HVE
innhold forrige neste
Kåre Gerhard Christensen og Terje Kristensen :
Interessekonflikter i bruk av naturressurser
Copyright © 1997 Forfatterne

11. Deltakernes konfliktoppfatning


Innhold:

Lærere og elever har gitt uttrykk for sitt syn på konflikten og på arbeidet med konflikten. Spesielt har vi prøvd å få fram i hvilken grad elevene har identifisert interessegruppene i konflikten og utviklet kjennskap til og forståelse for deres syn. Det er også viktig i MUVIN 2 å vurdere om skolens arbeid med konflikten har bidratt til å løse den eller har resultert i former for oppklaringer. Dette har vi drøftet detaljert for hver enkel skole i kapittel 10. . Her vil vi presentere resultatene samlet for alle skolene. I slutten av kapittelet ser vi på i hvilken grad elevene kan redegjøre for konflikten de har arbeidet med og gjøre bruk av sine kunnskaper når de skal vurdere et konflikttilfelle. Elevenes og lærernes syn er sammenholdt med informasjon som er kommet fram i prosjektbeskrivelsene, i intervju med deltakerne på dybdeskolene og med veiledernes vurdering av oppfatningene.

Top Of Page

11.1 Hvordan ser lærerne og veilederne på arbeid med interessekonflikter?
Miljøproblemer er samfunnsproblemer og vil dreie seg om politiske spørsmål. Miljøkonflikter vil derfor alltid være strukturelle konflikter. Når deltakernes oppfatning av konflikten er annerledes, kan det oppfattes som et forenklet syn på miljøproblemer som personlige og apolitiske. Der deltakerne oppfatter konflikten som en konflikt mellom menneske og naturen er det etter vår oppfatning et naivt konfliktsyn som barn ofte kan gi uttrykk for og som en kan forstå som «vi må ikke være slemme mot naturen som ikke kan noe for det den gjør».

Lærere og veiledere er bedt om å vurdere konflikttypen og andre sider ved konflikten. Det foreligger data for hvert prosjekt, og vi har summert opp informasjonene i tabellene nedenfor. Vi har bedt både veiledere og lærere vurdere konflikten i henhold til Dorfs inndeling (Dorf 1994) og resultatene er presentert i Tabell 11. -16 og Tabell 11. -17. Spørsmålet til lærere og veiledere var:

Hvordan vil du karakterisere konflikten dere har arbeidet med ut fra beskrivelsen nedenfor:

Misforståelse: Interessekonflikten har preg av å være en tilsynelatende konflikt. Hadde partene visst litt mer, ville konflikten vært unngått.

Personlige konflikt: Omfatter enkeltpersoners konflikt med seg selv. Det er vanskelig for meg som enkeltmenneske å velge handling i denne saken?

Interpersonlige konflikter: Avspeiler motsetninger mellom grupper og enkeltmennesker i oppfatninger, verdier, handlinger og mål.

Strukturelle konflikter: Kjennetegnes ved at samfunnsmessige forhold trekkes inn for å forstå konflikter av type b og c. Politikeren har satt grenser for våre handlinger og presset fram bestemt adferd eller holdning

Mennesket mot naturen: Interessekonflikten er ikke en konflikt mellom mennesker, men mellom menneskene og naturen.

Vår konflikt ligner mest på: a _ b _ c _ d _ e _

De fleste konflikter ble oppfattet som intrapersonlige, interpersonlige eller menneske mot naturen konflikter. Det var relativt få som oppfattet det strukturelle aspektet og vurderte konflikten som en politisk konflikt som de også selv kunne være deltaker i. Veilederne vurderte 34,2% av prosjektene som strukturelle (se Tabell 11. -16), og lærerne oppfattet 27,6% av prosjektene, altså noe rundt en tredel av prosjektene, på samme måten (se Tabell 11. -17).

Veilederne oppgir at tre skoler ikke, etter deres vurdering, har jobbet med en konflikt. Konfliktperspektivet er sylskarpt i mange prosjekter mens det er noe mere diffust i andre. I likhet med de danske erfaringer fra første fase av MUVIN (Dorf 1994) er også vårt inntrykk at konfliktbevisstheten generelt ikke har vært så stor som ønskelig. Det har igjen ført til at oppmerksomheten ikke i nevneverdig grad har vært rettet mot det strukturelle konfliktaspektet med tanke på den verdien det har for oppbygging av en handlingskompetanse i miljøspørsmål.

