra får være i området samtidig som bøndene skal fortsette med næringa.
Lærerne har vært uenige i valg av konflikten fordi de blant annet mente at den var for nær og for vanskelig. Ikke alle lærerne har markert side i konflikten, og de er også uenige om det er riktig å markere side i en slik konflikt.
Figur 10-4 Elevene fra Berger studerer et slått lam. Veileder er svært klar i sin konklusjon og oppfatter konflikten som en strukturell konflikt som elever og lærere har fått innsikt i gjennom nærkontakt med sentrale interessegrupper. De har fått innblikk i begge hovedsyn.
Elevenes problemformuleringer
10.3 Brattås skole, Vestfold
Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, to lærerskjema, veilederskjema, to periodiske rapporter fra veileder, 45 og 47 skjema fra elevundersøkelsen, mediedokumentasjon, elevarbeider, intervju med elever og lærere samt et senintervju med rektor i oktober 1997. Brattås skole er en av fire skoler som forskergruppen har studert nærmere.
Figur 10-5 Elevene vil fjerne fyllplassen som de har som nabo. Skolen profilerer seg som en miljøskole hvor elevene tilbys et miljøsertifikat. Elevene skal for eksempel kjenne til hvordan kommunen jobber med miljøspørsmål. Det betyr at de undersøker hvordan sakene går før de havner hos fylkesmannen, og hvilke konflikter kan oppstå underveis? Arbeidsfeltet er meget MUVIN-orientert. Brattås er nær nabo til Lofterød fyllplass. Fyllplassen er planlagt avviklet, men tidspunkt for hel eller delvis avvikling og alternativ plass, er gjenstand for stor diskusjon i kommunen. Skolen merker plager i form av flyveavfall, støv, lukt, måker og rotter og ønsker avviklingen forsert. Skolen er også opptatt av hva som skal skje med området etter avviklingen. Brattås skole var også en av fire norske skoler som presenterte sine MUVIN 2 prosjekter på den internasjonale konferansen om miljøundervisning som ble arrangert i Savonlinna, Finland, sommeren 1996. Skolen som hadde en gammel fyllplass som nærmeste nabo.
Lærerne har hatt stor styring av prosjektet, - fra valg av tema til formulering av problemstillinger. De har følt at dette ble for vanskelig for elever på barnetrinnet. Motiveringen har bl.a. gått på å vise elevene hvordan andre kommuner løser tilsvarende problemer. Elevene har arrangert møte på skolen hvor ordfører og teknisk sjef ble orientert om de erfaringer elevene hadde fått gjennom prosjektet og presentert forslag til hvordan Nøtterøy kommune kunne løse sitt avfallsproblem. Dette møtet resulterte i at elevene ble invitert til å gi et samlet kommunestyre den samme orienteringen. I forbindelse med en spørreundersøkelse som kommunen presenterte for beboerne rundt fyllplassen, søkte teknisk etat hjelp hos elevene på Brattås skole, både til utforming av spørreskjemaet og til gjennomføring av undersøkelsen. Produktene har naturlig nok i hovedsak blitt av beskrivende art. Elevene har i mindre grad fokusert på konfliktelementet i prosjektet. Intervjuer av elever bekrefter dette. De har forståelse for at det hersker ulike syn, men de ser ikke konfliktene. Prosjektet gikk i korthet ut på å forsøke å påvirke fremdriften i avviklingen av fyllplassen. Lærerne har sett det som nødvendig å peke på konfliktene som eksisterte i denne sammenheng. Elevene gir inntrykk av at de har fått en viss forståelse for hvordan politiske beslutninger tas. Det gjelder nok 5. og 6. klassinger i større grad enn 4. klassingene.
Det var ingen uenighet i kollegiet ved valg av prosjekt. Lærerne har markert side og mener det er riktig å gjøre. De opplever at arbeidet har kastet lys over konflikten og også bidratt til å løse den. Veileder er i tvil om skolen har jobbet med en konflikt, og forskerne deler det synet. Han ser elementer av en personlig konflikt knyttet til avfallsbehandling. Lærerne mener prosjektet handler om en strukturell konflikt og at elevene har forstått den. Videre mener de at elevene også har utviklet innsikt i konflikten og forståelse for interessegruppenes syn. Vi ser altså at lærere opplever prosjektet ut fra et ståsted som ikke samsvarer helt med veileders og forskergruppens erfaringer. På spørsmål om MUVIN-arbeidet har ført til utvikling av skolen, opplyser rektor i et senintervju at det er tilfelle. Det er utviklet en modell for tema- og prosjektarbeid for mellomtrinnet ved skolen som ivaretar deler av de erfaringer som ble høstet i MUVIN. Dette kommer vi nærmere tilbake til i rapport nr. 2. Problemformuleringer:
10.4 Eknes ungdomsskole, Buskerud
Dokumentasjonsmaterialet består av en beskrivende sluttrapport, 11 lærerskjema, veilederskjema, to periodiske rapporter fra veileder, og 85 og 89 skjemaer fra elevundersøkelsen. På et personalseminar hadde Eknes besøk av lærer Inger Isaksen fra Dueholmskolen i Nykøbing på Mors som fortalte om MUVIN-prosjektet ved denne skolen. Kommuneplan - fjernt eller nært? Interessekonflikter knyttet til kommunalt planverk. Elevene ble motivert gjennom omfattende rollespill hvor lærerne demonstrerte mot planlagt vei gjennom skoleanlegg. De lenket seg til gravemaskin og ble hentet av politiet. Først etter denne motivasjonsdagen ble elevene trukket inn i videre planlegging. Rapporten er omfattende, men noe uklar på konflikttenkingen. De aldersblandede elevgruppene presenterte sine produkter gjennom en utstilling på skolen hvor foreldre og andre interesserte var invitert. Veileder gir uttrykk for at lærerne hadde problemer med å få elevene til å jobbe konfliktorientert. Det ble veldig mye formingsarbeid grunnet krav om utstilling. Lærerne uttrykker frustrasjon over ikke å få tid til å drøfte erfaringene fra prosjektet. Prosjektbeskrivelsen viser ikke elevenes problemstillinger, men de ble utfordret til å finne konfliktelementer innenfor en temarekke hentet fra kommunale plandokumenter. Nedenfor har vi gjengitt en oversikt over de områdene der elevene skulle finne konfliktelementer. Problemområder:
