4. Miljøundervisning
Innhold:
 4.1 Miljøundervisning i Norge
I planverket for norsk grunnskole har det aldri eksistert noe eget miljøfag bortsett fra at enkelte skoler har hatt miljøundervisning som valgfag. Mønsterplanen av 1974 (M-74) introduserte «Miljø- og naturvern» som et tverrfaglig, obligatorisk emne (KUD 1974). Emnet skulle taes opp i de obligatoriske fagene og hadde ikke egne timer på timeplanen. I innledningen til emnet kunne en lese:
|
"Skolen må gjennom sin undervisning gi elevene forståelse for naturens betydning for vårt liv, ikke bare økonomisk, men også som kilde til rekreasjon og som inspirasjon i forskning og undervisning.
De farer som truer vårt livsmiljø gjennom hensynsløs utnytting av naturressursene, og ved forurensning av jord, vann og luft må klarlegges for elevene slik at de vekkes til ansvar for å hindre ødelegging av naturverdier og dessuten anspores til å gjøre en aktiv innsats for å bevare verdiene for kommende slekter"
Fra Mønsterplanen 1974
|
Grunnskolerådet utarbeidet et informasjonshefte om miljø- og naturvernundervisningen i tillegg til M-74 (Grunnskolerådet 1976), og i 70-årene ble det gjennomført et større forskningsprosjekt om miljølære i grunnskolen (Bjørndal 1975).
Miljøundervisningen ble gjerne knyttet opp mot naturverntanken med vekt på forurensing og økologi. En slik tilnærming ble for snever i forhold til hva miljøundervisningen skulle innebære, men det fantes ingen enhetlig forståelse av alle miljøundervisningens ulike aspekter.
|
1. Å fremme forståelse for at det er gjensidige sammenhenger mellom naturgrunnlaget, økonomien, det sosiale miljø og den politikk som gjennomføres.
2. Å gi alle mennesker muligheter til å få kunnskaper, holdninger og ferdigheter slik at de kan bidra til å beskytte miljøet.
3. Å skape nye atferdsmønstre overfor miljøet hos enkeltpersoner, grupper og samfunnet som helhet.
Fra Tbilisi erklæringen 1977
|
I 1977 avholdt FN en konferanse om miljøundervisning i Tbilisi der en fastsatte en rekke mål og anbefalinger som ble retningsgivende for det videre arbeidet i de enkelte medlemsland (Grunnskolerådet 1987).
De anbefalte strategiene var omfattende og var vanskelig å gjennomføre. Miljøundervisningsprogrammet ble derfor revurdert av Unesco/UNEP i 1987 på en internasjonal konferanse i Moskva. Anbefalingene fra 1977 skulle fortsatt ligge til grunn, men grunnlaget for undervisningen i miljøspørsmål ble formulert i klarere tekst. De nordiske landene ble i Nordisk Ministerråd enige om å legge følgende formuleringer til grunn for det videre arbeidet:
|
Miljøundervisning:
· er en livslang prosess
· bør finnes i alle undervisningsformer og i alle fag
· er tverrfaglig og problemorientert
· bør også foregå utenfor skolen og ta utgangspunkt i lokalmiljøet
|
En viktig forutsetning for denne tenkingen er at undervisningen omfatter både det naturgitte og det menneskeskapte miljøet. Mens hovedvekten tidligere ble lagt på naturopplevelse, holdningsbearbeiding og økologisk kunnskap, ble oppmerksomheten nå rettet mot økonomi, samfunnsstrukturer og ressursforvaltning. Miljøundervisningen skulle ta utgangspunkt i konkrete situasjoner i lokalmiljøet som i neste omgang kunne gi innsikt i nasjonale og globale forhold. "Tenke globalt, - handle lokalt" ble også et slagord i miljøundervisningen.
I Mønsterplanen av 1987 (KUF 1987) og i informasjonshefte nr. 34/1988 fra Grunnskolerådet blir det presisert at elevene skal kunne delta aktivt i forebyggende miljøvern (Grunnskolerådet 1988). Det er viktig at en ikke bare arbeider med en beskrivelse av miljøspørsmål, men i større grad enn før legger vekt på å analysere årsakene til miljøproblemene, identifisere interessegrupper og arbeide med forslag til tiltak som kan iverksettes for å løse miljøproblem på lokalt plan.
|
Mens hovedvekten i utgangspunktet ble lagt på naturopplevelse, holdningsbearbeiding og økologisk kunnskap, er en i dag i økende grad også opptatt av økonomi, samfunnsstrukturer og ressursforvaltning.