    Tabell 11. -16 Veiledernes vurdering av konflikttypen i de ulike prosjektbeskrivelsene

Prosjekter med konflikttype

% oppgitt av veileder

Misforståelse

0,0

Personlig konflikt

5,3

Interpersonlig konflikt

36,8

Strukturell konflikt

34,2

Mennesket mot naturen

23,7

Vi ser av Tabell 11. -16 at 5,3 % av de norske MUVIN prosjektene har et element av personlig konflikt og at omtrent en firedel av prosjektene ble oppfattet som en menneske mot naturen konflikt av veilederne. Lærerne oppfatning avviker bare i liten grad fra veilederne.

Tabell 11. -17 Lærernes vurdering av konflikttypen i de ulike prosjektbeskrivelsene

Prosjekter med konflikttype

% oppgitt av lærere

Misforståelse

3,1

Personlig konflikt

2,0

Interpersonlig konflikt

36,7

Strukturell konflikt

27,6

Mennesket mot naturen

30,6

Forskerne har vurdert konflikttypen ut fra det foreliggende materiale som har variert mye fra skole til skole. Vår vurdering er at elevene ikke har jobbet med eller ikke forstått konflikten som en strukturell konflikt i like høy grad som veiledere og lærere rapporterer. Totalinntrykket fra intervjuene med elevene på dybdeskolene bekrefter det.

Tabell 11. -18 Lærernes svar på spørsmålet «Har du markert side i MUVIN-konflikten?» N=82

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Vet ikke/Vil ikke svare

14

17,1

17,

Nei

48

58,5

75,6

Ja

20

24,4

100,0

Totalt

82

100,0

 

Lærerne er usikre på om de skal markere side. Ca. 60% svarer derfor nei på spørsmålet. De uttaler at de er redd for å påvirke elevene i en eller annen retning. Vi vet fra undersøkelsen blant lærere- og rektorer i Vestfold at konflikter ikke er noe alvorlig hinder for å arbeide med miljøproblemer. Men undersøkelsen viser også at få lærere har erfaring i å jobbe med politiske tema og interessekonflikter. Det kan være en årsak til at lærere kvier seg for å markere side i konflikten.

Tabell 11. -19 Lærernes svar på spørsmålet «Synes du det er riktig at lærerne markerer side ved slike interessekonflikter?» N=82

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Vet ikke/Vil ikke svare

20

24,4

24,4

Nei

34

41,5

65,9

Ja

28

34,1

100,0

Totalt

82

100,0

 

To av tre lærere mener at de ikke skal markere side i konflikten som skolen har arbeidet med. I gruppen «ikke markert side» har vi også regnet med dem som har svart vet ikke eller vil ikke. Vi antar at de kan inkluderes i «nei-gruppen» uten at det blir mye feil. Intervjuer med lærerne ved dybdeskolene bekrefter at det ikke var noen stor tradisjon for å arbeide med interessekonflikter og hevde egne meninger i den sammenhengen. Inntrykket er i tråd med lærernes apolitiske rolleoppfatning.

De fleste skolene arbeidet med konflikter som hadde en lokal forankring og var godt kjent av innbyggerne i kommunen eller i området. Det var derfor interessant å få belyst i hvilken grad skolens arbeid har kastet lys over saken for andre grupper utenfor skolen og om arbeidet har bidratt til å løse konflikten på noe vis. Spørsmålet til lærerne var:

Mener du at det arbeidet som dere har gjort, har bidratt til å kaste lys over konflikten for personer utenfor skolen? Ja _ Nei _

Har skolen på noe vis bidratt til å løse konflikten? Ja _ Nei _

Hvis ja - beskriv kort

Tabell 11. -20 Lærernes svar på spørsmålet «Mener du at det arbeidet som dere har gjort, har bidratt til å kaste lys over konflikten for personer utenfor skolen?» N=82

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Vet ikke/Vil ikke svare

11

13,4

13,4

Nei

23

28,0

41,5

Ja

48

58,5

100,0

Totalt

82

100,0

 

Figur 11-1 Elevene på Brattås orienterer kommunestyret om sine funn.

