|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kåre Gerhard Christensen og Terje Kristensen :
Interessekonflikter i bruk av naturressurser | Copyright © 1997 Forfatterne |
9. Elevenes erfaring med miljøundervisning og med MUVINInnhold: I dette kapittelet ser vi nærmere på elevenes erfaring med miljøundervisning i og utenfor skolen. Elevene fikk spørsmål om det før MUVIN 2 arbeidet ble satt i gang ved skolen. Etter at prosjektet var gjennomført ved skolen spurte vi elevene om hvilke erfaringer de hadde gjort..Dataene er hentet før og etter elevene deltok i prosjektet, men for noen elevers vedkommende er det første spørreskjemaet besvart helt i starten av prosjektet. Det andre skjemaet ble besvart i juni 1996, og for noen var det relativt lenge etter at de hadde avsluttet prosjektet sitt. Spørreundersøkelsen til elever ble gjennomført i alle 9. klassene og i alle klassene ved dybdeskolene.. 9.1 Hvilken erfaring her elevene med miljøundervisning?
De to spørsmålene er ikke like og kan derfor ikke sammenliknes direkte. Vi ser at 41,4 % av elevene oppgir at de sjelden eller aldri har arbeidet med miljøproblemer i lokalmiljøet, og hele 82,6 % har aldri arbeidet med miljøspørsmål utenom skolen. Resultatene er vist i Tabell 9. -10. Tabell 9. -10 Arbeid med miljøspørsmål på og utenom skolen. N=476
Lenger ut i spørreskjemaet skal elevene ta stilling til en påstand som går på omtrent det samme, og det gir en god kontroll på hvor konsistent elevene har svart spørsmål 8 og 10. Påstanden lød:
Resultatene i Tabell 9. -11 viser at elevene svarer ganske konsistent på spørsmålene om de har arbeidet med miljøspørsmål. Vi ser at 45 % svarer bekreftende på at de nesten ikke har arbeidet med miljøspørsmål. Dette virker forbausende høyt etter som miljøspørsmål står sentralt i mange fag i alle skoleslag. Tabell 9. -11 Elevenes svar på om de har arbeidet med miljøspørsmål. Dette spørsmålet er kontrollspørsmål til spørsmål 8. N=476
Det kan være at elevene ikke har oppfattet arbeidet de har gjort i de vanlige fagene som relevant i en slik sammenheng, eller at de har glemt det. En annen forklaring kan være at elevene ikke ser sammenhengen mellom relevante fagområder i vanlige fag og miljøspørsmål. Axelsson (1993) fant at elevene i ENSI prosjektet ikke ble motivert til å handle aktivt i miljøspørsmål i skoletiden, og hun stilte også spørsmål til om de arbeidet med miljøspørsmål i sin fritid. Aktiv handling i eller utenfor skolen er en tydelig indikasjon på at de har eller gis mulighet til å utvikle handlingskompetanse. Våre erfaringer støtter Axsselsons syn. 9.2 Fikk elevene gode erfaringer med MUVIN 2?
Bare 10 % av elevene er helt enige i påstanden og litt under en tredel er helt uenige. Disse tallene synes vi er merkelige fordi elevarbeider som vi har studert, klassene som vi har fulgt og intervjuene indikerer at elevene ikke er så negative. Vi må legge til at Tabell 9. -12 er for hele materialet, mens våre direkte erfaringer er gjort ved dybdeskolene, og de er derfor ikke er helt sammenliknbare. MUVIN 2 er en del av skolens arbeid, og mange elever er generelt negative til skolearbeid. Det kan ha farget svarene deres i negativ retning. Tabell 9. -12 Elevenes erfaring med MUVIN 2. N=431 for hele materialet. En lav snittskår indikerer at elevgruppen er mer positiv til MUVIN 2.
Figur 9-1 Sammenlikning av elevenes erfaring med MUVIN 2 splittet på skoleslag. Lav verdi uttrykker mest positiv innstilling. Vi har splittet tallmaterialet opp på ulike skoleslag for å se om det er noen forskjell og vist resultatene i Tabell 9. -12 og i Figur 9-1. Lavere skårverdi indikerer at gruppen er positivt innstilt til å fortsette med MUVIN metoden. Vi ser at elevene på barnetrinnet og i videregående skole er mest positive til MUVIN 2. Skolen på barnetrinnet og videregående skole var med som dybdeskoler og har kanskje fått ekstra oppmerksomhet. Det kan forklare noe av forskjellen. Vi vet dessuten at ungdomstrinnet i det vesentlige var elever i 9. klasse og at de svarte meget seint på skoleåret. Det kan ha hatt betydning for svaret i negativ retning. Forskjellen mellom ungdomstrinnet og de andre trinnene er signifikant selv om antall elever på barnetrinnet og i videregående skole er lite. MUVIN 2 skulle handle om reelle interessekonflikter i bruk av naturressurser. En la vekt på å finne lokale konflikter som elevene lett kunne få et forhold til, og der de også kunne identifisere seg med interessegruppene. Det ble la stor vekt på å skaffe seg kjennskap til interessegruppenes syn og til saksbehandling der det var relevant. Arbeidet i MUVIN 2 var tenkt å gi erfaringer som både skulle oppmuntre til å jobbe videre med miljøspørsmål og se verdien av å arbeide med interessekonflikter. Målet var en reell handlingskompetanse i miljøspørsmål og i henhold til Mogensen (1995) omfatter det mer enn kunnskap. Elevene ble bedt om å ta stilling til følgende to utsagn før og etter MUVIN arbeidet ved skolen:
Tabell 9. -13 Elevers syn på miljøundervisning før og etter at de arbeidet med MUVIN 2. N=476 før og N=431 etter. Påstanden var: «Jeg kan ikke gjøre bruk av noe av det jeg har lært på skolen for å løse miljøproblemer i virkeligheten.» Lav snittskår uttrykker enighet.
t=1,5 og forskjellen på svarene før og etter MUVIN 2 er ikke signifikant på 0,05 nivå.
