|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kåre Gerhard Christensen og Terje Kristensen :
Interessekonflikter i bruk av naturressurser | Copyright © 1997 Forfatterne |
11. Deltakernes konfliktoppfatningInnhold:
Lærere og elever har gitt uttrykk for sitt syn på konflikten og på arbeidet med konflikten. Spesielt har vi prøvd å få fram i hvilken grad elevene har identifisert interessegruppene i konflikten og utviklet kjennskap til og forståelse for deres syn. Det er også viktig i MUVIN 2 å vurdere om skolens arbeid med konflikten har bidratt til å løse den eller har resultert i former for oppklaringer. Dette har vi drøftet detaljert for hver enkel skole i kapittel 10. . Her vil vi presentere resultatene samlet for alle skolene. I slutten av kapittelet ser vi på i hvilken grad elevene kan redegjøre for konflikten de har arbeidet med og gjøre bruk av sine kunnskaper når de skal vurdere et konflikttilfelle. Elevenes og lærernes syn er sammenholdt med informasjon som er kommet fram i prosjektbeskrivelsene, i intervju med deltakerne på dybdeskolene og med veiledernes vurdering av oppfatningene. 11.1 Hvordan ser lærerne og veilederne på arbeid med interessekonflikter?
Lærere og veiledere er bedt om å vurdere konflikttypen og andre sider ved konflikten. Det foreligger data for hvert prosjekt, og vi har summert opp informasjonene i tabellene nedenfor. Vi har bedt både veiledere og lærere vurdere konflikten i henhold til Dorfs inndeling (Dorf 1994) og resultatene er presentert i Tabell 11. -16 og Tabell 11. -17. Spørsmålet til lærere og veiledere var:
De fleste konflikter ble oppfattet som intrapersonlige, interpersonlige eller menneske mot naturen konflikter. Det var relativt få som oppfattet det strukturelle aspektet og vurderte konflikten som en politisk konflikt som de også selv kunne være deltaker i. Veilederne vurderte 34,2% av prosjektene som strukturelle (se Tabell 11. -16), og lærerne oppfattet 27,6% av prosjektene, altså noe rundt en tredel av prosjektene, på samme måten (se Tabell 11. -17). Veilederne oppgir at tre skoler ikke, etter deres vurdering, har jobbet med en konflikt. Konfliktperspektivet er sylskarpt i mange prosjekter mens det er noe mere diffust i andre. I likhet med de danske erfaringer fra første fase av MUVIN (Dorf 1994) er også vårt inntrykk at konfliktbevisstheten generelt ikke har vært så stor som ønskelig. Det har igjen ført til at oppmerksomheten ikke i nevneverdig grad har vært rettet mot det strukturelle konfliktaspektet med tanke på den verdien det har for oppbygging av en handlingskompetanse i miljøspørsmål.