10.5 Gimse ungdomsskole, Sør Trøndelag
Dokumentasjonsmateriale består av elevenes skriftlige produkt, tre lærerskjema, veilederskjema og tre periodiske rapporter fra veileder. Ny E 6 gjennom Melhus - en trussel for elva og miljøet i sentrum? De tre lærerne som har arbeidet med prosjektet har vurdert konflikten ganske forskjellig: både som interpersonlig konflikt, strukturell konflikt og menneske mot naturen. Veileder betegner konflikten som strukturell. Det var ingen uenighet i kollegiet ved valg av konflikt. En lærer har markert side i konflikten, de andre har det ikke og mener det ikke er riktig. To av lærerne mener at arbeidet har kastet lys over prosjektet, men ikke bidratt til løsning. Skolen har foretatt intern evaluering og benyttet erfaringen i skoleutviklingssammenheng. Elevenes problemformuleringer
10.6 Gjerpen ungdomsskole, Telemark
Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, tre lærerskjema, veilederskjema og en periodisk veilederrapport. Det foreligger skriftlige klasserapporter. Utbygging av boligfelt på Lundsåsen. Interessekonflikter i bruk/utnytting av naturressurser hvor boligutbygging er foreslått. Boligutbygging på østsida av Gjerpensdalen har i lengre tid vært en interessekonflikt i kommunen. Ulike interessegrupper har presset politikerne til å legge planene «på is» foreløpig. Elevene var klar over vedtaket, men ikke over årsakene til det. Det ønsket de å studere nærmere. Kolonihagen på Frogner. Interessekonflikter på bruk av området. Mange elever bor i nærheten av kolonihagen på Frogner. Området er svært lukket og gjennom mediene er det kjent for krangel og uenighet. Klassen var interessert i å finne ut hvem som hadde interesse av å bruke området, og hvor konfliktene var. Moderne skogsdrift - friluftsliv i Løvenskiolds skoger. Interessekonflikter i bruk av naturressurser i skogen. Klassestyrer hadde lest i aviser og hørt fra kolleger at flatehogst i nære byområder gjorde det utrivelig for naturelskere og turgåere å ferdes i områdene. Ut fra denne situasjonen formulerte klassestyrer følgende problemstilling: Hvilke følger har Løvenskiolds flatehogst i forhold til dyreliv og folks rekreasjonsmuligheter? Prosjektgruppen på tre lærere ble enig om tema for hver klasse for å sikre at tema ble valgt innenfor rammen til MUVIN. Veileder ga god tilbakemelding på temaene og satte deretter i gang med å finne informasjon som var relevant for de ulike prosjektene! Elevene kom inn i bildet etter at tema var valgt av lærerne som satt i prosjektgruppa og deretter drøftet med veileder. Elevene samlet informasjon om tema gjennom intervjuer, ekskursjoner, fotografering og spørreundersøkelser. Produktene ble presentert for hele skolen. Lærerne melder at når elevgrupper jobber med ulike problemstillinger innenfor et tema kan det føre til at de "glemmer" selve konflikten og graver seg ned i små detaljer som er uvesentlig for helheten. Erfaringene var at lærerne måtte minne gruppene om konfliktelementet i prosjektet. Dessverre framgår ikke elevenes problemformuleringer av rapporten. Elevene finner det spennende å jobbe med konflikter. Det ligger en drivkraft for elevenes arbeid i å oppleve ulike meninger hos folk, og det oppleves motiverende å finne løsninger som kanskje kan føre til enighet i en sak. Skolen arbeidet med flere konflikter, og de blir også vurdert noe ulikt av lærerne. De to første konfliktene oppfattet lærerne som konflikt mellom grupper, mens den siste konflikten mener lærerne er en konflikt mellom menneske og naturen. Veileder vurderer konfliktene på samme måte som lærerne. Arbeidet med de to første temaene har ikke bidratt til å kaste lys over konfliktene eller løse dem på noe vis. Læreren som arbeidet med moderne skogsdrift, mener at arbeidet i noen grad har kastet lys over konflikten for personer utenfor skolen, men ikke løst den. Lærerne har ikke markert side i konflikten. Det var enighet i kollegiet ved valg av konflikttema. 10.7 Halsen skole, Nord Trøndelag
Meningen var at alle tre klassene skulle arbeide med problemer rundt avfallshåndtering. Klassene kom aldri lenger enn til kildesortering. To klasser falt ut av MUVIN, men en 4. klasse satset videre på følgende problem: Ødelegger menneskelig aktivitet for salamanderen? Teknisk utbygging fortrenger dyrearter fra deres naturlige biotoper. Det var tidligere flere områder i Stjørdal hvor den lille salamander holdt til. Utbygging av veier og boligområder gjorde at den forsvant. Hadde den virkelig forsvunnet? Elevene skulle undersøke om den fremdeles fantes i Stjørdal. Hvis ja, hva kan da gjøres for å bevare de få eksemplarene som fortsatt finnes? Og hva kan eventuelt gjøres for å få dem tilbake? Elevene er svært unge og har egentlig ikke formulert noen klar problemstilling i dette prosjektet. Lærerne har vurdert konflikten som en menneske mot naturen konflikt, men elevene har neppe forstått konflikten. Det har ikke vært uenighet i valg av konflikt i kollegiet. Lærer har markert side og mener at det er riktig. Prosjektet har neppe kastet lys over konflikten, og heller ikke bidratt til noen løsning. Elevenes problemformulering:
10.8 Halsen ungdomsskole, Nord Trøndelag
Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, ett lærerskjema, veilederskjema og en periodisk rapport fra veileder. Ny E 6 eller fugler? En konflikt mellom videreføring av E6 og et våtmarksområde. Ny E6 gjennom Stjørdalen skaper mange konflikter! Ulike interesser er: forsvaret, folk som vil verne et område med et rikt fugleliv, beboere som får ødelagt sitt boområde og folk som har omtanke for rekreasjonsmulighetene i nærmiljøet. Lærerne bestemte tema og elevene bestemte arbeidsmetodene. Elevengasjementet økte i takt med kunnskapene om konflikten Lærerne har vurdert konflikten som en menneske mot naturen konflikt. Lærernes mener at elevene har forstått konflikten og utviklet bedre innsikt i konfliktforståelse. Det var ingen uenighet i valg av konflikt i kollegiet. Lærer har markert side og mener at det er riktig. Prosjektet har kastet lys over konflikten for grupper utenom skolen, men ikke bidratt til noen løsning. De fleste elevene forandret ikke standpunkt til konflikten underveis i prosjektet, men lærer mener de er blitt flinkere til å forstå andres synspunkter. På sikt kan dette føre til økt toleranse, ikke bare rundt miljøspørsmål, men også i andre situasjoner i samfunnet. Elevenes problemformuleringer:
10.9 Hedrum ungdomsskole, Vestfold
Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, to lærerskjema, veilederskjema, to periodiske rapporter fra veileder. Skolen deltok også i elevundersøkelsen, og vi har 25 elevskjema 1. Like mange elever svarte også på undersøkelsen etter prosjektet. Laksefiske i Numedalslågen. En prosjektgruppe på 4 lærere bestemte hovedtema «Laks i Lågen». Elevene hentet mye data inn ved hjelp av intervjuer, men vi finner ingen klare problemformuleringer i dokumentene. Det var uvant for dem at ikke stoffet var tilgjengelig i oppslagsverk. Elevene arbeidet en del med kommunale dokumenter og tilsvarende kilder, men hadde problemer med å tolke innholdet. Det var vanskelig å få elevene til å rette søkelyset mot selve konfliktstoffet. De beskrev for eksempel fiskemåter og fiskeregler, men unnlot stort sett diskusjonen mellom rettighetshavere og ulike synspunkter på regelverket. Uforholdsmessig mye tid ble brukt til ferdigstilling av rapporter og plakater. Avstand til fiskeplasser og ressurspersoner var problematisk. Mye arbeid måtte foregå utenom skoletid. Lærerne er usikre på verdien av at hele klassen arbeider med samme hovedtema. Elevene gir uttrykk for at de visste lite om hva de øvrige gruppene arbeidet med. «Åpent møte» som produkt virket meget motiverende på elevene. Lærerne gir liten eller ingen tilbakemelding vedrørende interessekonfliktproblematikken i sine svar. Men en lærer sier: «Selve interessekonflikten ble ofte glemt». Elevene ønsket å utdype følgende sider av hovedtema:
10.10 Karasjok barneskole / Karasjoga manaiskuvla, Finnmark
Fiske i Tanaelva. Forurensning og fiske i Tana, Karasjokka og bielvene. Dette prosjektet omhandler ingen reell konflikt som vi kan se er synlig i de svært sparsomme dokumentene som foreligger. Læreren vurderer allikevel konflikten som en menneske mot naturen konflikt, men sier også at de ikke har arbeidet med noen skikkelig form for konflikt. Veileder uttrykker at området er fullt av konflikter, men at skolen ikke har greidd å formulere et konflikttema og utfordre elevene på å lage problemstillinger. Den sparsomme rapporten tyder på et naturfaglig opplegg med prøvefiske. Vi fant ikke eksempler på elevenes problemformuleringer i materialet. 10.11 Lillesand ungdomsskole, Aust Agder
Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, tre lærerskjema, veilederskjema, to periodiske rapporter fra veileder, evalueringsdokumenter og medieoppslag. Interessekonflikter i Lillesand kommune med vekt på: Utbygging av E-18 gjennom kommunen, fartsgrenser i skjærgården og bruk av grøntarealene i sentrum. Lærerne, i samarbeid med veileder, valgte prosjekttema. Rapporteringen gir ikke grunnlag for å si noe om elevenes problemformuleringer. Vurderingsavsnittet nevner at lærerne gjennom MUVIN er blitt «tvunget» til å arbeide med interessekonflikter og at de har utarbeidet en metodikk for dette. De peker på positive erfaringer som engasjerte elever og at elevene får vist kvaliteter som ikke synliggjøres i vanlig undervisning. De negative erfaring var at prosjektet ble tidkrevende, og det var vanskelig å få tid til skikkelig forberedelse. Noen elever utnyttet også arbeidsformen på en uheldig måte. Lærerne mener at arbeid med interessekonflikter gir:
Skolen har laget en omfattende utstillinger som har vært vist offentlig. En lærer sier:
Dette er et springende punkt rundt omkring på skolene. Vi ser det som opplagt at lærerne må styre noe, særlig dersom de skal få prosjektet inn i plansammenhenger. Men de er ikke kreative nok til å gi elevene innledende utfordringer som så i neste omgang ender opp med tema som rimer med lærers «styringstanker». Veileder mener i ettertid at skolen arbeidet stort sett med å beskrive konflikten. Det å se på seg selv som en del av drivkraften i konflikten var nesten borte. Konfliktene var ellers ekte og svært aktuelle med stort potensiale. Det ble ikke gitt rom for å bære synspunktene videre som innspill i høring. Det gjelder spesielt konflikten knyttet til E-18. Med tanke på skoleutvikling der skolen er deltaker i lokal samfunnsdebatt, kan prosjektene stå som eksempler. Men det blir ikke skoleutvikling dersom ikke hele personalet involveres på en eller annen måte. 10.12 Osen skole, Hedmark
Slagmark eller villmark? Skytefelt i Osen? Trenger Norge et nytt skytefelt? Regionfelt Østlandet er planlagt som kombinert skyte- og øvingsfelt for militære. Feltet dekker ca. 250 000 da. og vil bli brukt store deler av året. Konflikten vil bli fulgt opp helt fram til Stortinget i 1998 tar den endelige avgjørelsen. Skolen og lærerne valgte tema. Elevene har styrt innholdet. Interesskonflikten mellom innbyggerne i Osen og planene om et regionalt skytefelt i området, er en konkret konflikt som elevene og lærerne har et forhold til. De er part i saken. Den etiske dimensjonen er: Har vi lov til å ødelegge natur for å trene Forsvaret i bruk av tyngre våpen? Den estetisk dimensjon ivaretatt gjennom besøk i et av de aktuelle områdene i praktfullt høstvær. Elevenes problemformuleringer:
10.13 Pollen skule, Hordaland
Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, to lærerskjema, veilederskjema, tre periodiske rapporter fra veileder, oppsummering fra veileder og tre elevprodukter. Byfolk og strilar! Interessekonflikter som kan oppstå ved endra bruk av utmark. Hva skjer når utmarka blir brukt til rekreasjon og ikke jordbruksnæring? Prosjektet dreier seg om mulige konflikter mellom økt trafikk av turgåere og grunneiere i et område der bufe og vilt tidligere har rådd grunnen alene. Konflikten er ganske nær og kjent. Det var enighet i kollegiet. Ingen markerte side og mente at det var rett. Arbeidet har belyst problemstillinger, men ikke «løst» dem. Det var heller ikke å vente. Lærerne vurderer konflikten litt ulikt. Den kan sees på som en misforståelse, der noe ble oppklart, men den har også i seg noe av menneske mot naturen. Elevene har uansett lært noe om konflikter og det å se en sak fra flere sider. Elevene laget rollespill om "Interessekonflikter som kan oppstå ved endra bruk av utmark" og framførte dette både for kommunestyret og for foreldre og andre interesserte. Rollespillet tok også opp etiske problemstillinger og mulige kompromissløsninger bygget på gjensidig respekt ble formulert. Elevenes problemformuleringer:
10.14 Ringshaug ungdomsskole, Vestfold
Utbygging av Basbergrønningen nord - en trussel mot oppvekstmiljøet! Lærerne mener at arbeid med interessekonflikter gir respekt for ulike synspunkter. Flere elever tenker på løsninger som er til det beste for naturen. Arbeid med interessekonflikt virker motiverende på elevene og tilfører miljøundervisningen mer sjel og engasjement. Den nordiske dimensjon ble synliggjort ved et besøk som skolen hadde av 19 elever og 2 lærere fra Islev skole, Rødovre, utenfor København. Det foreligger en omfattende rapport fra dette besøket. Gjensidig presentasjon av prosjektene sammen med utveksling av MUVIN-ideer inngikk i programmet. Elevenes problemformuleringer:
10.15 Risil ungdomsskole, Akershus
Skolen har deltatt som dybdeskole fra starten av med 7. klassetrinn, og prosjektet har dreid seg om en interessekonflikt knyttet til arealbruk ved Emmerstadbukta. På 8. trinn har elevene undersøkt vannforurensing i Hvitsten der det er lagret giftig avfall fra en malingfabrikk. 9. klassetrinn arbeidet med problemstillinger knyttet til utbygging av firefelts motorvei gjennom Vestby, og hvilke konsekvenser utbyggingen vil få. Risil ungdomsskole var en av fire norske skoler som presenterte sine MUVIN 2 prosjekter på den internasjonale konferansen om miljøundervisning som ble arrangert i Savonlinna, Finland, sommeren 1996. Dokumentasjonsmateriale består av prosjektbeskrivelse, fire lærerskjemaer, to periodiske rapporter fra veileder, 131 + 137 skjema fra elevundersøkelsen, elevarbeider, intervju med elever og lærere og ett senintervju med en lærer i oktober 1997. Vi har ingen oppsummerende rapport fra veileder. Forskergruppen har bare hatt kontakt med lærere og elever på 7. trinn og rektor. Lærerne og elever har blitt intervjuet og elevene på 7. og 9. trinn har deltatt i spørreundersøkelsen. Lærerne på 7. trinn har også besvart spørreskjemaet for lærere. Vi vil derfor bare omtale prosjektet på 7. klassetrinn i detalj og viser til den generelle oversikten på side 21 for de andre klassetrinnene. 7. klasse - Friluftsliv eller tømmerterminal? Hvem bestemmer over Emmerstadbukta? Prosjektet er bra gjennomført og omhandler en reell, men komplisert konflikt i nærmiljøet. Det var enighet i kollegiet ved valg av konflikt. Halvparten av lærerne har markert side i konflikten og mener det er riktig. Lærernes vurdering av konflikten peker mot en konflikt mellom naturen og mennesket og en interpersonlig konflikt. Den er bare i liten grad behandlet som en strukturell konflikt. Noen få elever gav i intervjuene utrykk for at de forstod konflikten som en strukturell konflikt. Den sa et den handlet om politiske beslutninger og ikke bare uenighet mellom grupper eller ødelegging av naturen. Konflikten er komplisert og involverer mange parter. Den har også en historisk side. Lærerne mener at elevene har forstått konflikten og utviklet god kunnskap om interessegruppene og at de også er blitt bedre i stand til å forstå interessegruppers syn i en sak. Arbeidet med prosjektet har økt elevenes interesse for miljøspørsmål. Arbeidet har kastet lys over konflikten, men selvsagt ikke bidratt til noen løsning i denne omgangen. På 7. trinn har alle lærerne deltatt i prosjektet riktignok i ulik grad. En av lærerne har vært klar koordinator og ledet det meste ar arbeidet. Dette har vært både gunstig og ugunstig. Hun har dradd store deler av lasset, men ikke alltid greidd å involvere de andre i arbeidet. Denne læreren har formell kompetanse i miljøundervisning. De andre lærerne har ingen utdanning, selv ikke små kurs. Lærerne mener at skolen har relativt stor erfaring med miljøundervisning og noe erfaring med skoleutviklingsarbeid. Miljøundervisning er prioritert ved skolen, og de har lokale planer for dette arbeidet. Lærerne som har deltatt på 7. trinn har ingen erfaring med de nasjonale programmene og relativt lite erfaring med miljøundervisning. Elevenes problemformuleringer:
10.16 Rønvik skole, Nordland
Innledningsvis tok skolen tak i selve interessekonfliktbegrepet. Figur 10- viser et utdrag av hva elevene i 4. klasse forstår med en interessekonflikt. Bruk eller forbruk av grøntarealene i Rønvikområdet! Skal profitthensyn få styre alene?