Fra Informasjonshefte 34/1988
|
Verdenskommisjonen for miljø og utvikling presenterte sin rapport "Vår felles framtid" (Verdenskommisjonen 1987) samme året som norsk grunnskole fikk ny læreplan, M-87. Rapporten representerer er ny milepæl sett fra miljøundervisningsperspektiv. Den henvender seg ikke utelukkende til regjeringer og organisasjoner i det internasjonale samfunnet, men også til enkeltmennesket og særlig de unge. Og verdens lærerstand blir sett på som sentrale medspillere i formidlingen av rapportens budskap.
|
"Men først og fremst er vårt budskap rettet direkte til mennesker hvis velferd er det endelige mål for enhver miljø- og utviklingspolitikk. Og særlig henvender kommisjonen seg til de unge. Verdens lærerstand vil ha en avgjørende rolle å spille i å presentere rapportens budskap for ungdommen."
|
Hovedbudskapet er at vi i dag utnytter jordens ressurser i så stor grad at kommende generasjoner ikke vil få anledning til å oppleve et tilfredsstillende livsmiljø, -en situasjon som allerede store deler av jordens befolkning erfarer. Miljøundervisningen må derfor bli preget av holdninger som innebærer "globalt ansvar" og "varig holdbar utnytting".
The International Environmental Education Program (IEEP) ble lansert av UNESCO i 1975 og gikk inn sin sjuende to-årige fase i 1990. I den forbindelse ble det pekt på følgende: (Connect 1989)
|
"The time has come to endow the international community with moral principles commensurate with its powers. Ecological factors can no longer be dealt with independently of economic factors."
UNESCO's Director General
|
Den norske regjering fulgte opp kommisjonens rapport med meldinger og andre dokumenter som fastsatte strategier for å imøtekomme anbefalinger gitt av kommisjonen. Stortingsmelding nr. 46 "Om miljø og utvikling" (Miljøverndepartementet 1989) har som et uttalt mål å:
|
"Bidra til et undervisningssystem som gir elever og studenter kunnskaper, holdninger og ferdigheter som gjør dem i stand til å ta stilling til og bidra til løsning av miljø- og utviklingsproblemene vi står overfor."
|
Stortingsmelding nr. 46 resulterte i at alle lærere fikk tilbud om etterutdanning i miljølære. I allmennlærerutdanningen ble det lagt inn et obligatorisk 10-vekttallskurs: "Natur, Samfunn, Miljø". (KUF 1994 a). Hensikten med det er å gi kommende lærergenerasjoner en bedre plattform for å utøve miljøundervisning. Studiet tar sikte på å nå de mål som ligger i FN`s miljøundervisningsprogram, IEEP, der miljøundervisningen skal fremme forståelse for at det er gjensidige sammenhenger mellom naturgrunnlaget, økonomien, det sosiale miljø og den politikk som føres på de ulike nivåer i verdenssamfunnet. I forbindelse med at 1990 ble proklamert som det internasjonale lese- og skriveåret av FN har "Environmental Literacy for All" blitt en rød tråd i alle delprogrammene og med vekt på områder som grunnleggende miljøkunnskap, problemløsning og samfunnsdeltakelse.
For å oppnå de mål som Brundtlandrapporten lanserte, ble internasjonalt miljøsamarbeid en nødvendighet. I den anledning arrangerte FN en ny konferanse om miljø og utvikling i 1992. Denne gang i Rio de Janeiro i Brasil. Rio-møtet behandlet problemer som befolkningsvekst, fattigdom og miljøødeleggelser, samt globale miljø- og utviklingsspørsmål av betydning for menneskehetens fortsatte eksistens. Et viktig tema var "bærekraftig utvikling", - en varig, økologisk holdbar utvikling for verdens nasjoner. Rio-konferansen resulterte i to viktige dokumenter som ble bifalt av samtlige delegater fra 181 land. Det ene var selve deklarasjonen med sine 27 prinsipper for sammenhengen mellom miljø og utvikling i et globalt perspektiv. I prinsipp nummer 10 kan vi lese: (Connect 1992)
|
"Environmental issues are best handled with the participation of all concerned citizens, at the relevant level."