Vi ser av Tabell 11. -16 at 5,3 % av de norske MUVIN prosjektene har et element av personlig konflikt og at omtrent en firedel av prosjektene ble oppfattet som en menneske mot naturen konflikt av veilederne. Lærerne oppfatning avviker bare i liten grad fra veilederne. Tabell 11. -17 Lærernes vurdering av konflikttypen i de ulike prosjektbeskrivelsene
Forskerne har vurdert konflikttypen ut fra det foreliggende materiale som har variert mye fra skole til skole. Vår vurdering er at elevene ikke har jobbet med eller ikke forstått konflikten som en strukturell konflikt i like høy grad som veiledere og lærere rapporterer. Totalinntrykket fra intervjuene med elevene på dybdeskolene bekrefter det. Tabell 11. -18 Lærernes svar på spørsmålet «Har du markert side i MUVIN-konflikten?» N=82
Lærerne er usikre på om de skal markere side. Ca. 60% svarer derfor nei på spørsmålet. De uttaler at de er redd for å påvirke elevene i en eller annen retning. Vi vet fra undersøkelsen blant lærere- og rektorer i Vestfold at konflikter ikke er noe alvorlig hinder for å arbeide med miljøproblemer. Men undersøkelsen viser også at få lærere har erfaring i å jobbe med politiske tema og interessekonflikter. Det kan være en årsak til at lærere kvier seg for å markere side i konflikten. Tabell 11. -19 Lærernes svar på spørsmålet «Synes du det er riktig at lærerne markerer side ved slike interessekonflikter?» N=82
To av tre lærere mener at de ikke skal markere side i konflikten som skolen har arbeidet med. I gruppen «ikke markert side» har vi også regnet med dem som har svart vet ikke eller vil ikke. Vi antar at de kan inkluderes i «nei-gruppen» uten at det blir mye feil. Intervjuer med lærerne ved dybdeskolene bekrefter at det ikke var noen stor tradisjon for å arbeide med interessekonflikter og hevde egne meninger i den sammenhengen. Inntrykket er i tråd med lærernes apolitiske rolleoppfatning. De fleste skolene arbeidet med konflikter som hadde en lokal forankring og var godt kjent av innbyggerne i kommunen eller i området. Det var derfor interessant å få belyst i hvilken grad skolens arbeid har kastet lys over saken for andre grupper utenfor skolen og om arbeidet har bidratt til å løse konflikten på noe vis. Spørsmålet til lærerne var:
Tabell 11. -20 Lærernes svar på spørsmålet «Mener du at det arbeidet som dere har gjort, har bidratt til å kaste lys over konflikten for personer utenfor skolen?» N=82
Figur 11-1 Elevene på Brattås orienterer kommunestyret om sine funn. Mange av skolene har nyttet anledningen til å presentere sitt prosjektprodukt for grupper utenfor skolen. Særlig gjelder dette foreldregruppen. Men også politikere, byråkrater, organisasjoner og representanter for ulike interessegrupper har blitt orientert av elevene om det arbeidet de har gjennomført. Samarbeid med lokalmiljøet har vært naturlig i mange prosjekter. Den distriktsaktive skole har våknet gjennom MUVIN arbeidet, og lokal agenda 21 er satt på kartet mange steder. Tabell 11. -21 Lærernes svar på spørsmålet «Har skolen på noe vis bidratt til å løse konflikten?» N=82
Figur 11-2 Elevene ved Rønvik skole har arbeidet for å få en bedre skolevei og prøvd å løse en lokal konflikt. De 14 lærerne som har svart ja på dette spørsmålet om skolen har bidratt til å løse konflikten, er fordelt på sju skoler: tre barneskoler, tre ungdomsskoler og en videregående skole. For alle disse skolene har i det minste noen elevgrupper en oppfatning av at de helt klart har satt spor som kan være bidrag til at konflikten ble løst eller vil bli løst. To av dybdeskolene hører hjemme i denne kategorien, og våre intervjuer med elever stadfester at lærerne har hold for sine positive svar. 11.2 Hvordan vurderer lærerne elevenes innsikt i konflikten?