Figur 10-7 Hva er en interessekonflikt? Interessekonflikten elevene har jobbet med har tatt som utgangspunkt utbyggingen som har skjedd i bydelen Rønvik de siste 20 - 30 år. Jordbruk og husdyrhold er blitt helt borte. Store områder er bygd ut av næringslivet og i privat regi. I de senere år er også små "grønne oaser" som barn og ungdom har hatt som tumleplass for lek og spill, blitt borte. Og det er fortsatt stor etterspørsel etter nye boligområder. Hovedproblematikken har vært å se nærmere på utviklingen og studere planer for fremtiden. Konflikten er oversiktlig i lokalmiljøet. Lærerne uttrykker at det var antydning til uenighet i kollegiet ved valg av konflikt. Veileder opplyser at diskusjonen om konflikttema var svært opphetet, særlig dreide det seg om bruk av ordet profitt. Noen av lærerne har markert side i konflikten og et flertall mener det er rett. Lærerne oppfatter konflikten ulikt. Noen mener at det er en strukturell konflikt, andre at det er en interpersonlig eller en menneske mot naturen konflikt. Veilederen vurderer den som en strukturell konflikt. De fleste lærerne mener at arbeidet har kastet lys over konflikten og også bidratt til å løse den. Elevene har fått innsikt i et konflikttema som avisene skriver mye om, og de har tydelig vist enighet/uenighet med de ulike interessegruppene. Noe av det man har lært er at det kommer større engasjement etter å ha undersøkt og satt seg inn i saken. Elevenes problemformuleringer (noe omformulert av lærerne):
10.17 Sande skule, Sogn og Fjordane
Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, to lærerskjema, veilederskjema, tre periodiske rapporter og oppsummering fra veileder, 20 + 19 skjema fra elevundersøkelsen og tre skriftlige elevprodukter. Alle lærerne gjennomførte en planleggingsdag langs Gaularvassdraget. Det viste seg vanskelig å engasjere alle elevene om samme tema. Klassen ble derfor delt i fire grupper som tok for seg hvert sitt delproblem. Alle kom, ifølge rapporteringen, inn under MUVIN-ramma, og tre av problemene hadde tilknytning til Gaularvassdraget. Rapporten beskriver prosjektstart og problematisering relativt utfyllende. Nedenfor har vi beskrevet i korte trekk de fire konflikttemaene som elevene arbeidet med. Differensiert forvaltning av Gaularvassdraget. Kan vi leve med eit verna vassdrag gjennom kommunen? Plan for differensiert forvaltning ligger til grunn for prosjektet. Opprusting av gammelt kraftverk. Skal vern hindre nystart av gammelt kraftverk? Konflikten er reell. Lokale krefter vil starte verket på nytt etter at det har ligget nede siden 1983. Det skal forsyne 3 husstander og et sagbruk med el. kraft. Fylkesmannen sier nei med bakgrunn i verneplanen. Elevene spør: «Er kraftverk skadeleg for naturen?» De har satt seg inn i sakspapirer og belyst konflikten. Riksvegtrasé gjennom eller utanom Sande sentrum? Kvar skal vegen gå? Innbyggerne vil stort sett ha den utenfor, men næringsdrivende mener å tape 70-80% av sin omsetning, og de kjemper for å få vegen gjennom sentrum. Elevene hadde også sympati med næringslivet. De var redde for å miste bensinstasjonen og "Kroa". Men synet ble langt mer nyansert underveis i prosjektet. Tømmerkaien på Bjørvikstranda. Tømmerkai eller feriehytter? Konflikten gjelder en kai som er ulovlig oppført på grunn av feil saksgang. Lærerne ser det som svært viktig å arbeide med interessekonflikter i skolen, særlig konflikter hentet fra lokalmiljøet.
Elevene har helt tydelig fått et eierforhold til sine prosjekter. Det blir på en måte noe annet å jobbe for sine egne ideer og ikke ideene til læreren. Veileder etterlyser klarere problemformuleringer og mener at elever trenger opplæring i konfliktanalyse og framstilling av konflikten. Lærerne har ikke markert side i konflikten og mener at de heller ikke bør det. De synes arbeidet har kastet lys over konflikten for grupper utenfor skolen, men ikke bidratt til å løse den. Både lærerne og veilederen har oppfattet konflikten som sammensatt. 10.18 Sund skule, Hordaland
Det er jo berre ein liten sildrebekk! Hvorfor gravde de opp bekken vår og ødela det vi hadde laget? 5. klasse ved Sund skule har hvert år hatt i oppgave å følge opp miljøarbeidet som ble startet opp i Lensmannsvatnet for noen år tilbake. Det gjelder målinger i vannet, insektstudier, prøvefiske etter aure og ål, kalking, tilrettelegge gytekulper og rydde turstier. Nå var det laget ny skogsvei i området. Og for å få den tørr ble bekken med alle de fine gytekulpene elevene hadde laget, grøftet opp. Turstien ble også kuttet. Her var det tydelige interessekonflikter som det var naturlig for elevene å gå inn i for å prøve å finne ut hvem som hadde bestemt dette og hva som kunne gjøres for å rette på skadene osv. Konflikten er meget nær og tett inn på elevene. Den gjelder deres nærområde. Det var ingen uenighet i kollegiet når de valgte konflikten, og alle markerte sitt syn. De er noe mer delt i synet på om det var riktig. Lærerne betegner konflikten som interpersonlig og menneske mot naturen konflikt. Elevene har forstått den og fått innsikt i og forståelse for interessegruppenes syn selv om lærerne mener at det ble noe mer uklart etter hvert som prosjektet utviklet seg. Det var enighet om at arbeidet både har bidratt til å kaste lys over konflikten for grupper utenom skolen og bidratt til en løsning. Veileder vurderer også konflikten som en interpersonlig konflikt. I rapporten trekker lærerne fram at arbeidet har skapt legitimitet for denne type problemstillinger. Stolperekkja mot Veten 6. klasse tok tak i konflikten rundt Telenors nye mast for mobiltelefoner som var reist på toppen av Veten i et populært turområde. Det måtte strøm fram til masta, og kraftlaget reiste master for dette formål langs den nye turstien. Politikere og folk i bygda var egentlig mot dette, men kraftlaget mente det ikke var nødvendig med godkjenning av linjevalg i slike saker. Klassen hadde felles ekskursjon til Veten sammen med elever fra Pollen skule som arbeidet med den samme konflikten. Ingen av elevenes problemformuleringer er synliggjort i rapporten. Elevenes problemformuleringer (5. kl.):
10.19 Sørvær skole, Nordland
Bomber og granater eller fiskeplasser og rekreasjonsområde? Konflikten mellom luftforsvaret og lokalbefolkningen i Helligvær om bruk av området Lyngvær, vest for Bodø, til skytefelt. Lærerne har vurdert dette som en interpersonlig konflikt, mens veileder kaller det en typisk strukturell konflikt. Elevene har forstått konflikten og utviklet stor kunnskap om og forståelse av interessegruppenes syn. Det var ingen uenighet i kollegiet i valg av konflikt. Lærerne har ikke markert side, men mener at det allikevel er helt greit å gjøre. Arbeidet elevene har gjort har kastet lys over konflikten, men ikke bidratt til noen løsning. Konflikten er vanskelig å gjøre noe med, men lett å forstå. Rapporteringen indikerer en styrket handlingskompetanse hos elevene. Først og fremst ved at de er blitt tryggere på å ta kontakt med eksterne kilder og sikrere i å innhente informasjon via IT. Lærerne mener prosjektet har ført til mere reflekterte elever som har utviklet forståelse for andres oppfatninger i en konflikt selv om man kan være dypt uenig. Elevenes problemformuleringer
10.20 Verdalsøra ungdomsskole, Nord Trøndelag
Rinnleiret - et naturområde med interessekonflikter. Mange brukere ønsker området til sine formål: fuglereservat, rekreasjon, jordbruk, flyplass, øvingsområde for forsvaret. Lærerne oppfattet konflikten som en interpersonlig konflikt og en menneske mot naturen konflikt. Lærernes vurdering er at elevene har forstått konflikten og utviklet bedre innsikt i konfliktforståelse. Det var ingen uenighet i kollegiet i valg av konflikt. Lærerne sier at de ikke har markert side i konflikten og gir uttrykk for at det bør de heller ikke. Prosjektet har kastet lys over konflikten for grupper utenom skolen, men har ikke bidratt til noen løsning. Elevene burde ikke hatt større ansvar for styringen av prosjektet. Elevene ble mer og mer interessert i konflikten og markerte også tydelig side mot utbygging av området.
