HVE
innhold forrige neste
Kåre Gerhard Christensen og Terje Kristensen :
Interessekonflikter i bruk av naturressurser
Copyright © 1997 Forfatterne

6. Miljøundervisning og handlingskompetanse


Innhold:

Top Of Page

6.1 Handlingskompetanse
MUVIN-prosjektet handler om undervisning rundt tema knyttet til "interessekonflikter i bruk av naturressurser". Det er liten tradisjon i å trekke konfliktelementer inn i undervisningen (Christensen og Kristensen 1997). Målet om å utdanne elever til handlingskompetente samfunnsborgere er nedfelt i planverkene som ligger til grunn for utdanningen i alle de nordiske landene. Den generelle del av læreplanverket for den 10-årige grunnskolen i Norge sier for eksempel:

Vårt levesett og vår samfunnsform har dype og truende virkninger for miljøet. Dette driver fram konflikter mellom grupper og mellom land.

Undervisningen må vekke elevenes tro på at solidarisk handling og felles innsats kan løse de store globale problemene.

Fra Generell læreplan

Men skolen har hatt en reservert holdning til tanken om å politisere skolehverdagen og få lærere har erfaring med å arbeide med konfliktstoff i miljøundervisningen. Fra ulike hold har det vært pekt på som en svakhet ved dagens skole og som en nødvendighet for å utvikle handlingskompetanse. Manglende forskning i forbindelse med denne problemstillingen ligger blant annet til grunn for Nordisk Ministerråds ønske om å sette konflikttenkingen på dagsorden i MUVIN.

I MUVIN 1 rapporten har Kristensen (1994) drøftet sammenhengen mellom aktivitet, handling og adferd. Ofte brukes disse begrepene synonymt, og det har i MUVIN sammenheng vært nødvendig med en avklaring. I MUVIN 1 rapporten pekte forfatteren på følgende:

Handlingskompetansebegrepet er nokså uklart, men brukes allikevel av mange. I miljøundervisningssammenheng må det bety innsikt, ferdighet og vilje til å handle ved å oppsøke relevante problemer og handle adekvat i forhold til dem. Miljøundervisningen skiller seg dermed fra annet skolearbeid. Målet er å kunne handle i kompliserte situasjoner utenfor skolen, og i langt mindre grad enn annen undervisning forberede elevene på å besvare spørsmål til eksamen.

Flere av prosjektene i MUVIN 1 har slike kvaliteter, og erfaringene fra intervju med elever og lærere indikerer tydelig at arbeidet de har vært gjennom har ledet til innsikt som de kanskje ikke ville oppnådd gjennom tradisjonell klasseromsundervisning.

I tillegg til å studere aktivitetene, må en også fokusere på andre sider ved undervisningen som er av vesentlig betydning for elevenes utvikling slik som trygge sosiale forhold og gode relasjoner mellom elevene i klassen. Dette er nødvendig for at elevene skal utvikle trygghet, tørre å eksponere ulike meninger, og handle i samsvar med personlig overbevisning.

I rammen under er det foretatt en sammenlikning mellom aktivitet og handling på ulike nivåer. Begrepet handlingskompetanse dukket opp i pedagogisk sammenheng i forbindelse med miljøundervisningens inntog i skolen. Undervisningen skulle ikke bare gi kunnskaper, men også gi elevene mulighet til å handle overfor miljøproblemene. Undervisningen fikk på en måte et siktemål om å utvikle elevene til politisk tenkende individer. Handlingskompetanse ble et didaktisk begrep i og med at det tok for seg spørsmål om innhold og mål for å gjøre elevene i stand til alene, eller sammen med andre, å forholde seg aktivt til et problem.

Handling og aktivitet

Handlingstypen kan være:
* Bestemme seg for å gjøre noe med problemet
* Søke opplevelse og innlevelse
* Skaffe data og foreta undersøkelser
* Gjøre noe med symptomene
* Gjøre noe med årsakene til problemet
      - gjennom indirekte handling
      - gjennom direkte handling

Deltakelsesomfanget kan være:
* Individuelt og privat
* Kollektivt og politisk

HANDLINGSKOMPETANSE

Arbeidet skal lede til kunnskap og erfaring som gir handlingskompetanse til å oppsøke nye situasjoner og gjøre noe direkte eller indirekte, med årsakene til problemet.

Allerede i 1975, året etter at ny mønsterplan for grunnskolen forelå i Norge, tok Bjørndal og Lieberg til orde for en miljøundervisning som i mindre grad skulle være beskrivende, men mer problemorientert med vekt på en samfunnsmessig årsaksanalyse.