Mange av skolene har nyttet anledningen til å presentere sitt prosjektprodukt for grupper utenfor skolen. Særlig gjelder dette foreldregruppen. Men også politikere, byråkrater, organisasjoner og representanter for ulike interessegrupper har blitt orientert av elevene om det arbeidet de har gjennomført. Samarbeid med lokalmiljøet har vært naturlig i mange prosjekter. Den distriktsaktive skole har våknet gjennom MUVIN arbeidet, og lokal agenda 21 er satt på kartet mange steder.

Tabell 11. -21 Lærernes svar på spørsmålet «Har skolen på noe vis bidratt til å løse konflikten?» N=82

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Vet ikke/Vil ikke svare

15

18,3

18,3

Nei

53

64,6

82,9

Ja

14

17,1

100,0

Totalt

82

100,0

 

Figur 11-2 Elevene ved Rønvik skole har arbeidet for å få en bedre skolevei og prøvd å løse en lokal konflikt.

De 14 lærerne som har svart ja på dette spørsmålet om skolen har bidratt til å løse konflikten, er fordelt på sju skoler: tre barneskoler, tre ungdomsskoler og en videregående skole. For alle disse skolene har i det minste noen elevgrupper en oppfatning av at de helt klart har satt spor som kan være bidrag til at konflikten ble løst eller vil bli løst. To av dybdeskolene hører hjemme i denne kategorien, og våre intervjuer med elever stadfester at lærerne har hold for sine positive svar.

Top Of Page

11.2 Hvordan vurderer lærerne elevenes innsikt i konflikten?
I en interessekonflikt er det viktig for deltakerne å skaffe seg oversikt over interessegruppene og innsikt og forståelse for deres syn på konflikten. Elevene har brukt ulike metoder i prosjektet for å hente relevant informasjon. Direkte intervjuer, brev, spørreundersøkelser. internett, studie av kildemateriale har vært vanlig ved de fleste skolene. Vi vil presentere og drøfte lærernes syn på elevenes innsikt i konflikten i dette underkapittelet. Lærerne fikk følgende spørsmål:

I hvor stor grad har elevene skaffet seg kunnskap om de ulike interessegruppers syn?

I hvor stor grad mener du at elevene har utviklet en forståelse for interessegruppenes syn?

I hvor stor grad har elevene gitt uttrykk for at de, ved å bli godt kjent med ulike interessegruppers syn, er blitt mer forvirret enn før, og at det er blitt vanskeligere å arbeide med konflikten?

I hvor stor grad har elevene dine gitt uttrykk for at de, gjennom arbeid med denne konflikten, har utviklet innsikt som gjør dem bedre i stand til å arbeide med miljøspørsmål

Tabell 11. -22 Lærernes svar på spørsmålet «I hvor stor grad har elevene skaffet seg kunnskap om de ulike interessegruppers syn?» N=82

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Vet ikke

3

3,7

3,7

Ikke skaffet seg

4

4,8

8,5

Liten grad

11

13,4

22,0

Stor grad

64

78,0

100,0

Svært stor grad

0

0

100,0

Totalt

82

100,0

 

De fleste lærerne mener at elevene i sitt MUVIN arbeide har tilegnet seg kunnskap om interessegruppenes syn. Våre intervjuer med elever og studie av elevarbeider bekrefter denne oppfatningen

Tabell 11. -23 Lærernes svar på spørsmålet «I hvor stor grad mener du at elevene har utviklet en forståelse for interessegruppenes syn?» N=82

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Vet ikke/Ikke svart

5

6,1

6,1

Liten grad

15

18,3

24,4

Stor grad

62

75,5

100,0

Svært stor grad

0

0

100,0

Totalt

82

100,0

 

3 av 4 lærere mener at elevene også har utviklet forståelse for interessegruppenes syn på konflikten. Elevintervjuene støtter lærerne i det synet. Men spranget fra å ha forståelse for ulike syn til å ta standpunkt og til å se seg selv som delaktig i konflikten, er stort for de fleste elever.

I første fase av MUVIN registrerte våre danske forskerkolleger at elever så det som en fordel å se en sak fra flere vinkler, men at det i neste omgang kunne føre til usikkerhet om hva man selv skulle mene ( Dorf 1994). Den tyske psykolog H.J.Fietkau (1984) støtter det ved å konkludere med at «grønn bevissthet» kan representere en forenklet omverdentolking.