Figur 10-8 Ikke alle elevene opplevde at det var like enkelt å hente informasjon Figur 10-1 Ikke alle elever opplevde å få svar med en gang Lærerne mener at elevene har utviklet handlingskompetanse ved at de har:
Elevenes problemformuleringer
10.21 Volda ungdomsskole, Møre og Romsdal
Et lærerteam i norsk, naturfag og samfunnsfag drøftet seg fram til aktuelle tema våren 1995, - for å spare tid og komme raskt i gang på høsten. Gruppen la fram følgende forslag for elevene: 1. Namn og merke frå gamle dagar i utmarka rundt Volda
Elevene valgte tema på tvers av klassene. I tema 1 er konfliktaspektet knapt synlig. Her var det mer den historiske bruken av utmarka en ville komme inn på. Ideen var å få med et emne som skulle være mer konkret og mindre teoretisk krevende slik at også "skoletrøtte" niendeklassinger kunne få et alternativ. For tema 2 ville konfliktene gå på bruken av elva og vannet. Stamfiskarbeidet kunne komme i konflikt med kulturvern. Konflikten ble tydelig på grunn av et nylig rehabilitert kraftverk i elva. Dessuten ville en kunne fokusere på mer generelle miljøvernsaker som utslipp fra landbruk og boligfelt som virker inn på vannkvalitet og tilgroing i vassdraget. Konfliktene i tema 3 ble sett på som svært relevant i forhold til MUVIN, nemlig konflikter i samband med arealbruk. Det siste temaet fikk hovedoppmerksomheten i skolens MUVIN-arbeid. Stamveg gjennom Volda! Er det ønskjeleg og eventuelt mogeleg å føre ein stamveg gjennom Volda - trass i miljøkonsekvensane? I en større evalueringsrunde som ble gjennomført i mai/juni 1996 fikk elevene følgende spørsmål:
Lærer har systematisert svarene, og det er imponerende å registrere hvor reflekterte elevene er i forhold til konflikttenkningen. Et utdrag svar følger her:
Elevenes problemformuleringer:
10.22 Vågå ungdomsskole, Oppland
Konflikten mellom miljø- og verneinteresser i Ottadalen. Konflikter knytta til vannkraftutbygging, turisme, og bruk av utmarka som næringsareal for landbruket. Veileder vurderer konflikten til en interpersonlig konflikt. Veileder har hatt samtale med prosjektgrupper (elever) som alle har gitt bidrag til å forstå arbeidet ved skolen. I disse samtalene kommer det fram at de har arbeidet konfliktorientert og prøvd å belyse saken fra flere sider. Vi har ikke lærerskjemaer fra denne skolen, men fra den noe knappe rapporten kan vi lese:
Elevenes problemformuleringer (noe omformulert):
10.23 Adolf Øiens videregående skole, Sør Trøndelag
VM-97 og nærmiljøet. Byarkitektur og bylandskap. Konflikter mellom ulike friluftsinteresser og arealbruk. Elevenes innledende utfordring var: "Miljøkonflikter i Trondheim". Idemyldringen ga en rekke innspill. Det var ingen uenighet ved valg av konflikttema. Lærerne har stort sett ikke markert side og uttaler seg heller ikke om det, bortsett fra en lærer som mener det er riktig. De mener samstemt at arbeidet ikke har kastet noe særlig lys over konflikten og selvsagt ikke bidratt til noen løsning. Det er et nokså delt konfliktsyn. Et klart flertall uttrykker at de mener dette er interpersonlige konflikter, men de handler også om menneske mot naturen og noen har også oppfattet dem som strukturelle konflikter. Elevenes problemformuleringer:
Elevene ble oppfordret til å velge delprosjekter ut fra eget ståsted i forhold til konfliktene. Det å sette seg grundig inn i alle sider av en sak var en ny erfaring for mange elever. Det var flere som skiftet syn underveis i arbeidet. Hovedtema: VM-97 og nærmiljøet: "Konflikter ved utbygging av Byåsveien (VM-veien)"
Hovedtema: Byarkitektur og bylandskap:
Hovedtema: Konflikter mellom ulike friluftsinteresser og arealbruk: "Problemer og konflikter knyttet til bruk av Kyvannet"
10.24 Austrheim vidaregåande skule, Hordaland
Figur 10-9 Skolens arbeid ble godt kjent i lokalmiljøet. Oppslag i ?? Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, fire lærerskjema, tre periodiske rapporter og oppsummering fra veileder. Austrheim er den eneste videregående skole som har deltatt i elevundersøkelsen. Vi fikk svar fra 45 elever før arbeidet med konflikten og 41 elever svarte på undersøkelsen etter prosjektet. Etter at kontaktgruppen for MUVIN 2 i Norge etterlyste forskningsoppmerksomhet også mot en videregående skole, ble Austrheim trukket inn som «dybdeskole». Vi har derfor intervjuer med elever og lærere og mediedokumentasjon.