"En endring av den økonomiske veksttenkningen er etter vår oppfatning et kjernepunkt i miljøproblematikken"

Bjørndla og Lieberg i Innføring i økopedagogikk, 1975

En slik dreining ville få konsekvenser for både mål, innhold og organisering av undervisningen slik det framstilles gjennom den didaktiske relasjonstenkingen (Bjørndal og Lieberg 1975). Et overordnet mål med miljøundervisning er å utvikle elevenes totale handlingskompetanse i forhold til miljøproblemer. Det er viktig å trekke elevene inn i den utfordringen som miljøproblemene representerer uten å legge ansvaret for problemene over på dem. Målet med miljøundervisning har hele tiden siden 1971 vært en samfunnsmessig handlingskompetanse og innsikt som ikke leder til avmakt, men til pågangsmot for å gjøre for miljøet. Et slikt syn er forankret i læreplanene og drøftet av mange. Hans Jørgen Kristensen (1987) sier følgende:

Fremtidens skole bør ta de politiske utfordringene opp ved å inndra elever i fornuftsøkning. Elever er opptatt av problemene og vil i det lange løp neppe finne seg i en skole som blir mer nå-og-her fiksert i sosialpedagogisk retning, når det faktisk er mange meningsfulle spørsmål man kan arbeide teoretisk og perspektivrikt med. Miljøproblemer oppleves som en utfordring av elevene. Det vil være uetisk og uansvarlig ikke å dele de håp vi ser som voksne med elever i undervisningen, når de rent faktisk blir konfrontert med voksen-verdenens bekymringer i mediene Og det er håp om at vi i fellesskap kan bygge en bedre framtid enn den vi ser true mennesker og miljø. Den meningssøkende skole, som forplikter seg på felles fornuftsøkning mot menneske- og miljøvennlig utvikling, må ta utfordringene opp sammen med elevene.

Ifølge Hellesnes (1975) innebærer sosialisering et dannelsesaspekt som går ut på at mennesker blir sosialisert inn i politiske problemstillinger som angår forutsetningene for det som skjer rundt dem og med dem. Dannelsessosialisering utvikler dem til å bli politiske subjekter. Tilpasning til systemet betyr derimot at de lærer spillereglene uten å erkjenne at reglene kan diskuteres og forandres. Dermed blir de gjenstand for styring og kontroll i langt større grad enn et tenkende menneske. Tilpasning reduserer mennesker til politiske objekter. Jette Bøndergaard sier i sin avhandling, "Miljøundervisning - politisk dannet opgør med den tekniske rationalitet", følgende:

"....skolens oppgave er at indrage eleverne i den politiske utfordringen, som miljøprobelemerne reiser. Eleven skal indrages i den demokratiske debat om de motsetninger og konflikter, der medvirker til miljøproblemernes opståen og forhindrer natur- og ressourcebevidste levemåders udfoldelse."

Den tyske didaktiker Herman Giesecke (1985) utviklet i perioden 1965 til 1980 en rekke teorier om politisk dannelse og didaktikk. Hans tre hovedformer for viten: dannelsesviten, orienteringsviten og aksjonsviten står sentralt i forhold til miljøundervisningen. Alle tre formene hører hjemme innefor den politiske dannelse. Ved å arbeide med konflikter i skolen får elevene erfare de tre hovedformene for viten. Politiske konflikter dreier seg om problemer hvor det gis flere mulige løsninger. Giesecke hevder at dersom skolen ikke bidrar til meningsdannelse, både ved å behandle politiske utfordringer, åpne for diskusjon, og ved å styrke de mentale utfordringer, argumentering, blir skolen i realiteten meningsløs. Både Bøndergaard (1991) og Tønnesen (1992) drøfter Gieseckes syn på politiske oppdragelse.

Konflikter er naturlig i alle samfunn. For elever blir det viktige å forstå konflikter og årsakene til dem samt respektere de ulike syn som interessegrupper har på konflikten. Giesecke mener at skolen og dens lærere ikke lenger har den samme autoritet som tidligere. Samtidig viser han at elevene i økende grad trekkes inn i samfunnsmessige diskusjoner gjennom mediene. Det er snakk om en tilnærming mellom lærer- og elevrolle. Tilnærmingen forsterkes av kritiske diskusjoner om viten og mening. Voksne oppleves ikke lenger som "sannhetsvitner" i seg selv, men må i stadig sterkere grad gi teoretiske og etiske begrunnelser for sine standpunkter.