Tabell 11. -24 Lærernes svar på spørsmålet «I hvor stor grad har elevene gitt uttrykk for at de, ved å bli godt kjent med ulike interessegruppers syn, er blitt mer forvirret enn før, og at det er blitt vanskeligere å arbeide med konflikten?» N=82

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Vet ikke/Ikke svart

5

6,1

6,1

Ingen grad

36

43,9

50,0

Liten grad

32

39,0

89,0

Stor grad

7

8,5

97,6

Svært stor grad

2

2,4

100,0

Totalt

82

100,0

 

Økt omverdentolking, slik arbeid med interessekonflikter kan bidra til, kan gjøre handlingshorisonten uoverstigelig og tvilen stor. Omtrent 11% av lærerne mente at det kan være tilfelle for elevene i MUVIN 2 i Norge.

Tabell 11. -25 Lærernes svar på spørsmålet «I hvor stor grad har elevene dine gitt uttrykk for at de, gjennom arbeid med denne konflikten, har utviklet innsikt som gjør dem bedre i stand til å arbeide med miljøspørsmål?» N=82

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Vet ikke/Ikke svart

5

6,1

6,1

Ingen grad

6

7,3

13,4

Liten grad

31

37,8

51,2

Stor grad

39

47,6

98,8

Svært stor grad

1

1,2

100,0

Totalt

82

100,0

 

Figur 11-3 Elevene ved Berger arbeidet med en svært brennbar konflikt i lokalmiljøet.

Halvparten av lærerne mener at økt innsikt i konflikten, gjør elevene bedre i stand til å arbeide med miljøspørsmål. Elevundersøkelsen er ikke så entydig. Vi kan ikke dokumentere om det også gjelder viljen til å handle aktivt i miljøsaker, men den interessen som mange la for dagen i sine prosjekter gir en viss grunn til optimisme. Avisoppslag fra mange av prosjektene bekrefter at elevene tok tak i konfliktene og arbeidet svært bevisst med saken.

Top Of Page

11.3 Hvordan ser elevene på arbeidet med interessekonflikter?
I dette underkapittelet skal vi ta for oss noen data fra elevundersøkelsen som ble gjennomført både før og etter MUVIN 2 arbeidet. Vi vil se nærmere på elevenes syn på konflikten de arbeidet med. Videre vil vi ta med noe informasjon om konfliktoppfatning og synet på handlemuligheter knyttet til miljøspørsmål.

11.3.1 Kan elevene beskrive konflikten de har arbeidet med?
I spørreskjema 2 etter MUVIN 2 prosjektet ved skolen ble elevene bedt om, med egne ord, å beskrive konflikten de hadde arbeidet med. Litt under halvparten av elevene laget en forståelig beskrivelse. Resten av elevene lot være å svare, skrev vet ikke, eller ga et irrelevant svar. På mange måter bekrefter det inntrykket som elevene ga på andre spørsmål. Vi har for eksempel pekt på at få elever kunne tenke seg å arbeide videre med MUVIN - metoden.

Tabell 11. -26 Kategorisering av elevenes formulering av konflikten de har arbeidet med. Formuleringene er laget etter at MUVIN 2 var avsluttet ved skolene. N=431

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Ikke svart

151

35,0

Vet ikke

11

2,6

Har skrevet tull om konfl.

5

1,2

Gitt ikke-forståelig form.

50

11,6

Forståelig konfliktfomul.

214

49,7

Totalt

431

100,0

Tabell 11. -27 viser om elevene greidde å spissformulere konflikten. Eksempler på gode spissformuleringer er:

«Bomber eller fisk?»

«Sau eller bjørn?»

24,4 % klarte å formulere konflikten som en spissformulering. Her kan vi ikke vente at alle har arbeidet med dette i undervisningen, men veilederne ble anbefalt å presisere betydningen av å spissformulere konflikten for å unngå at den ble formulert som et nøytralt tema. En del skoler har spissformulert konflikten i den prosjektbeskrivelsen de har levert inn. Vi tror at elever som kan beskrive og spissformulere konflikten også har tilegnet seg en forståelse av hva konflikten har dreid seg om.

Tabell 11. -27 Kategorisering av elevenes spissformulering av konflikten de arbeidet med i MUVIN 2. N=431

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Ikke svart

268

62,2

Vet ikke

14

3,2

Har skrevet tull

3

0,7

Ikke-forståelig spissform.

