HVE
innhold forrige neste
Kåre Gerhard Christensen og Terje Kristensen :
Interessekonflikter i bruk av naturressurser
Copyright © 1997 Forfatterne

5. MUVIN 2 i Norge


Innhold:

Top Of Page

5.1 Organisering og administrasjon
Styringsgruppen for nordisk skolesamarbeid presenterte handlingsplanen til den andre fasen av MUVIN i april 1994 (Ranebo 1994). Det norske Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet tok i august samme år formelt initiativ overfor Statens utdanningskontor i Vestfold med tanke på å gi kontoret ansvaret for koordineringen av arbeidet med MUVIN 2 i Norge. Høsthalvåret 1994 gikk med til å formalisere dette arbeidet. Prosjektperioden ble tidfestet til årene 1995 og 1996. Det ble inngått avtale med Høgskolen i Vestfold, avdeling for lærerutdanning, om forskningsdelen av MUVIN. For å få kontinuitet i forskningsarbeidet etablerte Høgskolen et samarbeid med Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo. Som del av oppdraget inngikk også vurdering av nasjonal strategi og koordinering av veiledning i forbindelse med prosjektet. Det ble opprettet en nasjonal kontaktgruppe hvor fagdepartementets grunnskoleavdeling og avdeling for videregående opplæring, utdanningskontoret i Vestfold, Høgskolen i Vestfold og representanter fra deltakende grunn- og videregående skoler deltok. Gruppen skulle ha en rådgivende funksjon overfor prosjektledelsen og ellers være et forum for drøfting av aktuelle spørsmål og utveksling av informasjon. Informasjon til deltakerskolene og til nordiske samarbeidspartnere ble også gitt som nyhetsbrev fra Statens utdanningskontor i Vestfold.

Gjennom de regionale utdanningskontorene ble alle landets skoler invitert til å søke om å få delta i MUVIN 2. Erfaringene fra første fase av MUVIN viste at det var uheldig å ikke involvere fylkesnivået i prosjektet. Hvert enkelt utdanningskontor utformet sin egen utlysing. Informasjonsfolder og søknadsskjema fra utdanningskontoret i Vestfold, fulgte utlysingen som vedlegg. I invitasjonen til skolene ble det presisert at påmeldingen måtte komme fra skolen og ikke fra enkeltlærere. For å bli godtatt som MUVIN-skole, måtte skolen akseptere de forpliktelsene som fulgte med deltakelsen i prosjektet.

Tema skulle handle om «Interessekonflikter i bruk av naturressurser». Opplæringen skulle være prosjektbasert og tverrfaglig, og arbeidet skulle innpasses i skolens virksomhetsplan. Skolene ble orientert om forskningsaspektet og måtte forplikte seg til å rapportere fra prosjektet. Skolene ble videre stilt i utsikt muligheter for lærer- og elevutveksling innefor det nordiske samarbeidet, og de fikk tilbud om å delta i et nordisk skoledatanettverk når det ble operativt. Påmeldingene skulle sendes via henholdsvis kommune eller fylkeskommune som skulle påtegne en bekreftelse om at man:

· støttet skolens påmelding

· aksepterte betingelsene for deltakelse

· ville følge opp og støtte skolens arbeid

· ville søke å legge forholdene til rette for at skolen kunne gjennomføre prosjektet.

Utdanningskontorene ble bedt om å sette opp en prioritert liste over interesserte skoler. I nasjonal sammenheng ble det tatt sikte på 2 deltakerskoler fra hvert fylke, og det ble uttrykt ønske om balanse mellom grunn- og videregående skoler.