I en metastudie av amerikanske undersøkelser om hvilke faktorer i undervisningen som bidrar til miljømessige forsvarlige handlinger, finner Hines, Hungerford og Tomera en rekke elementer som har en positiv innflytelse (Hines et al 1986/87). De peker på at kunnskap om miljøproblemer er en første forutsetning. Videre må eleven kjenne til hvilke handlingsmuligheter som finnes og hvilke som vil være effektive i den gitte situasjonen.

Eleven må også ha hatt mulighet til å praktisere ulike handlingsmuligheter i forhold til gitte miljøproblem. Kunnskap og ferdigheter må være kombinert med personlige faktorer og et verdisett som til sammen utgjør et ønske om å gjøre noe - handle. Dette inkluderer at den enkelte har en oppfatning av at det nytter å handle og har en positiv holdning til miljøet, kjærlighet til naturen og føler ansvar for å gjøre noe.

De etiske krav om ansvarlige handlinger for bæredyktig utvikling er personlige, men får bare betydning innenfor kollektive, politiske sammenhenger. For elever betyr det at skolesituasjonen blir en øvelse i å vurdere og utprøve handlingsalternativer som en vil forplikte seg til å arbeide med på et seinere tidspunkt.

Miljøundervisningen som bare tar sikte på å utvikle kunnskap om miljøproblemer og handlingsmuligheter uten å forankre dette som en del av elevenes personlige kunnskap, blir ikke kompetansegivende, fordi eleven ikke vil kunne overføre innsikten til nye, framtidige situasjoner. Det motsatte, som bare bygger på elevenes erfaringer og følelser, vil heller ikke utvikle nødvendig kompetanse.

Figur 6-1 Elevene presenterte sine funn på veggaviser for å orientere andre

Schnack (1993) er opptatt av at miljøundervisningen blir handlingsorientert eller handlingsrettet. I problemorientert undervisning, som jo miljøundervisning gjerne blir, presser handlingsaspektet seg i særlig grad på. På samme måte som man vanskelig kan lære seg demokrati uten å gjøre noen erfaringer, kan man heller ikke bygge opp en adekvat handlingskompetanse uten å vinne erfaringer med å involvere seg.

Handlingskompetansens nedslagsfelt er samfunnsmessige problemstillinger og problematiseringen av disse. Det dreier seg om spørsmål som forsøker å avdekke hvordan, og hvorfor, vi har utviklet et samfunn og en kultur som på mange områder har en negativ innflytelse på naturgrunnlaget og miljøet, og som i neste omgang kan resultere i en nedbrytning av hele samfunnet og kulturen.

Miljøproblemet er ikke i seg selv en forurenset bekk. Dette bør vi heller omtale som naturens reaksjon på våre valg. Miljøproblemet oppstår når våre valg, i forhold til å utnytte naturressursene i videste forstand, oppfattes forskjellig ut fra våre ulike interesseposisjoner som for eksempel interesser knyttet til uhindret økonomisk vekst, til utnytting av et naturområde eller til interesse for å bevare området som et reservat (Schnack 1991). Miljøproblemer omfatter altså noe mer enn kunnskap om forurensing og biologisk mangfold. Det dreier seg om demokratisk innsikt og forståelsen av at miljøproblemer handler om samfunnsmessige interessekonflikter som må analyseres og behandles ut fra et bredt, faglig perspektiv. John Fien (1995) drøfter dette perspektivet i artikkelen "Teaching for a Sustainable World" og sier der:

Instead of seeing the environment as nature and natural systems alone, we are coming to see it in a holistic sense as the totality of our surroundings and existence which results from the way we use nature and its resources to satisfy our needs and wants.

Lipman (1988) peker på at handlingskompetanse innebærer handlinger og ikke adferd og aktiviteter. Handlingskompetansen omfatter bevisste og kritiske handlinger med klare intensjoner om å skape endring. Handlingskompetansen er forankret i et verdisyn som er positiv til naturen, miljøet og demokratiske institusjoner. Når en elev svarer at han kaster batterier i spesialbøtta fordi læreren har sagt det, er handlingen uten en slik verdiforankring og har heller ingen bevissthetsdimensjon. Bevissthetsdimensjonen skiller handling fra adferd. Handling er veloverveid og konsekvensene er vurdert i forhold til ens eget verdisett, og handlingskompetanse innebærer og forutsetter handlingsbevissthet og kritisk tenkning.