Rio Declaration on Environment and Development
|
Det andre var handlingsprogrammet, Agenda 21, for verdens nasjoner for arbeidet med miljøspørsmål inn i det neste århundre. Agenda 21 inneholder konkrete program for oppfølging av konferansens deklarasjon. Den tar opp alle aspekter av menneskelig virksomhet. Hver virksomhet har sitt eget kapittel. I kapittel 36 legges det vekt på at utdanning er en av de viktigste faktorene i arbeidet med å utvikle et bærekraftig samfunn. En slik utvikling forutsetter at folk har innsikt i miljøspørsmål og er villige til å gjøre noe med problemene. Alle land ble anbefalt å utarbeide en handlingsplan for miljøundervisningen innen 1995. (Connect 1993)
|
"Education is critical for promoting sustainable development and improving the capacity of the people to address environment and development issues
Both formal and non-formal education are indispensable to changing people's attitudes so they have the capacity to asses and address their sustainable development concerns.
It is also critical for achieving environmental and ethical awareness, values and attitudes, skills and behaviour consistent with sustainable development and for effective public participation in decision-making."
Agenda 21, Chapter 36.3
|
Norge vedtok i 1993 en ny, generell læreplan for grunnskole og videregående opplæring (KUF, 1993). Et helt kapittel er viet "Det miljøbevisste menneske". Her finnes retningslinjer for miljøundervisningen som varsler om regjeringens vilje og forventning til en utdanning som sikrer en bærekraftig utvikling. Den generelle planen påpeker også verdien av tverrfaglig og etisk orientert miljøundervisning. Følgende sitater viser vilje i planen til oppfølging av intensjonene fra Rio-konferansen:
|
· Mennesket er en del av naturen, og treffer stadig valg med konsekvenser ikke bare for egen velferd, men også for naturmiljøet og for andre mennesker. Valgene har konsekvenser på tvers av landegrenser og generasjoner: Livsstil påvirker helse; vårt lands forbruk forårsaker forurensning i vårt eget og i andre land; vår tids avfall blir de neste slektsledds problemer.
· Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller vår tid overfor særlige kunnskapsmessige og moralske utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling. Denne må ta utgangspunkt i de begrensninger natur, ressurser, teknologisk nivå og sosiale forhold setter og i de konflikter som utløses når miljøhensyn skal prioriteres.
· Opplæringen må følgelig gi bred kunnskap om sammenhengene i naturen og samspillet mellom mennesker og natur. Undervisningen må kople solid innsikt om naturens stoffer, krefter og arter med forståelse av hvordan sosial organisasjon og teknologi både løser problemer og virker inn på biosfæren
|
I læreplanen for den nye 10-årige grunnskolen (L97) som ble tatt i bruk fra skoleåret 1997 - 98, videreføres disse tankene spesielt i fagene natur- og miljøfag, samfunnsfag, heimkunnskap og kroppsøving. Innslaget av miljøspørsmål i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering er svært begrenset (KUF 1996).
Den norske "Strategi for miljø & utvikling i utdanningssektoren" forelå i mars 1995. Dokumentet klargjør mål og prioriteringer og trekker opp retningslinjer for arbeid med kompetanseutvikling, nasjonale miljøprogram, FoU-arbeid, samarbeid med andre aktører og internasjonalt samarbeid om miljø og utvikling i perioden 1995-1998.
 4.2 Miljøundervisning i Norden
I regi av Nordisk Ministerråd har de nordiske landene i mange år samarbeidet om miljøundervisning. På 70-tallet ble det utviklet undervisningsmateriell for grunnskolen. I 80-årene besto samarbeidet primært av nordiske miljøsymposier som hvert annet år ble arrangert på omgang mellom de fem landene. På nittitallet har samarbeidet vært fokusert rundt MUVIN-prosjektet (MiljøUnderVisning I Norden). Målet med MUVIN er å vinne erfaring med i hvilken grad arbeide med interessekonflikter i nærmiljøet kan være en modell for miljøundervisning som imøtekommer handlingsprogrammet i Agenda 21. Prosjektet fikk overskriften "Interessekonflikter i bruk av naturressurser" og indikerer tydelig den dreiningen som har funnet sted fra en beskrivende undervisning om økologi og forurensning til analyse av samfunnsspørsmål med vekt på å utvikle handlingskompetanse i miljøproblematikken. Undervisningen forutsettes organisert etter prosjektbaserte prinsipper, og målet for miljøundervisningen er bevisste, kritiske, engasjerte og handlende elever.