37

8,6

Forståelig spissform.

105

24,4

Totalt

431

100,0

Relativt mange elever (49,7 %) har gjennom arbeidet blitt i stand til å formulere konflikten på en tydelig måte og en del (24,4 %) klarer også å formulere konflikten som en spissformulering. Vi skal være klar over at spørreundersøkelse kom nokså lenge etter at enkelte av elevene var ferdig med MUVIN 2. Det er derfor sannsynlig at noen har glemt hva de holdt på med for noen måneder siden.

Elevene legger ikke størst vekt på konfliktkunnskapen i sin vurdering av hva de har lært i MUVIN 2 som kan gjøre de bedre i stand til å arbeide med miljøproblemer. Bare 4,2 % av elevene svarer det på to fritekstspørsmål som lød:

Hva har du lært i MUVIN som du mener gjør deg bedre i stand til å arbeide for å løse miljøproblemer?

Det som har betydd mest for meg i MUVIN har vært....

Det som oftest blir nevnt er:

  • Kunnskaper og ferdigheter... (28,1 %)

  • Hva jeg kan gjøre... (13,7 %)

I spørreskjemaet før MUVIN 2 prosjektet blir elevene spurt om deres syn på uenighet knyttet til miljøspørsmål. Du skulle ta stilling til følgende to påstander:

Folk vil alltid være uenige om hvordan miljøproblemer kan løses

Vi har miljøproblemer fordi menneskene ikke er enige om hvordan naturen best kan utnyttes

Figur 11-4 Elevene skaffet seg grundig innsikt i ulike gruppers syn

De to påstandene i Tabell 11. -28 på side 103 er bare tatt med i spørreskjemaet som elevene svarte på før MUVIN 2. Påstanden i Tabell 11. -29 på side 104 handler også om synet på handlemuligheter i spørsmål det er uenighet om. Denne påstanden ble elevene bedt om å ta stilling til både før og etter MUVIN 2. Den siste påstanden forteller oss også i hvilken grad uenigheten kan influere på elevenes syn på handlemuligheter i miljøspørsmål, og om MUVIN 2 har endret deres syn på dette.

Tabell 11. -28 Elevers syn på uenighet om miljøproblemer før de arbeidet med MUVIN 2. N=476

Gruppe som har svart

Ikke svart

Helt enig
1

Litt enig

2

Litt uenig
3

Helt uenig
4

Folk vil alltid være uenige om hvordan miljøproblemer kan løses

1,9

52,9

32,8

9.7

2,7

Vi har miljøproblemer fordi menneskene ikke er enige om hvordan naturen best kan utnyttes

5,0

38,9

38,7

10,7

6,7

Vi ser av Tabell 11. -28 at mange elever var nokså klar over at det var uenighet knyttet til miljøspørsmål før de satt i gang med MUVIN 2. Vi har ikke disse to spørsmålene med i den siste undersøkelsen og kan derfor ikke få sett om MUVIN 2 har endret elevenes syn. Vi stilte ytterligere et spørsmål til for å kartlegge nærmere deres syn på deres handlemuligheter i konflikter. Resultatet er vist i Tabell 11. -29. Påstanden lød:

Jeg kan ikke gjøre noe for miljøet dersom folk er uenige om løsningen

Tabell 11. -29 Elevers syn på uenighet om miljøproblemer før de arbeidet med MUVIN 2. N=476 før og N=431 etter. «Jeg kan ikke gjøre noe for miljøet dersom folk er uenige om løsningen.» Høy skår uttrykker uenighet.

Gruppe som har svart

Ikke svart

Helt enig
1

Litt enig

2

Litt uenig
3

Helt uenig
4

Snitt skår
st. avvik

Før MUVIN 2

6,1

21,2

27,7

28,8

16,2

2,43
1,02

Etter MUVIN 2

10,0

17,4

27,6

29,7

15,3

2,48
0,99

t=0,75 og forskjellen er ikke signifikant.

Figur 11-5 Hvordan vurderer elevene handlemuligheter når folk er uenige i miljøsaker? «Jeg kan ikke gjøre noe for miljøet dersom folk er uenige om løsningen.» Høy verdi uttrykker størst grad av uenighet.