Handlingskompetansen bygger på handlingserfaring. Noen grunnleggende elementer i handlingskompetansen er:

  • Kriterier som har betydningen for det enkelte individ og omfatter individets syn på samfunnet, på frihet, på vekst og vern, på politikk og på naturen.

  • Kriterier som har betydning for fortolkningen. Disse har framkommet gjennom individets analyse og vurdering av de faktiske forhold som skal tas i betraktning.

  • Et tredje sett kriterier er knyttet til individets emosjoner. Det omfatter mot og vilje, lyster og følelser.

Finn Mogensen (1995) har følgende bidrag til en definisjon og en innholdsbeskrivelse av handlingskompetanse i miljøspørsmål (noe omarbeidet av forfatterne):

Handlingskompetanse er en personlig kapasitet som innebærer evne og vilje til å avdekke handlingsmuligheter i forhold til samfunnsmessige problemstillinger og på bakgrunn av dette handle med henblikk på å løse disse. Handlingsbevissthet og motivasjon for handling framkommer som et resultat av kritisk tenking og handlingserfaringer som samlet utvikler, men også utvikles, gjennom grunnleggende personlige verdier, tolkingskriterier og personlighetsmessige faktorer.

Mogensen utdyper sin definisjon ved å presisere at "evne og vilje" betyr solid innsikt i saken handlingen vedrører. Vurderingene som foretas på denne bakgrunn fører til et valg som i neste omgang kan resultere i at handling settes ut i livet. Han gjør videre oppmerksom på at handlingskompetanse innebærer en orientert handling med spesifikke mål om forandring. I så måte skiller handlingsbegrepet seg fra aktivitetsbegrepet. Mens handlingsbevissthet gjør handling forståelig og relevant for den som handler gjør handlingsmotivasjonen handlingen meningsfull, nærværende og ønskelig for personen.

Kritisk tenking ansees som helt avgjørende for utvikling av handlingskompetanse. Kritisk tenking er saksorientert. Det vil si at alle forhold som belyser en gitt problemstilling, trekkes inn i vurderingene. Tenkingen har således et faglig element som går på forståelse og et handlingselement som motiverer for påvirkning og innflytelse. Personlighetsmessige faktorer tolker Mogensen som faktorer som medvirker til å omsette handlingsbevissthet til virkelig handling. Det skal engasjement og mot til å handle. Det er spørsmål om å ta ansvar for egen og andres tilværelse. Og det er tiltro til at egen handling nytter. I sin avhandling referer Mogensen til John Fiens drøfting av "Critical Environmental Education", og Fien peker på sammenhengen mellom "Critical Environmental Education" og samfunnsengasjement på følgende måte:

Critical Environmental Education emphasises the development of the understanding, attitudes and skills of political literacy which promote participation in a variety of forms of social action to help improve and maintain environmental quality.

Mogensen har illustrert de faktorer som han mener har bidrar til handlingskompetanse på følgende måte:

Figur 6-2 Elementer i handlingskompetansen etter Mogensen 1995

Foros (1991) stiller spørsmål om hvorfor det er så vanskelig å gjøre noe all den stund vi vet så mye. Vår kultur har stor tillit til kunnskap. Det er den som bringer verden framover. Paradokset i kunnskapssamfunnet er at kunnskapen ikke blir tatt alvorlig. Det er heller slik at vi handler mot bedre viten. Men når det ikke er kunnskapen som rår, hva er det da, spør Foros. Han hevder at det er primitive egeninteresser som bestemmer, og det er interessekonfliktene som styrer verden. Dermed er han inne på verdigrunnlaget for handling og politikk, det etiske grunnlaget for liv og samfunn. Videre sier Foros:

Mening blir det først når vi er i stand til å se sammenhengen mellom verdier, kunnskap og handling. Refleksjon innebærer at vi finner en veg fra verdigrunnlaget, gjennom kunnskapen og fram til handling - slik at vi kan begrunne det vi gjør, både personlig og politisk, ut fra verdigrunnlag og kunnskaper.

Men vi har ikke dermed noen garanti for gode og riktige handlinger. For vi kan være uenige om verdigrunnlaget. Kunnskap er nødvendig vilkår for å velge handlinger, men det er ikke et tilstrekkelig vilkår. Det er det verdigrunnlaget som avgjør.

I lys av utsagnene til Foros er det på sin plass å nevne at kunnskap også må omfatte kunnskap om hvilke muligheter som i de enkelte tilfeller foreligger for handling. Hungerford (1985) mener at miljøbevissthet og vilje til å handle i overensstemmelse med bevisstheten forutsetter følgende kvaliteter hos elevene:

1. Ecological Foundations: at elevene har tilstrekkelige kunnskaper i økologi til å trekke bærekraftige slutninger for så vel miljøet som for menneskene.