Tabell 11. -22 Lærernes svar på spørsmålet «I hvor stor grad har elevene skaffet seg kunnskap om de ulike interessegruppers syn?» N=82
De fleste lærerne mener at elevene i sitt MUVIN arbeide har tilegnet seg kunnskap om interessegruppenes syn. Våre intervjuer med elever og studie av elevarbeider bekrefter denne oppfatningen Tabell 11. -23 Lærernes svar på spørsmålet «I hvor stor grad mener du at elevene har utviklet en forståelse for interessegruppenes syn?» N=82
3 av 4 lærere mener at elevene også har utviklet forståelse for interessegruppenes syn på konflikten. Elevintervjuene støtter lærerne i det synet. Men spranget fra å ha forståelse for ulike syn til å ta standpunkt og til å se seg selv som delaktig i konflikten, er stort for de fleste elever. I første fase av MUVIN registrerte våre danske forskerkolleger at elever så det som en fordel å se en sak fra flere vinkler, men at det i neste omgang kunne føre til usikkerhet om hva man selv skulle mene ( Dorf 1994). Den tyske psykolog H.J.Fietkau (1984) støtter det ved å konkludere med at «grønn bevissthet» kan representere en forenklet omverdentolking. Tabell 11. -24 Lærernes svar på spørsmålet «I hvor stor grad har elevene gitt uttrykk for at de, ved å bli godt kjent med ulike interessegruppers syn, er blitt mer forvirret enn før, og at det er blitt vanskeligere å arbeide med konflikten?» N=82
Økt omverdentolking, slik arbeid med interessekonflikter kan bidra til, kan gjøre handlingshorisonten uoverstigelig og tvilen stor. Omtrent 11% av lærerne mente at det kan være tilfelle for elevene i MUVIN 2 i Norge. Tabell 11. -25 Lærernes svar på spørsmålet «I hvor stor grad har elevene dine gitt uttrykk for at de, gjennom arbeid med denne konflikten, har utviklet innsikt som gjør dem bedre i stand til å arbeide med miljøspørsmål?» N=82
Figur 11-3 Elevene ved Berger arbeidet med en svært brennbar konflikt i lokalmiljøet. Halvparten av lærerne mener at økt innsikt i konflikten, gjør elevene bedre i stand til å arbeide med miljøspørsmål. Elevundersøkelsen er ikke så entydig. Vi kan ikke dokumentere om det også gjelder viljen til å handle aktivt i miljøsaker, men den interessen som mange la for dagen i sine prosjekter gir en viss grunn til optimisme. Avisoppslag fra mange av prosjektene bekrefter at elevene tok tak i konfliktene og arbeidet svært bevisst med saken. 11.3 Hvordan ser elevene på arbeidet med interessekonflikter?
11.3.1 Kan elevene beskrive konflikten de har arbeidet med?
Tabell 11. -26 Kategorisering av elevenes formulering av konflikten de har arbeidet med. Formuleringene er laget etter at MUVIN 2 var avsluttet ved skolene. N=431
Tabell 11. -27 viser om elevene greidde å spissformulere konflikten. Eksempler på gode spissformuleringer er:
24,4 % klarte å formulere konflikten som en spissformulering. Her kan vi ikke vente at alle har arbeidet med dette i undervisningen, men veilederne ble anbefalt å presisere betydningen av å spissformulere konflikten for å unngå at den ble formulert som et nøytralt tema. En del skoler har spissformulert konflikten i den prosjektbeskrivelsen de har levert inn. Vi tror at elever som kan beskrive og spissformulere konflikten også har tilegnet seg en forståelse av hva konflikten har dreid seg om. Tabell 11. -27 Kategorisering av elevenes spissformulering av konflikten de arbeidet med i MUVIN 2. N=431