Det er liten forskjell på elevenes vurdering av denne påstanden før og etter at de gjennomførte MUVIN 2. En liten nedgang i helt enig og en liten økning i helt uenig kan registreres. Forskjellen er ikke signifikant. Det kan tyde på at elevene ikke er blitt mer handlingslammede av å arbeide med interessekonflikter. Men de er heller ikke blitt det motsatte.

11.3.2 Hvilket syn har elevens på handlingsmulighetene i miljøsaker?
Dette har vi prøvd å kartlegge på flere måter. Vi har brukt både åpne og lukkede spørsmål, påstander og situasjonsbeskrivelser som elevene skal vurdere. I denne rapporten vil vi ta for oss noen av de svarene som elevene har gitt, og som vi mener er mest relevant i denne sammenhengen. Elevene får gjennom en rekke spørsmål, direkte og indirekte, anledning til å utdype om de vil være med og hvordan de best kan være med på å løse miljøproblemer.

Resultatene i Tabell 11. -30 på side 105 er vist grafisk i figurene som følger. Høy verdi uttrykker størst grad av enighet.

Figur 11-6 «Jeg vil gjerne være med på å løse miljøproblemer».

Figur 11-7 «Jeg synes at vi i klassen skal prøve ut hvordan vi kan få direkte innflytelse på løsning av miljøproblemer». Signifikant.

Tabell 11. -30 Elevers syn på tiltro til egne handlingsmuligheter og syn på handlingsalternativene. N=476 før og N=431 etter MUVIN 2

Gruppe som har svart

Før / etter

Antall

Ikke svart

Helt enig

Litt enig

Litt uenig

Helt uenig

Snitt
St avvik

Jeg vil gjerne være med på å løse miljøproblemer

Før MUVIN

476

17,6

36,8

36,1

5,0

4,4

1,78
0,80

 

Etter MUVIN

431

7,7

36,4

41,8

8,1

6,0

1,82
0,85

Jeg synes at vi i klassen skal prøve ut hvordan vi kan få

Før MUVIN

476

5,5

32,1

44,3

12,8

5,3

1,91
0,83

direkte innflytelse på løsning av miljøproblemer

Etter MUVIN

431

11,4

24,1

42,5

13,5

8,6

2,07
0,90

Miljøproblemer løses bare dersom hver enkelt av oss

Før MUVIN

476

4,2

38,4

38,2

12,0

7,1

1,87
0,90

endrer vår levemåte og handler mer miljøriktig

Etter MUVIN

431

5,3

36,9

34,6

14,2

9,0

1,95
0,96

Hvis miljøproblemer skal løses, må vi forlange at

Før MUVIN

476

4,2

54,8

35,7

4,6

0,6

1,49
0,62

myndighetene gjør ting annerledes

Etter MUVIN

431

6,5

50,8

34,3

4,9

3,5

1,58
0,76

Det er samfunnet som skal sørge for at miljøproblemer

Før MUVIN

476

1,9

6,7

14,3

37,2

39,9

3,12
0,90

blir løst. Jeg kan ikke gjøre noe selv.

Etter MUVIN

431

5,1

10,2

14,8

28,3

41,5

3,07
1,01

Figur 11-9. «Hvis miljøproblemer skal løses, må vi forlange at myndighetene gjør ting annerledes» Signifikant.

Figur 11-8 «Miljøproblemer løses bare dersom hver enkelt av oss endrer vår levemåte og handler mer miljøriktig».

Figur 11-10. «Det er samfunnet som skal sørge for at miljøproblemer blir løst. Jeg kan ikke gjøre noe selv.»

Grafene gir et tydelig bilde av de endringer som har skjedd i elevenes holdninger i løpet av MUVIN 2. Det virker som elevene er blitt mer skeptiske til å prøve ut hvordan de kan få direkte innflytelse på løsning av miljøproblemer. Igjen bekrefter det inntrykket vi har generelt: elevene er ikke direkte begeistret for det de har opplevd. Vi vet at mange elever følte at de ikke ble tatt på alvor av de voksne samarbeidspartnerne de hadde kontakt med. Det gir negative erfaringer når avtaler med elevene blir satt til side eller glemt. Elever som ikke føler seg velkomne, eller har inntrykk av at de bruker opp voksnes tid gjør også negative erfaringer. Vi tror det kan forklare noe av observasjonene vi har gjort i tillegg til forhold som er nevnt før.