5.1.1 Prosedyrer og kriterier for utvelgelse av skoler
Det kom inn i søknader fra 58 skoler om å få delta i MUVIN 2. Sett på bakgrunn av at det i Norge er rundt 4000 skoler, er antallet søknader ganske beskjedent. Utvalget ble gjort av prosjektkoordinatoren ved Statens Utdanningskontor i Vestfold i samarbeid med KUF. Det ble lagt vekt på prioriteringene fra utdanningskontorene. Der dette ikke forelå, ble skolene plukket ut etter vurdering av søknadene og ønsket om å få en balanse mellom grunnskoler, barne- og ungdomsskoler, og videregående skoler. To til tre skoler fra 15 fylker, totalt 34 skoler fordelt på 8 barneskoler (klassetrinn 1 - 6), 11 ungdomsskoler (7 - 9), 3 kombinerte grunnskoler (1 - 9) og 12 videregående skoler ble valgt ut. Skolene fikk ved årsskiftet 1994/95 melding om hvor vidt de kom med eller ikke. Skoleeierne og utdanningskontorene ble også orientert. For oversikt over deltakende skoler viser vi til kapittel 5.1.3.

5.1.2 Veiledning
De regionale utdanningskontorene engasjerte også veiledere for deltakerskolene. I kriteriene som forskergruppen og prosjektkoordinatoren utarbeidet for utvelging av veiledere heter det:

"De (veilederne) bør ha erfaring med arbeidsmåter i miljøundervisning, med skoleutvikling og med miljøspørsmål"

Hver skole fikk tilbud om 15 timer veiledning i løpet av prosjektperioden. Veiledernes arbeidsoppgaver omfattet også periodisk rapportering, deltakelse på samlinger og oppsummering av prosjekterfaringene.

Veiledere og representanter for MUVIN-skolene ble samlet til planleggingsseminar våren 1995. For skolene i den nordlige delen av landet ble samlingen holdt i Stjørdal i Nord-Trøndelag og for skoler i Sør-Norge var samlingen lagt til Oslo. Skoleåret 1995 - 96 ble derfor «MUVIN 2 året» i Norge. Det var uheldig i forhold til intensjonene om nordisk skolesamarbeid. Danmark, med hele 85 deltakende skoler, avsluttet sine skoleprosjekter når de norske skolene var i oppstartfasen.

5.1.3 Oversikt over deltakerskolene i MUVIN 2 i Norge
Skolene er nummerert i samme rekkefølge som de er vist på kartet Figur 5-1, og interessekonflikten eller konfliktene som skolen har arbeidet med er antydet punktvis for hver skole. Interessekonflikten er nærmere omtalt på sidene 56 til 92.

Figur 5-1 Skolene som deltok i MUVIN 2 i Norge

1 Skjervøy videregående skole.

    2 Karasjok skole

· Fiske i Tanaelva.

3 Samisk videregående skole

    4 Sørvær 1-9 skole

· Bomber og granater eller fiskeplasser og rekreasjonsområder? Interessekonflikten mellom luftforsvaret og lokalbefolkningen.

    5 Rønvik skole

· Bruk eller forbruk av grøntarealene i Rønvikområdet! Skal profitthensyn få styre alene?

    6 Verdalsøra ungdomsskole

· Rinnleiret - et naturområde med interessekonflikter. Mange brukere ønsker området til sine formål: fuglereservat, rekreasjon, jordbruk, flyplass, øvingsområde for forsvaret.

    7 Halsen skole

· Ødelegger menneskelig aktivitet for salamanderen?

    8 Halsen ungdomsskole

· Ny E 6 gjennom Stjørdalen skaper mange konflikter! Ulike interesser er: forsvaret, rikt fugleliv, ødelegger boområdet og rekreasjonsmulighetene.

    9 Adolf Øiens videregående skole

· Konflikten mellom ulike friluftsinteresser og arealbruk. Bruken av Bymarka, VM-anlegget, friluftsområdet ved innsjøer, golfbaneutbygging, utbygging av modellflyplass

    10 Gimse ungdomsskole

· Ny E 6 gjennom Melhus - en trussel for elva og miljøet i sentrum?

    11 Tingvoll vidaregåande skule.

    12 Volda ungdomsskole.

· Stamveg gjennom Volda! Er det ønskjeleg og eventuelt mogeleg å føre ein stamveg gjennom Volda - trass i miljøkonsekvensane?

    13 Måløy vidaregåande skule.

· Kystsoneplanen som konfliktskaper. Næringsinteresser og verneinteresser er på kollisjonskurs flere steder i fylket.