Den siste olja? Konflikter knytte til olje- og gassutvinning og produksjon med utgangspunkt i Statoil Mongstad. Det ble opprettet en ressursgruppe bestående av seks personer (tre lærere med ulik fagbakgrunn, bibliotekar, IT-ansvarlig og studieinspektør). Ressursgruppen gjorde framlegg om en mer omfattande og åpen temaformulering: «Konflikter knytte til ressursbruk og vern i kystbeltet i Nordhordland». Elevane sluttet seg til forslaget. Austrheim videregåande skule hadde liten erfaring med prosjektarbeid i forkant av MUVIN. Personalet var imidlertid kurset av Halfdan Farstad. Veileder, Trond Hofvind, fulgte opp kurset og relaterte stoffet til MUVIN-utfordringen. Videre ble leder i Noregs Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv, invitert som inspirator før prosjektstart. Oddekalv hadde like før aksjonert mot supertankaren Stena Conductor, som hadde fått motorstopp under innseilinga til Mongstad. Søkelyset som Oddekalv rettet mot Statoil, sikkerheten i skipsleia og forurensingsfaren, engasjerte og provoserte. Det opprinnelige temaet og problemformuleringene var sterkt lærerstyrte. Problemene oser av konfliktstoff, men hvorfor er de så lite provoserende formulert? Lærerne må bli flinkere til å veilede elevene i spissformuleringer. Vi tror det ligger et vesentlig motiveringsmoment i det.
Figur 10-10 Det er fortsatt et sentralt spørsmål
Det var en viss uenighet i kollegiet ved valg av konflikttema. En lærer markerer her et syn som avviker fra de andre. Denne læreren har også markert side i konflikten og mener at det er riktig, mens de andre ikke har gjort det og også mener at en ikke bør markere side. Lærerne har markert side og mener det er riktig å gjøre. De opplever at arbeidet har kastet lys over konflikten og også bidratt til å løse den.
Lærerne beskriver også konflikten ulikt. Noen mener at den er en interpersonlig konflikt, mens andre opplever den som mer sammensatt og sier at den også har elementer av både en strukturell konflikt, interpersonlig konflikt og menneske mot naturen konflikt. De er nokså sikre på at elevene har forstått konflikten og utviklet både innsikt i og forståelse for konflikten. Riktignok opplyser en lærer at han er usikker på dette og mener at elevene er blitt mer forvirret. Våre intervjuer bekrefter begge oppfatninger. Veileder opplever konflikten som både interpersonlig og strukturell. Gjennom intervjuene kommer det fram at lærerne er enige i at de har vært for lite flinke til å veilede fram konfliktene. Prosjektrapporten kommenterer dette slik:
Vår erfaring er at elevene ikke ser seg selv som part i saken. Det kan tyde på at så store konflikter kan gi forvirring og handlingslammelse som konsekvens. I intervjuene kommer det også fram at elevene har en foruroligende respekt for ekspertisen. De har ikke trening i å stille motspørsmål og lar seg lett manipulere. Elevene er nokså klare på hvordan gruppene som de kontaktet, opplevde dem:
Elevenes problemformuleringer:
10.25 Dalen vidaregåande skule, Telemark
Konflikter ved produksjon og utnytting av vasskraft (vassenergiverk). Lærerne valgte tema. Tverrfaglig tenking i forhold til R-94 var med i vurderingen. Det ble satset på «realistiske» interessekonflikter. Prosjekt ble gjennomført over 5 hele dager. Planleggingsfasen tok stort sett elevene hånd om. Det faglige innholdet fra prosjektet ble inkludert som en viktig del av pensum til prøver og en eventuell eksamen. Elever og lærere er enige om at «deres konflikt» mest kan karakteriserest som en konflikt mellom mennesker og natur.
Veileder skriver at det virker som om skolen ikke helt har erkjent betydningen av prosjektarbeid av denne type. Videregående skole er, etter hans oppfatning, noe fastkjørt i latinskolens tradisjoner. Lærerne kan imidlertid fortelle at prosjektorientert undervisning i mange år har vært en del av skolens opplæringstilbud. Og problemstillingen "konfliktfylt bruk av naturressurser" finnes det mange eksempler på i Tokke og i nabokommunene. På spørsmål om hva lærerne mener om hva arbeid med interessekonflikter kan tilføre miljøundervisningen, svarer de:
Elevenes problemformuleringer:
10.26 Møglestu videregående skole, Aust-Agder
Dokumentasjonsmaterialet består av et veilederskjema og to periodiske rapporter fra veileder. Det foreligger ingen prosjektbeskrivelse eller annen informasjon fra lærerne. Interessekonflikter knyttet til silisiumkarbidbedriften Norton. Veilederskjema forteller at et prosjekt er blitt gjennomført, men det er stort sett av beskrivende art.Veileder rapporterer forøvrig at det ligger fantastiske muligheter i prosjekttemaet, men de er lite utnyttet, -en positiv bedriftsledelse til tross. Han skriver ellers at det er tungt å se hvor vanskelig det er for lærere i videregående skole å utnytte hverandres kompetanse! 10.27 Måløy vidaregåande skule, Sogn og Fjordane
Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, to lærerskjema, veilederskjema, tre periodiske rapporter og oppsummering fra veileder. Kystsoneplanen som konfliktskaper. Næringsinteresser og verneinteresser er på kollisjonskurs. Prosjektet ble gjennomført på 7 skoledager. Det var varierende innsats. Lærerne mente at elevene var for unge og at prosjektet hadde passet bedre i 3. kl. med samfunnsfaglig studieretning. Dette ser rimelig ut, men rapporteringen er såpass tynn at det er vanskelig å få noe inntrykk av helheten i prosjektet. Elevenes problemformulering:
Følgende områder ble berørt, men det er ikke formulert som problem: Friluft/rekreasjonsområde kontra industriutbygging på Moldøen, naturreservat kontra utfartsområde og allemannsrett, arealdisponering, strandsone og miljøproblem i samband med Stadt skipstunell, omsyn til kulturminne og strandsona kontra turistnæring og miljøproblem i strandsona på grunn av avfall frå fiskeindustri