2. The Awareness of Issuses and Human Values: at miljøbevisste elever vet hvordan menneskelig aktivitet kan virke på miljøet. De må kjenne igjen ulike problemløsninger og innse behov for handlinger.

3. The Investigation and Evaluation of Issues and Solutions: at elevene kan identifisere og involvere seg i løsning av miljøproblem på bakgrunn av både første- og annenhåndsinformasjon og kunne analysere miljøproblemer ut fra forskjellige perspektiver.

4. Citizenship Action: at elevene har ferdigheter som setter dem i stand til å ta del i både individuelle og kollektive handlinger som direkte eller indirekte bidrar til løsning av miljøproblemer. Slike handlinger skal elevene kunne vurdere kvalitativt med hensyn til konsekvenser for mennesker og miljø.

Miljøproblemene begynner med viten og ender med handling - men det er ingen rett linje. Viten er ikke tilstrekkelig i seg selv, og tre ulike modeller kan skisseres slik:

  • En fundamentalistisk modell som foreskriver den rette etikk og den rette økologiske livsstil som adlydes.

  • En relativistisk modell der alt er tillatt og enhver kan gjøre det de føler for.

  • En fornuftssøkende modell der ingen på forhånd vet svaret, men alle er ansvarlig for å søke kunnskap som grunnlag for en bæredyktig fordeling og forbruk av ressurser.

Top Of Page

6.2 Interessekonflikter
Miljøundervisning handler om relasjoner mellom samfunn og natur. Når samfunn og natur er på kollisjonskurs oppstår ofte et miljøproblem, og det kan bli en konflikt mellom to eller flere interessegrupper. Konflikten oppstår når motsetningene gir seg utslag i uoverensstemmelse mellom ulike interesser eller verdier som de forskjellige gruppene knytter til miljøproblemet. Konfliktperspektivet må sees i relasjon til grupper av mennesker som har divergerende interesser. Hans Dorf (1994) skiller mellom fire nivåer av menneske-menneske konflikter samt ett konfliktperspektiv på utsiden av disse, som dreier seg om menneske-natur konflikter.

    1. Midlertidige konflikter (eller misforståelser).

Dette er ikke reelle konflikter, men bygger på foreløpig uvitenhet, ufornuft eller mangel på overblikk. Deltakerne er dermed midlertidig forhindret fra å finne en god løsning som de kan enes om. Når man får tilstrekkelige opplysninger og overblikk, blir "konflikten" løst og alle glade. Denne oppfatningen er nokså vanlig. Hvorfor sprøyter bonden? Han vet ikke bedre. De tenker nok ikke på det.

    2. Personlige konflikter

Omfatter enkeltpersoners konflikter med seg selv. Det kan være tale om prioriteringskonflikter som for eksempel: Skal jeg sykle eller bruke bil til jobben? Egentlig burde jeg jo sykle, men det er mer behagelig med bil, og det tar dessuten kortere tid.

    3. Interpersonlige konflikter

På dette nivået har vi konflikter som avspeiler motsetninger mellom grupper eller enkeltmennesker i oppfatning, verdier, handlinger og mål. Når jeg kjører bil til arbeidet påføres andre grupper problemer som støy og forurensing. Det oppstår en konflikt mellom bilister på den ene siden og myke trafikanter og beboere på den andre siden.

    4. Strukturelle konflikter

Disse konfliktene kjennetegnes ved at samfunnsmessige forhold trekkes inn i forståelsen av konflikten. Når jeg velger bil og ikke andre transportmidler til jobben, er det fordi politikerne har prioritert veiutbygging på bekostning av kollektivtransport og sykkelveier. Det blir samfunnet som setter grensen for vårt private handlingsrom og presser fram en bestemt atferd eller holdning.

    5. Enkeltmenneske og samfunnets konflikt med miljøet.

Disse konfliktene er vanligvis etisk begrunnet. Naturen har egenverdi og rett til å eksistere på egne premisser. Denne oppfatningen av konflikten kan ofte eksistere parallelt med andre oppfatninger og kan være et uttrykk for en pliktetikk i forhold til naturen. Hvilken rett har vi til å hogge ned regnskogen for å tjene penger? Eller drepe insekter med sprøytemidler for å hindre at avlingene blir mindre eller at vi skal få færre myggstikk?