Gjennom spørreundersøkelsen får vi inntrykk av at elevene legger mer vekt på sine personlige handlinger enn på kollektive og politiske handlinger. Vi stilte elevene er serie spørsmål og ba dem ta stillinger til flere påstander for kartlegge dette. Før MUVIN 2 prosjektet svarte elevene på følgende to spørsmål med fritekst:

11. Hvilke saker vil du legge mest vekt på når du skal stemme på et politisk parti?

12. Har du lært noe om hvordan du selv kan bidra til å løse miljøproblemer? _ ja _ nei

Hvis ja - gi ett eksempel

Relativt mange (39,9 %) svarer at de vil legge mest vekt på miljøspørsmål dersom de skulle stemme ved valg. Det er ingen andre saker som blir nevnt like ofte. Innvandring og ungdomssaker blir nevnt nest hyppigst, og 12-14 % av elevene oppgir dette som saker de vil legge vekt på.

På spørsmål 12 om hva de kan bidra med for å løse miljøproblemer er søppelsortering og ikke selv forsøple det som dominerer. Spørsmålet er et åpent spørsmål og svarene er kategorisert i grupper. Omtrent 60 % av elevene svarte fornuftig på spørsmålet. Kategoriene vi har brukt er:

· Engasjer seg for miljøvern

· Væremedlem av en organisasjon eller arbeide politisk for miljøvern

· Aksjonere for å påvirke myndighetene

· Ikke selv forsøple

· Sortere søppel

· Spare strøm

· Bruke miljøvennlige produkter

· Andre fornuftige svar

28,8 % av elevene svarte «sortere søppel» og 20,4 % svarte «ikke selv forsøple». «Engasjer seg for miljøvern» og «bruke miljøvennlige produkter» blir nevnt av henholdsvis 5,5 og 3,6 % av elevene. Andre alternativer blir bare nevnt av svært få.

Både før og etter MUVIN 2 er det de private, miljøriktige tiltak som dominerer når elevene svarer på spørsmål med lukkede alternativ også. Spørsmålet elevene fikk både før og etter MUVIN 2 var:

6. Hvordan kan du best være med på å løse miljøproblemer: (sett maksimalt to kryss)

a Skaffe meg mer kunnskap om miljøproblemene _

b Være aktiv i foreninger som arbeider med miljøproblemer _

c. Når jeg sjøl handler miljøriktig som for eksempel: bruker miljøvennlige produkter, sorterer avfall og sparer energi _

d. Stemme på politiske partier (når jeg blir gammel nok) som legger vekt på miljøspørsmål _

e. Fortelle andre om at arbeidet med miljøspørsmål er viktig _

Etter MUVIN 2 ser det ut til at elevene vil legge større vekt på å fortelle andre enn før prosjektet. er ikke utformet helt likt, og vi har derfor ikke foretatt enn direkte sammenlikning. Etter MUVIN var svarkategoriene fra «helt enig» til «helt uenig» og ikke bare en avkrysning.

70,4 % krysser av for alternativ c som gir uttrykk for de private, miljøriktige handlingene før MUVIN 2. Det å skaffe seg kunnskap om miljøspørsmål nevnes av 35,7 %, være aktiv i foreninger 38,2 % stemme på et politisk parti som legger vekt på miljøspørsmål 29,4 % og fortelle andre 23,1 %.

På spørsmål om hvilke tiltak som elevene har gjort sammen med familien sin, dominerer også «Levert papir til innsamling». Det er det miljøtiltaket som flest elever har gjort privat det siste året. Bare 9 % svarer at de aldri har gjort det. Papirinnsamling er også det tiltaket som flest har tilgang til.