Relativt mange elever (49,7 %) har gjennom arbeidet blitt i stand til å formulere konflikten på en tydelig måte og en del (24,4 %) klarer også å formulere konflikten som en spissformulering. Vi skal være klar over at spørreundersøkelse kom nokså lenge etter at enkelte av elevene var ferdig med MUVIN 2. Det er derfor sannsynlig at noen har glemt hva de holdt på med for noen måneder siden. Elevene legger ikke størst vekt på konfliktkunnskapen i sin vurdering av hva de har lært i MUVIN 2 som kan gjøre de bedre i stand til å arbeide med miljøproblemer. Bare 4,2 % av elevene svarer det på to fritekstspørsmål som lød:
Det som oftest blir nevnt er:
I spørreskjemaet før MUVIN 2 prosjektet blir elevene spurt om deres syn på uenighet knyttet til miljøspørsmål. Du skulle ta stilling til følgende to påstander:
Figur 11-4 Elevene skaffet seg grundig innsikt i ulike gruppers syn De to påstandene i Tabell 11. -28 på side 103 er bare tatt med i spørreskjemaet som elevene svarte på før MUVIN 2. Påstanden i Tabell 11. -29 på side 104 handler også om synet på handlemuligheter i spørsmål det er uenighet om. Denne påstanden ble elevene bedt om å ta stilling til både før og etter MUVIN 2. Den siste påstanden forteller oss også i hvilken grad uenigheten kan influere på elevenes syn på handlemuligheter i miljøspørsmål, og om MUVIN 2 har endret deres syn på dette. Tabell 11. -28 Elevers syn på uenighet om miljøproblemer før de arbeidet med MUVIN 2. N=476
Vi ser av Tabell 11. -28 at mange elever var nokså klar over at det var uenighet knyttet til miljøspørsmål før de satt i gang med MUVIN 2. Vi har ikke disse to spørsmålene med i den siste undersøkelsen og kan derfor ikke få sett om MUVIN 2 har endret elevenes syn. Vi stilte ytterligere et spørsmål til for å kartlegge nærmere deres syn på deres handlemuligheter i konflikter. Resultatet er vist i Tabell 11. -29. Påstanden lød:
Tabell 11. -29 Elevers syn på uenighet om miljøproblemer før de arbeidet med MUVIN 2. N=476 før og N=431 etter. «Jeg kan ikke gjøre noe for miljøet dersom folk er uenige om løsningen.» Høy skår uttrykker uenighet.
t=0,75 og forskjellen er ikke signifikant.
Figur 11-5 Hvordan vurderer elevene handlemuligheter når folk er uenige i miljøsaker? «Jeg kan ikke gjøre noe for miljøet dersom folk er uenige om løsningen.» Høy verdi uttrykker størst grad av uenighet. Det er liten forskjell på elevenes vurdering av denne påstanden før og etter at de gjennomførte MUVIN 2. En liten nedgang i helt enig og en liten økning i helt uenig kan registreres. Forskjellen er ikke signifikant. Det kan tyde på at elevene ikke er blitt mer handlingslammede av å arbeide med interessekonflikter. Men de er heller ikke blitt det motsatte.
11.3.2 Hvilket syn har elevens på handlingsmulighetene i miljøsaker?
Resultatene i Tabell 11. -30 på side 105 er vist grafisk i figurene som følger. Høy verdi uttrykker størst grad av enighet.
Figur 11-6 «Jeg vil gjerne være med på å løse miljøproblemer».
Figur 11-7 «Jeg synes at vi i klassen skal prøve ut hvordan vi kan få direkte innflytelse på løsning av miljøproblemer». Signifikant. Tabell 11. -30 Elevers syn på tiltro til egne handlingsmuligheter og syn på handlingsalternativene. N=476 før og N=431 etter MUVIN 2
Figur 11-9. «Hvis miljøproblemer skal løses, må vi forlange at myndighetene gjør ting annerledes» Signifikant.
Figur 11-8 «Miljøproblemer løses bare dersom hver enkelt av oss endrer vår levemåte og handler mer miljøriktig».