    14 Sande skule

· Differensiert forvaltning av Gaularvassdraget. Kan vi leve med eit verna vassdrag gjennom kommunen? Plan for differensiert forvaltning ligger til grunn for prosjektet.

· Opprusting av gammelt kraftverk. Skal vern hindre nystart av gammelt kraftverk?

· Riksvegtrasé gjennom eller utanom Sande sentrum? Kvar skal vegen gå?

· Tømmerkaien på Bjørvikstranda. Tømmerkai eller feriehytter?

    15 Austrheim vidaregåande skule.

· Den siste olja? Konflikter knytte til olje- og gassutvinning og produksjon med utgangspunkt i Statoil Mongstad.

    16 Sund skule

· Det er jo berre ein liten sildrebekk! Hvorfor gravde de opp bekken vår og ødela det vi hadde laget?

    17 Pollen skule

· Byfolk og strilar! Interessekonflikter som kan oppstå ved endra bruk av utmark. Hva skjer når utmarka blir brukt til rekreasjon og ikke jordbruksnæring?

    18 Sandnes videregående skole

· Sandnes Sund By - Interessekonflikter knyttet til arealdisponering og ungdommens behov. Har ungdom i by og utkant ulike behov? Hva betyr grøntareal og byutseende for ungdom? Skaper utbygging utrygge forhold og rusproblemer?

    19 Lillesand ungdomsskole

· Interessekonflikter i Lillesand kommune. Bruk av grøntarealene i sentrum. Utbygging av E-18 gjennom kommunen. Fartsgrenser i skjærgården.

    20 Møglestu videregående skole

· Interessekonflikter knyttet til silisiumkarbidbedriften Norton.

    21 Dalen vidaregåande skule.

· Konflikter ved produksjon og utnytting av vasskraft (vassenergiverk).

    22 Gjerpen ungdomsskole.

· Utbygging av boligfelt på Lundsåsen. Interessekonflikter i bruk/utnytting av naturressurser hvor boligutbygging er foreslått.

· Kolonihagen på Frogner. Interessekonflikter på bruk av området.

· Moderne skogsdrift - friluftsliv i Løvenskiolds skoger. Interessekonflikter i bruk av naturressurser i skogen.

    23 Hedrum ungdomsskole.

· Laksefiske i Numedalslågen.

    24 Brattås skole

· Skolen som hadde en gammel fyllplass som nærmeste nabo.

    25 Ringshaug ungdomsskole.

· Utbygging av Basbergrønningen nord - en trussel mot oppvekstmiljøet!

    26 Risil ungdomsskole

· Friluftsliv eller tømmerterminal? Hvem bestemmer over Emmerstadbukta?

· Hva er konsekvensene av giftig avfall fra malingfabrikk ved fjorden?

· Hvorfor får vi firefelts motorvei gjennom Vestby, og hvilke konsekvenser får utbyggingen?

    27 Ski videregående skole

· Behandling av lokale miljøsaker i kommunen. Hvordan fremme saker overfor lokalbefolkningen, organisasjoner og politiske myndigheter?

    28 Eknes ungdomsskole

· Kommuneplan - fjernt eller nært? Interessekonflikter knyttet til kommunalt planverk.

    29 Numedal videregående skole

· Nye verneregler for Hardangervidda. Rekreasjon, næringsvirksomhet, vannkraft?

    30 Valle videregående skole

· Bruksinteresser i Lena elva

    31 Aurvoll skole

· Stor hytteby ved Våsjøen! Får utbygginga konsekvenser for naturmiljøet omkring sjøen.

    32 Vågå ungdomsskole

· Konflikten mellom miljø- og verneinteresser i Ottadalen. Konflikter knytta til vannkraftutbygging, turisme, vegprosjekter i dalen, rovdyr eller bufe, innskrenking av allemannsretten, byggeskikker og utbygging, flyplass i området.

    33 Berger skole

· Sau eller bjørn? Konflikten mellom det å ha bufe og rovdyr på samme utmarksområde.

    34 Osen skole

· Slagmark eller villmark? Skytefelt i Osen? Trenger Norge et nytt skytefelt?

 

innhold
topp
forrige neste