6.2.1 Konfliktaspektet i de danske MUVIN 1 prosjektene
Hans Dorf (1994) har analysert de danske prosjektene i første fase av MUVIN. Han konkluderer med at konfliktperspektivet er bare sporadisk nærværende i mange av prosjektene. Selv om prosjektet åpenbart kan handle om å interessekonflikter, er svært mange beskrivelser utformet uten at dette er synliggjort og problematisert og sett i sammenheng med handlingskompetansen. En kort oppsummering av erfaringene:


  1. Flere av lærerne greide ikke å presisere hva de oppfattet som det sentrale konfliktperspektivet.

  2. Elevene hadde meget vanskelig for å avsløre konflikttenkingen. Det var faktisk slik at flere elever hadde større vansker i siste intervju enn i første intervju.

  3. De færreste elevene kunne svare på hvilken konflikt de hadde arbeidet med, og først når spørsmålet ble reformulert og ord som meningsforskjeller introdusert, greide de fleste elevene å formulere noe sjøl. Det kom fram lite som tydet på at de hadde arbeidet med underliggende årsaker. For mange elever var det tydelig at det var det følelsesmessige engasjementet som var utviklet mest og ikke en dypere forståelse av det egentlige konfliktperspektivet.

  4. Det kan tyde på at det er klar sammenheng mellom elevenes konfliktforståelse og deres modenhet. Dette ble spesielt tydelig når det dreide seg om strukturelle konflikter.

  5. Et annet moment som ble tydelig i MUVIN 1 i Danmark var ulike konfliktoppfatninger hos lærere i ulike fag.

  6. En elev uttrykker i en stil indignasjon på naturens vegne over at regnskogen felles uten at man tenker på alle de plante- og dyrearter som blir borte. Men eleven gjør ingen forsøk på å se dette i et større samfunnsperspektiv og analysere politiske og økonomiske årsaker. Mange elever gir uttrykk for et romantisk natursyn.

  7. Dorf mener at konfliktinnsikt kan medvirke til økt handlingskompetanse. Gjennom å kunne identifisere konflikttyper og interessegrupper viser man en økt samfunnsforståelse, og det er nærliggende å tro at dette gir mer kvalifiserte private og politiske handlinger. Flere elever gir allikevel uttrykk for at alt blir så uoversiktlig og rotete, og de vet ikke lenger hva de skal mene etter at de har lært ulike interessegrupper å kjenne. Elev: _Jeg finner hele tiden fordeler og ulemper_.

Situasjonen er lik for de norske prosjektene i MUVIN 1. Bare 3 av 14 prosjekter hadde et klart uttrykt konfliktaspekt og anvendte arbeidsmåter som kunne lede til større forståelse. Det er allikevel uklart i hvilken grad disse prosjektene inkluderte en analyse av strukturelle konflikter i tillegg til de åpenbare personlige og interpersonlige konfliktene. For andre prosjekter var ikke konfliktaspektet synlig i hele tatt. Et av prosjektene fokuserte sterkt på personlige konflikter og konflikten mellom menneske og naturen. Det er svært uklart om elevene utviklet handlingsbevissthet knyttet til interessekonflikten de arbeidet med i MUVIN 1. Det er ikke blitt foretatt noen ytterligere studier for å avdekke det.

6.2.2 Et "undervisningsdilemma"
Kan elevers konfliktbevissthet lede til ytterligere handlingslammelse når det eneste de opplever er meningsforvirring og lite rom for privat eller kollektiv handling i skolens regi? Vårt dilemma som lærere blir at et prosjektarbeid vil gi store mengder kunnskap som faktisk kan føre til forvirring hos elevene mens en forenklet, klisjépreget undervisning med vekt på miljøriktige, private handlinger vil kunne oppleves som meningsfylt i forhold til mål som er satt. "Natur- og ungdomsgrupper" blir mindre effektive, og får mindre oppmerksomhet, om de foretar en saklig analyse og anvender demokratiske metoder enn om de lenker seg til gravemaskinene.

Målet må være å utvikle elever som er miljøbevisste, kan problematisere, som har innsikt i handlingsmulighetene og de rammer som gjelder for situasjonen og som har selvtillit og lyst til å arbeide med problemet.

MUVIN 2 prøver å gå inn i denne debatten gjennom å fokusere på deltakerens konfliktoppfatning og studere nærmere forståelsen for konfliktene og hvilke refleksjoner som gjøres av elever og lærere med tanke på utvikling av handlingskompetanse.

 

innhold
topp
forrige neste