En prosjektplan ble utarbeidet av styringsgruppen for nordisk skolesamarbeid (NSS). NSS ønsket med dette å bidra til å styrke nordisk samarbeid gjennom en didaktisk utvikling av skolens miljøundervisning. Prosjektet ble foreslått todelt med en pilotfase (MUVIN 1) hvor ca. 10 skoler fra hvert land ble invitert til å delta (1992-1993) og en oppfølgingsfase (MUVIN 2, 1994-1996) hvor hvert enkelt land selv tok stilling til antall deltakerskoler avhengig av tildelte ressurser.
4.2.1 MUVIN 1 i Norge
Første fase av MUVIN er beskrevet i en egen rapport (Kristensen 1994). Deltakerskolene ble tilbudt en veilederressurs som ble koordinert av daværende Senter for lærerutdanning og skoletjeneste (SLS) ved Universitetet i Oslo. SLS deltok også i et nordisk, fagdidaktisk forskningssamarbeid i tilknytning til prosjektet. Erfaringene fra den første fasen ga inspirasjon til videreutvikling av prinsippene for miljøundervisningen. Den nordiske styringsgruppen utarbeidet et handlingsdokument som ble lagt til grunn for oppfølgingen av MUVIN. I den norsk prosjektbeskrivelse for det nordiske miljølæresamarbeidet i 90-årene er målet for prosjektet beskrevet slik:
|
Målet for det nordiske samarbeidet er å spre miljøundervisning i de nordiske landene og styrke kvaliteten på denne undervisningen. En ønsker i sterkere grad enn hitil å fokusere på forholdet mellom miljøproblemene
|
Den nordiske forskergruppen utviklet videre prinsippene for miljøundervisningen i 1990 årene, og notatet ble tatt med som en del av beslutningsdokumentet.
|
Barna i dag er meget bevisste om de miljøproblemer som truer deres framtid. En miljøundervisning som gjør elevene apatiske og handlingslammede er forfeilet. Undervisningen må istedet være livsbekreftende og fremme nysgjerrige, bevisste og handlende elever. Målet må være elever som er kritiske til den samfunnsutviklingen som har skjedd, og som vet nok og tør ta de upopulære beslutninger en kursendring vil kreve. Miljøundervisning er undervisning om interessekonflikter i nærmiljøet, i storsamfunnet og i global målestokk. Grunnlaget for undervisningen må ligge i en politikk som bygger på økologisk forståelse. Men økologisk forståelse er ikke nok alene. Andre fag som økonomi, jus, samfunnsplanlegging og historie er nødvendige elementer for at det skal skapes en helhetsforståelse og ikke kortsiktige sektorløsninger. Dette er utfordringen i dagens skole. Miljø-undervisningen må derfor være tverrfaglig og involvere de fleste fag i skolen
Miljøundervisningen må sikte mot å synliggjøre interessekonflikter og trene deltakerne til å se mulige løsninger. Konfliktene blir viktige elementer som ikke kan unngås, men tvert imot må utnyttes. Undervisningen må utformes slik at elevene bygger opp positive holdninger og utvikler kjærlighet til naturen.
Det er viktig at de ikke bare arbeider med en beskrivelse av miljøspørsmål, men i større grad enn før legger vekt på å analysere årsakene til miljøproblemene og arbeider med forslag til tiltak som kan iverksettes for å løse miljøproblemene på det lokale plan. Gjennom slikt arbeid i skolen vil elevene utvikle en handlingskompetanse som de kan anvende på nye problemstillinger seinere i livet. Mens hovedvekten tidligere ble lagt på naturopplevelse, holdningsbearbeiding og økologiske kunnskaper, er en i dag i økende grad opptatt av å ta med økonomi, samfunnsstrukturer, ressursforvaltning og interessekonflikter. Valget av innhold må fremme kontakten mellom skolen og samfunnet på en slik måte at deltakerne får en mulighet til aktiv handling som kan medvirke til en forbedring av lokalmiljøet.