Figur 11-10. «Det er samfunnet som skal sørge for at miljøproblemer blir løst. Jeg kan ikke gjøre noe selv.» Grafene gir et tydelig bilde av de endringer som har skjedd i elevenes holdninger i løpet av MUVIN 2. Det virker som elevene er blitt mer skeptiske til å prøve ut hvordan de kan få direkte innflytelse på løsning av miljøproblemer. Igjen bekrefter det inntrykket vi har generelt: elevene er ikke direkte begeistret for det de har opplevd. Vi vet at mange elever følte at de ikke ble tatt på alvor av de voksne samarbeidspartnerne de hadde kontakt med. Det gir negative erfaringer når avtaler med elevene blir satt til side eller glemt. Elever som ikke føler seg velkomne, eller har inntrykk av at de bruker opp voksnes tid gjør også negative erfaringer. Vi tror det kan forklare noe av observasjonene vi har gjort i tillegg til forhold som er nevnt før. Gjennom spørreundersøkelsen får vi inntrykk av at elevene legger mer vekt på sine personlige handlinger enn på kollektive og politiske handlinger. Vi stilte elevene er serie spørsmål og ba dem ta stillinger til flere påstander for kartlegge dette. Før MUVIN 2 prosjektet svarte elevene på følgende to spørsmål med fritekst:
Relativt mange (39,9 %) svarer at de vil legge mest vekt på miljøspørsmål dersom de skulle stemme ved valg. Det er ingen andre saker som blir nevnt like ofte. Innvandring og ungdomssaker blir nevnt nest hyppigst, og 12-14 % av elevene oppgir dette som saker de vil legge vekt på. På spørsmål 12 om hva de kan bidra med for å løse miljøproblemer er søppelsortering og ikke selv forsøple det som dominerer. Spørsmålet er et åpent spørsmål og svarene er kategorisert i grupper. Omtrent 60 % av elevene svarte fornuftig på spørsmålet. Kategoriene vi har brukt er:
28,8 % av elevene svarte «sortere søppel» og 20,4 % svarte «ikke selv forsøple». «Engasjer seg for miljøvern» og «bruke miljøvennlige produkter» blir nevnt av henholdsvis 5,5 og 3,6 % av elevene. Andre alternativer blir bare nevnt av svært få. Både før og etter MUVIN 2 er det de private, miljøriktige tiltak som dominerer når elevene svarer på spørsmål med lukkede alternativ også. Spørsmålet elevene fikk både før og etter MUVIN 2 var:
Etter MUVIN 2 ser det ut til at elevene vil legge større vekt på å fortelle andre enn før prosjektet. er ikke utformet helt likt, og vi har derfor ikke foretatt enn direkte sammenlikning. Etter MUVIN var svarkategoriene fra «helt enig» til «helt uenig» og ikke bare en avkrysning. 70,4 % krysser av for alternativ c som gir uttrykk for de private, miljøriktige handlingene før MUVIN 2. Det å skaffe seg kunnskap om miljøspørsmål nevnes av 35,7 %, være aktiv i foreninger 38,2 % stemme på et politisk parti som legger vekt på miljøspørsmål 29,4 % og fortelle andre 23,1 %. På spørsmål om hvilke tiltak som elevene har gjort sammen med familien sin, dominerer også «Levert papir til innsamling». Det er det miljøtiltaket som flest elever har gjort privat det siste året. Bare 9 % svarer at de aldri har gjort det. Papirinnsamling er også det tiltaket som flest har tilgang til. Spørsmålet ble bare stilt før MUVIN 2 og lød:
Det mest omfattende fritekst spørsmålet elevene fikk etter MUVIN 2 var å ta stilling til en tenkt veisak i deres nærmiljø. Dette spørsmålet fulgte vi opp i intervjuene med elevene ved dybdeskolene. Casen elevene skulle ta stilling til etter MUVIN var beskrevet slik:
Vi har analysert elevsvarene og kategorisert dem slik Tabell 11. -31 viser. Tabell 11. -31 Kategorisering av svarene på den åpne oppgaven og fordelingen av de ulike kategoriene. N=431 62 % av elevene hadde svart fornuftig på denne oppgaven.
Vi ser at de fleste elevene har fornuftige forslag til handlinger, men en relativ stor gruppe svarer ikke på spørsmålet. Det er vanskelig å tolke dette. Noen av dem vil sikkert havne i de to første kategoriene. De siste åtte kategoriene er forslag som elevene kan tenke seg å gjøre og ikke bare mulige løsninger. Relativt mange vil kontakte media, politiker, skape press og danne samarbeidsgrupper. Dette er svært relevante handlingsalternativer i den aktuelle saken og må tolkes som et tegn på en handlingsinnsikt. I hvilken grad de vil gjennomføre handlingene, kan vi aldri få svar på. Elevintervjuene avsluttet vi gjerne med problemet «ny vei i lokalmiljøet». Her er et utdrag av hva elevene svarer:
|
|
|
|
|
|
|
|