10.28 Numedal videregående skole, Telemark
Nye verneregler for Hardangervidda. Rekreasjon, næringsvirksomhet, vannkraft? 1. klasse: Hvilke problemer står en populasjon (for eksempel villreinstammen) i dag overfor? Hvordan blir dette tatt hensyn til i de nye vernereglene? 2. klasse: Hvordan arbeider en høringsinstans (for eksempel Bonde og småbrukerlaget) for å få gjennom sitt syn i de nye vernereglene? Elevenes rollespill om en tenkt interessekonflikt rundt utnyttelsen av en innsjø, sammen med en paneldebatt med deltakere fra ulike interessegrupper, introduserte og motiverte elevene foran det forestående prosjektarbeidet. Lærerne konkluderer likevel med at motiveringsarbeidet ikke var godt nok og at det ikke ble fokusert nok på interessekonflikt som tema. Mange grupper fokuserte ikke på konfliktelementet, men noen grupper hadde fått innsyn i divergerende synspunkter. Elevgrupper konkluderte med at det er vanskelig å finne løsninger som alle er fornøyde med. Arbeidet med konflikter har lært elever og lærere at det blir vanskeligere å ta standpunkt når en får en grundig forståelse for flere interessegruppers syn. Rapporten sier at prosjektet har vært arbeidskrevende. Og at det er vanskelig å gjennomføre på siden av vanlig undervisning. En slik konklusjon virker underlig på forskergruppen, men den rimer med inntrykk som flere veiledere sitter igjen med. Ser ikke lærerne i videregående skole mulighetene som ligger i prosjektarbeid som del av vanlig undervisning, ikke som tillegg? Er det planverket som ikke inviterer til det, eller blir forberedelser for store når arbeidsmåten er fremmed for mange lærere? Elevenes problemformuleringer:
10.29 Samisk videregående skole / Sámi joatkkaskuvla, Finmark
Fra denne skolen finnes ingen dokumentasjon eller oppfølging. Veileder fikk ingen kontakt. I søknaden beskriver skolen aktuelle temaer knyttet til konflikter mellom moderne reindrift og forvaltning i forhold til tradisjonell bruk av naturressurser. 10.30 Sandnes videregående skole, Rogaland
Dokumentasjonsmaterialet består av prosjektbeskrivelse, tre lærerskjema, veilederskjema og prosjektprodukter. Sandnes Sund By Sandnes Sunn By er et prosjekt som deltar i et internasjonalt WHO-prosjekt for bedre helse. Her samarbeider Sandnes Sunn By med 15 andre norske kommuner i et nettverk om helsefremmende tiltak for lokalbefolkningen. Temaet er interessant nok, men det er vanskelig å se at dette prosjektet omhandlet en "interessekonflikt i bruk av naturressurser" som jo er MUVIN´s klare forutsetning. Materialet viser til et interessant prosjekt med flere typer interessekonflikter, men vi får for liten innsikt i prosjektet til å kunne vurdere det. 10.31 Ski videregående skole, Akershus
Bortsett fra en kort melding fra veileder, foreligger det ingen rapportering eller oppfølging fra Ski videregående skole. Vi har bare søknadsdokumentene å forholde oss til. Allerede i sin første rapport signaliserer veileder at skolen har problemer med å innpasse sine planer i MUVIN 2. Prosjektet var opprinnelig tenkt rundt følgende emne: Behandling av lokale miljøsaker i kommunen. Hvordan fremme saker overfor lokalbefolkningen, organisasjoner og politiske myndigheter? Skolen var opptatt av å delta internasjonalt med sitt prosjekt og hadde planer om blant annet å bruke IT og delta internasjonalt med sine IT-erfaringer. Skolen har tidligere deltatt i ENSI og har hatt mye internasjonalt samarbeid. 10.32 Skjervøy videregående skole, Troms
Det foreligger ingen rapporter fra skolen, bare en delrapport fra veileder i desember 1995. Skolen nevner i sin søknad om å få delta i MUVIN at de vurderer en rekke temaer. Senere presiseres de at de vil fokusere på konflikter i tilknytning til næringsutnyttelse og ressursuttak i Norskehavet og Barentshavet. Det ble laget planer som ble vurdert av fagseksjonene. Planene er ikke fulgt opp fordi overgangen til R-94 krevde for mye ressurser. Veileder nevner ellers at lærerne ikke ser at prosjektet metodisk representerer noe nytt. Skolen ønsker ikke å fortsette med miljøundervisning bare som prosjektundervisning og som enkelttiltak og ekstratiltak som baseres på ekstra ressurser, egen prosjektleder og midler utenfra. De ønsker å komme et skritt videre. De mener at miljøundervisninga, og spesielt problematikken i kyst- og fiskerisamfunn, må komme inn som en naturlig og integrert del av skolens ordinære undervisning. Om de har lykkes med det kjenner vi ikke til. 10.33 Tingvoll vidaregåande skole, Møre og Romsdal
Skolen vil ta opp «Interessekonflikter knyttet til bruken av et bestemt areal i nærheten av skolen». Det foreligger ingen prosjektbeskrivelse, men en kort ideskisse der vi forstår at skolen, ved siden av nevnte tema, har tenkt å jobbe med elevenes syn på idrett og doping. Det opprinnelige prosjektet som lærerne hadde planlagt, ble skrinlagt fordi ingen av elevene følte at det angikk dem. Dopingprosjektet faller etter vår mening ikke inn under MUVIN-paraplyen. Vi har heller ingen informasjon om gjennomføringen. Skolen ble på slutten av skoleåret truet med nedleggelse og har derfor ikke maktet å gjennomføre rapportering i samsvar med forutsetningene. 10.34 Valle videregående skole, Oppland
Bortsett fra korte rapporter fra en veileder, som ikke ble benyttet, har vi ingen dokumentasjon fra MUVIN prosjektet ved Valle videregående skole. Skolen ønsket å fokusere på: Bruksinteresser i Lena elva. I følge søknad fra rektor har skolen studieretning for naturbruk. Her gjennomføres en rekke temadager rundt natur og miljø. Skolen ønsket ingen kontakt med veileder. Det foreligger ingen prosjektrapport fra skolen eller veileder. Her mangler vi derfor informasjon, og vi kan ikke vurdere opplegget.
|
|
|
|
|
|
|
|