Spørsmålet ble bare stilt før MUVIN 2 og lød:

7. Har du eller familien din brukt noen av disse mulighetene det siste året?

a. Levert glass til innsamling _ ofte _ sjelden _ aldri _ har ikke mulighet

b. Levert papir til innsamling _ ofte _ sjelden _ aldri _ har ikke mulighet

c. Brukt dusj som sparer vann _ ofte _ sjelden _ aldri _ har ikke mulighet

d Begrenset bruken av privatbil _ ofte _ sjelden _ aldri _ har ikke mulighet

e. Gitt penger til Redd Barna, e.l._ ofte _ sjelden _ aldri _ har ikke mulighet

Det mest omfattende fritekst spørsmålet elevene fikk etter MUVIN 2 var å ta stilling til en tenkt veisak i deres nærmiljø. Dette spørsmålet fulgte vi opp i intervjuene med elevene ved dybdeskolene. Casen elevene skulle ta stilling til etter MUVIN var beskrevet slik:

Ny vei i lokalmiljøet

I området der du bor planlegger myndighetene å bygge en ny vei. Du får høre om saken fra foreldre dine som synes at det vi var på tide med en ny og bedre vei i området. Problemet er bare at den nye veien kommer til å ødelegge et område som mange bruker som til tur og til leik og ballspill. Du er i mot bygging av en ny vei og vil arbeide for å stoppe den videre planleggingen. Beskriv hva du mener du kan gjøre i denne saken.

Vi har analysert elevsvarene og kategorisert dem slik Tabell 11. -31 viser.

Tabell 11. -31 Kategorisering av svarene på den åpne oppgaven og fordelingen av de ulike kategoriene. N=431 62 % av elevene hadde svart fornuftig på denne oppgaven.

Svaralternativer

Frekvens

Har ikke forslag og vil ikke gjøre noe.

0,2

Har forslag, men vil ikke gjøre noe.

0,2

Underskriftskampanje

20,0

Kontakte media

8,4

Kontakte politikere

31,8

Lage et folkemøte

1,4

Demonstrere

15,5

Lage en gruppe for å samarbeide

14,4

Gjøre sabotasje

2,3

Andre fornuftige svar

10,2

Vi ser at de fleste elevene har fornuftige forslag til handlinger, men en relativ stor gruppe svarer ikke på spørsmålet. Det er vanskelig å tolke dette. Noen av dem vil sikkert havne i de to første kategoriene. De siste åtte kategoriene er forslag som elevene kan tenke seg å gjøre og ikke bare mulige løsninger.

Relativt mange vil kontakte media, politiker, skape press og danne samarbeidsgrupper. Dette er svært relevante handlingsalternativer i den aktuelle saken og må tolkes som et tegn på en handlingsinnsikt. I hvilken grad de vil gjennomføre handlingene, kan vi aldri få svar på. Elevintervjuene avsluttet vi gjerne med problemet «ny vei i lokalmiljøet». Her er et utdrag av hva elevene svarer:

"Då ville eg vera med å kjempe. Sette meg inn i saken. Gå til kommune og kva det er. Ein må ha knusande argument. Vil ikkje lenka meg føre bulldosare. Må kunne gå an å snakke. Eg lærer mykje om miljø av mor mi. Ho er ganske engasjert."

Jente, 2. kl. allmennfag. videregående skole.

"Jeg ville blitt veldig sinna! Gått i tog med plakater for å protestere. Hvis det var kommunen ville jeg gått til kommunestyret. Hadde sikkert fått med ganske mange fra skolen. Også voksne. Hvis vi ropte innmari høyt ville de bli lei av det til slutt. Kommunestyret bestemmer. Det er ordføreren og mange sånne sjefer på forskjellige ting da. Det er valg som bestemmer hvem som skal være med i kommunestyret."

Jente i 4. klasse.

"Eg hadde fighta med nebb og klør mot. Vi hadde et tilsvarende problem her. Det skulle bygges en skytebane i en liten skog. Ekkoet fra skutingen ville sjenert naboskapet. Fatteren og en del andre gikk mer eller mindre berserk. De kjøpte opp jorda slik at den eventuelt måtte ekspropieres. Og det ble så mye styr at de ikke gadd mer. Dermed ble det hele stoppet."

Gutt, 2. klasse allmennfag. videregående skole.

"Protestere! Underskriftskampanje! Snakke med politikere. Bør gå direkte til der hvor bestemmelsene er tatt. Prosjektarbeidet vårt har jo vist at det går an å snakke med folk. Vi var jo innom teknisk sjef og ordfører. De er jo vanlige folk og hører på. Men vi opplevde jo også at kommunen ikke ville sei sitt syn på enkeltsaker. Så vi fikk veta en del gjennom naturvernforeninga."

Jente, 2. kl. allmennfag. videregående skole.

 

innhold
topp
forrige neste