Figur 9-2 Sammenlikning av elevenes tiltro til undervisning før og etter MUVIN 2. Høy verdi uttrykker mest positiv innstilling. Resultatene er vist i Tabell 9. -13 og Figur 9-2. Lavere snittskår uttrykker større grad av enighet til utsagnet, og altså en mer negativ innstilling til at det lærer på skolen kan danne grunnlag for å løse miljøproblemer i virkeligheten. Vi ser at elevene har noe mindre tiltro til undervisning etter at de har gjennomført MUVIN 2. Forskjellen er ikke signifikant på 0,05 nivå. Resultatet gir i hvert fall ikke hold for å si at arbeidet med MUVIN 2 har bidratt til å øke elevenes tiltro til at de kan bruke sine skoleerfaringene for å løse miljøproblemer i virkeligheten. Elevene er, som vi ser, lite optimistiske i synet på hva miljøundervisning kan bety for dem i arbeid med miljøspørsmål. Vi er som pekt på tidligere forbauset over svaret elevene gir, men tror at noe kan forklares med at MUVIN 2 oppfattes som skolearbeid som de er generelt negative til. Dette er i samsvar med at relativt få elever vil fortsette å arbeide på denne måten. Det kan faktisk se ut som de har blitt mer lei miljøundervisning etter MUVIN 2. Uansett årsaken til slike negative erfaringer så er opplevelsene uheldige, og de kan føre til at skolearbeid oppleves som lite meningsfylt for å arbeide med virkelig problemer utenfor skolen. Tabell 9. -14 Elevers syn på miljøundervisning før og etter at de arbeidet med MUVIN 2. N=476 før og N=431 etter. «Jeg er lei av alt som har med miljø å gjøre etter at vi har arbeidet med det på skolen.»
Figur 9-3 Er elevene blitt mer lei miljøundervisning etter MUVIN 2. Høy verdi uttrykker mest positiv innstilling til miljøundervisning. Tabell 9. -14 viser at omtrent en tredel av elevene var noe enige i dette utsagnet før MUVIN og gjennomsnittsskåren var 2,96 for denne gruppen. En høy skår viser at en er uenig i utsagnet og ikke lei av alt som har med miljøundervisning å gjøre. Etter MUVIN 2 ser vi at «noe enig gruppen» har økt og gjennomsnittsskåren har sunket med 6 %. Elevene er altså blitt mer lei av miljøundervisning etter MUVIN 2. Hva det skyldes får vi ikke svar på i materialet. t=2,7 og forskjellen på innstillingen til miljø før og etter MUVIN 2 er signifikant. Figur 9-3 viser resultatet grafisk. Jo høyere verdi, jo mer positiv er en til miljøundervisning. MUVIN 2 omfatter mange og nye utfordringer for både elever og lærere og bør derfor følges opp med flere liknende prosjekter for å se om elevenes innstilling vil endre seg når skolene og lærerne vinner mer erfaring med arbeidsmåten og etter hvert oppdager at den gir gode muligheter for å arbeide med miljøproblemer som politiske spørsmål og ikke bare som faglige problemer. Med bakgrunn i de erfaringene som en har fra MUVIN 1 (Kristensen 1994), er det ikke rimelig å regne med at et lite forsøk med interessekonflikter vil gi grunnlag for store endringer. Vestfoldundersøkelsen viser også helt klart at de aller fleste lærere, 75 %, ikke har erfaring fra den type aktivitet og heller ikke har særlig kompetanse på området (Christensen og Kristensen 1997). Vi har også bedt lærerne vurdere om elevene er blitt mer interesserte i miljøspørsmål gjennom MUVIN 2. Spørsmålet som lærerne fikk var:
Resultatet er vist i Tabell 9. -15. Er det ønsketenkning hos lærerne som gjør at hele 72% av dem mener at elevene har blitt mer interessert i miljøspørsmål gjennom MUVIN arbeidet? Forhåpentligvis ikke, og det stemmer også med våre erfaringer fra dybdeskolene. Men denne økte interessen burde vært mere synlig i de tilbakemeldinger elevene selv gir. Spørsmålet er ikke identisk med spørsmålene som er vist i Tabell 9. -13 og Tabell 9. -14, men utfyller bildet og viser også noe av vanskeligheten med å innhente «objektiv informasjon» om undervisning og skoler. Rektorer, lærere og elever har ulike roller, gjør forskjellige erfaringer og kan utvikle helt ulike syn på det samme fordi de vurderer det ut fra sitt ståsted. Tabell 9. -15 Lærernes svar på spørsmålet «Har elevene dine blitt mer interesserte i miljøspørsmål gjennom MUVIN?» N=82
|
|
|
|
|
|
|
|