Det er ikke lenger et spørsmål om hvorfor vi må arbeide med miljøspørsmål i skolen, men hvordan vi må tilrettelegge undervisningen slik at vi når målene. Lærerollen blir annerledes. Miljøundervisning etter de prinsipper som er skissert, forutsetter at eleven får ekte medbestemmelse og medansvar for egen læring. Både lærer og elev vil utvikle ny kunnskap sammen, og lærerens rolle blir mer som en tilrettelegger enn en som har svar på alle spørsmål.
Fra beslutningsgrunnlaget i MUVIN fase 1
|
4.2.2 MUVIN 2
Handlingsplanen til den andre fasen av MUVIN fra 1994-96 tar utgangspunkt i erfaringene fra første fasen (Ranebo 1994). Hovedtema er fortsatt "Interessekonflikter i bruk av naturressurser". Målene opprettholdes også, selv om organiseringen forandres noe. De overordnete målene for prosjektet er:
|
· å hente fram gode eksempler på undervisningsløp hvor det fokuseres på forholdet mellom miljøproblemer og samfunnsmessige, demokratiske, etiske og estetiske verdier.
· å stimulere til økt kvalitet i miljøundervisningen og økt spredning av ny tenkning rundt miljøundervisning i skoler i Norden.
· å skape og vise til positive verdier som nordisk skolesamarbeid kan gi.
|
De enkelte landene stod relativt fritt til å organisere sine nasjonale deler av MUVIN med tanke på omfang og innhold. I handlingsplanen til andre fasen pekes det imidlertid på prinsipper som den nordiske koordineringsgruppen besluttet som et felles grunnlag i nordisk sammenheng:
|
· I all miljøundervisning bør man klargjøre at det eksisterer interessekonflikter i mange miljøspørsmål og disse bør trekkes inn som elementer i undervisningen.
· Undervisningen bør sikte mot å synliggjøre konflikter og oppfordre elevene til å se mulige løsninger.
· I miljøundervisningen skal det bygges opp positive holdninger til det totale miljøet og etterstrebes å få samtlige elever til å innse at både enkeltmennesket og samfunnet har et ansvar overfor dette.
· Valg av innhold i undervisningen bør fremme kontakten mellom skolen og samfunnet, gjerne slik at elevene gjennom aktiv handling kan medvirke til en bedring av det lokale miljøet.
· Undervisningen skal gi forutsetninger for global forståelse og medansvar.
|
På samme måte som for første fase skulle fokuseringen på interessekonflikter i bruk av naturressurser i annen fase, innebære at man blant annet at prøvde å belyse følgende områder i undervisningen:
|
· Problemer som berører planlegging av bruk av naturressurser slik at alle menneskers grunnleggende behov tilfredsstilles uten at naturressursene overbeskattes.
· Eventuelle motsetninger mellom økonomisk vekst og økologisk balanse.
· Miljøvennlig produksjon og distribusjon av mat til alle mennesker, -metoder som kan anvendes uten at grunnleggende naturressurser overbelastes.
· Tilfredsstillelse av menneskers aktivitetsbehov (arbeid, friluftsliv og naturopplevelse) uten å ødelegge kommende generasjoners muligheter til å få sine behov oppfylt.
· Samfunnsplanlegging på ulike nivåer.
|

Figur 4-1 Miljøundervisning i Norden (MUVIN) presentert i Rendalsnytt
Handlingsplanen presiserer videre ønsket om utvidet kontakt mellom nordiske elever og lærere innenfor alle nivåer i skolen. Den anbefaler også en størst mulig geografisk spredning av deltakerskolene. Utviklingsarbeidet ved den enkelte skole bør baseres på skolens egne forutsetninger. Det er viktig at skolen selv stiller opp og at kommune og skoleledelse støtter opp med engasjement og økonomi. Og planen håper også at miljøundervisningen kan gjøres noe mindre avhengig av "ildsjeler" ved at MUVIN-ideene spres til skoler og lærere som i dag ikke er så interessert i miljøundervisning.
|